Forord. Gøril Bertheussen rådmann. Forside foto: Ann Sissel Jensen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord. Gøril Bertheussen rådmann. Forside foto: Ann Sissel Jensen"

Transkript

1 Forord Tromsø kommune ønsker gjennom dette planprogrammet, og senere kommunedelplan, å skape grunnlag for offentlig debatt om og medvirkning i, planlegging av et eventuelt OL i Tromsø. Rådmannen ser dette som en viktig diskusjon om det framtidige Tromsø. I kommuneplanen er hovedtrekkene fra søknaden om olympiske vinterleker og paralympiske vinterleker i 2018 omtalt og arealer til vinterlekene båndlagt i arealplankartet. I kommuneplanen ble det presisert at avklaring av lokalisering av anlegg og arealbruk skulle konsekvensutredes i en egen kommunedelplan. Kommuneplanens arealdel skal behandles etter forskrift om konsekvensutredning. Det betyr at ved varsling av oppstart av planarbeidet, skal det være utarbeidet et forslag til planprogram. Planprogrammet skal avklare rammer, premisser og klargjøre formålet med arbeidet. Dette planprogrammet legger med andre ord grunnlaget for hva som skal tas opp i selve kommunedelplanen. Det er likevel høringsperioden som vil vise hvilke endringer som skal foretas i programmet. Planprogrammet berører også Balsfjord kommune, da arena for utfor, super-g og slalåm er lokalisert til Blåtind. I arbeidet med planprogrammet inviteres det til å komme med forslag til forbedrete løsninger, og opplysninger om viktige forhold som må ivaretas i planarbeidet. Kommunestyret legger planprogrammet ut til offentlig ettersyn i perioden april-mai Utarbeidelsen av kommunedelplanen vil foregå fram til offentlig ettersyn våren Det legges opp til politisk behandling før internasjonal søknad om OL skal sendes medio mars Gøril Bertheussen rådmann Forside foto: Ann Sissel Jensen 1

2 DEL I INNLEDNING Innledning Bakgrunn Nasjonale føringer Planprosess Mål med arbeidet Framdrift Organisering Medvirkning Oppbygging av planen og metode Føringer i kommunale planer og vedtak Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Sentrumsplan Transportplan Kulturplan Handlingsplan for miljø og Klima- og energiplanen Universell utforming Framtidsbyen Tromsø Sammen om et varmt og livskraftig Tromsø Idrettsanlegg; før- og etterbruk...11 DEL II BESKRIVELSE AV KONSEPT OG ALTERNATIVER Beskrivelse av alternativer OL-søknaden Alternative lokaliseringer Tromsø 2018 uten OL / 0-alternativet...20 DEL III TEMA SOM SKAL UTREDES Transport Formål Skissere et transportsystem på konseptnivå Utredninger Utredningen vil ikke ta for seg følgende Kommunal infrastruktur Vannforsyning alternativet Vannforsyning Utredninger Avløps- og overvannshåndtering alternativet Avløps- og overvannshåndtering Utredning Før- og etterbruk

3 7.3 Renovasjon Energi Kraft- og kabelselskaper Landskap Formål Kartlegging av landskapsbildet Beskrivelse av virkningene av planen: Grønnstruktur og friluftsliv Naturmiljø Reindrift Landbruk Formål Utredning Kulturminner og kulturmiljø Kartlegging/problemstilling Utredning Risiko og sårbarhet Menneskeskapte risikoer Naturskapte risikoer Tromsø sentrum som møteplass Den kulturhistoriske analyse som en del av stedsanalyse Gatebruk i sentrum og sentrums funksjon under en OL Offentlige byrom Offentlig institusjonsbygg, samfunns- og kulturformål...37 DEL IV KONSEKVENSUTREDNING AV OL-ANLEGG Konsekvensutredning av arena Innledning Gjennomgang av de enkelte arenaer Mandelahallen (kunstløp, isdans, kortbaneløp) Alternativ lokalisering av Mandelahallen Ishavshallen (lengdeløp) Tromsøhallen (ishockey) Nordlyshallen (ishockey) Tromsø Arena (curling) Seremoniarean (åpnings- og avslutningsseremoni, medaljeseremonier) Alternativ lokalisering av seremoniarenaen Grønnåsen (stor og normal hoppbakke) Alternativ lokalisering av hoppanlegget Movika (langrenn, kombinert og skiskyting) Håkøybotn (snowboard og treningsløype slalåm) Alternativ lokalisering av snowboardarena / treningsløype slalåm

4 16.12 Kroken (slalåm, storslalåm, freestyle, bobsleigh og aking) Mediesenter og medielandsby Deltakerlandsby Alternativ lokalisering av deltakerlandsbyen Blåtind, Balsfjord kommune (utfor og super G)...73 DEL V OPPSUMMERING / KONKLUSJON Sammenstilling av konsekvensene Planens anbefaling Føringer for reguleringsplan Nærmere undersøkelser

5 DEL I INNLEDNING 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Tromsø kommunestyre stadfestet den i sak 39/07 å være søkerby for de XXIII Olympiske Vinterleker og de XII Paralympiske Vinterleker i Kommunestyret vedtok å stille nødvendige kommunale tomter til disposisjon og å drifte de offentlige idrettsanleggene som bygges i forbindelse med vinterlekene. Tromsø kommunestyre vedtok 19.juni 2007 kommuneplanens samfunnsdel og arealdel for byområdet og bynære soner Arealdelen båndlegger areal for lokalisering av arenaer til OL 2018 og setter av byggeområder for utbygging av deltakerlandsby og mediasenter. Norges Idrettsforbund har søkt statsgaranti for å arrangere de XXIII Olympiske Vinterleker og de XII Paralympiske Vinterleker i Tromsø i Søknaden bygger opp under kommunens strategi for kompakt byutvikling og lokalisering innenfor eksisterende hovedtransportårer. Søknaden fokuserer blant annet på miljø, næringsutvikling, arktisk natur, etnisk mangfold og behov for idrettsanlegg i en ekspanderende by. 1.2 Nasjonale føringer Regjeringens klimamelding gir føringer for framtidens byer. For å øke kapasiteten skal det satses mer på gang, sykkel og kollektivtransport, og mindre på utbygging av bilveg. Konsentrert byutvikling fremheves også som et viktig virkemiddel. Det skal etableres et effektivt regionalt vegnett mellom byene. Transportetatene (Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket) og Avinor har utarbeidet forslag til ny Nasjonal transportplan Forslaget prioriterer i liten grad utvikling av vegsystemet rundt og i Tromsø, men skisserer en mulig realisering av E8 Sørbotn Laukslett ved hjelp av bompengefinansiering. Prinsipper og mål i de rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging står fast. I tillegg framheves betydningen av å sikre kvalitet i byomforming. For Tromsø kommunes vedtatte planer og overordnede føringer, se kapittel 3. 2 Planprosess 2.1 Mål med arbeidet Formål Formålet med planen er å kvalitetssikre og planmessig tilrettelegge for gjennomføring av OLsøknaden. Mål 5

6 Satsingen på OL skal skje i tråd med de langsiktige målene som er vedtatt i kommuneplan Plasseringen av OL-anleggene og tilhørende infrastruktur, skal bygge opp under utviklingen av en kompakt og miljøvennlig bystruktur. Utformingen av anlegg og infrastruktur skal være i samsvar med prinsippene om universell utforming. Tromsø kommune ønsker å utvikle seg til et modellsamfunn for hvordan et miljøvennlig samfunn skal se ut i framtiden. 2.2 Framdrift Kommunedelplanen må være vedtatt senest i oktober 2009, siden internasjonal søknad skal sendes medio mars Kommunedelplan med konsekvensutredning: OL i Tromsø Aktivitet Ansvar nov des j/f m/a m/j j/a s/o n/d j/f m/a m/j j/a s/o n/d Prosjektplan Planprogram Utarbeidelse Adm.behandling Pol.behandling Off.ettersyn Merknadsbehandling Pol.behandling Kommunedelplan Utarbeidelse Adm.behandling Pol.behandling Offentlig ettersyn Merknadsbehandling Politisk behandling 2.3 Organisering Dette forslaget viser organiseringen av arbeidet med kommunedelplan for OL. Arbeidet med øvrige spørsmål i tilknytning til OL 2018 organiseres utenfor dette. Prosjektorganisasjonen rapporterer fortløpende til linjeledelsen underveis i arbeidet. 6

7 Styringsgruppe Kontaktgruppe e Referansegruppe Koordinerings gruppe Arbeidsgruppe Temaansvarlige Tema b) Tema c) Tema tema a) Grupper Kommentar Styringsgruppe Overordnet ansvar for Kommunedelplan OL 2018, Kontaktgruppe Koordineringsgruppe Referansegruppe Arbeidsgruppe Temaansvarlige består av rådmannens utvidede lederteam, samt enhetslederne for Byutvikling, Kultur og idrett og Plan og næring Politiske og statlige myndigheter, departement og rådmann. Samordningsgruppe for politisk- og administrativ ledelse, Tromsø 2018, Balsfjord kommune og regionale og statlige myndigheter. Kommunens interne samordningsgruppe for utredningsoppgaver (Strategisk forum) og Balsfjord kommune. Ansvarlig gruppe for produksjonen av kommunedelplanen, inkludert Balsfjord kommune. Gruppen ledes av Byutvikling. Ansvar for produksjon av delutredninger til kommunedelplanen Reglementet for Tromsø formannskap tilsier at de er innstillende myndighet for kommuneplan og kommunedelplaner. Kommunedelplanen vil berøre mange fagområder og økonomiske spørsmål, så formannskapet vil derfor være politisk styringsgruppe. Ved første gangs presentasjon av planprogrammet for politiske organer vil saken sendes til kommunestyret. 2.4 Medvirkning Tromsø kommune ønsker en bred og offentlig debatt om planlegging av OL i Tromsø. Forslag til planprogram har vært utarbeidet i samarbeid mellom ulike enheter i Tromsø kommune og Tromsø 2018 AS. Regionale myndigheter og Tromsø Idrettsråd har vært involvert i arbeidet. Kommunen vil i tråd med plan- og bygningslovens forutsetninger, legge opp til en åpen debatt i den videre prosessen, med folkemøter og innspill fra myndigheter, privatpersoner, lag og organisasjoner. Utarbeidelsen av kommunedelplan og konsekvensutredning vil foregå parallelt med fastsettingen av planprogrammet. 7

8 Planprogram Kommunedelplan Politisk behandling: mars 2008 Utarbeidelse: mars 08-februar 09 Offentlig ettersyn: april-mai 2008 Offentlig ettersyn: mai-juni 2009 Fastsetting: august 2008 Politisk behandling: oktober Oppbygging av planen og metode Etter forskrift om konsekvensutredning skal forslag i kommuneplanens arealdel og nye utbyggingsområder konsekvensutredes. Denne utredningen skal gjøre rede for planarbeidet og beskrive antatt virkninger av foreslåtte utbyggingsstrategier og arealdisponeringer, samt hvilke alternativer som er vurdert. (Jf forskrift om konsekvensutredninger, 8, 2.ledd). Utredningene skal så langt mulig baseres på foreliggende dokumentasjon. Det vil si at det normalt ikke skal være behov for ny kartlegging m.m. I veileder til forskriften er det angitt typiske problemstillinger som kan være aktuelle å belyse på kommuneplannivå, til forskjell fra reguleringsplannivå. Erfaring med forskriften tilsier at kommunen selv kan velge de kriteriene eller faktorene som anses å være av relevant og strategisk art i konsekvensutredningen. Planprogrammet utføres prinsipielt av forslagsstiller, som i dette tilfelle er kommunen selv. Planprogrammet til konsekvensutredningen er inndelt i et overordna nivå og et detaljnivå. Det overordna nivået omhandler planlegging av OL i sammenheng med en helhetlig utvikling av byen, og er utarbeidet av kommunen. Detaljnivået omhandler hver arena, og er utarbeidet av Tromsø 2018 AS. Forslagsstiller forventes å framskaffe dokumentasjon som vist i del II, III og IV. Tema utredes i denne konsekvensutredningen i henhold til forskrift T-1446 (vedlegg II, kolonne A). Det skal klargjøres om det i forhold til arena i noen tema er nødvendig å utrede i forhold til kolonne B. Dersom andre metoder benyttes i utredningen, så skal disse redegjøres for i konsekvensutredningen. Det skilles mellom hva som er utredning med ny kunnskap, og hva som er omtale/vurderinger basert på foreliggende kunnskap. Planprogrammet innlemmer også Balsfjord kommune, med arena for utfor, super-g og slalåm i Blåtind. 3 Føringer i kommunale planer og vedtak Koblingene mellom vinterlekene og de perspektiv og mål kommunen allerede har lagt opp til, og vedtatt i overordnede planer, trekkes inn i arbeidet. OL er ikke bare et mål, men også et virkemiddel for å utvikle byen i den ønskede retning. Gjennom analysene i kommunedelplanen kan det dukke opp nye utfordringer som må vurderes i forhold til de allerede vedtatte mål for kommunens utvikling. Et av de omsøkte arena ligger i Håkøybotn, som er del av kommuneplanens arealdel for distriktet. 3.1 Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Tromsø kommune har en oppdatert arealdel for byområdet og samfunnsdel for perioden Syv hovedutfordringer er lagt til grunn: 8

9 Videreutvikle kommunens rolle som nasjonalt senter for nordområdene, og som kompetansesenter med regionalt utviklingsansvar. Bidra aktivt til å fremme nyskaping og utvikle et vekstkraftig næringsliv. Videreutvikle de fortrinn som ligger i kommunens tradisjon og egenart som åpen, inkluderende og raus. Legge til rette for en fremtidsrettet miljøvennlig bystruktur. Arbeide for at Tromsø skal være et robust samfunn som kan mestre uforutsette hendelser og situasjoner. Sikre gode levekår og likeverdige tjenester til hele befolkningen. Utvikle byområdet og sentrum med vekt på økt tilrettelegging for barn, der særlig trivsel og utfoldelse på barns premisser blir ivaretatt. Kommunen vil foreta analyser og vurderinger av den betydning et OL kan få for realiseringen av de sentrale målene som er vedtatt i kommuneplanen. Det presiseres at kommunen ikke legger opp til en omfattende analyse av de samfunnsmessige forholdene. Utgangspunktet er arealdisponering med tilhørende utbygging. I den grad det er nødvendig og relevant å trekke inn samfunnsmessige drivkrefter og utviklingsforløp, vil det bli gjort. Kommuneplanens arealdel, som er en viktig del av kommuneplan , omtales som en del av planprogrammets 0-alternativ, jf. kapittel 5.3 Tromsø. 3.2 Sentrumsplan Kommunedelplanen for Sentrum har som ambisjon å sikre Tromsø sentrum næringsmessig, trafikalt, kulturelt og historisk. Planen ligger til grunn for forvaltning av et stort og komplekst byområde, og skal være et redskap for å ivareta en forutsigbar plan- og byggesaksforvaltning. Planen består av tre hoveddeler. Plankart med formålenes plassering og avgrensning, bestemmelser med utfyllende retningslinjer, samt en tekstdel som redegjør for bakgrunn for og virkninger av planen. Planen vektlegger: Prioritering av næringsutvikling med restriksjoner på boligbygging i indre sentrum Forenklede krav til uteoppholdsareal for boliger Sikring av areal til offentlige funksjoner og OL. Allmenn tilgjengelighet til kaiområdene Oppfølging av vedtatte planer for gatebruk og parkering Byens eldre trehusmiljø og bystruktur sikres gjennom egne bestemmelser. Det er plankrav for alle større bygge- og anleggsarbeider, som også skal sikre at hele kvartal blir regulert samlet. Planen er til behandling i politiske fora våren

10 3.3 Transportplan Transportplan for Tromsø kommune , ble vedtatt som grunnlag for innspill til Norsk Transportplan i Kommunestyret 30. januar Planen er et samarbeid mellom Tromsø kommune, Statens vegvesen og Troms fylkeskommune. Kommuneplanen og Transportplanen setter fokus på E8 og Rv862 Erling Kjeldsens veg fra Breivika til Tromsø lufthavn Langnes, som prioriterte strekninger for fremkommelighet i Tromsø. Korridoren langs Fv53 vil få økt nasjonal betydning som følge av ny industrihavn på Tønsnes. Føringene som ligger i Regjeringens klimamelding, har blitt formulert gjennom Trafikkvekststrategien og Klimastrategien. Transportplanen har skissert nødvendig infrastruktur for busstransport i Tromsø, og tar til orde for et metrobussnett. Kommunestyret vedtok Klimastrategien, som åpner for at alternative former for kollektivtransport skal utredes. Den setter også fokus på manglende infrastruktur for gående og syklende, og på lokale miljøproblemer som støy, luftforurensing, estetikk og barrierevirkning. Transportplanen peker på at finansieringssituasjonen er problematisk, men at Tromsøsamfunnet kan ha muligheten til å påvirke denne gjennom økt egenfinansiering. 3.4 Kulturplan Tromsø kommune har en nylig vedtatt kulturplan for Den følger opp kommuneplanen der kultursatsinga inngår som en investering for framtida. Kulturplanen er et redskap for å gjøre Tromsø til et levende og inkluderende samfunn og et senter for nordområdene. Kulturarbeidet er både en velferds- og vekstfaktor. Kulturplanleggingsperspektivet skal være et fundament i byutviklingen, og kulturbyens kvaliteter ivaretas og videreutvikles. Bruk av anlegg til kulturformål vil inngå i diskusjonen om før- og etterbruk. Tromsø som urfolksby inngår også i arrangementskonseptet i OL-søknaden. OL vil også få betydning for kultursatsingen de neste årene, i første omgang som en forsterker av viktigheten av å satse på kultur. I kulturplanvedtaket fra kommunestyret i august 2007 heter det: Tromsø kommunes to viktigste ambisjoner i perioden er: Gjennom satsing på kunst og kultur markere seg som en barne-, ungdoms- og studentby. Å bli et åpent, internasjonalt og inkluderende kunst- og kultursenter for nordområdene. 3.5 Handlingsplan for miljø og Klima- og energiplanen Hovedelementene i Handlingsplan for miljø (mai 2007) er luftkvalitet, havsedimenter, forurenset jord (spesielt ved skoler, lekeplasser og barnehager, også nedlagte fyllinger) og (trafikk)støy. Hovedelementene i Klima- og energiplanen (2003, ny versjon juni 2008) er miljøvennlig transport med basis i klimastrategien, og redusert avhengighet av privatbil, bærekraftig sluttbehandling av avfall med basis i 100 % resirkulering (material og energi), miljøvennlig bygningsoppvarming med basis i fjernvarmeutbygging tilknyttet energigjenvinningssentral og miljøvennlig innkjøp. 10

11 Milepæler: Fjernvarmeutbygging innen 2015, reduserte klimagassutslipp i kommunen med 15 % i 2020 i forhold til 1990 (29 % i forhold til 2006). Visjon for øvrig: Fordobling av kollektivandelen persontransport fra 2008 til 2020, etablering av bybane(r) og elektriske (trolley)busser. Revisjon av klimaplanen skal ivareta målsetningen om Modellsamfunnet 2030, og inkluderer de målsetninger som også Tromsø 2018 har lansert. 3.6 Universell utforming I 2005 ble Tromsø oppnevnt som pilotkommune for satsing på universell utforming. Målet er en mest mulig funksjonsvennlig by, der en tar høyde for mangfoldet i befolkningen. Kravet om universell utforming er foreslått inn i formålsparagrafen og forskrift til plan-og bygningsloven. Loven skal sikre rettslig vern mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Å nå målet om et likestilt og universelt utformet samfunn, krever omtanke og innsats på alle nivåer. Grunntanken er at samfunnet skal være inkluderende for alle. Som strategi setter ikke universell utforming endelige kvalitetsstandarder for ulike forhold, men skal søke det beste til enhver tid. Å utforme samfunnet universelt bidrar til å redusere sjansen for tilleggssykdommer som følge av liten fysisk aktivitet, og liten mulighet for sosialt liv, slik mange med nedsatt funksjonsevne opplever. Søknad om å arrangere Olympiske vinterleker og Paralympiske vinterleker vil i særlig grad utfordre kommunen og utbyggere på universell utforming av byen. 4 Framtidsbyen Tromsø 4.1 Sammen om et varmt og livskraftig Tromsø Fremtidens byer trenger både et aktivt næringsliv og kulturliv, som kilde til livskvalitet og utvikling av energirike lokalsamfunn. Servicekommunen må ligge i bunn og skape den trygghet som trenges når vi strekker oss etter nye visjoner. Den vitaliteten som trengs må skapes i fellesskap med mange aktører både i og utenfor kommunen. Vi foreslår at kommunestyret samles til en diskusjon om utvikling av en eller flere strategiske visjoner for Tromsø. Det er tidligere utarbeidet en visjon: Sammen om et varmt og livkraftig Tromsø. Denne visjonen kan styrkes med flere profileringsbilder av Tromsø. Kommunestyret vil bli invitert til temadag. 4.2 Idrettsanlegg; før- og etterbruk Flere tidligere søkerbyer til OL har før- og etterbruk som en av de viktigste utfordringene. I Lillehammer ble det i 1991 utarbeidet en egen etterbruksplan. Den delte ansvarsnivåene mellom henholdsvis kommunale-regionale og offentlig-private områder. De definerte et etterbruksfond som kunne benyttes til utvalgte formål, men ikke til rente- og avdragsutgifter for fullfinansiering av anleggene. Ansvaret for drift ble lagt til en egen driftsorganisasjon, opprettet av Lillehammer kommune. I London og Sydney har man utført arealplanlegging for 0L og for etterbruk. Vancouver og Sydney har brukt planleggingen til næringsutvikling bl.a. gjennom å få 11

