sopp og nyttevekster årgang 8 - nummer 2/2012 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

Transkript

1 sopp og nyttevekster årgang 8 - nummer 2/2012 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

2 MEDLEMSFORENINGENE Aust-Agder sopp- og nyttevekstforening Leder: Gerd Bakke Adr.: Vestervn. 130, 4817 His E-post: Sopp- og nyttevekstforeningen, Buskerud Leder: Steinar Weseth Adr.: Stubberudvn. 208A, 3031 Drammen E-post: Eiker soppforening Leder: Berit Krømer Adr.: Smørgravv. 31, 3320 Vestfossen E-post: Elverum sopp- og nyttevekstforening Leder: Gry Handberg Adr.: Grindalsvn. 1, 2406 Elverum E-post: Follo sopp- og nyttevekstforening Bodil K. Pedersen Granheimlia 28, 1430 Ås E-post: Fredrikstad soppforening Leder: Thore Berg Adr.: Klevavn. 19A, 1719 Greåker E-post: Grenland Soppforening Kontakt: Birgitte Finne Høifødt Adr.: Tårnfjellveien 2, 3701 Skien E-post: Halden soppforening Leder: Ninni Christiansen Adr.: Lokes vei 6, 1782 Halden E-post: Haugaland sopp- og nyttevekstforening Leder: Gudrun Aksdal Hexeringen Soppforening Leder: Hans Myhre Adr.: Bergsmeierivn. 362, 2350 Nes på Hedmark Kongsvinger Soppforening Leder: Arild Engen Larvik Soppforening Leder: Karen Johanne Nordskog Adr.: Ødegårdsvn. 6, 3261 Larvik E-post: Moss sopp- og nyttevekstforening Leder: Ole Konrad Kostøl Adr.: Refsnesalleen 79D, 1518 Moss Nordfjord sopp- og urtelag Leder: Anne Bråten Seljeset Adr.: 6793 Hornindal Nyttevekstforeninga, Ålesund Leder: Kari Mette Tollås Veblungsnes Adr.: Furmyrvn. 13A, 6018 Ålesund Nyttevekstforeningen, avd. Sør- Rogaland, Jærsoppen Leder: Ellen Tjørnhom Bøe Adr.: Dagrosveien 24, 4326 Sandnes E-post: Oslo og omland sopp- og nyttevekstforening Leder: Johs. Kolltveit Adr.: Kløfterhagen 93, 1067 Oslo Ringerike soppforening Kontakt: Gunvor Bollingmo Adr.: Steinsåstunet 1, 3530 Røyse E-post: Risken, Molde og omegn soppforening Leder: Magnar Husby Adr.: Velthauglia 27, 6440 Einesvågen Romerike sopp- og nyttevekstforening Leder: Mariann Prytz Sivertsen Adr.: Riddersvingen 26, 1900 Fetsund Salten Naturlag Leder: Beate Venaas Røkke Adr.: Pb 851, 8001 Bodø Soppforeningen i Bergen Leder: Magnhild Larsen Steinsoppen, Steinkjer og omegn sopp- og nyttevekstforening Leder: Ulla-Britt Bøe Adr.: Tranavn. 51, 7713 Steinkjer E-post: ulla-britt.boe@hint.no Sunnfjord Nyttevekstforening Leder: Harald Eriksen Adr.: Aarberg, 6973 Sande E-post: harald-e@c2i.net Telemark sopp- og nyttevekstforening Leder: Truls Ekeberg Adr.: Johan Badensv. 2, 3684 Notodden E-post: telemarksoppognytte@gmail.com Tromsø soppforening Leder: Lasse Aleksandersen Trondheim sopp- og nyttevekstforening Sekretær: Hanne Edvardsen Adr.: Tunvn. 11B, 7058 Jakobsli E-post: hanne.edvardsen@niva.no Tønsberg soppforening Leder: Per Marstad Adr.: Postmannsvn. 7, 3122 Tønsberg E-post: pmarstad@broadpark.no Vefsn Nyttevekstforening Leder: Knut Tverå Adr.: Pb 210, 8651 Mosjøen Vest-Agder sopp- og nyttevekstforening, Blomkålsoppen Leder: Hanne Katinka Hofgaard Adr.: Åsas vei 14, 4633 Kristiansand E-post: hanne.katinka.hofgaard@ kristiansand.kommune.no 2

3 mai INNHOLD årgang 8 - nr. 2/2012 Utgiver Norges sopp- og nyttevekstforbund Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Telefon: Bankkonto: Org.nr.: post@soppognyttevekster.no Styret Terje Spolén Nilsen (leder), Johs. Bjørgo, Marthe Gjestland, Inger Kristoffersen, Åge Oterhals, Terje Christoffersen Varamedlemmer: Birgitte Finne Høifødt, Inger Lise Walter, Vigdis Kilavik Daglig leder Reidun Braathen Redaksjonskomité Øyvind Stensrud (redaktør) - oyst@bio.uio.no Sofie Grøntvedt Railo Navngitte fotografer har rettighetene til bildene sine i følge åndsverksloven. ISSN Trykk: Benjamin Sats & Trykk DA, Oslo Opplag: 4200 Vårsprett Bjørk Betula pubescens Foto: Sofie Grøntvedt Railo Redaksjonelle linjer... 4 Nytt fra forbundsstyret... 4 Årsmøtet i NSNF Nytt fra Forum for soppfargere... 6 Tema: Inspirasjon Intervju med Yann Kieffer...11 Kilder til inspirasjon Rita Amundsen og Sofie Grøntvedt Railo.. 12 Dyrking av kanelkjuke Anna-Elise Torkelsen Innvandrere fra Syden Stephen Barstow Tematisk småsnacks Allemannsretten Sofie Grøntvedt Railo Høstsopptreff Orkidétur til Sølendet Dag Semmingsen Nytt fra Forum for soppsakkyndige Notiser Gammelrotsopp (Archaeorhizomycetes) Håvard Kauserud Vi presenterer Destillert natur Lesernes side Internasjonale arrangementer Ola Skifte til minne Signe Diesen til minne Boletaria Norske mykologer og botanikere Anna-Elise Torkelsen Bokanmeldelser Program for medlemsforeningene Nytt på Nytt Sopp- og nyttevekstprat rundt latinen

4 Redaksjonelle linjer Rundt om i landet har våren for lengst sørget for grønne busker og trær, mange har allerede tatt sin første sopptur, og nyttevekster av ymse slag har funnet veien hjem til de tusen salatboller, suppegryter o.l. At en ny sesong formelig vokser frem for øynene på en er inspirerende nok i seg selv, men hva er det ellers som gir oss uhemmet sopp- og nyttevekstpreget lyst? For nettopp inspirasjon er dette nummerets tema. En usedvanlig kunnskapsrik 13-åring deltok på årets Vintersopptreff. Hva er det som har trigget denne interessen, lurte vi på og tok like godt og intervjuet den unge mannen. Videre, hvilke kilder til inspirasjon har vi? Og hvor inspirerende kanskje særlig for soppfargere ville det ikke være om man kunne dyrke den gjeveste av fargesoppene i utømmelige mengder? Med det samme vi er inne på dyrking: Å få det til å gro er tilfredsstillende, og eieren av en av Norges største samlinger med nyttevekster gir her kunnskap om en av Sydens forvillede Nytt fra forbundsstyret immigranter som han har gitt asyl i sin egen hage. Og ellers? Om ikke noe av dette skulle treffe den innerste sirkelen på din sopp- og nyttevekstkolorerte målskive så har vi da mer å by på, må vite! At alle skal kunne finne noe i bladet til inspirasjon og glede er redaksjonens uttalte mål, selv om ikke alle leserne tenner på alt. Neste nummer dumper ned i din postkasse i siste halvdel av august. I mellomtiden står årets varmeste måneder for døren. Med fare for å være en aldri så liten smule tidlig ute tar redaksjonen sjansen på å ønske god sommer! Nr. 3/2012 er planlagt postlagt 16. august. Stoff som ønskes tatt med må være redaksjonen i hende senest 9. juli Nå er våren i full gang, og på ny har man muligheten til å sanke sopp og forsyne seg av naturens ville vekster slik at en kan lage seg et lite måltid med årets sopp og nyttevekster til å glede seg over. I forbindelse med årsmøtet som ble avholdt på Ski den 21. april, ble også det første ledermøtet i NSNFs historie avholdt. Det var 22 medlemsforeninger som deltok på dette, og møtet ble holdt i forkant av årsmøtet fra fredag kveld og fram til lunsj på lørdag. På ledermøtet ble det tatt opp aktuelle temaer angående organisasjonsarbeid, våre aktiviteter og om hvilken nytte vi har av vårt medlemskap i SABIMA (Samarbeidsrådet for Biologisk Mangfold), Studieforbundet Natur og Miljø og Frivillighet Norge. Møtet ga oss mange gode innspill, samt diskusjon rundt de forskjellige temaene. Tilbakemeldingene fra deltakerne var meget positive, noe som igjen sier at ledermøter er noe vi kan fortsette med. Også i år er det mulighet for å søke støtte til soppkartlegging, noe vi ønsker at flere av våre medlemsforeninger starter med. Det er SABIMA som ønsker å bidra til økt kartlegging av soppmangfoldet rundt om i landet. Dette gir medlemsforeningene en fin mulighet til å engasjere flere medlemmer, skape et aktivt kartleggingsmiljø lokalt, samt øke kunnskapen om soppene. Noen av våre medlemsforeninger deltok på dette i fjor, og vi håper at flere utnytter muligheten til å starte opp med soppkartlegging. Les mer om dette på vår hjemmeside Terje Spolén Nilsen - forbundsleder 4

5 Kartlegg soppmangfoldet i år NB! Kort frist ANNONSE Utlysning av midler til kartlegging av sopp SABIMA ønsker å bidra til økt kartlegging av arter gjennom foreningene tilsluttet SABIMA. Derfor lyser vi nå ut midler som skal gå til kartleggingsaktiviteter rettet mot sopp blant medlemmer i Norges sopp- og nyttevekstforbund. Vi støttet flere prosjekter i og ønsker å videreføre dette. Vi håper at disse midlene skal utgjøre en forskjell, og ønsker å stimulere til kartlegging som ikke ellers ville ha blitt gjennomført. Eksempler på prosjekter som fikk støtte i : Innkjøp av utstyr til feltarbeid eller artsbestemming som muliggjør kartlegging av nye artsgrupper. Kartleggingsturer til områder som er lite kartlagt. Kartleggingsprosjekter i regi av en forening. Samlinger og kartleggingsturer for en gruppe kartleggere, gjerne med fokus på flere artsgrupper samtidig. Retningslinjer for tildeling av midler: Personer som søker om midler til kartlegging må være medlem av foreningen som lyser ut midlene. Grupper/ lag som søker om midler til kartlegging må likeledes være tilsluttet den aktuelle foreningen. Kartleggingsmidlene dekker ikke lønn, men reelle kostnader eller reiseutgifter etter statens satser. Støtte utbetales etterskuddsvis, når data fra kartleggingen er synlige i Artskart og eventuell medlemsforening er registrert med organisasjonsnummer i Brønnøysundregistrene. Siste frist for innsending av rapport og kvitteringer er 15. november. Data skal innrapporteres i Artsobservasjoner eller andre databaser med kobling til Artskart. Dersom det samles inn belegg, skal det foreligge en plan for hvordan dette materialet skal ivaretas over tid. Varig utstyr som kjøpes inn for tildelte midler blir å regne som SABIMAs eiendom, og kan disponeres til andre formål når forutsetningene for tilskudd ikke lenger er tilstede. Prioriteringskriterier: Lite kartlagte artsgrupper eller naturtyper Vi prioriterer kartlegging av arter eller naturtyper som det tidligere har vært lite fokus på, eksempelvis begersopper eller sopp på myr/i våtmark. Lite kartlagte geografiske områder Vi prioriterer kartlegging av områder der det foreligger få kjente funn fra før (jf. Artskart). Tverrfaglighet Vi prioriterer prosjekter som tar sikte på kartlegging av flere artsgrupper samtidig. Kartleggingsturer med kompetanse på flere enn én artsgruppe vil bli prioritert. Rødlistekategori Vi prioriterer kartlegging av de mest truede artene og naturtypene på gjeldende norsk rødliste, men også kartlegging som kan føre til ny kunnskap om arter i kategorien DD (datamangel) og generelt lite kartlagte arter (se første kriterium). Foreningstilknytning Vi prioriterer prosjekter i regi av foreninger foran private prosjekter hvis de kvalitativt ellers vurderes likt. En enkel søknad om midler sendes kartleggingskoordinator Even W. Hanssen, gjerne på e-post even.w.hanssen@sabima.no eller post NHM, Boks 1172 Blindern, 0318 Oslo innen

6 S Årsmøtet i Norges sopp- og nyttevekstforbund Årsmøtet i Norges soppog nyttevekstforbund ble avholdt på Thon hotell i Ski den 21. april Styreleder Terje Spolén Nilsen åpnet møtet ved å ønske velkommen. Årsberetning, regnskap, budsjett, handlingsplan og kontingent ble behandlet. Det var ingen innvendinger vedrørende innhold i sakene, kun tekniske detaljer. Deretter var det valg. Valgkomiteen, bestående av Edvin W. Johannesen, Magnhild Larsen og John Bjarne Jordal, hadde lagt fram sin innstilling skriftlig til årsmøtet. Pål Karlsen ledet valget. Forbundets leder Terje Spolén Nilsen ble enstemmig gjenvalgt for to år. Styremedlem Marthe Gjestland ble enstemmig gjenvalgt for to år. Nytt styremedlem for to NYTT FRA FORUM FOR SOPPFARGERE Tema: Fisk Til utstillingen på det 15. internasjonale soppfargesymposium (IFFS; International Fungi and Fibre Symposium) som holdes i Spania i byen Jaca oktober 2012 vil de norske soppfargerne delta med et fellesprosjekt med tema fisk. Invitasjon til å være med på fellesprosjektet er sendt til alle soppfargerne, og den ligger også ute på FFShjemmesiden. Vi ønsker å få så mange fisker i garnet som mulig så bli med! All fisk er velkommen til å gå i garnet, men de bør ikke være over 15 cm lange. år, Terje Christoffersen, ble enstemmig valgt. Styremedlemmene Åge Oterhals, Inger Kristoffersen og Johannes Bjørgo var ikke på valg og har igjen ett år av sin funksjonstid. Nye Fra årsmøtet 2012 i Norges sopp- og nyttevekstforbund. Foto: varamedlemmer for ett år, Per Marstad. Birgitte Finne Høifødt, Inger Lise Walter og Vigdis Kilavik, ble alle enstemmig valgt. Pål Karlsen la fram styrets forslag til ny valgkomite for ett år. Det ble foreslått: Magnhild Larsen og Siv Moen. I tillegg ble Per Marstad foreslått fra salen. Disse ble enstemmig valgt. For ytterligere informasjon henvises det til sakspapirer på og Fisk i garnet. Foto: Eldbjørg Johansen. Design din egen fisk! Bruk hvilken teknikk som helst du kan strikke, hekle, hakke, tove, etc., men soppfarget materiale (enten det er ull, silke, sopp-papir, fiskebein e.l.) må brukes. Frist for innlevering av fisk er 10. september. Send fisken til Gry Handberg, Grindalsvn. 1, 2406 Elverum. Husk avsenderadresse hvis du vil ha fisken tilbake etter endt utstilling i oktober. Følg med på hjemmesiden til FFS for nye meldinger og oppdateringer. FFS-utvalget 6

7 NYHET! Johan Mattsson Johan Mattsson RÅTESOPP I BYGNINGER Denne boken er egnet for alle som kommer i kontakt med råtesoppskader Boken gir viktig informasjon og kunnskap om hvilke råtesoppskader som kan opptre i bygninger og hvorfor dette skjer. Den beskriver også hvordan man undersøker og vurderer skader, slik at de kan håndteres på en optimal måte. Boken er relevant for både huseiere, håndverkere, takstmenn, forvaltere og andre aktører som arbeider med vurdering og tiltak mot råtesoppskader. RÅTESOPP I BYGNINGER 350,- Forekomst, påvisning, vurdering og utbedring Dette er soppboken du mangler - over soppene du ikke ønsker å finne! Mer om boken og bestilling på Mycoteam gir nøytrale råd basert på biologisk fagkompetanse 7

8 Norges sopp- og nyttevekstforbund Frederik A. Dahls vei Ås Tlf (mandag, tirsdag og torsdag kl. 9-15) Daglig leder: Reidun Braathen Til salgs Norges sopp- og nyttevekstforbund sitter på et lager av skrifter, bøker, t-skjorter med soppmotiv og andre effekter som selges til gunstige priser. For mer informasjon og/eller kjøp: Gå inn på forbundets hjemmeside og velg Til salgs, eller kontakt forbundet pr. e-post eller telefon. Agarica Ønsker du å abonnere på forbundets vitenskapelige tidsskrift Agarica? Bladet utgis normalt én gang pr. år, og hvert nummer koster kr 150,- for medlemmer, kr 180,- for ikke-medlemmer og kr 250,- for institusjoner. For mer informasjon: Gå inn på forbundets hjemmeside og velg Agarica under Våre tidsskrifter. For abonnement: Kontakt forbundet pr. e-post eller telefon. Meld deg inn, verv en venn eller gi et medlemskap i gave! Er et medlemskap i Norges sopp- og nyttevekstforbund interessant for deg? Eller er du allerede medlem og vil dele gleden med en venn eller et familiemedlem? Da kan du verve eller gi et medlemskap i gave og få en flott soppkniv som takk. Det nye medlemmet får tilsendt de utgaver av sopp og nyttevekster som er utgitt tidligere i år og, ved gave-medlemskap, også et brev der det står at gaven er fra deg. Medlemskapet koster kr 350,- (det samme som for ordinært innmeldte medlemmer). Send innmeldingsblanketten til Norges soppog nyttevekstforbund eller bestill på forbundets hjemmeside. Dette gjelder (kryss av) Innmelding Verving Gavemedlemskap Nytt medlem Navn:... Adresse:... E-post:... Tlf:... Eventuell verver/giver Navn:... Adresse:... 8 E-post:...

9 9

10 INSPIRASJON I middelhavslandene er dette en vanlig, enkel og rask måte å servere villinnsamlede planter på: grønnsakene (hva som helst og gjerne en blanding av flere arter) stekes i olivenolje med chili og vill-løk Allium spp. Bland inn egg, salt og pepper og rør sammen. Pynt, og man har gourmet kortreist mat! Foto: Stephen Barstow. 10

11 Intervju med Yann Kieffer I løpet av lunsjen på Vintersopptreffet 2012 kom redaksjonen i snakk med en usedvanlig reflektert ung mann, Yann Kieffer. Vi skjønte snart at vi hadde å gjøre med en genuint interessert soppentusiast, og nysgjerrige som vi er begynte vi å spekulere på hva som mon tro hadde trigget denne interessen. Hvor lenge hadde han holdt på? Og ikke minst, hva hadde inspirert ham? For inspirasjon er som kjent viktig og dermed var for øvrig dette nummerets tema født. Til slutt ga vi etter for nysgjerrigheten og avtalte et lite intervju så vi kunne stille gutten noen spørsmål. Undertegnede møtes av et stort smil idet døra går opp, og snart er praten i gang. For det første måtte jeg jo få bekreftet hvor gammel han faktisk er år. Født 9. september 1998, kommer det for en dag og allerede så kunnskapsrik, tenker jeg. - Hvor lenge har du vært interessert i sopp?, er det neste jeg lurer på. - Hmmm, Yann tenker seg om. - Det må ha vært helt siden jeg var bitteliten. Jeg husker mange fine traktkantarellturer med mor og far. I det senere, fra sånn ca 2010, har jeg i tillegg blitt mer interessert i sopp som ikke er matsopp. - Hva var det som inspirerte deg til å begynne med sopp? Yann smiler. - Mange ting, egentlig. Selv om mye av interessen nærmest kom av seg selv, så husker jeg for eksempel en gang jeg møtte på en mann med en diger kurv med matsopp med forskjellige former og farger. Jeg husker jeg ble veldig fascinert av at det fantes så mye forskjellig, så interessen fikk nok et lite løft da. I tillegg synes jeg det er spennende å være med på foreningens turer. - Hva er det som er så spennende med sopp? Et vanskelig spørsmål, men Yann svarer som om han skulle vært minst dobbelt så gammel. - Det store mangfoldet! Det er så mye forskjellig: alle formene, fargene, smakene I begynnelsen var det jo mest matsopp det gikk i, men det utviklet seg. - Har du noen planer om å ta eksamen for soppsakkyndige? - Ja, kommer det kontant. Og det har jeg så visst ingen grunn til å tvile på at han kommer til å klare. Omfattende undervisning i mykologi er vel neppe vanlig i ungdomsskolen, men jeg må jo spørre: - Du er født i september Det betyr så vidt jeg kan skjønne at du går i 8. klasse. Lærer dere noe om sopp eller nyttevekster på skolen? Yann drar på det. - Litt, kommer det for en dag. Vi har blant annet vært innom at sopp er et eget rike. - Du er jo født så midt i soppsesongen som det går an. I år faller fødselsdagen din på en søndag. Blir det sopptur på bursdagen, tro?- Ja, da blir det nok det, svarer den unge mykologen. - Vi får håpe det ikke regner, da, smiler jeg, men det er visst ikke så farlig: - Det gjør ikke noe, kommer det rask. - Så lenge det ikke pøser, legger han forsiktig til. Det er den rette ånd, tenker jeg for meg selv, og kan ikke annet enn å imponeres av entusiasmen. - Til slutt har du en favorittsopp? Yann tenker seg om igjen. - Hvis jeg skal velge etter smak, begynner han, så var granmatriske favoritten før. Nå er det nøttekremle, mandelkremle og de andre gode kremlene jeg liker best. Hvis jeg ikke skal velge etter smak så må det bli jordstjerner. De har så kul form! Innen jeg tok farvel med Yann fikk jeg i tillegg vite at han hadde hatt sopp i huset. Jeg tror han så min bekymrede rynke i pannen, for han var rask til å berolige meg. Det dreide seg ikke om hussopp, heldigvis, men derimot et dyrkingssett for sjampinjong som visstnok hadde fungert utmerket. Redaksjonen ønsker denne flotte representanten for fremtidens norske soppmiljø lykke til i det kommende hans engasjement bør være til inspirasjon også for oss tilårskomne! Øyvind Stensrud 11

12 Kilder til inspirasjon Gjennom hele vinteren har vi gått og lengtet etter våren og nyttevekstsesongen. Allerede i februar sniker vi oss til en ekstra titt bort på trærne begynner sevja å stige snart, tro? Er det antydning til en skvallerkål i solveggen der snøen har tint? Og så skjer det! Helt plutselig er skvallerkålen der (fig. 1), og brenneslene, vinterkarsen og granskuddene. Jammen rakk løkurten å blomstre før du oppdaget at den hadde begynt sesongen, og sevja steg så alt for raskt. Plutselig er det St. Hans, og ramsløksesongen er over. Hvor ble det av våren som man har gått og gledet seg sånn til? Og alle planene vi hadde lagt om alt vi skulle lage, alt det vi skulle prøve, og ikke minst alt det nye vi skulle lære? Men hvilke planer hadde vi egentlig? Hvor konkrete var de? Eller var det mest en idé om at når våren kom så måtte da inspirasjonen også komme, og så kunne drømmene omsettes til konkrete ideer når tiden bare var inne? Sånn har det i alle fall vært for oss. Men sesongen går så fort at vi egentlig ikke rekker å tenke etter hvor denne inspirasjonen til å prøve noe nytt skal komme fra. Hvis det samme gjelder deg, skal vi prøve å gi deg noen tips til hvor ny inspirasjon og kunnskap kan hentes. Da er det bare å kaste seg over kildene og deretter spasere rett ut i matfatet. Det selvsagte svaret er å gå til bøkenes verden (fig. 2). Sopp og nyttevekster har i alle år presentert mange gode norske urte- og soppbøker. Men hvorfor skal vi stoppe her? Våre naboland har mye av de samme vekstene som oss, men tradisjonene har sjelden fått innflytelse over landegrensene. Kanskje kan vi finne Fig. 1. Mange har et elsk/hatforhold til skvallerkål. Den er vanskelig å bli kvitt der den har etablert seg men hvis man skal bruke den til mat så gjør jo ikke det så mye. Foto: Sofie G. Railo. inspirasjon hos danskene, svenskene, finnene og noen enda litt fjernere meningsfeller? I det følgende vil vi dele noen av våre inspirasjonskilder. En god svensk bok er Kan man äta sånt? av Inger Ingmanson. Den kom første gang ut i 1978, og i ny versjon i Her kan man for eksempel finne oppskrifter på syltede borrestilker, lav-brød, eller forslag til bruk av alger. Ingmanson bruker også furu omtrent like mye som gran, for eksempel til saft. Selv har vi falt helt for en ny variant av granskuddsirup. Oppskriften går ut på at man legger granskudd og sitron lagvis på glass med sukker i mellom (fig. 3). Rist på glasset av og til, til sukkeret smelter av seg selv. Sil av og nyt! I Danmark finner vi Anne Mette Olesen, en meget produktiv forfatter (hun skal ha over 50 bøker på samvittigheten) som har levert mang en morsom vri på hvordan spiselige vekster kan omtales. Blant annet har hun utgitt bøkene Spis dit ukrudt, Spiseblomster og en egen bok bare om Mælkebøtten (løvetann, red. anm.) i mad og medisin. Flere av bøkene hennes er oversatt til norsk. I tillegg til matinteressen holder hun også på med naturmedisin. Mer informasjon om henne kan man finne på www. annemetteolesen.dk. Vi har spesielt bitt oss merke i at hun har mange spennende salter, f.eks. løvetannsalt. Under fanen Grøn festmad finnes det en side som heter oppskrifter. Der kan du for eksempel finne forslag til sandwich med bøkeblader eller salat med perikum (johannesurt). Av andre ideer vi kan finne hos henne er gransaft. 12 RITA AMUNDSEN - rita@solskinnet.no SOFIE GRØNTVEDT RAILO - srailo@hotmail.com

13 Fig. 2. Bøker er god inspirasjon her ligger bl.a. Spis dit ukrudt av Anne Mette Olesen og Kan man äta sånt? av Inger Ingmanson sammen med andre inspirasjonskilder. Foto: Sofie G. Railo. Frilandshaven er en dansk serie som også har vært sendt på NRK. På programmets NRK-side mat/ kan man finne oppskrifter og omtale av de ulike programmene. I programmet om jernaldermat har Anne Hjernøe blant annet laget en dipp av grønne vekster som bøkeblader, marikåpe, melde og løkurt. I steinalderprogrammet har hun kreert en ugresstartar med krydderurtmajones. Her har hun brukt brennesle, skogsyre og brønnkarse med mer. I vikingbedet mener hun at det vokste dauvnesle og groblad. Og til desserten server hun kvannesirup. Noen programmer kan lastes ned som podcast på itunes, podcast/frilandshaven/id Danskene er også veldig mye flinkere enn oss til å bruke nyper. Gjør et internettsøk på ordet hyben, så er det bare å surfe i vei. På finnes det for eksempel oppskrifter på nypemuffins, nypesnaps og nypegele. En oppskrift som får vår munn til å løpe i vann finnes på Steg-af-gris-med-hyben-saltede-gronne-hyldebar-ogrosmarinkartofler. Stekt gris, med nypekompott og saltede grønne hyllebær, blir nok noe som skal testes litt lenger ut på sommeren. Vi kan vel ikke snakke om Danmark og spiselige vekster uten å nevne verdens beste restaurant (kåret av Restaurant Magazine tre år på rad), NOMA. Restauranten med to Michelinstjerner har brakt ugresset inn på gourmettallerkenene. Her kan man oppleve at sjefskokken selv er ute i Københavns nærområder på jakt etter spiselige vekster og bær. Bare en titt innom menyen på deres 13

14 nettside kan gi nye ideer til hva man kan spise avhengig av sesong. I skrivende stund finner vi for eksempel umodne slåpebær, gran og jernurt. Andre vekster som har stått på menyen er dunkjevle, syltede einerbær, blåklokker, bark, ramsløk, bjørkesaft med mer. Helt ukjent med NOMA? Da kan du lese et intervju med kjøkkensjefen René Redzepi her: Temasider/Artikler/Reisetips/Europa/Nordisk-råskap. En annen gourmetkokk med nyttevekster på menyen er finske Sami Tallberg, Dessverre for oss nordmenn er det litt vanskeligere å forstå det finske språket (en av bøkene hans, Wild Herb Cookbook, finnes på engelsk). For alle dem som ikke behersker finsk skal vi komme med noen eksempler på hans bruksmåter som er fremmede for oss i Norge. Sami Tallberg omtaler hundekjeks som en av sine favoritter, blant annet i salater. Douglasgran og sisselrot kan spises hele året. Sisselrot er aller best på høsten, da er den enklest å plukke og mest saftig. Disse har han brukt i for eksempel Crème Brûlée. Som grillspyd bruker han furukvister! I en av kokebøkene hans har han en lekker oppskrift med kjempespringfrø. Før blomstring tar han stilken av planten og skreller den som rabarbra. Så lager han en blanding av chèvre, melk, sitronskall, salt og pepper og en halv håndfull av blomstene som han har i en sprøytepose. Med sprøyteposen fyller han stilken innvendig og skjærer i passe pene lengder. Serveres med ristede pinjekjerner og karamellisert sukker. Han er ikke snauere enn at han ser bruksmuligheter for hele planten og serverer vaskede og tørkede blader av samme plante ved siden av. Trenger man flere gode argumenter for å prøve noe nytt? Her er et til: Kjempespringfrø er en svartelistet art, så if you can`t beat it, eat it!. Finsk er som sagt litt vanskeligere for oss nordmenn å forstå enn svensk og dansk. Det er virkelig synd, for finnene har utrolig mye spennende vi kunne lært av. De har for eksempel en helt annen tradisjon for å nytte seg av bær. Markedet i Finland flyter over av masse spennende bærprodukter, f.eks. müslier ferdig med tørkede bær som smakstilsetning. På bildet kan man se et kreativt produkt av tørkede bær i flere fargerike lag (fig. 4). Det selges også et flatbrød krydret med brennesle og blåbær. Eller hva med sjokolade med ulike smaker, f.eks. krekling? Fra produsenten Petäjän Voima får man kjøpt chaga-te (kreftkjuke). Finnene er også kjent for å ha lange tradisjoner når det gjelder salting av sopp. Skal vi bevege oss enda lenger bort fra norskegrensen vil vi kjapt nevne et par land til. I Tyskland har vi funnet ut at man kan få flere gode soppbøker med nye ideer til bruksmåter. Dessuten har tyskerne flere spennende produkter med ramsløk (Bärlauch). Alt fra puré på hermetikkboks til sylteagurker med ramsløk. Men vi trenger selvsagt ikke dra helt til Tyskland for å kjøpe sylteagurker vi kan jo låne ideen og prøve å lage noen selv! Sist på reisen rundt på søken etter ny inspirasjon kommer vi til Italia. Den store bibelen innenfor italiensk kokekunst er kokeboka Sølvskjeen, den norske utgaven er på tettskrevne sider. Men dette er ikke bare en kunnskapsbase for pasta, mozzarella og tiramisu. Det er en utrolig inspirasjonskilde til bruk av nyttevekster. Her finnes blåbærrisotto, risotto med nesle, skorsonerrotfrikassé, skorsonerrot med pepperrotkrem, skogsbæriskrem, gnocchi med brennesler med mer. Og sopp, selvsagt, for hva hadde vel italienerne gjort uten sin steinsopp? Men hvem har forresten sagt at vi absolutt må reise ut? Kan det tenkes at vi kan finne ny inspirasjon også her hjemme? La oss reise en tur bakover i tid. Der finnes nemlig kunnskap som det ser ut som vi kan ha glemt. Hanna Winsnes kokebok er i vår moderne tid gjort tilgjengelig på nett på winsnes/frames.htm. Den kom første gang ut i Her finner vi blant annet blåbærvin, karvekål, syre, nypesuppe, blåbærsuppe, pepperrotsauser, søte multer, tyttebær (blant annet tyttebærsaft og tyttebær med epler), og et kapittel omtaler også hvordan lin kan forberedes til 14

15 Fig. 3. Slik lager man svensk granskuddsirup med granskudd, sitron og sukker lagvis. Foto: Rita Amundsen. å lage fiber av, som senere kan spinnes og veves til tøy. En annen kunnskapsrik kokebokforfatter var Henriette Schønberg Erken, som 50 år etter Hanna Winsnes utga en Kogebog for skole og hjem. Men hennes største verk ble første gang utgitt i Foreløpig siste opplag av hennes Stor kokebok for større og mindre husholdninger ble utgitt i En pocketutgave på ikke mindre enn 791 sider! Her kan man gå seg vill blant bjørnebærgele, blåbær på flaske, nypegrøt, kjørvelsuppe, morkler, neslesalat, løvetannvin osv. Nå håper vi at du har fått noen ideer til nye ting som du vil prøve i år. Som dere har sett kan man finne inspirasjon alle steder, både i bøker, på tv og radio, på internett eller podcast, på en restaurantmeny eller i butikkhyllene. I utlandet eller her hjemme. I moderne tid eller i vår fortid. Man trenger ikke å følge en oppskrift slavisk det er mulig å ta en oppskrift å bytte ut ingrediensene etter det man har for hånden. Noen ganger er det nok å se en ingrediens på en meny eller i en artikkel for å tørre å smake og finne nye bruksområder selv. Så slipp fantasien løs og inspirasjonen inn. Lykke til Fig. 4. Finnene er glade i bær. Her er fargerike tørkete bær lagt lagvis. Foto: Rita Amundsen. Bøkene omtalt i artikkelen kan kjøpes på ulike nettbutikker. Sjekk også ut Her finner man oversikt over mange gamle bøker som selges hos antikvariater over hele Norge. Kanskje finner du inspirasjon i gammel kunnskap som nesten er glemt? Helt til sist en liten pekefinger! Selv om de nordiske språkene kan være ganske forståelige bør man sjekke enkelte ord nøye og kontrollere navnet på de ulike artene her kan det faktisk være en idé å sjekke at det latinske navnet er likt på den norske arten du tror det snakkes om i den svenske eller danske teksten. La deg inspirere av ideene og tilpass det til dine lokale forhold. Ikke adopter faktakunnskapen fra andre land ukritisk. Når tyske soppbøker forteller om parasollsoppen nevner de ikke at den kan ligne på brun fluesopp i Norge ettersom tyskerne ikke har noen tilsvarende forvekslingsart. På samme vis har dessverre noen nordmenn funnet kantarell i Frankrike og endt på sykehus. Dette gjelder ikke bare sopp, men også planter. Let og finn nye ideer, men kontroller det mot en lokal soppbok eller flora før du omsetter idé til praksis. 15

16 Dyrking av kanelkjuke Kanelkjuke Hapalopilus rutilans er en meget ettertraktet fargesopp ettersom den inneholder polyporsyre et brunt pigment som i basisk oppløsning blir fiolett. Opptil 20 % av soppen består av polyporsyre. Pigmentet binder seg lett til ull og silke og gir fiolett i mange nyanser (fig. 1). Beskrivelse: Kanelkjuke er en ettårig, myk, liten brun til brungul sopp, 1-3(-15) cm i diameter. Den vokser på ulike løvtrær, vanligst på rogn Sorbus aucuparia, hassel Corylus avellana og bjørk Betula spp., men er funnet på flere andre treslag og en enkelt gang på gran Picea abies. Som helt ung er oversiden lys brun og fløyelsesaktig filtet, men blir snart glatt. Porelaget er brunt med kantete poreåpninger. Det norske navnet har soppen fått fordi dens farger minner om krydderet kanel. Kanelkjuke er kjent fra store deler av landet, men er vanligst i Østlandsområdet. Det finnes andre små gulbrune kjuker. Er du i tvil om det er kanelkjuke du har funnet, avslører kanelkjuken seg når det dryppes en dråpe salmiakk på soppen. Den fuktige flekken blir tydelig fiolett. Noen år kan det være mange kanelkjuker å finne, andre år er soppen nesten helt borte. Nesten mangel på kanelkjuker førte til at mange soppfargere prøvde å dyrke frem kanelkjuke fra greiner hvor fruktlegemene hadde vokst, og hvor man kunne se rester av mycel i veden det kunne jo vokse ut et fruktlegeme til! Derfor ble slike greiner puttet i plastpose og hengt opp på badet i mange hjem. Var det noen som lyktes i å få frem fruktlegemer? Jo, det ble hevdet så. Men kunne man ikke dyrke kanelkjuke under mer kontrollerte betingelser i petriskåler på et næringsmedium? Da jeg i 1990 jobbet på et laboratorium, fikk jeg mulighet til å prøve dette. Jeg lyktes med eksperimentet fruktlegemer ble dannet, og resultatet ble vist på en poster på det 5. IFFS (internasjonalt soppfargersymposium) på Voss samme Fig. 1. Kanelkjuke Hapalopilus rutilans og et utvalg av garn farget med kanelkjuke. De ulike fargene fremkommer når det benyttes forskjellige beisemidler. Foto: Anna-Elise Torkelsen. Fig. 2. Petriskål med mycel av kanelkjuke Hapalopilus rutilans. Vekst i fire uker. Foto: Kolbjørn Mohn Jenssen. ANNA ELISE TORKELSEN 16 - a.e.torkelsen@nhm.uio.no

17 år. Det vakte stor oppmerksomhet, og flere med meg tenkte at nå skal det ikke lenger være mangel på kanelkjuker. Årene har gått, og ved en tilfeldighet dukket posteren fra 1990 opp. Siden jeg ikke fortsatte med eksperimenteringen, og det så vidt jeg vet ikke er andre som har prøvd, så kunne det kanskje være av interesse og til inspirasjon for noen å høre om hvordan det ble gjort. Dyrkningsforsøket Materialet til mitt eksperiment var en kanelkjuke som hadde vokst på rogn. Det ble prøvd flere dyrkningsmedier, men vanlig maltagar viste seg å være det beste. Tynne skiver av soppens porelag ble festet på undersiden av lokket på fem petriskåler slik at sporene kunne falle ned. Skålene ble satt i varmeskap ved 20 ºC. Etter bare noen dager var det tydelig å se et gult mycel i skålene. Mycelet vokste ca 15 mm/pr. uke og dekket skålene helt. Etter fire uker var det mulig å se begynnende fruktlegemedannelse (fig. 2) og etter 6-9 uker var det mulig å høste små kjuker myke og med gul farge (se fig. 3). Så kom spørsmålet: inneholder disse fruktlegemene pigmentet polyporsyre det brune pigmentet som blir fiolett i en basisk oppløsning med høy ph? Det gjensto å prøve ut dette. Prøvefargingen fulgte samme oppskrift som farging med viltvoksende kanelkjuker. Tinnbeiset kunstvevgarn ble benyttet, og jeg skulle da få en fiolett farge. Og hva ble så resultatet? Spenningen var stor når jeg sammenlignet garn farget med hhv. vill og dyrket kanelkjuke (fig. 4) nyansene er ganske like, og det er nesten ikke mulig å se forskjell! Får noen lyst til å prøve å dyrke kanelkjuke? Fremgangsmåten er enkel! Men å finne kanelkjuker på en hyggelig skogstur er heller ikke å forakte har du kanelkjuker og vil farge garn eller silke, finnes fullstendig oppskrift på hjemmesiden til Forum for soppfargere. Fig. 3. Petriskål med fruktlegemer av kanelkjuke Hapalopilus rutilans. Vekst ni uker. Foto: Kolbjørn Mohn Jenssen. Fig. 4. Tinnbeiset garn farget med hhv. dyrket (to stk. til venstre) og vill (høyre) kanelkjuke Hapalopilus rutilans. Avfotografert fra poster Foto: Anna-Elise Torkelsen. 17

18 Innvandrere fra Syden som smaker (I) I isolerte fjellbygder i middelhavslandene har tidligere tiders kunnskap om mat fra naturen overlevd helt frem til i dag, og informasjonen om disse tradisjonene er heldigvis blitt dokumentert av etnobotanikere i flere studier gjennomført de siste årene. Rivera et al. (2006) viser til at hele arter er dokumentert brukt til mat i regionen! Noen arter var så ettertraktede at de ble flyttet inn i hager, og de ble etter hvert spredt nordover med folk. Spesielt romerne er kjent for å ha introdusert flere matplanter til bl.a. Storbritannia. Noen av disse viltvoksende artene fra sydlige strøk har opp gjennom tiden også funnet veien til Norge, og noen var kanskje dyrket av vikingene og i middelalderens klosterhager. I denne serien skal vi se på noen av de spiselige immigrantene fra sydlige strøk av Europa og Vest-Asia. Noen har til en viss grad forvillet seg i Norge, og en av dem, spansk kjørvel, betegnes nå som en såkalt pestart. Alle er flerårige vekster. De fleste unge grønnsaksdyrkere i dag er opptatt av permakultur hvor såkalt skogshaging ofte inngår som et element. En skogshage er en hage som er bygd opp som et mini-økosystem og kan inneholde store og små trær, busker, stauder, klatreplanter, rotfrukter og sopp, hvor de fleste vekstene er spiselige. Flerårige grønnsaker (eller permagrønnsaker) anses som viktigere enn ettårige arter forbundet med tradisjonell grønnsaksdyrking. Derfor er det økende interesse for disse flerårige vekstene, og hos oss spesielt de som er tilpasset et klima i nord. Først ut er stolt henrik Chenopodium bonus-henricus (fig. 1), også kalt stolthenriksmelde eller henriksspinat (svensk: lungrot; dansk: stolthenriks-gåsefod; finsk: hyvänheikinsavikka; engelsk: good king Henry, Lincolnshire asparagus/spinach; tysk: guter Heinrich; spansk: espárrago de los pobres; italiensk: farinello buon-enrico; fransk: chénopode bon-henri, épinard sauvage). Stolt henrik stammer sannsynligvis fra fjellene nord for Middelhavet og øst mot Kaukasus. Planten er ellers naturalisert, oftest i nærheten av bosettinger, over store deler av Sentral-Europa, Storbritannia og Sør-Skandinavia, samt Nordøst- og Nord-Amerika. Stolt henrik har blitt villinnsamlet fra naturen i årtusener. I en studie fra en avsidesliggende fjellandsby i Albania, var denne planten den hyppigste av alle villinnsamlede spiselige vekster (Hadjichambis et al. 2008). På den andre siden av Adriaterhavet er planten brukt i tradisjonelle retter i italiensk Garfagnana (fjellområde i Toscana, Pieroni 1999), kokt eller frittata (en slags omelett)- i pistic, en ritualistisk vår-rett med opptil 56 andre arter (Nordøst- Italia, Paoletti et al. 1995) og i Alpene (Pieroni og Giusti 2009), hvor den er kokt i supper og i omeletter. Wright (2001) har en oppskrift på omelett bon-henri fra Languedoc i Sør-Frankrike, og Couplan (1983) tar med en grønn gnocchi laget med stolt henrik fra Haut-pays Niçois, et fjellområde nord for Nice i Frankrike. Planten er også kjent solgt på lokale markeder i det 20. århundre utenfor middelhavsområdet. Luczaj og Szymanski (2007) dokumenterer at arten ble solgt på et marked i Polen i 1953; bladene ble spist alene eller sammen med poteter eller med kasza (gryn). Stolt henrik har sikkert vært kjent for romerne, og det er sannsynlig at de tok med seg frø når de flyttet STEPHEN BARSTOW (tekst og foto) 18 - stephenb@broadpark.no

19 Fig. 1. Stolt henrik Chenopodium bonus-henricus er en kompakt flerårig plante og er lett å kjenne fra de andre ettårige meldeartene i Norge. nordover. Det virker som om stolt henrik var ganske vanlig dyrket i hager i England i det 17. århundre. Den ble mindre populær i det 18. århundre, men var fortsatt vanlig lokalt for eksempel i Lincolnshire. Navnet Lincolnshire-asparges eller fattigmannsasparges brukes fortsatt i dag. Stolt henrik er den eneste av de viltvoksende meldeartene som er flerårig, og den er lett å kjenne igjen. Blomsterstenglene er opprette, bladløse i toppen og ofte litt nedbøyde. Bladene er langskaftete, spydformete og litt melne på undersiden. Planten blir ca 70 cm på et tørt sted i min hage. Arten finnes spredt på Østlandet fra Kristiansand i sør til Toten i nord, samt i Indre Sogn, bl.a. på høytliggende setre, men statusen er i dag uviss. Lid og Lid (2005) oppgir at stolt henrik finnes på gjødslete steder i eng og beitemark, på gårdstun, i byer og ved veier (fig. 2). Et utbredelseskart for stolt henrik fra Norsk Artskart finnes på adressen com/3veplfo. Ugressforskeren Helge Sjursen på Ås kan for øvrig fortelle at stolt henrik har gått kraftig tilbake pga. effektiv bekjempelse. Planten er i dag på Norsk Rødliste som nær truet og observasjonstrengende. Fig. 2. Stolt henrik finnes spredt i Norge, ofte på godt gjødslet eng og beitemark slik som her ved Semsvannet i Asker. Det er uvisst om vikingene kjente til denne planten, men det er ikke utenkelig at de hadde med seg planter eller frø fra f.eks. Storbritannia. Ellers er det sannsynlig at planten ble innført til Norge både som matplante og legeplante i middelalderen. En liten advarsel: I rå tilstand smaker stolt henrik vondt, men det er få som nevner dette. Deppe (2000) skriver: I ve read a number of descriptions of and accounts relating to Good King Henry, and no one mentions that it tastes horrible. Is all Good King Henry as unappetizing as my line? Likevel finnes det forfattere som anbefaler den som salatplante! Enten finnes det varianter av stolt henrik som er frie for den vonde smaken, eller så har disse forfatterne ikke prøvd det selv! 19

20 Fig. 3. Venstre: Bladene og de unge blomsterstandene brukes kokt som spinat. Høyre: Blekete planter er mildere på smak hvis de skal spises rå. Bleking, ved å dekke til plantene om våren (fig. 3), gjør for øvrig at mange synes den blir mer appetittlig! Planten har i likhet med ettårige quinoa Chenopodium quinoa også blitt dyrket for de næringsrike frøene (fig. 4), men de er kun halvparten så store som hos quinoa (som brukes som ris). Stolt henrik kan enten oppformeres vegetativt ved deling, evt. frøformeres. Frø er best kuldebehandlet ved at de såes ute om høsten. Denne arten kan frø seg rikelig i en småhage, så det er lurt å kutte ned planten før frøene er modne (NB! Frøene modnes fort!). Stolt henrik er en hardfør plante, og den kan trolig overleve ned til ca -30 C. Forfatteren, på vegne av Genressurssenteret, er svært interessert i å få tak i frø fra gamle planter gjenstående i gamle hager, ev. viltvoksende/forvillet fra hager. Litteratur Couplan F Le régal végétal: Plantes sauvages comestibles. Deppe C Breed your own vegetable varieties. Green Books Ltd. Hadjichambis A, Paraskeva-Hadjichambi D, Della A, Giusti ME, De Pasquale C, Lenzarini C, Censorii E, Gonza les- Tejero M, Sanchez-Roja C, Ramiro- Gutierrez J, Skoula M, Johnson C, Sarpaki A, Hmamouchi M, El-Johri S, El- Demerdash M, El-Zayat M, Pieroni A Wild and semi-domesticated food plants consumption in seven circum-mediterranean areas. Int. J. Food Sci. Nutr. 59, Lid J, Lid DT Norsk Flora. 7. utg. (red. Reidar Elven). Det Norske Samlaget, Oslo. Luczaj L, Szymanski W Wild vascular plants gathered for consumption in the Polish countryside: a review. Journal of Ethnobiology and Ethnomedicine 3, 17. Paoletti MG, Dreon AL, Lorenzoni GG Pistic. Traditional Food from Western Friuli, N.E. Italy. Economic Botany 49, Pieroni A Gathered wild food plants in the upper valley of the Serchio River (Garfagnana), Central Italy. Econ. Bot. 53, Pieroni A, Giusti ME Alpine ethnobotany in Italy: traditional knowledge of gastronomic and medicinal plants among the Occitans of the upper Varaita valley, 20