Samfunnsvirkninger av endret sykehusstruktur i Vest-Finnmark. Utarbeidet på oppdrag fra Alta kommune

Transkript

1 Samfunnsvirkninger av endret sykehusstruktur i Vest-Finnmark Utarbeidet på oppdrag fra Alta kommune

2 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter og organisasjoner. Våre analyser kan være et beslutningsgrunnlag for myndighetene, et informasjonsgrunnlag i rettslige prosesser, eller et grunnlag for interesseorganisasjoner som ønsker å påvirke sine rammebetingelser. Vi forstår problemstillingene som oppstår i skjæringspunktet mellom marked og politikk. Oslo Economics er et samfunnsøkonomisk rådgivningsmiljø med erfarne konsulenter med bakgrunn fra offentlig forvaltning og ulike forskningsog analysemiljøer. Vi tilbyr innsikt og analyse basert på bransjeerfaring, sterk fagkompetanse og et omfattende nettverk av samarbeidspartnere. Samfunnsøkonomisk utredning Oslo Economics tilbyr samfunnsøkonomisk utredning for departementer, direktorater, helseforetak og andre virksomheter. Vi har kompetanse på samfunnsøkonomiske analyser i henhold til Finansdepartementets rundskriv og veiledere. Fra samfunnsøkonomiske og andre økonomiske analyser har vi bred erfaring med å identifisere og vurdere virkninger av ulike tiltak. Vi prissetter nyttevirkninger og kostnader, eller vurderer virkninger kvalitativt dersom prissetting ikke lar seg gjøre. Samfunnsvirkninger av endret sykehusstruktur i Vest-Finnmark/nummer 2016_32 Oslo Economics, 14. oktober 2016 Kontaktperson: Finn Gjerull Rygh / Partner fgr@osloeconomics.no, Tlf

3 Innhold Sammendrag og konklusjoner 4 1. Bakgrunn Om mandatet og gjennomføringen Finnmarkssykehuset HF og Hammerfest sykehus 7 2. Mulige samfunnsvirkninger Reisetid/tilgjengelighet/transport Tilgjengelighet Øyeblikkelig hjelp Planlagt behandling Investeringskostnader Redusert driftskostnad nærsykehus Kostnad ved flytting av ansatte Flyttekostnad for ansatte Økte infrastrukturkostnader Kvalitet på behandlingen Kvaliteten på de ansatte Spesialisthelsetjenester for den samiske befolkningen Oppsummering kvalitet i behandlingen Virkninger for næringsliv og befolkningsutvikling Oppsummert alle samfunnsvirkninger To akuttsykehus i Vest-Finnmark? 30

4 Sammendrag og konklusjoner Oppdragsgiver Alta kommune har bedt Oslo Economics AS om å utarbeide en analyse av samfunnsvirkninger, herunder virkninger for behandlingskvalitet, reisetid og økonomi, som følger av ulike mulige sykehusstrukturer i Vest-Finnmark. Med Vest-Finnmark menes de kommunene som i dag har sykehuset i Hammerfest (del av Finnmarkssykehuset HF) som lokalsykehus, det vil si Alta, Hammerfest, Hasvik, Karasjok, Kautokeino, Kvalsund, Loppa, Måsøy, Nordkapp og Porsanger. Vi har konsentrert oss om to alternativer for sykehusstruktur i Vest-Finnmark, og vi har spesifisert dem som følger: Nullalternativet: Videreføring av dagens situasjon, med akuttsykehus i Hammerfest (enten rehabilitert eller nybygget) og utvikling av nærsykehus i Alta Flytting: Nedleggelse av dagens akuttsykehus i Hammerfest, og bygging av nytt akuttsykehus i Alta. Nærsykehus som planlegges i Alta etableres i nedskalert form i Hammerfest. Målet med arbeidet er å vise hvilke fordeler og ulemper som vil følge av en eventuell flytting av sykehuset i Hammerfest til Alta, og hvorvidt en slik flytting totalt sett i et samfunnsperspektiv kan være lønnsom. Vi har i denne utredningen vurdert alle relevante samfunnsvirkninger, og vi har prissatt virkninger så langt dette er faglig forsvarlig, mens øvrige virkninger diskuteres tekstlig. Vi har totalt sett identifisert seks virkninger; Reisetid/tilgjengelighet/transport Investeringskostnader Redusert driftskostnad nærsykehus Kostnad ved flytting av ansatte Kvalitet på behandlingen Virkninger for næringsliv og befolkningsutvikling Analysene viser at alternativet med flytting av sykehuset til Alta har en positiv netto nåverdi på om lag 450 millioner kroner, med ikke-prissatte virkninger som i hovedsak er nøytrale eller positive. Det er særlig betydelige nyttevirkninger knyttet til transport. En endring av sykehusstrukturen i Vest- Finnmark, med en flytting av akuttsykehuset til Alta, fremstår derfor som samfunnsøkonomisk lønnsom. Det er knyttet betydelig usikkerhet til en rekke av de forutsetningene som er tatt i analysen. En usikkerhet knytter seg til investeringskostnadene for et nytt sykehus. Dersom det viser seg å ikke være behov for å bygge nytt sykehus i Hammerfest, men at man ved hjelp av rehabilitering av eksisterende bygningsmasse kan få et sykehus som fungerer godt i lang tid fremover, og det innenfor den estimerte kostnaden på 0,7 milliarder kroner, vil det likevel ikke være samfunnsøkonomisk lønnsomt å flytte sykehuset til Alta. Det er bare identifisert én virkning (som ikke er hensyntatt i nettonytteberegningene) som taler imot en flytting av sykehuset; det er risikoen for at befolkningen i Hammerfest ikke kommer frem til Samfunnsvirkninger av endret sykehusstruktur i Vest-Finnmark 4

5 sykehus ved dårlig vær. Med nye redningshelikoptre som i større grad kan fly i dårlig vær, og forutsetningen om et nærsykehus i Hammerfest, legges det likevel til grunn at denne virkningen ikke er betydelig nok til at det kan anbefales å la sykehuset fortsatt være lokalisert i Hammerfest. Alle øvrige negative virkninger for Hammerfests befolkning oppveies av positive virkninger for Altas befolkning. Med mindre man mener det er en hovedoppgave for helseforetakene å opprettholde dagens bosettingsmønster og næringsstruktur, er det vanskelig å se at slike geografiske fordelingsvirkninger kan vektlegges i særlig grad. For å sitere regjeringens nasjonale sykehusplan: «Når motstridende interesser gjør det vanskelig å bli enige om hva som er den beste løsningen, har regjeringen ett gjennomgående svar: Hensynet til pasienten skal alltid veie tyngst.» Som en følge av konklusjonene i denne utredning, bør det ikke bygges nytt sykehus i Hammerfest. Finnmarkssykehuset HF bør først utrede lokaliseringen av et nytt sykehus i Vest-Finnmark, der alle relevante samfunnsvirkninger vurderes. Det er sannsynlig at en slik analyse vil måtte konkludere med at akuttsykehuset skal lokaliseres i Alta. Samfunnsvirkninger av endret sykehusstruktur i Vest-Finnmark 5

6 1. Bakgrunn Oppdragsgiver Alta kommune har bedt Oslo Economics AS om å utarbeide en analyse av virkninger som følger av ulike mulige sykehusstrukturer i Vest- Finnmark. Det har over lenger tid vært en diskusjon om sykehusstrukturen i Vest-Finnmark. Diskusjonen er blitt aktualisert av Finnmarkssykehusets arbeid med mulighetsstudie og idéfase for nytt Hammerfest sykehus, og utredningen av Alta nærsykehus. I styresak 37/2016 for Helse Nord RHF om idéfase for nytt sykehus i Hammerfest, står det følgende om sykehusstrukturen i Vest-Finnmark: Lokalisering og valg av tomt for et eventuelt nytt sykehus ble delvis vurdert i arbeidet med utviklingsplanen. Helseminister Bent Høie (i Alta 2. september 2015) og adm. direktør i Helse Nord RHF, Lars Vorland (sist 29. september 2015) har flere ganger bekreftet at den somatiske sykehusstrukturen i Finnmark ligger fast. Alta kommunestyre har likevel sett behovet for å utrede konsekvensene av ulike sykehuslokaliseringer, og har derfor, etter en anbudskonkurranse, bestilt denne utredningen fra Oslo Economics. 1.1 Om mandatet og gjennomføringen Alta kommunestyre har i mandatet for utredningen spesifisert fire ulike sykehusstrukturer som de ønsker behandlet: Nullalternativet: Videreføre dagens sykehusstruktur, med akuttsykehus i Hammerfest, og nærsykehus/sykestue i Alta Et fullverdig sykehus i Alta: Dagens akuttsykehus i Hammerfest erstattes av nytt akuttsykehus i Alta. To sykehus i Vest Finnmark: Akuttsykehuset i Hammerfest beholdes, men i nedskalert form. Et nytt fullverdig, men lite, akuttsykehus etableres i tillegg i Alta. Et felles sykehus med to klinikker: Akuttsykehuset deles mellom Hammerfest og Alta, slik at noen funksjoner finnes kun i Hammerfest og andre kun i Alta. Oppdragsgiver har i tillegg spesifisert at utredningen må forholde seg til Nasjonal helse- og sykehusplan 1. Etter vår forståelse av denne planen, er det svært lite trolig at det vil kunne bli etablert flere akuttsykehus i Finnmark. Det betyr at de to siste alternativene som er definert av Alta kommune ikke er realistiske. Det er i tillegg slik at det i Stortingets arbeid med sykehusplanen er stilt krav om stedlig ledelse ved hver lokalitet, og dette utelukker antagelig i stor grad tanken om ett sykehus med to klinikker. Vi diskuterer likevel kort samfunnsvirkningene av disse to alternative sykehusstrukturene i kapittel 10. Vi har derfor i denne utredningen, i forståelse med oppdragsgiver, konsentrert oss om de to første alternativene som er angitt i mandatet; og vi har videreutviklet og spesifisert dem som følger: Nullalternativet: Videreføring av dagens situasjon, med akuttsykehus i Hammerfest (enten rehabilitert eller nybygget) og utvikling av nærsykehus i Alta Flytting: Nedleggelse av dagens akuttsykehus i Hammerfest, og bygging av nytt akuttsykehus i Alta. Nærsykehus som planlegges i Alta etableres i nedskalert form i Hammerfest. Vi har i denne utredningen vurdert alle samfunnsvirkninger som følger av en endret plassering av sykehuset i Vest-Finnmark. Vi har videre prissatt alle virkningene der dette er faglig forsvarlig, mens øvrige virkninger diskuteres kvalitativt. Målet med arbeidet er å vise hvilke fordeler og ulemper som vil følge av en eventuell flytting av sykehuset i Hammerfest til Alta, og hvorvidt en slik flytting totalt sett i et samfunnsperspektiv kan være fordelaktig. Vi tar i denne utredning ikke stilling til hva som er rettferdig eller urettferdig, kun til hva som samlet sett er samfunnsøkonomisk lønnsomt. En flytting av sykehuset fra Hammerfest til Alta vil få negativ betydning for Hammerfest og positiv betydning for Alta. Noen vil antagelig argumentere for at en flytting av sykehuset vil være urettferdig. Vi har i den samlede vurderingen kun konsentrert oss om de samlede virkningene for samfunnet, ikke om hvilke grupper som kommer godt eller dårlig ut av en flytting av sykehuset. Såkalte fordelingsvirkninger omtales likevel kort i kapittel 8. Vi har heller ikke eksplisitt vurdert hvorvidt en flytting av sykehuset fra Hammerfest til Alta ligger innenfor sykehusets økonomiske bæreevne. Men dersom investeringskostnadene ved å bygge nytt i Alta ikke er vesentlig høyere enn det som kreves for å få et tilfredsstillende sykehus i Hammerfest, har vi vist at det vil være driftsmessige kostnadsfordeler ved et sykehus i Alta som tilsier at et slikt alternativ er bærekraftig. 1 Meld. St. 11 ( ) Samfunnsvirkninger av endret sykehusstruktur i Vest-Finnmark 6