12 markedsført områdene gjennom 0L. I Paris har man også hatt nytte av etterbruksplanleggingen, selv om byen ikke fikk sommer 0L. Det foreslås at det også i Tromsø utarbeides en egen plan som ser nærmere på både før- og etterbruk av anleggene koblet opp mot forslag til eier- og driftsmodeller. Utredningen må skje parallelt med utarbeidelse av Kommunedelplan OL og ferdigstilles samtidig. Arbeidet bør skje i et samarbeid mellom Tromsø kommune, Troms fylkeskommune, Tromsø 2018 og Tromsø Idrettsråd. Balsfjord kommune inviteres med, jf. foreslått anlegg på Kantornes (Blåtind). Eierforhold til OL-anleggene I søknaden om olympiske leker i 2018, legges det opp til at det etableres et etterbruksfond og en etterbruksorganisasjon etter modell fra Lillehammer OL i Fondet skal ivareta idrettsformål og skal være eid og styrt av Tromsø kommune. Ut fra dette er etterbruken av anleggene delt i tre; kommersielt drevne anlegg (privat), anlegg drevet av Tromsø kommune og anlegg driftet med støtte fra etterbruksfondet. Tabellen nedenfor illustrerer forslaget som ligger i søknaden. (Kilde: Tromsø 2018). Beliggenhet Arena Førbruk Etterbruk Driftes av Valhall Seremoniarena Utearena for friidrett. Utearena for friidrett. Inneidretter. Tromsø kommune Templarheimen Tromsøhallen (ishockey) Ballidretter/flerbruk Ballidretter/flerbruk Tromsø kommune Breivika Nordlyshallen (ishockey) Gammel hall rives, ny ferdigstilles til OL. (Eies per i dag av Tromsf\ fylkeskommune og bedriftsidretten i Tromsø). Hall for bedriftsidrett. Arealer for UNN/Forskningsparken Tromsø kommune Tromsdalen Ishavshallen (skøyter) Ferdigstilles til OL Ishall for ishockey, curling og skøyter og lek Etterbruksfond Tromsdalen Mandelahallen (kunstløp/skøyter) Innendørs storhall for fotball. Byggestart 2011 Innendørs storhall for fotball Fotballen Tromsø sentrum Tromsø Arena (curling) Ferdigstilles til OL. Hall for messer, konserter, konferanser og treningssenter. Kontorer for bl.a. Polarinstituttet Privat Grønnåsen Grønnåsen (hopp) Sommerhoppuke. Rekreasjonsområde med lysløypetrasé, turstier og parkeringsanlegg. Sommerhoppuke. Rekreasjonsområde med lysløypetrasé, turstier og parkeringsanlegg. Turistattraksjon. Etterbruksfond Movika Movika (langrenn, kombinert, skiskyting) Trenings- og konkurransearena. Tromsøs nye utfartssenter med utbygd infrastruktur, aktiviteter, turløyper etc. Innfartsporten til fjellheimen Trenings- og konkurransearena. Tromsøs nye utfartssenter med utbygd infrastruktur, aktiviteter, turløyper etc. Innfartsporten til fjellheimen Etterbruksfond Kantornes Blåtind (alpint) Ferdigstilles til OL Mulig kommersielt alpinsenter Privat 12

13 Kroken Kroken (alpint, freestyle) Oppgraderes f.o.m til internasjonal standard. World Cup og mesterskap. Sommermesterskap. Nasjonale og internasjonale mesterskap. Stort kommersielt potensial, sommer- og vinter. Privat Kroken Kroken (bob og aking) Bygges så snart OL er tildelt. Senter for toppidrett og turistkjøring. Etterbruksfond Håkøybotn Håkøybotn (snowboard, skicross, trening slalåm og storslalåm) Arctic Center bygges snarest. Reguleringsplan godkjent. Kommersielt anlegg for alpint, freestyle og snowboard Privat Storelva Kvaløyhallen (trening, ishockey) Ishockey/flerbrukshall Ishockey/flerbrukshall Tromsø kommune Breivang Breivanghallen (trening, ishockey) Ishockey/flerbrukshall Ishockey/flerbrukshall Tromsø kommune Behov for idrettsanlegg Det ble utarbeidet en rapport til Tromsø 2018 fra Tromsø Idrettsråd og anleggsrådgiver i Troms fylkeskommune, datert 8. februar I rapporten så en spesielt på innendørs trenings- og konkurransearenaer. Kommuneplan lister opp behov for seks haller som bør etableres for å tilfredsstille behovet i de ulike bydelene. Jf. denne utredningen vil etablering av hallene i tråd med OL søknaden bety at to av bydelene får nye haller, mens det i tre av bydelene ikke vil bli etablert haller. Kommunestyret har i økonomiplan vedtatt følgende investeringsplan for idrettsanlegg: Stipulerte kostnader Ishall Tromstun skole m/ idrettshall (20*40 m) Kunstgressbaneprosjekt Svømme-/badeland Foreløpig Tromsøhallen, oppgradering I forbindelse med rullering av kommunedelplan for idrett- og friluftsliv for perioden , har flere særidretter etablert en ressursgruppe, kalt Idrettsbyen Tromsø Gjennom samarbeid med Tromsø idrettsråd skal gruppen bidra med å kartlegge idrettens totale anleggsbehov, med sterk fokus på samarbeid mellom ulike idretter, mulig samlokalisering, moderne teknologi og ENØK. Tromsø kommune ønsker at idretten i Tromsø skal involveres sterkt i arbeidet med spørsmålet om før - og etterbruk av idrettsanlegg. Det er viktig også å trekke inn forhold som berører både regionen og landsdelen for øvrig. 13

14 Noen aktuelle spørsmål til før- og etterbruksplanen kan være: Hvilke type anlegg er det stort behov for i dag som også kan brukes under OLarrangement? (Førbruk). Beskrive hvordan man løser behovet for anlegg i byggeperioden? Hvilke type anlegg vil det være behov for etter OL? (Etterbruk) Hva må gjøres med de store anleggene for å tilpasse de til etterbrukssituasjonen? Hvordan kan anleggene gjøres anvendelige også til kulturformål/ lokalsamfunnsbehov? Forvaltning drift og vedlikehold (FDV) av kommunalt drevne anlegg Tromsø kommune vil få en kraftig økning i sin anleggsportefølje, noe som også vil gi seg utslag på kommunens FDV-kostnader. I den forbindelse vil det være behov for å se nærmere på en del problemstillinger: Hva blir FDV-kostnadene for anlegg med kommunal drift. Hva blir kommunens ansvar i forhold til drift av infrastruktur rundt anleggene - før, under og etter OL. Ved ombygging av idrettsanlegg etter OL hva beregnes kostnadene til og hvem har ansvar for ombygging. Tromsø som vintersportsdestinasjon NORUT Samfunnsforskning har utført prosjektet: Vinterturisme i Troms (juni, 2006, Borch, Moilanen, Olsen og Rydningen). Prosjektet avdekker at det er stort potensial for satsing på vinterturisme i Troms, og anbefaler er utbygging i Indre Troms og i Tromsø-regionen, som igjen omkringliggende regioner kan dra nytte av. Det anbefales en tilrettelegging som bygger på at Tromsø by, der man trekker på de kvalitetene som Tromsø har for bespisning, bevertning og shopping og tilbyr en kombinasjon av dette og pakkede opplevelser i omlandet innenfor dagsturavstand. Kroken blir nevnt som eneste alpintilbud i Tromsø, men at anlegget har potensial for videreutvikling og eventuelt kan sees i sammenheng med utbygging høyere opp og mot Tromsdalen. Det kan bli avgjørende for å lykkes i den internasjonale konkurransen, at kommunen kan vise til alpinanlegg med vesentlig høyere kvalitet enn tilfellet i dag. Tromsø kommune vil benytte alpinsatsingen i forbindelse med olympiske vinterleker til å belyse reelle utviklingsmuligheter for alpint i Tromsø, både i turistsammenheng, men også som tilbud i nærmiljøet. Helt uavhengig av om det blir realisert et anlegg i Håkøybotn, vil det være interessant å vurdere konseptet fra NORUT nærmere. Her kan etablering av anlegg til OL påskynde en slik utvikling og realiseringen av deler av dette konseptet kan gi "drahjelp" til Tromsø DEL II BESKRIVELSE AV KONSEPT OG ALTERNATIVER 5 Beskrivelse av alternativer 5.1 OL-søknaden 2018 Gjennomføring av vinter-ol i Tromsø forutsetter etablering av 13 arenaer, hvorav 12 er lokalisert i Tromsø kommune og ett anlegg i Balsfjord kommune (Blåtind). I tillegg kommer 2 treningshaller, begge i Tromsø kommune. Kompakte leker og etterbruk 14

