Masterplan NARVIK SOM REISEMÅL DET KAN BANKE I HJERTET, ELLER KILE I MAGEN, GJØRE DEG LYRISK, DU KAN LE, GRÅTE, ELLER HYLE...

Transkript

1 Masterplan NARVIK SOM REISEMÅL Futurum AS DET KAN BANKE I HJERTET, ELLER KILE I MAGEN, GJØRE DEG LYRISK, DU KAN LE, GRÅTE, ELLER HYLE... NARVIK STERKE OPPLEVELSER! UTVIKLING & VEKST I NARVIK

2 Forord Den oppnevnte styringsgruppen for utarbeidelsen av et helhetlig rammeverk, heretter kalt Masterplan, for Narvik som reisemål legger herved fram resultatet av prosessen. Arbeidet startet april 2002 med feltarbeid og gjennomgang av forstudien som var utført av Mimir AS og SE Group Inc. Masterplanarbeidet ble finansiert av de deltagende aktørene, samt SND. Arbeidet ble avsluttet i september Den fremlagte planen fremstår i sin ferdige form som et svært viktig verktøy i arbeidet med å utvikle det potensial Narvik har som reisemål på en balansert og optimal måte, og i et langsiktig perspektiv. Samtidig står man overfor store utfordringer knyttet til gjennomføring av tiltakene i denne planen, derigjennom finansiering og koordinering av disse. Dette blir det viktig å fokusere på i oppfølgingen av dette arbeidet i neste fase Fra ord til handling. En Masterplan er et arbeidsverktøy og ikke en plan etter Planloven. Det fundamentale er det helhetlige konseptet og de viktige strategiske føringene for utviklingen som reisemål. Derfor er det naturlig at de enkelte komponentene i planen må tilpasses og videreutvikles etter hvert som gjennomføringen tar form og andre samfunnsmessige hensyn er vurdert. Medlemmene av styringsgruppen stiller seg bak planens overordnede grep, uten at man kollektivt innestår for alle forslag på detaljnivå. Narvik, oktober 2003 side 2

3 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Innledning Visjon og mål Visjon og mål Konkretisering av mål Konkretisering nærmarked Konkretisering vinter Konkretisering vår, sommer og høst Konkretisering MICEE Overordnet strategi Masterplanen som rammeverk Fokuserte innsatsområder: Helhetlig grep for reiselivsutvikling Bærekraftig utvikling Narviks situasjon og posisjon Narviks beliggenhet Hvor står Narvik som reisemål i dag? Etterspørselen i Narvik sammenliknet med Kiruna/Gällivare Nordmenns kjennskap til Narvik Narviks potensial Sterke opplevelser - aktivitetsmessig Lokalisering i en sterk opplevelsesregion Gjenskape posisjonen overfor de etablerte reisestrømmene Den nasjonale merkevarestrategien Valgt markedsposisjon Det regionale markedet De nasjonale og internasjonale ferie og fritidsmarkedene MICE-markedene Strategier for utviklingen Strategiske føringer Nyansere satsningen i markedet Sikre et tilbud som har salgbare opplevelser hele året Utnytte rollen som kommunikasjonsmessig knutepunkt Ta rollen som senter i en opplevelsesregion Utvikle profilerende og verdiskapende attraksjoner og aktiviteter Sterk organisering av Narvik som reisemål Få til samspill mellom de ulike miljøene i byen Narvik som helårig reisemål Utviklingen av skitilbudet i Fagernesfjellet Masterplankonsept Konseptskisse Ski Havn (Baseområdet) Økonomisk og markedsmessig potensial i Fagernes fjellet Det regionale skimarkedet for Narvik Det nasjonale skimarkedet for Narvik Internasjonale markeder Markedsmessige mål for fase 1 i utviklingen av Fagernesfjellet side 3

4 5.3.5 Ny reguleringsplan for Fagernesfjellet Naturbaserte opplevelser sommer Prioriterte naturbaserte opplevelser Sommeraktiviteter i Fagernesfjellet Ofotbanen Faste avganger som basisprodukt Narvik som cruisehavn Golfanlegget i Skjomen Krigshistorien og Rallarhistorien Krigshistorien Rallarhistorien Klatrehallen Sentrums rolle og funksjon for Narvik som reisemål En fornyelse av sentrum Shopping som aktivitet i dag og i framtida Der Narvik by møter Narvik som reisemål Reisemålet Narvik Bak scenen Innarbeide markedsposisjon Narviks atmosfære som sted Destinasjon Narvik AS Kvalitet, kompetanse og service Finansieringsordning for fellesgoder Masterplanskonseptet oppsummert Vedlegg 1: Hva kan Narvik lære av Queenstown Vedlegg 2: Enkel imagetest; Hva forbinder Nordmenn med Narvik Vedlegg 3: Utrag fra Handelsstrategisk analyse Vedlegg 4: Utvikling av golfproduktet i Skjomen Vedlegg 5: Tallsammenligning Narvik Kiruna Vedlegg 6: Det regionale markedet for alpin skikjøring Vedlegg 7: Prosjektliste Masterplan Reiseliv side 4