7 Utredningen er gjennomført uten noen bistand fra Finnmarkssykehuset HF eller Helse Nord RHF (med unntak av bistand til fremskaffelse av oppmøtedata). Vi har derfor måttet gjennomføre alle våre analyser kun med offentlig tilgjengelige data. Det har heller ikke vært mulig å få i stand intervju med hverken ledelsen eller brukerrepresentanter ved Finnmarkssykehuset. Utredningsarbeidet ble påbegynt med oppstartsmøte 30/ og avsluttet i oktober Finnmarkssykehuset HF og Hammerfest sykehus Finnmarkssykehuset HF er en del av Helse Nord RHF. Finnmarkssykehuset har to somatiske akuttsykehus; ett i Kirkenes, og ett i Hammerfest. I tillegg kommer tre distriktspsykiatriske sentre (DPS). I Alta er det igangsatt et arbeid med å etablere Alta nærsykehus, som et samarbeid mellom kommunen og helseforetaket. I Karasjok skal samisk helsepark etter planen stå klar i Figur 1-1 Finnmark fylke med Hammerfest og Kirkenes sykehus Kilde: Statens kartverk Samfunnsvirkninger av endret sykehusstruktur i Vest-Finnmark 7

8 Finnmarkssykehuset leverer lokalsykehustjenester til befolkningen i Finnmark. Kirkenes ivaretar Øst- Finnmark, Hammerfest ivaretar Vest-Finnmark: Tabell 1-1 Kommuner i Vest- og Øst-Finnmark Behandlingen fordeler seg mellom Hammerfest og Kirkenes sykehus på følgende måte i 2015: Tabell 1-4 Fordeling av aktivitet mellom Hammerfest og Kirkenes sykehus Kommuner som sogner til Hammerfest sykehus Alta Hammerfest Hasvik Karasjok Kautokeino Kvalsund Loppa Måsøy Nordkapp Porsanger Kommuner som sogner til Kirkenes sykehus Berlevåg Båtsfjord Gamvik Lebesby Nesseby Sør-Varanger Tana Vadsø Vardø Aktivitetsandel, 2015 Hammerfest sykehus Kirkenes sykehus Døgnopphold 65 % 35 % Dagbehandlinger 50 % 50 % Polikliniske konsultasjoner 58 % 42 % Totalt 59 % 41 % Kilde: Norsk pasientregister Finnmarkssykehuset HF rapporterte om følgende økonomiske hovedtall i 2015: Tabell 1-5 Regnskapstall Finnmarkssykehuset HF Millioner kroner/antall Befolkningsgrunnlaget for Finnmarkssykehuset er følgende (2040-tall er hentet fra Statistisk sentralbyrås befolkningsfremskrivning, hovedscenario MMMM): Tabell 1-2 Befolkningsgrunnlag for sykehusene Befolkning, antall Hammerfest sykehus Kirkenes sykehus Totalt Kilde: SSB befolkningsfremskrivning MMMM Aktiviteten ved Finnmarkssykehuset var som følger i 2014 og 2015: Tabell 1-3 Aktivitet ved sykehusene Aktivitet DRG-poeng Døgnopphold Dagbehandlinger Polikliniske konsultasjoner Øyeblikkelig hjelp-opphold Kilde: Helsedirektoratets samdata Sum driftsinntekter Personalkostnad Avskrivninger Annen driftskostnad Driftsresultat Årsresultat Gjennomsnitt antall ansatte Gjennomsnitt antall årsverk Kilde: Finnmarkssykehuset HFs årsregnskap Årsverkene er fordelt på ulike arbeidsområder og arbeidssteder. I Finnmarkssykehusets virksomhetsrapportering fremgår det antall månedsverk i ulike avdelinger, og herfra kan man finne følgende fordeling: Tabell 1-6 Andel av totale årsverk per avdeling Avdeling Andel av årsverk Hammerfest sykehus 29 % Administrasjon 6 % Kirkenes sykehus 22 % Service, drift, eiendom 8 % Prehospital 14 % Psykisk helsevern og rus 20 % Kilde: Finnmarkssykehusets virksomhetsrapport august 2016 Samfunnsvirkninger av endret sykehusstruktur i Vest-Finnmark 8

9 Årsverkene fordeler seg mellom ulike utdannelsesretninger som følgende: Figur 1-2 Lokalisering Hammerfest sykehus Tabell 1-7 Årsverk per utdannelse Finnmarkssykehuset HF 2015 Utdannelse Antall avtalte årsverk Leger 158 Psykologer 56 Sykepleiere 522 Hjelpepleiere inkl. barnepleiere 76 Annen utd. på vgs-nivå 216 Annen utd. på universitets- /høyskolenivå 189 Uten helse-/sosialfaglig utd. 334 Totalt Kilde: SSB Hammerfest sykehus ligger sentralt plassert i Hammerfest, med kort vei til lufthavnen. Sykehuset består av en rekke bygninger, med et totalt bruttoareal på om lag kvadratmeter, og en gjennomsnittlig alder på drøyt 50 år 2. 2 Multiconsult (2012) Kartlegging av bygningsmassen ved Helse Finnmark HF Samfunnsvirkninger av endret sykehusstruktur i Vest-Finnmark 9

10 2. Mulige samfunnsvirkninger Et sykehus påvirker samfunnet på flere måter. For pasienter er sykehuset viktig fordi det gir potensielt livsviktig behandling. Videre kan sykehuset også være viktig for den friske delen av befolkningen, fordi det kan gi trygghet for at hjelpen er nær dersom uhellet skulle være ute. I tillegg er sykehuset en viktig arbeidsplass, og sykehuset skaper aktivitet i lokalsamfunnet gjennom ringvirkninger, både som en følge av kjøp fra lokale underleverandører, og gjennom de ansattes konsum. Flytting av et sykehus vil gi endret reiseavstand til sykehuset, på kort sikt for både ansatte, pasienter og pårørende, på lang sikt for pasienter og pårørende (fordi det antas at de ansatte flytter etter når sykehuset flytter). Denne reiseavstanden vil være viktig både når det haster med å komme til sykehus, men også ved rutinekonsultasjoner og pasientbesøk, fordi reisetid fortrenger annen verdifull tid, enten det er arbeidstid eller fritid, og fordi reise for en pasient i seg selv kan være smertefullt. Også kvaliteten på sykehusets behandling kan tenkes påvirket av en flytting. Dersom pasientlekkasjen ut av helseforetaket reduseres som en følge av flyttingen, øker aktiviteten på sykehuset, og det igjen kan gi økt trening for de ansatte og mulighet for mer robuste fagmiljøer. Dersom sykehuset flytter til et mer attraktivt bosted, kan det øke muligheten til å rekruttere dyktige fagpersoner til sykehuset. En flytting vil ha en betydning for sykehusets investeringskostnad; bygging av nytt sykehus et nytt sted vil kunne medføre betydelige kostnader. Også driftskostnadene til sykehuset kan påvirkes dersom flyttingen gir redusert behov for sykestuer/nærsykehus, prehospitale tjenester, ambulerende personell eller annen kostnadskrevende struktur. Virkningene for et sted som mister sykehuset vil kunne være negative, grunnet fraflytting og redusert aktivitet i næringslivet på stedet. En flytting av sykehuset kan også påvirke fremtidstro og trygghet, og skape negative spiraleffekter. Disse virkningene vil gjerne motsvares av positive virkninger på det stedet sykehuset flyttes til. Vi har i denne rapporten vurdert følgende samfunnsvirkninger: Reisetid/tilgjengelighet/transport Ved øyeblikkelig hjelp Ved planlagt behandling Investeringskostnader nytt sykehus Redusert driftskostnad nærsykehus Kostnad ved flytting av ansatte Flyttekostnad Infrastrukturkostnad Kvalitet på behandlingen Som følge av kvalitet på ansatte Som følge av samiskspråklige ansatte Virkninger for næringsliv og befolkningsutvikling De fire første virkningene har vi i hovedsak prissatt, mens kvalitet i behandlingen er ivaretatt som en ikkeprissatt samfunnsøkonomisk virkning. Virkninger for næringsliv og befolkningsutvikling er en fordelingsvirkning, der negative virkninger ett sted utlignes av positive virkninger et annet sted. Samfunnsvirkninger av endret sykehusstruktur i Vest-Finnmark 10