15 Et av de store fortrinn Tromsø vil ha som søkerby for OL i 2018, er det kompakte arenakonseptet. Dette har vært en av de viktigste strategiene, helt fra ideen om OL til Tromsø ble født. Man skal tilby leker som er de mest kompakte verden har sett. En slik målsetting legger relativt stramme føringer for lokalisering av arenaene. Tromsøs myndigheter har over mange år bevisst søkt en byutvikling som gir lavest mulig transportbehov. For øvrig har vurderinger knyttet til eksisterende behov / etterbruk vært sentral i fht lokalisering av flere av arenaene. Temakart som viser lokalisering av anlegg i Tromsøs OL-søknad Begrenset transportbehov Transportbehovet under avvikling av lekene er i utgangspunktet svært stort, med mange ulike grupper som krever egne, tilrettelagte transporttilbud. Gjennom en rendyrking av det kompakte arenakonseptet, kan store mengder publikum gå til en rekke av arenaene. Transportbehovet blir dermed langt mer håndterbart for en by av Tromsøs størrelse. Ved at det legges til rette for et yrende folkeliv og mange positive opplevelser for publikum, vil det å bevege seg til fots mellom flere av arenaene bli en attraksjon i seg selv. Arealkrav til de ulike arenaene IOC stiller gjennom sine svært detaljerte manualer, strenge krav til den enkelte arena. I tillegg til selve idrettsanlegget, stilles krav om funksjonelle arealer knyttet til bla. ankomst / transport for ulike grupper, parkering, ventearealer etc. Samlet blir dette relativt store arealer som må være tilrettelagt til angitte formål under avvikling av lekene. 15

16 Idrettslige forhold Arenaer for hopp, utfor og slalom, nordiske grener og snowboard, må vurderes i fht hvor man idrettsmessig har de beste forhold. Dette handler om topografi, værmessige forhold og annet. Offentlig eide tomter Før OL - lov og forskrift om offentlige anskaffelser Ved utbygging av anleggene må gjeldende anbudsregler og statsstøtteregler overholdes. Tildeling av utbyggingskontrakter vil falle inn under anskaffelsesreglene i lov og forskrift om offentlige anskaffelser. En direkte tildeling av en kontrakt om utbygging vil være ulovlig, det er derfor et ufravikelig krav om at oppdraget konkurranseutsettes iht. anskaffelsesreglene. Der det skal bygges deltakerlandsby for senere salg / utleie, vil være påkrevet med åpen anbudskonkurranse mellom flere aktuelle utbyggere på offentlig eid tomt. Etter OL - EØS-avtalens konkurranseregelverk EØS-avtalens artikkel 61 (1) forbyr støtte gitt av statsmidler i enhver form, som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte foretak eller produksjon av enkelte varer, i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene. Etablering av / oppgradering av private anlegg til bruk under OL, forutsettes gjennomført ved bruk av statlige investeringer. Disse anleggene er forutsatt å forbli i privat eie også etter OL. EF-domstolen har tidligere tatt stilling til spørsmålet, og ut fra bestemte kriterier konkludert med at vederlag til virksomheter som utfører tjenester av allmenn økonomisk betydning ikke utgjør ulovlig statsstøtte såfremt kriteriene overholdes. Det bør kvalitetssikres at kriteriene overholdes overfor EFTAs overvåkningsorgan ESA. Flere av anleggene som etableres forutsettes driftet av Tromsø kommune etter OL, her kommer regelverket ikke til anvendelse. Anlegg som etter OL ikke skal driftes av Tromsø kommune, men forutsettes driftet i privat regi. Ved overdragelse av kommunalt eide arealer, bygg og anlegg, er det nødvendig å overholde EØS-avtalens konkurranseregelverk. ESA s retningslinjer vedrørende statsstøtte, del V inneholder nærmere regler for salg av offentlig eiendom etter markedstakst eller budrunder. Når anleggene selges til markedspris iht disse prosedyrene, vil salget ikke innebære statsstøtte og for øvrig ikke være notifiseringspliktig overfor ESA. Transport og kommunikasjonssystemer: Under olympiske vinterleker vil det oppholde seg mange mennesker i byen som alle vil ha et transportbehov. Flere av anleggene ligger innenfor hva som er normal gangavstand (i Tromsø beregnet til ca 5.km) under OL. Det vil derfor bli nødvendig med begrensninger på biltrafikken til fordel for persontransport med buss, båt og til fots. En utbyggingsvurdering i forbindelse med vinterlekene bør baseres på ordinær trafikk, nytte- kostnadsvurderinger, trafikksikkerhet og forbedret miljø. 16

17 OL-destinasjoner og de viktigste hovedårene Til Tønsnes Langnes lufthavn Breivika havn, UiTø, UNN Fv53 Rv862 Til Blåtind Tromsø sentrum E8 Knutepunkt med nasjonal og regional betydning OL-destinasjon Figuren viser de viktigste satsingsområdene for hovedveger sett i forhold til OL-destinasjonene 5.2 Alternative lokaliseringer I planprogrammet er konseptet i søknaden og gjeldende kommuneplan presentert som hovedalternativet. Det er dette konseptet som er utgangspunktet for arbeidet med kommuneplanen. Der det lanseres alternativer gjøres det fordi det kan være kritiske forhold knyttet til hovedalternativet. Samtidig vil en se på om en kan utvikle totalkonseptet med løsninger som kan gi enda gunstigere effekter på før- og etterbrukssituasjonen. Det legges spesiell vekt på best mulig utnyttelse av investering i offentlig infrastruktur. De alternativene som lanseres er naturlig nok ikke vurdert i samme grad som hovedalternativene. Utredningen av alternativene vil ikke bli gjort mer omfattende enn det som er nødvendig for at det eventuelt kan utelukkes. Bare der utredningene sannsynliggjør at dette kan bli et gunstigere alternativ, vil utredningen bli gjort i fullt omfang. Kommunedelplanen tar opp spørsmålet om alternativ lokalisering av anlegg. Det er tatt en gjennomgang av hvilke arenaer som kan gi arealkonflikt, og hvor alternativ lokalisering kan forbedre konseptet. Dette gjøres både for å kvalitetssikre kommunestyrets vedtak og gi en mer robust søknad i forhold til eventuelle uforutsette hendelser eller problemstillinger. Alternativer gir også en bredere diskusjon om utviklingen av byen.forutsetning for alternativ lokalisering er at etableringen skjer innenfor byområdet og inntil hovedvegsystemet. Følgende overordnede kriterier skal oppfylles dersom alternativ lokalisering skal være aktuell: Kostnadene ved å etablere arenaen skal ikke økes i fht opprinnelig konsept Det totale konseptet skal framstå som minst like godt som det opprinnelige Krav fra IOC og særforbund skal oppfylles Etterbruken skal være minst like god som i opprinnelig konsept Deltakerlandsby nord for elva i Tromsdalen Deltakerlandsbyen nord for elva i Tromsdalen er bynær, inntil hovedvegsystemet, har tilstrekkelig med areal og er vestvendt. Utbygging gir mulighet for å rydde opp i forurensede masser. Samtidig er det problematikk i forhold til eventuell ny fire-felts vei som vil måtte gå i dagen (støy, barriere, adkomst) og kobling til boligområdene/næringsområdene på oversiden av veien. 17