5 Innledning Narviksamfunnet har i næringsarbeidet funnet frem til tre satsingsområder basert på naturgitte fortrinn og eksisterende infrastruktur. "Reiseliv og Opplevelser" er ett av satsingsområdene. Satsingsområdet "Reiseliv og opplevelser" er viktig av flere årsaker: Verdens største næring er viktig i seg selv Næringen bidrar til å gjøre Narvik-regionen attraktiv som bo- og etableringssted Næringen er arbeidsintensiv og sysselsetter mange kvinner Et samspill mellom reiselivsnæringen, teknologi, kompetanse og byutvikling på trekanten kan gi Nye Narvik vind i seilene. Det tidligere destinasjonsselskapet, Narvik Aktiv as, har gjennom sin virksomhet synliggjort Narvik-regionen som reisemål både i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Narviks potensial som leverandør av sterke opplevelser er allerede dokumentert gjennom en mengde reportasjer, filmer og bilder i nasjonale og internasjonale media. Prioritering av enkelte spissprodukter har vært en vesentlig årsak til denne oppmerksomheten. Narvik har gjennom alpintilbudet i Fagernesfjellet potensial for helårsturisme, noe de fleste kystbyene i Norge mangler. Med dette som bakgrunn ble en forstudie, fase 1, gjennomført for å vurdere potensialet og realismen i en større og helårig reiselivssatsing for Narvik-regionen. Formålet med denne fasen, fase 2, i arbeidet med reisemålsutvikling i Narvik har vært å utarbeide et overordnet og helhetlig rammeverk for utviklingen av Narvik som reisemål. Arbeidet med dette rammeverket (ofte kalt Masterplanen) bygger på den forstudien som ble avsluttet ved utgangen av 2001, og har omfattet følgende hovedoppgaver: Feltarbeid. Mulighetsvurderinger og analyse for utvikling av alpintilbudet i Fagernesfjellet. Mulighetsvurderinger og konsept for utvikling av andre sentrale produktelementer som tilrettelegging for vandring, sykling og klatring, Ofotbanen som opplevelsesprodukt, Skjomen Golfbane, historiske Narvik (rallarhistorie og krigshistorie), samt sentrum som senter og møtested for de tilreisende. Markedsundersøkelser. Forslag til helhetlig konsept for utvikling av Narvik som helårig reisemål; Utvikling av kartgrunnlag for de områdene der arealbruk er viktig (Fagernesfjellet). Forslag til organisering av nytt destinasjonsselskap, kalt Destination Narvik AS. Beskrivelse av sentrale arbeidsområder og strategier, forslag til finansiering og eiermodell. Det er også utredet og drøftet med aktørene og kommunen hvordan Narvik kan søke status som pilotkommune for en ordning med et vertskapsbidrag fra turistene. Studietur med styringsgruppen og sentrale aktører til Voss, Flåm og Hemsedal. Sammenfatte alle momenter og konklusjoner i en Masterplan. Masterplanen tar utgangspunkt i forstudiet for Narvik som reisemål samt en rekke andre analyser. Alle rapporter og underlag foreligger hos oppdragsgiver. De faglige analysene har vært presentert og diskutert på en rekke møter i Styringsgruppen (SG). I tillegg har det vært avholdt møter med ulike aktører i Narvik og Riksgränsen/Kiruna, og det har vært avholdt et storreferansegruppemøte for alle side 5

6 involverte. Dette har gitt Masterplanen en forankring. Alle forslag er kvalitetssikret i styringsgruppen i forhold til gjennomførbarhet. Arbeidet har vært organisert etter PLP-modellen (SNDs Prosjektlederprosess). Prosjektansvarlig (PA) har vært Ragnar Krogstad fra Futurum AS. Mimir AS, ved Bård Jervan, har vært innleid prosjektleder. Torill Olsson fra Mimir AS og Bruce Erickson fra SE Group Inc. har vært prosjektmedarbeidere. Terje Haugen fra SND har vært observatør. Arbeidet med å utvikle rammeverket (Masterplanen) startet våren 2002, ble formalisert høsten 2002 og gikk frem til august Neste fase, "Fra ord til Handling" - fase 3, er allerede under planlegging. Denne fasen gjelder gjennomføring av konkrete prosjekter med utgangspunkt i Masterplanen, fase 2. Vi takker styringsgruppen og alle andre som har vært involvert for alle innspill, konstruktive diskusjoner og godt samarbeid. En spesiell takk til SND Nordland ved Terje Haugen for SNDs positive engasjement for en samordnet reiselivssatsing i Narvikregionen. Larvik, oktober 2003 Narvik, oktober 2003 Bård Jervan Prosjektleder Masterplanen Mimir AS Ragnar Krogstad Prosjektansvarlig Masterplanen Futurum AS side 6