11 3. Reisetid/tilgjengelighet/transport Reisetid til sykehuset vil være viktig både i øyeblikkelig hjelp-situasjoner, og ved planlagt behandling. I øyeblikkelig hjelp-situasjoner kan reisetid til sykehus være et spørsmål om liv eller død, mens reisetiden ved planlagt behandling har en tidsbrukskostnad. Uavhengig av hastegrad gir reise en økonomisk kostnad, som øker med avstand. I følge Helsedirektoratet er det femten kommuner i Norge med mer enn 200 minutter reisevei med bil til nærmeste sykehus. Figur 3-1 Reisetid til sykehus per kommune Kilde: Helsedirektoratet Av disse ligger tre i Vest-Finnmark (inkluderer Hasvik, som Helsedirektoratet mangler data for). Karasjok er registrert med en reisetid rett under 200 minutter. Øvrige kommuner med mer enn 200 minutters reisetid ligger i Øst-Finnmark og Troms (inkludert Kvænangen, Nordreisa og Skjervøy), i tillegg til en kommune i Nordland. En flytting av sykehuset fra Hammerfest til Alta vil gi redusert reisetid med bil for innbyggerne i Kautokeino, Karasjok, Loppa, Hasvik og Alta. For innbyggerne i Måsøy, Nordkapp og Porsanger er reisetid om lag lik til Alta og Hammerfest. Innbyggerne i Kvalsund og Hammerfest vil få økt Samfunnsvirkninger av endret sykehusstruktur i Vest-Finnmark 11

12 reisetid til sykehuset dersom sykehuset flyttes til Alta. Informasjon om reisetider er gitt i Tabell : Tabell 3-1 Reisetider til sykehus for pasienter med bil 4 Minutter/ innbyggere Reisetid til Alta Innbyggere 2040 Kautokeino Karasjok Loppa* Hasvik* Alta Måsøy Nordkapp Porsanger Kvalsund Hammerfest Reisetid til Hammerfest Gjennomsnittsinnbygger Kilder: SSBs befolkningsfremskrivning MMMM og Google maps * Reiser antagelig i liten grad langs vei til sykehuset Tabellen viser reisetid langs vei. Innbyggerne i Loppa og Hasvik benytter antagelig i stor grad hurtigbåt/ambulansebåt når de skal til sykehuset i Hammerfest. Reisetiden fra Hasvik til Alta med bil er lengre enn til Hammerfest med hurtigbåt. Reisetiden fra Øksfjord i Loppa til Alta med bil og Hammerfest med hurtigbåt er om lag like lang. Vi har ikke hatt grunnlag for å vurdere reisetid med ambulansebåt; men dersom reisetiden er proporsjonal med korteste avstand på sjø, er det omtrent dobbelt så lang reise til Alta som til Hammerfest for befolkningen i Hasvik, og omtrent en tredjedel kortere reise til Alta sammenlignet med Hammerfest for befolkningen på Loppa. I og med at 58 6 prosent av befolkningen får vesentlig redusert reisetid ved en flytting av sykehuset fra Hammerfest til Alta, mens bare 27 prosent får vesentlig økt reisetid, vil den gjennomsnittlige reisetiden ved et sykehus i Alta være betydelig 3 For innbyggere utenom tettsteder har vi lagt til grunn samme reisetid som for innbyggerne i kommunesenteret. Innbyggertall i 2040 er benyttet 4 Alle tall i tabellen er avrundet; i de videre analyser er det benyttet nøyaktige tall 5 Ved en flytting av sykehuset fra Hammerfest til Alta har vi lagt til grunn at innbyggertallet i Alta kommune stiger med 1 931, mens innbyggertallet i Hammerfest reduseres kortere enn ved en videreføring av dagens sykehus i Hammerfest. I dagens situasjon er gjennomsnittlig reisetid med bil 120 minutter, mens denne ville reduseres med 1/3, til 80 minutter, dersom sykehuset lå i Alta. Kvænangen, Nordreisa og Skjervøy kommuner i Troms er ikke medtatt i reisetidsanalysen fordi kommunene ikke er en del av opptaksområdet til Finnmarkssykehuset. Det er likevel verdt å merke seg at innbyggerne i disse kommunen vil få redusert reisetid til akuttsykehus dersom sykehuset i Vest- Finnmark lokaliseres i Alta. For Kvænangen sin del er det opp til to timers reduksjon, for Nordreise om lag en time, mens befolkningen på Skjervøy vil få reduserte reisetid til nærmeste akuttsykehus med om lag en halvtime. Det er forventet at det vil bo om lag innbyggere i disse tre Troms-kommunene i Tilgjengelighet Reiseavstand med bil er kun relevant dersom veiene er åpne. Klimaet i fylket er utfordrende, med mye vind og risiko for betydelige mengder snø. Dersom en vei stenges, er det sjelden gode omkjøringsmuligheter. Alt annet likt er det en fordel om sykehuset plasseres et sted der det er liten mulighet for at tilkomsten langs vei stenges, enten der er i en kort eller lang periode. Tabell 3-2 Veistengninger Vest-Finnmark (gjennomsnitt 2002/ /2006) Veistrekning E6 Sennalandet (mellom Alta og Skaidi) E6 Hatter (mellom Olderfjord og Skaidi) RV94 (mellom Kvalsund og Hammerfest) Antall stengninger årlig (lange og korte) Kilde: Statens vegvesen/norut NIBR Finnmark 7 Antall lange stengninger (mer enn 8 timer) tilsvarende. Dette er en følge av at ansatte ved sykehuset, og deres familie, forventes å flytte etter sykehuset. 6 Dersom man legger reisetid på sjø til grunn for Hasvik, blir det 55 % som for vesentlig kortere reisetid til Alta, og 30 % som får vesentlig lengre tid 7 Data gjengitt i Norut NIBR Finnmark (2007) Transportutfordringer ved petroleumsutbygginger Samfunnsvirkninger av endret sykehusstruktur i Vest-Finnmark 12

13 Den veistrekningen i Vest-Finnmark som oftest synes å være stengt (i henhold til veimeldinger fra Statens Vegvesen) er E6 over Sennalandet. En slik stenging betyr at veitrafikk til sykehuset i Hammerfest fra sørvest vil måtte skje via Karasjok; en omvei på 3,5 timer. Dersom sykehuset hadde ligget i Alta, ville pasienter fra Hammerfest og resten av den nordøstre delen av området måttet kjøre den samme omveien. Figur 3-3 Lufthavner i Vest-Finnmark Figur 3-2 Hovedveier i Vest-Finnmark Kilde: Statens kartverk Kilde: Statens kartverk Det er ikke slik at det finnes plasseringer for et sykehus i området der det er gode omkjøringsmuligheter fra alle retninger. Fordelen med plassering i Alta er likevel at mer enn 40 prosent av innbyggerne i regionen bor her. I tillegg vil et sykehus i Alta gi to mulige tilkomstveier for de knapt mennesker som bor i Porsanger og Karasjok. En plassering av sykehuset i Alta vil derfor gjøre at stengte veier påvirker færre pasienter enn alle andre plasseringer i Vest-Finnmark. Det ligger ikke innen noen prosjekter, hverken i dagens Nasjonal transportplan eller i forslaget til ny Nasjonal transportplan, som vesentlig vil endre reisetidene med bil i Vest-Finnmark i perioden frem til Det gjøres enkelte tiltak for å forbedre sikkerhet mot ras, men lite for å øke hastighet eller redusere distanse. Vi har derfor lagt til grunn at reisetidene med bil i 2040 er tilsvarende som i dag. Ambulansefly er også et viktig bidrag til pasienttransport i Finnmark. Det er derfor viktig at sykehuset er plassert et sted der det er gode forhold for å lande med fly. Avinor har ikke data som kan benyttes til å vurdere forholdene for flyvning i Alta i forhold til Hammerfest. Andelen innstilte flyvninger er riktig nok dobbelt så høyt i 2016 på Hammerfest lufthavn som på Alta lufthavn 8 (2 prosent mot 1 prosent), men dette kan ha mange andre årsaker enn dårlige flyforhold. Heller ikke Luftambulansetjenesten har data om antall avbrutte flyvninger som følge av værforhold. Det er likevel klart at det er utfordringer knyttet til regularitet ved dagens lufthavn i Hammerfest. Dette har blant annet vært bakgrunnen for arbeidet med mulig flytting av lufthavnen til Grøtnes på grensen til Kvalsund kommune. Rådmannen har i den forbindelse uttalt 9 at «Den nye flyplassen skal komme som en erstatning for dagens flyplass som har alt for dårlig regularitet». Dette bekreftes også av Widerøes Flyveselskap AS, som påpeker at flyplassen er svært vindutsatt, spesielt i vinterhalvåret. Det er den variable vinden som skaper de største operasjonelle problemene og utfordringene 10. Redningshelikopter (det er et helikopter stasjonert på Banak, Lakselv) brukes også i noen tilfeller til 8 Data fra Avinor 9 Se for eksempel Hammerfest kommunes saksfremlegg til sak 16/10 for Styret for miljø og utvikling 10 Referert i Asplan Viak (2013) Reguleringsplan med KU Hammerfest lufthavn Grøtnes Samfunnsvirkninger av endret sykehusstruktur i Vest-Finnmark 13

14 pasienttransport (drøyt hundre ganger per år 11 ); her vil det i stor grad være dårlig sikt som hindrer flyvning. Meteorologisk institutt har ikke erfaringsdata som kan benyttes til å si noe om hvorvidt helikopterforholdene er bedre eller dårligere i Alta versus Hammerfest. 3.2 Øyeblikkelig hjelp Selv om Nina Alexandersen og Terje P. Hagen 12 ikke har funnet noen signifikant sammenheng mellom dødelighet ved utvalgte diagnoser og avstand til sykehus, må det likevel legges til grunn at reisetid til sykehus i mange tilfeller kan ha betydning for pasientens helse etter hendelsen. Alexandersen og Hagen skriver: Vi finner ikke signifikante sammenhenger mellom reisetider til legevakt og/eller reisetid til sykehus og dødelighet i noen av modellene. Vi tolker dette som en indikasjon på at akuttkjedene generelt sett fungerer tilfredsstillende. Funnet må imidlertid ikke tolkes som at pasienter som bor med ulike avstander til legevakt og sykehus generelt har samme helseutfall. Det kan være at pasienter som bor langt fra sykehus overlever men med større funksjonsnedsettelse enn pasienter som bor nærmere. Vi bemerker også at vi observerer høye punktestimater som ikke er signifikante, særlig for eldre pasienter med hjerteinfarkt som dødsårsak. Igjen kan dette skyldes variasjon mellom kommunene som må analyseres nærmere ved hjelp av individdata. En studie av Nichols et al. 13 har påvist en tydelig sammenheng mellom avstand til akuttsykehus og dødelighet for personer med livstruende lidelser. Det er ikke gitt at denne undersøkelsen har overføringsverdi til norske forhold, men det synes likevel rimelig å hevde at det er ønskelig at så mange pasienter som mulig har kort reisevei til sykehuset. Dette kan særlig være viktig ved hendelser som slag eller infarkt, ved fødsler, eller alvorlige ulykker. Ved å benytte data fra Statistisk sentralbyrå over innbyggere per kommune og tettsted i Vest- Finnmark 14, kombinert med reisetider slik de fremkommer i Googles ruteplanlegger (reisetid med trafikk i rushtid), kan man danne seg et godt bilde av reisetid til sykehus ved ulik sykehusstruktur. Vi har lagt til grunn at ambulanser har en fart som er 10 prosent høyere enn skiltet hastighet, slik det er vanlig å anta i transportanalyser. I virkeligheten vil også noe transport skje med luftambulanse eller ambulansebåt (data fra SSB 15 viser en fordeling i Helse Nord mellom bil-, båt- og luftambulanse på 90 prosent, 2 prosent og 8 prosent i 2015); dette er ikke hensyntatt i Tabell 3-3. Det er verdt å merke seg at luftambulanse og ambulansebåt i enkelte tilfeller ikke er aktuelt å benytte grunnet vanskelige værforhold, derfor vil ambulanse på vei i noen situasjoner være eneste mulighet. Tabell 3-3 Andel av befolkningen i Vest-Finnmark med ulik reisetid langs vei i øyeblikkelig hjelpsituasjon Mindre enn 30 minutter Mindre enn 60 minutter Mindre enn 120 minutter Mindre enn 180 minutter Sykehus i Hammerfest Sykehus i Alta 26 % 48 % 27 % 48 % 28 % 77 % 91 % 98 % Kilder: SSBs befolkningsfremskrivning MMMM og Google maps Vi ser at et sykehus i Alta, i stedet for Hammerfest, reduserer tidsbruken til sykehus for en betydelig del av befolkningen i Vest-Finnmark flere innbyggere vil være mindre enn 30 minutter unna sykehuset. Ved en flytting av sykehuset til Alta vil det også bli færre i gruppen som er aller lengst unna sykehuset, og den lengste reiseveien med bil vil bli redusert med om lag 20 minutter. I snitt vil reisetiden med bilambulanse reduseres fra 106 til 69 minutter. Dersom vi legger til grunn at all ambulansetransport til Hasvik og Loppa skjer med ambulansebåt, og en marsjfart på 30 knop for ambulansebåten, endrer bildet seg noe: 11 Luftambulansetjenesten ANS (2013) Landingsforhold ved sykehus 12 Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester en eksplorerende analyse 13 The relationship between distance to hospital and patient mortality in emergencies: an observational study; Emergency Medicine Journal sept For innbyggere utenom tettsteder har vi lagt til grunn samme reisetid som for innbyggerne i kommunesenteret. Innbyggertall i 2040 er benyttet 15 SSB tabell og Samfunnsvirkninger av endret sykehusstruktur i Vest-Finnmark 14

15 Tabell 3-4 Andel av befolkningen i Vest-Finnmark med ulik reisetid langs vei og sjø (Hasvik og Loppa) i øyeblikkelig hjelp-situasjon Mindre enn 30 minutter Mindre enn 60 minutter Mindre enn 120 minutter Mindre enn 180 minutter Sykehus i Hammerfest Sykehus i Alta 26 % 48 % 30 % 49 % 32 % 80 % 95 % 100 % Fortsatt ser vi at en stor andel av befolkningen får kortere reisetid til et sykehus i Alta, selv når vi tar hensyn til mulighet for ambulansebåt. Tid til sykehus i Vest-Finnmark vil avhenge mye av værforhold, særlig om vinteren. Det må påregnes dager da veier og flyplasser er stengt, og flyene og helikoptrene har problemer med å fly. Det at tilgjengelighet er avhengig av værforhold, kan ofte være en grunn til utrygghet hos befolkningen i Vest- Finnmark i tillegg til avstanden til akuttsykehuset i seg selv. En flytting av sykehuset fra Hammerfest til Alta medfører at færre personer vil bli rammet av manglende tilgjengelighet ved dårlig vær. Dette fordi befolkningskonsentrasjonen rundt Alta er større enn rundt Hammerfest. For befolkningen i Hammerfest vil tilgjengeligheten bli dårligere, men dette mer enn oppveies av at befolkningen i Alta og indre strøk får bedre tilgjengelighet i situasjoner med dårlig vær, samt økt mulighet for omkjøring for befolkningen i kommuner som Porsanger og Karasjok. Det legges dermed til grunn at en flytting av sykehuset fra Hammerfest til Alta potensielt kan bety redusert antall dødsfall eller helseskader, som en konsekvens av at pasientene i øyeblikkelig hjelptilfeller kan komme raskere til akuttsykehuset i Vest- Finnmark. I tillegg kommer tilgjengeligheten til UNN for pasienter som må flyttes fra sykehuset i Vest-Finnmark, fordi det oppstår situasjoner som må behandles i UNN. Dette vil typisk gjelde de sykeste pasientene, som det haster mest med. I disse tilfellene vil det være fordelaktig med en lokalisering av sykehuset i Alta i stedet for Hammerfest. Lufthavnen i Alta kan ta imot jetfly, hvilket reduserer reisetid til Tromsø. I den grad det er forskjell mellom hvor værutsatt flyplassene er, er flyplassen i Alta mindre utsatt enn flyplassen i Hammerfest. I tillegg er transport langs vei, i situasjoner der fly ikke er tilgjengelig, raskere og sikrere fra Alta til Tromsø sammenlignet med fra Hammerfest til Tromsø. Det som likevel kan trekkes frem som en mulig ulempe med flytting av sykehuset fra Hammerfest til Alta, er risikoen for at Hammerfest ved dårlig vær kan bli «helt isolert fra omverdenen». Det vil kunne være værforhold der både riksvei 94 (veien ut til Hammerfest) og flyplassen i Hammerfest er stengt, og det er krevende/umulig for redningshelikopter å fly. Da vil personer med behov for helsehjelp i Hammerfest, dersom akuttsykehuset er flyttet, være avhengig av den hjelpen de kan få på sykestuen/nærsykehuset. I dagens situasjon vil pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp i Vest- Finnmark utenfor Hammerfest kunne henvises til Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) i Tromsø dersom Hammerfest er utilgjengelig. Det vil likevel være sjeldent at Hammerfest er helt isolert i lengre perioder av gangen. De nye redningshelikoptrene vil også ha mulighet til å fly i dårligere vær enn hva som er tilfellet for dagens helikoptre. Med et godt nærsykehustilbud i Hammerfest vil antagelig de fleste situasjoner bli håndtert på en god måte også ved dårlige værforhold Særskilt om fødsler Finnmark er et av fylkene i Norge med størst andel såkalte transportfødsler, det vil si fødsler som skjer på vei til sykehus/fødestue. Tabell 3-5 Transportfødsler i Finnmark År Antall transportfødsler Andel av fødsler ,66 % ,24 % ,25 % ,24 % ,83 % ,44 % ,79 % ,59 % ,46 % ,03 % Totalt 47 0,56 % Kilde: Medisinsk fødselsregister (Folkehelseinstituttet) Andelen transportfødsler er høyest i Sogn og Fjordane (0,98 %), fulgt av Nord-Trøndelag (0,75 %), mens Samfunnsvirkninger av endret sykehusstruktur i Vest-Finnmark 15

16 Møre og Romsdal, Nordland og Finnmark følger deretter, med om lag samme andel. Lang avstand til sykehus/fødestue ved fødsel kan medføre betydelig utrygghet for den fødende, og denne utryggheten forsterkes hvis det i tillegg er risiko for stengte veier eller flyplasser. En flytting av akuttsykehuset fra Hammerfest til Alta vil ikke påvirke dem som i dag føder på fødestuen i Alta. Siden dette er i størrelsesorden 45 % av de fødende i Alta 16, betyr det at 55 % av de fødende i Alta får betydelig korte reiseavstand når de skal føde. Tilsvarende vil 55 % av de fødende i Hammerfest få betydelig lenger reisevei, og for de fødende i andre kommuner i Vest-Finnmark vil alle få endret reisevei slik det fremkommer i Tabell 3-3 eller Tabell Beredskap for ulykker på installasjoner i Barentshavet Sykehusene har en viktig rolle når det gjelder å være i beredskap for ulykker og katastrofer. Dette kan være flyulykker, bilkollisjoner, ras- og skredulykker, eksplosjoner og mye annet. En type ulykkesberedskap som har fått mye oppmerksomhet, er beredskap knyttet til ulykker som skjer på plattformer eller andre installasjoner knyttet til oljevirksomheten offshore. Det er ikke slik at ulykker offshore er viktigere enn andre typer ulykker. Sannsynligheten for uønskede hendelser offshore er liten, blant annet som en følge av svært omfattende HMS-arbeid i petroleumsnæringen. Statistikk fra Petroleumstilsynet 17 viser 325 personskader offshore i petroleumsnæringen i 2014, hvorav 26 alvorlige, og ingen dødsfall. Til sammenligning viser statistikk fra SSB 18 nesten personskader i veiulykker samme år, hvorav 674 alvorlige skader og 147 døde. Likevel behandler vi her beredskap ved offshore-ulykker særskilt, fordi dette har vært et tema i den pågående debatt om sykehusstruktur. Også ved en ulykke må det antas å være en fordel med kortest mulig vei til akuttsykehus. For de fleste potensielle installasjoner i Barentshavet vil det være kortere vei til Hammerfest enn til Alta. Forskjellen er likevel relativt liten; flytid fra Hammerfest til Alta i et helikopter med 140 knops marsjfart er om lag 15 minutter. Sammenlignet med den totale tiden fra ulykken skjer til pasienten ankommer sykehuset, er 15 minutter en begrenset andel. En viktigere grunn til at lokaliseringen av sykehuset i Vest-Finnmark ikke har vesentlig betydning for beredskapen ved ulykke i Barentshavet, er at UNN i de langt fleste av disse tilfellene vil være det aktuelle sykehuset for pasientbehandling. Dette var tilfelle ved den mye omtalte ulykken med personskade som inntraff på Goliat i juni Da spiller det ingen rolle om sykehuset i Vest-Finnmark er i Hammerfest eller Alta. Totalt sett vil det således være en klart bedre tilgjengelighet i øyeblikkelig hjelp-situasjoner dersom sykehuset flyttes fra Hammerfest til Alta. Det er ikke mulig, hverken økonomisk eller personellmessig, å ha akuttsykehus på alle steder der det er risiko for at kommunikasjonen med omverdenen blir brutt. Redusert reisetid når det haster som mest kan også gi seg utslag i mindre press på ambulansene, noe som igjen kan medføre en optimalisert ambulansestruktur, og potensielt reduserte kostnader for prehospitale tjenester, i tillegg til redusert ubehag for pasientene knyttet til lange transporter Kostnad knyttet til ambulansetjenesten Klinikk for prehospitale tjenester sørger for at bil-, båt- og luftambulanse frakter pasienter til sykehuset på en så effektiv måte som mulig. Ambulanser skal fortrinnsvis benyttes når det haster eller medisinske behov tilsier det, men det er også tilfeller der ambulanser brukes selv om pasienten kunne ha vært fraktet med taxi eller annet fremkomstmiddel 19. Årlige kostnader for ambulansedrift for Finnmarkssykehuset i 2015 synes å være drøyt 200 millioner kroner 20. Når samlet reiselengde reduseres med 23 prosent, burde det gi en tilnærmet reduksjon på 23 prosent i samlet reiselengde for ambulansene. Det er likevel antagelig ikke slik at kostnadene for ambulansetjenesten vil reduseres med 23 prosent, siden en stor del av kostnadene her er faste, og relaterer seg til beredskap og overkapasitet i tilfelle samtidige hendelser. Optimaliseringen av en ambulansestruktur er svært krevende, og det har ikke vært mulig å gjennomføre en slik analyse i denne utredningen. Det er derfor krevende å anslå en potensiell innsparing på ambulanseområdet som følger av en flytting av sykehuset fra Hammerfest til Alta. Vi har likevel utarbeidet et estimat, basert på et arbeid utført i Helse Sør-Øst, der det er utarbeidet en inntektsfordelingsmodell for prehospitale tjenester 21. Her vises det at kriteriet avstand til lokalsykehus kan 16 Basert på forholdstallet mellom andel av Finnmarks innbyggere som bor i Alta og andel av fødslene i Finnmark som skjer i Alta (data fra medisinsk fødselsregister) 17 Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet SSB Tabell Se blant annet Finnmarkssykehusets styresak 48/ Se Finnmarkssykehusets styresak 07/ Inntektsmodell for Helse Sør-Øst RHF Prehospitale tjenester 17/ Samfunnsvirkninger av endret sykehusstruktur i Vest-Finnmark 16

17 forklare 14,31 prosent av kostnaden ved ambulansedrift. Det er ikke opplagt hvorvidt dette resultatet har overføringsverdi til Finnmarkssykehuset (blant annet som en følge av store kostnader til ambulansefly), men vi benytter likevel dette for å illustrere en størrelsesorden på en potensiell innsparing knyttet til ambulansedrift. En nedgang på 23 prosent i reiselengde ved en flytting av sykehuset, som påvirker 14,31 prosent av ambulansekostnaden i Vest-Finnmark, vil anslagsvis gi en årlig besparelse på knapt 4 millioner kroner. Nåverdien 22 av denne besparelsen blir knapt 60 millioner kroner. Den estimerte besparelsen, som synes å være et konservativt estimat, er på et nivå som antas å være om lag som besparelsen av å redusere antallet bilambulanser med én Kostnad knyttet til sparte liv Vi har vist at Alexandersen og Hagen ikke har funnet signifikante sammenhenger mellom avstand til sykehus og dødelighet i en analyse med data på kommunenivå. Dette skiller seg fra forskningen til Nichols et al, som finner en sammenheng. For illustrasjonens skyld beregner vi forskjellen i dødelighet ved et sykehus i Alta og et sykehus i Hammerfest, dersom funnene til Nichols skulle være overførbare til norske forhold. Ifølge Nichols et al. sin forskning, øker risikoen for død for personer med livstruende lidelser med 1 prosentpoeng for hver 10 kilometer avstanden til akuttsykehuset øker. Ved sykehuset i Hammerfest behandles det årlig om lag tilfeller av øyeblikkelig hjelp 23. Det er ikke klart hvor stor andel av disse pasientene som har livstruende lidelser. Hvis vi for illustrasjonens skyld antar at 1 prosent av pasientene har livstruende lidelser, vil en flytting av akuttsykehuset fra Hammerfest til Alta kunne gi om lag to sparte liv årlig. Dette er en konsekvens av at gjennomsnittlig reiseavstand reduseres med om lag 40 kilometer. Siden det er betydelig usikkerhet knyttet til sammenhengen mellom reisevei og dødsfall (der forskningen til Nichols og Alexandersen/Hagen synes å underbygge denne usikkerheten), har vi valgt å ikke prissette denne virkningen i vår analyse. Det er likevel, slik vi ser det, sannsynligvis en fordel for befolkningens liv og helse om avstanden til akuttsykehus reduseres, slik tilfellet vil være for gjennomsnittsinnbyggeren i Vest-Finnmark ved en flytting av sykehuset fra Hammerfest til Alta. 3.3 Planlagt behandling Kostnad knyttet til reisetid For behandling som er planlagt, eller ikke er øyeblikkelig hjelp, er reisetiden til sykehuset ikke like avgjørende. Reisetiden er likevel en samfunnsøkonomisk kostnad, fordi tiden ellers kunne blitt benyttet til noe mer verdifullt enn transport, enten dette er arbeid eller fritid. For å beregne samlet reisetid til sykehuset, har vi først sett på antall sykehusbesøk for innbyggerne i Finnmark i Når vi ser samlet på døgninnleggelser, dagbehandling og polikliniske konsultasjoner, viser data fra Helsedirektoratet at en gjennomsnittlig Finnmarksbeboer oppsøker sykehuset 1,42 ganger per år. 74 prosent av disse besøkene skjer på Finnmarkssykehuset, de øvrige skjer andre steder i landet. Vi legger til grunn at en beboer i Vest-Finnmark er som snittet i Finnmark, og at alle i Vest-Finnmark, uavhengig av hvilken kommune de er bosatt i, har et gjennomsnittlig antall sykehusbesøk. Når vi kombinerer denne sykehusbesøksraten med antall innbyggere per kommune og tettsted og reisetid mellom hjemsted og sykehus (tur/retur), får vi samlet reisetid ved alle sykehusbesøk ved sykehuset i Vest- Finnmark. Dette både i en situasjon hvor sykehuset ligger i Hammerfest, og i en situasjon hvor sykehuset ligger i Alta. Vi har også hensyntatt planene om nærsykehus i Alta i disse beregningene; disse planene tilsier at 73 prosent av sykehusbesøkene for innbyggerne i Alta kommune kan skje ved nærsykehuset. I situasjonen med sykehus i Alta har vi lagt til grunn et tilsvarende nærsykehus i Hammerfest som tar seg av 73 prosent av besøkene fra beboere i Hammerfest kommune. I mange tilfeller vil besøkende til sykehus ha med følge; enten grunnet behov for sjåfør eller for selskap. Ved døgninnleggelser vil det dessuten være vanlig med besøk. Vi har lagt til grunn at annethvert sykehusbesøk vil inkludere en person i tillegg til pasienten. Vi har benyttet innbyggertall i 2040 i vår analyse, slik disse er estimert av Statistisk sentralbyrå i befolkningsfremskrivningens hovedscenario MMMM. 22 Nåverdien er neddiskontering av en kontantstrøm med en kalkulasjonsrente. Vi har gjennomgående i denne rapporten benyttet 4 % rente, slik det anbefales i samfunnsøkonomiske analyser. Analyseperioden er på 50 år, og det er antatt at nytt sykehus kan være ferdig bygget i Estimat basert på data fra Samdata for Finnmarkssykehuset i 2014 Samfunnsvirkninger av endret sykehusstruktur i Vest-Finnmark 17

18 For kostnad per time reisetid har vi benyttet Transportøkonomisk institutt (TØI) sine tall, slik de fremkommer i TØI rapport 1389/ En slik verdsettelse av reisetid er standard i samfunnsøkonomiske analyser av veiprosjekter. TØI viser til to ulike tidskostnader; en for alle reiser, og en for tjenestereiser. Det kan argumenteres for at de fleste reiser til sykehus skjer i arbeidstid, og at reisetiden således fortrenger arbeidstid. Da vil det være mest riktig å benytte satsen for tjenestereiser. Samtidig vil det være mange pasienter som ikke er i jobb, og enkelte vil ta igjen tapt arbeidstid på et annet tidspunkt. Som en konservativ tilnærming har vi derfor benyttet satsen for alle reiser, som er 171 kroner per time, målt i 2009-kroner. Når vi legger til grunn at et nytt sykehus i Vest- Finnmark står klart i 2026, og antar en levetid på et slikt sykehus på 40 år, viser nåverdiberegningen en samfunnsmessig besparelse grunnet redusert reisevei på knapt 200 millioner kroner ved en flytting av sykehus fra Hammerfest til Alta 25. Finnmarkssykehuset har selv en målsetning om å redusere pasientlekkasjen betydelig, og en vekst i andelen eldre kan også tilsi høyere antall sykehusbesøk per innbygger i fremtiden enn det vi har lagt til grunn i beregningen. Dette tilsier at tallene vi har beregnet, må regnes som konservative vurderinger. Denne analysen har vurdert reisetidskostnader for pasienter og besøkende. Vanligvis vil reisetiden for de ansatte på sykehuset totalt sett overstige reisetiden for pasientene. Siden det er rimelig å legge til grunn at de ansatte på sykehuset tilpasser sitt bosted til arbeidsstedets plassering, er det sannsynligvis slik at reisetid for de ansatte vil være den samme uansett om sykehuset ligger i Hammerfest eller Alta. Det vil kunne være økt reisetid i en overgangsperiode ved en flytting, fordi noen ansatte vil pendle. Over en lengre periode vil dette likevel ikke være utslagsgivende Kostnad knyttet til transportmidler/transportører utenom ambulanse I tillegg til kostnaden knyttet til tidsbruk, har transport kostnader knyttet til drivstoff, slitasje på kjøretøy, bompenger og lignende. Dersom transport skjer med buss eller taxi, vil det også påløpe kostnader for sjåfør. Finnmarkssykehuset brukte i ,3 millioner kroner på transport av pasienter, ifølge årsregnskapet. Det fremgår ikke hvor stor andel av dette som gjelder sykehuset i Hammerfest, men vi legger til grunn at kostnaden fordeler seg mellom Hammerfest og Kirkenes, forholdsmessig med antall behandlinger på de to sykehusene. Kostnaden for pasienttransport til Hammerfest blir da 122 millioner kroner, og det antas at denne kostnaden vil stige med befolkningsveksten i årene fremover. Det kan antas at dette beløpet i stor grad samsvarer med den samfunnsøkonomiske kostnaden knyttet til bruken av transportmidler og transportører. Hvis vi legger til grunn at hele denne kostnaden er variabel, det vil si at kostnaden øker med et fast kronebeløp per ekstra kilometer pasienttransport, kan vi beregne besparelsen som følger av redusert reiseavstand ved flytting av sykehuset fra Hammerfest til Alta. Samlet reiseavstand for pasientene reduseres med 23 prosent fra 8,6 millioner kilometer årlig til 6,7 millioner kilometer. Dette tilsvarer en årlig besparelse på rundt 29 millioner kroner i starten av perioden. Nåverdien av dette over en 40-årsperiode, fra 2026 da et sykehus i Alta kan være etablert, utgjør knapt 420 millioner kroner. Noe av kostnaden knytte til transportmidler vil knytte seg til transport av pasienter i Vest-Finnmark til andre sykehus, primært UNN. Vi har ikke grunnlag for å anslå hvor stor andel dette gjelder, eller hvordan dette volumet vil endre seg ved en flytting av sykehuset. Vi har derfor ikke hensyntatt dette i analysene Kostnad knyttet til pasienter som ikke møter til avtalt tid I snitt er det pasienter som ikke møter til avtalt tid hvert halvår på Finnmarkssykehuset 26. Dette utgjør 5,9 prosent av samlet timeantall. Til sammenligning er ikke-møtt-andelen 3,5 prosent på Nordlandssykehuset i samme periode. Et slikt fravær kan gi utslag i mindre effektiv drift. Selv om personellet kan ha andre oppgaver de kan utføre i tiden som er frigjort, vil det alltid kunne gå noe tid tapt til venting før det er avklart at pasienten ikke møter. Det kunne være tenkelig at ikke-møtt-andelen på Finnmarkssykehuset er høy som følge av mangelfull tilgjengelighet, grunnet lange reiseavstander og utfordrende vær. I så fall vil en flytting av sykehuset kunne gi høyere oppmøteandel. Dataene fra Helse Nord viser at ikke-møtt-andelen er høyest om sommeren når været er best. Befolkningen i 24 Tallene er justert for realprisvekst ved å benytte vekst i BNP per innbygger, hentet fra Perspektivmeldingen Dette er i henhold til vanlig praksis i samfunnsøkonomiske analyser. 25 Dersom timekostnad for tjenestereiser skulle bli benyttet, øker denne verdien til drøyt 350 millioner kroner 26 Data over oppmøter mottatt fra Helse Nord Samfunnsvirkninger av endret sykehusstruktur i Vest-Finnmark 18

19 Hammerfest, som har svært kort vei til sykehuset, møter sjeldnere opp til riktig tid enn for eksempel befolkningen i Alta, som har betydelig lenger reisevei. Dette tyder dermed på at sykehusets lokalisering ikke er en viktig årsak til at pasienter ikke møter til avtalt tid. Det er dermed heller ikke rimelig å legge til grunn noen effektiviseringsgevinst ved en flytting av sykehuset fra Hammerfest til Alta Kostnad knyttet til veiulykker I tillegg til kostnader som følge av reisetid, vil redusert kjøring også medføre færre antall bilulykker. Dette fører til en reduksjon i antall skadede og drepte. SSBs statistikk for kjørte bilkilometer, og antall skadede og drepte i trafikken, gir en statistisk sammenheng mellom kjøreavstand og skader. Når vi benytter denne, kombinert med redusert samlet kjørelengde 27 ved flytting av sykehus fra Hammerfest til Alta, finner vi hvor mange færre som vil bli skadet og drept i trafikken i Vest-Finnmark, statistisk sett, som en følge av en sykehusflytting. Denne reduksjonen i antall skadete og drepte kan verdsettes i kroner ved hjelp av de beregnede samfunnsøkonomiske kostnader for dødsfall og skader, slik de fremkommer i et arbeid av TØI 28. Totalt sett finner vi da at redusert veitrafikk som en følge av flytting av sykehuset gir en minskning i trafikkulykker som verdsettes til en nåverdi på 10 millioner kroner. Denne gevinsten kommer i tillegg til tidsgevinsten på knapt 200 millioner kroner. 27 Vi antar her at snittfart er 60 kilometer i timen 28 TØI-rapport 1053C/2010 Samfunnsvirkninger av endret sykehusstruktur i Vest-Finnmark 19

20 4. Investeringskostnader Finnmarkssykehuset HF er inne i en idéfase for bygging av nytt sykehus i Hammerfest. Det blir utredet ulike modeller, fra en rehabilitering av eksisterende bygg til fullstendig nybygg på ny tomt. Det er i forkant av idéfasen gjennomført et skisseprosjekt 29, der det er gjort estimater av investeringskostnader ved ulike alternativer. Disse tallene er vist i Finnmarkssykehusets styresak 29/2016. Det fremkommer her at bygging av helt nytt sykehus på ny tomt vil kreve investeringer på 2,2 milliarder kroner, mens en rehabilitering av eksisterende sykehus vil koste 0,7 milliarder kroner. En utbygging på eksisterende tomt (med gjenbruk av kvadratmeter av dagens bygningsmasse) er anslått å koste om lag 2 milliarder kroner. Alternativet med rehabilitering av dagens bygg fremstilles i analysen som lite ønsket: Det må imidlertid påpekes at selv om dagens sykehus har fungert innenfor sine forutsetninger i mange år, vil man kunne oppleve et tiltagende misforhold mellom ansattes, pårørendes og pasienters forventninger og behov, og Hammerfest sykehus evne til å møte disse behovene. Og videre: stort sett alle de tekniske installasjonene er klare for utskifting. Med tanke på byggets utforming med lave dekkehøyder innebærer en utskifting av de tekniske anleggene også en ombygging av lokalene for å få dette til. I noen deler av bygget er det mulig å kun gjøre en teknisk oppgradering av tekniske anlegg, under forutsetning av at lokalene vil ha enklere funksjoner, som ikke trenger store luftmengder eller nye tekniske anlegg. Det er gjort en estimering på at ca. 15 % av lokalene kan oppgraderes vedrørende tekniske anlegg, uten alt for store ombygginger forøvrig. Ombygginger utover dette vil innebære store inngrep og belastninger for driften, samtidig som bygningsmessig kvalitet forringes vesentlig over tid. Dette vil også medføre stor grad av intern flytting, ombygging og midlertidighet. Fornyelse strukket ut i tid, kan tvinge frem et mindre nybygg (alternativ 1A), som må tas i bruk før videre ombygging gjøres i den gamle bygningsmassen. Forringelse over tid, og belastning og reduksjon på drift, vil på sikt overstige innvestering for nybygg. Alternativ 0 er derfor uakseptabelt som langsiktig strategi. Dersom disse vurderingene skulle stå seg, er det derfor sannsynlig at idéfasen, og senere konseptfase, vil innstille på å bygge et helt nytt sykehus i Hammerfest. Det må kunne antas at et helt nytt akuttsykehus i Vest- Finnmark vil ha samme størrelse og samme funksjonelle løsninger, og dermed samme byggekostnad, uavhengig av om sykehuset lokaliseres i Hammerfest eller Alta. Det eneste som kan tenkes å skille er da kostnad for erverv og opparbeidelse av tomt, men det er lite som tilsier at denne kostnaden systematisk forskjellig for alle aktuelle tomter i henholdsvis Hammerfest og Alta. Dersom større eller mindre deler av det eksisterende sykehus i Hammerfest rehabiliteres og brukes videre, vil likevel investeringskostnaden i Hammerfest kunne bli lavere enn ved et fullstendig nybygg i Alta. Skisseprosjektets estimerte forskjell i investeringskostnad mellom utbygging på dagens tomt, med noe gjenbruk av eksisterende bygg, og utbygging av helt nytt sykehus på ny tomt i Hammerfest, er på om lag 200 millioner kroner. Vi legger til grunn at denne forskjellen også er et godt anslag på forskjellen i investeringskostnad mellom utbygging på eksisterende tomt i Hammerfest og utbygging på ny tomt i Alta. Nåverdien av denne merkostnaden på 200 millioner kroner, fordelt over årene , er i underkant av 150 millioner kroner. Dersom idéfasen, og senere konseptfase, konkluderer med at sykehuset uansett bør bygges helt nytt på ny tomt, vil det antagelig ikke være vesentlig merkostnad ved å flytte sykehuset til Alta (med unntak av prosesskostnadene knyttet til å gjennomføre ny idéfase og konseptfase). På den annen side; dersom man konkluderer med at det er tilstrekkelig med en rehabilitering av dagens sykehus, vil merkostnaden ved å bygge helt nytt i Alta utgjøre mer enn 1,1 milliarder kroner i nåverdi. Det er derfor klart at konklusjonen i tidligfaseutredningen om nytt Hammerfest sykehus vil være helt avgjørende for hvorvidt det kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt å flytte sykehuset til Alta. 29 Mulighetsstudie og grunnlag for idéfase Nye Hammerfest sykehus; vedlegg til Finnmarkssykehusets styresak 29/ Dette er vår antagelse om realistisk byggeperiode for et nytt sykehus Samfunnsvirkninger av endret sykehusstruktur i Vest-Finnmark 20

21 5. Redusert driftskostnad nærsykehus Planene for nærsykehuset i Alta er ikke ferdigstilt, så det er ikke endelig avklart hvor store merkostnader driften av dette nærsykehuset vil gi for Finnmarkssykehuset HF. Men i Finnmarkssykehusets styresak 30/2016 indikeres det at det kan være et behov for et årlig tilskudd fra Helse Nord RHF for å bidra til dekning av de anslåtte merkostnadene på 35 millioner kroner for drift av nærsykehuset. Dersom sykehuset ble flyttet fra Hammerfest til Alta, ville behovet for nærsykehus bli redusert, siden det bor færre mennesker i Hammerfest enn i Alta. Vi har likevel i våre analyser lagt til grunn at det ville blitt opprettet et nærsykehus i Hammerfest ved en slik flytting av sykehuset. Dersom man antar at et slikt nærsykehus i Hammerfest skal være forholdsmessig like stort som det planlagte nærsykehuset i Alta 31, tilsier det at aktiviteten blir 59 prosent lavere på et nærsykehus i Hammerfest enn et nærsykehus i Alta. Det er antagelig ikke slik at merkostnaden ved et nærsykehus reduseres i takt med aktiviteten; det vil være enkelte smådriftsulemper som inntreffer. Vi har lagt til grunn en konservativ antagelse om at kostnadene reduseres med halvparten så mye som aktiviteten, det vil si at merkostnaden ved et nærsykehus i Hammerfest versus i Alta vil være om lag 30 prosent lavere. Dette gir en årlig merkostnad på knapt 25 millioner ved en flytting av sykehuset til Alta, mot en merkostnad på 35 millioner i dagens situasjon. Flyttingen gir altså en årlig besparelse på om lag 10 millioner kroner, noe som gir en nåverdi på drøyt 145 millioner kroner. 31 Det vil si at 73 % av aktiviteten for pasienter bosatt i Hammerfest vil skje på nærsykehuset i Hammerfest Samfunnsvirkninger av endret sykehusstruktur i Vest-Finnmark 21

22 6. Kostnad ved flytting av ansatte Når en person flytter, påløper det kostnader både i form av selve flyttingen av møbler og eiendeler, og i mange tilfeller kostnader som påløper ved salg av bolig og kjøp av bolig. Disse kostnadene kan prissettes. I tillegg vil det ofte påløpe følelsesmessige kostnader fordi man må bryte opp fra sitt vante miljø, med nærhet til venner og familie. Disse kostnadene kan ikke prissettes. Men det er verdt å merke seg at det også kan være følelsesmessige nyttevirkninger av slik flytting; noen kan oppleve at de flytter nærmere venner og familie, og at dette er positivt. Det vil også være ulike meninger om hvor det er best å bo; enkelte kan oppleve at de får økt sin livskvalitet ved en flytting, mens andre får redusert sin. Det er ikke mulig å si hvordan dette vil slå ut totalt sett for samfunnet. I tillegg til disse kostnadene kan det komme kostnader som følge av at infrastruktur blir stående ubrukt. Når noen flytter til et nytt sted, vil de ha behov for bolig, barnehage, skole og lignende på det nye stedet. Hvis den tilsvarende infrastrukturen som blir ledig på fraflyttingsstedet ikke har alternativ anvendelse, vil det bety sløsing med samfunnets ressurser; man kunne i så fall ha unngått en overinvestering i infrastruktur dersom man ikke hadde flyttet sykehuset. 6.1 Flyttekostnad for ansatte Det var i årsverk i snitt tilknyttet virksomheten til Finnmarkssykehuset ifølge helseforetakets årsregnskap. Det er ikke opplagt hvor mange av disse som vil måtte flytte ved en flytting av sykehuset fra Hammerfest til Alta: Enkelte av de ansatte i somatikken vil arbeide på nærsykehuset i Hammerfest. Mange ansatte i psykisk helse og rus har arbeidssted på DPS ene, og det vil kunne være naturlig å videreføre dagens aktivitet i Hammerfest. Deler av administrasjonen kan tenkes beholdt i Hammerfest. De ansatte i prehospital virksomhet er i stor grad ansatt ute på ambulansestasjoner. De ansatte i service, drift og eiendom kan være ansatt både i Hammerfest, Kirkenes og eventuelt andre steder i fylket. Basert på fordelingen av årsverk per avdeling, angitt i Tabell 1-6 og en skjønnsmessig vurdering av hvor stor andel av hver avdeling som vil bli berørt av en flytting, fremkommer antall årsverk som vil flyttes fra Hammerfest til Alta. Basert på forholdstallet mellom ansatte og årsverk rapportert i Finnmarkssykehusets årsregnskap, regner vi dette om til antall ansatte. Vi ender da opp med et estimat på 900 ansatte. I tillegg kommer det et antall personer som risikerer å miste arbeidsplassen i Hammerfest grunnet ringvirkninger av sykehusflyttingen. Dette er, som vist i kapittel 8, antatt å være i størrelsesorden halvparten av dem som direkte berøres. Totalt blir derfor arbeidstakere berørt. Hvis man legger til grunn at de prissatte kostnadene ved en flytting beløper seg til kroner per husstand 32, og at 75 prosent av de berørte ansatte ved sykehuset faktisk flytter med, påløper det en samlet flyttekostnad på 89 millioner kroner. Dette utgjør 60 millioner kroner i nåverdi. Denne kostnaden kan tenkes redusert, for eksempel dersom større deler av administrasjonen ved Finnmarkssykehuset forblir i Hammerfest. I forbindelse med en eventuell flytting er det sannsynlig at helseforetaket vil måtte gi økonomiske incitamenter for å få nøkkelpersonell til å bli med på flyttingen. Dette kan skje i form av flyttebonus, økt lønn i en periode, kompensasjon for flyttekostnader eller lignende. Dette vil være en kostnad for helseforetaket, men ikke for samfunnet, fordi kostnaden for helseforetaket motsvares av inntekten for de ansatte. 6.2 Økte infrastrukturkostnader Dersom det er slik at personer som flytter fra Hammerfest til Alta, som en følge av en flytting av sykehuset, vil måtte kjøpe/leie ny bolig i Alta, mens den gamle boligen i Hammerfest ikke blir solgt eller leid ut, vil dette kunne utgjøre en samfunnsøkonomisk kostnad. Hvis derimot boligen i Hammerfest finner en alternativ anvendelse, enten ved salg eller utleie, vil det ikke være en slik negativ samfunnsøkonomisk virkning. Vi konsentrerer oss her om boliger, fordi det kan antas at annen infrastruktur som barnehager og skoler også vil bli brukt når boligene er i bruk. Hammerfest er en by i vekst med et aktivt boligmarked. Av de boligene i kommunen 33 er bygget de siste 15 årene. Ifølge FINN eiendom er det omsatt om lag 200 boliger i Hammerfest siste 12 måneder. Kvadratmeterprisen ligger i området 32 Vi legger til grunn at 25 % av de berørte ansatte deler husstand med annen berørt ansatt 33 SSBs boligtelling Samfunnsvirkninger av endret sykehusstruktur i Vest-Finnmark 22

23 Innbyggere , og har steget i løpet av de siste fem årene. SSB forventer en befolkningsøkning i Hammerfest kommune i årene fremover: Figur 6-1 Befolkningsprognose Hammerfest SSBs fremskrivning (MMMM) Justert for flytting av sykehus Vi ser at selv med en flytting av sykehuset, vil Hammerfest kunne vokse i perioden , hvis man antar at SSBs årlige vekst ikke påvirkes av flyttingen 34. Det er her antatt flytting av 886 husstander, slik det er redegjort for over, og at gjennomsnittlig husstand har 2,18 medlemmer 35. Dermed reduseres folketallet i Hammerfest i 2026 (da det er antatt at nytt sykehus står klart) med innbyggere. Det vil likevel være slik at det er sannsynlig at en god del av boligene som fraflyttes i Hammerfest vil bli stående ubrukte i flere år etter at sykehuset flytter. Hvis vi legger til grunn SSBs estimerte befolkningsvekst og at boligmassen fornyes hvert femtiende år, vil det ta litt over fem år før alle de fraflyttede boligene igjen er tatt i bruk. Dette medfører en samfunnsøkonomisk kostnad, fordi man da i disse fem årene vil ha «overskuddskapasitet» på boliginfrastruktur. Vi har beregnet denne kostnaden til en nåverdi på 172 millioner kroner. Dette er basert på det antall husstander som er beregnet at vil flytte fra Hammerfest til Alta, en kvadratmeterkostnad på kroner, samt boliger med gjennomsnittsstørrelse (120 kvadratmeter ifølge SSB). Det er stor usikkerhet knyttet til denne beregningen; for det første er det stor usikkerhet knyttet til SSBs befolkningsfremskrivning, og i tillegg er det usikkerhet knyttet til bruken av de fraflyttede boligene. 34 Det er da lagt til grunn at de berørte ansattes husholdninger flytter i sin helhet, at 25 % av de ansatte som berøres av flyttingen bor i felles husholdning, og at de berørte tilhører husholdninger med snittstørrelse i Hammerfest (2,18 personer). 35 Data for Hammerfest kommune fra SSBs siste folke- og boligtelling Samfunnsvirkninger av endret sykehusstruktur i Vest-Finnmark 23

24 7. Kvalitet på behandlingen Behandlingskvalitet på et sykehus knytter seg først og fremst til i hvilken grad pasienter blir diagnostisert og behandlet på en god og effektiv måte, slik at helsesituasjonen blir så god som mulig, uten unødige smerter eller påkjenninger. I ytterste konsekvens vil behandlingskvaliteten være forskjellen mellom liv og død. Det er ikke gitt at pasientene er i stand til fullt ut å bedømme kvaliteten på et sykehus. Likevel kan det være en indikasjon på at kvaliteten ved sykehuset i Hammerfest ikke er så god som man skulle ønske, når sykehuset får score 1 (på en skal fra 1 til 5 der 5 er best) i en undersøkelse av pasienttilfredshet gjennomført av Folkehelseinstituttet i Dersom man legger denne undersøkelsen til grunn, er det lite som tilsier at kvaliteten ved sykehuset skulle kunne bli svekket av en flytting. Finnmarkssykehusets egen rapportering av kvalitet, i virksomhetsrapporten for desember 2015, viser at sykehuset i Hammerfest klarte det nasjonale kvalitetsmålet for ventetid 2 av 12 måneder i 2015, og det nasjonale kvalitetsmålet for fristbrudd 0 av 12 måneder. Det er en rekke forhold ved et sykehus som påvirker behandlingskvaliteten. Det finnes i liten grad forskning som måler kvalitet eller viser hvilke faktorer som påvirker kvalitet. Det er likevel rimelig å anta at den faglige kvaliteten på de ansatte er en avgjørende viktig faktor. I det følgende skal vi vurdere om det er grunn til å forvente en annen kvalitet på de ansatte dersom sykehuset flytter til Alta, enn dersom sykehuset forblir i Hammerfest. 7.1 Kvaliteten på de ansatte Det er rimelig å legge til grunn at dyktige fagpersoner i alle roller på et sykehus gir god behandlingskvalitet. Særlig viktig vil det antagelig være med dyktige leger, men også dyktige sykepleiere og andre helsefagarbeidere kan være avgjørende. Særlig i lederroller kan man tenke seg at en dyktig ansatt vil kunne gjøre stor forskjell fra en mindre dyktig ansatt. Finnmarkssykehuset har hatt utfordringer med rekruttering og stabilisering av ansatte over lang tid, og har iverksatt flere tiltak for å styrke rekrutteringen og stabiliseringen. I noen grad fylles viktige stillinger av vikarer. Vikarer kan være like dyktige som fast ansatte, men vikarer gir i liten grad grunnlag for å bygge en organisasjon som utvikler seg og lærer av hverandre. Et nytt sykehusbygg kan i seg selv virke rekrutterende, og således bidra til at dyktige medarbeidere søker seg til sykehuset, enten det ligger i Hammerfest eller Alta. Det er mer uklart hvorvidt lokaliseringen av den nye sykehusbygningen har innflytelse på rekruttering og kvalitet på medarbeiderne. I det følgende drøfter vi mulige sammenhenger. På kort sikt vil en flytting kunne medføre bortfall av dyktige ansatte på sykehuset. Dette vil være en konsekvens av at ansatte ikke ønsker å flytte fra Hammerfest til Alta. Med god planlegging og positive incitamenter til nøkkelpersoner, er det likevel grunn til å tro at en slik kortvarig negativ effekt vil være av begrenset størrelse. Dette henger blant annet sammen med et begrenset antall alternative arbeidsplasser for helsepersonell i Hammerfest, og den naturlige utskiftning av ansatte som uansett vil skje over en periode. I tillegg er en stor andel av de ansatte i Finnmarkssykehuset midlertidig ansatte (30-40 prosent i henhold til virksomhetsrapporteringen), noe som i seg selv gjør denne utfordringen enklere å håndtere. Utfordringen med å beholde nøkkelpersonell ved flytting av sykehus er ikke unik i denne situasjonen. Samme utfordring har til en viss grad vært gjeldende ved etablering av Østfoldsykehuset, selv om avstandene der er relativt små. Det ser ikke ut til å ha vært problematisk å beholde god kvalitet i bemanningen i Østfold. Utfordringen er også til stede på Nordmøre og i Romsdal, der de to sykehusene i Molde og Kristiansund skal bli til ett sykehus utenfor Molde. Her er risikoen for å miste viktige fagpersoner fremhevet i en ROS-analyse, men det er utarbeidet flere konkrete tiltak som vil kunne sikre god og forsvarlig drift. Dette viser at det er mulig å håndtere en sykehusflytting, så lenge man er bevisst utfordringene. På lengre sikt vil en flytting kunne gi virkninger på rekrutteringen til Finnmarkssykehuset. Dersom leger, sykepleiere og andre helsefagarbeidere opplever at det er mer attraktivt å bo og jobbe i Alta enn i Hammerfest, kan dette gi økt søking til ledige stillinger ved sykehuset. Oslo Economics har i en tidligere utredning 36 sammenfattet faktorer ved et sykehus og sykehusets lokalisering som virker rekrutterende: 36 Oslo Economics-rapport 2012/16 Samfunnsvirkninger av endret sykehusstruktur i Vest-Finnmark 24

25 Figur 7-1 Rekrutterende faktorer ved en arbeidsplass Flere jobbmuligheter for partner Altas størrelse kan virke rekrutterende fordi det er enklere for en sykehusansatts partner å finne arbeid i Alta enn i Hammerfest. I 2015 var det ifølge SSB drøyt arbeidsplasser i Alta kommune, mot drøyt arbeidsplasser i Hammerfest. Tabell 7-1 Sysselsettingsstatistikk Pendleavstanden fra bosted til arbeidssted påvirkes ikke av om sykehuset er lokalisert i Alta eller Hammerfest; i begge tilfeller vil det være mulig å bo med kort avstand til sykehuset. Når det gjelder kommunikasjon totalt sett, er likevel Alta å foretrekke fremfor Hammerfest. Dette er særlig fordi flyplassen i Alta har langt flere avganger enn flyplassen i Hammerfest, men også fordi Altas beliggenhet langs E6 gir kortere reisetid langs vei til de fleste andre byer i Norge enn fra Hammerfest. Tilgangen til natur og friluftsliv antas også å være like god i de to byene; begge ligger nært både fjell og fjord. Likevel vil det være slik at været i noen grad påvirker muligheten for friluftsliv; som vist i kapittel er sommeren varmere og tørrere i Alta enn i Hammerfest, og Alta er i tillegg mindre vindutsatt gjennom hele året. Dette vil for mange gjøre terskelen for utendørsaktiviteter lavere i Alta enn i Hammerfest. Alta er en betydelig større by enn Hammerfest; det bor ifølge SSB nesten dobbelt så mange i tettstedet Alta som i tettstedet Hammerfest ( mot 7 800). Dette tilsier at Alta har et rikere utvalg av kultur-, utelivs- og servicetilbud. Forskjellen er likevel ikke stor; begge byene har kino med et betydelig repertoar, Riksteatret og Hålogaland teater besøker begge byer i samme omfang, og det er om lag like mange registrerte serveringsvirksomheter i begge byer. Det er likevel særlig tre forhold som tilsier at Alta kan være et mer attraktivt arbeidssted enn Hammerfest: Flere jobbmuligheter for partner Bedre vær/klima Større fagmiljø Antall sysselsatte per næring q Hammerfest Alta 85 Undervisning Helsetjenester Detaljhandel, unntatt med motorvogner 88 Omsorg uten botilbud, barnehager mv. 87 Pleie og omsorg i institusjon 43 Spes. bygge- og anleggsvirksomhet 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring Oppføring av bygninger Fiske, fangst og akvakultur 06 Utvinning av råolje og naturgass Totalt alle næringer Kilde: SSB (tabell 08536) Dersom sykehuset flyttes, vil denne forskjellen øke med om lag arbeidsplasser i Altas favør. Da er det klart at det blir vesentlig lettere å finne arbeid i Alta enn det vil være i Hammerfest. En rekke undersøkelser har vist at det er vanlig at de to personene som inngår i et ektepar har et likt utdanningsnivå 37. De største rekrutterings- og stabiliseringsutfordringene ved Finnmarkssykehuset knytter seg til leger og spesialsykepleiere. Svært mange av disse vil da også ha partnere med høyere utdannelse. For disse vil det da kunne være særlig interessant å søke arbeid innenfor sektorer som undervisning og helsetjenester; to sektorer der Alta etter en flytting av sykehuset vil ha langt flere arbeidsplasser enn Hammerfest. Særlig kan det ha betydning at UiT Norges arktiske Universitet har en betydelig tilstedeværelse i Alta. 37 Se for eksempel Domanski og Przybysz (2007): Educational Homogamy in 22 European Countries Samfunnsvirkninger av endret sykehusstruktur i Vest-Finnmark 25