18 Eventuell flytting av Mandelahallen lengre nord i Tromsdalen kan gi konsekvenser for utnytting av dette området til deltakerlandsby. Kart over alternative lokaliseringer Alternativ Strandbyen Deltakerlandsby sør for brua ("Strandbyen") er også bynært, inntil hovedvegsystemet, potensial for nok areal hvis utfylling og er vestvendt. Når det gjelder transport og forholdet til transportsystemet med tanke på miljø (støy, barriere, adkomst), så har området i stor grad de samme problemstillingene som nord for elva i Tromsdalen, med eventuell fremtidig fire-felts veg inntil området. Muligheten for skjerming og redusert barrierevirkning med tunnel kan utredes, men må sees i sammenheng med utviklingen av E8 for øvrig. Tromsøbrua må kapasitetsmessig betraktes som full, og biltransport som ikke skal til sentrum skal i størst mulig grad benytte E8 og Tromsøysund tunnellen. Alternativet har for lite areal pr i dag og forutsetter utfylling. Lokaliseringen frigir arealene nord for brua til andre arenaer. Alternativet må avklares blant annet i forhold til utfylling i sjø, volum i strandområdet og havnivåendring i forhold til blant annet resipient. Alternativet kan også få konsekvenser for Tromsøysundbrua og Ishavskatedralen. For øvrig setter kommuneplanens arealdel for byområdet (2007) av flere større areal til utbygging, som ville være ønskelig å utvikle til gode boligområder. Hopparena 18

19 Lokalisering av hopp i Grønnåsen er unikt som landemerke, og som arena med nærhet til byen. Arenaen medfører istandsetting av tilliggende arealer og kan bli en framtidig turistattraksjon. Anlegget krever betydelig terrenginngrep og vil gi problematikk i forhold til overvann, etterbruk, framtidig drift og friluftsliv/idrett. Alternativ Lokalisering av hopp i Movika, vil ikke i så stor grad gi den samme effekt som landemerke og sannsynligvis ikke som turistattraksjon. Alternativet krever mindre terrenginngrep og kan også gi mindre problematikk i forhold til overvann. Flytting av hoppanlegget fra Grønnåsen til Movika har konsekvenser for landskapsbildet og reindrift, og kan påvirke behovet for busstransport fordi kjørelengden blir lengre. Det kan også få betydning for vegsystemet. Det er usikkert om det er plass til både hopp, langrenn og skiskyting i Movika. Seremoniarena Seremoniarena på Valhall er en unik lokalisering i forhold til eksisterende idrettsareal, utsikt og nærhet til bysentrum. Lokaliseringen forutsetter betydelig investering i adkomstveg via tunnel. Lokaliseringen kan også ha problematikk i forhold til overvann og avløp. Alternativ med fordeling mellom Grønnåsen og sentrum Sermoniarena i Grønnåsen forutsetter at hoppanlegget lokaliseres der. Det vil også være forholdsvis bynært, og være en arena med god utsikt. Arena for medaljeutdeling kan lokaliseres i sentrum. Alternativet kan være et større uterom i bysentrum. Seremoniarena i bykjernen forutsetter et større oppgradert byrom som for eksempel Stortorget, Kongsparken, Prostneset eller Muséparken. Alternativ Tromsdalen Lokalisering av seremoniarena på fastlandet, sør eller nord for Tromsdalselva har vært vurdert tidligere. Nærhet til sjøen og utsikt til bysentrum kan også gi en unik lokalisering. Ved flytting av deltakerlandsby vil seremoniarenaen også forutsette opprydding i masser. Lokaliseringen krever mindre investeringer i infrastruktur og vil gjøre arealet egnet til etterbruk til idrett og kulturformål. Lokalisering i Tromsdalen kan gi konsekvenser for transport, med større avstand fra sentrum. Håkøybotn: Snowboard/ski cross, treningsløype for slalåm og storslalåm Håkøybotn er et spennende naturområde og er mye brukt til friluftsliv. Lokalisering av snowboard og ski cross vil få en unik plassering i dette landskapet. Håkøybotn er ikke i tråd med det kompakte konseptet for byen, fordi området forutsetter bruk av bil og er utenfor det senterale systemet for kollektivtransport. Lokaliseringen krever store investeringer på vei, adkomst og sannsynligvis også i forhold til vanntilførsel og avløp. Det har pågått en mangeårig prosess for å etablere alpinsenter i området, samtidig som det er uløste konflikter i forhold til landbruk. 19

20 Alternativ Utnytting av Fløya istedenfor Håkøybotn til brettøvelser vil være en bynær lokalisering. Fløya vil være en del av kompakt byutvikling og kan gi mindre kostnader på infrastruktur. Flytting av anlegg hit, vil også få konsekvenser med tanke på behovet for busstransport og fysiske løsninger i vegsystemet i forbindelse med gjennomføringen av et OL. I et etterbruks perspektiv kan Fløya nås med gang eller kollektivtransport, og kan ha verdi både som alpinkonsept og i et nærmiljøperspektiv. Alternativet har problematikk i forhold til skred og adkomst. Mandelahallen Det kan være behov for å vurdere endret plassering av hallen nærmest Tromsdalskirka, og Tromsøysund brua. Disse er kulturminner og landemerker for byen, der konsekvens av etablering av hall med stort volum må utredes. Alternativ Alternativ lokalisering er å flytte hallen lenger nord for elva i Tromsdalen, som vil gi mer rom rundt kirka og brua. Det vil samle flere idrettshaller i et område, samtidig som annen arealbruk inntil hallene kan vurderes. Ved å flytte hallen vil man beholde utendørs areal for friområde/idrett ved brua. Flytting av hallen nordover kan få konsekvenser for transporten under vinterlekene, ved at gangavstandene blir litt lengre og at behovet for busstransport kan øke. Ishallen som er planlagt på Mandelasletta, kan også lokaliseres i fjell. Mulighet og ønske om gjennomføring av alternativet må undersøkes. 5.3 Tromsø 2018 uten OL / 0-alternativet Kommunedelplan med konsekvensutredning tar opp viktige spørsmål om arealbruk i Tromsø i 2018, uten OL. Dette vil være et null-alternativ som tar utgangspunkt i gjennomføring av planer som allerede er vedtatt eller vedtas dette år. Det gjelder blant annet vedtatt Kommuneplan , og gjennomføring av eventuelle vedtak i Transportplan og Sentrumsplan. Vedtatt Hovedplan for vann og pågående arbeid med Hovedplan for avløp og vannmiljø og Anleggsplan for idrett og friluftsliv vil også være førende i forhold til 0-alternativet. Sentrumsplanen som er under politisk behandling, båndlegger et areal til OL-formål. Også her vil 0-alternativet i utgangspunktet være at arealet er regulert til offentlig formål og byggeområde næring. Hvis IOC er negativ til OL i Tromsø i 2018, vil kommunen gjøre en ny vurdering av arealbruken. Ny revisjon av kommuneplanens arealdel vil da kunne ta stilling til om båndlagte areal likevel skal brukes til for eksempel idrettsformål. AREAL SOM SKAL UTREDES I FORHOLD TIL ALTERNATIVER OG BRUK Arena OL-søknad 0-alternativ Alternativ 0-alternativ Etterbruk lokalisering lokalisering 20