7 1.Visjon og mål 1.1 Visjon og mål Målet med Masterplanarbeidet er å utforme et rammeverk for utviklingen av Narvik som en ledende helårig destinasjon på Nordkalotten. Narvik skal i samspill med regionen rundt tilby sine gjester sterke opplevelser. Visjonen er: Narvik-regionen skal gjennom å tilby sterke opplevelser få en posisjon som et sted det virkelig er verd å reise til og å komme tilbake til. Narvik skal være et sted det snakkes om. 1.2 Konkretisering av mål Konkretisering nærmarked Gjennom å samspille handelstilbudet, kulturtilbudet, spennende aktiviteter og opplevelsesmuligheter skal Narvik framstå som et attraktivt (med sterke opplevelser) sted å besøke, hele året, for de innbyggerne som bor i områdene rundt Narvik (i Nord-Norge og Nord-Sverige) Konkretisering vinter Narvik skal fremstå som det ledende alpine skiltilbudet i landsdelen og være kjent som et attraktivt (med sterke opplevelser) skisted blant alle gode skikjørere i Norge og utvalgte målgrupper i Sverige, Finland og i Sør- og Mellom-Europa. Vintertilbudet skal videreutvikles med ikke-skibaserte aktiviteter og arrangementer, og byen skal framstå som attraktiv å være vinterturist i Konkretisering vår, sommer og høst Narvik skal være kjent for sine sterke opplevelser innen naturbaserte aktiviteter der vandring, sykling og klatring er prioritert, men der også golf, dykking, natursafari, Rallarveien, spekkhoggersafari (okt.- jan.) og nye aktiviteter er viktige deler av menyen. Det er også et mål å revitalisere Narviks sterke historie (rallarene og krigshistorien). Profileringen av sterke opplevelser skal også være et grunnlag for å re-posisjonere Narvik som et fortrukket stoppested for norske og utenlandske turister på rundreiser i Nord-Norge og på Nordkalotten. side 7

8 1.2.4 Konkretisering MICEE 1 Narvik skal være kjent som et ledende kurs- og konferansested i landsdelen når kundene søker sterke opplevelser som en del av produktet. Det vil si at opplevelsestilbudet også skal gi grunnlag for en nasjonal satsning på kurs/ konferanser, bedriftsarrangement (incentiv, events, etc.) og organiserte opplegg for øvrig ( gutta på tur etc.) 1.3 Overordnet strategi Styringsgruppen har valgt å legge konseptet sterke opplevelser (se forstudien) til grunn og gjennom det erobre en ledig posisjon i Nord-norsk reiseliv. Denne strategien ivaretar både det som er skapt hittil ( grunnfjellet ) og gir mulighet for fortsatt vekst. Samtidig som det utnytter det potensialet som ligger innenfor begrepet sterke opplevelser. Figur 1.1 Overordnet strategi for Narvik som reisemål 1.4 Masterplanen som rammeverk Rammeverket blir et svært viktig verktøy i arbeidet med å utvikle det potensial Narvik har som reisemål, på en balansert og optimal måte og i et langsiktig perspektiv. Samtidig står man fortsatt overfor betydelige utfordringer knyttet til gjennomføringen (fra ord til handling) og i forhold til en samordning av utviklingen. 1 (M)møter, (I)incentiv, (C)konferanser/kongresser, (E)utstillinger. Se nærmere beskrivelse i punkt 3.2. side 8

9 En Masterplan er et dynamisk verktøy, og ikke en plan etter norsk planlov. Det fundamentale er det helhetlige konseptet og de viktige strategiske føringene for utviklingen som reisemål. Derfor er det naturlig at de enkelte komponentene i planen må tilpasses og videreutvikles etter hvert som gjennomføringen tar form og andre samfunnsmessige hensyn er vurdert. Det betyr at styringsgruppens medlemmer stiller seg bak planens overordnede grep, uten at man kollektivt innestår for alle kartfestede forslag på detaljnivå. Det å jobbe med utvikle et reisemål er en dynamisk prosess som hele tiden må tilpasses de rådende forutsetninger og forhold i markedet. Figur1. 2 Reisemålsutvikling - en evig prosess Fokuserte innsatsområder: Hovedinnholdet er bygd opp rundt fire pilarer for den framtidige utviklingen av Narvik som reisemål: 1. En strategi for å posisjonere Narvik som reisemål (hele året) overfor utvalgte målgrupper Hvem skal først og fremst like seg i Narvik? 2. En beskrivelse av produktene som Narvik skal fremstå med for å kunne få den attraksjonskraften som er nødvendig for å nå sine mål: Innholdet i ett attraktivt skiprodukt; Innholdet i et attraktivt helårig produkt (sterke opplevelser); Krav til organisering av totalproduktet, inkl. fellesgoder/infrastruktur og løpende markedsarbeid; Krav til overlevering av produktet til gjesten: servicenivå, kvalitet, kompetanse med mer. side 9

