Masterplan NARVIK SOM REISEMÅL DET KAN BANKE I HJERTET, ELLER KILE I MAGEN, GJØRE DEG LYRISK, DU KAN LE, GRÅTE, ELLER HYLE...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Masterplan NARVIK SOM REISEMÅL DET KAN BANKE I HJERTET, ELLER KILE I MAGEN, GJØRE DEG LYRISK, DU KAN LE, GRÅTE, ELLER HYLE..."

Transkript

1 Masterplan NARVIK SOM REISEMÅL Futurum AS DET KAN BANKE I HJERTET, ELLER KILE I MAGEN, GJØRE DEG LYRISK, DU KAN LE, GRÅTE, ELLER HYLE... NARVIK STERKE OPPLEVELSER! UTVIKLING & VEKST I NARVIK

2 Forord Den oppnevnte styringsgruppen for utarbeidelsen av et helhetlig rammeverk, heretter kalt Masterplan, for Narvik som reisemål legger herved fram resultatet av prosessen. Arbeidet startet april 2002 med feltarbeid og gjennomgang av forstudien som var utført av Mimir AS og SE Group Inc. Masterplanarbeidet ble finansiert av de deltagende aktørene, samt SND. Arbeidet ble avsluttet i september Den fremlagte planen fremstår i sin ferdige form som et svært viktig verktøy i arbeidet med å utvikle det potensial Narvik har som reisemål på en balansert og optimal måte, og i et langsiktig perspektiv. Samtidig står man overfor store utfordringer knyttet til gjennomføring av tiltakene i denne planen, derigjennom finansiering og koordinering av disse. Dette blir det viktig å fokusere på i oppfølgingen av dette arbeidet i neste fase Fra ord til handling. En Masterplan er et arbeidsverktøy og ikke en plan etter Planloven. Det fundamentale er det helhetlige konseptet og de viktige strategiske føringene for utviklingen som reisemål. Derfor er det naturlig at de enkelte komponentene i planen må tilpasses og videreutvikles etter hvert som gjennomføringen tar form og andre samfunnsmessige hensyn er vurdert. Medlemmene av styringsgruppen stiller seg bak planens overordnede grep, uten at man kollektivt innestår for alle forslag på detaljnivå. Narvik, oktober 2003 side 2

3 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Innledning Visjon og mål Visjon og mål Konkretisering av mål Konkretisering nærmarked Konkretisering vinter Konkretisering vår, sommer og høst Konkretisering MICEE Overordnet strategi Masterplanen som rammeverk Fokuserte innsatsområder: Helhetlig grep for reiselivsutvikling Bærekraftig utvikling Narviks situasjon og posisjon Narviks beliggenhet Hvor står Narvik som reisemål i dag? Etterspørselen i Narvik sammenliknet med Kiruna/Gällivare Nordmenns kjennskap til Narvik Narviks potensial Sterke opplevelser - aktivitetsmessig Lokalisering i en sterk opplevelsesregion Gjenskape posisjonen overfor de etablerte reisestrømmene Den nasjonale merkevarestrategien Valgt markedsposisjon Det regionale markedet De nasjonale og internasjonale ferie og fritidsmarkedene MICE-markedene Strategier for utviklingen Strategiske føringer Nyansere satsningen i markedet Sikre et tilbud som har salgbare opplevelser hele året Utnytte rollen som kommunikasjonsmessig knutepunkt Ta rollen som senter i en opplevelsesregion Utvikle profilerende og verdiskapende attraksjoner og aktiviteter Sterk organisering av Narvik som reisemål Få til samspill mellom de ulike miljøene i byen Narvik som helårig reisemål Utviklingen av skitilbudet i Fagernesfjellet Masterplankonsept Konseptskisse Ski Havn (Baseområdet) Økonomisk og markedsmessig potensial i Fagernes fjellet Det regionale skimarkedet for Narvik Det nasjonale skimarkedet for Narvik Internasjonale markeder Markedsmessige mål for fase 1 i utviklingen av Fagernesfjellet side 3

4 5.3.5 Ny reguleringsplan for Fagernesfjellet Naturbaserte opplevelser sommer Prioriterte naturbaserte opplevelser Sommeraktiviteter i Fagernesfjellet Ofotbanen Faste avganger som basisprodukt Narvik som cruisehavn Golfanlegget i Skjomen Krigshistorien og Rallarhistorien Krigshistorien Rallarhistorien Klatrehallen Sentrums rolle og funksjon for Narvik som reisemål En fornyelse av sentrum Shopping som aktivitet i dag og i framtida Der Narvik by møter Narvik som reisemål Reisemålet Narvik Bak scenen Innarbeide markedsposisjon Narviks atmosfære som sted Destinasjon Narvik AS Kvalitet, kompetanse og service Finansieringsordning for fellesgoder Masterplanskonseptet oppsummert Vedlegg 1: Hva kan Narvik lære av Queenstown Vedlegg 2: Enkel imagetest; Hva forbinder Nordmenn med Narvik Vedlegg 3: Utrag fra Handelsstrategisk analyse Vedlegg 4: Utvikling av golfproduktet i Skjomen Vedlegg 5: Tallsammenligning Narvik Kiruna Vedlegg 6: Det regionale markedet for alpin skikjøring Vedlegg 7: Prosjektliste Masterplan Reiseliv side 4

5 Innledning Narviksamfunnet har i næringsarbeidet funnet frem til tre satsingsområder basert på naturgitte fortrinn og eksisterende infrastruktur. "Reiseliv og Opplevelser" er ett av satsingsområdene. Satsingsområdet "Reiseliv og opplevelser" er viktig av flere årsaker: Verdens største næring er viktig i seg selv Næringen bidrar til å gjøre Narvik-regionen attraktiv som bo- og etableringssted Næringen er arbeidsintensiv og sysselsetter mange kvinner Et samspill mellom reiselivsnæringen, teknologi, kompetanse og byutvikling på trekanten kan gi Nye Narvik vind i seilene. Det tidligere destinasjonsselskapet, Narvik Aktiv as, har gjennom sin virksomhet synliggjort Narvik-regionen som reisemål både i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Narviks potensial som leverandør av sterke opplevelser er allerede dokumentert gjennom en mengde reportasjer, filmer og bilder i nasjonale og internasjonale media. Prioritering av enkelte spissprodukter har vært en vesentlig årsak til denne oppmerksomheten. Narvik har gjennom alpintilbudet i Fagernesfjellet potensial for helårsturisme, noe de fleste kystbyene i Norge mangler. Med dette som bakgrunn ble en forstudie, fase 1, gjennomført for å vurdere potensialet og realismen i en større og helårig reiselivssatsing for Narvik-regionen. Formålet med denne fasen, fase 2, i arbeidet med reisemålsutvikling i Narvik har vært å utarbeide et overordnet og helhetlig rammeverk for utviklingen av Narvik som reisemål. Arbeidet med dette rammeverket (ofte kalt Masterplanen) bygger på den forstudien som ble avsluttet ved utgangen av 2001, og har omfattet følgende hovedoppgaver: Feltarbeid. Mulighetsvurderinger og analyse for utvikling av alpintilbudet i Fagernesfjellet. Mulighetsvurderinger og konsept for utvikling av andre sentrale produktelementer som tilrettelegging for vandring, sykling og klatring, Ofotbanen som opplevelsesprodukt, Skjomen Golfbane, historiske Narvik (rallarhistorie og krigshistorie), samt sentrum som senter og møtested for de tilreisende. Markedsundersøkelser. Forslag til helhetlig konsept for utvikling av Narvik som helårig reisemål; Utvikling av kartgrunnlag for de områdene der arealbruk er viktig (Fagernesfjellet). Forslag til organisering av nytt destinasjonsselskap, kalt Destination Narvik AS. Beskrivelse av sentrale arbeidsområder og strategier, forslag til finansiering og eiermodell. Det er også utredet og drøftet med aktørene og kommunen hvordan Narvik kan søke status som pilotkommune for en ordning med et vertskapsbidrag fra turistene. Studietur med styringsgruppen og sentrale aktører til Voss, Flåm og Hemsedal. Sammenfatte alle momenter og konklusjoner i en Masterplan. Masterplanen tar utgangspunkt i forstudiet for Narvik som reisemål samt en rekke andre analyser. Alle rapporter og underlag foreligger hos oppdragsgiver. De faglige analysene har vært presentert og diskutert på en rekke møter i Styringsgruppen (SG). I tillegg har det vært avholdt møter med ulike aktører i Narvik og Riksgränsen/Kiruna, og det har vært avholdt et storreferansegruppemøte for alle side 5

