«Om kjæresten min vil jeg joike»

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "«Om kjæresten min vil jeg joike»"

Hilde Berger
7 år siden
Visninger:

1 «Om kjæresten min vil jeg joike» Undersøkelser over en utdødd sjøsamisk joiketradisjon Ola Graff DAVVI GIRJI

2 «Om kjæresten min vil jeg joike» Undersøkelser over en utdødd sjøsamisk joiketradisjon Ola Graff Davvi Girji

3 ,, Ka det ska være godt (førr) å huske de der (joikene)? Det va vel ikke nødvendig å skrive opp og forske i det der? Det e så kort. informant fra Snefjordområdet Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utgitt med støtte fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Davvi Girji os 2004 Omslagsbilde: Ola Graff. Den gamle offersteinen, Gainnegeađgi, ligger lett synlig innerst i fjordbotn i Snefjord. Grafisk utforming: Elle Porsanger, AlfaBehta Grafiske Trykk: Arkmedia Oy, Vaasa, Finland ISBN

4 Innhold Kapittel 1 En sjøsamisk joiketradisjon Om innsamlingsarbeidet Hvor fantes det joiker Kildekritiske vurderinger Arbeidet er avsluttet Kapittel 2 Befolkninga i Snefjordområdet Kapittel 3 Joik på kysten Joik i arkivene Historiske kilder som belyser joiking Joiking i før-kristen sammenheng Var det forskjell i joiken hos fjellsamer og sjøsamer? Kapittel 4 Framveksten av det norske storsamfunnet sosiale og institusjonelle endringer Kirka og det åndelige liv Misjonstida Kirkelige forhold i Snefjordområdet Lekmannsbevegelser Kirkas mottrekk Slåtten kapell Salmesangen Norskpåvirking Skolevesenet Utbygginga av skolen Forholdene i Snefjordområdet Internatet Sangundervisninga Handel og næringsvirksomhet Trekk fra den øvrige samfunnsutviklinga Språkbruk

5 Klær og bolig Nye musikalske impulser Kapittel 5 Joikene Joiken til Matilde Abrahamsen, Snefjord Joiken til Morten Abrahamsen, Slåtten Joiken til Amund Andersen, Snefjord Joiken til Anders Andersen, Kvitnes Joiken til Morten Andersen, Kvitnes Joiken til Amund Johannesen, Snefjord Joiken til Anders Johnsen, Snefjord Joiken til Paul Johnsen, Lillefjord Joiken til Serine Johnsen, Lillefjord Joiken til Karl Lunga, Snefjord Joiken til Petter Matheussen, Lillefjord Joiken til Serine Matheussen, Lillefjord Joiken til Anders Nilsen, Snefjord Joiken til Anders og Inga Nilsen, Snefjord Joiken til Andreas Nilsen, Slåtten Joiken til Karen Nilsen, Snefjord Joiken til Serine Olsen, Snefjord Joiken til John Paulsen, Snefjord Usikre joiker Joik til Berit Johnsen, Slåtten Joik til Albine Nilsen, Snefjord Joik til Aslak Aslaksen, Latter Joik til Karen Paulsen, Slåtten Andre mulige joiker Lokale sanger på samisk Visa om Ivar i Hattevika Visa om Karl Karlsen og Ole Hansen Kobbevisa Vuggevise

6 Kapittel 6 Mening i joiken en allmenn teoretisk basis Referansefunksjonen Musikalsk mening Språklig mening Kroppslig uttrykt mening Joik som kommunikasjon Denotasjon og konnotasjon Et kritisk blikk i speilet Kapittel 7 Om bruken av joik i Snefjordområdet Oppfatninger om joik Når ble joikene laget? Hvem joiket og når joiket man Var joiking vanlig? Hvem laget joik? Referansetilknytninga Joik som rituell kommunikasjon Hva er spesielt med joikene fra Snefjordområdet? Kapittel 8 Om joikemelodiene Avsnittsinndeling Melodisk konstruksjon Melodiske variasjonsteknikker Melodisk helhet Rytmisk oppbygging og taktart Forholdet mellom melodikk og rytmikk Intonasjon og tonalitet Tonemaleri Hva er spesielt med joikene fra Snefjordområdet? Kapittel 9 Om joiketekstene Fast tekst eller improvisasjon? Innholdet i tekstene