10 3. Forslag til arealdisponering for kritiske arealer som følge av punkt 1: Areal til skikjøring og servicefasiliteter i tilknytning til skianlegget; Areal til kommersiell virksomhet og ny bebyggelse (ved skianlegget, ved golfbanen og i sentrum); Tilretteleggingstiltak for vandring, sykling og klatring. 4. Tydeliggjøre forutsetningene for en utvikling i tråd med rammeverket: Avstemme rammeverket mot overordnede mål i kommunen Klargjøre i forhold til konsekvensutredninger og overordnede mål (regionalt, nasjonalt) Organisere gjennomføringsvilje (forplikte seg overfor hverandre) Et dynamisk verktøy og ikke som absolutter for all fremtid Helhetlig grep for reiselivsutvikling Uttrykket Masterplanstrategi blir brukt for å beskrive det helhetlige grepet for reiselivsutvikling som er lagt til grunn. Masterplankonseptet består av en rekke løsninger som framstår som avgrensede forslag enten på kart eller i tekst. Det er imidlertid svært viktig å understreke at noen grep er bærende for selve konseptet. Forandring av disse kan endre selve forutsetningene for å oppnå den ønskede utviklingen. Det refereres til begrepet Masterplanstrategien løpende i teksten. En oppsummert framstilling finnes i kapittel Bærekraftig utvikling Det er lagt til grunn for Masterplanarbeidet at Narvik som reisemål skal tufte sin framtid på prinsipper om en bærekraftig utvikling. Dette er ikke omtalt i Masterplanen som en separat grønn satsning. Miljøaspektet er integrert i helheten. Følgende elementer inngår i målsettingen om en bærekraftig utvikling på Narvik (ref. omtalen av Masterplankonseptet): I utbyggingssaker av betydning for Narvik som reisemål (for eksempel rundt skisenteret og golfbanen) skal det legges vekt på tydelige og langsiktige avgrensinger (soner) mellom utbyggingsområder og rekreasjons- og naturområder. Det skal også legges vekt på å ta i bruk virkemidler som fremmer miljøvennlige energiløsninger, reduserer behovet for intern-transport og at Narvik skal være et reisemål der man ikke er avhengig av egen bil. I reiselivsammenheng er det viktig at Narvik sentrum utvikles som møtested (der mange samles etter dagens opplevelser). Det å ha et levende sentrum som fungerer visuelt er sentralt: byggeskikk, kultur og identitet blir viktige stikkord. Trafikkløsningene som ivaretar myke trafikanters behov er også viktig. I den grad reiselivstilbudene skal utvikles på bakgrunn av kulturminner eller historiske elementer skal tilretteleggingen skje på en måte som ivaretar kulturminnet eller historien og gir autensitet. side 10

11 2. Narviks situasjon og posisjon 2.1 Narviks beliggenhet Narvik har alltid vært et kommunikasjonsmessig knutepunkt. Reiselivsmessig har Narvik en gunstig lokalisering i en sterk opplevelsesregion på Nordkalotten med anslagsvis rundt 1 million gjestedøgn pr. år. Dette omtales nærmere i punkt 2.3 om Narviks potensial. Trafikken over Bogenes Skarberget gir et anslag for hvor mange personer som reiser gjennom Narvik hver sommer. Felt A i figuren nedenfor er et gjennomsnitt av trafikken i månedene januar til april, samt september til oktober. Dette feltet dekker yrkestrafikk og normal regional og lokal trafikk (biler, busser, og nyttetrafikk). Felt B er den beregnede turisttrafikken (netto mertrafikk i de månedene som har høyt innslag av turister). Som det fremgår av figur 2.1 fraktes ca turister i biler (2,8 personer pr. bil) og busser på strekningen i perioden mai til og med august. Det vil si omtrent personer per dag i disse fire månedene. Figur 2.1 Beregnet turisttrafikk gjennom Narvik om sommeren Persontrafikk på Bognes-Skarberget jan-okt JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT B A 2.2 Hvor står Narvik som reisemål i dag? Narvik hadde i følge Statistisk Sentralbyrå rundt hotellgjestedøgn i Antall døgn har etter det ligget på pr år. Dette betyr at situasjonen i Narvik har vært relativt stabil. Veksten i regionen totalt sett (særlig Bodø, Lofoten, Nordkapp, Tromsø og Kystriksveien) gjør imidlertid at Narviks posisjon i Nord-Norge er svekket. Nye attraksjoner er vokst fram, og har gitt Narvik kraftig konkurranse som reisemål og prioritert stoppested. Samtidig har turistenes reiseruter endret seg (Kystriksveien, fergeruter til Lofoten, The Whale Route over Andøya, etc.) og E-6 er ikke lenger den eneste veien. Som det fremgår av figur 2.2, er fortsatt sommeren den viktigste sesong for Narvik. Det norske feriemarkedet er relativt beskjedent, mens de utenlandske overnattingene, som hovedsakelig er ferierelaterte, utgjør omtrent overnattinger i juni, juli og august. side 11

12 Ser man på camping utgjør dette totalt rundt gjestdøgn. Også her er det en markant sesongstruktur der juni og juli dominerer. Figur 2.2 Overnattinger i Narvik Handelsdistrikt i 2001 pr. mnd Antall gjestedøgn og sesongvariasjoner på hotell og camping, Narvik HD 2001 Cam ping alle Hotell utlendinger Hotell nordm enn Hotell svensker Januari Feb ruari M ars A pril M aj Juni Juli A ug usti Sept emb er Okto ber November December Narvik Handelsdistrikt og kommunene Kiruna og Gällivare ligger side om side, det samme gjør Nordland fylke og Norrbotten Län. Områdene grenser til hverandre og er relativt like når det gjelder befolkningsstørrelse, avstand til viktige markeder med mer. De har også relativt likt ressursgrunnlag når det gjelder reiselivsutvikling Etterspørselen i Narvik sammenliknet med Kiruna/Gällivare. Figur 2.3. viser etterspørselen på hotell og camping i Kiruna/Gällivare. Det er vesentlig større etterspørsel i Kiruna/Gällivare enn i Narvik HD. Antall hotellgjestedøgn er betydelig høyere og det er to markante høysesonger, spesielt hva angår svenske gjester bl. a. knyttet til skiturismen i regionen. Antall utenlandske hotellgjestedøgn fordeler seg relativt likt over året. Begge områder er i inngrep med rundreisetrafikken i sommersesongen. Narvik Handelsdistrikt har imidlertid betydelig høyere andel campinggjester enn det man har i Kiruna/Gällivare. 2 Beregningene er basert på statistikk hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB 2001), Statistiska Centralbyrån (SCB, 2001), interne bedriftstall (camping i Kiruna), Vägverket (2001) og Statens vegvesen (2001), samt samtaler med aktører på de omtalte stedene. Hotellstatistikken inkluderer både ferie, yrke og kursrelaterte gjestedøgn og tallene for antall ferierende er derfor noe usikre og må sees i forhold til sesongstruktur og de ulike markedenes reisemotiv. side 12

13 Figur 2.3 Antall overnattinger pr. mnd. i Kiruna/Gällivare Antall gjestedøgn og sesongstruktur ved hotell og camping, Kiruna/Gällivare 2001 Camping alle Hotell utlendinger Hotell svensker Hotell nordmenn Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Turismen i Kiruna og Gällivare er fokusert på natur og ski (vinter), natur og vandring (sommer) samt tre hovedattraksjoner: Gruvene hos LKAB relativt smalt produkt som har rundt dagsbesøk hvert år. Svenske, tyske og danske gjester dominerer. Nordmenn utgjør kun 4-5%. Ishotellet i Jukkasjärvi - en internasjonalt anerkjent attraksjon med omtrent dagsbesøk og over overnattinger. Svenskene er største gjestegruppe. Skianleggene på Riksgrensen Ski & Spa og i Björkliden. Andre attraksjoner i området er vandringsledene med utgangspunkt i Abisko, Sven Hörnells billedspill ( besøk). Destinasjon Kirunas opplegg med fjellguiding, skutersafari, hundesledeturer, nordlys-turer, møter med samisk kultur etc. og romstasjonen S-Range (1 000 dagsbesøk) i Kiruna. Figur 2.4 illustrerer den store volumforskjellene i antall gjestedøgn på hotell i Kiruna/Gällivare og Narvik HD. Figuren viser også at også reiselivsnæringen på svensk side har betydelig sesongvariasjon. side 13

14 Figur 2.4 Sesongvariasjoner i hotellgjestedøgn, Narvik HD og Kiruna/Gällivare 2001 Sesongvariasjoner hotellgjestedøgn, Narvik HD og Kiruna/Gällivare 2001 Narvik HD Kiruna/Gällivare Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Andre sentrale momenter i sammenlikningen av de to områdene er: Kiruna/Gällivare har betydelig større og mer internasjonal vintertrafikk: Kiruna/Gällivare har rundt gjestedøgn på vinteren, mens Narvik HD har omkring utenlandske gjestedøgn (ekskl. de norske). Dette er ca 4 ganger mer enn Narvik som har rundt utenlandske gjestedøgn (ekskl. de svenske), camping inkludert. Kiruna/Gällivare har mer trafikk fra alle nasjonaliteter: over 4 ganger så mange gjestedøgn fra eget land nesten 4 ganger så mange gjestedøgn fra nabolandet rundt 70% mer trafikk fra utlendinger (ekskl. nabolandet). Når det gjelder turismen i Nordland i forhold til Norrbottens Län finnes en gjennomgang i et eget vedlegg. Her fremheves følgende hovedmomenter: Nordland har en sterke stilling på internasjonal sommerturisme enn Norbotten Gjestedøgnsvolumet er omtrent likt i sommersesongen, men Nordbotten har en større andel svensker Norbotten har en langt sterkere vintertrafikk, og 20% av vintergjestedøgnene er internasjonale mot 9% i Nordland side 14