6 involverte. Dette har gitt Masterplanen en forankring. Alle forslag er kvalitetssikret i styringsgruppen i forhold til gjennomførbarhet. Arbeidet har vært organisert etter PLP-modellen (SNDs Prosjektlederprosess). Prosjektansvarlig (PA) har vært Ragnar Krogstad fra Futurum AS. Mimir AS, ved Bård Jervan, har vært innleid prosjektleder. Torill Olsson fra Mimir AS og Bruce Erickson fra SE Group Inc. har vært prosjektmedarbeidere. Terje Haugen fra SND har vært observatør. Arbeidet med å utvikle rammeverket (Masterplanen) startet våren 2002, ble formalisert høsten 2002 og gikk frem til august Neste fase, "Fra ord til Handling" - fase 3, er allerede under planlegging. Denne fasen gjelder gjennomføring av konkrete prosjekter med utgangspunkt i Masterplanen, fase 2. Vi takker styringsgruppen og alle andre som har vært involvert for alle innspill, konstruktive diskusjoner og godt samarbeid. En spesiell takk til SND Nordland ved Terje Haugen for SNDs positive engasjement for en samordnet reiselivssatsing i Narvikregionen. Larvik, oktober 2003 Narvik, oktober 2003 Bård Jervan Prosjektleder Masterplanen Mimir AS Ragnar Krogstad Prosjektansvarlig Masterplanen Futurum AS side 6

7 1.Visjon og mål 1.1 Visjon og mål Målet med Masterplanarbeidet er å utforme et rammeverk for utviklingen av Narvik som en ledende helårig destinasjon på Nordkalotten. Narvik skal i samspill med regionen rundt tilby sine gjester sterke opplevelser. Visjonen er: Narvik-regionen skal gjennom å tilby sterke opplevelser få en posisjon som et sted det virkelig er verd å reise til og å komme tilbake til. Narvik skal være et sted det snakkes om. 1.2 Konkretisering av mål Konkretisering nærmarked Gjennom å samspille handelstilbudet, kulturtilbudet, spennende aktiviteter og opplevelsesmuligheter skal Narvik framstå som et attraktivt (med sterke opplevelser) sted å besøke, hele året, for de innbyggerne som bor i områdene rundt Narvik (i Nord-Norge og Nord-Sverige) Konkretisering vinter Narvik skal fremstå som det ledende alpine skiltilbudet i landsdelen og være kjent som et attraktivt (med sterke opplevelser) skisted blant alle gode skikjørere i Norge og utvalgte målgrupper i Sverige, Finland og i Sør- og Mellom-Europa. Vintertilbudet skal videreutvikles med ikke-skibaserte aktiviteter og arrangementer, og byen skal framstå som attraktiv å være vinterturist i Konkretisering vår, sommer og høst Narvik skal være kjent for sine sterke opplevelser innen naturbaserte aktiviteter der vandring, sykling og klatring er prioritert, men der også golf, dykking, natursafari, Rallarveien, spekkhoggersafari (okt.- jan.) og nye aktiviteter er viktige deler av menyen. Det er også et mål å revitalisere Narviks sterke historie (rallarene og krigshistorien). Profileringen av sterke opplevelser skal også være et grunnlag for å re-posisjonere Narvik som et fortrukket stoppested for norske og utenlandske turister på rundreiser i Nord-Norge og på Nordkalotten. side 7

8 1.2.4 Konkretisering MICEE 1 Narvik skal være kjent som et ledende kurs- og konferansested i landsdelen når kundene søker sterke opplevelser som en del av produktet. Det vil si at opplevelsestilbudet også skal gi grunnlag for en nasjonal satsning på kurs/ konferanser, bedriftsarrangement (incentiv, events, etc.) og organiserte opplegg for øvrig ( gutta på tur etc.) 1.3 Overordnet strategi Styringsgruppen har valgt å legge konseptet sterke opplevelser (se forstudien) til grunn og gjennom det erobre en ledig posisjon i Nord-norsk reiseliv. Denne strategien ivaretar både det som er skapt hittil ( grunnfjellet ) og gir mulighet for fortsatt vekst. Samtidig som det utnytter det potensialet som ligger innenfor begrepet sterke opplevelser. Figur 1.1 Overordnet strategi for Narvik som reisemål 1.4 Masterplanen som rammeverk Rammeverket blir et svært viktig verktøy i arbeidet med å utvikle det potensial Narvik har som reisemål, på en balansert og optimal måte og i et langsiktig perspektiv. Samtidig står man fortsatt overfor betydelige utfordringer knyttet til gjennomføringen (fra ord til handling) og i forhold til en samordning av utviklingen. 1 (M)møter, (I)incentiv, (C)konferanser/kongresser, (E)utstillinger. Se nærmere beskrivelse i punkt 3.2. side 8

9 En Masterplan er et dynamisk verktøy, og ikke en plan etter norsk planlov. Det fundamentale er det helhetlige konseptet og de viktige strategiske føringene for utviklingen som reisemål. Derfor er det naturlig at de enkelte komponentene i planen må tilpasses og videreutvikles etter hvert som gjennomføringen tar form og andre samfunnsmessige hensyn er vurdert. Det betyr at styringsgruppens medlemmer stiller seg bak planens overordnede grep, uten at man kollektivt innestår for alle kartfestede forslag på detaljnivå. Det å jobbe med utvikle et reisemål er en dynamisk prosess som hele tiden må tilpasses de rådende forutsetninger og forhold i markedet. Figur1. 2 Reisemålsutvikling - en evig prosess Fokuserte innsatsområder: Hovedinnholdet er bygd opp rundt fire pilarer for den framtidige utviklingen av Narvik som reisemål: 1. En strategi for å posisjonere Narvik som reisemål (hele året) overfor utvalgte målgrupper Hvem skal først og fremst like seg i Narvik? 2. En beskrivelse av produktene som Narvik skal fremstå med for å kunne få den attraksjonskraften som er nødvendig for å nå sine mål: Innholdet i ett attraktivt skiprodukt; Innholdet i et attraktivt helårig produkt (sterke opplevelser); Krav til organisering av totalproduktet, inkl. fellesgoder/infrastruktur og løpende markedsarbeid; Krav til overlevering av produktet til gjesten: servicenivå, kvalitet, kompetanse med mer. side 9

10 3. Forslag til arealdisponering for kritiske arealer som følge av punkt 1: Areal til skikjøring og servicefasiliteter i tilknytning til skianlegget; Areal til kommersiell virksomhet og ny bebyggelse (ved skianlegget, ved golfbanen og i sentrum); Tilretteleggingstiltak for vandring, sykling og klatring. 4. Tydeliggjøre forutsetningene for en utvikling i tråd med rammeverket: Avstemme rammeverket mot overordnede mål i kommunen Klargjøre i forhold til konsekvensutredninger og overordnede mål (regionalt, nasjonalt) Organisere gjennomføringsvilje (forplikte seg overfor hverandre) Et dynamisk verktøy og ikke som absolutter for all fremtid Helhetlig grep for reiselivsutvikling Uttrykket Masterplanstrategi blir brukt for å beskrive det helhetlige grepet for reiselivsutvikling som er lagt til grunn. Masterplankonseptet består av en rekke løsninger som framstår som avgrensede forslag enten på kart eller i tekst. Det er imidlertid svært viktig å understreke at noen grep er bærende for selve konseptet. Forandring av disse kan endre selve forutsetningene for å oppnå den ønskede utviklingen. Det refereres til begrepet Masterplanstrategien løpende i teksten. En oppsummert framstilling finnes i kapittel Bærekraftig utvikling Det er lagt til grunn for Masterplanarbeidet at Narvik som reisemål skal tufte sin framtid på prinsipper om en bærekraftig utvikling. Dette er ikke omtalt i Masterplanen som en separat grønn satsning. Miljøaspektet er integrert i helheten. Følgende elementer inngår i målsettingen om en bærekraftig utvikling på Narvik (ref. omtalen av Masterplankonseptet): I utbyggingssaker av betydning for Narvik som reisemål (for eksempel rundt skisenteret og golfbanen) skal det legges vekt på tydelige og langsiktige avgrensinger (soner) mellom utbyggingsområder og rekreasjons- og naturområder. Det skal også legges vekt på å ta i bruk virkemidler som fremmer miljøvennlige energiløsninger, reduserer behovet for intern-transport og at Narvik skal være et reisemål der man ikke er avhengig av egen bil. I reiselivsammenheng er det viktig at Narvik sentrum utvikles som møtested (der mange samles etter dagens opplevelser). Det å ha et levende sentrum som fungerer visuelt er sentralt: byggeskikk, kultur og identitet blir viktige stikkord. Trafikkløsningene som ivaretar myke trafikanters behov er også viktig. I den grad reiselivstilbudene skal utvikles på bakgrunn av kulturminner eller historiske elementer skal tilretteleggingen skje på en måte som ivaretar kulturminnet eller historien og gir autensitet. side 10

11 2. Narviks situasjon og posisjon 2.1 Narviks beliggenhet Narvik har alltid vært et kommunikasjonsmessig knutepunkt. Reiselivsmessig har Narvik en gunstig lokalisering i en sterk opplevelsesregion på Nordkalotten med anslagsvis rundt 1 million gjestedøgn pr. år. Dette omtales nærmere i punkt 2.3 om Narviks potensial. Trafikken over Bogenes Skarberget gir et anslag for hvor mange personer som reiser gjennom Narvik hver sommer. Felt A i figuren nedenfor er et gjennomsnitt av trafikken i månedene januar til april, samt september til oktober. Dette feltet dekker yrkestrafikk og normal regional og lokal trafikk (biler, busser, og nyttetrafikk). Felt B er den beregnede turisttrafikken (netto mertrafikk i de månedene som har høyt innslag av turister). Som det fremgår av figur 2.1 fraktes ca turister i biler (2,8 personer pr. bil) og busser på strekningen i perioden mai til og med august. Det vil si omtrent personer per dag i disse fire månedene. Figur 2.1 Beregnet turisttrafikk gjennom Narvik om sommeren Persontrafikk på Bognes-Skarberget jan-okt JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT B A 2.2 Hvor står Narvik som reisemål i dag? Narvik hadde i følge Statistisk Sentralbyrå rundt hotellgjestedøgn i Antall døgn har etter det ligget på pr år. Dette betyr at situasjonen i Narvik har vært relativt stabil. Veksten i regionen totalt sett (særlig Bodø, Lofoten, Nordkapp, Tromsø og Kystriksveien) gjør imidlertid at Narviks posisjon i Nord-Norge er svekket. Nye attraksjoner er vokst fram, og har gitt Narvik kraftig konkurranse som reisemål og prioritert stoppested. Samtidig har turistenes reiseruter endret seg (Kystriksveien, fergeruter til Lofoten, The Whale Route over Andøya, etc.) og E-6 er ikke lenger den eneste veien. Som det fremgår av figur 2.2, er fortsatt sommeren den viktigste sesong for Narvik. Det norske feriemarkedet er relativt beskjedent, mens de utenlandske overnattingene, som hovedsakelig er ferierelaterte, utgjør omtrent overnattinger i juni, juli og august. side 11

12 Ser man på camping utgjør dette totalt rundt gjestdøgn. Også her er det en markant sesongstruktur der juni og juli dominerer. Figur 2.2 Overnattinger i Narvik Handelsdistrikt i 2001 pr. mnd Antall gjestedøgn og sesongvariasjoner på hotell og camping, Narvik HD 2001 Cam ping alle Hotell utlendinger Hotell nordm enn Hotell svensker Januari Feb ruari M ars A pril M aj Juni Juli A ug usti Sept emb er Okto ber November December Narvik Handelsdistrikt og kommunene Kiruna og Gällivare ligger side om side, det samme gjør Nordland fylke og Norrbotten Län. Områdene grenser til hverandre og er relativt like når det gjelder befolkningsstørrelse, avstand til viktige markeder med mer. De har også relativt likt ressursgrunnlag når det gjelder reiselivsutvikling Etterspørselen i Narvik sammenliknet med Kiruna/Gällivare. Figur 2.3. viser etterspørselen på hotell og camping i Kiruna/Gällivare. Det er vesentlig større etterspørsel i Kiruna/Gällivare enn i Narvik HD. Antall hotellgjestedøgn er betydelig høyere og det er to markante høysesonger, spesielt hva angår svenske gjester bl. a. knyttet til skiturismen i regionen. Antall utenlandske hotellgjestedøgn fordeler seg relativt likt over året. Begge områder er i inngrep med rundreisetrafikken i sommersesongen. Narvik Handelsdistrikt har imidlertid betydelig høyere andel campinggjester enn det man har i Kiruna/Gällivare. 2 Beregningene er basert på statistikk hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB 2001), Statistiska Centralbyrån (SCB, 2001), interne bedriftstall (camping i Kiruna), Vägverket (2001) og Statens vegvesen (2001), samt samtaler med aktører på de omtalte stedene. Hotellstatistikken inkluderer både ferie, yrke og kursrelaterte gjestedøgn og tallene for antall ferierende er derfor noe usikre og må sees i forhold til sesongstruktur og de ulike markedenes reisemotiv. side 12

13 Figur 2.3 Antall overnattinger pr. mnd. i Kiruna/Gällivare Antall gjestedøgn og sesongstruktur ved hotell og camping, Kiruna/Gällivare 2001 Camping alle Hotell utlendinger Hotell svensker Hotell nordmenn Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Turismen i Kiruna og Gällivare er fokusert på natur og ski (vinter), natur og vandring (sommer) samt tre hovedattraksjoner: Gruvene hos LKAB relativt smalt produkt som har rundt dagsbesøk hvert år. Svenske, tyske og danske gjester dominerer. Nordmenn utgjør kun 4-5%. Ishotellet i Jukkasjärvi - en internasjonalt anerkjent attraksjon med omtrent dagsbesøk og over overnattinger. Svenskene er største gjestegruppe. Skianleggene på Riksgrensen Ski & Spa og i Björkliden. Andre attraksjoner i området er vandringsledene med utgangspunkt i Abisko, Sven Hörnells billedspill ( besøk). Destinasjon Kirunas opplegg med fjellguiding, skutersafari, hundesledeturer, nordlys-turer, møter med samisk kultur etc. og romstasjonen S-Range (1 000 dagsbesøk) i Kiruna. Figur 2.4 illustrerer den store volumforskjellene i antall gjestedøgn på hotell i Kiruna/Gällivare og Narvik HD. Figuren viser også at også reiselivsnæringen på svensk side har betydelig sesongvariasjon. side 13

14 Figur 2.4 Sesongvariasjoner i hotellgjestedøgn, Narvik HD og Kiruna/Gällivare 2001 Sesongvariasjoner hotellgjestedøgn, Narvik HD og Kiruna/Gällivare 2001 Narvik HD Kiruna/Gällivare Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Andre sentrale momenter i sammenlikningen av de to områdene er: Kiruna/Gällivare har betydelig større og mer internasjonal vintertrafikk: Kiruna/Gällivare har rundt gjestedøgn på vinteren, mens Narvik HD har omkring utenlandske gjestedøgn (ekskl. de norske). Dette er ca 4 ganger mer enn Narvik som har rundt utenlandske gjestedøgn (ekskl. de svenske), camping inkludert. Kiruna/Gällivare har mer trafikk fra alle nasjonaliteter: over 4 ganger så mange gjestedøgn fra eget land nesten 4 ganger så mange gjestedøgn fra nabolandet rundt 70% mer trafikk fra utlendinger (ekskl. nabolandet). Når det gjelder turismen i Nordland i forhold til Norrbottens Län finnes en gjennomgang i et eget vedlegg. Her fremheves følgende hovedmomenter: Nordland har en sterke stilling på internasjonal sommerturisme enn Norbotten Gjestedøgnsvolumet er omtrent likt i sommersesongen, men Nordbotten har en større andel svensker Norbotten har en langt sterkere vintertrafikk, og 20% av vintergjestedøgnene er internasjonale mot 9% i Nordland side 14

15 2.2.2 Nordmenns kjennskap til Narvik Høsten 2002 ble det gjennomført en CATI Omnibus-undersøkelse i regi av Norsk Gallup. Formålet var å avdekke hva Norges befolkning forbinder med Narvik. Målgruppen for undersøkelsen var nordmenn generelt; 1008 menn og kvinner i alderen år bli intervjuet i september Spørsmålet Hva forbinder du med Narvik avdekket at nordmenn først og fremst har en geografisk assosiasjon til Narvik, dvs. som et sted/liten by i Nord-Norge. Figur 2.5 Prosentvis fordeling av svarene på spørsmålet Hva forbinder du med Narvik Sted/liten by i Nord-Norge 2. Verdenskrig Malmbyen Transportby Skiby Rallarhistorien Vakker natur Teknologibyen Stoppested på E-6 Ubesvart/ingenting Generelt viser svarene at 53% av befolkningen vet ingenting om Narvik, eller bare at det er en liten by i Nord-Norge. Deretter kom assosiasjonene: Andre Verdenskrig (31%) Malmbyen (24%) Transportbyen (14%) Skibyen (9%) Rallarhistorien (6%) Vakker natur (4%) Det er et poeng å merke seg at klassiske assosiasjoner til Nord-Norge (midnattssol, nordlys, vinterkulde/snø, samer etc.) ikke i særlig grad knyttes til Narvik. På nasjonalt nivå kan en snakke om tre hovedassosiasjoner til Narvik (gjelder den halvparten av befolkningen som forbinder noe med Narvik): Andre verdenskrig og rallarhistorien dvs. historien Malmbyen og transport, dvs. industrisamfunnet 3 Utvalget er landsrepresentativt. Resultatene i undersøkelsen er vektet. Feilmarginen er +/- 3,1%. side 15

16 Alpin skikjøring og vakker natur dvs. natur og opplevelse. På landsdelsnivå kan man legge til: Teknologibyen (7%), dvs. det moderne Narvik; Alpin skikjøring (18%), dvs. et Nord-norsk vintersportsted. Fordeler man svarene på kjønn, alder og bosted gir et mer nyansert bilde. Figur 2.6 Nordmenns oppfatning av Narvik fordelt på alder. Ubesvart/ingenting Teknologibyen Sted/liten by i Nord-Norge Verdenskrig Malmbyen Vakker natur Transportby Rallarhistorien Skiby år år år 60 + Hele 61% av kvinnene forbinder ingenting eller sier et sted i Nord-Norge. Det mennene forbinder med Narvik er krigen (37% mot 25% av kvinnene), malmbyen (32% mot 15%), transportbyen (19% mot 11%) og alpinski (12% mot 7%). Flere kvinner enn menn (5% mot 2%) forbinder derimot Narvik med vakker natur. Det er store forskjeller i kunnskapen om Narvik når man ser på alder. Særlig er nedgangen i andelen som forbinder Narvik med 2. verdenskrig, malm og transport sterkt dalende i yngre aldersgrupper. Blant de under 30 år er det hele 38% som ikke forbinder noen ting, kun 11% svarer krigen og kun 3% svarer malmbyen. Mens ca. 40% av dem over 45 år forbinder Narvik med krigen og ca. 35% av befolkningen over 45 år forbinder Narvik med malmen. Yngre aldersgrupper forbinder i mye mindre grad Narvik med 2. verdenskrig, malm og transport. Blant dem under 30 år er det hele 38% som ikke forbinder noen ting med Narvik, kun 11% svarer krigen og 7% svarer malm. Skibyen (7%) skårer altså høyere enn både Malmbyen, Transportbyen, Rallarhistorien og Teknologibyen blant nordmenn under 30 år! side 16

17 Generelt er det naturlig nok dem som bor i Nord-Norge og Trøndelag som har best kunnskap om Narvik. De som bor på Sør- og Vestlandet har lavest kunnskap. Oslo/Akershus har mer kunnskap enn befolkningen på Østlandet ellers. 7% av befolkningen i Trøndelag forbinder Narvik med teknologi. Hele 12% av befolkningen i Oslo og Akershus forbinder Narvik med ski, mens tilsvarende tall for resten av Sør-Norge er 3-4%. Hele 18% av innbyggerne fra Trøndelag og nordover forbinder Narvik med alpinski! Hovedkonklusjon: Det er nordmenn over 45 år som forbinder mest med Narvik Assosiasjoner knyttet til Narviks historie og rolle som industriby er klart nedadgående med alder, og særlig gjør det utslag blant dem som er under 30 år De mer moderne assosiasjonene (ski og teknologi) er tilstede fra Trøndelag og nordover. Ski er også blitt en signifikant assosiasjon til Narvik i Oslo/Akershus (12% av befolkningen her har slike assosiasjoner). 2.3 Narviks potensial Narviks største konkurransefortrinn som reisemål er knyttet til: En historie og natur som gir muligheter for sterke opplevelser Beliggenheten i en region 4 med stort trafikkgrunnlag og potensial for utvikling til en unik opplevelsesregion Narvik som kommunikasjonsmessig knutepunkt Byen inngår i allerede etablerte reisestrømmer i Nord-Norge og på Nordkalotten Tradisjoner som reisemål, kjent navn i en del internasjonale markeder Sterke opplevelser - aktivitetsmessig Narvik har i dag en posisjon som kjennetegnes av: Fagernesfjellets potensial som leverandør av sterke opplevelser for gode skikjørere er allerede dokumentert gjennom de mange reportasjer, filmer og bilder som internasjonal alpinpresse har levert om Narvik. Økende fokus på Narvik i forhold til dykking, klatring, sykkel, golf og fjellvandring presenterer også potensialer der Narviks utfordring nå blir å legge til rette for å kunne tilrettelegge og høste av potensialene. Senere års økende etterspørsel etter utendørs aktiviteter og opplevelsesmuligheter, kombinert med vekst i interessen for klatring, sykling, padling etc. gir gode muligheter for å forsterke denne posisjonen. Det eksisterer allerede nisjebedrifter og organiserte miljøer som kan videreutvikles til å bli bærere av Narviks profil på dette området, sammen med skitilbudet og overnattingsbedriftene. Prioriteringen av sterke opplevelser i Narvik gir disse bedriftene god mulighet til å utvikle soft-varianter som kan selges til hvermansen og volummessig større grupper. 4 Med region menes her området fra Lofoten via Harstad/Hinnøya, Ofoten, Hamarøy/Bodø, Riksgränsen/Kiruna en region som til sammen har nærmere 1 million overnattinger årlig. side 17

18 Dette er et trekk man ser på mange slike destinasjoner, bl.a. i Queenstown på New Zealand (The Adventure Capital). Potensialet i en fortsatt satsning på utendørs opplevelser (klatring, riding, dykking, rafting etc.) underbygges av Norsk Gallups Forbruker og Media -undersøkelse fra Tabell 2.1 Nordmenns interesse for fysisk aktivitet og for å prøve nye ting Aktivitet og grad av interesse Norge Nordland Troms Fysiske aktiviteter aktiviteter (klatring, riding, dykking, rafting osv) Kjøre alpint (slalåm, snowboard, telemark osv) Meget/litt interessert: % av nordmenn o/13 år Meget/litt interessert: % Meget/litt interessert: % Meget/litt interessert: % Meget/litt interessert: % Meget/litt interessert: % Jeg prøver nye ting tidligere enn mine venner enig/uenig Helt/litt enig: % Helt/litt enig: % Helt/litt enig: % Av resultatene gjengitt ser vi at: (Norsk Gallup 2002) Totalt er det 1,3 millioner nordmenn som har interesse for fysisk aktivitet og av disse bor i Nordland og Troms. Interessen for å kjøre alpint er noe lavere enn for fysiske aktiviteter generelt, men det er egentlig en liten forskjell (med unntak av Troms). Dette tyder på at det å stå slalåm, snowboard, telemark osv. i skianlegg har en høy grad av interesse blant de som er opptatt av fysisk aktivitet. På landsbasis er det personer, dvs. 16% som mener de prøver nye ting før sine venner. I Nordland og Troms er det hhv. 17% og 14% som definerer seg som innovatører/tidlige brukere, dvs. viktige målgrupper for Narvik i forbindelse med utviklingen av nye opplevelsesprodukter Lokalisering i en sterk opplevelsesregion Som det fremgår av kartet i punkt har Narvik en sentral lokalisering i en av Norges sterkeste opplevelsesregioner. Dette gjør at Narviks sterke opplevelser får synergier med andre opplevelsesintensive destinasjoner (Lofoten, Narvik/Ofoten/Hamarøy, Kiruna/Riksgränsen). Det er derfor et stort potensial i å jobbe aktivt for utviklingen i regionen Gjenskape posisjonen overfor de etablerte reisestrømmene side 18

19 Det ligger også i Masterplanstrategien at man gjennom sterke opplevelser både skal utvikle tilbud til nye kundegrupper (incentive, gutta på tur ) og fornye interessen for Narvik i de tradisjonelle målgruppene for rundreiser i Nord-Norge og på Nordkalotten. Potensialet ligger i: En revitalisering av Ofotbanen som opplevelsesprodukt Det er mulig å utvikle et konsept for Ofotbanen som ligner suksesskonseptet til Flåmsbanen. Opplevelsesverdi, lengde, mulighetene for å koble et vidt spekter av målgrupper gjennom å produkt som er tuftet på faste avganger er de samme som i Flåm. Denne banen har nå ca passasjerer årlig, og en foreløpig vurdering er at Ofotbanen bør ha som mål (i en første fase) å utvikle en turisttrafikk som tilsvarer 10% av dette, dvs. ca turer (se også kapittel 5). Cruisetrafikk til Narvik Cruisetrafikken på norskekysten er i vekst, mens Narvik som engang hadde 24 årlige anløp når har ca. 3 anløp pr. år. Et samarbeid mellom Riksgränsen og Narvik om å ta tak i denne situasjonen gjennom opplegg knyttet til Ofotbanen er aktuelt. En positiv utvikling av Fagernesfjellet som sommerfjell vil også være en styrke. Utvikle et mer attraktivt sentrum i Narvik Kjøpesentrene representerer en ny ressurs for Narvik som reisemål, og en attraktiv utvikling av Trekanten (med en ny sjøfront) vil på sikt kunne gi byen et nytt ansikt. Det ligger også et potensial å gjøre byens sentrumsområder mer attraktive for turister og gjennomgangstrafikk. Bare på turisthandel ligger det uutnyttede potensialer som i Handelsstrategisk Analyse er stipulert til 33 mill. kroner årlig. Kjøpekraften til de personene som hver sommer kjører gjennom Narvik sommerstid representerer en potensiell kjøpekraft på ca. 75 mill. kroner om alle i snitt la igjen kr 500,- i Narvik. Dette er nærmere beskrevet i kapitel 5. Masterplanen har definert 4 områder i byen som bør utvikles for å styrke Narvik som reisemål. Nye innfallsvinkler til Rallarhistorien Gjøre Rallarhistorien tilgjengelig for tilreisende gjennom historiefortelling, gjerne personifisert gjennom Svarta-Bjørn eller annen markant skikkelse. Ta i bruk Ofotbanen (gjerne også bygninger langs banen) eller Rallarveien (til sykling, vandring) som arena, noe som vil gi både autensitet og synergier. Vurdere mulighetene av å utvikle nye tilbud i Rombaksbotn i samarbeid med Stiftelsen Vinterfestuka. Krigshistorie og fredssenter Gi Narviks krigshistorie ny aktualitet gjennom et samarbeid mellom Narvik Fredssenter og Krigsminnemuseet. Samarbeidet gir nye vinklinger på formidling til skoleklasser, lokalbefolkning og tilreisende. Gitt et visst ambisjonsnivå kan Narvik også gjennom et slikt samarbeid bli et arrangementssted for konferanser, seminarer og miljøer som er opptatt av problemstillinger rundt krig, fred, menneskerettigheter etc. Det gir følgelig også et potensial for å tiltrekke helt nye og unike kundegrupper til Narvik. side 19

20 2.3.4 Den nasjonale merkevarestrategien Norges Turistråd bygger nå opp et bilde av Norge som feriemål rettet mot personer som har en tydelig interesse for Naturbaserte ferieopplevelser, og som vil ha disse behovene dekket; Oppleve vakker og dramatisk natur Delta i utendørsaktiviteter som fisking, sykkelturer, ski og fotturer Oppleve lokal kunst, kultur og nordmenns levemåte Oppleve rene og uberørte omgivelser I dette bildet har Norges Turistråd definert 6 ulike behovssegmenter, hvorav de tre som er illustrert i figur 2.7 er prioritert. Figur 2.7 Fremstilling av prioriterte behovssegmenter Aktive natur opplevelser Mye frisk luft, utendørsaktiviteter, kontraster, bruke kroppen, fysisk velvære, avstresset, lade batteriene i vill og dramatisk natur, kontraster Mangfold, variasjon, kontraster, innsikt, inspirasjon, nysgjerrighet, læring, utforske I ett med natur og kultur BERIKELSE NY ENERGI HARMONI Lettvint, komfortabelt, trygt, sikkert, velorganiserte omgivelser, god tid, stillhet, tid til hverandre Ro og oppladning i naturen Begrepet ny energi : proaktiv, overskudd, aktiv, positiv, handlekraftig, styrke. Begrepet harmoni : fred i sjelen, ro, stillhet, idyll, samhold, balanse, konfliktfritt, trygghet, opprinnelig, det enkle, det ekte. Begrepet berikelse : et rikere liv, læring, opplevelse, vokse, utvikle seg, perspektivrik, forståelse, innsikt. side 20

Queenstown New Zeelands raskest voksende region!

Queenstown New Zeelands raskest voksende region! Queenstown New Zeelands raskest voksende region! Sterk gruvehistorie, byen etablert på slutten av 1800 tallet. 17 000 innbyggere opplevelses turismens vugge! Reiseliv utviklet siden 1950 Lange tradisjoner

Detaljer

Takk for invitasjonen, herlig å være i Tromsø, Nordens Paris!

Takk for invitasjonen, herlig å være i Tromsø, Nordens Paris! Takk for invitasjonen, herlig å være i Tromsø, Nordens Paris! Harald Kuraas Reiselivsdirektør NRU (mai 2013) Daglig leder Destination Narvik (mai 2013) Skal bringe forprosjektet inn i en driftsfase. Brenner

Detaljer

Markedsrapport Norge 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Norge 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Norge 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Andel av befolkningen som ferierer utenlands Planlagte feriemål 2014-2016 Ferie- og fritidsturer i inn- og utland Turistundersøkelsen, resultater

Detaljer

Kirkeneskonferansen 2015

Kirkeneskonferansen 2015 Kirkeneskonferansen 2015 Hva må til for å få et økt grenseoverskridende reiselivssamarbeid i nord Arne Trengereid Adm. dir NordNorsk Reiseliv AS Foto: Bård Løken Reiselivsnæringen en samfunnsøkonomi Transport

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2 NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2 NCE Tourism sin andre kontraktsperiode. 1. april 2013 31. mars 2016 Kontraktsperiode 3 Kontraktsperiode 2 2019 Kontraktsperiode

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

utvikling og vekst Narvik skal være et naturlig valg for fantastiske opplevelser sterke opplevelser!

utvikling og vekst Narvik skal være et naturlig valg for fantastiske opplevelser sterke opplevelser! Narvik skal være et naturlig valg for fantastiske opplevelser sterke opplevelser! Preben N. Bussoli Tlf: 76 97 72 80 Mob: 976 977 90 preben@narvikgaarden.no Lars Skjønnås Tlf: 76 97 72 80 Mob: 932 13 919

Detaljer

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiselivs formål og visjon Helgeland Reiselivs formål: Helgeland Reiseliv skal utvikle og markedsføre Helgeland som et foretrukket reisemål, og

Detaljer

Markedsrapport Frankrike 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Frankrike 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Frankrike 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Franske turister i Norge 2014 Posisjoneringsanalyse, Norges posisjon blant franskmenn Kontaktinformasjon;

Detaljer

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010 Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge Helgelandskonferansen 2010 Geir Solheim, regiondirektør NHO Reiseliv Nord-Norge styremedlem NordNorsk Reiseliv AS Mo i Rana 18. februar 2010 .. Den

Detaljer

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise Norge 2013 Informasjon hentet fra: Reisevaneundersøkelsen, SSB Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Innhold Andel av befolkningen

Detaljer

- Synergier og utviklingsmuligheter

- Synergier og utviklingsmuligheter Idrett, friluftsliv, attraksjon - reiseliv - Synergier og utviklingsmuligheter Bergen November 2008 Ole Warberg, reiselivsdirektør, Bergen Reiselivslag Reiseliv er et system av ulike bransjer og funksjoner

Detaljer

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner Reiselivsnæringen i Nord-Norge Anniken Enger, Partner Reiselivsnæringen er en næring..bestående av mange små og store bedrifter fra flere bransjer som har til felles at de lever av mennesker på reise.

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY SATSER PÅ KOMMERSIALISERING AV VERDT-EN-REISE OPPLEVELSER MED KOBLING TIL FJORDKULTUR OG INFRASTRUKTUR 1 Marcel Niederhauser Konst. hovedprosjektleder

Detaljer

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON Lillehammer 20 september 2011 OPPGAVE OG MANDAT Vurdere sannsynligheten for at opplevelsesutvikling knyttet til villrein kan være en fremtidig og realistisk

Detaljer

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Kristian B. Jørgensen Administrerende direktør Fjord Norge AS Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Fjord Norge AS hvem er vi? NCE Tourism - Fjord Norway Hva

Detaljer

Fakta på bordet. Seniorrådgiver Gunnar Nilssen. Reiselivsdagene Bodø 19.09.2012

Fakta på bordet. Seniorrådgiver Gunnar Nilssen. Reiselivsdagene Bodø 19.09.2012 Fakta på bordet Seniorrådgiver Gunnar Nilssen Reiselivsdagene Bodø 19.09.2012 Reiselivet - meget viktig næring i Nord-Norge Omsetning 2011 Sysselsatte 2010 18,6 milliard NOK 18.355 sysselsatte Steinar

Detaljer

NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040. Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10

NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040. Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10 NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040 Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10 NordNorsk Reiseliv AS Stiftet april 2009, i drift 1. januar 2010 19 ansatte Administrasjon: 2 Nordland: 6

Detaljer

Nordnorsk Opplevelseskonferanse

Nordnorsk Opplevelseskonferanse Nordnorsk Opplevelseskonferanse Arne Trengereid, adm direktør 1. november 2011 Sesongutvikling i Nord Krav om sesongforlengelse Viktige utviklingstrekk Status Vinter / Sommer NNRs ambisjoner Markedsmuligheter

Detaljer

Norges Turistbarometer

Norges Turistbarometer Norges Turistbarometer Vintersesongen 2015 Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Norges Turistbarometer Større optimisme enn på lenge. Med sommerrusen inn i vintersesongen.

Detaljer

NORGES TURISTBAROMETER. Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge

NORGES TURISTBAROMETER. Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge NORGES TURISTBAROMETER Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge Større optimisme enn på flere år. Kan nedgangen fra utlandet snu i sommer? Ved inngangen til sommersesongen

Detaljer

Verdifulle opplevelser. Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma

Verdifulle opplevelser. Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma Verdifulle opplevelser Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma Kartskisse med rute og alternative ruter Sammendrag - hovedprosjekt Mål - Mobilisere næringsaktører, destinasjonsselskaper og

Detaljer

Markedsanalyse Haldenkanalen Regionalpark

Markedsanalyse Haldenkanalen Regionalpark Markedsanalyse Haldenkanalen Regionalpark Børre Berglund, BBR AS 19.11.14 Hva selger 3 Noe som er verdt å stoppe for 2 Noe som er verdt å ta en omvei for 1 Noe som er verdt å komme for Side 2 Oppdraget

Detaljer

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015 BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE Lampeland 11.nov 2015 Hva er reiseliv? definisjon! Reiseliv: Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis

Detaljer

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06 Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet Arne Trengereid 27.11.06 Agenda Hva ligger i begrepet økoturisme Hvordan utnytte de nye reiselivsstrategiene i samspill

Detaljer

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Reiseliv - ei viktig næring Nord-Trøndelag : Økning på 22,6% fra 2001 til

Detaljer

Cruise Port Fredrikstad! Tor Johan Pedersen, Seniorrådgiver Cruise

Cruise Port Fredrikstad! Tor Johan Pedersen, Seniorrådgiver Cruise Cruise Port Fredrikstad! Tor Johan Pedersen, Seniorrådgiver Cruise Innovasjon Norges 4 arbeidsområder for cruise: Utvikling av salgbare opplevelser på land tilpasset cruiseturister og andre som besøker

Detaljer

Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger

Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger. - Kulturbyen Bergen, 24. april 2012 Ole Warberg, reiselivsdirektør Bergen Reiselivslag Bergen Reiselivslag er Bergen

Detaljer

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Tema 1. Reiseliv i endring 2. Norge et bærekraftig reisemål 3. Bærekraftig

Detaljer

Reiselivet i Nord Norge. Hovedtrender og drivkrefter Forskningsleder Petter Dybedal, TØI

Reiselivet i Nord Norge. Hovedtrender og drivkrefter Forskningsleder Petter Dybedal, TØI Reiselivet i Nord Norge Hovedtrender og drivkrefter Forskningsleder Petter Dybedal, TØI Reiselivet i Nord Norge trender og drivkrefter Utvikling i kommersiell og annen overnatting Sesongproblematikken

Detaljer

Finansiering av reiselivets fellesgoder

Finansiering av reiselivets fellesgoder Finansiering av reiselivets fellesgoder Hvorfor kan ikke vi gjøre som andre land? Ved prosjektleder for HA 04 Rammebetingelser: Bård Jervan, Mimir AS Foredrag på Konferansen om allemannsrettens og friluftslivets

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Sommersesongen 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 2,4 prosent Hedmark tapte markedsandeler i forhold til resten av landet Nedgang både på innenlandsmarkedet

Detaljer

FRAMTIDEN FOR HURTIGRUTEN RIKSVEI 1 SAMFERDSELSKONFERANSEN 2011

FRAMTIDEN FOR HURTIGRUTEN RIKSVEI 1 SAMFERDSELSKONFERANSEN 2011 FRAMTIDEN FOR HURTIGRUTEN RIKSVEI 1 SAMFERDSELSKONFERANSEN 2011 Olav Fjell 17. mars 2011 Hurtigruten i fire deler 1. Dagens situasjon 2. Historisk perspektiv 1893-2009 3. Samfunnsaktør og Riksvei nr 1

Detaljer

TEMASATSNINGER NYE MÅLGRUPPER NYE MULIGHETER?