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000 Hareide Per Roy Fossum Gaby Kern Else Minde Karlstrøm m/flere 13.03.2015 Telefon: 77 79 04 55 Saken skal behandles i

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT RINGSAKER KOMMUNE HAMAR KOMMUNE OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT 1. Bakgrunn Målsetting Utredningen skal i utgangspunktet gi grunnlag for

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER

Detaljer

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07 Orientering om Kommuneplanens arealdel FOLKEMENGDE: AREAL(km2) Innherred samkommune 31980 2193 Levanger kommune 18080 645 Verdal kommune 13900 1548 Målsettinger for Innherred samkommune: bedre tjenester

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Steinkjer tar samfunnsansvar Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Formål: Formålet med planarbeidet er å utarbeide egen kommunedelplan for samferdsel for Steinkjer kommune. Planavgrensning Kommunedelplan

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Notat RINGERIKE KOMMUNE. Formannskapet Rådmannen v/areal- og byplankontoret. Til: Fra: KOMMUNEPLANREVISJON - STATUSOVERSIKT

Notat RINGERIKE KOMMUNE. Formannskapet Rådmannen v/areal- og byplankontoret. Til: Fra: KOMMUNEPLANREVISJON - STATUSOVERSIKT RINGERIKE KOMMUNE Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen v/areal- og byplankontoret Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 12/4035-68 20898/14 140 01.09.2014 KOMMUNEPLANREVISJON - STATUSOVERSIKT Tabellen nedenfor

Detaljer

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29 Byrådssak 1296 /14 Arna gnr. 299 bnr. 25, gnr. 300 bnr. 23 og gnr. 301 bnr. 200. Arnadalsflaten Næring. Arealplan- ID 63340000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. ASRO

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Regional Transportplan for Troms 2014-2023

Regional Transportplan for Troms 2014-2023 Regional Transportplan for Troms 2014-2023 Plankonferansen 2012 Øystein Olav Miland Troms fylkeskommune Økonomiplan Årlig Fylkesbudsjett Regional planstrategi Regional plan 4-årig Handlingsprogram (investering)

Detaljer

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Tove Hardangen L.nr.: 14805/2011 Arkivnr.: 20070007/L12 Saksnr.: 2008/766 Utvalgssak Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Detaljer

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Informasjonsmøte Ski rådhus 29. juni 2015: 1. Bakgrunn for tiltaket 2. Hensikt med planprogrammet 3. Forholdet til Gjersrud-Stensrud 4. Beskrivelse av tiltaket 5.

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014 Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014 Innhold: I. Innledning II. Formål III. Prosess IV. Behov for utredninger V. Føringer for planarbeidet I. Innledning I henhold til plan og bygningslovens

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Vedtatt av kommunestyret i sak XX/13, den FORORD Diskriminerings-

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM.

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. Dato: 08.04.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/1498-9436/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. STEINKJER KOMMUNE. AVD. PLAN OG NATUR Forholdet til lovverket. Plan-

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Forslag, datert 02.03.15 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4

Detaljer

Tromsø kommune Rådmannen

Tromsø kommune Rådmannen Tromsø kommune Rådmannen SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 10/6984 /22901/11- PLNID 1746 Erik Eidesen Telefon: 77 79 00 00 09.06.2011 PLAN 1746 DETALJREGULERING FOR MACK KVARTALET

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERING

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERING FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERING N O R D L I G D E L A V L O V U N D I L U R Ø Y K O M M U N E Side 1 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Forord... 1.1. Forslagsstiller orientering... s.3 1.2. Områdeplan

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 23. mars 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM SPYDEBERG KOMMUNE HOVIN KIRKE OG UTVIDELSE AV KIRKEGÅRDEN Alternativ syd FORSLAG TIL PLANPROGRAM Detaljreguleringsplan for og kirkegård 14. mai 2014 Side 2 av 15 FORORD Spydeberg kommune er forslagsstiller

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag Planprogram Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028 Forslag «Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for alle» 13.10.15 Forslag til planprogram for «Kommunedelplan for fysisk

Detaljer

Kommunedelplan for Kystsonen

Kommunedelplan for Kystsonen SAKSFREMLEGG Kommunedelplan for Kystsonen Saksnummer: 15/258 Saksbehandler: Ingeborg Fønstelien Organ: Formannskapet Møtedato: Saken avgjøres av: Formannskapet ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 1 Bakgrunn og formål Kommunene har vært pålagt å utarbeide planer for idrett og fysisk aktivitet fra 1998. I 1993 utvidet

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

Idrettsanlegg på Berskaug/Marienlyst. Idrett: - Multifunksjonshall på Marienlyst - Nye idrettsanlegg på Berskaug - Campus Marienlyst

Idrettsanlegg på Berskaug/Marienlyst. Idrett: - Multifunksjonshall på Marienlyst - Nye idrettsanlegg på Berskaug - Campus Marienlyst Idrettsanlegg på Berskaug/Marienlyst Idrett: - Multifunksjonshall på Marienlyst - Nye idrettsanlegg på Berskaug - Campus Marienlyst Bystyrekomitè for Kultur, idrett og byliv 11.11.2014 Forutsetninger:

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST ARENDAL KOMMUNE FORSLAGSTILLER: ØYVIND LYBY BAKKE PLANLEGGER: POLLEN BYGG & EIENDOM Pollen Bygg & Eiendom Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3

Detaljer

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet Island 7. september 2012 Maja Cimmerbeck og Astri Taklo Miljøseksjonen Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Regjeringen lanserte

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende).

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde> PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). INNHOLDSFORTEGNELSE REGULERINGSPLAN FOR. - PLANBESKRIVELSE Side - 2 - av 9 1. INNLEDNING

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Oppstart av detaljregulering

Oppstart av detaljregulering Ringerike kommune v/guro Skinnes Miljø- og arealforvaltning, plan ADRESSE C O WI A S H vervenmoveien 4 5 3 5 1 1 H ønefoss TLF +4 7 0 2 6 94 WWW c owi.no DATO 2 6.0 6.15 SIDE 1 /5 REF hebe OPPDRAGSNR A

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/2704-4. Regulering nr. 400 Spenncon Rail og Vågård skytebane - oppstart av planarbeid

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/2704-4. Regulering nr. 400 Spenncon Rail og Vågård skytebane - oppstart av planarbeid SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 14/2704-4 Arkiv: L12 Regulering nr. 400 Spenncon Rail og Vågård skytebane - oppstart av planarbeid Forslag til vedtak: 1. Kommunen

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter 2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV 2013-2016 MANDAL KOMMUNE Dato: 15. november 2012 PLANPROGRAM - I FORBINDELSE MED HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV

Detaljer

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde

Detaljer

Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014

Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014 Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014 Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1 Kommuneplanens Arealdel... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Formål... 3 2. Overordnede rammer... 4

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

InterCity Drammen - Kobbervikdalen

InterCity Drammen - Kobbervikdalen InterCity Drammen - Kobbervikdalen Hvorfor InterCity-satsing? Befolknings- og næringsutvikling: Kraftig vekst, ref. Statistisk Sentralbyrås befolkningsprognoser moderne jernbane og smart arealutvikling

Detaljer

Veiprising til skrekk og advarsel?

