SOM MAN ROPER PÅ SYKEHJEM FÅR MAN SVAR. Behovsundersøkelse om eldreomsorg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SOM MAN ROPER PÅ SYKEHJEM FÅR MAN SVAR. Behovsundersøkelse om eldreomsorg"

Transkript

1 SOM MAN ROPER PÅ SYKEHJEM FÅR MAN SVAR Behovsundersøkelse om eldreomsorg Marit Strandquist Senter for helseadministrasjon Universitetet i Oslo 2002

2 INNHOLD: 1.0 BAKGRUNN OG MANDAT FOR UNDERSØKELSEN Eldrekrise på Nøtterøy Studier om eldreomsorg METODE Utvikling av spørreskjema Utvalg av brukere Gjennomføring av undersøkelsen RESULTATER FRA UNDERSØKELSEN Sykehjemmet Omsorgsboliger Hjemmeboende Behov for legetjenester Spesielle helsetjenester Tilbud til pårørende DRØFTING AV RESULTATENE Sykehjemsplasser og boliger med livsløpstandard (omsorgsboliger) Spesialboliger for lett glemske og demente Tilrettelagt hjelp Legetjenester Pleie og omsorg Trygghet og aktivisering Tilbud til pårørende Sykestue med spesialkompetanse SAMMENDRAG OG KONKLUSJON OM ROPET PÅ SYKEHJEM LITTERATUR VEDLEGG: SPØRRESKJEMA

3 1.0 BAKGRUNN OG MANDAT FOR UNDERSØKELSEN Hovedutvalg for helse- og sosialomsorg i Nøtterøy kommune ba i november 2001 administrasjonen utrede behov innen eldreomsorg. De fikk følgende mandat: Dagens og fremtidens behov for ulike pleie- og omsorgstjenester i kommunen skal kartlegges. Alderssammensetning skal beskrives og det skal foretas en befolkningsfremskrivning mot år Det skal gjøres en gjennomgang av statlige føringer og resultater fra relevante brukerundersøkelser samt kommunens vedtatte omsorgsplan. Det skal særlig legges vekt på behov for nye sykehjemsplasser og ulike tjenester med særlig vekt på ulike former for heldøgns pleie- og omsorg. Pleie- og omsorgssektoren omfatter her sykehjem, omsorgsboliger for eldre og hjemmetjenesten. Behovet for ulike tiltak for mennesker med demens skal gis særlig oppmerksomhet. Det skal fremmes forslag til omfang på ulike tjenestetilbud og til bygging/ ombygging for å imøtekomme behovet i årene fremover. Det skal vurderes andre tiltak som motvirker det økende behovet og fremmes forslag til kortsiktige tiltak som kan avlaste sykehjemmet inntil nye plasser er etablert. Undersøkelsen Som man roper på sykehjem får man svar ble gjennomført våren 2002 på oppdrag fra kommunen. En foreløpig rapport ble utarbeidet (Strandquist 2002). Problemstilling for undersøkelsen var: Hvordan samsvarer bolig og hjelpetjenester innen eldreomsorg i Nøtterøy kommune med brukeres ønsker og fagpersonalets vurdering av optimalt tilbud? Foreliggende spesialoppgave er en utvidelse av den foreløpige rapporten. Undersøkelsen relateres til tidligere studier innen eldreomsorg i Norge. Resultatene belyses utfra dette, og til slutt defineres noen nye problemstillinger. Jeg takker professor Terje Hagen ved Senter for helseadministrasjon for oppmuntrende, treffende og effektiv veiledning. En spesiell takk til kommunaldirektør Karen Kaasa i Nøtterøy kommune som inviterte til undersøkelsen, hadde viktige faglige innspill og la alt praktisk til rette for gjennomføring innenfor meget korte tidsmarginer. Jeg vil også takke ledere for hjemmetjenesten og Gipø bo- og behandlingssenter for praktisk hjelp og nyttige synspunkter på innhold i rapporten. Til slutt en stor takk til fagpersonene som samlet data og alle brukere som med sine vurderinger gav innhold til undersøkelsen. 1.1 Eldrekrise på Nøtterøy Avisen Øyene skrev under overskriften Eldrekrise på Nøtterøy om lange ventelister på sykehjemsplasser og klagebrev som bekymrer. Politikere hevdet vi står overfor en eldrekrise på Nøtterøy som skyldes feilslått satsning innen eldreomsorg i en årrekke. Institusjoner og hjemmesykepleie Sykehjemmet har sitt utspring fra aldershjemmene som primært ivaretok pleie og omsorg. Fra 1950-tallet kom begrepet sykehjem i bruk, samtidig med at man ønsket mer aktiv behandling i 3

4 institusjonene. Tradisjonelt har sykehjem vært institusjoner som tar totalansvar for brukeren. Sykehjem og boformer for heldøgns pleie- og omsorg er regulert av Kommunehelsetjenesteloven med egen forskrift. Sykehjemmene fungerer i stor grad fortsatt som langtidsinstitusjoner med lav medisinsk innsats. Kvalitetsforskrifter for sykehjemmene dreier seg hovedsakelig om pleiefunksjonene. Sykehjem utgjør med sine plasser landets største institusjonsnivå. Det er laget mange utredninger og offentlige meldinger om sykehjemmets funksjon og fremtid. Diskusjonen dreier seg om i hvilken grad sykehjemmet skal være pleieinstitusjon, rehabiliteringsavdeling, hospicesenter og/eller minisykehus/sykestue (Nygaard 2002, Sosial- og helsedepartementet 1999, Stortingsmelding 34 ( )). På 1970-tallet ble hjemmesykepleietjenesten bygget ut. Deretter skjedde en stor utbygging av omsorgsboliger i kommunene. Uttrykket omsorgsbolig ble innført i 1994 i forbindelse med en ny statlig låne- og tilskuddsordning i regi av Husbanken. En omsorgsbolig er beboerens eget hjem og ikke særskilt regulert i lovverket. Et viktig skille mellom omsorgsbolig og institusjon er at i omsorgsboligen har beboeren råderett over boligen etter husleieloven. Boligen er tilpasset orienterings- og bevegelseshemmede og fysisk tilrettelagt slik at beboere skal kunne motta heldøgns pleie og omsorg. Kommunene disponerte i boliger til pleie- og omsorg (Birkeland m.fl, 1999, s60). Mellomnivåer av pleie- og omsorgstjenester har vært lite og mer tilfeldig utviklet i kommunene. Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens har i samarbeid med Borre kommune utviklet et differensiert institusjonstilbud for demente og andre hjelpetrengende (Lille, 2002). De har også kartlagt forekomst av demens i befolkningen. Eldreomsorg i Skandinavia Norsk eldreomsorg har tradisjonelt hatt mer institusjonspreg enn eldreomsorg i andre skandinaviske land. I Norge er 2/3 av årsverkene i eldreomsorgen knyttet til institusjoner, mens i Danmark er årsverkene mer jevnt fordelt mellom institusjoner og hjemmebaserte tjenester. Nedbygging av institusjoner og oppbygging av hjemmebaserte tjenester er en felles trend i de nordiske land. Sverige regnes som et foregangsland i etableringen av kollektive boformer for aldersdemente (Kaasa 2002). 1.2 Studier om eldreomsorg Det er gjennomført et begrenset antall studier om aldring og eldreomsorg i Norge. Nedenfor presenteres noen sentrale undersøkelser. Hovedsaklig er dette beskrivende studier om hvordan noe er eller oppleves å være. En studie omhandler organisering av eldreomsorg. I behovsundersøkelsen på Nøtterøy ble samsvar mellom eksisterende tilbud, brukers ønske og fagpersonalets vurdering av optimalt tilbud undersøkt. Resultatene belyses og drøftes ut fra momenter i studiene nedenfor. Tor Inge Romøren er cand.med. og mag.art. (sosiologi) og arbeider som forsker i NOVA (Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring). Som grunnlag for sin doktoravhandling Larviksundersøkelsen fulgte han 434 mennesker i alderen år i en periode på nesten 20 år. Romøren har undersøkt tre ulike forløp fra begynnelse til slutt: Forløp av funksjonstap, forløp av tjenestebruk fra hjelpeapparatet og forløp av uformell omsorg (familieomsorg) (Romøren 2001). Forskningen viser hvordan mennesker går igjennom ulike kombinasjoner av funksjonstap, familieomsorg og tjenestebruk før de dør. 4

5 Dette gir grunnlag for å se alderdom og eldreomsorg i et langsiktig perspektiv, ikke bare som akutte enkeltproblemstillinger. Dr. polit. og sykepleier Margareth Bondevik er tilknyttet Universitetet i Bergen og Høgskolen i Sogn og Fjordane. Hun har undersøkt opplevelse av identitet hos sykehjemsbeboere og også hvordan de eldste gamle, både hjemmeboende hjelpetrengende og institusjonsbeboere, selv opplever aspekter ved livet (Bondevik 2000). Solveig Hauge er sykepleier og lektor ved Høgskolen i Vestfold. Hun arbeider på sin doktorgradsavhandling Eldres daglegliv i sjukeheim (Hauge S. i Bjørk, Helseth og Nortvedt 2002). Hennes arbeid bidrar til faglig kompetanse på områder der fagpersonalet ofte blir utfordret. Britt Slagsvold er forskningsleder ved NOVA. Hun er cand.psychol. og dr.philos. og har undersøkt levekår og velferd blant hjelpeavhengige tjenestebrukere over 70 år fra 16 kommuner. De som er med i studien bor i ulike boformer som sykehjem, aldershjem, omsorgsbolig, egen bolig og tilrettelagt bolig (Slagsvold 2000). I publisert foredrag har hun sammenlignet levekår og velferd i sykehjem og omsorgsbolig (Slagsvold 1999). Karen Kaasa, sykepleier og Master of Public Health, undersøkte livssituasjonen etter fylte 80 år gjennom intervju med 232 eldre i Tønsberg kommune i perioden Studien beskriver helse, bolig, nettverk og opplevelse av primærhelsetjenesten (Kaasa 2002). Sosialantropologene Brinchmann og Vike vurderte i organiseringen av helse- og sosialsektoren i Porsgrunn kommune. Gjennom intervjuer og observasjon over 7 måneder ble organiseringen vurdert på et overordnet nivå. Resultatene er samlet i rapporten Omsorg uten grenser og viser noen av utfordringene i det moderne velferdssamfunnet (Brinchmann og Vike 2000). De peker på velferdskommunen som en særegen organisasjon uten avgrensningsmekanismer, samtidig som den står overfor absolutte begrensninger økonomisk og administrativt sett. Utfra dette beskriver de handlingsmuligheter. 2.0 METODE Vi ville undersøke nåværende bo- og hjelpetilbud til brukere. I tillegg ønsket vi å kartlegge hva bruker og fagpersonale mente ville være det optimale og realistiske tilbudet dersom situasjonen til den enkelte ble vurdert med nye øyne. Hensikten var en bred kartlegging for å få frem de store trekkene i kommunens utviklingsbehov innen eldreomsorg. 2.1 Utvikling av spørreskjema Andre studier har benyttet en kombinasjon av gradering av demens og av fysisk funksjon, og utfra dette beregnet boligbehov for eldre. Katz ADL- indeks og Bergers skala for demens ble da benyttet (Holthe, Kirkevold m.fl og Kaasa 1998). I vår undersøkelse ble ikke demens eller andre sykdommer diagnostisert. Brukere og fagpersoner ble i stedet ganske enkelt spurt om hvilken boligtype og hva slags hjelp de mente ville være optimal og realistisk. Begrunnelsen for å stille spørsmålene på denne måten er at i praksis er ikke boligvalg en konsekvens av funksjonsnivå, men et resultat av mange praktiske hensyn, vanetenkning og vurderinger. 5

6 Tiltakskjede demens i Borre har utviklet kriterier for valg av bolig til demente. Valg av egnet bolig skjer utfra en individuell vurdering av den enkelte bruker. Beslutningen avhenger av hva brukeren selv ønsker, hvordan pårørende ønsker og har mulighet til å bidra, og i samarbeid med fagpersonalet tas så beslutning om type bolig. Grad av demens og grad av fysisk funksjon har betydning for utfallet, men det er de involvertes samlede vurderinger som legges til grunn for beslutningen (Lille 2002). Tradisjonelt er eldre gitt botilbud i alders- og sykehjem. Sammenligner vi med andre grupper i samfunnet gjelder andre tradisjoner og politiske beslutninger. Psykisk utviklingshemmede flyttet for eksempel ved HVPU-reformen fra tilrettelagte sentralinstitusjoner til boliger i sine hjem-kommuner. Bolig- og hjelpetilbudet til psykisk og fysisk funksjonshemmede har ved statlig styring ført til andre tilbud innen kommunen enn det som er vanlig i eldreomsorgen. Psykisk utviklingshemmede på Nøtterøy har alle egen bolig som de eier selv eller leier av kommunen. Vurdering av mental eller fysisk svikt ligger ikke til grunn for valget. Hjelpen tilpasses den enkelte bruker i boligen. Dette viser at fagpersoners vurdering av hva som er egnet bolig og hjelpetilbud i stor grad baseres på vanetenkning. Spørreskjema med faste svaralternativer ble utviklet (vedlegg). Spørsmålene omfattet bolig, hjelpetilbud fra sykehjem, hjemmetjenester og lege, tilbud til pårørende og spesielle helsetjenestebehov. De samme spørsmålene ble stilt tre ganger. Først skulle det krysses for bo- og hjelpetilbud brukeren har per i dag. I skjemaets andre del skulle brukerens egen vurdering om optimalt tilbud registreres. Til slutt skulle det krysses for fagpersonenes vurdering. Datasamlerne gjorde sin faglige vurdering utfra begrunnelsene om tilrettelagt hjelp, trygghet for brukeren og ivaretatt behov for aktivisering og stimulering. Begrunnelsene ble hentet fra kartleggingsundersøkelsen av demente i Borre. Her utkrystalliserte disse tre begrunnelsene seg som viktige for om tilbudet til den enkelte var på et riktig omsorgsnivå. Dersom datasamlerne ikke kjente brukeren godt, og brukeren ikke selv kunne svare på spørsmålene, skulle de samrå seg med helseperson som hadde kjent pasienten i minst fire uker. Deretter skulle det krysses av om faglig vurdering. Spørreskjemaet inneholdt alderskategorier for sammenligning med tidligere studier og fremskrivning av resultatene til Hvert team leverte i tillegg et notat om inntrykk fra datainnsamlingen til prosjektleder. Her ble teamene bedt om å skrive ned erfaringer som ikke ble fanget opp i spørreskjemaet eller annet som tydelig kom frem gjennom besøkene hos brukere. Eldrerådet, ledere og tillitsvalgte for kommunale helsetjenester ble informert om undersøkelsen og bedt om innspill til fremgangsmåte og innhold. 2.2 Utvalg av brukere Nøtterøy kommune hadde i alt innbyggere. Det var i alderen år, 713 i alderen år og 103 i alderen 90 år + (Styrings- og informasjonshjulet 2001). Det var på undersøkelsestidspunktet 102 beboere i sykehjem og 130 beboere i kommunal omsorgsbolig. Omtrent 700 personer bodde i sine opprinnelige hjem og mottok kommunal helsehjelp. 6

7 Det ble trukket et tilfeldig utvalg på 40 personer fra sykehjem, 40 fra omsorgsbolig og 80 som bodde i opprinnelig bolig og mottok kommunal helsehjelp. Utvalget ble ikke avgrenset i forhold til alder eller andre faktorer. Det ble fylt ut skjema for totalt 157 brukere. Av disse bodde 40 på sykehjem, 42 i omsorgsbolig og 75 i opprinnelig bolig. Det var 44 menn (28%) og 112 kvinner (71%). På ett skjema var kjønn ikke registrert. Tabell 1: Antall personer i utvalget fordelt på kjønn og bosted Boligtype Kvinner Menn Uregistrert I alt Bor på sykehjem Bor i omsorgsbolig Annen bolig og bruker av hjemmetjenester Sum 112 (71%) 44 (28%) (100%) Tabell 2: Antall personer i utvalget fordelt på alder og bosted Boligtype Uregistrert I alt Bor på sykehjem Bor i omsorgsbolig Annen bolig og bruker av hjemmetjenesten Sum Alder til beboere ved skjermet enhet på sykehjemmet ble med hensikt ikke registrert. Dette etter anbefaling fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste for å sikre anonymiteten til brukerne. Utvalget som deltok i undersøkelsen viser variasjonsbredden blant brukere på Nøtterøy. Et team sa om dette: Vi har vært hos flere som har vært friske, og overhodet ikke brukere av noen tjeneste. Andre orket ikke å ta imot besøk på grunn av at de var syke og slitne eller de var ressurssvake personer som var helt avvisende. Til sammen 5 i utvalget var friske hjemmeboende som ikke mottok eller hadde behov for hjelp fra kommunen. Andre mottok lite hjelp. En hadde eksempelvis lånt en ergoterapistol, mens en annen hadde fått innvilget brøyting. Datasamlerne fant også frem til brukere som bodde hjemme med lite hjelp, men som de mente trengte sykehjemsplass. Andre i utvalget hadde flyttet, var døde eller bortreist. Selv om datasamlerne tok hensyn til usikkerheten knyttet til lister som ikke var ajourførte, så var dette erfaringer som alle hadde vunnet på å unngå. Når brukere ikke var tilgjengelige for deltakelse i studien ble det trukket nye brukere som ble spurt. 7

8 2.3 Gjennomføring av undersøkelsen Ansatte ved sykehjemmet og i hjemmetjenesten har forskjellig erfaringsbakgrunn. De arbeider i hver sin sektor med egne brukere, arbeidskollegaer og arbeidsmåter. Det ble valgt ut fem ansatte fra hjemmetjenesten og fem fra sykehjemmet. Sykepleiere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere var representert. Personene skulle være godt kjent på arbeidsplassen. Det ble dannet 5 datasamlingsteam som hver bestod av en person fra hjemmetjenesten og en fra sykehjemmet. På denne måten møttes begges erfaringsbakgrunn i utfylling av det enkelte skjema. Etter at det var trukket et tilfeldig utvalg brukere som skulle delta i undersøkelsen, fikk hvert team en liste med brukere de skulle kontakte. Brukere fra sykehjem, omsorgsbolig og vanlig bolig var jevnt fordelt på listene. Datasamlerne ble oppfordret til å ta hensyn ved henvendelse til brukerne. Noen brukere var bortreist, hadde flyttet, var innlagt på sykehus eller levde ikke lenger. Til sammen ti brukere var således ikke tilgjengelige. Det ble da trukket nye tilfeldige brukere for deltakelse i undersøkelsen. Prosjektleder veiledet teamene før, under og etter datainnsamlingen. Intensjonen med undersøkelsen ble grundig gjennomgått, samt bruk av spørreskjemaet. For å sikre at avkrysning i skjemaene skulle være til å stole på, gjennomgikk prosjektleder betydningen av spørsmålene og avkrysningsmåte flere ganger. Kategorier som viste seg å kunne tolkes forskjellig ble drøftet i plenum, og man ble enige om en tolkningsmåte. Prosjektleder var i tillegg til veiledningsmøtene tilgjengelig for spørsmål under datainnsamlingen. De fleste teamene benyttet seg av muligheten. Prosjektleder gjennomgikk de utfylte skjemaene med hvert enkelt team og oppklarte forståelsen for avkrysningen også der. Var datainnsamlingen objektiv, presis og hensiktsmessig? Deltakerne som ble trukket ut til å delta i undersøkelsen var et tilfeldig utvalg fra de tre boligtypene. De ti brukerne som ikke var tilgjengelige for å bli spurt utgjorde ingen ensartet gruppe. Nye deltakere ble trukket tilfeldig. Fem brukere ønsket ikke å delta. Disse var heller ingen ensartet gruppe. En skulle for eksempel på bytur, en ønsket ikke besøk og en følte seg for syk. Det var ingen systematiske skjevheter i utvalget, som derfor er representativt for de tre brukergruppene. Fem team samlet data. Noen ganger delte teamene seg og gikk til hver sin bruker. Det er usikkert om dette påvirket vurderingene og avkrysning på skjema. Selv om det ble gitt betydelig veiledning kom det frem at teamene hadde tolket spørsmålene noe forskjellig. Forskjellene er drøftet i tilknytning til presentasjon av resultatene i undersøkelsen. Det er ellers mulig at enkelte registreringer er ført i feil rubrikk på skjemaet, men systematiske feilregistreringer er lite sannsynlig. En stor utfordring for brukere og fagpersonale var å vurdere uavhengig av eksisterende bolig og hjelpetilbud og eksisterende tilbud i kommunen. Resultatet viser at mange krysset for tilbud som ikke finnes per i dag. Men et team vurderte for eksempel om tiltaket var realistisk å oppnå før de satte kryss. Et annet team rapporterte at bruker ikke ville krysse av på behov for hjemmehjelp fordi hun ikke ønsket dagens ordning. Dette kan ha begrenset variasjonsbredden i avkrysningen, og viser den store utfordring det er å se ut over det bestående bo- og hjelpetilbudet. 8

9 Innsamlede data var utfra dette godt egnet til generalisering for brukere av eldreomsorg på Nøtterøy. Andre deler av landet kan være forskjellig fra Nøtterøy med hensyn til geografi, befolkning, kultur, hjelpetilbud innen eldreomsorg og andre forhold. En må derfor være kritisk til å benytte innsamlede data til generalisering for andre kommuner i Norge. Informert samtykke og personvern Den i teamet som kjente bruker best informerte om undersøkelsen og spurte om bruker ønsket å delta. Bruker fikk informasjon om hensikt og fremgangsmåte med studien som beskrevet på spørreskjemaets forside. Deltakelse i undersøkelsen var frivillig, og bruker kunne når som helst avbryte spørsmålsstillingen og trekke seg fra undersøkelsen. Fem brukere ønsket ikke å delta. Noen brukere var ikke i stand til å svare på spørsmål. Dette kunne være på grunn av manglende taleevne, uro, glemsomhet eller sykdom og dårlig almentilstand. Når bruker ikke kunne svare på om han eller hun ønsket å delta i undersøkelsen, ble bare opplysninger om nåværende bolig- og hjelpetilbud og fagpersonalets vurderinger registrert. Når bruker ønsket å delta i undersøkelsen hjalp den ene datasamleren til med å finne svar på egne ønsker. Det ble krysset på skjema for hva bruker selv kunne tenke seg som et realistisk, men optimalt bo- og hjelpetilbud. Datasamlerne fylte ut rubrikkene for faglig vurdering, samt bo- og hjelpetilbud per i dag. Dersom teamet ikke kjente bruker godt, og bruker ikke selv kunne svare på spørsmålene, samrådde de seg med helseperson som hadde kjent bruker i minst fire uker. Undersøkelsen ble godkjent av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Verken navn, adresse eller fødselsnummer ble registrert. Personopplysninger som ble samlet inn var alder i femårskategorier, kjønn, boligtype og hjelpetilbud. Taushetsplikt gjaldt for opplysninger som kom frem gjennom undersøkelsen. Utfylte skjema ble behandlet konfidensielt, og skulle ikke fremvises overfor andre eller kopieres. De ble levert prosjektleder etter utfylling. Registrerte opplysninger kunne ikke føres tilbake til den enkelte deltaker i undersøkelsen. 3.0 RESULTATER FRA UNDERSØKELSEN Resultatene fra undersøkelsen presenteres i seks kapitler. Hvert kapittel avsluttes med en oppsummering av hovedfunn for temaområdet. Hovedfunnene drøftes i forhold til andre studier i kapittel 4.0. De første tre kapitlene (3.1, 3.2 og 3.3) tar utgangspunkt i de tre brukergruppene som er spurt. Først beskrives funn for beboere ved sykehjemmet, så for beboere i omsorgsbolig og i kapittel 3.3 for hjemmeboende som mottar hjelpetjenester. Både egnet boligtype og optimalt hjelpetilbud presenteres. I kapittel 3.4 beskrives behov for legetjenester. Spesielle helsetjenester som rehabilitering, palliativ behandling, sted å henvende seg, akuttplasser og trygghetsplasser presenteres i kapittel 3.5. Til slutt redegjøres det i kapittel 3.6 for tilbud til pårørende. 9

10 3.1 Sykehjemmet Sykehjem omfatter Gipø bo- og behandlingssenter og boenheter i Hjemsengveien 15 som brukes som sykehjemsplasser. Ved Gipø er det 77 vanlige sykehjemsplasser, hvorav fem dobbeltrom. Det er også skjermede boenheter for demente med plass til 14 personer. I Hjemsengveien 15 er det 11 omsorgsboliger som benyttes som sykehjemsplasser. Kommunen er pålagt å avvikle dobbeltrommene innen utgangen av Det deltok 6 personer fra skjermet boenhet og 34 personer med ordinær sykehjemsplass i undersøkelsen. Det utgjorde henholdsvis 43% og 39% av beboerne ved de to typene sykehjemsplass. Resultatpresentasjonen nedenfor skiller mellom svar fra beboere i skjermet enhet og beboere med vanlig sykehjemsplass. Beboere i skjermet enhet De to skjermede boenhetene har hver 7 beboere og er lokalisert i 2. og 3. etasje. Det er ingen direkte adkomst til uteområde. Kommunen har ikke andre spesialboliger for lett glemske eller demente (spesialboliger beskrives i kapittel 4.2). Tabell 3: Beboere i skjermet enhet: Nåværende bolig, brukeres ønske og fagpersonalets vurdering av optimal bolig. Spesialbolig for lett Bolig i dag Brukers ønske Fagpersonalets anbefaling glemske eller demente Bokollektiv med felles husholdning Skjermet boenhet for demente Skjermet boenhet med 2 skjermet uteplass Ordinær sykehjemsplass for demente Tomannsrom sykehjem Annet Sum: 6 4 brukere svarte selv 6 To brukere kunne ikke svare på spørsmålene. De fire som svarte ønsket alle å bli boende i skjermet enhet. Fagpersonalet mente to brukere hadde behov for skjermet uteplass i tillegg til den skjermede boligen. Dette er brukere som har behov for å gå mye omkring, men som for eksempel ikke kan finne veien tilbake om de går fritt i lokalmiljøet (spesialboliger: kapittel 4.2). 10

11 Beboere med vanlig sykehjemsplass Tabell 4: Beboere med vanlig sykehjemsplass: Nåværende bolig, brukeres ønske og fagpersonalets vurdering av optimal bolig. Boligtype Bolig i dag Brukers ønske Fagpersonalets anbefaling Egen bolig Omsorgsbolig Omsorgsbolig m/fellesrom Ordinær sykehjemsplass Tomannsrom sykehjem 1 1 Spesialbolig for lett glemske eller demente Bokollektiv med felles husholdning Skjermet boenhet for demente Skjermet boenhet med 2 skjermet uteplass Ordinær sykehjemsplass 1 4 for demente Tomannsrom sykehjem Annet 2 2 Sum: brukere svarte selv 34 3 Det var 16 brukere som ønsket å svare på spørsmålene. Til sammen 15 kunne ikke svare og 3 personer ønsket ikke svare på spørsmål. Brukere som svarte selv Av 16 brukere som svarte selv var 11 (69%) fornøyd med botypen. En bruker ønsket å flytte til omsorgsbolig med felles oppholdsrom med andre brukere. En annen ville ha vanlig sykehjemsplass, men bo sammen med andre som var lett glemske og demente. Tre personer ønsket annen og større type boenhet. En ønsket tomannsrom og to ville ha egen leilighet i sykehjemmet. Fagpersonalet støttet fire av fem brukere som ønsket å bytte boligtype. For bruker som ønsket å flytte til dobbeltrom, mente fagpersonalet enkeltrom var det beste. Blant brukere som fortsatt ønsket vanlig sykehjemsplass mente fagpersonalet at to brukere ville hatt bedre botilbud i omsorgsbolig med felles oppholdsrom med andre brukere. To andre brukere ville hatt bedre tilbud i skjermet boenhet for demente. Brukere som ikke svarte på spørsmålene Det var 18 brukere med vanlig sykehjemsplass som ikke ønsket eller kunne svare på spørsmål om egen mening. Alle var over 80 år. Det var 9 brukere i alderen 80-84, 7 i alderen og 2 var 90 år eller eldre. 11

12 Fagpersonalets vurdering var at samtlige trengte sykehjemsplass, men de anbefalte ulike typer plass i sykehjemmet. Vanlig sykehjemsplass var egnet for 11 personer, og dobbeltrom for en person. De øvrige hadde behov for spesialbolig for demente. Vanlig sykehjemsplass sammen med andre demente var egnet for 3 personer, skjermet boenhet for demente for 1 person og skjermet boenhet med skjermet uteområde for 2 personer Hovedfunn for sykehjemmet Generelt var det stort samsvar mellom brukeres og fagpersonalets vurdering av optimal bolig. Fagpersonalet hadde større variasjonsbredde i valg av boligtype. Flytte ut av sykehjemmet Flere kan utfra undersøkelsen flytte ut av sykehjemmet. En bruker ønsket å flytte ut av sykehjemmet til omsorgsbolig. Brukeren ønsket dagplass på sykehjemmet og personlig assistent i hjemmet kveld og natt. I tillegg tilbud om trygghetsplass når han selv ønsket innleggelse. Fagpersonalet var enig, men anbefalte også ferieplass 2-4 uker i året, tilbud om vaktmester, telefonkontakt og trygghetsalarm. Fagpersonalet mente at ytterligere to brukere burde flytte til omsorgsbolig med felleslokale med andre brukere. Til sammen 7,4% av undersøkelsesdeltakerne fra sykehjem anbefales dermed å flytte ut av sykehjemmet. Individuelt tilpassede boliger i sykehjemmet Det var 3 brukere som fikk faglig støtte i sitt ønske om individuelt tilpasset bolig i sykehjemmet. En ønsket tomannsrom, og to hadde behov for leilighet i sykehjemmet. Spesialboliger for glemske og demente Det er behov for flere spesialboliger for lett glemske og demente. Til sammen 15 av 40 undersøkelsesdeltakere fra sykehjem (38%) har behov for ulike typer spesialboliger. Aktivisering og stimulering Beboerne hadde alle timers hjelpetilbud på sykehjemmet. To personer hadde i tillegg plass utenfor sykehjemmet i dagsenter organisert under hjemmetjenesten. En annen person (0-74 år) ønsket seg også plass ved dagsenteret. Tre brukere ønsket annet hjelpetilbud. De ba om mer sosial kontakt i form av samvær med andre, turer og/eller sang og andakt. Fagpersonalet mente 5 personer hadde behov for dagsenter utenfor sykehjemmet, og at 6 personer trengte støttekontakt for å komme seg ut og treffe andre. Noen hadde behov for begge deler. Til sammen 9 personer (22,5%) av undersøkelsesdeltakerne i sykehjem hadde behov for tiltak for å bedre den sosiale siden, mente fagpersonene. 12

13 3.2 Omsorgsboliger Det bor 130 personer i kommunal omsorgsbolig på Nøtterøy, hvorav 42 (32%) deltok i undersøkelsen. Omsorgsbolig ble definert som kommunalt botilbud tilrettelagt for rullestolbruker. Det vil si bolig i Hjemsengveien 15 (7 beboere), Hjemsengveien 9, 11 og 13 (28 beboere), Østegård (5 beboere), Doktorgården (39 beboere), Labakken (27 beboere) og Sjølyst (24 beboere). Beboere i Hjemsengveien, ved Østegård og Doktorgården disponerer felles oppholdsrom med andre brukere. Tabell 5: Beboere i omsorgsbolig: Nåværende bolig, brukeres ønske og fagpersonalets vurdering av optimal bolig. Boligtype Bolig i dag Brukers ønske Fagpersonalets anbefaling Egen bolig Omsorgsbolig Omsorgsbolig m/fellesrom Ordinær sykehjemsplass 3 3 Tomannsrom sykehjem 1 1 Spesialbolig for lett glemske eller demente Bokollektiv med felles 4 husholdning Skjermet boenhet for demente Skjermet boenhet med 1 skjermet uteplass Ordinær sykehjemsplass for demente Tomannsrom sykehjem Annet 3 Sum: brukere svarte 42 Hele 39 av 42 brukere (93%) svarte selv om ønsket bo- og hjelpetilbud. Tre personer, alle fra omsorgsbolig med fellesrom, kunne ikke svare på spørsmålene. Fagpersonalet vurderte at en trengte ordinær sykehjemsplass, en bokollektiv for lett glemske og demente, og en hadde behov for skjermet boenhet med skjermet uteplass. Beboere i omsorgsbolig Tretten brukere bodde i omsorgsbolig uten fellesrom. De fleste ønsket fortsatt det, men 3 ønsket sykehjemsplass og 1 ønsket dobbeltrom i sykehjem. Fagpersonalet mente en av dem burde ha dobbeltrom på sykehjemmet, og at en trengte vanlig sykehjemsplass. Videre burde en bo i kollektiv for lett glemske og en i omsorgsbolig med fellesrom. 13

14 Ellers mente fagpersonalet at to brukere trengte mer fellesskap med andre. De ville hatt bedre tilbud med fellesrom tilknyttet omsorgsboligene. Beboere i omsorgsbolig med fellesrom 29 brukere hadde omsorgsbolig tilknyttet felles oppholdsrom for flere omsorgsboliger. Det var 3 brukere som ikke kunne svare, 12 var fornøyd med boligtypen og 11 kunne like gjerne bodd i omsorgsbolig uten fellesrom. Tre brukere krysset for annet ønske. To av disse ville helst hatt omsorgsbolig med to soverom, og en ville helst flytte tilbake til opprinnelig bolig men få mer hjelp der. Fagpersonalet støttet vurderingen til alle som var fornøyd med boligtypen, bortsett fra en bruker som de mente ikke hadde behov av fellesrom, og to brukere som trengte bokollektiv for lett glemske. De støttet også nesten alle brukere som selv mente de ikke hadde behov for fellesrommet. Fagpersonalet mente to av dem ville hatt utbytte av å benytte fellesrommet for sosial kontakt. En bruker ble vurdert i behov av sykehjemsplass. Fagpersonalet mente at de tre som hadde annet ønske hadde godt tilbud ved å bo der de bodde per i dag. Tilbud fra hjemmetjenesten Tabell 6: Tilbud fra hjemmetjenesten til beboere i omsorgsbolig. Dagens tilbud, brukeres ønske og fagpersonalets vurdering av optimalt tilbud. Type tilbud Tilbud i dag Brukers ønske Fagpersonalets anbefaling Dagsenter Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Personlig assistent 2 Støttekontakt 4 12 Pårørende med omsorgslønn Matombringing Vaktmestertjeneste Trygghetsalarm Telefonkontakt Annet Hvor mye tid får personen hjelp Sjeldnere enn 1 gang i døgnet 0,5-2 timer per døgn timer per døgn timer per døgn timer per døgn Annet

15 Dagsenter Brukere og fagpersonale var enig i at flere brukere burde ha tilbud om dagsenter. Tilbudet var på undersøkelsestidspunktet 4 plasser for 42 deltakere i undersøkelsen. Dersom 10 brukere skulle hatt tilbudet, betyr det en økning fra 9,5% til 24% av beboere i omsorgsbolig. Hjemmesykepleie Det var enighet om at noen flere brukere trengte hjemmesykepleie. Økningen var fra 14 til 20 av beboerne. Det utgjør en økning fra 33% til 48% av utvalget. Hjemmehjelp Antall beboere som hadde hjemmehjelp samsvarte godt med antall brukere som hadde behov for tjenesten. Det var imidlertid krysset for annet på spørreskjema, og gitt kommentarer: Fast, stabil hjemmehjelp!, Oftere hjemmehjelp og flere timer og Stabil hjemmehjelp. Personlig assistent To brukere ønsket personlig assistent, men fagpersonalet valgte ikke dette alternativet. Støttekontakt Ingen hadde i dag støttekontakt, men 4 brukere ønsket dette. Fagpersonalet mente 12 personer trengte støttekontakt. Behovet kan derfor sies å være mellom 9,5% og 28% av beboere i omsorgsbolig. Pårørende med omsorgslønn Det var ingen kryss for behov for omsorgslønn til pårørende. Matombringing Brukere var fornøyd med andelen som får brakt mat, mens fagpersonalet anbefalte dette for noen flere brukere. Vaktmestertjeneste Behovet var godt dekket. Trygghetsalarm Behovet for trygghetsalarm var betydelig større enn dagens tilbud. Brukere oppgav større behov for alarm enn hva fagpersonalet mente. Per i dag hadde 48% alarm, mens brukere mente 71% hadde behovet. Fagpersonalet mente 64% burde ha trygghetsalarm. Telefonkontakt Behovet for telefonkontakt var godt dekket. Annet Mange krysset for at de per i dag hadde annet tilbud. 10 personer hadde døgnkontinuerlig tilsyn. Alle som krysset for at de hadde hjelp timer per døgn hadde heldøgns tilsyn. Andre brukere hadde felles bespisning i felles oppholdsrom, følgetjeneste fra Røde Kors, trygghetsalarm fra Falken og fysioterapi i hjemmet. Av 12 brukere som ønsket annet tilbud ville 9 ha heldøgns tilsyn. Ellers var ønsket felles bespisning (2 personer) og mer sosial samvær og turer (3 personer). Fagpersonalet mente 5 brukere trengte annet tilbud, og var enig med brukere i typen tilbud det var behov for. 15

16 Hvor mye tid får personen hjelp De fleste brukere (71%) hadde hjelp sjeldnere enn 1 gang i døgnet eller 0,5-2 timer per døgn. Der det ble krysset for hjelp timer per døgn, så betydde det heldøgns tilsyn. Andelen brukere som fikk forskjellig antall timer hjelp var hensiktsmessig. Skjemaene viste at mange hadde behov for litt mer hjelp enn det de hadde i dag. Tabell 5 viste at noen trengte sykehjemsplass. Tabell 6 må derfor forstås slik at noen brukere som hadde litt hjelp fra hjemmetjenesten ikke var de samme som ble anbefalt litt hjelp som optimalt tilbud. Mange undersøkelsesdeltakere rykket et nivå opp i andel tjenester Hovedfunn for omsorgsboliger Det var stort samsvar mellom brukeres og fagpersonalets vurderinger. Igjen hadde fagpersonalet større variasjonsbredde i valg av boligtype. Behov for sykehjemsplass På sykehjemmet er det per i dag heldøgns botilbud, rulleringsplasser og mulighet for korttids- eller avlastningsopphold. Rulleringsplass innebærer at bruker for eksempel bor 6 uker hjemme, for så å bo 3 uker på sykehjemmet. Tabell 5 viser at fagpersonalet anbefalte til sammen 4 personer vanlig sykehjemsplass. Det utgjør 9,5% av utvalget på 42 beboere i omsorgsbolig. Behovet for rulleringsplass kommer ikke frem av tabellen. To brukere fra omsorgsbolig hadde rulleringsplass på sykehjem. Disse brukerne ønsket mer hjelp. En ville enten flytte til sykehjem eller få betydelig mer hjelp i hjemmet. Den andre ønsket ferieplass og trygghetsplass i tillegg til rulleringsplassen. En annen bruker bodde i omsorgsbolig med heldøgns tilsyn. Denne personene ønsket rulleringsplass. Fagpersonalet anbefalte til sammen 5 brukere rulleringsplass på sykehjemmet. Spesialboliger for glemske og demente Fagpersonalet mente til sammen 5 av 42 beboere i omsorgsbolig (12%) hadde behov for spesialbolig for lett glemske eller demente. Bokollektiv med felles husholdning var egnet for 4 personer, mens en trengte skjermet boenhet med skjermet uteplass. 16

17 Aktivisering og stimulering Blant 32 brukere som ønsket omsorgsbolig foretrakk 12 (37,5%) tilgang til fellesrom. Det var i tillegg ført opp andre behov som felles bespisning og mer sosialt samvær og turer. Fagpersonalet mente at til sammen 33 brukere i utvalget burde bo i omsorgsbolig, og at av disse trengte 17 (52%) tilgang til fellesrom. Begge parter var enige om at en tredjedel av brukere som per i dag er tilknyttet fellesrom foreløpig ikke hadde bruk for tilbudet. Det var imidlertid to brukere som ikke hadde fellesrom, men som burde hatt det. Og to brukere hadde fellesrom de mente var unødvendig, men hvor fagpersonalet anbefalte fellesrommet for sosial kontakt. Det var behov for flere plasser i dagsenter. Kapasiteten burde øke til 24% av antall beboere i omsorgsbolig. Støttekontakter var også ønsket. Her var behovet mellom 9,5% (brukeres mening) og 28% (fagpersonalets mening) av beboere i omsorgsbolig. Trygghet for brukeren Behovet for trygghetsalarm og heldøgns tilsyn var stort. Brukere mente dette var viktigere enn hva fagpersonalet mente. Det var for eksempel 48% som hadde trygghetsalarm, brukere mente 71% hadde behov og fagpersonalet mente 64% trengte alarm. Til sammen 9 brukere (21%) krysset for annet, og skrev heldøgns tilsyn, nattevakt eller lignende. Behovet for telefonkontakt var godt dekket. Tilrettelagt hjelp Det var enighet om at noen flere brukere trengte hjemmesykepleie. Behovet var 48% av beboere i omsorgsbolig, mens bare 33% hadde hjemmesykepleie per i dag. 2 brukere ønsket personlig assistent, men fagpersonalet var ikke enig. Andel brukere som hadde hjemmehjelp og vaktmester samsvarte godt med behovet, men brukere etterlyste fast, stabil hjelp og flere timer hjemmehjelp. Fagpersonalet mente noen flere trengte matombringing, men brukerne mente behovet var ivaretatt. 3.3 Hjemmeboende Omtrent 700 personer bor i opprinnelig bolig og er registrert som mottaker av hjemmetjenester. Det ble trukket et tilfeldig utvalg på 80 personer av disse, og 75 (11%) deltok i undersøkelsen. Med opprinnelig bolig menes her alle typer boliger bortsett fra kommunale omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Personene bor i egen villa, generasjonsbolig, trygdeleilighet eller annen bolig. Noen har privatbolig som tilfredsstiller bygningstekniske krav til omsorgsbolig. 17

18 Behov for boligtyper Tabell 7: Personer som bor i vanlig bolig og er brukere av hjemmetjenester: Nåværende bolig, brukeres ønske og fagpersonalets vurdering av optimal bolig. Boligtype Bolig i dag Brukers ønske Fagpersonalets anbefaling Egen bolig Omsorgsbolig Omsorgsbolig m/fellesrom Ordinær sykehjemsplass 3 5 Tomannsrom sykehjem Spesialbolig for lett glemske eller demente Bokollektiv med felles 2 husholdning Skjermet boenhet for demente Skjermet boenhet med skjermet uteplass Ordinær sykehjemsplass for demente Tomannsrom sykehjem Annet 2 1 Sum: brukere svarte selv 73 (2 skjema manglet faglig vurdering) Tabellen viser at en stor andel hjemmeboende (24%) hadde bolig som er egnet for rullestol og som kan defineres som omsorgsbolig. Men det var enda flere som ønsket omsorgsbolig. Til sammen 42 brukere (56%) ønsket dette, mens fagpersonalet mente andelen burde vært 49 brukere (65%). Det var 3 brukere som ønsket sykehjemsplass, og fagpersonalet mente 5 burde ha denne typen bolig. Her må det imidlertid tas hensyn til spesielle forhold ved ett datasamlingsteam. Da de kom til brukere som hadde lite behov og mottok lite hjelp, så ba de brukerne tenke inn i fremtiden. Dette kan ha gitt skjev avkrysning. Noe ble rettet opp i samtale med datasamlerne. Fra dette teamet krysset 2 brukere for ønske om sykehjem. Begge hadde lite hjelp per i dag. Datasamlingsteamet mente disse 2 og ytterligere 3 trengte sykehjem. De 3 hadde forskjellige egne ønsker. En bruker (85-89 år) ønsket omsorgsbolig med fellesrom, hjelp 0,5-2 timer, omsorgslønn til pårørende og diverse andre tjenester. En annen (75-79 år) hadde allerede hjelp 0,5-2 timer, men ønsket i tillegg rulleringsplass i sykehjem. Den siste var 90+ og ønsket omsorgsbolig med fellesrom og matombringing. Fra et annet team hadde bruker krysset for ønske om sykehjem, mens fagpersonalets vurdering ikke var skrevet ned. Denne brukeren var år og hadde fra før plass i dagsenter, hjemmehjelp og trygghetsalarm. 18

19 For 2 brukere mente fagpersonell at bokollektiv for lett glemske var det beste. Den ene av brukerne kunne ikke svare selv, mens den andre hadde betydelig hjelp (bl.a. dagsenter, rulleringsplass og hjemmesykepleie) fra kommunen allerede. Brukere som krysser for annen boligtype ønsker generasjonsbolig. Fagpersonalet som krysset for annen bolig mente her psykiatribolig. Det var 2 brukere som hadde rulleringsplass og en hadde ferieplass i sykehjem. Brukere mente 3 trengte rulleringsplass og 2 ferieplass, mens fagpersonalet mente det burde være henholdsvis 4 og 1 slike plasser. De mente 1 bruker burde ha dagplass i sykehjemmet. Tilbud fra hjemmetjenesten Tabell 8: Tilbud fra hjemmetjenesten til hjemmeboende. Dagens tilbud, brukeres ønske og fagpersonalets vurdering av optimalt tilbud. Type tilbud Tilbud i dag Brukers ønske Fagpersonalets anbefaling Dagsenter Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Personlig assistent Støttekontakt Pårørende med omsorgslønn Matombringing Vaktmestertjeneste Trygghetsalarm Telefonkontakt Annet Hvor mye tid får personen hjelp Sjeldnere enn 1 gang i døgnet ,5-2 timer per døgn timer per døgn timer per døgn timer per døgn Annet Dagsenter Det var 8 brukere (10,7%) som per i dag hadde plass i dagsenter. Dagsenter var imidlertid ønsket av 10 brukere (13%), og fagpersonalet mente 20 personer (26,7%) burde ha tilbudet. Hjemmesykepleie 19 brukere mottok hjemmesykepleie. Brukere og fagpersonell var enige i at andelen brukere som får denne tjenesten burde økes til 24. Det utgjør en økning fra 25% til 32% av de hjemmeboende. 19

20 Hjemmehjelp 44 mottok hjemmehjelp. Brukere mente andelen burde økes til 58 brukere (77%), mens fagpersonell mente 52 brukere (69%). To brukere benyttet rubrikken annen hjelp og skrev: Skulle hatt hjemmehjelp, men dukket ikke opp! og Dårlig informasjon angående hjemmehjelp. De bør ringe dersom de ikke kommer. Personlig assistent En bruker hadde personlig assistent, og fagpersonalet mente ordningen burde fortsette. Støttekontakt En person hadde støttekontakt. Dette mente brukere burde økes til 7 og fagpersonalet mente 11 personer. Pårørende med omsorgslønn Ingen brukere hadde pårørende med omsorgslønn. Det var enighet om at 3 brukere burde ha ordningen. Matombringing 8 brukere hadde tjenesten, mens til sammen 12 ønsket matombringing. Fagpersonalet mente 21 personer hadde behov for tjenesten. Vaktmestertjeneste Det var 5 personer som hadde tilgang på vaktmester. Her var brukere og fagpersoner enige om behov for stor utvidelse av tjenesten. Det var behov for vaktmestertjeneste til omtrent 31% av de hjemmeboende. Trygghetsalarm Andel brukere som hadde trygghetsalarm var 19 (25%), men brukere ønsket dette økt til 37 (49%) og fagpersonalet mente behovet var 32 (43%). Telefonkontakt Ingen hadde per i dag avtale om jevnlig telefonkontakt, men 4 brukere ønsket dette. Fagpersonalet mente behovet var til 8 brukere. Annet Det var flere kryss for annen hjelp. Dette dreide seg om Falkenalarm, rehabilitering på Kysthospitalet, snømåking, får hjelp fra eldre nabo, besøkstjeneste fra Røde Kors og aktivitetssenter. Hvor mye tid får personen hjelp Det manglet en del avkrysninger for mengde tid brukerne får hjelp. De fleste hadde hjelp sjeldnere enn 1 gang i døgnet eller 0,5-2 timer per døgn. Der det ble krysset for hjelp timer per døgn, så betød det heldøgns tilsyn. Andelen brukere som fikk forskjellig antall timer hjelp må sies å være hensiktsmessig utfra registrerte opplysninger. Skjema viste at mange hadde behov for litt mer hjelp enn det de hadde i dag. Noen rykket for eksempel opp fra litt hjelp til dagsenter, mens andre rykket opp fra dagsenter til rulleringsplass i sykehjem. 20

BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR.

BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR. BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR. UNDERSØKELSEN ER ET LEDD I KOMMUNENS DELTAGELSE I KVALTETSKOMMUNEPRGRAMMET Bakgrunn: Båtsfjord kommunes ønske om å bedre

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens

Detaljer

Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg

Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer Trude Helen Westerberg RAPPORT Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging

Detaljer

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM Vedtatt av kommunestyret 201210 sak 46/10 SERVICEERKLÆRING - HJEMMEBASERT OMSORG Kjøllefjord og Laksefjord Hva er hjemmebasert

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Investeringstilskudd Alle skal bo godt og trygt Tilskuddet er Husbankens oppdrag ifm. Omsorgsplan 2015 og Omsorg 2020: Det skal bidra til å fornye

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Bakgrunnsdokument for kommunedelplan helse og omsorg: Demens Livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen. Dokumentet er i hovedsak

Detaljer

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

Hjemmetjenesten. Serviceerklæring for hjemmetjenesten i Oppdal kommune

Hjemmetjenesten. Serviceerklæring for hjemmetjenesten i Oppdal kommune Serviceerklæring for hjemmetjenesten i Oppdal kommune Vårt mål er å skape trygghet hos pasienten som gjør det mulig å bo i eget hjem tross omfattende behandlings- og pleiebehov Serviceerklæring for hjemmetjenesten

Detaljer

En naturlig avslutning på livet

En naturlig avslutning på livet En naturlig avslutning på livet Mer helhetlig pasientforløp i samhandlingsreformen Palliativ omsorg, trygghet og valgfrihet http://www.ks.no Et prosjekt i samarbeid mellom Agenda Kaupang (hovedleverandør),

Detaljer

KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGS- TJENESTER I RAUMA KOMMUNE 26.11.08

KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGS- TJENESTER I RAUMA KOMMUNE 26.11.08 KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGS- TJENESTER I RAUMA KOMMUNE 26.11.08 Det er utarbeidet kriterier for tildeling av følgende tjenester: Etter Lov om helsetjenester i kommunene: Vilkår for hjemmesykepleie

Detaljer

Søknad om helse og omsorgstjenester fra Gol kommune

Søknad om helse og omsorgstjenester fra Gol kommune Søknad om helse og omsorgstjenester fra Gol kommune 1. Personopplysninger Fødselsnummer: Sivilstatus: Navn: Fastlege: Adresse: Postnr./sted: Telefon privat: 2. Husstand Bor du alene? (sett kryss) Ja Nei

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

VELKOMMEN TIL ØRNES OMSORGSSENTER

VELKOMMEN TIL ØRNES OMSORGSSENTER VELKOMMEN TIL ØRNES OMSORGSSENTER Foto: Connie Slettan Olsen Ørnes omsorgssenter Hovedetasjen består av: 1. Sykehjemsavdelingen 2. Øyeblikkelig hjelp og døgnopphold (ØHJD) 3. Tildelingskontoret 4. Hjemmetjenesten

Detaljer

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

Brukerundersøkelse institusjonstjenester 1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy

Detaljer

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen:

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FOR ELDRERÅDET

MØTEPROTOKOLL FOR ELDRERÅDET LUNNER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL FOR ELDRERÅDET MØTEDATO: 12.02.2008 MØTESTED: Lunner rådhus MØTELEDER: Eldrerådsleder Karen Hagen BEH. SAKER f.o.m. - t.o.m.: 4 6/08 DOKUMENT UTDELT I MØTET: Møteinnkalling

Detaljer

Hvordan unngå sykehjemskø?

Hvordan unngå sykehjemskø? Hvordan unngå sykehjemskø? Hans Knut Otterstad & Harald Tønseth Køer foran sykehjemmene er et av de største problemene i eldreomsorgen. Forfatterne peker på hvorfor de oppstår og hvordan de kan unngås.

Detaljer

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold

Detaljer

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for oppvekst og utdanning

Detaljer

SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE. Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009.

SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE. Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009. SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009. Hva er hjemmebasert omsorg? Hjemmetjenesten er en samlebetegnelse for hjemmesykepleie og

Detaljer

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Flesbergtunet Møtedato: ONSDAG 05.09.2012 kl. 13:00 NB! Merk at møtet avholdes på Flesbergtunets møterom. Flesbergtunets mellomledere gir

Detaljer

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet

Detaljer

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av pårørendes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy kommune. Det gis en kort oppsummering av undersøkelsesopplegg,

Detaljer

Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens i norske kommuner

Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens i norske kommuner Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens i norske kommuner Innledning Dette notatet er en foreløpig gjennomgang av en del av resultatene fra en nasjonal undersøkelse om tilbudet til personer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Gartnermarken omsorgpluss boliger

Gartnermarken omsorgpluss boliger Gartnermarken omsorgpluss boliger Revidert forprosjekt oktober 2012 8 omsorgsboliger i bokollektiv for personer med demens, felles oppholdsrom og tilhørende fasiliteter. Utgang til skjermet hage 14 omsorgsboliger

Detaljer

Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune

Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune Helse- og omsorgstjenesten SØKER Navn:..................................................................... Egensøknad Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune Generelt: Kommunen har

Detaljer

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Helse- og omsorgsplan Østre Toten Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Spørsmål til deltakerne på møte Hva er ditt beste råd til kommunen for den videre utviklingen av tilbudet

Detaljer

Temadag Scandic Bergen City. 13.mai 2014. v/gunn Olsen

Temadag Scandic Bergen City. 13.mai 2014. v/gunn Olsen Temadag Scandic Bergen City 13.mai 2014 v/gunn Olsen DEMENS PLAN,GRUNNLAG Omsorgsplan 2015- St.meld.nr. 25 Hovedstrategier: Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging Kapasitetsvekst og kompetanseheving

Detaljer

Avdeling Helse. Telefonliste for avdeling Helse: Informasjon 9. november 2015. Helsesjef Øyvind Lovald. Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas

Avdeling Helse. Telefonliste for avdeling Helse: Informasjon 9. november 2015. Helsesjef Øyvind Lovald. Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas Telefonliste for avdeling Helse: Navn: Helsesjef Øyvind Lovald Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas Telefon: 35 94 25 71 35 94 25 73 eller 917 95 209 Kontor avd. for Helse 35 94 25 72 Siljan sykehjem

Detaljer

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune 12 TIL DEG som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune Kjære pasient Ditt opphold her på sykehuset er snart over, og det er dermed tid for utskrivning. I den forbindelse har du kanskje spørsmål

Detaljer

Helse, velferd og omsorg

Helse, velferd og omsorg Helse, velferd og omsorg Kommunalsjef Helse, Velferd og Omsorg Leder møte Stab Utredning, kommunelege, kommunepsykolog, folkehelse Koordinerende enhet NAV Engveien PLO Tiltak Helse- og sosialmedisinsk

Detaljer

Helse- og velferdstjenesten. Sykehjem. Rettigheter under oppholdet Betalingsordninger. Moholt sykehjem. Ajour pr 01.01.09

Helse- og velferdstjenesten. Sykehjem. Rettigheter under oppholdet Betalingsordninger. Moholt sykehjem. Ajour pr 01.01.09 Helse- og velferdstjenesten Sykehjem Rettigheter under oppholdet Betalingsordninger Moholt sykehjem Ajour pr 01.01.09 Hva er et sykehjem Sykehjem ulike funksjoner Sykehjem kan bestå av langtidsplasser

Detaljer

8. Hjelpebehov og tjenestetilbud

8. Hjelpebehov og tjenestetilbud Berit Otnes 8. Mange eldre lever med sykdom som påvirker hverdagen, og like mange som før trenger hjelp til å klare seg i hverdagen. Det kommunale tjenestetilbudet når fram til en mindre andel av de eldre

Detaljer

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE Velkommen til Flåheimen Vi flyttet inn i nytt sykehjem/omsorgsboliger i 2003. Her har vi plass til 25 pasienter fordelt med 10 plasser på sykehjem/ dementavdeling og 15 plasser i

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Porsgrunn kommune Kontrollutvalget

Porsgrunn kommune Kontrollutvalget Vår ref. 13/487-2 033 /BERO Medlemmer og varamedlemmer Dato 17.09.2013 Christian Moulin Johan Guldbjørnsen Aud Fleten Anne Sæterdal Porsgrunn kommune - kontrollutvalget Leder kaller inn til møte: Dato:

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER Søgne kommune Arkiv: H12 Saksmappe: 2012/1471-34945/2012 Saksbehandler: Anne Christin Høyem Dato: 06.11.2012 Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Detaljer

Utredning vedrørende nedleggelse av Dypvåg bofellesskap

Utredning vedrørende nedleggelse av Dypvåg bofellesskap Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2015/1303-2 Arkiv: 613 Saksbeh: Øyvind Johannesen og Sigfrid Baasland Dato: 07.12.2015 Utv.saksnr Utvalg Møtedato Livsløpskomite 08.12.2015 Kommunestyre Utredning

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.11.2012 67869/2012 2012/8127 Saksnummer Utvalg Møtedato Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Komitè for levekår 12/194 Bystyret 13.12.2012

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang?

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Nære pårørendes fortelling om en nær slektnings vei til fast plass i sykehjem PoPAge kvalitativ Intervjuer av nærmeste pårørende

Detaljer

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016 Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016 1 2 DRIFTS- OG RESSURSANALYSE FOR PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN 2013 RUNE DEVOLD Fauske har en omsorgstjeneste som er ganske raus og kostnadskrevende. Ressurstilgangen

Detaljer

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Kvalitetsarbeidet i pleie- og omsorgstjenesten Systemet Læringsprossessen Hva er et avvik? Manglende oppfyllelse

Detaljer

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes Kvæfjord kommune Notat Helse- omsorgssjefen Deres dato: Deres ref: Vår dato: Vår ref: 04.09.2015 2010/390-0 / G20 Marit Blekastad 77023336 Om helsetilbudet i Gullesfjordområdet Bakgrunn for notatet er

Detaljer

MÅLSELV KOMMUNE PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN

MÅLSELV KOMMUNE PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN MÅLSELV KOMMUNE PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN SØKER NAVN: EGENSØKNAD Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Målselv kommune Generelt: Kommunen har ansvar for å yte nødvendig helse- og omsorgstjenester til

Detaljer

Eldre 10 år etter. 9. 10. september 2008. Solvår I. Wågø

Eldre 10 år etter. 9. 10. september 2008. Solvår I. Wågø Eldre 10 år etter 9. 10. september 2008 Solvår I. Wågø Eldre -10 år etter Et forskningsprosjekt om bokvalitet og hverdagsliv for eldre NBBL Husbanken Statens seniorråd: Eldre og bolig Trondheim 09. og

Detaljer

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 SAK FRA ÅS ELDRERÅD Saksnr. 11/3063 og 11/3068 ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 Behandlet og vedtatt: Ås eldreråd 03.05.2011 og 27.09.2011 Informasjon til: Referert i kommunestyret 12.10.2011

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR HELSE- OG VELFERDSTJENESTER

SØKNADSSKJEMA FOR HELSE- OG VELFERDSTJENESTER Plass for mottatt stempel SKIEN KOMMUNE Bestillerkontoret SØKNADSSKJEMA FOR HELSE- OG VELFERDSTJENESTER Dersom du er usikker på hvordan søknaden skal fylles ut, les den vedlagte veilederen eller ring Bestillerkontoret

Detaljer

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE HJEMMEBASERTE TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE...2 FOR TILDELING AV PRAKTISK BISTAND I HJEMMET...3...3...3 FOR TILDELING AV HJEMMESYKEPLEIE...4...4...4 FOR TILDELING

Detaljer

Sisa Årsverk fordelt på ulike tjenester til personer med psykiske vansker/lidelser

Sisa Årsverk fordelt på ulike tjenester til personer med psykiske vansker/lidelser Midler til brukermedvirkning 1. Hvilket beløp bevilget kommunen til brukermedvirkning i organisert form i 2011? Vennligst oppgi svaret i 1000 kr Omfatter bevilgninger til organisasjoner for mennesker med

Detaljer

Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer. v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no

Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer. v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no Dagaktivitetstilbud. Hensikten er å gi et tilbud: «på dagtid, til hjemmeboende

Detaljer

Somatiske sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie I- 63/90

Somatiske sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie I- 63/90 Somatiske sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie I- 63/90 Rundskriv I-63/90 fra Sosial- og helsedepartementet Til: Landets kommuner 31.12.1990 Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Bruker- og pårørende undersøkelse

Bruker- og pårørende undersøkelse Bruker- og pårørende undersøkelse Hjemmebaserte tjenester 8 Utarbeidet av Fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Kontaktperson: torbjorn.hanseth@lillehammer.kommune.no/6 5 549 Om undersøkelsen

Detaljer

Utfordringer og muligheter i hjemmetjenester til personer som lever med demens. Bergen Kommune

Utfordringer og muligheter i hjemmetjenester til personer som lever med demens. Bergen Kommune Utfordringer og muligheter i hjemmetjenester til personer som lever med demens Bergen Kommune Utfordring Å sikre at pasient og pårørende opplever kvaliteten på omsorgen som god nok uavhengig av hvem som

Detaljer

Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, 18.3.2013 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver

Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, 18.3.2013 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser Tromsø, 8.3.203 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver Hvorfor skal kommunen gjennomføre brukerundersøkelser? For å få svar på hva brukerne synes om tjenesten.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/2941 H12 Nanna Sofie Nordhagen

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/2941 H12 Nanna Sofie Nordhagen SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/2941 H12 Nanna Sofie Nordhagen DRØFTINGSGRUNNLAG MED SKISSE TIL HVILKET TJENESTETILBUD SOM BØR LOKALISERES TIL DET NYE SYKEHJEMMET RÅDMANNENS

Detaljer

Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam

Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam Organisering Metode og gjennomføring Tverrfaglig prosjektgruppe bestående av seks ressurspersoner fra helse- og velferd

Detaljer

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter.

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 2007/3/0358 Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

SØKNAD PÅ BOLIG I AVD. FOR PSYKIATRI

SØKNAD PÅ BOLIG I AVD. FOR PSYKIATRI SØKNAD PÅ BOLIG I AVD. FOR PSYKIATRI PERSONALIA Navn: Telefon: Fødselsnummer (11 siffer): Adresse: Postnummer: Poststed: Enslig Gift Samboer Enke/enkemann Navn ektefelle/samboer: Fødselsnummer (11 siffer):

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune.

Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. Innledning Formål Denne planen skal være et redskap som kan brukes for å bedre bomiljø og levekår for

Detaljer

Velkommen til Pleie og omsorg

Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstad kommune Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstadheimen bo- og servicesenter SYKEHJEMMET er en avdeling under virksomhet Pleie- og omsorg, og er delt inn i Sykehjem 1 og Sykehjem 2. Virksomhetsleder:

Detaljer

Bolig, arbeid og nettverk.

Bolig, arbeid og nettverk. Bolig, arbeid og nettverk. Skjema for kartlegging og vurdering av habiliteringsbehov. Navn:... Personen selv bør i størst mulig grad delta under utfyllingen av skjemaet. Der det er tilsatt miljøarbeidere

Detaljer

Søknad om omsorgstjenester

Søknad om omsorgstjenester KRISTIANSAND KOMMUNE HELSE- OG SOSIALSEKTOREN Service og forvaltning Forvaltningsavdelingen Søknad om omsorgstjenester Søknaden sendes til: Service og forvaltning. Forvaltningsavdelingen. Postboks 417

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, administrasjonsutvalget

hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, administrasjonsutvalget NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: eldreråd, råd for personer med nedsatt funksjonsevne, hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, administrasjonsutvalget Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23.4.2014

Detaljer

Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens i norske kommuner 2014. Vrådal 20.10.15. Arnfinn Eek Spesialkonsulent

Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens i norske kommuner 2014. Vrådal 20.10.15. Arnfinn Eek Spesialkonsulent Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens i norske kommuner 2014 Vrådal 20.10.15 Arnfinn Eek Spesialkonsulent Kartlegging av situasjonen i samtlige norske kommuner per 1. oktober 2014 Spørreskjema

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Forslag til ny helse og omsorgsplan Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Vi står ved et veivalg: Hvordan vil vi at framtidens helse og omsorgstjenester skal være? Hvordan ser framtiden

Detaljer

Trondheim, eldre og bolig

Trondheim, eldre og bolig Trondheim, eldre og bolig 9. 10. september 2008 Tor Åm Trondheim; Eldre og bolig Kommunaldirektør Tor Åm, 9. september 2008 Utfordringer for velferdsstaten; 1. Økende press på tjenestetilbudet Udekkede

Detaljer

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer

Detaljer

Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune

Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune Helse- og omsorgstjenesten SØKER Navn:.................................................................... Egensøknad Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune Generelt: Kommunen har

Detaljer

MØTEINNKALLING. Ås Eldreråd har møte i Ås rådhus, store salong. 12.09.2006 kl. kl. 14.00

MØTEINNKALLING. Ås Eldreråd har møte i Ås rådhus, store salong. 12.09.2006 kl. kl. 14.00 ÅS KOMMUNE Ås Eldreråd Sak 13/06 MØTEINNKALLING Ås Eldreråd har møte i Ås rådhus, store salong 12.09.2006 kl. kl. 14.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra

Detaljer

Sykehjemmet - rolle i dag og i fremtiden? Harald A. Nygaard Seksjon for geriatri Institutt for samfunnsmedisinske fag Universitetet i Bergen

Sykehjemmet - rolle i dag og i fremtiden? Harald A. Nygaard Seksjon for geriatri Institutt for samfunnsmedisinske fag Universitetet i Bergen Sykehjemmet - rolle i dag og i fremtiden? Harald A. Nygaard Seksjon for geriatri Institutt for samfunnsmedisinske fag Universitetet i Bergen ? Sykehjemmets funksjon er forankret i en helhetlig ideologi

Detaljer

Rapport fra arbeidsgruppe «Pleiefaktor sykehjem»

Rapport fra arbeidsgruppe «Pleiefaktor sykehjem» Rapport fra arbeidsgruppe «Pleiefaktor sykehjem» Sandnes Kommune Prosjekt omstilling og effektivisering i Levekår 2016 Sandnes kommune Innledning På bakgrunn av kommunens økonomiske situasjon er det behov

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Saksfremlegg Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Rådmannens innstilling:

Detaljer

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Ås rådhus, Store salong. 06.02.2007 kl. 18.00

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Ås rådhus, Store salong. 06.02.2007 kl. 18.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Ås rådhus, Store salong 06.02.2007 kl. 18.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra offentlighet.

Detaljer

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen 36 Personaltjen2.potx Foto: Helén Eliassen INFOSENTERET FOR SENIORER Enhet for ergoterapitjeneste Våren 2011 Foredragets

Detaljer

Kjøp av eksterne sykehjemstjenester. Orientering til Formannskapet 10.des 2013

Kjøp av eksterne sykehjemstjenester. Orientering til Formannskapet 10.des 2013 Kjøp av eksterne sykehjemstjenester Orientering til Formannskapet 10.des 11.12. Endring vedr kjøp av eksterne sykehjemstjenester Anbudskonkurranse juli Somatikk Demens/psykogeriatri Tilbydere somatikk

Detaljer