15 2.2.2 Nordmenns kjennskap til Narvik Høsten 2002 ble det gjennomført en CATI Omnibus-undersøkelse i regi av Norsk Gallup. Formålet var å avdekke hva Norges befolkning forbinder med Narvik. Målgruppen for undersøkelsen var nordmenn generelt; 1008 menn og kvinner i alderen år bli intervjuet i september Spørsmålet Hva forbinder du med Narvik avdekket at nordmenn først og fremst har en geografisk assosiasjon til Narvik, dvs. som et sted/liten by i Nord-Norge. Figur 2.5 Prosentvis fordeling av svarene på spørsmålet Hva forbinder du med Narvik Sted/liten by i Nord-Norge 2. Verdenskrig Malmbyen Transportby Skiby Rallarhistorien Vakker natur Teknologibyen Stoppested på E-6 Ubesvart/ingenting Generelt viser svarene at 53% av befolkningen vet ingenting om Narvik, eller bare at det er en liten by i Nord-Norge. Deretter kom assosiasjonene: Andre Verdenskrig (31%) Malmbyen (24%) Transportbyen (14%) Skibyen (9%) Rallarhistorien (6%) Vakker natur (4%) Det er et poeng å merke seg at klassiske assosiasjoner til Nord-Norge (midnattssol, nordlys, vinterkulde/snø, samer etc.) ikke i særlig grad knyttes til Narvik. På nasjonalt nivå kan en snakke om tre hovedassosiasjoner til Narvik (gjelder den halvparten av befolkningen som forbinder noe med Narvik): Andre verdenskrig og rallarhistorien dvs. historien Malmbyen og transport, dvs. industrisamfunnet 3 Utvalget er landsrepresentativt. Resultatene i undersøkelsen er vektet. Feilmarginen er +/- 3,1%. side 15

16 Alpin skikjøring og vakker natur dvs. natur og opplevelse. På landsdelsnivå kan man legge til: Teknologibyen (7%), dvs. det moderne Narvik; Alpin skikjøring (18%), dvs. et Nord-norsk vintersportsted. Fordeler man svarene på kjønn, alder og bosted gir et mer nyansert bilde. Figur 2.6 Nordmenns oppfatning av Narvik fordelt på alder. Ubesvart/ingenting Teknologibyen Sted/liten by i Nord-Norge Verdenskrig Malmbyen Vakker natur Transportby Rallarhistorien Skiby år år år 60 + Hele 61% av kvinnene forbinder ingenting eller sier et sted i Nord-Norge. Det mennene forbinder med Narvik er krigen (37% mot 25% av kvinnene), malmbyen (32% mot 15%), transportbyen (19% mot 11%) og alpinski (12% mot 7%). Flere kvinner enn menn (5% mot 2%) forbinder derimot Narvik med vakker natur. Det er store forskjeller i kunnskapen om Narvik når man ser på alder. Særlig er nedgangen i andelen som forbinder Narvik med 2. verdenskrig, malm og transport sterkt dalende i yngre aldersgrupper. Blant de under 30 år er det hele 38% som ikke forbinder noen ting, kun 11% svarer krigen og kun 3% svarer malmbyen. Mens ca. 40% av dem over 45 år forbinder Narvik med krigen og ca. 35% av befolkningen over 45 år forbinder Narvik med malmen. Yngre aldersgrupper forbinder i mye mindre grad Narvik med 2. verdenskrig, malm og transport. Blant dem under 30 år er det hele 38% som ikke forbinder noen ting med Narvik, kun 11% svarer krigen og 7% svarer malm. Skibyen (7%) skårer altså høyere enn både Malmbyen, Transportbyen, Rallarhistorien og Teknologibyen blant nordmenn under 30 år! side 16