Veiprising til skrekk og advarsel? Veiprising til skrekk og advarsel? Erfaringer fra arbeidet i Tromsø kommune Kommunevegdagene 2011 Tromsø 23-24.mai Hvordan får Tromsø folk til å reise annerledes? Reisemiddelfordeling i Tromsø 40 % av

Detaljer

Byrådssak 1572 /13. Mulighetsstudie for lokalisering av ny godsterminal for jernbanen ESARK-5120-200812847-46

Byrådssak 1572 /13. Mulighetsstudie for lokalisering av ny godsterminal for jernbanen ESARK-5120-200812847-46 Byrådssak 1572 /13 Mulighetsstudie for lokalisering av ny godsterminal for jernbanen NIHO ESARK-5120-200812847-46 Hva saken gjelder: Jernbaneverket har utarbeidet en mulighetsanalyse for lokalisering av

Detaljer

Oslo er den eneste hovedstaden i verden som kan arrangere et samlet vinter- OL i urbane omgivelser

Oslo er den eneste hovedstaden i verden som kan arrangere et samlet vinter- OL i urbane omgivelser Oslo er den eneste hovedstaden i verden som kan arrangere et samlet vinter- OL i urbane omgivelser Vi ønsker å oppnå: En vellykket gjennomføring av vinterolympiske leker hvor verden og Norge forenes gjennom

Detaljer

OL/PL 2022. Status og videre arbeid for Drammen 06.11.2012 1

OL/PL 2022. Status og videre arbeid for Drammen 06.11.2012 1 OL/PL 2022 Status og videre arbeid for Drammen 06.11.2012 1 Tidligere vedtak, Drammen Bystyre 20. mars 2012. 1. Drammen kommune er positive til å være vertskommune for ishockey i et eventuelt OL/PL 2022.

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk 2014-2017 INNHOLD Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk... - 1-1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planprogrammet...

Detaljer

Områderegulering utfordring for kommune-norge?

Områderegulering utfordring for kommune-norge? Erfaringer etter 4 år med ny planlov Områderegulering utfordring for kommune-norge? Wenche Ø. Clarke Bakgrunn for lovendring Odelstings proposisjonen nr 32 Kampen om arealene Utbyggingsformål i mellom

Detaljer

Planprogram (FORSLAG)

Planprogram (FORSLAG) Planprogram (FORSLAG) Reguleringsplan for vegforbindelse mellom Fogn, Bokn, Byre, Halsnøy og Børøy Reguleringsplan med tilhørende planprogram mai 2011 Planprogram, reguleringsplan for ny vegforbindelse

Detaljer

Merknader til planprogram for OL og PL i 2018

Merknader til planprogram for OL og PL i 2018 Merknader til planprogram for OL og PL i 2018 VEDLEGG 1 Nr Dato Adressat Merknad Kommentar 1 19.05.08 Fylkesmannen i Troms/ Romssa Fylkkamánni Merknaden tas til følge. Fylkesmannen håper olympiske vinterleker

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

KVU-prosessen fra A til Å

KVU-prosessen fra A til Å KVU for kryssing av Oslofjorden KVU-prosessen fra A til Å I KVU for kryssing av Oslofjorden utredes muligheter for mer effektiv transport over Oslofjorden, blant annet mulighet for faste forbindelser for

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune Dato: 01.07.2010 Sist revidert: 1.0. Innledning Hankøsundområdet har store naturgitte kvaliteter og er et svært attraktivt

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan

Planprogram for kommunedelplan Planprogram for kommunedelplan for Kulturminner i Berg kommune, 2014 2019 Fastsatt av kommunestyret den 16.09.2014 k-sak 37/14 1 Forord I planprogrammet for kommuneplanen, vedtatt av kommunestyret den

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

AGDERBYGG PLANPROGRAM

AGDERBYGG PLANPROGRAM AGDERBYGG PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR KROSSNESVEIEN 20/62 M.FL. ÅROS, SØGNE KOMMUNE Utarbeidet august 2010 av 3018 EFL 1 FORORD Agderbygg har igangsatt planarbeid med utarbeidelse av områdereguleringsplan

Detaljer

SAKSFRAMLEGG OPPSTART AV PLANARBEID 0605_372 DETALJREGULERING FOR NY BOLIGTOMT PÅ ALMEMOEN

SAKSFRAMLEGG OPPSTART AV PLANARBEID 0605_372 DETALJREGULERING FOR NY BOLIGTOMT PÅ ALMEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 12/5-5 Arkiv: L12 OPPSTART AV PLANARBEID 0605_372 DETALJREGULERING FOR NY BOLIGTOMT PÅ ALMEMOEN Forslag til vedtak: 1. Kommunen vedtar

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350

Detaljer

Idrett: Ønske om at Steinbruddet blir vurdert som utviklingsområde for hallidretter som fotball, curling, ishockey, skøyteløp, o.l.

Idrett: Ønske om at Steinbruddet blir vurdert som utviklingsområde for hallidretter som fotball, curling, ishockey, skøyteløp, o.l. VEDLEGG 6: Forhåndsmerknader til kommuneplanens arealdel for Skjervøy kommune 2015 2027 (Se også planbeskrivelsens vurdering av forhåndsmerknadene i relasjon til strategidrøftingene (kapittel 3)). merknad

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016 Kommunal planstrategi 2016-2017 Forslag 20.04.2016 Innhold Kommunal planstrategi 2016-2017... 1 Sammendrag og hovedkonklusjon... 3 Føringer for arbeidet... 3 Prioriterte tema for perioden... 4 Samferdsel...

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019. Planprogram høringsforslag

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019. Planprogram høringsforslag Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019 Planprogram høringsforslag INNHOLDSFORTEGNELSE 1.1. BAKGRUNN 2. FORMÅL 2.1. Innhold 3. RAMMER OG FØRINGER 3.1. Kommunale føringer

Detaljer

Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak

Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak INNLEDNING NVE har fastsatt retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag (NVE, retningslinjer

Detaljer

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Økonomi,- tjeneste- og kvalitetsstyring Kommunen som samfunn, tjenesteyter og organisasjon Månedsbrev: Oktober 2009 Delrapport 2 Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Andebu 2010 Månedsbrev

Detaljer

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Vefsn kommune har lagt planprogram for ny kommunedelplan for Mosjøen ut til høring og offentlig ettersyn. Vi ønsker derfor å fortelle

Detaljer

Vedtatt av Kommuneutviklingskomiteèn 3. mars 2005

Vedtatt av Kommuneutviklingskomiteèn 3. mars 2005 Veg- og trafikkplan for Hamar Planprogram Vedtatt av Kommuneutviklingskomiteèn 3. mars 2005 K:\felles\VTP\2008_06_Offentlig_ettersyn\Planprogram.doc 1 INNHOLD INNHOLD... 2 1. BAKGRUNN OG MANDAT... 3 1.2

Detaljer

BILDE. "xxxxxxxxxxxx" PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse:

BILDE. xxxxxxxxxxxx PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse: Eigersund kommune PLANBESKRIVELSE for "xxxxxxxxxxxx" områderegulering/detaljregulering BILDE Beskrivelse er datert: Dato for siste revisjon av beskrivelse: Dato for kommunestyres vedtak: xx.xx.xxxx xx.xx.xxxx

Detaljer

Forslag til Planprogram.

Forslag til Planprogram. Forslag til Planprogram. For Detaljreguleringsplan Hattfjelldal sør SAD-avdelingen, desember 2013. 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET... 2 2. BESKRIVELSE AV DET PLANLAGTE TILTAKET... 3 2.1. BESKRIVELSE

Detaljer

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer