SOM MAN ROPER PÅ SYKEHJEM FÅR MAN SVAR. Behovsundersøkelse om eldreomsorg

Transkript

1 SOM MAN ROPER PÅ SYKEHJEM FÅR MAN SVAR Behovsundersøkelse om eldreomsorg Marit Strandquist Senter for helseadministrasjon Universitetet i Oslo 2002

2 INNHOLD: 1.0 BAKGRUNN OG MANDAT FOR UNDERSØKELSEN Eldrekrise på Nøtterøy Studier om eldreomsorg METODE Utvikling av spørreskjema Utvalg av brukere Gjennomføring av undersøkelsen RESULTATER FRA UNDERSØKELSEN Sykehjemmet Omsorgsboliger Hjemmeboende Behov for legetjenester Spesielle helsetjenester Tilbud til pårørende DRØFTING AV RESULTATENE Sykehjemsplasser og boliger med livsløpstandard (omsorgsboliger) Spesialboliger for lett glemske og demente Tilrettelagt hjelp Legetjenester Pleie og omsorg Trygghet og aktivisering Tilbud til pårørende Sykestue med spesialkompetanse SAMMENDRAG OG KONKLUSJON OM ROPET PÅ SYKEHJEM LITTERATUR VEDLEGG: SPØRRESKJEMA

3 1.0 BAKGRUNN OG MANDAT FOR UNDERSØKELSEN Hovedutvalg for helse- og sosialomsorg i Nøtterøy kommune ba i november 2001 administrasjonen utrede behov innen eldreomsorg. De fikk følgende mandat: Dagens og fremtidens behov for ulike pleie- og omsorgstjenester i kommunen skal kartlegges. Alderssammensetning skal beskrives og det skal foretas en befolkningsfremskrivning mot år Det skal gjøres en gjennomgang av statlige føringer og resultater fra relevante brukerundersøkelser samt kommunens vedtatte omsorgsplan. Det skal særlig legges vekt på behov for nye sykehjemsplasser og ulike tjenester med særlig vekt på ulike former for heldøgns pleie- og omsorg. Pleie- og omsorgssektoren omfatter her sykehjem, omsorgsboliger for eldre og hjemmetjenesten. Behovet for ulike tiltak for mennesker med demens skal gis særlig oppmerksomhet. Det skal fremmes forslag til omfang på ulike tjenestetilbud og til bygging/ ombygging for å imøtekomme behovet i årene fremover. Det skal vurderes andre tiltak som motvirker det økende behovet og fremmes forslag til kortsiktige tiltak som kan avlaste sykehjemmet inntil nye plasser er etablert. Undersøkelsen Som man roper på sykehjem får man svar ble gjennomført våren 2002 på oppdrag fra kommunen. En foreløpig rapport ble utarbeidet (Strandquist 2002). Problemstilling for undersøkelsen var: Hvordan samsvarer bolig og hjelpetjenester innen eldreomsorg i Nøtterøy kommune med brukeres ønsker og fagpersonalets vurdering av optimalt tilbud? Foreliggende spesialoppgave er en utvidelse av den foreløpige rapporten. Undersøkelsen relateres til tidligere studier innen eldreomsorg i Norge. Resultatene belyses utfra dette, og til slutt defineres noen nye problemstillinger. Jeg takker professor Terje Hagen ved Senter for helseadministrasjon for oppmuntrende, treffende og effektiv veiledning. En spesiell takk til kommunaldirektør Karen Kaasa i Nøtterøy kommune som inviterte til undersøkelsen, hadde viktige faglige innspill og la alt praktisk til rette for gjennomføring innenfor meget korte tidsmarginer. Jeg vil også takke ledere for hjemmetjenesten og Gipø bo- og behandlingssenter for praktisk hjelp og nyttige synspunkter på innhold i rapporten. Til slutt en stor takk til fagpersonene som samlet data og alle brukere som med sine vurderinger gav innhold til undersøkelsen. 1.1 Eldrekrise på Nøtterøy Avisen Øyene skrev under overskriften Eldrekrise på Nøtterøy om lange ventelister på sykehjemsplasser og klagebrev som bekymrer. Politikere hevdet vi står overfor en eldrekrise på Nøtterøy som skyldes feilslått satsning innen eldreomsorg i en årrekke. Institusjoner og hjemmesykepleie Sykehjemmet har sitt utspring fra aldershjemmene som primært ivaretok pleie og omsorg. Fra 1950-tallet kom begrepet sykehjem i bruk, samtidig med at man ønsket mer aktiv behandling i 3

4 institusjonene. Tradisjonelt har sykehjem vært institusjoner som tar totalansvar for brukeren. Sykehjem og boformer for heldøgns pleie- og omsorg er regulert av Kommunehelsetjenesteloven med egen forskrift. Sykehjemmene fungerer i stor grad fortsatt som langtidsinstitusjoner med lav medisinsk innsats. Kvalitetsforskrifter for sykehjemmene dreier seg hovedsakelig om pleiefunksjonene. Sykehjem utgjør med sine plasser landets største institusjonsnivå. Det er laget mange utredninger og offentlige meldinger om sykehjemmets funksjon og fremtid. Diskusjonen dreier seg om i hvilken grad sykehjemmet skal være pleieinstitusjon, rehabiliteringsavdeling, hospicesenter og/eller minisykehus/sykestue (Nygaard 2002, Sosial- og helsedepartementet 1999, Stortingsmelding 34 ( )). På 1970-tallet ble hjemmesykepleietjenesten bygget ut. Deretter skjedde en stor utbygging av omsorgsboliger i kommunene. Uttrykket omsorgsbolig ble innført i 1994 i forbindelse med en ny statlig låne- og tilskuddsordning i regi av Husbanken. En omsorgsbolig er beboerens eget hjem og ikke særskilt regulert i lovverket. Et viktig skille mellom omsorgsbolig og institusjon er at i omsorgsboligen har beboeren råderett over boligen etter husleieloven. Boligen er tilpasset orienterings- og bevegelseshemmede og fysisk tilrettelagt slik at beboere skal kunne motta heldøgns pleie og omsorg. Kommunene disponerte i boliger til pleie- og omsorg (Birkeland m.fl, 1999, s60). Mellomnivåer av pleie- og omsorgstjenester har vært lite og mer tilfeldig utviklet i kommunene. Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens har i samarbeid med Borre kommune utviklet et differensiert institusjonstilbud for demente og andre hjelpetrengende (Lille, 2002). De har også kartlagt forekomst av demens i befolkningen. Eldreomsorg i Skandinavia Norsk eldreomsorg har tradisjonelt hatt mer institusjonspreg enn eldreomsorg i andre skandinaviske land. I Norge er 2/3 av årsverkene i eldreomsorgen knyttet til institusjoner, mens i Danmark er årsverkene mer jevnt fordelt mellom institusjoner og hjemmebaserte tjenester. Nedbygging av institusjoner og oppbygging av hjemmebaserte tjenester er en felles trend i de nordiske land. Sverige regnes som et foregangsland i etableringen av kollektive boformer for aldersdemente (Kaasa 2002). 1.2 Studier om eldreomsorg Det er gjennomført et begrenset antall studier om aldring og eldreomsorg i Norge. Nedenfor presenteres noen sentrale undersøkelser. Hovedsaklig er dette beskrivende studier om hvordan noe er eller oppleves å være. En studie omhandler organisering av eldreomsorg. I behovsundersøkelsen på Nøtterøy ble samsvar mellom eksisterende tilbud, brukers ønske og fagpersonalets vurdering av optimalt tilbud undersøkt. Resultatene belyses og drøftes ut fra momenter i studiene nedenfor. Tor Inge Romøren er cand.med. og mag.art. (sosiologi) og arbeider som forsker i NOVA (Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring). Som grunnlag for sin doktoravhandling Larviksundersøkelsen fulgte han 434 mennesker i alderen år i en periode på nesten 20 år. Romøren har undersøkt tre ulike forløp fra begynnelse til slutt: Forløp av funksjonstap, forløp av tjenestebruk fra hjelpeapparatet og forløp av uformell omsorg (familieomsorg) (Romøren 2001). Forskningen viser hvordan mennesker går igjennom ulike kombinasjoner av funksjonstap, familieomsorg og tjenestebruk før de dør. 4

5 Dette gir grunnlag for å se alderdom og eldreomsorg i et langsiktig perspektiv, ikke bare som akutte enkeltproblemstillinger. Dr. polit. og sykepleier Margareth Bondevik er tilknyttet Universitetet i Bergen og Høgskolen i Sogn og Fjordane. Hun har undersøkt opplevelse av identitet hos sykehjemsbeboere og også hvordan de eldste gamle, både hjemmeboende hjelpetrengende og institusjonsbeboere, selv opplever aspekter ved livet (Bondevik 2000). Solveig Hauge er sykepleier og lektor ved Høgskolen i Vestfold. Hun arbeider på sin doktorgradsavhandling Eldres daglegliv i sjukeheim (Hauge S. i Bjørk, Helseth og Nortvedt 2002). Hennes arbeid bidrar til faglig kompetanse på områder der fagpersonalet ofte blir utfordret. Britt Slagsvold er forskningsleder ved NOVA. Hun er cand.psychol. og dr.philos. og har undersøkt levekår og velferd blant hjelpeavhengige tjenestebrukere over 70 år fra 16 kommuner. De som er med i studien bor i ulike boformer som sykehjem, aldershjem, omsorgsbolig, egen bolig og tilrettelagt bolig (Slagsvold 2000). I publisert foredrag har hun sammenlignet levekår og velferd i sykehjem og omsorgsbolig (Slagsvold 1999). Karen Kaasa, sykepleier og Master of Public Health, undersøkte livssituasjonen etter fylte 80 år gjennom intervju med 232 eldre i Tønsberg kommune i perioden Studien beskriver helse, bolig, nettverk og opplevelse av primærhelsetjenesten (Kaasa 2002). Sosialantropologene Brinchmann og Vike vurderte i organiseringen av helse- og sosialsektoren i Porsgrunn kommune. Gjennom intervjuer og observasjon over 7 måneder ble organiseringen vurdert på et overordnet nivå. Resultatene er samlet i rapporten Omsorg uten grenser og viser noen av utfordringene i det moderne velferdssamfunnet (Brinchmann og Vike 2000). De peker på velferdskommunen som en særegen organisasjon uten avgrensningsmekanismer, samtidig som den står overfor absolutte begrensninger økonomisk og administrativt sett. Utfra dette beskriver de handlingsmuligheter. 2.0 METODE Vi ville undersøke nåværende bo- og hjelpetilbud til brukere. I tillegg ønsket vi å kartlegge hva bruker og fagpersonale mente ville være det optimale og realistiske tilbudet dersom situasjonen til den enkelte ble vurdert med nye øyne. Hensikten var en bred kartlegging for å få frem de store trekkene i kommunens utviklingsbehov innen eldreomsorg. 2.1 Utvikling av spørreskjema Andre studier har benyttet en kombinasjon av gradering av demens og av fysisk funksjon, og utfra dette beregnet boligbehov for eldre. Katz ADL- indeks og Bergers skala for demens ble da benyttet (Holthe, Kirkevold m.fl og Kaasa 1998). I vår undersøkelse ble ikke demens eller andre sykdommer diagnostisert. Brukere og fagpersoner ble i stedet ganske enkelt spurt om hvilken boligtype og hva slags hjelp de mente ville være optimal og realistisk. Begrunnelsen for å stille spørsmålene på denne måten er at i praksis er ikke boligvalg en konsekvens av funksjonsnivå, men et resultat av mange praktiske hensyn, vanetenkning og vurderinger. 5

6 Tiltakskjede demens i Borre har utviklet kriterier for valg av bolig til demente. Valg av egnet bolig skjer utfra en individuell vurdering av den enkelte bruker. Beslutningen avhenger av hva brukeren selv ønsker, hvordan pårørende ønsker og har mulighet til å bidra, og i samarbeid med fagpersonalet tas så beslutning om type bolig. Grad av demens og grad av fysisk funksjon har betydning for utfallet, men det er de involvertes samlede vurderinger som legges til grunn for beslutningen (Lille 2002). Tradisjonelt er eldre gitt botilbud i alders- og sykehjem. Sammenligner vi med andre grupper i samfunnet gjelder andre tradisjoner og politiske beslutninger. Psykisk utviklingshemmede flyttet for eksempel ved HVPU-reformen fra tilrettelagte sentralinstitusjoner til boliger i sine hjem-kommuner. Bolig- og hjelpetilbudet til psykisk og fysisk funksjonshemmede har ved statlig styring ført til andre tilbud innen kommunen enn det som er vanlig i eldreomsorgen. Psykisk utviklingshemmede på Nøtterøy har alle egen bolig som de eier selv eller leier av kommunen. Vurdering av mental eller fysisk svikt ligger ikke til grunn for valget. Hjelpen tilpasses den enkelte bruker i boligen. Dette viser at fagpersoners vurdering av hva som er egnet bolig og hjelpetilbud i stor grad baseres på vanetenkning. Spørreskjema med faste svaralternativer ble utviklet (vedlegg). Spørsmålene omfattet bolig, hjelpetilbud fra sykehjem, hjemmetjenester og lege, tilbud til pårørende og spesielle helsetjenestebehov. De samme spørsmålene ble stilt tre ganger. Først skulle det krysses for bo- og hjelpetilbud brukeren har per i dag. I skjemaets andre del skulle brukerens egen vurdering om optimalt tilbud registreres. Til slutt skulle det krysses for fagpersonenes vurdering. Datasamlerne gjorde sin faglige vurdering utfra begrunnelsene om tilrettelagt hjelp, trygghet for brukeren og ivaretatt behov for aktivisering og stimulering. Begrunnelsene ble hentet fra kartleggingsundersøkelsen av demente i Borre. Her utkrystalliserte disse tre begrunnelsene seg som viktige for om tilbudet til den enkelte var på et riktig omsorgsnivå. Dersom datasamlerne ikke kjente brukeren godt, og brukeren ikke selv kunne svare på spørsmålene, skulle de samrå seg med helseperson som hadde kjent pasienten i minst fire uker. Deretter skulle det krysses av om faglig vurdering. Spørreskjemaet inneholdt alderskategorier for sammenligning med tidligere studier og fremskrivning av resultatene til Hvert team leverte i tillegg et notat om inntrykk fra datainnsamlingen til prosjektleder. Her ble teamene bedt om å skrive ned erfaringer som ikke ble fanget opp i spørreskjemaet eller annet som tydelig kom frem gjennom besøkene hos brukere. Eldrerådet, ledere og tillitsvalgte for kommunale helsetjenester ble informert om undersøkelsen og bedt om innspill til fremgangsmåte og innhold. 2.2 Utvalg av brukere Nøtterøy kommune hadde i alt innbyggere. Det var i alderen år, 713 i alderen år og 103 i alderen 90 år + (Styrings- og informasjonshjulet 2001). Det var på undersøkelsestidspunktet 102 beboere i sykehjem og 130 beboere i kommunal omsorgsbolig. Omtrent 700 personer bodde i sine opprinnelige hjem og mottok kommunal helsehjelp. 6

7 Det ble trukket et tilfeldig utvalg på 40 personer fra sykehjem, 40 fra omsorgsbolig og 80 som bodde i opprinnelig bolig og mottok kommunal helsehjelp. Utvalget ble ikke avgrenset i forhold til alder eller andre faktorer. Det ble fylt ut skjema for totalt 157 brukere. Av disse bodde 40 på sykehjem, 42 i omsorgsbolig og 75 i opprinnelig bolig. Det var 44 menn (28%) og 112 kvinner (71%). På ett skjema var kjønn ikke registrert. Tabell 1: Antall personer i utvalget fordelt på kjønn og bosted Boligtype Kvinner Menn Uregistrert I alt Bor på sykehjem Bor i omsorgsbolig Annen bolig og bruker av hjemmetjenester Sum 112 (71%) 44 (28%) (100%) Tabell 2: Antall personer i utvalget fordelt på alder og bosted Boligtype Uregistrert I alt Bor på sykehjem Bor i omsorgsbolig Annen bolig og bruker av hjemmetjenesten Sum Alder til beboere ved skjermet enhet på sykehjemmet ble med hensikt ikke registrert. Dette etter anbefaling fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste for å sikre anonymiteten til brukerne. Utvalget som deltok i undersøkelsen viser variasjonsbredden blant brukere på Nøtterøy. Et team sa om dette: Vi har vært hos flere som har vært friske, og overhodet ikke brukere av noen tjeneste. Andre orket ikke å ta imot besøk på grunn av at de var syke og slitne eller de var ressurssvake personer som var helt avvisende. Til sammen 5 i utvalget var friske hjemmeboende som ikke mottok eller hadde behov for hjelp fra kommunen. Andre mottok lite hjelp. En hadde eksempelvis lånt en ergoterapistol, mens en annen hadde fått innvilget brøyting. Datasamlerne fant også frem til brukere som bodde hjemme med lite hjelp, men som de mente trengte sykehjemsplass. Andre i utvalget hadde flyttet, var døde eller bortreist. Selv om datasamlerne tok hensyn til usikkerheten knyttet til lister som ikke var ajourførte, så var dette erfaringer som alle hadde vunnet på å unngå. Når brukere ikke var tilgjengelige for deltakelse i studien ble det trukket nye brukere som ble spurt. 7

8 2.3 Gjennomføring av undersøkelsen Ansatte ved sykehjemmet og i hjemmetjenesten har forskjellig erfaringsbakgrunn. De arbeider i hver sin sektor med egne brukere, arbeidskollegaer og arbeidsmåter. Det ble valgt ut fem ansatte fra hjemmetjenesten og fem fra sykehjemmet. Sykepleiere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere var representert. Personene skulle være godt kjent på arbeidsplassen. Det ble dannet 5 datasamlingsteam som hver bestod av en person fra hjemmetjenesten og en fra sykehjemmet. På denne måten møttes begges erfaringsbakgrunn i utfylling av det enkelte skjema. Etter at det var trukket et tilfeldig utvalg brukere som skulle delta i undersøkelsen, fikk hvert team en liste med brukere de skulle kontakte. Brukere fra sykehjem, omsorgsbolig og vanlig bolig var jevnt fordelt på listene. Datasamlerne ble oppfordret til å ta hensyn ved henvendelse til brukerne. Noen brukere var bortreist, hadde flyttet, var innlagt på sykehus eller levde ikke lenger. Til sammen ti brukere var således ikke tilgjengelige. Det ble da trukket nye tilfeldige brukere for deltakelse i undersøkelsen. Prosjektleder veiledet teamene før, under og etter datainnsamlingen. Intensjonen med undersøkelsen ble grundig gjennomgått, samt bruk av spørreskjemaet. For å sikre at avkrysning i skjemaene skulle være til å stole på, gjennomgikk prosjektleder betydningen av spørsmålene og avkrysningsmåte flere ganger. Kategorier som viste seg å kunne tolkes forskjellig ble drøftet i plenum, og man ble enige om en tolkningsmåte. Prosjektleder var i tillegg til veiledningsmøtene tilgjengelig for spørsmål under datainnsamlingen. De fleste teamene benyttet seg av muligheten. Prosjektleder gjennomgikk de utfylte skjemaene med hvert enkelt team og oppklarte forståelsen for avkrysningen også der. Var datainnsamlingen objektiv, presis og hensiktsmessig? Deltakerne som ble trukket ut til å delta i undersøkelsen var et tilfeldig utvalg fra de tre boligtypene. De ti brukerne som ikke var tilgjengelige for å bli spurt utgjorde ingen ensartet gruppe. Nye deltakere ble trukket tilfeldig. Fem brukere ønsket ikke å delta. Disse var heller ingen ensartet gruppe. En skulle for eksempel på bytur, en ønsket ikke besøk og en følte seg for syk. Det var ingen systematiske skjevheter i utvalget, som derfor er representativt for de tre brukergruppene. Fem team samlet data. Noen ganger delte teamene seg og gikk til hver sin bruker. Det er usikkert om dette påvirket vurderingene og avkrysning på skjema. Selv om det ble gitt betydelig veiledning kom det frem at teamene hadde tolket spørsmålene noe forskjellig. Forskjellene er drøftet i tilknytning til presentasjon av resultatene i undersøkelsen. Det er ellers mulig at enkelte registreringer er ført i feil rubrikk på skjemaet, men systematiske feilregistreringer er lite sannsynlig. En stor utfordring for brukere og fagpersonale var å vurdere uavhengig av eksisterende bolig og hjelpetilbud og eksisterende tilbud i kommunen. Resultatet viser at mange krysset for tilbud som ikke finnes per i dag. Men et team vurderte for eksempel om tiltaket var realistisk å oppnå før de satte kryss. Et annet team rapporterte at bruker ikke ville krysse av på behov for hjemmehjelp fordi hun ikke ønsket dagens ordning. Dette kan ha begrenset variasjonsbredden i avkrysningen, og viser den store utfordring det er å se ut over det bestående bo- og hjelpetilbudet. 8

9 Innsamlede data var utfra dette godt egnet til generalisering for brukere av eldreomsorg på Nøtterøy. Andre deler av landet kan være forskjellig fra Nøtterøy med hensyn til geografi, befolkning, kultur, hjelpetilbud innen eldreomsorg og andre forhold. En må derfor være kritisk til å benytte innsamlede data til generalisering for andre kommuner i Norge. Informert samtykke og personvern Den i teamet som kjente bruker best informerte om undersøkelsen og spurte om bruker ønsket å delta. Bruker fikk informasjon om hensikt og fremgangsmåte med studien som beskrevet på spørreskjemaets forside. Deltakelse i undersøkelsen var frivillig, og bruker kunne når som helst avbryte spørsmålsstillingen og trekke seg fra undersøkelsen. Fem brukere ønsket ikke å delta. Noen brukere var ikke i stand til å svare på spørsmål. Dette kunne være på grunn av manglende taleevne, uro, glemsomhet eller sykdom og dårlig almentilstand. Når bruker ikke kunne svare på om han eller hun ønsket å delta i undersøkelsen, ble bare opplysninger om nåværende bolig- og hjelpetilbud og fagpersonalets vurderinger registrert. Når bruker ønsket å delta i undersøkelsen hjalp den ene datasamleren til med å finne svar på egne ønsker. Det ble krysset på skjema for hva bruker selv kunne tenke seg som et realistisk, men optimalt bo- og hjelpetilbud. Datasamlerne fylte ut rubrikkene for faglig vurdering, samt bo- og hjelpetilbud per i dag. Dersom teamet ikke kjente bruker godt, og bruker ikke selv kunne svare på spørsmålene, samrådde de seg med helseperson som hadde kjent bruker i minst fire uker. Undersøkelsen ble godkjent av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Verken navn, adresse eller fødselsnummer ble registrert. Personopplysninger som ble samlet inn var alder i femårskategorier, kjønn, boligtype og hjelpetilbud. Taushetsplikt gjaldt for opplysninger som kom frem gjennom undersøkelsen. Utfylte skjema ble behandlet konfidensielt, og skulle ikke fremvises overfor andre eller kopieres. De ble levert prosjektleder etter utfylling. Registrerte opplysninger kunne ikke føres tilbake til den enkelte deltaker i undersøkelsen. 3.0 RESULTATER FRA UNDERSØKELSEN Resultatene fra undersøkelsen presenteres i seks kapitler. Hvert kapittel avsluttes med en oppsummering av hovedfunn for temaområdet. Hovedfunnene drøftes i forhold til andre studier i kapittel 4.0. De første tre kapitlene (3.1, 3.2 og 3.3) tar utgangspunkt i de tre brukergruppene som er spurt. Først beskrives funn for beboere ved sykehjemmet, så for beboere i omsorgsbolig og i kapittel 3.3 for hjemmeboende som mottar hjelpetjenester. Både egnet boligtype og optimalt hjelpetilbud presenteres. I kapittel 3.4 beskrives behov for legetjenester. Spesielle helsetjenester som rehabilitering, palliativ behandling, sted å henvende seg, akuttplasser og trygghetsplasser presenteres i kapittel 3.5. Til slutt redegjøres det i kapittel 3.6 for tilbud til pårørende. 9

10 3.1 Sykehjemmet Sykehjem omfatter Gipø bo- og behandlingssenter og boenheter i Hjemsengveien 15 som brukes som sykehjemsplasser. Ved Gipø er det 77 vanlige sykehjemsplasser, hvorav fem dobbeltrom. Det er også skjermede boenheter for demente med plass til 14 personer. I Hjemsengveien 15 er det 11 omsorgsboliger som benyttes som sykehjemsplasser. Kommunen er pålagt å avvikle dobbeltrommene innen utgangen av Det deltok 6 personer fra skjermet boenhet og 34 personer med ordinær sykehjemsplass i undersøkelsen. Det utgjorde henholdsvis 43% og 39% av beboerne ved de to typene sykehjemsplass. Resultatpresentasjonen nedenfor skiller mellom svar fra beboere i skjermet enhet og beboere med vanlig sykehjemsplass. Beboere i skjermet enhet De to skjermede boenhetene har hver 7 beboere og er lokalisert i 2. og 3. etasje. Det er ingen direkte adkomst til uteområde. Kommunen har ikke andre spesialboliger for lett glemske eller demente (spesialboliger beskrives i kapittel 4.2). Tabell 3: Beboere i skjermet enhet: Nåværende bolig, brukeres ønske og fagpersonalets vurdering av optimal bolig. Spesialbolig for lett Bolig i dag Brukers ønske Fagpersonalets anbefaling glemske eller demente Bokollektiv med felles husholdning Skjermet boenhet for demente Skjermet boenhet med 2 skjermet uteplass Ordinær sykehjemsplass for demente Tomannsrom sykehjem Annet Sum: 6 4 brukere svarte selv 6 To brukere kunne ikke svare på spørsmålene. De fire som svarte ønsket alle å bli boende i skjermet enhet. Fagpersonalet mente to brukere hadde behov for skjermet uteplass i tillegg til den skjermede boligen. Dette er brukere som har behov for å gå mye omkring, men som for eksempel ikke kan finne veien tilbake om de går fritt i lokalmiljøet (spesialboliger: kapittel 4.2). 10

11 Beboere med vanlig sykehjemsplass Tabell 4: Beboere med vanlig sykehjemsplass: Nåværende bolig, brukeres ønske og fagpersonalets vurdering av optimal bolig. Boligtype Bolig i dag Brukers ønske Fagpersonalets anbefaling Egen bolig Omsorgsbolig Omsorgsbolig m/fellesrom Ordinær sykehjemsplass Tomannsrom sykehjem 1 1 Spesialbolig for lett glemske eller demente Bokollektiv med felles husholdning Skjermet boenhet for demente Skjermet boenhet med 2 skjermet uteplass Ordinær sykehjemsplass 1 4 for demente Tomannsrom sykehjem Annet 2 2 Sum: brukere svarte selv 34 3 Det var 16 brukere som ønsket å svare på spørsmålene. Til sammen 15 kunne ikke svare og 3 personer ønsket ikke svare på spørsmål. Brukere som svarte selv Av 16 brukere som svarte selv var 11 (69%) fornøyd med botypen. En bruker ønsket å flytte til omsorgsbolig med felles oppholdsrom med andre brukere. En annen ville ha vanlig sykehjemsplass, men bo sammen med andre som var lett glemske og demente. Tre personer ønsket annen og større type boenhet. En ønsket tomannsrom og to ville ha egen leilighet i sykehjemmet. Fagpersonalet støttet fire av fem brukere som ønsket å bytte boligtype. For bruker som ønsket å flytte til dobbeltrom, mente fagpersonalet enkeltrom var det beste. Blant brukere som fortsatt ønsket vanlig sykehjemsplass mente fagpersonalet at to brukere ville hatt bedre botilbud i omsorgsbolig med felles oppholdsrom med andre brukere. To andre brukere ville hatt bedre tilbud i skjermet boenhet for demente. Brukere som ikke svarte på spørsmålene Det var 18 brukere med vanlig sykehjemsplass som ikke ønsket eller kunne svare på spørsmål om egen mening. Alle var over 80 år. Det var 9 brukere i alderen 80-84, 7 i alderen og 2 var 90 år eller eldre. 11

12 Fagpersonalets vurdering var at samtlige trengte sykehjemsplass, men de anbefalte ulike typer plass i sykehjemmet. Vanlig sykehjemsplass var egnet for 11 personer, og dobbeltrom for en person. De øvrige hadde behov for spesialbolig for demente. Vanlig sykehjemsplass sammen med andre demente var egnet for 3 personer, skjermet boenhet for demente for 1 person og skjermet boenhet med skjermet uteområde for 2 personer Hovedfunn for sykehjemmet Generelt var det stort samsvar mellom brukeres og fagpersonalets vurdering av optimal bolig. Fagpersonalet hadde større variasjonsbredde i valg av boligtype. Flytte ut av sykehjemmet Flere kan utfra undersøkelsen flytte ut av sykehjemmet. En bruker ønsket å flytte ut av sykehjemmet til omsorgsbolig. Brukeren ønsket dagplass på sykehjemmet og personlig assistent i hjemmet kveld og natt. I tillegg tilbud om trygghetsplass når han selv ønsket innleggelse. Fagpersonalet var enig, men anbefalte også ferieplass 2-4 uker i året, tilbud om vaktmester, telefonkontakt og trygghetsalarm. Fagpersonalet mente at ytterligere to brukere burde flytte til omsorgsbolig med felleslokale med andre brukere. Til sammen 7,4% av undersøkelsesdeltakerne fra sykehjem anbefales dermed å flytte ut av sykehjemmet. Individuelt tilpassede boliger i sykehjemmet Det var 3 brukere som fikk faglig støtte i sitt ønske om individuelt tilpasset bolig i sykehjemmet. En ønsket tomannsrom, og to hadde behov for leilighet i sykehjemmet. Spesialboliger for glemske og demente Det er behov for flere spesialboliger for lett glemske og demente. Til sammen 15 av 40 undersøkelsesdeltakere fra sykehjem (38%) har behov for ulike typer spesialboliger. Aktivisering og stimulering Beboerne hadde alle timers hjelpetilbud på sykehjemmet. To personer hadde i tillegg plass utenfor sykehjemmet i dagsenter organisert under hjemmetjenesten. En annen person (0-74 år) ønsket seg også plass ved dagsenteret. Tre brukere ønsket annet hjelpetilbud. De ba om mer sosial kontakt i form av samvær med andre, turer og/eller sang og andakt. Fagpersonalet mente 5 personer hadde behov for dagsenter utenfor sykehjemmet, og at 6 personer trengte støttekontakt for å komme seg ut og treffe andre. Noen hadde behov for begge deler. Til sammen 9 personer (22,5%) av undersøkelsesdeltakerne i sykehjem hadde behov for tiltak for å bedre den sosiale siden, mente fagpersonene. 12

13 3.2 Omsorgsboliger Det bor 130 personer i kommunal omsorgsbolig på Nøtterøy, hvorav 42 (32%) deltok i undersøkelsen. Omsorgsbolig ble definert som kommunalt botilbud tilrettelagt for rullestolbruker. Det vil si bolig i Hjemsengveien 15 (7 beboere), Hjemsengveien 9, 11 og 13 (28 beboere), Østegård (5 beboere), Doktorgården (39 beboere), Labakken (27 beboere) og Sjølyst (24 beboere). Beboere i Hjemsengveien, ved Østegård og Doktorgården disponerer felles oppholdsrom med andre brukere. Tabell 5: Beboere i omsorgsbolig: Nåværende bolig, brukeres ønske og fagpersonalets vurdering av optimal bolig. Boligtype Bolig i dag Brukers ønske Fagpersonalets anbefaling Egen bolig Omsorgsbolig Omsorgsbolig m/fellesrom Ordinær sykehjemsplass 3 3 Tomannsrom sykehjem 1 1 Spesialbolig for lett glemske eller demente Bokollektiv med felles 4 husholdning Skjermet boenhet for demente Skjermet boenhet med 1 skjermet uteplass Ordinær sykehjemsplass for demente Tomannsrom sykehjem Annet 3 Sum: brukere svarte 42 Hele 39 av 42 brukere (93%) svarte selv om ønsket bo- og hjelpetilbud. Tre personer, alle fra omsorgsbolig med fellesrom, kunne ikke svare på spørsmålene. Fagpersonalet vurderte at en trengte ordinær sykehjemsplass, en bokollektiv for lett glemske og demente, og en hadde behov for skjermet boenhet med skjermet uteplass. Beboere i omsorgsbolig Tretten brukere bodde i omsorgsbolig uten fellesrom. De fleste ønsket fortsatt det, men 3 ønsket sykehjemsplass og 1 ønsket dobbeltrom i sykehjem. Fagpersonalet mente en av dem burde ha dobbeltrom på sykehjemmet, og at en trengte vanlig sykehjemsplass. Videre burde en bo i kollektiv for lett glemske og en i omsorgsbolig med fellesrom. 13

14 Ellers mente fagpersonalet at to brukere trengte mer fellesskap med andre. De ville hatt bedre tilbud med fellesrom tilknyttet omsorgsboligene. Beboere i omsorgsbolig med fellesrom 29 brukere hadde omsorgsbolig tilknyttet felles oppholdsrom for flere omsorgsboliger. Det var 3 brukere som ikke kunne svare, 12 var fornøyd med boligtypen og 11 kunne like gjerne bodd i omsorgsbolig uten fellesrom. Tre brukere krysset for annet ønske. To av disse ville helst hatt omsorgsbolig med to soverom, og en ville helst flytte tilbake til opprinnelig bolig men få mer hjelp der. Fagpersonalet støttet vurderingen til alle som var fornøyd med boligtypen, bortsett fra en bruker som de mente ikke hadde behov av fellesrom, og to brukere som trengte bokollektiv for lett glemske. De støttet også nesten alle brukere som selv mente de ikke hadde behov for fellesrommet. Fagpersonalet mente to av dem ville hatt utbytte av å benytte fellesrommet for sosial kontakt. En bruker ble vurdert i behov av sykehjemsplass. Fagpersonalet mente at de tre som hadde annet ønske hadde godt tilbud ved å bo der de bodde per i dag. Tilbud fra hjemmetjenesten Tabell 6: Tilbud fra hjemmetjenesten til beboere i omsorgsbolig. Dagens tilbud, brukeres ønske og fagpersonalets vurdering av optimalt tilbud. Type tilbud Tilbud i dag Brukers ønske Fagpersonalets anbefaling Dagsenter Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Personlig assistent 2 Støttekontakt 4 12 Pårørende med omsorgslønn Matombringing Vaktmestertjeneste Trygghetsalarm Telefonkontakt Annet Hvor mye tid får personen hjelp Sjeldnere enn 1 gang i døgnet 0,5-2 timer per døgn timer per døgn timer per døgn timer per døgn Annet

15 Dagsenter Brukere og fagpersonale var enig i at flere brukere burde ha tilbud om dagsenter. Tilbudet var på undersøkelsestidspunktet 4 plasser for 42 deltakere i undersøkelsen. Dersom 10 brukere skulle hatt tilbudet, betyr det en økning fra 9,5% til 24% av beboere i omsorgsbolig. Hjemmesykepleie Det var enighet om at noen flere brukere trengte hjemmesykepleie. Økningen var fra 14 til 20 av beboerne. Det utgjør en økning fra 33% til 48% av utvalget. Hjemmehjelp Antall beboere som hadde hjemmehjelp samsvarte godt med antall brukere som hadde behov for tjenesten. Det var imidlertid krysset for annet på spørreskjema, og gitt kommentarer: Fast, stabil hjemmehjelp!, Oftere hjemmehjelp og flere timer og Stabil hjemmehjelp. Personlig assistent To brukere ønsket personlig assistent, men fagpersonalet valgte ikke dette alternativet. Støttekontakt Ingen hadde i dag støttekontakt, men 4 brukere ønsket dette. Fagpersonalet mente 12 personer trengte støttekontakt. Behovet kan derfor sies å være mellom 9,5% og 28% av beboere i omsorgsbolig. Pårørende med omsorgslønn Det var ingen kryss for behov for omsorgslønn til pårørende. Matombringing Brukere var fornøyd med andelen som får brakt mat, mens fagpersonalet anbefalte dette for noen flere brukere. Vaktmestertjeneste Behovet var godt dekket. Trygghetsalarm Behovet for trygghetsalarm var betydelig større enn dagens tilbud. Brukere oppgav større behov for alarm enn hva fagpersonalet mente. Per i dag hadde 48% alarm, mens brukere mente 71% hadde behovet. Fagpersonalet mente 64% burde ha trygghetsalarm. Telefonkontakt Behovet for telefonkontakt var godt dekket. Annet Mange krysset for at de per i dag hadde annet tilbud. 10 personer hadde døgnkontinuerlig tilsyn. Alle som krysset for at de hadde hjelp timer per døgn hadde heldøgns tilsyn. Andre brukere hadde felles bespisning i felles oppholdsrom, følgetjeneste fra Røde Kors, trygghetsalarm fra Falken og fysioterapi i hjemmet. Av 12 brukere som ønsket annet tilbud ville 9 ha heldøgns tilsyn. Ellers var ønsket felles bespisning (2 personer) og mer sosial samvær og turer (3 personer). Fagpersonalet mente 5 brukere trengte annet tilbud, og var enig med brukere i typen tilbud det var behov for. 15

16 Hvor mye tid får personen hjelp De fleste brukere (71%) hadde hjelp sjeldnere enn 1 gang i døgnet eller 0,5-2 timer per døgn. Der det ble krysset for hjelp timer per døgn, så betydde det heldøgns tilsyn. Andelen brukere som fikk forskjellig antall timer hjelp var hensiktsmessig. Skjemaene viste at mange hadde behov for litt mer hjelp enn det de hadde i dag. Tabell 5 viste at noen trengte sykehjemsplass. Tabell 6 må derfor forstås slik at noen brukere som hadde litt hjelp fra hjemmetjenesten ikke var de samme som ble anbefalt litt hjelp som optimalt tilbud. Mange undersøkelsesdeltakere rykket et nivå opp i andel tjenester Hovedfunn for omsorgsboliger Det var stort samsvar mellom brukeres og fagpersonalets vurderinger. Igjen hadde fagpersonalet større variasjonsbredde i valg av boligtype. Behov for sykehjemsplass På sykehjemmet er det per i dag heldøgns botilbud, rulleringsplasser og mulighet for korttids- eller avlastningsopphold. Rulleringsplass innebærer at bruker for eksempel bor 6 uker hjemme, for så å bo 3 uker på sykehjemmet. Tabell 5 viser at fagpersonalet anbefalte til sammen 4 personer vanlig sykehjemsplass. Det utgjør 9,5% av utvalget på 42 beboere i omsorgsbolig. Behovet for rulleringsplass kommer ikke frem av tabellen. To brukere fra omsorgsbolig hadde rulleringsplass på sykehjem. Disse brukerne ønsket mer hjelp. En ville enten flytte til sykehjem eller få betydelig mer hjelp i hjemmet. Den andre ønsket ferieplass og trygghetsplass i tillegg til rulleringsplassen. En annen bruker bodde i omsorgsbolig med heldøgns tilsyn. Denne personene ønsket rulleringsplass. Fagpersonalet anbefalte til sammen 5 brukere rulleringsplass på sykehjemmet. Spesialboliger for glemske og demente Fagpersonalet mente til sammen 5 av 42 beboere i omsorgsbolig (12%) hadde behov for spesialbolig for lett glemske eller demente. Bokollektiv med felles husholdning var egnet for 4 personer, mens en trengte skjermet boenhet med skjermet uteplass. 16

17 Aktivisering og stimulering Blant 32 brukere som ønsket omsorgsbolig foretrakk 12 (37,5%) tilgang til fellesrom. Det var i tillegg ført opp andre behov som felles bespisning og mer sosialt samvær og turer. Fagpersonalet mente at til sammen 33 brukere i utvalget burde bo i omsorgsbolig, og at av disse trengte 17 (52%) tilgang til fellesrom. Begge parter var enige om at en tredjedel av brukere som per i dag er tilknyttet fellesrom foreløpig ikke hadde bruk for tilbudet. Det var imidlertid to brukere som ikke hadde fellesrom, men som burde hatt det. Og to brukere hadde fellesrom de mente var unødvendig, men hvor fagpersonalet anbefalte fellesrommet for sosial kontakt. Det var behov for flere plasser i dagsenter. Kapasiteten burde øke til 24% av antall beboere i omsorgsbolig. Støttekontakter var også ønsket. Her var behovet mellom 9,5% (brukeres mening) og 28% (fagpersonalets mening) av beboere i omsorgsbolig. Trygghet for brukeren Behovet for trygghetsalarm og heldøgns tilsyn var stort. Brukere mente dette var viktigere enn hva fagpersonalet mente. Det var for eksempel 48% som hadde trygghetsalarm, brukere mente 71% hadde behov og fagpersonalet mente 64% trengte alarm. Til sammen 9 brukere (21%) krysset for annet, og skrev heldøgns tilsyn, nattevakt eller lignende. Behovet for telefonkontakt var godt dekket. Tilrettelagt hjelp Det var enighet om at noen flere brukere trengte hjemmesykepleie. Behovet var 48% av beboere i omsorgsbolig, mens bare 33% hadde hjemmesykepleie per i dag. 2 brukere ønsket personlig assistent, men fagpersonalet var ikke enig. Andel brukere som hadde hjemmehjelp og vaktmester samsvarte godt med behovet, men brukere etterlyste fast, stabil hjelp og flere timer hjemmehjelp. Fagpersonalet mente noen flere trengte matombringing, men brukerne mente behovet var ivaretatt. 3.3 Hjemmeboende Omtrent 700 personer bor i opprinnelig bolig og er registrert som mottaker av hjemmetjenester. Det ble trukket et tilfeldig utvalg på 80 personer av disse, og 75 (11%) deltok i undersøkelsen. Med opprinnelig bolig menes her alle typer boliger bortsett fra kommunale omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Personene bor i egen villa, generasjonsbolig, trygdeleilighet eller annen bolig. Noen har privatbolig som tilfredsstiller bygningstekniske krav til omsorgsbolig. 17

18 Behov for boligtyper Tabell 7: Personer som bor i vanlig bolig og er brukere av hjemmetjenester: Nåværende bolig, brukeres ønske og fagpersonalets vurdering av optimal bolig. Boligtype Bolig i dag Brukers ønske Fagpersonalets anbefaling Egen bolig Omsorgsbolig Omsorgsbolig m/fellesrom Ordinær sykehjemsplass 3 5 Tomannsrom sykehjem Spesialbolig for lett glemske eller demente Bokollektiv med felles 2 husholdning Skjermet boenhet for demente Skjermet boenhet med skjermet uteplass Ordinær sykehjemsplass for demente Tomannsrom sykehjem Annet 2 1 Sum: brukere svarte selv 73 (2 skjema manglet faglig vurdering) Tabellen viser at en stor andel hjemmeboende (24%) hadde bolig som er egnet for rullestol og som kan defineres som omsorgsbolig. Men det var enda flere som ønsket omsorgsbolig. Til sammen 42 brukere (56%) ønsket dette, mens fagpersonalet mente andelen burde vært 49 brukere (65%). Det var 3 brukere som ønsket sykehjemsplass, og fagpersonalet mente 5 burde ha denne typen bolig. Her må det imidlertid tas hensyn til spesielle forhold ved ett datasamlingsteam. Da de kom til brukere som hadde lite behov og mottok lite hjelp, så ba de brukerne tenke inn i fremtiden. Dette kan ha gitt skjev avkrysning. Noe ble rettet opp i samtale med datasamlerne. Fra dette teamet krysset 2 brukere for ønske om sykehjem. Begge hadde lite hjelp per i dag. Datasamlingsteamet mente disse 2 og ytterligere 3 trengte sykehjem. De 3 hadde forskjellige egne ønsker. En bruker (85-89 år) ønsket omsorgsbolig med fellesrom, hjelp 0,5-2 timer, omsorgslønn til pårørende og diverse andre tjenester. En annen (75-79 år) hadde allerede hjelp 0,5-2 timer, men ønsket i tillegg rulleringsplass i sykehjem. Den siste var 90+ og ønsket omsorgsbolig med fellesrom og matombringing. Fra et annet team hadde bruker krysset for ønske om sykehjem, mens fagpersonalets vurdering ikke var skrevet ned. Denne brukeren var år og hadde fra før plass i dagsenter, hjemmehjelp og trygghetsalarm. 18

19 For 2 brukere mente fagpersonell at bokollektiv for lett glemske var det beste. Den ene av brukerne kunne ikke svare selv, mens den andre hadde betydelig hjelp (bl.a. dagsenter, rulleringsplass og hjemmesykepleie) fra kommunen allerede. Brukere som krysser for annen boligtype ønsker generasjonsbolig. Fagpersonalet som krysset for annen bolig mente her psykiatribolig. Det var 2 brukere som hadde rulleringsplass og en hadde ferieplass i sykehjem. Brukere mente 3 trengte rulleringsplass og 2 ferieplass, mens fagpersonalet mente det burde være henholdsvis 4 og 1 slike plasser. De mente 1 bruker burde ha dagplass i sykehjemmet. Tilbud fra hjemmetjenesten Tabell 8: Tilbud fra hjemmetjenesten til hjemmeboende. Dagens tilbud, brukeres ønske og fagpersonalets vurdering av optimalt tilbud. Type tilbud Tilbud i dag Brukers ønske Fagpersonalets anbefaling Dagsenter Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Personlig assistent Støttekontakt Pårørende med omsorgslønn Matombringing Vaktmestertjeneste Trygghetsalarm Telefonkontakt Annet Hvor mye tid får personen hjelp Sjeldnere enn 1 gang i døgnet ,5-2 timer per døgn timer per døgn timer per døgn timer per døgn Annet Dagsenter Det var 8 brukere (10,7%) som per i dag hadde plass i dagsenter. Dagsenter var imidlertid ønsket av 10 brukere (13%), og fagpersonalet mente 20 personer (26,7%) burde ha tilbudet. Hjemmesykepleie 19 brukere mottok hjemmesykepleie. Brukere og fagpersonell var enige i at andelen brukere som får denne tjenesten burde økes til 24. Det utgjør en økning fra 25% til 32% av de hjemmeboende. 19

20 Hjemmehjelp 44 mottok hjemmehjelp. Brukere mente andelen burde økes til 58 brukere (77%), mens fagpersonell mente 52 brukere (69%). To brukere benyttet rubrikken annen hjelp og skrev: Skulle hatt hjemmehjelp, men dukket ikke opp! og Dårlig informasjon angående hjemmehjelp. De bør ringe dersom de ikke kommer. Personlig assistent En bruker hadde personlig assistent, og fagpersonalet mente ordningen burde fortsette. Støttekontakt En person hadde støttekontakt. Dette mente brukere burde økes til 7 og fagpersonalet mente 11 personer. Pårørende med omsorgslønn Ingen brukere hadde pårørende med omsorgslønn. Det var enighet om at 3 brukere burde ha ordningen. Matombringing 8 brukere hadde tjenesten, mens til sammen 12 ønsket matombringing. Fagpersonalet mente 21 personer hadde behov for tjenesten. Vaktmestertjeneste Det var 5 personer som hadde tilgang på vaktmester. Her var brukere og fagpersoner enige om behov for stor utvidelse av tjenesten. Det var behov for vaktmestertjeneste til omtrent 31% av de hjemmeboende. Trygghetsalarm Andel brukere som hadde trygghetsalarm var 19 (25%), men brukere ønsket dette økt til 37 (49%) og fagpersonalet mente behovet var 32 (43%). Telefonkontakt Ingen hadde per i dag avtale om jevnlig telefonkontakt, men 4 brukere ønsket dette. Fagpersonalet mente behovet var til 8 brukere. Annet Det var flere kryss for annen hjelp. Dette dreide seg om Falkenalarm, rehabilitering på Kysthospitalet, snømåking, får hjelp fra eldre nabo, besøkstjeneste fra Røde Kors og aktivitetssenter. Hvor mye tid får personen hjelp Det manglet en del avkrysninger for mengde tid brukerne får hjelp. De fleste hadde hjelp sjeldnere enn 1 gang i døgnet eller 0,5-2 timer per døgn. Der det ble krysset for hjelp timer per døgn, så betød det heldøgns tilsyn. Andelen brukere som fikk forskjellig antall timer hjelp må sies å være hensiktsmessig utfra registrerte opplysninger. Skjema viste at mange hadde behov for litt mer hjelp enn det de hadde i dag. Noen rykket for eksempel opp fra litt hjelp til dagsenter, mens andre rykket opp fra dagsenter til rulleringsplass i sykehjem. 20