TEMASATSNINGER NYE MÅLGRUPPER NYE MULIGHETER? TEMASATSNINGER NYE MÅLGRUPPER NYE MULIGHETER? Tradisjonelt har vi i reiselivet vært veldig opptatt av en ting. 2 3 GEOGRAFI VI ER OPPTATT AV Å FÅ KUNDENE TIL Å DRØMME OM STEDET VÅRT Vi har brukt mye energi

Detaljer

Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS

Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS Konkurrentanalyse for Nord-Norge Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS gjennomført av Konkurrentanalysen Hvem er konkurrentene? Hvilke land satser de i? Hvilket strategiske budskap har de? Hvilke

Detaljer

Masterplanen Oppdal som Strategiplan Kommentarer av Hilde Hammervold, adm dir, Norlandia Eiendom 1.oktober 2013

Masterplanen Oppdal som Strategiplan Kommentarer av Hilde Hammervold, adm dir, Norlandia Eiendom 1.oktober 2013 Til : Oppdal Næringsforening v/ Hans Jørgen Flor Oppdal Kommune v/ Ordfører Ola Røtvei Oslo 6.12.13. I den berusende glede over en etterlengtet og samlende Masterplan på Oppdal, som mange i det lokale

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Status januar-september 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet er om lag uendret i forhold til 2005 Men Hedmark har tapt markedsandeler i forhold til resten av landet Svak

Detaljer

Markedsrapport Nederland 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Nederland 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Nederland 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Gjestedøgn formidlet via hytteformidlere Nederlandske turister i Norge 2014 Nederlenderes

Detaljer

CAMO GRUPPEN. Restrukturering av eierskap, drift og finansiering. Sverre Stange 15 JUNI 2005

CAMO GRUPPEN. Restrukturering av eierskap, drift og finansiering. Sverre Stange 15 JUNI 2005 CAMO GRUPPEN Restrukturering av eierskap, drift og finansiering Sverre Stange 15 JUNI 2005 INTRODUKSJON Orientering til aksjonærer om restrukturering av Camo Gruppen 15 Juni 2005 Sverre Stange. Fungerende

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. Kaia Finne Mai 2010

NCE TOURISM FJORD NORWAY. Kaia Finne Mai 2010 NCE TOURISM FJORD NORWAY Kaia Finne Mai 2010 World Class Clusters NCE-prosjekter 2010 NCE Aquaculture NCE Instrumentation NCE Maritime NCE Tourism Fjord Norway NCE Subsea NCE Culinology NCE NODE NCE Raufoss

Detaljer

Norway The leading nature-based cruise destination in Europe. Wenche Nygård Eeg Cruise Norway

Norway The leading nature-based cruise destination in Europe. Wenche Nygård Eeg Cruise Norway Norway The leading nature-based cruise destination in Europe Wenche Nygård Eeg Cruise Norway Cruise Norway AS Markedsorgan og medlemsorganisasjon for havner, destinasjonsselskap og leverandører til cruisenæringen

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hardanger Sommersesongen 2006 Perspektiver Samlet kommersielt overnattingsmarked opp 4,9 prosent Vekst både på innenlandsmarkedet og på utenlandsmarkedet Hardanger tapte likevel markedsandeler

Detaljer

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015 SPV ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE v/ove Hoddevik Førde, 20.11.2015 AGENDA Litt om Sparebanken Vest Fakta reiselivsnæringen Verdiskaping i reiselivsnæringen Oljepris og kronekurs

Detaljer

Markedsrapport Russland 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Russland 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Russland 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Russere i Norge 2014, Turistundersøkelsen Posisjoneringsanalyse, Norges posisjon blant russere

Detaljer

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Honne, 5. november 2008 Truls Korsæth Hva er opplevelsesturisme? Ligge på ei strand? Nye en caffe latte på en fortausresturant? Kjøretur i et flott landskap?

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY FAGDAG FISKETURISME 26. FEBRUAR 2014 Innovasjon Norges satsning på fisketurisme Ulrike Sommer, marketing manager Innovasjon Norge Innovasjon Norges satsing på fisketurisme NCE

Detaljer

Storbritannia 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Storbritannia 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Storbritannia 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Turistundersøkelsen,

Detaljer

Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS

Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS 2 HVORFOR EFFEKTIVISERE? 3 39 % av tiden brukes operativt 4 43 % av

Detaljer

Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2006

Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2006 Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2 Gjennomført for Innovasjon Norge og knyttet til arbeidet med den norske deltakelsen på Grüne Woche 27 i Berlin. Ytterligere

Detaljer

Markedsrapport Tyskland 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Tyskland 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Tyskland 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Gjestedøgn formidlet via hytteformidlere Tyske turister i Norge 2014 Norges posisjon blant

Detaljer

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Markeder mot frem,den

Markeder mot frem,den Markeder mot frem,den Audun Pe(ersen Direktør reiseliv og kultur aupet I dag vil jeg snakke om 1. De store endringene i markedene 2..og små endringene i markedene 3. Hva kan Buskerud gjøre for å øke verdiskaping

Detaljer

Markedsrapport Danmark 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Danmark 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Danmark 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Gjestedøgn formidlet via hytteformidlere Andel av befolkningen som ferierer utenlands Planlagte

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland DN 25.11.2013 Dette er ikke en tilfeldig historie. 3 Samarbeid og penger over tid til markedsføring Finnmark Reiseliv, Rica Hotels og Innovasjon Norge

Detaljer

Destinasjon Trysil BA 2008. 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune

Destinasjon Trysil BA 2008. 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune Destinasjon Trysil BA 2008 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune Kort om Destinasjon Trysil Stiftet 1984 (tidligere Trysil Ferie og Fritid) 155 andelseiere Hovedsakelig medlemsbasert finansiering

Detaljer

Markedsrapport Storbritannia 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Storbritannia 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Storbritannia 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Britiske turister i Norge 2014, Turistundersøkelsen Norges posisjon blant briter Kontaktinformasjon;

Detaljer

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper Prosjektleder Ingunn Sørnes Bærekraftig Reiseliv 2015 1. Involvering av reiselivet Bransjegrupper jobbet frem status, mål,

Detaljer

Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016

Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016 Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016 Margrethe Helgebostad 1 Innhold 1. Reiselivsåret 2015 2. Økte interesse for Norge som ferieland 3. Sommersesongen 2015, Turistundersøkelsen 4. Prognose

Detaljer

Reiselivsstrategier Nordland 2011-2015 Regionale møter- innspill mål/visjon

Reiselivsstrategier Nordland 2011-2015 Regionale møter- innspill mål/visjon Reiselivsstrategier Nordland 2011-2015 Regionale møter- innspill mål/visjon Nordland skal levere opplevelser i verdensklasse basert på kyst og kystkultur til norske og utenlandske turister hele året Opplevelsesnæringen

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer

Sammendrag: Utenlandsk bilturisme i det nordlige Norge 1998

Sammendrag: Utenlandsk bilturisme i det nordlige Norge 1998 Sammendrag: Utenlandsk bilturisme i det nordlige Norge 1998 rapport 439/1999 Forfatter: Jens Kristian Steen Jacobsen 1999, 82 sider Denne rapporten belyser utenlandsk bilturisme i det nordlige Norge sommersesongen

Detaljer

Monitorprosjekt -Styringssystem for reiselivsnæringen

Monitorprosjekt -Styringssystem for reiselivsnæringen Monitorprosjekt -Styringssystem for reiselivsnæringen Jan Velvin Oslo 14/2-14 Foto: Hemsedal turistkontor Reiseliv ved HBV Høgskolen i Buskerud og Vestfold har et av landets største og mest kompetente

Detaljer

Kjennskapen til Telemark blant dansker. En kartlegging gjennomført sommeren 2012. Kaizen AS

Kjennskapen til Telemark blant dansker. En kartlegging gjennomført sommeren 2012. Kaizen AS Kjennskapen til Telemark blant dansker En kartlegging gjennomført sommeren 2012 Kaizen AS Forord På oppdrag fra Telemark fylkeskommune har Kaizen AS utarbeidet denne rapporten som innholder en kartlegging

Detaljer

Gjestestatistikk 1998

Gjestestatistikk 1998 Sammendrag: Gjestestatistikk 1998 TØI rapport 416/1999 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng Oslo 1999, 46 sider Totaltrafikken Følgende tabell gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

Kina 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Kina 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Kina 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle gjestedøgn

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2001

Gjesteundersøkelsen 2001 TØI rapport 541/2001 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2001, 54 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2001 Gjesteundersøkelsen 2001 er tilnærmet heldekkende når det gjelder utlendingers reiser i

Detaljer

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen Trøndelag Reiseliv as Reiselivssjef May Britt Hansen Oppdrag fra reiselivsstrategien I 2020 skape større % vis vekst hos reiselivsnæringa enn resten av landet. Målt i gjestedøgn og omsetning Forretningsidé:

Detaljer

Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge. Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013

Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge. Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013 Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013 Fra «Destinasjon Norge»: Norsk natur er enestående og gir grunnlag for et rikt tilbud av opplevelser

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Behandlet og vedtatt på årsmøte i Foreningen Kystriksveien den 28. april 2015 1 Innholdsfortegnelse Kystriksveisamarbeidet Side 3 Langsiktige samarbeidspartnere

Detaljer

Innhold. Fakta. Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2013 Posisjoneringsanalyse, Danmarks posisjon Kontaktinformasjon

Innhold. Fakta. Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2013 Posisjoneringsanalyse, Danmarks posisjon Kontaktinformasjon Danmark 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling

Detaljer

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Frankrike 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Turistundersøkelsen,

Detaljer

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Formål: Strategien skal sikre at regionen videreutvikles, arbeidet siste tre år videreføres og at det tas ytterligere steg for å nå

Detaljer

Nederland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge. Overnattingsstatistikken til SSB

Nederland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge. Overnattingsstatistikken til SSB Nederland 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken til SSB Posisjoneringsanalysen til Innovasjon Norge Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn

Detaljer

- løpemelding til Forum for Reiseliv

- løpemelding til Forum for Reiseliv KORTFERIER i Hordaland - løpemelding til Forum for Reiseliv Bergen 28. November 2007 Tobby Sander Tomassen, Bergen Reiselivslag prosjektleder Reiselivsforsker Arild Flagstad til Aftenposten 18. november:

Detaljer

Oppdragsgiver: Beslutningsgruppa i Helgeland Regionråd

Oppdragsgiver: Beslutningsgruppa i Helgeland Regionråd Helgeland sammen om muligheter.. Strategiområde: Næring Prosjekt: Reisemålsutviklingsprosessens fase 2, Vefsn og Grane og Hattfjelldal Oppdragsgiver: Beslutningsgruppa i Helgeland Regionråd Prosjektansvarlig

Detaljer

Hesteturisme 13.03.13. Kjerringøy. Photo: Roger Johansen / www.nordnorge.com

Hesteturisme 13.03.13. Kjerringøy. Photo: Roger Johansen / www.nordnorge.com Hesteturisme 13.03.13 Kjerringøy. Photo: Roger Johansen / www.nordnorge.com KUNDELØFTE: ENTER THE WORLD OF NATURAL WONDERS IT S A DIFFERENT STORY Northern Nor where? MERKEVARE: FRISK, TIDSRIKTIG TRYGG

Detaljer

SeaWalk No 1 i Skjolden

SeaWalk No 1 i Skjolden SeaWalk No 1 i Skjolden August 2011 Luster Kommune Marked I løpet av de neste 10 år er verdens cruisemarked ventet å doble seg. Veksten forventes større i Europa enn i Kariben og USA. Markedet vil lete

Detaljer

Internasjonal Profilering

Internasjonal Profilering Jonas Gahr Støre vil styrke Norges omdømme i utlandet, eller rettere sagt, skaffe Norge et omdømme Vi må få oss en identitet - intet mindre. Aftenposten, 28.01.08 1 Internasjonal Profilering Mål: Øke kjennskapen

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Er Finnmark viktig for Hurtigruten? Morten Torp Salgs og Markedsdirektør TFDS Hurtigruten

Er Finnmark viktig for Hurtigruten? Morten Torp Salgs og Markedsdirektør TFDS Hurtigruten Er Finnmark viktig for Hurtigruten? Morten Torp Salgs og Markedsdirektør TFDS Hurtigruten Revolusjon Dampskipet «Vesteraalen» fra kai i Trondheim om morgenen den 2. juli 1893 med kurs for Hammerfest. Dette

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Hvordan tilrettelegger vi for våre internasjonale gjester? PA/STYRELEDER Kjell-Gunnar Dahle Innovativ Fjellturisme AS

Hvordan tilrettelegger vi for våre internasjonale gjester? PA/STYRELEDER Kjell-Gunnar Dahle Innovativ Fjellturisme AS Hvordan tilrettelegger vi for våre internasjonale gjester? PA/STYRELEDER Kjell-Gunnar Dahle Innovativ Fjellturisme AS Lillehammer, 21/10-09 Hva skal ARENA-prosjektene oppnå? Forsterket samhandling mellom

Detaljer

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/962-4-U01 Turid Telebond 11.11.2013 Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget Lokalstyret Anbefaling:

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 22.08.12

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 22.08.12 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA-U64 12/810 12/4552 Hilde Dalen 10.07.12 Reisemålsutvikling, fase 2 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 22.08.12 Rådmannens

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Utfordringer Muligheter Xiang Ying Mei, Østlandsforskning Trysil

Detaljer

Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN)

Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN) Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN) Hva er Stiftelsen Sykkelturisme (STIN)? Etablert av SND, Norges Turistråd, Statens landbruksbank

Detaljer

FORSTUDIE: UTVIKLING AV SØR-HELGELAND SOM REISEMÅL MOT 2020.

FORSTUDIE: UTVIKLING AV SØR-HELGELAND SOM REISEMÅL MOT 2020. FORSTUDIE: UTVIKLING AV SØR-HELGELAND SOM REISEMÅL MOT 2020. 09-04.2010 Prosjektledelsen: Audhild Bang Rande, Torgar Næringshage, prosjektleder Bård Jervan, Mimir AS, veileder FORORD Torgar Næringshage

Detaljer

Gjestestatistikk 1999

Gjestestatistikk 1999 TØI rapport 475/2000 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2000, 47 sider Sammendrag: Gjestestatistikk 1999 Totaltrafikken Tabellen nedenfor gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelse - experience, adventure 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelsesøkonomi Landbrukssamfunnet via industrisamfunnet til service- og kunnskapssamfunnet.

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

Markedsrapport Sverige 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Sverige 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Sverige 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Trender Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Gjestedøgn formidlet via hytteformidling Andel av befolkningen som ferierer utenlands

Detaljer

XXLofoten 2000-2020. May-Britt Paulsen Salgssjef XXLofoten

XXLofoten 2000-2020. May-Britt Paulsen Salgssjef XXLofoten XXLofoten 2000-2020 May-Britt Paulsen Salgssjef XXLofoten Historikk År 2000: De glade «amatører» flytter til Lofoten. «Alt for alle» År 2005: Selskapsetablering XXLofoten - Innhenting ytterligere ressurser/kompetanse/kunnskap

Detaljer

Norge i ny drakt. Sigrid Oterholm Hoem, Avdelingsleder Innovasjon Norge Narvik 14. november

Norge i ny drakt. Sigrid Oterholm Hoem, Avdelingsleder Innovasjon Norge Narvik 14. november Norge i ny drakt Sigrid Oterholm Hoem, Avdelingsleder Innovasjon Norge Narvik 14. november Norge i ny drakt 1) Innledning og bakgrunn. Trenger vi ny drakt? 2) Hvordan oppfattes Norge som reisemål i dag

Detaljer

Nord i Sør 2015. Hvordan utløse potensialet til reiselivsnæringen i Nord. Arne Trengereid Adm. dir NordNorsk Reiseliv AS.

Nord i Sør 2015. Hvordan utløse potensialet til reiselivsnæringen i Nord. Arne Trengereid Adm. dir NordNorsk Reiseliv AS. Nord i Sør 2015 Hvordan utløse potensialet til reiselivsnæringen i Nord Arne Trengereid Adm. dir NordNorsk Reiseliv AS Foto: Bård Løken Utvikling Nord-Norge Jan-okt 2013 mot 2014 Diskusjon Kilde NHO Reiseliv

Detaljer

Diskusjon om formatet på og innhold i møtene til Markedsråd Nord-Norge

Diskusjon om formatet på og innhold i møtene til Markedsråd Nord-Norge Diskusjon om formatet på og innhold i møtene til Markedsråd Nord-Norge Fungerer Markedsrådet slik det er i dag? Hvilken informasjon viktig? Hvordan jobber vi sammen? Bør markedsrådet deles opp: Reiselivssjefsmøte

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 REGIONAL DELPLAN FOR REISELIV I BUSKERUD HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune oversender

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE

MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE (P. Balke: Stetind i tåke Nasjonalgalleriet) SAMMENDRAG SLUTTRAPPORT JANUAR 2008 Transportutvikling AS i samarbeid med Stein P. Aasheim 1 1. Innledning Tysfjord

Detaljer