17 Generelt er det naturlig nok dem som bor i Nord-Norge og Trøndelag som har best kunnskap om Narvik. De som bor på Sør- og Vestlandet har lavest kunnskap. Oslo/Akershus har mer kunnskap enn befolkningen på Østlandet ellers. 7% av befolkningen i Trøndelag forbinder Narvik med teknologi. Hele 12% av befolkningen i Oslo og Akershus forbinder Narvik med ski, mens tilsvarende tall for resten av Sør-Norge er 3-4%. Hele 18% av innbyggerne fra Trøndelag og nordover forbinder Narvik med alpinski! Hovedkonklusjon: Det er nordmenn over 45 år som forbinder mest med Narvik Assosiasjoner knyttet til Narviks historie og rolle som industriby er klart nedadgående med alder, og særlig gjør det utslag blant dem som er under 30 år De mer moderne assosiasjonene (ski og teknologi) er tilstede fra Trøndelag og nordover. Ski er også blitt en signifikant assosiasjon til Narvik i Oslo/Akershus (12% av befolkningen her har slike assosiasjoner). 2.3 Narviks potensial Narviks største konkurransefortrinn som reisemål er knyttet til: En historie og natur som gir muligheter for sterke opplevelser Beliggenheten i en region 4 med stort trafikkgrunnlag og potensial for utvikling til en unik opplevelsesregion Narvik som kommunikasjonsmessig knutepunkt Byen inngår i allerede etablerte reisestrømmer i Nord-Norge og på Nordkalotten Tradisjoner som reisemål, kjent navn i en del internasjonale markeder Sterke opplevelser - aktivitetsmessig Narvik har i dag en posisjon som kjennetegnes av: Fagernesfjellets potensial som leverandør av sterke opplevelser for gode skikjørere er allerede dokumentert gjennom de mange reportasjer, filmer og bilder som internasjonal alpinpresse har levert om Narvik. Økende fokus på Narvik i forhold til dykking, klatring, sykkel, golf og fjellvandring presenterer også potensialer der Narviks utfordring nå blir å legge til rette for å kunne tilrettelegge og høste av potensialene. Senere års økende etterspørsel etter utendørs aktiviteter og opplevelsesmuligheter, kombinert med vekst i interessen for klatring, sykling, padling etc. gir gode muligheter for å forsterke denne posisjonen. Det eksisterer allerede nisjebedrifter og organiserte miljøer som kan videreutvikles til å bli bærere av Narviks profil på dette området, sammen med skitilbudet og overnattingsbedriftene. Prioriteringen av sterke opplevelser i Narvik gir disse bedriftene god mulighet til å utvikle soft-varianter som kan selges til hvermansen og volummessig større grupper. 4 Med region menes her området fra Lofoten via Harstad/Hinnøya, Ofoten, Hamarøy/Bodø, Riksgränsen/Kiruna en region som til sammen har nærmere 1 million overnattinger årlig. side 17

18 Dette er et trekk man ser på mange slike destinasjoner, bl.a. i Queenstown på New Zealand (The Adventure Capital). Potensialet i en fortsatt satsning på utendørs opplevelser (klatring, riding, dykking, rafting etc.) underbygges av Norsk Gallups Forbruker og Media -undersøkelse fra Tabell 2.1 Nordmenns interesse for fysisk aktivitet og for å prøve nye ting Aktivitet og grad av interesse Norge Nordland Troms Fysiske aktiviteter aktiviteter (klatring, riding, dykking, rafting osv) Kjøre alpint (slalåm, snowboard, telemark osv) Meget/litt interessert: % av nordmenn o/13 år Meget/litt interessert: % Meget/litt interessert: % Meget/litt interessert: % Meget/litt interessert: % Meget/litt interessert: % Jeg prøver nye ting tidligere enn mine venner enig/uenig Helt/litt enig: % Helt/litt enig: % Helt/litt enig: % Av resultatene gjengitt ser vi at: (Norsk Gallup 2002) Totalt er det 1,3 millioner nordmenn som har interesse for fysisk aktivitet og av disse bor i Nordland og Troms. Interessen for å kjøre alpint er noe lavere enn for fysiske aktiviteter generelt, men det er egentlig en liten forskjell (med unntak av Troms). Dette tyder på at det å stå slalåm, snowboard, telemark osv. i skianlegg har en høy grad av interesse blant de som er opptatt av fysisk aktivitet. På landsbasis er det personer, dvs. 16% som mener de prøver nye ting før sine venner. I Nordland og Troms er det hhv. 17% og 14% som definerer seg som innovatører/tidlige brukere, dvs. viktige målgrupper for Narvik i forbindelse med utviklingen av nye opplevelsesprodukter Lokalisering i en sterk opplevelsesregion Som det fremgår av kartet i punkt har Narvik en sentral lokalisering i en av Norges sterkeste opplevelsesregioner. Dette gjør at Narviks sterke opplevelser får synergier med andre opplevelsesintensive destinasjoner (Lofoten, Narvik/Ofoten/Hamarøy, Kiruna/Riksgränsen). Det er derfor et stort potensial i å jobbe aktivt for utviklingen i regionen Gjenskape posisjonen overfor de etablerte reisestrømmene side 18

19 Det ligger også i Masterplanstrategien at man gjennom sterke opplevelser både skal utvikle tilbud til nye kundegrupper (incentive, gutta på tur ) og fornye interessen for Narvik i de tradisjonelle målgruppene for rundreiser i Nord-Norge og på Nordkalotten. Potensialet ligger i: En revitalisering av Ofotbanen som opplevelsesprodukt Det er mulig å utvikle et konsept for Ofotbanen som ligner suksesskonseptet til Flåmsbanen. Opplevelsesverdi, lengde, mulighetene for å koble et vidt spekter av målgrupper gjennom å produkt som er tuftet på faste avganger er de samme som i Flåm. Denne banen har nå ca passasjerer årlig, og en foreløpig vurdering er at Ofotbanen bør ha som mål (i en første fase) å utvikle en turisttrafikk som tilsvarer 10% av dette, dvs. ca turer (se også kapittel 5). Cruisetrafikk til Narvik Cruisetrafikken på norskekysten er i vekst, mens Narvik som engang hadde 24 årlige anløp når har ca. 3 anløp pr. år. Et samarbeid mellom Riksgränsen og Narvik om å ta tak i denne situasjonen gjennom opplegg knyttet til Ofotbanen er aktuelt. En positiv utvikling av Fagernesfjellet som sommerfjell vil også være en styrke. Utvikle et mer attraktivt sentrum i Narvik Kjøpesentrene representerer en ny ressurs for Narvik som reisemål, og en attraktiv utvikling av Trekanten (med en ny sjøfront) vil på sikt kunne gi byen et nytt ansikt. Det ligger også et potensial å gjøre byens sentrumsområder mer attraktive for turister og gjennomgangstrafikk. Bare på turisthandel ligger det uutnyttede potensialer som i Handelsstrategisk Analyse er stipulert til 33 mill. kroner årlig. Kjøpekraften til de personene som hver sommer kjører gjennom Narvik sommerstid representerer en potensiell kjøpekraft på ca. 75 mill. kroner om alle i snitt la igjen kr 500,- i Narvik. Dette er nærmere beskrevet i kapitel 5. Masterplanen har definert 4 områder i byen som bør utvikles for å styrke Narvik som reisemål. Nye innfallsvinkler til Rallarhistorien Gjøre Rallarhistorien tilgjengelig for tilreisende gjennom historiefortelling, gjerne personifisert gjennom Svarta-Bjørn eller annen markant skikkelse. Ta i bruk Ofotbanen (gjerne også bygninger langs banen) eller Rallarveien (til sykling, vandring) som arena, noe som vil gi både autensitet og synergier. Vurdere mulighetene av å utvikle nye tilbud i Rombaksbotn i samarbeid med Stiftelsen Vinterfestuka. Krigshistorie og fredssenter Gi Narviks krigshistorie ny aktualitet gjennom et samarbeid mellom Narvik Fredssenter og Krigsminnemuseet. Samarbeidet gir nye vinklinger på formidling til skoleklasser, lokalbefolkning og tilreisende. Gitt et visst ambisjonsnivå kan Narvik også gjennom et slikt samarbeid bli et arrangementssted for konferanser, seminarer og miljøer som er opptatt av problemstillinger rundt krig, fred, menneskerettigheter etc. Det gir følgelig også et potensial for å tiltrekke helt nye og unike kundegrupper til Narvik. side 19

20 2.3.4 Den nasjonale merkevarestrategien Norges Turistråd bygger nå opp et bilde av Norge som feriemål rettet mot personer som har en tydelig interesse for Naturbaserte ferieopplevelser, og som vil ha disse behovene dekket; Oppleve vakker og dramatisk natur Delta i utendørsaktiviteter som fisking, sykkelturer, ski og fotturer Oppleve lokal kunst, kultur og nordmenns levemåte Oppleve rene og uberørte omgivelser I dette bildet har Norges Turistråd definert 6 ulike behovssegmenter, hvorav de tre som er illustrert i figur 2.7 er prioritert. Figur 2.7 Fremstilling av prioriterte behovssegmenter Aktive natur opplevelser Mye frisk luft, utendørsaktiviteter, kontraster, bruke kroppen, fysisk velvære, avstresset, lade batteriene i vill og dramatisk natur, kontraster Mangfold, variasjon, kontraster, innsikt, inspirasjon, nysgjerrighet, læring, utforske I ett med natur og kultur BERIKELSE NY ENERGI HARMONI Lettvint, komfortabelt, trygt, sikkert, velorganiserte omgivelser, god tid, stillhet, tid til hverandre Ro og oppladning i naturen Begrepet ny energi : proaktiv, overskudd, aktiv, positiv, handlekraftig, styrke. Begrepet harmoni : fred i sjelen, ro, stillhet, idyll, samhold, balanse, konfliktfritt, trygghet, opprinnelig, det enkle, det ekte. Begrepet berikelse : et rikere liv, læring, opplevelse, vokse, utvikle seg, perspektivrik, forståelse, innsikt. side 20