7 Formuleringsmåter Språkrytme Rim Stavelsestekst Hva er spesielt med joikene fra Snefjordområdet? Kapittel 10 Joikens «eiendommelige skjønnhet» poesi i gamle joiketekster En vedvarende debatt Olaus Sirma: Guldnasaš Sammenheng med Snefjordjoikene? Kapittel 11 Den musikalske utviklinga i Snefjordområdet gjennom tida Misjonstid og fordømming Fornorsking Mellomkrigstid og nyorientering Etterkrigstida Summary A Sea Sami yoik tradition (Chapter 1) Yoik on the coast (Chapters 2-3) The Norwegian society sprouts up (Chapter 4) The yoiks (Chapter 5) Meaning in the yoik (Chapter 6) The yoik in use (Chapter 7) The melodies are influenced by Norwegian music (Chapter 8 & 11) The yoik texts are almost like poetry (Chapter 9) Old Sami tradition? (Chapter 10) What happened to the yoiks in this region? (Chapter 11) Litteratur Kilder Lydkilder Fotnoter

8 Forord Denne boka er en omarbeidet og forkortet versjon av Joik på nordkysten av Finnmark. Undersøkelser over en utdødd sjøsamisk joiketradisjon som ble lagt fram som avhandling til graden dr. philos. ved Universitetet i Tromsø i mars Tittelen er hentet fra den første joiken i samlinga. Under arbeidet med avhandlinga fikk jeg hjelp av professor Nils Jernsletten, førsteamanuensis Ragnhild Engelskjøn, førstekonservator Reidar Sevåg, professor Jan Petter Blom, professor Håvard Dahl Bratrein, førsteamanuensis Ivar Bjørklund og professor Ola Kai Ledang. I omarbeiding av avhandlinga til bok har Nils Jernsletten vært til stor hjelp med kritisk å gjennomgå alle joiketekstene på nytt. Jeg har også tatt hensyn til mange av innvendingene framlagt av de to opponentene under disputasen, Karl- Olof Edström og Vuokko Hirvonen. En takk til alle. I 1992 fikk jeg støtte av Samisk senter ved Universitetet i Tromsø til feltarbeid og i 2001 til innkjøp av band. De fleste intervjuene er skrevet ut fra lydband av Line Sandstedt. Arbeidet hennes ble finansiert gjennom bevilgning av ekstra forskningsmidler ved Tromsø Museum. De øvrige intervjuene har jeg sjøl skrevet ut. Fotoene er digitalisert av Adnan Icagic, illustrasjonene av Lena Aarekol og Sveinulf Hegstad, alle ved Tromsø Museum. Måsøy Museum har gitt tillatelse til å benytte mange av de gamle bildene fra området. Noen bilder fantes også i privat eie. En takk til Tromsø Museum for gode arbeidsvilkår gjennom disse årene. Kona mi, Sissel, har hele tida vært delaktig med synspunkter. Under feltarbeidet mitt i området har jeg flere ganger fått bo hos Arvid Matheussen i Snefjorden, og et par ganger på en skolehybel. Det har vært til god hjelp. Den største takken går likevel til folket i Måsøy kommune som har tatt så godt i mot meg og vært villig til å fortelle. En takk til utøverne som har gitt meg tillatelse til å benytte og offentliggjøre materialet i avhandlinga. Jeg håper at jeg gjennom dette arbeidet kan gi tilbake kunnskap om denne sida av ei snart glemt kulturhistorie til den sjøsamiske befolkninga i området. Jeg håper også at jeg kan bidra til økt kulturell bevissthet og stolthet for hele den sjøsamiske minoritetsgruppa som alt for ofte har vært glemt bort, og til syvende og sist også for hele det samiske folket. Tromsø Museum, Universitetsmuseet, våren 2003 Ola Graff

Like dokumenter

Samisk gjøgler ut i verden

Sara Margrethe Oskal Samisk gjøgler ut i verden samisk gjøglertradisjon i fortellinger og joik, og moderne sceneuttrykk Davvi Girji 2010 Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller