Doktorgradgenerasjonen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Doktorgradgenerasjonen"

Transkript

1 JURIST kontakt w w w. j u r i s t k o n t a k t. n o NR ÅRGANG Aldri vært flere Doktorgradgenerasjonen Juristenes ti bud // Styrer med forskrifter Advokatene i KS // Bedrageri i vekst // Kontroll i NAV

2 Aktuelle bøker Nikolai K. Winge Kampen om arealene Rettslige styringsmidler for en helhetlig utmarksforvaltning Boken er rettet mot jurister og advokater som arbeider med planog bygningsrett og i større byggeprosjekter. Det legges vekt på å behandle de mest praktiske problemstillingene på fagfeltet. Pris: 599,- Giuditta Cordero-Moss Internasjonal privatrett På formuerettens område Boken behandler internasjonalprivatrettslige spørsmål innen kontraktsrett, tingsrett, erstatningsrett og selskapsrett samt alminnelige spørsmål om internasjonalprivatrettslig metode. Pris: 599,- Jan Fougner, Lars Holo, Tron Sundet og Tarjei Thorkildsen Arbeidsmiljøloven Kommentarutgave, 2. utgave Universitetsforlagets kommentarutgave til arbeidsmiljøloven gir grundige kommentarer til den enkelte paragraf i loven. Boken har utførlige henvisninger til relevante kilder. Pris: 1349,- Mona Næss Virksomhetsoverdragelse Boken gir en grundig og systematisk gjennomgang av regelverket for virksomhetsoverdragelser. Boken er nyttig for alle som arbeider med arbeidsrettslige spørsmål knyttet til virksomhetsoverdragelse. Pris: 499,- Morten Kjelland Flypassasjerers rettigheter ved forsinkelse og kansellering Boken redegjør for flypassasjerers rettigheter slik disse er regulert i EU-lovgivning, konvensjoner, nasjonal lovgivning mv. Boken er skrevet for de som arbeider med juss knyttet til transport, forbrukerorganisasjoner, flyselskaper og forsikringsselskaper. Janicke Wiggen Anskaffelsesdirektivet og samarbeid i offentlig sektor Kontraktsbegrepets grenser I denne boken foretas en grundig undersøkelse av anskaffelsesdirektivets anvendelse på samarbeid i offentlig sektor. Formålet er å gi en analyse av rettstilstanden på området. Pris: 549,- Pris: 599,- 8: (:

3 Innhold Doktorgradgenerasjonen Etikk Siden sist 6 Doktorgrader Tore Fjørtoft er en av mange jurister som snart skal levere doktorgrad. 16 NAV-Kontroll Forskriftene IJC-debatt Translatørene 12 Etikk Juristforbundet har vedtatt etiske regler for medlemmene. Erik Warberg forteller hvorfor. 30 KS-advokatene 34 FraudNet Barnedomstoler Henning Jakhelln Arbeidslivet 16 Kontroll Bjørg Saksæther og Ellen Rasmussen i NAV-Kontroll finner trygdesvindlere. 42 Doktorgrader Fagartikkel Curt A. Lier mener Juss-Buss kommenterer 30 Advokater i KS KS-Advokatene bistår kommune-norge. 49 Meninger Stilling ledig Nytt om navn 34 Svindel Svindel og korrupsjon øker i omfang og kompleksitet, sier advokat Jon Skjørshammer. Det er ingen beskyttelsesverdig interesse å kunne få tilpasse forklaringen sin til bevis og vitneforklaringer som fremkom i første instans Curt A. Lier, side 47

4 TRENGER DIN KLIENT ØKONOMISK BISTAND I EN VANSKELIG PERIODE Bank2 gir lån til kunder som av ulike årsaker ikke får dekket sitt finansieringsbehov i andre banker. PRIVAT (familierett- skilsmisse og samlivsbrudd) Økonomisk hjelp som del av en konfliktløsning Refinansiering ved fare for tvangssalg Likviditetslån i forbindelse med skilsmisse og samlivsbrudd Mellomfinansiering ved kjøp av ny bolig BEDRIFT (restrukturering og insolvens) Finansiering og refinansiering Prosjektfinansiering Likviditetslån Bank2 tilbyr privatpersoner og bedrifter finansielle løsninger som gir den nødvendige fleksibilitet på kort og lang sikt. Lånet forutsettes sikret med pant i fast eiendom. RING OSS - BE OM Å FÅ SNAKKE MED EN AV VÅRE RÅDGIVERE bank2.no - tlf: TESTAMENTARISKE GAVER Kreftforeningen er fritatt for arveavgift på testamentariske gaver. Bidraget kommer derfor i sin helhet kampen mot kreftsykdommene til gode. Kreftforeningens arbeid er basert på gaver og innsamlede midler. Testamentariske gaver utgjør her et meget viktig bidrag. Kontonummer GAVER GIR SKATTEFRADRAG Gaver til kreftforskning som drives under medvirkning av Staten, kan føres til fradrag i selvangivelsen (skattelovens 6-42). Kontonummer Kreftforeningen Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo tlf: Tilsluttet Innsamlingskontrollen i Norge, registreringsnummer 007 Illustrasjonsfoto: Scanpix Creative NÅ OVERLEVER TO AV TRE KREFT Dette viser at kampen mot kreftsykdommene gir resultater. Kreftforskning nytter. Målet er at enda flere skal overleve. Til det trengs mer forskning og nye behand - lings metoder. Hjelp oss med å nå målet. FRIVILLIG INNSATS SIDEN 1938 Kreftforeningen er landets største bidragsyter innen kreftforskning og en landsdekkende medlemsorganisasjon med flere innsatsområder overfor kreft rammede og pårørende. Vi har egne advokater som kan være behjelpelig med å gi råd og veiledning i forbindelse med arv og skifte, herunder bistand i forbindelse med opprettelse av testament. Tilbudet er gratis. Les mer på Støtt kreftsaken > Sammen skaper vi håp juristkontakt_halvside_jan10.indd 1 3/4/2010 1:12:08 PM

5 Svindel som vekstnæring Ponzi Schemes er den amerikanske betegnelsen på ulike svindler der investorer lures til å sette pengene sine inn i pyramideliknende virksomheter med løfter om fantastisk avkastning. Svindelen er kalt opp etter Charles Ponzi, som ble kjent for metoden på 1920-tallet. Men den lever i beste velgående også i dag ble det slått fast under et internasjonalt seminar i Oslo i slutten av april, som du kan lese om i denne utgaven. Det var advokatene i nettverket ICC FraudNet som møttes på seminaret, arrangert av Selmer. Nettverket arbeider med forfølgning og oppsporing av aktiva over landegrensene. Svindel er en vekstindustri, og det er ingen grunn til å tro at Norge er et annerledesland slo advokatene fast. G rådighet er drivkraften nå som tidligere og det er fortsatt naive investorer der ute. Finanskrisen førte til at flere svindlere ble avslørt, den mest kjente er Bernie Madoff. Hvis ikke krisen hadde kommet, hadde muligens en person som Madoff fortsatt ikke vært avslørt da hadde pengene fortsatt å strømme inn i hedgefondet han drev, mente amerikanske advokater som deltok. Også bedrifter og stater blir svindlet. Tallene er store: Virksomheter internasjonalt regner med at de mister rundt fem prosent av verdiene sine til ren svindel hvert år, ble det sagt på seminaret. Svindeljegerne i FraudNet arbeider med gjenvinne penger for dem som står tilbake. Men utfordringene er store. Penger flyttes svært raskt over grensene og ulike rettssystemer kompliserer jakten, forteller pengejegerne i saken du kan lese lenger ut i bladet. Også svindeljegere på et helt annet felt kan du møte i denne utgaven: Jurister i NAVs kontrollavdeling. I fjor anmeldte NAV trygdesvindel for 210 millioner kroner. Likevel anslår ulike rapporter at den totale trygdesvindelen er på mellom 6 og 10 milliarder. Arbeidet med å ta dem som jukser, og å forebygge svindel, har eksplodert det siste tiåret. I 1999 startet kontrollarbeidet i trygdeetaten med to personer ansatt for å gjøre jobben. I dag jobber vel 80 ansatte med kontrollarbeidet i NAV Kontroll. I flere tilfeller er svindlene organisert og involverer mange som samarbeid mellom stønadsmottaker og arbeidsgiver eller behandler i den hensikt å få utbetalt urettmessige ytelser. Eller saken der flere kvinner samarbeidet om å late som om de var gravide og fødte barn. 24 personer, med et samlet feilutbetalt beløp på ca. 20 millioner kroner, ble anmeldt. Uten sammenlikning for øvrig: Fellesnevneren for de to svindelarenaene er at jo frekkere svindlerne er, jo bedre lykkes de. Mange av historiene er elleville. Den amerikanske advokaten Kathy Phelps, som deltok på FraudNet seminaret, samler svindelhistorier fra hele verden på bloggen ponzischemeblog.com og forteller at det bare er fantasien som setter grenser for svindeloppleggene. Men mye blir altså avslørt. Og da kan man fort gå fra høy sigarføring til nettopp NAV. Eller til kost og losji på statens regning: I USA soner Bernie Madoff en dom på 150 år. Ole-Martin Gangnes redaktør JURISTKONTAKT Redaktør: Ole-Martin Gangnes Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 500,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Forsidefoto: Thomas Haugersveen Teknisk produksjon: 07 Media 07.no Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Journalist: Henrik Pryser Libell Design/layout: Inge Martinsen, 07 Media Utgiver: Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 3. juni Redaksjonen avsluttet 6. mai Tips redaksjonen: eller mob For annonser: tlf.:

6 Doktorgrads Tore Fjørtoft og Cathrine Brok Hauge er to av juristene som jobber med doktorgradsoppgaver i jus. Aldri før har det blitt produsert så mange doktorgrader. Av Henrik Pyser Libell Foto: Thomas Haugersveen 6 Juristkontakt

7 eksplosjonen Juristkontakt

8 På Tore Fjørtofts kontor i Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo hersker orden. Her står lovbøkene, fagbøkene, NOU-rapportene og stortingsmeldingene fordelt på hver sine hyller. Bøkene er ordnet i alfabetisk rekkefølge og utredningene i kronologisk. Permene i hylla er i overensstemmelse med arkivlovforskriften og joggeskoene står pent parkert ved siden av hverandre. Den sirlige ordenen står i kontrast til «det professorale rotet» man iblant finner på fakulteter og er kanskje et vitne på Fjørtofts ti års fartstid i Lovavdelingen i Justisdepartementet. Forskeren sluttet i Lovavdelingen høsten 2009 for å ta en fireårig doktorgrad om økonomiske medlemsrettigheten i samvirkeforetak (kooperativer). Neste vinter leverer han oppgaven. Jeg valgte et doktorgradsstudium fordi jeg ønsket å fordype meg faglig og å bygge opp en generell forskerkompetanse. Etter ti år i Lovavdelingen følte jeg dessuten behov for å gjøre noe annet, forteller han. Noen kolleger tar sikte på en akademisk karriere etter at de har tatt doktorgraden. Andre, antakelig de fleste, har planer om å gå til andre juristyrker, sier Fjørtoft. Det har også sammenheng med at det er relativt få vitenskapelige stillinger å søke på. En ph.d. kan gi faglig tyngde. Du blir spesialist på et område og får en kompetanse som kan være attraktiv også utenfor akademia. Ved å fullføre doktorgradsprogrammet blir en bedre rustet til å produsere vitenskapelige arbeider, uavhengig av hvordan den videre yrkeskarrieren blir. Det er jo ikke bare juridiske forskere som publiserer i tidsskrifter, det er det også mange praktiserende jurister som gjør, sier han. Du bør ha en glødende interesse for det du jobber med Temaet samvirke kjenner han godt fra før. Fjørtoft var først sekretær for Samvirkelovutvalget, som leverte en utredning i Deretter førte proposisjonen i pennen for en lov som ble F.v. Synnøve Ugelvik, Maria Nesvik, Markus Jerkø, Hanne Sofie Logstein, Nertila Kuraj, Tore Fjørtoft, Katrine Broch Hauge, Irina Eidsvold Tøien, Joanna Nicholson og Marianne Jenum Hotvedt. vedtatt i 2007, og trådte i kraft i Enkelte kaller ham rett og slett «samvirkelovens far» eller «Mr. Samvirke». Doktorgradsarbeidet er en naturlig videreføring, som gir mulighet for både bredere og dypere analyser, sier han. I oppgaven sammenlikner han blant annet samvirkemedlemmenes økonomiske rettigheter med aksjonærenes i et AS. Han synes det er motiverende å forske på noe som ikke bare byr på intellektuelle utfordringer, men som også har stor praktisk betydning. En rekke viktige aktører i norsk nærings- og samfunnsliv er organisert som samvirke, sier han, og nevner som eksempler Tine, Coop, Landkreditt, Tono og Kredinor. Tilsammen har norske samvirkeforetak nærmere 2,5 millioner medlemmer. Men Mr. Samvirke har ennå ingen konkret plan for hva han skal gjøre etterpå, når han har oppnådd graden. Foreløpig konsentrerer jeg meg om avhandlingen, sier han. Den skal leveres i begynnelsen av Ensomt arbeid Er det ensomt og kjedelig å jobbe så alene og så mye med samme emne over lang tid? Ikke kjedelig, men av og til litt ensomt. Man jobber mye alene. Du har én frist å forholde deg til; det er som å jobbe med kun én kjempestor sak der du skal levere resultatet langt frem i tid. Da bør du ha en glødende interesse for det du jobber med. Du bør også være tålmodig og disiplinert, og ha evnen til å jobbe planmessig og systematisk, sier Fjørtoft. Hjemme har han kone og tre barn fra to til seks år. Å ha småbarn gjør at man blir tvunget til å arbeide effektivt. Uten barn kunne jeg ha hatt vesentlig flere og lengre arbeidsdager. Da hadde jeg nok blitt ferdig før. Samtidig er barna til enorm inspirasjon og glede, sier trebarnsfaren. På instituttet hans er det bare fire av 22 stipendiater som ikke har barn. 8 Juristkontakt

9 Hver mandag er det stipendiatlunsj i forskergruppen for selskaper, markeder, samfunn og miljø på Det juridiske fakultet i Oslo. Fra venstre professor Beate Håfjell, stipendiat Tore Fjørtoft og vitenskapelig assistent Elisabeth Hvaal Lingaas. De som ikke har det når de begynner, får det gjerne underveis, spøker han. Selv har Fjørtoft vært ute i to pappapermisjoner siden han begynte på forskerutdanningen. Det får han utsatt fristen for, men å være hjemme med sykt barn er verre. Ved Universitetet i Oslo er vilkårene strenge. Sist september og oktober hadde vi tre runder med vannkopper som til sammen varte i fem uker, men noe forlengelse får man ikke av den grunn, sier han. Hverdagene jobber han vanlig kontortid, men han prøver å ha minst én langdag i uken. De to første ukene i juli drar dessuten resten av familien på ferie sammen med mine foreldre slik at jeg kan arbeide intensivt med avhandlingen, sier han. For det krever konsentrasjon. En doktorgradsavhandling skal være noe mer enn en stor dokumentinnhenting og noe annet og mer enn en lovkommentar. Det skal være en selvstendig analyse, som tilfører rettsvitenskapen noe nytt, sier han. Er du nervøs for å levere? Ikke egentlig. En får jo fortløpende tilbakemeldinger fra veilederne, slik at en vet hvor man står. Og gjennom den såkalte midtveisevalueringen får man tilbakemeldinger fra en pro- fessor som ellers ikke er involvert i prosjektet, forklarer stipendiaten. Kan man stryke? Ja, men man får mye veiledning underveis. En avhandling blir vanligvis ikke levert inn før veilederne mener at den holder godt nok faglig nivå. Hvis bedømmelseskomiteen har godkjent avhandlingen, skal det mye til før man stryker på disputasen. Jeg kjenner ikke til at det har skjedd. Hva er din egen målsetting for avhandlingen? Det viktigste er at den blir godkjent. Dernest ønsker jeg å gi den ut som bok. Juristkontakt

10 Professor Johan Giertsen: Doktorgradene er blitt en viktig rettskilde Norske praktiserende jurister bruker doktoravhandlinger altfor lite som rettskilde. Det mener jusprofessor Johan Giertsen. I dag er det tilsammen 330 doktoravhandlinger, og det er dessverre altfor liten forståelse for det verdifulle ved den samlede kunnskapen som ligger i disse avhandlingene, inkludert i deres overføringsverdi, sier jusprofessor Johan Giertsen ved Universitetet i Bergen. Jeg tror man helt undervurderer betydningen av dem. Jeg får mange telefoner fra advokater om praktiske spørsmål der jeg svarer at det finnes en doktorgrad som har behandlet nettopp dette emnet eller et tilgrensende. Mange avhandling treffer ofte blink, og det er altfor lite bevissthet om det verdifulle materialet avhandlingene representerer, mener jusprofessoren. Det har i juridiske kretser vært debatt om hvorvidt avhandlinger faktisk skal regnes som en del av rettskildene, men Høyesterett har i alle fall vist til avhandlinger ved flere tilfeller. Det gjelder blant annet dommene fra Rt , Rt og Rt Der viste retten til henholdsvis Endre Nåmdal, Ørnulf Øyen og Asbjørn Strandbakken. Det er ofte avhandlingene som finnes i bokform som trekkes inn. Det er derfor synd at avhandlinger som utgis i bokform ikke kjøpes opp i større antall av advokatkontorer, banker, offentlige kontoret og andre miljøer som skilter med sin Det er en del av de gamle grunnleggende spørsmålene som har behov for å gjennomgås på nytt på avhandlingsnivå juridiske kompetanse, sier Giersten. Det ville være et verdifullt bidrag til juridisk forskning, også fordi det ville øke bevisstheten om verdien avhandlinger har som rettskilde og fordi det ville føre til at flere avhandlinger kom på trykk. Bredere temaer glemt Selv har professoren et spesielt engasjement for doktogradenes historie. Han har laget en sammenstilling av samtlige doktoravhandlinger med rettsvitenskapelig tema. Opptellingen hans viser at doktoravhandling nummer 100 i Norge ble levert i Avhandling nummer 200 ble levert i 2006 og nummer 300 ble levert allerede i I tillegg kommer kriminologi osv: «Det er ikke enkelt å holde oversikt over rettsvitenskapelige grader, dels pga et gledelig økende antall, dels pga avgrensingsproblemer mot nabovitenskaper som bl.a. kriminologi», skriver han i oversikten. Har innholdet av dem endret seg over tid? Ja. Det er klart flere internasjonale temaer i oppgavene de de siste tjue årene enn de første 120 årene. Tidligere var en større del av avhandlingene om brede juridiske temaer, mens det i dag er flere smalere temaer. Det henger nok sammen med den økende mengden rettskilder og den internasjonale utviklingen. Arbeidet med de bedre og store temaene på avhandlingsnivå er blitt mer krevende på grunn av kildetilgangen, svarer Giertsen. Det har ikke gått ubemerket hen på fakultetene, sier han, der det har vært en debatt om dette er en sunn utvikling og hvorvidt en bør unngå så mange «hjørnetemaer ; Det er en del av de gamle grunnleggende spørsmålene som har behov for å gjennomgås på nytt på avhandlingsnivå. Dessverre er det også mange «hull», det vil si rettsområder og rettsspørsmål som ikke behandlet på avhandlingsnivå i Norge. Hvorfor har antallet rettsvitenskapelige avhandlinger økt dramatisk de siste tjue årene? Hovedforklaringen på dette er den generelle økningen av bevilgning til stipendiater. Staten tilfører flere midler til juridisk forskning i dag, og det er en lavere terskel enn før for å gå inn i et doktorgradsprogram. Opplegget er avgrenset i tid og mer strukturert, sier Giertsen. Forekommer det likevel stryk i doktorgradsoppgavene? Stryk har jeg ikke registrert hvor ofte forekommer. Det ville jo være en trist statistikk å føre, og dessuten er det så få tilfeller at det er nesten personlig informasjon for de doktorandene det er snakk om. I dag forekommer stryk svært sjelden. Forskerutdanningen er såpass strukturert og oppfølgingen er lagt opp slik at sjansen er liten for stryk, selv om det naturligvis kan skje fra tid til annen. 10 Juristkontakt

11 Vil unngå skrivebordsforskning Forskerne skal ikke sitte i elfenbenstårn. Kontakt med fagmiljø er viktig for doktorgradsoppgaver. Doktorgradsstipendiat Tore Fjørtoft skriver om samvirker i sin avhandling og sier han prioriterer kontakt med det praktiske rettslivet høyt. Fra mitt arbeid med samvirke i snart 14 år kjenner jeg mange av dem som daglig kommer i kontakt med samvirkejussen, typisk som advokater eller som tillitspersoner i samvirkeforetak, forteller han. Han samarbeider med Samvirkesenteret, som blant annet har arrangert flere kurs om samvirkeloven rundt omkring i landet. Han får en rekke spørsmål direkte, men også en del via Samvirkesenteret. I tillegg har Fjørtoft vært involvert i arbeidet med vedtektene for en del foretak. Uten kontakt med det praktiske liv risikerer man at det blir virkelighetsfjern «skrivebordsjuss». Jeg prøver å gi avhandlingen min en praktisk forankring. Det er en fare for at abstraksjonsnivået blir for høyt. Ved å ta utgangspunkt i konkrete eksempler kan man motvirke dette og gjøre fremstillingen mer levende, mener stipendiaten. Forskergrupper Fagmiljø er også viktig. Forskergrupper er en del av løsningen. Fjørtoft er for eksempel knyttet til Forskergruppen for selskaper, markeder, samfunn og miljø. Også internasjonalt er han en del av et større fagmiljø. Min veileder, Kåre Lilleholt, og jeg arrangerte i fjor et seminar knyttet til mitt tema, der de største internasjonale kapasitetene deltok. Slik fikk jeg knyttet nærmere bånd til noen av nestorene innen samvirkerett i Europa, blant annet de tyske professorene Hans H-Münkner (Marburg Universitet) og Hagen Henrÿ (Helsingfors Universitet), sier Fjørtøft. Han er også medlem av et internasjonalt nettverk av samvirkeforskere, som blir ledet av den italienske professoren Antonio Fici. I våre dager vil en avhandling som utelukkende tar for seg norsk rett, neppe passere, sier han. Det blir forventet at man trekker inn utenlandske og internasjonale perspektiver. Etterlyser mer privat forskningssponsing Flere advokatfirmaer og juridiske aktører burde donere midler til juridisk forskning, sier Johan Giertsen. Det er for lite tradisjon i Norge med privat finansiering av juridisk forskning. Det er veldig få norske miljøer som vil finansiere avhandlingsskriving. Jeg håper næringslivet i fremtiden vil være villig til å stille flere midler til disposisjon for forskningen, gjerne hvis flere advokatfirmaer gikk sammen om å gi gaver til juridisk forskning. Avhandlingene gir generell kunnskap som driver rettsvitenskapen samlet forover, og ikke nødvendigvis direkte konkret nytte til den enkelte donor. Likevel er det viktig, og det å støtte for eksempel utgivelsen av en avhandling er ganske små summer Tidligere var en større del av avhandlingene om brede juridiske temaer, mens det i dag er flere smalere temaer, sier professor Johan Giertsen. sammenliknet med hva mange bedrifter bruker på rekruttering, sier jusprofessor Johan Giertsen ved Universitetet i Bergen. Mange firmaer vil ikke se den umiddelbare nytten av å bruke 5000 kroner på juridisk forskning, men de ser nytten av å bruke kroner på å rekrutter studenter. Jeg tror flere firmaer med fordel kan sette av mindre summer for å støtte juridisk forskning. Giertsen sammenlikner jus med andre fagfelt, som medisin, som har lang tradisjon for privat støtte, for eksempel fra Kreftforeningen. Påvirker det innholdet i forskningen at staten finansierer forskningen? Jeg tror ikke det. Det er jo akademisk frihet. Men staten kan jo påvirke til en viss grad, blant annet gjennom hvilke områder det avsettes midler innenfor. Juristkontakt

12 Lanserer etiske regler Juristforbundet har vedtatt et etisk regelverk man ønsker skal være felles kjerneverdier for alle norske jurister. Det er viktig med et overbyggende regelsett, sier Erik Warberg, visepresident i Juristforbundet om «de ti budene». Av Ole-Martin Gangnes De etiske reglene, som består av ti punkter, ble vedtatt av representantskapet i Juristforbundet på slutten av fjoråret og rulles nå ut av Juristforbundet. Målet er at dette regelverket skal stå på egne ben og vil være noe alle jurister kan forholde seg til, sier Erik Warberg visepresident i Juristforbundet og advokat Ragnhild Bø Raugland, leder av advokatkontoret i Juristforbundet. Hvorfor trenger man disse reglene? For Juristforbundet er det viktig at juristene har et overbyggende etisk regelsett uavhengig av de ulike juristrollene, som advokatenes regelverk osv. Rettssikkerhetstankegangen vår Det er absolutt en etikkdiskusjon blant jurister, men vi ønsker å bidra til å gjøre den enda mer levende, sier Ragnhild Bø raugland. skal munne ut i et etisk regelverk, sier Erik Warberg. Reglene skal være et forankringspunkt og dette er et veldig bra utgangspunkt for hvordan jurister skal opptre. Det handler om å ivareta den profesjonen vi er i. Når folk kommer til en jurist, skal de vite at jurister har høy grad av bevissthet på etikk. Vi ønsker også at reglene stimulerer til at de etiske diskusjonene holdes levende, sier de to. Warberg beskriver det som «en bevisstgjøring av magefølelsen». Lovgivning har tvunget fram mer etisk bevissthet. Samtidig er man redd for å bryte regler og rolleavklaringer er viktigere enn noen gang, sier Erik Warberg. Juristforbundets medlemmer arbeider i mange ulike sektorer og for oss har det vært viktig å identifisere kjerneverdier. Veivalg Det handler om de veivalgene vi gjør hver eneste dag, sier de to. De peker på at juristene møter mange etiske spørsmål i arbeidshverdagen: I privat virksomhet kan det dreie seg om en bedriftsjurists etiske spørsmål i forhold til representasjon 12 Juristkontakt

13 og gaver, og i det offentlige en saksbehandlers spørsmål om taushetsplikt, habilitet og behandling av personopplysninger. Et viktig punkt er dette med å møte mennesker med respekt. Jurister må være bevisste på hvordan de opptrer. Et annet sentralt punkt går på dette med kontradiksjon; å være åpen for faglige motforestillinger er veldig viktig og noe som ofte bukker under i en travel arbeidshverdag. Vi har også med at man som jurist skal se helhetlig på en sak, noe som er viktig under forhandlinger hvis man skal forstå motpartens argumenter, sier Erik Warberg. Hvilke spørsmål får dere i Juristforbundets advokatkontor? Taushetsplikt og behandling av personopplysninger er et tema vi ser ofte. Dessuten at man møter alle med respekt. Av saker vi får inn til oss ser vi at dette ikke er en selvfølge for seniorer eller mennesker med funksjonshemminger, sier Ragnhild Bø Raugland. Hvordan står det til med etikken blant norske jurister? Min erfaring fra næringslivet er at ny korrupsjonslovgivning har tvunget fram mer etisk bevissthet og blant bedriftsjuristene øker den stadig. Samtidig er man redd for å bryte regler og rolleavklaringer er viktigere enn noen gang. Dermed er etiske retningslinjer av sentral betydning, sier visepresident Erik Warberg, som også er leder for bedriftsjuristene i forbundet. Min erfaring er at teknologiutviklingen gir nye utfordringer for personvernet, og derav nye etiske spørsmål. Det er absolutt en etikk diskusjon blant jurister, men vi ønsker å bidra til å gjøre den enda mer levende, sier Bø Raugland.Warberg er enig; Ja, det er et umettelig behov for etisk diskusjon og Juristforbundet må være på banen i de diskusjonene. Alle jurister må ha et etisk regelverk i bunn, uavhengig av sektor og arbeidsoppgaver. Å være åpen for faglige motforestillinger er veldig viktig og noe som ofte bukker under i en travel arbeidshverdag Etiske retningslinjer for Norges Juristforbunds medlemmer Jurister skal: Ivareta grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Opptre etterrettelig og saklig. Møte andre mennesker med hensyn og respekt. Opptre ansvarlig i sin posisjon og i henhold til sin kompetanse. Legge både det faglige og etiske skjønnet til grunn i sine vurderinger. Bidra til en rettferdig prosess der alle parter får fremme sitt syn og blir ivaretatt. Opptre med integritet, uten tanke på egen fordel og risiko. Aldri la politisk oppfatning, etnisk bakgrunn, livssyn, kjønn eller andre utenforliggende hensyn påvirke sitt skjønn og sine faglige vurderinger. Være bevisst betydningen av å behandle de opplysningene man besitter med fortrolighet og diskresjon. Bidra til en kultur som åpner for faglige motforestillinger, etiske refleksjoner og bevissthet i yrkesutøvelsen. Kilde: Juristforbundet Juristkontakt

14 Sven Marius Urke ny direktør i DA Rådgiver Sven Marius Urke (53) er ansatt som ny direktør i Domstoladministrasjonen (DA) fra nyttår. Urke (bildet) vil ta over etter Tor Langbach som slutter i stillingen i høst. Urke har tidligere blant annet arbeidet hos Regjeringsadvokaten. Han er nå rådgiver for High Judicial and Prosecutorial Council (HJPC) i Bosnia-Herzegovina som tilsvarer DA i Norge. Han har tidligere også vært oppnevnt som internasjonale medlem i HJPC. Med Sven Marius Urke får Domstoladministrasjonen en spennende direktør med solid juridisk erfaring. Han har de siste ti årene arbeidet med rettsoppbygging på Balkan der han er meget anerkjent for sin innsats. Samtidig har han god erfaring fra juridisk arbeid i Norge, hvilket gjør ham til en godt kvalifisert leder for DA, sier styreleder Karl Arne Utgård i en pressemelding. Urke skal lede DAs arbeid med fornying og utvikling av norske domstoler. Det innebærer blant annet å ta vare på mulighetene som ny teknologi gir. Arbeid for kompetanseog kvalitetsutvikling vil også være sentralt. Samtidig må domstolenes oppgaver og struktur justeres slik at en best kan løse oppgaven som samfunnets viktigste konfliktløser, sier Utgård. Halvparten av nye dommere er kvinner Landets dommere var samlet under Dommerforeningens 100-års jubileum i fjor 52 prosent av dommere utnevnt til de alminnelige domstolene i 2012 var kvinner. I løpet av de siste seks årene er det bare i 2009 at andelen kvinner blant de nye dommerne har vært godt under femti prosent. Men når det gjelder nye domstolledere er de to siste årenes utvikling brutt, i og med at det i 2012 var 38 prosent kvinner i denne gruppen. Året før var det 67 prosent, melder Domstoladministrasjonen. Likevel må vi kunne si at dette er gode tall. I 2011 ble det bare utnevnt tre nye domstolledere, mens tallet i fjor var tretten. Dette innebærer at det var en stor utskiftning av domstolledere i fjor, og at det ble utnevnt mange kvinner blant dem. Men det er fortsatt slik at mens vi er i ferd med å utjevne kjønnsforskjellen blant dommerne er det fortsatt klart flertall av menn blant domstollederne, sier avdelingsdirektør Willy Nesset i DA. Over halvparten av de utnevnte dommerne i fjor kom fra et annet dommerembete, enten som konstituert eller fast utnevnt dommer. Andelen som kom fra privat advokatvirksomhet sank fra 40 prosent i 2011 til 25 prosent i fjor. Bedriftsadvokatene tjener mest I tallene fra Advokatforeningens siste bransjeundersøkelse, er bedriftsadvokatene den gruppen av ansatte advokater som tjener mest, med en gjennomsnittlig årsinntekt på kroner. Nederst finner vi de offentlig ansatte advokatene, med en gjennomsnittlig årslønn på kroner, melder Advokatforeningen. Det er blant bedriftsadvokatene undersøkelsen også finner de største forskjellene mellom advokater og advokatfullmektiger. Advokatene tjener nesten 50 prosent mer enn fullmektigene bedriftene. Bedriftsadvokatenes lønn er relativt jevnt fordelt over hele landet. Høyest er den i Stavanger, der bedriftsadvokatene har en gjennomsnittlig årsinntekt på kroner. De to andre gruppene i undersøkelsen, organisasjonsadvokatene og ansatte advokater i advokatfirmaer, tjener relativ likt med en gjennomsnittlig årsinntekt på henholdsvis kroner og kroner. Økt interesse for økt antall bachelorplasser Antallet studieplasser i jus ved universiteter og høyskoler uten juridisk fakultet økte i år til 360 fra 265 i fjor. Antallet søkere på disse plassene økte fra 934 til 1018 i år, viser tall fra Samordnet opptak. Antallet studieplasser ved fakultetene er stabilt på 969, og det er en svak nedgang i søkere i år, fra 4896 i fjor til 4862 i år. Vant Oslo-studentenes prosedyrekonkurranse I år var det 20-årsjubileum for prosedyrekonkurransen som hvert år arrangeres av studentene ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo. I mars møttes et lag bestående av Kaija Bjelland og Eldar Kaija Bjelland og Eldar Undheim (Foto: Åste Haukvik Traen) Undheim konkurrentlaget Hilde Eck-Olsen og Guro Harstad i finalen i Gamle Festsal. Kaija Bjelland og Eldar Undheim gikk av med seieren og vant kroner samt et prosedyrekurs hos advokatfirmaet Hjort. Finalen ble dømt av høyesterettdommerne Steinar Tjomsland, Bård Tønder og Kristin Normann. 14 Juristkontakt

15 Må dekke studenters advokatutgifter Norske utdanningsinstitusjoner har brukt minst 2,5 millioner kroner på å dekke studenters advokatutgifter i klagesaker de siste tre årene. Det viser foreløpige tall fra Kunnskapsdepartementet, skriver Universitas. Rettigheter i Universitets- og høyskoleloven, innebærer at også studenter som blir utestengt fra studiet som følge av fusk, uskikkethet eller straffbare forhold, får dekket advokatutgifter av institusjonen. Universitetet i Oslo har alene brukt kroner siden Enkelte advokatutgifter kan komme opp i kroner. Da blir det et spørsmål om institusjonene vil bruke deler av fakultetenes budsjetter til å forfølge juksesaker, eller om de vil feie det under teppet, sier dekan Asbjørn Strandbakken ved 180x33 annonse_layout Side 1 Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen til Universitas. Han mener at sakene heller burde omfattes av Lov om fri rettshjelp og stiller også spørsmål ved om det er riktig å dekke advokatutgiftene til «domfelte» juksere. Ved UiO ser man derimot ikke noe behov for å endre reglene og viser til rettssikkerhetshensyn, ifølge Universitas. Lover raskere utbetaling av salærkrav Bli bruker av den elektroniske skjemaløsningen for fritt rettsråd på «rettsrad. no», oppfordrer Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, som er ansvarlig for drift av den elektroniske løsningen. Vi har forbedret den elektroniske skjemaløsningen og utviklet nye funksjoner, sier rådgiver Astrid Terese Aam, og viser til: At advokatfullmektigen din kan sende inn saker på dine vegne, muligheten til å kommunisere med fylkesmannen ved hjelp av en postboks for sikker utveksling av informasjon, muligheten til å be Skoleflinke tjener mest om gjenåpning av innsendte skjemaer slik at du kan legge til manglende opplysninger og sende inn saken på nytt, skjemaet er bedre tilpasset ytelsen det søkes om slik at det bare bes om opplysninger relevant for ytelsen, mulighet til å bytte mellom søknad og stykkpris underveis i utfyllingen, mulighet til å søke på vegne av klienter som ikke har DUF-, personnummer eller norsk adresse samt nye funksjoner til bruk for advokatens arkiv og regnskap. Bra karakterer på videregående gir bra karakterer på studiet og høy lønn senere i livet. Det viser en undersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning gjengitt i fagbladet Samfunnsøkonomen. Av dem som har snitt på over 5,5 fra videregående skole oppnår nærmere 40 prosent karakteren A på universitetet. Karakterer skaper relativt store forskjeller i lønn innen samme kull av studenter, spesielt for siviløkonomer og jurister, og skillet viskes ikke ut over tid. De med best karakterer fokuserer på fagstillinger, ikke lederstillinger, konkluderer instituttet: De med best karakterer på jusstudiet har altså statistisk en lavere sannsynlighet for å bli ledere. Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden Danmarks Jurist- og Økonomforbund og Norges Juristforbund har inngått avtale om å etablere kontakt mellom medlemmer som ønsker å bytte leiligheter i ferien. (Annonse: Har «6 værelses villa i Drager» og ønsker hus eller hytte i Norge i juli) Juristkontakt for 30 år siden Politiinspektør i Follo, Ann-Kristin Olsen, er utnevnt som politimester i Halden og blir dermed landets første kvinnelige politimester.» (Med sine 38 år blir hun også en av de yngste) Juristkontakt for 20 år siden I løpet av to og en halv måned i 1961 førte han sine tre prøvesaker for Høyesterett, innimellom to lagmannsrettssaker og fire byrettssaker, samt to dobbelforelesninger hver uke i sivilrett ved Universitetet. (Regjeringsadvokat Bjørn Haug hadde en travel fullmektigtid hos den tidligere regjeringsadvokaten Henning Bødtker) Juristkontakt for 10 år siden Oslo statsadvokatembete er ikke i tvil om at ytterligere delegasjon av påtalekompetanse vil medføre en kvalitetssenking. (Flere kritiske høringssvar etter forslag om utvidet påtalekompetanse for politijurister) VI OVERSETTER JURIDISKE DOKUMENTER FOR JUSTISDEPARTEMENTET, OVER 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK. Tlf: , E-post: Translations Juristkontakt

16 Rapporter anslår mørketall på milliarder Flere fullmakter til kontroll i NAV Arbeidsminister Anniken Huitfeldt og Magne Fladby, direktør for NAV kontroll, la i mars fram en rapport om trygdemissbruk. (Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix) NAVs kontrollavdeling har vokst fra to personer i 1999 til åtti spesialister i dag. I fjor anmeldte NAV trygdesvindel for 210 millioner kroner. Likevel anslår ekspertene at den totale trygdesvindelen er på mellom 6 og 10 milliarder årlig. NAV får stadig nye juridiske fullmakter i arbeidet. Av Henrik Pryser Libell Statens velferdsetat, NAV, utbetaler årlig en tredjedel av Norges statsbudsjett. Det er rundt 330 millioner kroner og gjelder både pensjoner, syketrygd og en rekke andre stønader. Men ikke alle som får har krav på penger, og noen av dem fører bevisst staten bak lyset. Arbeidet med å ta dem som jukser, og å forebygge svindel, har eksplodert det siste tiåret. I 1999 startet kontrollarbeidet i trygdeetaten med to personer ansatt for å gjøre jobben. Da NAV ble etablert i 2006, ble funksjonen organisert i enheten NAV Kontroll. I dag jobber vel 80 ansatte med kontrollarbeidet i NAV Kontroll. Halvparten av dem er jurister. NAV Kontroll sin oppgave er å foreta etterkontroll av ytelser og utrede saker hvor det er identifisert forhold som tilsier at vilkårene for å motta en ytelse ikke er oppfylt. I det vesentlige er det snakk om etterkontroll av saker der det foreligger mistanke om svindel, og organisert svindel er et av de prioriterte områdene, sier Bjørg Saksæther til Juristkontakt. Hun minner om at etterkontroll må skilles fra den internkontrollen NAV allerede har i saksbehandlingen for å sikre at opplysningene som gir grunnlaget for saksbehandling og utbetaling av ytelsene er korrekte. Dette foretas i NAV gjennom den løpende saksbehandlingen, sier hun. Etterkontrollen gir en del konkrete resultater. I fjor anmeldte NAV over 1100 personer for forhold de mente var svindel for 210 millioner kroner. Det er tidenes rekord og beløpet var nesten dobbelt så stort som i 2010, da NAV anmeldte svindel 133 millioner. I tillegg krevde NAV tilbake 145 millioner kroner i såkalt feilutbetaling, det vil si saker hvor det er vurdert at de subjektive straffbarhetsvilkårene ikke er tilstrekkelig oppfylt til at forholdene kan anmeldes, for eksempel at man har glemt å si fra om en ny deltidsjobb og samtidig mottar dagpenger i en periode. Det er et av mange eksempler som ikke behandles som svindel. I de alvorlige sakene fikk i 2011 to av tre anmeldte fengsel, tilsammen 168 personer. Ifølge Saksæther er straffeutmålingen i trygdesvindel generelt strengere enn i andre økonomiske saker. Hun mener det reflekterer befolkningsundersøkelser NAV selv har foretatt, der 85 prosent sier at trygdesvindel er et «svært alvorlig problem». Høyesterett har i flere dommer uttalt at trygdebedrageri over grunn- 16 Juristkontakt

17 beløpet på rundt kroner som hovedregel skal straffes med ubetinget fengsel, sier NAV-juristen. Toppen av isfjell Men likevel er det som avdekkes bare toppen av isfjellet, ifølge en rapport utført av Proba Samfunnsanalyse på oppdrag av Arbeidsdepartementet og publisert i mars i år. Ifølge rapporten svindles det NAV-stønader i Norge for vel seks milliarder kroner, det vil si med fem prosent av de totale utbetalingene. Og en annen rapport opererer med ennå større tall. SAS Institute anslår i sin rapport, lagt frem tidligere år, at den norske trygdesvindelen ligger på så mye som rundt ti milliarder kroner i året, basert på anslag fra Sverige. Anslaget er langt fra overdrevent. NAV har et forklaringsproblem når det bare avdekker 2010 millioner kroner i året, sa Simen Pedersen i SAS da rapporten ble lagt frem. Hva er de reelle tallene på svindel? Vi vil ikke spekulere i tallene, svarer Saksæther. Vi slår ned på stadig flere og større tilfeller, men det er klart at, som også statsråden selv sa da Proba-rapporten ble presentert, her er det store mørketall. Også arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad sa tidligere i år at han «frykter store mørketall». Det er kanskje nettopp i lys av mørketallene at NAV Kontroll har fått tilført ekstra midler for å styrke arbeidet mot trygdemisbruk, særlig organisert misbruk. Året før NAV ble etablert, ble kontrollområdet tilført ti nye millioner kroner. Senere er det gitt bevilgninger tre ganger, med fem millioner hver gang. Den siste bevilgningen hadde spesiell øremerking mot organisert misbruk. En av dem som jobber i teamet for organisert misbruk er Ellen Rasmussen, seniorrådgiver og jurist i NAV Kontroll Øst. Hun kom til NAV Kontroll i 2006, og har bakgrunn fra politiet. Mange av juristene i enheten har bakgrunn nettopp fra politiet, skatteetaten, forsikringsbransjen og andre virksomheter og bransjer der man har erfaring med kontroll- og utredningsarbeid. Et eksempel på et organisert misbruk så man i saken mot en lege i Oslo som pressen omtalte som «tidenes trygdesvindel». Legen ble dømt for å ha medvirket til trygdebedrageri av 120 millioner kroner til 50 personer. Legen hadde i samarbeid med en psykolog utstedt fiktive legeerklæringer for at pasientene skulle få innvilget uførepensjon, sier Rasmussen og Saksæther. Man arbeider med flere sider av jussen samtidig, både forvaltningsrettslige og strafferettslige spørsmål På bakgrunn av NAV Kontroll sin utredning opphørte vi uførepensjon for totalt 110 personer og krevde tilbake 80 millioner kroner. Både lege og psykolog ble dømt til fengsel, sier de. Samarbeid om svindel Undersøker dere også selskaper og leger eller kun enkeltpersoner? I utgangspunktet utreder vi kun saker knyttet til enkeltpersoner, da det er disse som har rettigheter etter folketrygdloven, sier Saksæther. NAV Kontroll har imidlertid flere eksempler på saker hvor det har foregått samarbeid mellom stønadsmottaker og arbeidsgiver eller behandler i den hensikt å få utbetalt urettmessige ytelser. Det kan for eksempel være arbeidsgivere som er klar over at en person har 100 prosent sykepenger eller uførepensjon, men likevel lar disse arbeide svart i virksomheten sin, forklarer Rasmussen. I slike tilfeller sender NAV Kontroll melding til andre etater og myndigheter. Arbeidsgiver blir i slike tilfeller anmeldt av oss som medvirker og kan dømmes for dette, uten å selv ha mottatt stønadene, sier hun. Tilfellene med manglende rapportering av arbeidsforhold til NAV er ifølge de to juristene relativt enkelt å dokumentere via Aa-registeret og NAVs egne registre, mens svart arbeid krever mer utredning og dokumentasjon. Det er nok mat for jurister i kontrollarbeidet. Det er en spennende arbeidsplass. Man arbeider med flere sider av jussen samtidig, både forvaltningsrettslige og strafferettslige spørsmål. Man arbeider også tverrfaglig, både internt i NAV og opp mot mange andre etater, sier Bjørg Saksæther. Fremover ønsker hun og NAV Kontroll seg enda flere jurister med bakgrunn fra felt som skatt og toll. De siste årene har Saksæther og Rasmussen og deres kolleger ikke bare fått mer penger og mannskap, men også nye juridiske verktøy. Vi har blant annet fått utvidet adgang til å innhente opplysninger fra og om tredjeperson. I saker hvor det foreligger rimelig grunn til mistanke om at det har skjedd eller vil skje urettmessige utbetalinger fra trygden, kan NAV Kontroll innhente nødvendige opplysninger for å kontrollere om vilkårene for ytelsen er oppfylt, forklarer Saksæther. Det betyr for eksempel at juristene ved mistanke om at en person har flyttet til utlandet kan innhente opplysninger fra borettslaget vedkommende er folkeregistrert bosatt i, for å få avklart om personen faktisk bor i leiligheten. NAV Kontroll sier de har avdekket flere svindelsaker hvor personer som har oppgitt å oppholde seg i Norge likevel oppholder seg i utlandet, og dermed får utbetalt ytelser fra folketrygden som de ikke har krav på. Videre kan vi ved mistanke om at en person arbeider svart ved siden Juristkontakt

18 Juristene Bjørg Saksæther og Ellen Rasmussen jobber henholdsvis i Styrings enheten i NAV Kontroll og leder av teamet for organisert trygdemisbruk i NAV Kontroll øst. av å motta en ytelse foreta stedlig virksomhetskontroll, innhente opplysninger fra oppdragsgivere og lignende, forklarer hun. Slike saker har ofte store beløp på enkeltpersoner. I Telemark ble en person anmeldt for 2,4 millioner kroner for å ha jobbet svart ved siden av uførepensjon, ifølge NAV. Personvern Flere virkemidler for NAV-kontrollørene er allerede på trappene. Nylig behandlet Stortinget et forslag om nye virkemidler i kontrollvirksomheten, Proposisjon 7L, men det er ikke Det må balanseres på en god måte i forhold til personvernet. Vi er derfor svært opptatt av at rammene for arbeidet blir godt definert avgjort når lovhjemlene trer i kraft. De nye lovhjemlene vil kunne gi oss adgang til å kreve opplysninger direkte fra regnskapsfører. Etaten får dermed den samme muligheten til å verifisere inntektsopplysninger fra næringsdrivende som man har for arbeidstakere, sier Saksæther. Dessuten er legitimasjonsplikten hos NAV og lege ved krav om ytelser også innskjerpet, og NAV vil kunne pålegge utlendingsmyndigheter som UDI å rutinemessig å gi meldinger om vedtak. I praksis betyr at det NAV raskere kan stoppe utbetalinger til asylsøkere som får søknaden avvist. Endelig skal NAV med denne lovendringen kunne gjennomføre elektroniske registerkontroller ved masseinnhenting av opplysninger fra andre etaters registre og databaser, sier Saksæther. Til nå har NAV brukt sitt eget register. Når de nå får innsyn i Brønnøysundregistrene kan de også lettere vurdere saker som involverer selvstendig næringsdrivende og foretak. Hvilken bruk vil dere gjøre av denne tilgangen til registrene? Det er forhold som vi vil arbeide videre med. Vi har akkurat fått proposisjonen, og det skal dessuten utarbeides forskrifter til bestemmelsene for å regulere kontrollvirksomheten nærmere, svarer Ellen Rasmussen. Statens etterkontroll havner ofte i konflikt mer reglene for personvern. Hvilke utfordringer for personvernet ser dere når NAV får tilgang på så mye informasjon? Det er viktig for oss at hensynet til personvernet ivaretas i tilstrekkelig grad. Å avdekke trygdemisbruk trenger effektive virkemidler i arbeidet, men det må balanseres på en god måte i forhold til personvernet. Vi er derfor svært opptatt av at rammene for arbeidet blir godt definert, sier Saksæther. Hun understreker også at NAV driver utredninger, ikke etterforskning og at razziaer og tvangsmidler stadig ligger til politiet. Bruker både aviser og Facebook for å finne svindlere NAV Kontroll bruker både registerkontroll, avisene og anonyme tips for å avdekke svindel og misbruk. Vi identifiserer saker gjennom målrettede og maskinelle kontroller. Vi får tips fra publikum, saksbehandlerne i NAV avdekker selv saker og vi får meldinger fra andre myndigheter, som fra skatteetaten, tolletaten, UD, UDI, politi, skole, helsetilsyn, arbeidstilsyn, forsikringsselskaper og flere andre, sier juristene Bjørg Saksæther og Ellen Rasmussen. Et eksempel er tilfeller der Skatteetaten kan ha utført bokettersyn i en bedrift og avdekket at personer som mottar stønader fra NAV likevel er i fullt arbeid i bedriften. Mange tips er anonyme. Medias avsløringer av svindel blir også en kilde. Vi leser jo aviser vi også, sier Ellen Rasmussen. Fra tips eller mistanke begynner utredning i åpne kilder, eksempelvis på Facebook og internett. Dette vil kun være indisier, men kan gi grunnlag for å foreta ytterligere utredning og innhenting av opplysninger eller dokumentasjon i saken. Når vi starter utredning av en sak, undersø- ker vi alltid først hva som finnes av opplysninger i egne registre. Dersom opplysningene her gir grunnlag for videre utredning og innhenting av opplysninger utenfor NAV, foretas det alltid en konkret vurdering av hvilke opplysninger som er relevante og nødvendige å innhente. Det foretas også løpende stopp-punkter hvor det vurderes om mistanken er styrket eller om saken skal henlegges. Omfanget av det mulige trygdemisbruket vil naturligvis også være avgjørende for om vi prioriterer saken og foretar av videre undersøkelser, sier hun. 18 Juristkontakt

19 Avsløringer gir nye regler Mange av de nye hjemlene og virkemidlene NAV Kontroll har fått, har bakgrunn i avdekking av større svindelsaker. Fra og med i år må den som ønsker ytelser legitimere seg overfor leger og NAV. En av bakgrunnene for den nye regelen er den sterkt medieprofilerte ID-svindelsaken fra 2010, der flere kvinner samarbeidet om å late som om de var gravide og fødte barn. Ved at én gravid kvinne gikk til ulike fastleger under ulike navn, fikk de folke- registrert flere barn enn det som faktisk fantes og mottok ytelser for disse. 24 personer, med et samlet feilutbetalt beløp på ca. 20 millioner kroner, ble anmeldt. 16 personer er så langt domfelt, og hovedpersonen bak svindelen er dømt til fem års fengsel. Det er slettet identiteter på 70 «personer». Kontroll av trygde svindel i Norge NAV har anmeldt personer for å ha svindlet til seg 211 millioner kroner i NAV har aldri avdekket et så høyt svindelbeløp i løpet av et år. I tillegg fattet NAV Kontroll forvaltning i 2012 vedtak om tilbakekreving av urettmessig mottatt beløp med 145 millioner kroner. NAV Kontroll mottok i 2011 tilbakemelding fra politi og domstol i 767 anmeldte forhold. Det ble i dømt straff i to av tre saker og 168 personer fikk ubetinget fengsel. Sykepenger I 2012 NAV 142 personer for svindel av sykepenger, for tilsammen 30 millioner kroner. De anmeldte er mistenkt for å ha oppgitt en høyere inntekt enn de faktisk har hatt, arbeidet svart mens de mottok sykepenger, eller begynt i jobb hos en annen arbeidsgiver mens de fortsatt var sykmeldt. Dagpenger NAV har anmeldt 722 personer for svindel av 93 millioner kroner i TLF Uførepensjon 49 personer er anmeldt for svindel av uførepensjon for til sammen 24 millioner kroner. Juristkontakt

20 Med forskrifter skal landet bygges Stortinget vedtar lovene, men departementer og direktoratet skriver forskriftene. For mange og for komplekse forskrifter, mener kritikere og peker på at det kan være et demokratisk problem. Av Henrik Pryser Libell Mengden rettstoff øker. Det fastslår utredningen om jusutdanningen «Behovet for juridisk kompetanse og utdanning fram mot 2025», som ble utarbeidet av en arbeidsgruppe på bestilling av Kunnskapsdepartementet og levert i februar. Det gis flere, større og mer komplekse lover og forskrifter enn før. Sakstallet i domstolene og i en lang rekke forvaltningsorganer øker, og det er på flere områder klare tendenser til at mange saker blir mer komplekse og tidkrevende enn før», konkluderer utredningen, ledet av dekan Asbjørn Strandbakken ved Universitetet i Bergen. Den peker på økt rettstoff som en av flere grunner til at behovet for jurister og andre med juridisk kompetanse sannsynligvis øker i årene fremover. Jusprofessor Jørn Øyrehagen Sunde, som for tiden skriver på tredje og siste bind av Høyesteretts historie, understreker det samme poenget i en kronikk i avisen Dag og Tid i april; For femti år siden produserte man seksti lover i året i Norge. I dag er det rundt 120. Lovene er lengre, de er mer komplekse, og det finnes et forskriftsmateriale til dem som er dobbelt så stort som for femti år siden ; skriver han og noterer at i de samme tiårene er tallet på jurister og jusprofessorer tidoblet. Spesielt har utviklingen skutt fart siden starten av 1990-tallet. Og samtidig skyter forskriftsbruken fart. For femti år siden var forarbeidene til en lov på seksti sider. Nå er de over hundre. I året skrives rundt ti tusen sider lovforarbeid, skriver Øyrhagen Sunde, og slår fast at «Stortinget lager lover i navnet, men arbeidet blir gjort i departementene». Ikke minst lages forskriftene nettopp der. Antallet forskrifter er doblet på femti år, og aldri har de vært så mange og så komplekse. Foto: Shannon Fagan Dugnad Jurist Margaret Hagevik i Direktoratet for Forvaltning (Difi) er ikke helt enig i premisset om at «forskriftsmengden øker». Den har ikke økt vesentlig det siste tiåret, sier hun, og viser til Lovdatas forskriftsstatistikk. Det har vært en ubetydelig økning i forskriftsverket etter 2002, på tross av at det stadig gjennomføres nye direktiver fra EU. Det er heller ikke slik at forskriftene i stedet har økt i volum. Statistikken viser at antall ord heller ikke har økt radikalt, sier hun. 20 Juristkontakt

21 Forskrifter Forvaltningsloven er moden for revisjon og burde inneholde et helt eget kapittel om utformingen og bruken av forskrifter Hun viser til en forskriftsdugnad rundt tusenårsskiftet. Hagevik var prosjektleder for dugnaden, som ble satt i gang etter at forskriftsmengden hadde økt dramatisk fra 1990 til 1999, ikke minst på grunn av EØS-avtalen i Da forskriftsdugnaden ble avsluttet i 2001 var forskriftsmassen blitt redusert med 10 prosent, tilsammen 420 forskrifter, og flere forenklingsprosjekter var igangsatt. I 2006 ble det også, etter forslag fra forskriftsdugnaden, opprettet egen enhet i Justisdepartementets lovavdeling som gir råd til departementer og direktorater i forskriftsarbeidet, forteller Hagevik. Men dette er langt på nær nok til å berolige jusprofessor Jan Fridthjof Bernt, som satt i Lovstrukturutvalget, et utvalg som også skulle finne svar på forenkling av lover. Jeg har lange ment at det er et skrikende gap i Forvaltningsloven hvordan forskrifter skal utformes, sier han til Juristkontakt. Forvaltningsloven er moden for revisjon og burde inneholde et helt eget kapittel om utformingen og bruken av forskrifter. Bernt mener en «stor mengde av forskrifter gjør at summen av dem blir altfor uoversiktlig og tallrik». Ingen på Stortinget kan ha oversikt over så mange forskrifter som vi har, og det finnes dessverre ingen instanser ned ansvar for holde forskriftsmengden nede. Det er en dårlig trøst at vi samtidig har Lovdata, som et av verdens beste verktøy for å holde oversikten, sier han. Forskriftene lages med de beste intensjoner, og med et ønske om å styre og regulere et felt, ofte med de beste intensjoner. Summen av de mange forskriftene er derimot i ferd med å uthule lovgivningen. Selv om det rettskildemessig er slik at de nasjonale lovene har forrang, tilpasses ofte hverdagen etter de lokal forskriftene, sier professoren til Juristkontakt. Solefallsdato Det generelle dilemmaet med forskrifter er at mens lovene lages generelle, lages forskriftene spesielle. Bernt mener juristene som skriver forskriftene kan oppnå mye ved å gi forskriftene den rette formen, i stedet for å skrive dem for rigide. Men problemet med selve mengden blir ikke løst av forvaltningen selv, ifølge ham. Ei heller av juristene. Her er det politikerne må ta grepet. Kanskje bør man ha et organ over eller utenfor departementene, som ikke er direkte politisk styrt, mener jusprofessoren. Han lufter også idéen om at Justisdepartementet ha en egen avdeling som overså forskriftsbruken i forvaltningen. Han tror derimot ikke det er en løsning å gjøre Stortingets lover mer detaljert for unngå bruk av forskrifter. Derimot tror han det er en god idé, som Lovstrukturutvalget foreslo i 2002, å ha en «solefallsdato» på en del forskrifter, slik at de automatisk gikk ut på dato hvis de ikke blir erstattet av nye eller bekreftet på nytt. Også Forskriftsdugnadens rapport kom til at «det bør innføres en særlov som opphever alle eksisterende forskrifter som ikke er registrert i Lovdatas baser innen en bestemt frist». En slik lov ble jobbet med i forvaltningen i 2003, men aldri fremmet for Stortinget som lov. I dag har ikke lenger Difi et mandat for å rydde opp i forskriftsfloraen ved å kutte ut forskrifter. Hva ser DIFI som viktig i arbeidet med å rydde opp i forskriftsfloraen? Summen av de mange forskriftene er i ferd med å uthule lovgivningen. Selv om det rettskildemessig er slik at de nasjonale lovene har forrang, tilpasses ofte hverdagen etter de lokal forskriftene, sier professor Jan Fridthjof Bernt. Difi mener det viktig at forvaltningen har mer fokus på selve regelverksprosessen og utformingen av regelverket. Det innebærer blant annet at reglene i utredningsinstruksen følges og at både lover og forskrifter utarbeides i et klart språk og med en god struktur, sier Margaret Hagevik. Hun viser blant annet til Difis rapport «Graves det dypt nok?» som avdekket at utredningsinstruksen etterleves i liten grad. I regi av regjeringens satsing på klart språk i staten, leder Difi et prosjekt om klart lovspråk. Juristkontakt

22 Flytter makt Jussen i dag foregår i stor grad i forvaltningen, ikke domstolene, sier jusprofessor Jan Fridthjof Bernt. Stortinget lager lover. Departementer lager forskrifter. Kritikerne mener derfor det blir et demokratisk problem når mengden forskrifter er så stor at de i realiteten blir lover gitt av andre enn lovgiver. Forskriftene skrives ofte av fagfolk for sin egen sektor, sier jusprofessor Jan Fridthjof Bernt til Juristkontakt. Mange av de lokale forskriftene, mener han, er veldig lokale og tilpasset et behov lokalt i stedet for lovens prinsipper. De er heller ikke alltid presise. De som utformer forskriftene, ofte folk fra et fagmiljø, enten det er skole, helse, bygg eller annen sektor, er gjerne opptatt av selve regelen, ikke bare prinsippet eller problemet den skal styre, sier han. Store organisasjoner, som departementene, har ofte en tendens til å overprodusere detaljerte regler. Det er en tradisjon som går tilbake til 1700-tallets drøm om «Code Civil» en stor lov som løser alle tilfeller men på noen områder fungerer generelle regler, på andre fungerer individuelle vurderinger. Margaret Hagevik. Demokratisk problem Advokat Morten Steenstrup i Steenstrup Stordrange og jusprofessor Jørn Øyrehagen Sund frykter at forskriftsbruken underminerer Stortingets og de folkevalgtes makt. Kan det tenkes at retten til å gå til søksmål er i ferd med å ta over for stemmeretten som borgernes viktigste demokratiske rett, spør Sund i en kronikk i Dag og Tid i april: Når helheten er så kompleks at ingen egentlig har oversikt, blir stemmeretten mindre verdt og søksmålsretten mer verdt. For å påvirke en lovprosess må en i dag har en organisasjon eller et fima, men for å føre en sak, trengs bare en advokat, sier han. Advokat Morten Steenstrup poengterer mye av det samme og mener at forskriftene flytter makt fra Stortinget til statsrådene. Men i praksis overføres mest til departementene og i økende grad også til fagdirektoratene som har fått delegert lovgivermakt, sier Steenstrup til Juristkontakt. Men alle forskrifter kommer jo på høring? Jeg har flere eksempler på at det faktisk ikke skjer. På høring kommer nok likevel de fleste, men det er ofte med så korte frister at ingen i praksis har anledning til å dvele ved alle konsekvensene, sier han. Problemet er ofte en kultur som sitter i veggene, særlig i fagorganer som direktorater og tilsyn, om at staten på deres sektor alltid har gode intensjoner og at de gode intensjonene derfor må gå foran hensynet til dem forskriftene går utover, sier Steenstrup. Regelifisering Også professor Bernt er bekymret over makten i forskriftene. Det snakkes mye om rettsliggjøring», men burde heller tale om en «regelifisering». Det er ikke rett det blir mer av, men regler. Og særlig bør man i forvaltningen være kritisk til denne utviklingen. Dessverre er det ikke mange offentlige jurister som selv ser, eller vil si fra om utviklingen, så her kreves det politisk styring, sier Bernt. Kan ikke domstolene trekke grensene? Jeg opplever at få av forskriftene kommer for domstolene. Folk har forresten ofte et litt misforstått inntrykk av hvor jussen i dag utvikles. Jussen i dag foregår i stor grad i forvaltningen, ikke domstolene, sier Bernt, som sier det understreker behovet for en gjennomgang av forvaltningens egen lov. Men jussen i forvaltningen er ikke alltid god nok, mener Steenstrup. Jeg har sett altfor mange eksempler på dårlig presiserte forskrifter, sier Steenstrup. Til tross for at mange forskrifter skrives med de beste intensjoner, er mange forskrifters utforming ofte kvalitetsmessig for dårlig. En forklaring på det kan være at mange forskrifter skrives av personer som ikke er trenet i den type arbeid, og uten at det de skriver blir undergitt en tilstrekkelig kvalitetskontroll, sier Steenstrup. Det avviser imidlertid jurist Margaret Hagevik i Direktoratet for forvaltning (Difi); Forskriftsarbeidet i forvaltningen utføres gjerne i grupper av fagpersoner eller av enkeltpersoner. Som regel er det en juridisk kvalitetssikring av arbeidet. En forskrift vedtas av et departement eller et direktorat som har fått delegert vedtakskompetanse, sier hun. Forskrifter skal som kjent ha hjemmel i lov for å være gyldige. Noen lover er ganske generelt utformet og har omfattende forskriftshjemler. I slike tilfelle betyr det at lovgiver gir store fullmakter til departementene. 22 Juristkontakt

23 Rollen forskrifter spiller i Norge i dag er en alvorlig bekymring for rettsikkerheten, sier advokat Morten Steenstrup. Forskrifter Bekymret for rettssikkerheten Morten Steenstrup er advokat og partner i Steenstrup Stordrange. De siste 24 årene har han jobbet som advokat, men Steenstrup satt to perioder på Stortinget fra 1981 til Juristen, som også har mellomfag statsvitenskap, har også vært statssekretær både i Finansdepartementet og ved Statsministerens kontor. Rollen forskrifter spiller i Norge i dag, og i økende grad, er en alvorlig bekymring for rettsikkerheten, sier Steenstrup til Juristkontakt. Det blir fort fristende for offentlig myndighet innen en sektor å ty til forskrift og styre gjennom forskriftene. Men det har uheldige konsekvenser. Som advokat har han prosedert flere saker som går på tolkningen av forskrifter. Både mengden forskrifter og kvaliteten på mange av dem bekymret juristen, spesielt i noen sektorer der det er ekstra høy konsentrasjon av forskrifter, blant annet byggebransjen og flere andre næringer. Selv om Lovdata som verktøy har gjort det noe enklere å holde oversikt over forskriftsfloraen enn i tidligere, mener Steenstrup omfanget og kompleksiteten av forskrifter uansett er så stort at det er nesten umulig å holde oversikten. Flommen av forskrifter gjør det faktisk til en risikosport å drive næringsvirksomhet på noen felt. Det er i dag nesten umulig for en vanlig mellomstor aktør å ha oversikt over alle forskrifter som regulerer hans virksomhet. Det er gått så vidt at det delvis er praktisk umulig å drive en mellomstor bedrift med normale administrative ressurser, sier Steenstrup. Forvaltningspraksis Han var nylig i lagmannsretten med en sak han mener illustrerer problemet. Han representerte et selskap som i årevis har importert en viss mengde av en biltype. Importen av biltypen er regulert av en forskrift som tilsier at «oppbygging» av en ny bil utløser avgift, mens «ombygging» ikke utløser avgift. Denne forskriften ble endret i 2001, og seks år senere mente plutselig Biltilsynet i Tønsberg at denne biltypen nå var å definere som oppbygging etter forskriften, forklarer Steenstrup. Biltilsynet viste til Samferdselsdepartementets tolkning. Bilforhandleren gikk til sak, men Steenstrups klient tapte, selv om rettens flertall kom til at trafikkstasjonen, altså myndighetene, kunne bebreides for at seks år praksis ikke hadde vært bragt i samsvar med presiseringer i forskriftsendringen. Steenstrup sier det bekymrer ham at staten i slike saker ofte viser til sin egen forvaltningspraksis, som ikke er offentliggjort. I en slik sak bør domstolen stille strenge krav til staten. Det er en ganske utbredt praksis i domstolene for å Morten Steenstrup. tolke statsinstitusjonenes oppfatning av forskrifter altfor velvillig. Dermed er det ofte i praksis vanskelig å vinne i rettssaker mot staten, mener advokaten. Praksisen med at staten kan vise til egen forvaltningspraksis som argument, gjør det ifølge Steenstrup ofte umulig eller vanskelig å få innsikt i den før hovedforhandling. Så lenge denne forvaltningspraksisen ikke offentliggjøres, er det umulig for aktørene å vite hvilken regel som gjelder, sier han. Statens feil Saken ble bragt inn for Høyesterett, men avvist. Slike saker ser vi mange av, og jeg beklager dypt at ikke Høyesterett prioriterer å ta flere av dem opp til behandling. Høyesterett bør dessuten gi signaler om at domstolene ikke må ta for lett på staten når staten begår feil. Gjør ikke Høyesterett det, så må Stortinget gjøre det, sier Steenstrup. Han mener løsningen er et økt fokus på problemet innad i juristenes egne rekker, et bredt oppgjør med kulturen i forvaltningen selv og at domstolene setter sterkere krav til kvaliteten i statens regelproduksjon. Juristkontakt

24 ICJ Norge: Debatt om norsk næringslivs ansvar Norske bedrifter har åpenbart et ansvar utenfor landets grenser, ikke bare ved å stay out of jail», sier Finans Norge-leder Idar kreutzer. Men jusprofessor Jo Stigen tror det blir bevismessig og praktisk vanskelig å saksøke norske selskaper i en norsk domstol for menneskerettsbrudd som skal ha skjedd i utlandet. Av Henrik Pryser Libell Statoil-advokat Carine Smith lhenacho, Finans Norge-direktør ldar Kreutzer, politisk rådgiver i Amnesty lnternational Norge Beate Ekeløve-Slydal, forsker Mark Taylor fra FAFO og jusprofessor Jo Stigen ved Universitetet i Oslo utgjorde panelet da Den internasjonale juristkommisjon (ICJ) invitert til debatt om næringsliv og menneskerettigheter i Fritt Ords lokaler i Oslo i mars i år. Debatten ble innledet med et rollespill om en fiktiv rettsak i Oslo tingrett, der et norsk oljeselskap saksøkes for menneskerettighetsbrudd i et asiatisk militærdiktatur. Det var Thommesen-advokat Frode Elgesem som spilte rollen som forsvarer for oljeselskapet kalt «Arktis AS». Mot han prosederte Wiersholm-advokat Kyrre Eggen, i rollen som pro-bono advokat for en gruppe overlevende landsbybeboere i militærdiktaturet, hvis landsby var blitt ødelagt for å gi plass til en rørledning. Motstanderne av rørledningen hadde i den tenkte saken blitt torturert eller drept av ICJ arrangerte debatt om hvilket ansvar norske bedrifter kan få for menneskerettighetsbrudd i utlandet. F.v. advokat Frode Elgesem, advokat Carine Smith lhenacho, Finans Norge-direktør ldar Kreutzer og politisk rådgiver i Amnesty lnternational Norge Beate Ekeløve-Slydal. Det er enormt kostnadskrevende å få troverdige vitner på plass landets sikkerhetsstyrker, antakelig i samarbeid med «Arktis» sitt joint venture-selskap, et statlig oljeselskap i diktaturlandet. I den tenkte saken krevde de etterlatte erstatning for tap av forsørgere. Å la en slik sak føres for norske domstoler vil åpne for en flom av saker, både fra lykkejegere og andre, advarte Elgesem i skuespillerrollen. I lys av denne fiktive saken diskuterte panelet hvilket ansvar norsk næringsliv har for å fremme mennes- kerettigheter og hindre brudd på dem, og hvor den juridiske grensen for ansvaret går. Stay out of jail Idar Kreutzer, leder av finansnæringsorganisasjonen Finans Norge, vektla hvor sentralt ansvar for menneskerettigheter er for omdømmet til en virksomhet. Norske bedrifter har åpenbart et ansvar utenfor landets grenser. Man utnytter sine muligheter best mulig ved å opptre med ryddighet og transparens, ikke bare ved å «stay out of jail», sa Kreutzer, som noterte en globale trend til at frivillige organisasjoner entrer den juridiske arenaen, blant annet ved å få inn advokater pro-bono og saksøke selskaper på viktige signalsaker. 24 Juristkontakt

25 for menneskerettighetsbrudd Å bli kjørt som firma i en slik sak kan koste selskapet dyrt både i penger og omdømme. Som ansvarlig selskap må du derfor være føre-var og selv rapportere brudd. Det tar tre sekunder fra du blir tatt med buksene nede til bruddet er kjent over hele verden. Den tidligere Storebrand-lederen understreket også at bedriftenes ansvar henger sammen med rettsapparatenes ansvar. Det er et problem for alle andre selskaper hvis ett selskap kan hente veldig høy gevinst ved å bryte regler. Etterforskningskapasitet og klare regler som gjør det enklere å drive clean business er viktig, sa Kretuzer i debatten. Statoil-advokat Carine Smith lhenacho var enig i at virksomheter, også norske, har et stort etisk ansvar internasjonalt, men poengterte at det ikke alltid er lett å ta samme ansvar for underleverandører og samarbeidspartnere. Vi mener jo selv at vi er «the good guys». Men når du går ut i verden må du må samarbeide, og plutselig kan vise seg at de er «the bad guys», sa Smith lhenacho. Bevisføring Jusprofessor Jo Stigen syntes det generelt var et «spennende spørsmål» i hvilken grad vestlige selskaper kan holdes juridisk ansvarlig for menneskerettighetsbrudd. Men, som den fiktive rettssaken viste, ville det være svært vanskelig med tanke både på bevis, dokumentasjon og vitner å føre slike saker i Norge, sa Stigen. Det påpekte også Schjødt-advokat Espen Skjerven, som leder ICJs faggruppe for «Virksomheters menneskerettighetsansvar». Han har selv har jobbet med krigsforbrytelsessaker i Kripos. Jusprofessor Jo Stigen sier det ville stille store krav til dokumentasjon hvis menneskerettighetsbrudd i utlandet skulle føres for norske domstoler (Foto: UiO) Det er enormt kostnadskrevende å få troverdige vitner på plass i slike saker, sa Skjerven. Han nevnte andre utfordringer ved bevisføring, blant annet av hva selskapet har tenkt og besluttet underveis. Slike saker forutsetter i stor grad et regime som samarbeider med norske etterforskere, og bevisteknisk kan det være lettere å føre sak mot et selskap hvis det finnes dokumenter, supplerte Stigen. Med mindre man har beviser, er man avhengig av provokasjoner, sa Skjerven. Det handler også om penger. Carine Smith lhenacho fra Statoil sa at Statoil regner seg «the good guys», men det er fort gjort å at de man samarbeider med er «the bad guys». For å velge det sivile sporet er man avhengig av advokater som har ressurser. I Norge har vi ikke et system der advokatene kan ha økonomisk interesse av sakens utfall. Norge har imidlertid foretaksstraff. En norsk straffesak med et selskap som kan bidratt til folkemord er derfor ikke utenkelig ifølge jusprofessor Stigen; Men får vi noen gang en folkemordsak mot et selskap i Norge, vil det nok være strenge dokumentasjonskrav, sa Stigen. Det gjenstår derfor å se om Oslo tingrett ville gitt Elgesem eller Eggen rett hvis rettssaken de rollespilte hadde vært reell. Juristkontakt

26 Rettssikkerhet kan bli «Lost in Translation» Foto: colourbox.com 26 Juristkontakt

27 Rettstranslatørene er bekymret for rettsikkerheten hvis domstolene ikke skjerper kravet til bruk av statsautoriserte oversettere. I oversettelsen brukes ord som ikke finnes på tysk og den er full av feil Av Henrik Pryser Libell Selv domstolene drar i dag inn tolker i stedet for statsautoriserte oversettere, sier Bruno Metz, leder for Statsautoriserte translatørers forening (STF) til Juristkontakt. Metz er autorisert oversetter i norsk-fransk og er også tolk i de samme språkene. Nå frykter han at rettstranslatørene som profesjonsgruppe skal ende slik han mener rettstolkene har gjort som gruppe dårlig betalt og derfor med en varierende kvalitet som potensielt er en fare for rettsikkerheten. Vi er redd for at amatører ødelegger et marked som er viktig for rettsikkerheten. Hvis domstolene fortsetter å godta selverklærte kvalitetskrav for oversettere i domstolene, risikerer vi å åpne for en flom av oversettere som ikke kan levere kvalitet. Det er en fare for rettsikkerheten, på samme måte som dårlig tolking, sier Metz. Bruno Metz sier at langt fra alle tolker er gode oversettere skriftlig. Jeg er selv begge deler og jeg har vært sensor på tolkeeksamen og ser hvordan de som arbeider som tolk oversetter skriftlig. Det er ikke i nærheten av det som kreves for translatøreksamenen som bare kan tas ved Handelshøyskolen i Bergen og der 80 prosent stryker på tolkeautorisasjonsprøven, sier Metz. Selv har han i mange år har hatt oppdrag i retten, både som oversetter og tolk. Han er skeptisk til at domstolene bruker tolker til oversettelser og at det betales lik timesats for all oversettelse, uavhengig av kvalifikasjon. Bare i tingretter som bruker mye tolk, som i Oslo, bruker de tolkeportal og translatørportal til å få faglig dyktige oversettere og tolker. I andre store byer bruker domstolene ofte tolkeformidlerbyråer. Her kan kvaliteten variere enormt, sier Metz. Utgifter ble utlegg Metz får støtte av statsautorisert translatør Jens-Uwe Kumpsch, som viser eksempler på tekst som blir «lost in translation». I en regnskapsrapport på portugisisk, som skulle brukes som bevis i en sivilsak, ble for eksempel «despesas particulares» oversatt til «utlegg» i stedet for det korrekte: «utgifter», forteller han. I en annen sak, en farsskapsak som involverte en part i Tyskland, ble et norsk dokument oversatt til tysk. I originalen stod det at moren «oppga at samboeren var barnets far», men oversetteren skrev i stedet «erkundigen», som betyr å innhente opplysninger om noe. I den samme oversettelsen brukes ord som ikke finnes på tysk og den er full av feil, noe som gjør det vanskelig å forstå essensen, sier Kumpsch. Når ikke-kvalifiserte oversettere driver nærmest hærverk med godt formulerte domsslutninger eller andre rettsdokumenter, setter det selvsagt den norske domstolen i et dårlig lys uten at verken dommere, statsadvokater, forsvarer eller saksbehandlere nødvendigvis får vite om det. Men likevel er det retten selv som har ansvaret, sier Kumpsch. Kumpsch, Metz og STF mener det må kreves et tydeligere regelverk i Når ikke-kvalifiserte oversettere driver nærmest hærverk med godt formulerte domsslutninger eller andre rettsdokumenter, setter det selvsagt den norske domstolen i et dårlig lys, sier statsautorisert translatør Jens-Uwe Kumpsch. Norge rundt bruken av translatører, og et kraftigere skille mellom autoriserte translatører og ikke-autoriserte translatører og ikke minst tolker. I dag behandles vi svært ofte likt med ikke-autoriserte både translatører og tolker, sier Kumpsch; Vi har et godt system i Norge for statsautorisert oversettelse, men det brukes ikke nok. Hvorfor stiller domstolene så forskjellige krav når alle kan bruke de samme portalene?, spør han. Ifølge Domstoladministrasjonen var de samlede utgiftene i Norge til tolk i fjor på 109,2 millioner kroner, og 5,4 millioner kroner til oversettelser. STF mener problemet også gjelder forvaltningen, ikke minst kommunene. Også de må lære seg å skille tolk og oversetter. De må lære seg å bruke verktøyene som finnes translatørportalen og tolkeportalen og å vurdere om leverandørene er seriøse eller ikke, sier Kumpsch. Juristkontakt

28 Domstoladministrasjonen varsler retningslinjer Domstoladministrasjonen etterlyser en gradering av rettstranslatørene For et par år siden ga vi ut anbefalinger om bestilling og bruk av tolk. Vi planlegger nå å lage tilsvarende anbefalinger for bruk av translatører. Der vil det være naturlig å ta opp spørsmålet om når man skal velge translatør framfor tolk, sier seniorråd- giver Terje Karterud ved juridisk enhet i Domstoladministrasjonen (DA) til Juristkontakt. Dette er et gammelt forslag som ble fremmet allerede i 2005 og som har ligget i Justisdepartementet siden. Forslaget ble fremmet i rapporten «Rett til tolk», sier Karterud. Karterud ønsker seg flere nivåer enn «statsautorisert» oversetter og «alle andre ; Vi ønsker at det lages en gradering for translatører på samme måte som for tolker, og som offentlige organer kan forholde seg til. Spesielt for språk hvor det ikke finnes statsautorisasjon, sier Karetrud. Han legger til at DA per i dag ikke har planer eller ønsker om differensiert betaling for translatører så lenge de ikke finnes noen gradering av kvalifikasjoner. Ofte uhensiktsmessig å trekke inn translatør I forbindelse med at tolken utfører sitt tolkearbeid i rettssalen, kan det være dokumenter det henvises til og hvor tolken oversetter fra dokumentet. Men dette oppfatter jeg som «uegentlig» translatørvirksomhet. Det ville være uhensiktsmessig å bringe inn translatør for å oversette i et slikt tilfelle, sier tingrettsdommer Wenche Fliflet Gjelsten i Oslo tingrett. Når vi skal engasjere oversettere for å oversette stevning, tilsvar, rettsanmodning, dom eller andre dokumenter i sivile saker eller rettsanmodning, dom eller annet i straffesaker er utgangspunktet at vi skal engasjere Situasjonen må ses an fra gang til gang, sier Wenche Fliflet Gjelsten. statsautorisert translatør, sier hun. Tingrettsdommeren mener situasjonen må ses an fra gang til gang. Når en dom eller kjennelse skal forkynnes, og det er behov for tolk, foregår det i praksis gjerne ved at dommeren leser på norsk, mens tolken oversetter fortløpende, forklarer dommeren. Hun definerer forholdet slik at oversettelse av en dom ved forkynning av dommen er tolkearbeid og ikke translatørvirksomhet, mens oversettelse av en dom eller annet for nedtegning i et nytt dokument på et annet språk, er translatørarbeid. Oslo tingrett brukte i fjor 28,5 millioner kroner til tolk og kroner til oversettelser. 28 Juristkontakt

29 Det sørger for sporbarhet i oversettelsen Advarer mot juks med godkjent-stempler Mange dommere kjenner ikke til ordningen med translatørstempling, sier Bruno Metz, leder i Statsautoriserte translatørers forening. Formidlerbyråer for tolker spekulerer i dette, og presenterer oversettelser med et selvkomponert kvalitetsstempel. Det er tilnærmet verdiløst, sier Bruno Metz. Hver autoriserte translatør har et stempel som bare vedkommende kan ha og bruke. Det personlige stempelet til en translatør er en bevilgning fra staten. Den sørger for sporbarhet i oversettelsen, og er et personlig ansvar. Mis- bruk kan straffes, forklarer Metz. Formidlerstemplene har ingenting med det å gjøre, men det er det ikke alle domstolene som vet eller praktiserer, sier Metz og får støtte av kollegaen Jens-Uwe Kumpsch. En statsautorisert translatør i norsk-spansk har i løpet av sine første tre måneder med autorisasjon fått forespørsler fra to forskjellige byråer om å stemple en oversettelse utført av andre, forteller Kumpsch til Juristkontakt. Han ser flere eksempler på «juks med stempler». Statsautoriserte translatørers forening og Kumpsch frykter at domstoler og andre blander de autoriserte stemplene med stempler som utgir seg for å være det. Foto: colourbox.com Oversettelser som inneholder feil kan i verste fall påvirke utfallet av en rettssak, sier Kumpsch. Juristkontakt leses av jurister i ulike posisjoner! Dommere, dommerfullmektiger, advokater, advokatfullmektiger, jurister i næringslivet og off. administrasjon. Felles for dem er at de har juridisk utdanning. Ledige stillinger formidles på trykk og nett. Ta kontakt med annonsesjef Dagfrid Hammersvik, tlf / / Juristkontakt

30 Min arbeidsplass Juristkontakt besøker en juristarbeidsplass. Kommunenes advokatkontor F.v. bak; advokat Gry Brandshaug Dale, advokatsekretærene Marion Gjerdrum og Kristine Kragseth, advokat og leder Tor Allstrin, advokat Cecilie R. Sæther, advokat Hanne Lyngstad Solberg og advokat Geir S. Winters. F.v foran; advokat Hakon Huus-Hansen, sekretariatsleder Liv Elin Vermundsberget, advokat Kristine Vigander, advokat Solfrid Vaage Haukaas og advokatfullmektig Elisabeth Aasheim. Ikke tilstede; advokat Øyvind Gjelstad, advokat Erna Larsen, advokat Øyvind Renslo, advokat Siri Tofte, advokat Jostein Selle, advokat Nina Ramstad Aatlo, advokat Elisabeth Jordan Ramstad, advokat Frode Lauareid Advokatene i Kommunenes Sentralforbund forsvarer og rådgir Norges 428 kommuner. Av Henrik Pryser Libell Vi har veldig respekt for advokatenes tid, sier damen i resepsjonen på KS-huset i Oslo når hun ser at det står «ikke forstyrr» på statusen til Tor Allstrin, leder for KS-Advokatene. Litt motvillig ringer hun likevel opp, og slipper Juristkontakt inn til den juridiske avdelingen i Kommunenes Sentralforbund, KS-Advokatene. Her jobber sytten advokater og en advokatfullmektig. Nei, kommuneadvokat er ikke den typiske bakgrunnen for de som jobber her, ler Tor Allstrin. Enheten er organisert som et advokatkontor og ifølge Allstrin har de de fleste av advokatene en «typisk advokatbakgrunn». De har vært i advokatfirma, før det gjerne i staten i et departement og dommerfullmektigbakgrunn. En har vært konstituert lagdommer, sier han. 30 Juristkontakt

31 Ønsker du å fortelle om din arbeidsplass? Kontakt Selv kom han til KS i 1999, med seks års erfaring fra Kommunal- og arbeidsdepartementet og som dommerfullmektig i Oslo skifterett. Jeg ønsket å jobbe i en interesseorganisasjon, sier han. I den perioden han har vært i KS har mye endret seg for juristene. Gruppen har doblet seg fra åtte, ni jurister for tolv år siden til dagens atten. Hovedårsaken er økt rettsliggjøring generelt, men også det faktum at KS ser behov for juridisk kompetanse i det interessepolitiske arbeidet. Mens KS-juristene tidligere var mer fokusert på typiske arbeidsgiverspørsmål, er porteføljen i dag mer allsidig, sier Allstrin. Advokatene jobber med interessepolitikk, deltar i tariffoppgjør og driver advokatbistand for medlemmene. Det vil si at de svarer på spørsmål og iblant tar oppdrag i større saker der medlemmene trenger utvidet advokatbistand. Eiendomskatterett, offentlig privat samarbeid, offentlig anskaffelse, statsstøtte, helse- og sosiallovgivning, plan- og bygningslov og forvaltningslov er noen eksempler på områder de jobber med. To advokater sitter dessuten i KS forhandlingsdelegasjon under tariffoppgjør, blant annet for å kvalitetssikre tekster og søke å unngå uklarheter. Advokatene gir råd til ledelsen i rettslige spørsmål, særlig med hensyn til ny lovgivning, sier Allstrin. Samhandlingsreformen er et av mange eksempler på større reformer der KS-advokatene har vært med under KS sitt politiske arbeid. Hvilke rettslige spørsmål medlemmene ofte har, gjenspeiles i hvordan avdelingen er delt i faggrupper; arbeidsrett, kommunal og forvaltningsrett, konkurranserett og selskapsrett og eiendomsskatt. Kontoret er organisert som et selvstendig advokatkontor og klientene er KS medlemmer, det vil si kommuner, fylkeskommuner og noen bedrifter. Spissede problemstillinger Vi er organisasjonsadvokater som driver advokatvirksomhet. Vi fakturerer medlemmene for våre tjenester per time, går i retten, gir juridiske råd og opererer under de rammevilkårene en advokatvirksomhet skal følge, sier Allstrin. Kontoret hadde rundt 550 advokatoppdrag i fjor, nærmere 60 rettssaker for domstolene og bistod i overkant av 5000 timers medlemsservice, forteller han. I praksis er det som regel små og mellomstore kommuner som bruker kontoret, da de største, som Oslo, Bergen og Trondheim, ofte har store advokatavdelinger selv. Oslo alene har en advokatgruppe på vel 20 advokater. Det er i stor grad spisskompetanse våre medlemmer trenger, ikke den tradisjonelle generalistjuristen Men det er en tendens til at også noen av de store bruker KS i enkelte saker, sier Allstrin, men minner om at det aldri er noen selvfølge at kommunene går til advokatene i KS hver gang de trenger juridisk råd eller advokattjenester. Noen kommuner har egne krefter, og de som ikke har det, kan også kjøpe inn tjenesten på advokatmarkedet. Selv om det ofte er en fordel med internjurister på huset, er det i stor grad spisskompetanse våre medlemmer trenger, ikke den tradisjonelle generalistjuristen. Det merker vi også på spørsmålene vi avklarer. Det er ofte veldig spissede problemstillinger. KS-Advokatene Antall jurister: 18 Antall ansatte i KS: ca 270 KS er en arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for alle landets kommuner og fylkeskommuner samt i overkant av 500 bedrifter. To av juristene jobber ved KS-kontoret i Kristiansand. Mange av dem handler om ansettelsesprosesser, arbeidsgivers plikter under sykefravær, omorganisering/ nedbemanning, samt hvilken reaksjon arbeidsgiver bør gi på arbeidstakers opptreden. Kommune-Norge har mange ansatte, ikke minst i skole, barnehage og pleie- og omsorgssektoren. Advokat Gry Brandshaug Dale leder gruppen som tar seg av arbeidsrettsspørsmål. Dale hadde bakgrunn som advokat i advokatfirmaet Wiersholm, Rederiforbundet og som jurist i Sosial-og helsedepartementet da hun kom til KS for ti år siden. Variasjonen i typen spørsmål og det at vi har hele Norge som nedslagsfelt gjør advokatjobben her spennende, sier Dale. Spørsmål hun og kollegene ofte får er blant annet hvilke rettigheter og regler som gjelder for arbeidsgiver og de ansatte i en enhet som overføres fra en kommune til et interkommunalt samarbeid, såkalt virksomhetsoverdragelse. Fireårs-regelen» går også ofte igjen. Mange kommuner spør om de blir nødt til å ansette vikarer som krever faste stillinger etter at de har gått i midlertidige stillinger eller vært tilkallingsvikar lenge. For eksempel lurer de på hvor lang tid mellom vika- Juristkontakt

32 Min arbeidsplass riater som regnes som et avbrudd. Naturlig nok kommer spørsmålet ofte i barnehager, skoler, sykehjem og andre enheter som må ha nok folk for å drive vanlig drift. Når ingeniørene i kommunen er syke i kortere perioder, kalles det sjelden inn vikarer, sier hun. Ei heller for juristene. Havner juristene i arbeidstvister? På ti år har jeg aldri hatt en sak som involverer en ansatt jurist i en bedrift eller en kommune. Det er vel både fordi det er få ansatte jurister i kommunene, de har få tvister med arbeidsgiver og fordi partene har funnet løsninger uten bruk av advokater. Mens KS-juristene tidligere var mer fokusert på typiske arbeidsgiverspørsmål, er porteføljen i dag mer allsidig, sier Tor Allstrin. Styringsrett KS sine arbeidsrettsadvokater får også mange spørsmål om hvor langt arbeidsgivers styringsrett går. Hvis en person er mellomleder i femten prosent av stillingen, og du tar bort oppgavene, er det innenfor styringsretten? Hvor mange av oppgavene kan man endre hos en ansatt før man må gå veien om en endringsoppsigelse er noen av spørsmålene som kommer ofte, sier Dale. Iblant blir det strid om hva kommunene kan gjøre med ledere og mellomledere som ikke leverer det de er bedt om å levere. For ikke lenge siden falt en dom som fastslår at ledere ikke trenger å få korreksjon i medarbeidersamtale, advarsel eller klar tale om at de må forbedre seg om de ikke skal bli sagt opp. Hvis de har fått mange andre klare signaler på manglende levering fra sine overordnede, medarbeidere og samarbeidspartnere, er det tilstrekkelig da det kreves mer av en leder enn av en vanlig ansatt, sier hun. Mange kommuner spør også om de kan reagere overfor ansatte som har uttalt seg i media eller sosiale medier og kritisert arbeidsgiver, organisering på arbeidsplassen eller lederskap. Ofte må vi fortelle dem at «sorry, men dette er innenfor det dere må tåle», men det kommer naturligvis an på saken, sier Dale. Rettssaker, kurs og oppdrag sørger for at det blir en del reisedager på KS-advokatene. I januar i år var for eksempel advokat Solfrid Vaage Haukaas i en rettssak i Bodø. Advokat Elisabeth Jordan Ramstad representerte for ikke lenge siden en kommune på Vestlandet og Allstrin var nylig i retten på Nord- Møre. I mars var advokat Øyvind Renslo i Høyesterett med en habilitetssak. Kommune-Norge består av en lang rekke arbeidsplasser, fra havnevesen til vannverk. Skoler er en stor sektor i antall ansatte og brukere, og derfra kommer for eksempel saker der tidligere elever saksøker en kommune for mangelfull undervisning. Det kommer også mange saker på plan og bygg, og tvister rundt kontraktene i offentlig- private samarbeid, forklarer Allstrin. Iblant gjelder det tvister mellom kommunene og staten. For eksempel om det er sykehusene eller kommunene som skal ta seg av et tungt psykiatrisk tilfelle. Selv om vi får sakene inn som enkeltsaker er det ofte prinsipielle konsekvenser av sakene, sier han. I blant plukker KS opp enkeltsaker som de selv kjører uten fakturering til medlemmene, fordi saken er prinsipiell. I fjor tok vi blant annet en sak om gjennomskjæringsregelen, sier Allstrin. KS har et eget fond for å ta prinsipielle saker om eiendomsskatten. Hver enkeltsak handler ofte om småpenger. En kommune hadde for eksempel en tvist om en installasjon knyttet til et Telenoranlegg som skulle skattes for 2500 kr i året. Sakskostnadene kan fort bli en halv million i en slik sak, men for alle kommunene samlet vil det prinsipielle i dommen bety mye penger, sier Allstrin. Offentlighetsloven Et spørsmål vi får nesten hver uke, gjelder forståelsen av når kan man unndra et dokument fra offentlighetsloven, og dessuten spørsmål om saksbehandlingsgangen i kommunestyret. Det er også mye spørsmål om offentlig anskaffelse, et felt der KS-Advokatene har utviklet et sertifiseringskurs for å bygge opp kompetanse for innkjøperne. Mange saker bringes inn for KOFA, der kommunene dømmes for brudd. 32 Juristkontakt

33 Min arbeidsplass Hvorfor gjør kommunene så mange feil? Det er bare ett svar på det: Regelverket er nesten ugjennomtrengelig, svarer Haakon Huus-Hansen. Han vært ved KS siden 2011 og har bakgrunn fra Sivilombudsmannen og fra domstolene. Anbud betyr en helt egen prosess med intrikate prosedyreregler. Det er rett og slett for enkelt å gjøre feil, sier Huus-Hansen og får støtte av Allstrin, som mener det faktum at regjeringen har nedsatt et forenklingsutvalg er et tegn på det. KS har utpekt Nina Ramstad Aatlo til å sitte i utvalget. I tillegg arbeider KS advokatene internasjonalt via paraplyorganisasjonen CEMR i Brussel for å få forenklet det bakenforliggende EU-regelverket. En annen type saker og spørsmål for KS-Advokatene gjelder kommunal eiendomsskatt. Advokat Haakon Huus Hansen og advokatfullmektig Elisabeth Aasheim arbeider med dette. Aasheim kom til KS fra advokatfirmaet Deloite og har tidligere erfaring fra Skatteetaten. Rundt 350 kommuner har innført eiendomsskatt, og denne skatten er den eneste inntektskilden kommunene selv bestemmer over. Aasheim arbeider for tiden blant annet med en sak hvor det er reist spørsmål om eiendomsskatteplikt på en nedlagt jernbanestrekning. To andre saker gjelder spørsmål fra en kommune i Finnmark om skatteplikt på installasjoner og anlegg i reindriften, og et spørsmål fra en kommune med en stor industribedrift som krever redusert takst på grunn av markedssvikt. På eiendomsskatteområdet er reglene utviklet gjennom rettspraksis. Det er avsagt mange høyesterettsdommer på området, og dommer fra nesten hundre år tilbake er fortsatt en viktig rettskilde sier Huus-Hansen, som var i Høyesterett så sent som august i fjor. Da gjaldt striden fem flytebryggeanlegg i Sarpsborg. Høyesterett konkluderte med at også flytebrygger kan skattlegges. Bør kommunene ha egne jurister? Hva mener advokatene i KS? Tor Allstrin, leder KS-advokatene Det er ikke vanskelig å være enig i at jurister vil bidra til å kvalitetssikre prosesser i en kommune. Men kommunenes oppgaver er svære, og når de må velge hvem de må prioritere å ansette, velger de ofte ingeniører, sykepleier og lærere som det er mangel på. En må også ta inn over seg at mange kommuner kan løse behovet for dette gjennom å bruke advokattjenester, eller ved å gå sammen i interkommunale samarbeidsordninger for kommuneadvokater, slik de har gjort i Drammensområdet. Gry Brandshaug Dale, advokat Jeg er enig i at det ideelt sett burde være flere jurister i kommunene. Kommunene har mange lovpålagte oppgaver og økende rettsliggjøring har blant annet gjort behovet stort. Hakon Huus-Hansen, advokat Fler jurister ansatt ville nok spare kommunene for en del juridiske feil, men det er jo et spørsmål om forholdsmessighet. Det er dyre årsverk for kommunene. Forbedringsmulighetene ligger kanskje like mye i hvordan en kommune blir organisert og ledet, som i å ansette flere jurister. Et annet spørsmål som ofte må avklares er om en virksomhet er et «verk og bruk». For denne eiendomskategorien kan også produksjonsutstyr tas med i skattegrunnlaget på nærmere betingelser, og dette kan ha stor verdi, ofte større verdi enn bygningsmassen. Nylig var KS på befaring på en tradisjonell produksjonsbedrift og på et energigjenvinningsanlegg som begge har tatt ut søksmål med påstand om at produksjonsutstyret ikke kan skattlegges. For å kunne vurdere slike spørsmål kreves det at man ser på hva det Hva gjorde du før lunsj? Tor Allstrin Jeg har skrevet på anketilsvar til Frostating i en avskjedssak, og utarbeidet svar på et prosessvarsel om et konkret tilfelle er omfattet av virksomhetsoverdragelsesreglene. Jeg har også arbeider med en intern utredning. I tillegg har jeg snakket med og fulgt opp fem av mine medarbeidere knyttet til ulike spørsmål. Haakon Huus-Hansen Jeg leste gjennom et brev fra Kunnskapsdepartementet om hvorvidt folkehøyskoler er foretak i EØS-avtalens forstand, noe departementet konkluderte med at de ikke er. Det var av betydning for kommuner som gir folkehøyskoler støtte, f eks i form av lav husleie eller rimelig pris ved salg av skoleanlegg til folkehøyskoler. Jeg jobbet også med en sak om en betalingstvist mellom kommunalt barnevern og BUF-etat og deltok i et møte i eiendomsskattgruppen om fordeling av saker. Elisabeth Jordan Ramstad Skrev en oppdragsbekreftelse til en kommune, jobbet litt med en innsynssak om skattelister. Møte i gruppa om eiendomsskatt der vi fordelte og diskuterte noen saker. Gry Brandshaug Dale Jeg diskuterte med en kollega om hvorvidt hun burde anbefale en kommune å anke en dom i en varslingssak. Det er vanskelig å avgjøre anke eller ikke anke, og det diskuterer vi derfor ofte med kollegaer, for å få innspill. Jeg svarte på en medlemshenvendelse på telefon om tilsetting. Jeg bistod dessuten en rådmann i å skrive et svar på brev fra en varsler som mente at vedkommende varslet både på en leder og organiseringen av arbeidet i sin kommune. er snakk om, forklarer Huus-Hansen, selv om det vanligvis også engasjeres fagkyndige takstmenn som er eksperter på eiendomsskattetaksering. Juristkontakt

34 Advokat-nettverk mot svindlere Svindel og bedrag er en vekstindustri (F.v.) Advokatene Henrique Forssell fra Brasil, Martin Kenney fra De britiske jomfruøyene og Bernd H. Klose fra Tyskland forteller at forskjellene mellom «Common Law» og «Civil Law» skaper utfordringer i jakten på svindelpengene. Krigen må kjempes i små slag om gangen, steg for steg, sier de. (Foto: Per Inge Sandvik Leirmo) Hvordan gjenvinne pengene for dem som står igjen med tom lommebok etter store svindelsaker? Og hvordan avsløre svindlerne? De nyeste trendene innen svindel og korrupsjon var blant temaene da Selmer og advokat Jon Skjørshammer arrangerte seminar med det internasjonale nettverket ICC FraudNet. Av Ole-Martin Gangnes Finanskrisen til tross: Svindel lever i beste velgående og er en vekstindustri, sier den amerikanske advokaten Joe Wielebinski. Han er en del av det internasjonale nettverket ICC FraudNet det internasjonale handelskammerets globale nettverk av spesialister innen forfølgning og oppsporing av aktiva over landegrensene. Nettverket gir bedrifter, institusjoner og stater tilgang til en gruppe eksperter med spesialistkompetanse innenfor granskning og gjenvinning av aktiva. Det er vanskelig å finne pengene og det blir stadig mer komplisert. Politiet har heller ikke ressurser til det, sier han. Derfor dette nettverket av advokater og andre som har spesialisert seg på svindelsaker og større korrupsjonssaker. Gruppen, med kompetanse innenfor flere jurisdiksjoner, skal fungere som en «beredskapsgruppe» klare til å rykke ut når det skulle være. ICC Fraud Net består av 61 medlemmer fra 55 land verden over og ble etablert i I Norge er det advokat Jon Skjørshammer i Selmer som er med i nettverket. Han er blant annet kjent i forbindelse med jobben som bobestyrer for konkursboet etter Terra Securities. I slutten av april møttes medlemmer i nettverket i Oslo for å diskutere de nyeste trendene innen svindel og 34 Juristkontakt

35 korrupsjon, hvilke muligheter og utfordringer det er med å avsløre avansert økonomisk svindel, og hvordan man jobber med gjenvinning av aktiva. Økonomisk svindel og korrupsjon øker stadig i omfang og kompleksitet. Her er ikke Norge et annerledesland. Vi kan bidra til å beskytte våre økonomiske interesser ved å øke kunnskapen om disse temaene, het det i presentasjonen fra Selmer og Jon Skjørshammer. Nye typer svindel To av dem som vil bidra til å øke kunnskapen er de amerikanske advokatene Kathy Phelps og Joe Wielebinski. Mange av de store sakene har kommet i kjølvannet av finanskrisen og økonomiske nedgangstider, sier Kathy Phelps, advokat i Diamond McCarthy og kvinnen bak bloggen ponzischemeblog.com, som samler svindelhistorier fra hele verden. Hvis ikke krisen hadde kommet, hadde muligens en person som Bernie Madoff aldri blitt avslørt. Da hadde pengene fortsatt å strømme inn, sier advokat Joe Wielebinski. Amerikanske Madoff er den tidligere lederen av hedgefondet Bernard L. Madoff Investment Securities. I 2008 ble han arrestert og etter hvert funnet skyldig i milliardsvindel. Saken regnes som historiens største svindel gjennomført av en enkeltperson. Han ble dømt til 150 års fengsel. En del type svindel er det kanskje noe mindre av etter finanskrisen. Investorer har heller ikke like mye penger. Men likevel kommer det flere saker og nye type svindler dukker opp hele tiden. Vi ser det i alle land: Spania, Mexico, Kina, Tyskland osv. En type saker vi ser mye av nå, er at selskaper kjøper for eksempel en fabrikk i et annet land, for å drive produksjon der, men at de så blir grundig svindlet underveis. Man kjøper noe som er totalt overpriset i forhold til det man får, fordi det har blitt svindlet med revisjon osv, sier Wielebinski. Økonomisk svindel og korrupsjon øker i omfang og kompleksitet. Her er ikke Norge et annerledesland, sier advokat Jon Skjørshammer. (Foto: Per Inge Sandvik Leirmo) Alarmklokker Tall ICC FraudNet presenterer, viser at virksomheter internasjonalt regner med at de mister rundt fem prosent av verdiene sine til ren svindel hvert år. Tallene er store. I tillegg kommer risikoen for korrupsjon og alt det fører med seg. I år ser vi at banker, kortselskaper og forsikringsselskaper er veldig utsatt for svindel. Og de oppdager det sjelden selv: 75 prosent av svindlene oppdages av andre, utenfor selskapet. Svindlerne er heller ikke lette å identifisere på forhånd, da 95 prosent av dem ikke har noe på rullebladet fra før. Med andre ord: Svindel lever i beste velgående og er en vekstindustri. Grådighet er drivkraften nå som tidligere. Vi ser at lovgivning ikke løser problemet. Det er fortsatt naive investorer der ute, som blir lette ofre, sier Wielebinski. Kathy Phelps sier at alarmklokker bør ringe når et selskap ikke har noen underliggende verdiskaping i det hele tatt og kun er avhengig av mer og mer penger inn i systemet. Mange svindler er basert på tillitt. Derfor operer de i kirker, etniske grupper, klubber osv. Vi har erfart at alle kan bli utsatt for svindlere. Det gjelder finansbransjen, næringslivet og også advokatkontorer, sier hun. Som eksempler på det siste, nevner hun den amerikanske advokaten Marc Dreier som svindlet investorer og som nå soner en dom på 20 år. Og advokaten Scott Rothstein som soner en dom på 50 år for svindel. Rothsteins firma hadde 70 advokater, 150 ansatte og en rekke kontorer inntil det ble oppløst. Mitt råd er å sjekke hvem som er revisor for en virksomhet. Er det en Juristkontakt

36 Mange av de store sakene har kommet i kjølvannet av finanskrisen og økonomiske nedgangstider, sier advokat Kathy Phelps. Hun driver bloggen ponzischemeblog.com, som samler svindelhistorier fra hele verden. (Foto: Diamond McCarthy) for at de skal få fatt i dem. For å klare dette etablerer de ofte en mengde selskaper, menge steder kan det enkelt gjøres på nettet, forteller de. Forskjellene mellom «Common Law» og «Civil Law» skaper også utfordringer for de som jakter på svindelpengene på vegne av ofrene. Krigen må kjempes i små slag om gangen, steg for steg. Det er sjelden lurt å igangsette massiv saksøking umiddelbart. Men det koster jo å lete etter pengene. Men man kan faktisk få finansiert letingen etter store verobskur ukjent person eller er det en anerkjent revisor? Et annet varseltegn er om det drives ledelse på mikronivå, der alt skal gå gjennom en eller noen få personer. Andre tegn hun anbefaler å se etter: Er personene dømt tidligere? Er det hele basert på å være med i en eksklusiv nesten hemmelig klubb? Er forretningsmodellen helt i utakt med hvordan det er ellers i markedet? Loves det unaturlig stor avkastning? Skjer det unormale overføring av penger? Uten samvittighet Advokat Joe Wielebinski forteller at det er store problemer med å gjenvinne penger. Penger flyttes svært raskt over grensene. Ofrene for svindel er ofte ikke organisert og er uten erfaring fra slikt. De står sist i køen ved konkurser, sier han. At jakten på pengene ikke er enkel, bekrefter advokatene Martin Kenney fra De britiske jomfruøyene (British Virgin Islands), Bernd H. Klose fra Tyskland og Henrique Forssell fra Brasil. Svindlerne er hensynsløse og samvittighetsløse og de har et nettverk av hjelpere. Felles for mange av dem, er at de er menn, velutdannede og med god kjennskap til finansverdenen. De får pengene til å vandre verden rundt, men er avhengig av at det til slutt havner et «rettssikkert sted» Richard Olav Aa, finansdirektør i Telenor, fortalte om hvordan telebransjen stadig utsettes for svindelforsøk og om hvordan internasjonal satsning gjør selskapet sårbart for korrupsjon. (Foto: Per Inge Sandvik Leirmo) Vi leter til og med i søppel. I noen tilfeller har vi funnet tusenvis av viktige dokumenter som heldigvis ikke har blitt makulert dier av investorer og fond som igjen får noe av pengene. Dessverre er det også en del svindlere som utgir seg å være noen som skal hjelpe til med å gjenvinne pengene, så man må virkelig passe på, sier Martin Kenney. Teknologien har gitt etterforskningsmuligheter man ikke hadde tidligere. Vi kan bruke søkeverktøy for å lete i gigantiske dokumentfiler. En jobb som tidligere hadde vært nesten uoverkommelig, sier Kenney. Når det gjelder etterforskningsmetoder, sier han: Vi gjør nesten alt det som Dick Tracy gjør. Vi studerer for eksempel reisevaner til en interessant person. Reiser han ofte til et spesielt sted? Hvor bor han der? Oppsøker han en spesiell bank når han er der? Eller vi leter til og med i søppel. I noen tilfeller har vi funnet tusenvis av viktige dokumenter som heldigvis ikke har blitt makulert, forteller han. 36 Juristkontakt

37 Ønsker utredning av barnedomstoler Nestleder i Juristforbundet- Stat og fylkesnemdleder Geir Kjell Andersland mener det bør utredes barnedomstoler i Norge. Saken har havnet på politisk dagsorden, men mange dommere har markert seg imot. Så dårlig som dagens ordning fungerer for barnet, bør alternative ordninger i det minste utredes, skriver Geir Kjell Andersland, fylkesnemndsleder i Hordaland og Sogn og Fjordane og nestleder i Juristforbundet-Stat i en kronikk i denne utgaven av Juristkontakt. Andersland foreslår at det må utredes om dagens tosporede ordning, med tingrettene og fylkesnemndene, må reformeres. Han håper Juristforbundet vil engasjere seg som faglig og samfunnspolitisk aktør i debatten som har kommet på den politiske agendaen etter at Raundalen-utvalget i fjor foreslo at det bør utredes en form for «familycourt». Både Venstre og SV har vedtatt å utrede slike familiedomstoler. Også i Høyre har det vært debattert, men forslaget ble avvist på partiets landsmøte i mai. Barnas stemme blir ikke hørt, sa nestleder i Høyres programkomite, Linda Hofstad Helland, til Aftenposten da hun lanserte forslaget. Rettssaker etter barnevernlov og barnelov utgjør i dag en av fem saker som behandles i tingrettene i Norge, tilsammen 2700 barnelovssaker, ifølge Aftenposten. I dag behandles saker etter barneloven av det ordinære domstolsapparatet, mens barnevernssakene behandles først i fylkesnemndene, før de eventuelt går videre i systemet. Flere dommere har i likhet med fylkesnemndas ledere, opparbeidet en særlig kompetanse på saker som angår barn. Likevel er vi bekymret for at barns rettssikkerhet ikke alltid blir godt nok ivaretatt i rettsapparatet, sa Hofstad Helland til Aftenposten. Mer helhetlig En familiedomstol vil kunne behandle flere typer tvister under ett og oppnå både færre prosesser og en mer helhetlig løsning, skriver Andersland i kronikken i denne utgaven av Juristkontakt. En familiedomstol vil måtte få førsteinstans. Anke på familiedomstolens dommer vil derimot måtte gå rett til lagmannsretten, og oppnå en prosessøkonomisk gevinst, sier han. Han mener også at en egen familiedomstol vil» tiltrekke dommere og andre fagpersoner med spisskompetanse og stort engasjement i forhold til å kunne innta barnets perspektiv og prioritere barnets beste» og viser til forskning fra Universitetet i Nordland som tyder på at dagens system ofte ikke er til barnets beste. Flere dommere har imidlertid tatt til orde mot et system med familiedomstoler. Egne familiedomstoler er en dårlig ide, skriver tingrettsdommere Bjørn Berg og Rune Lium; Bruk juristenes eget fagblad og nettsted når du skal lyse utjuriststillinger! Neste utgave kommer 19. juni, med annonsefrist 7. juni. Meninger Fag Debatt Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn. Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv. Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes. Innlegg sendes med e-post til Det etterlyses mer spisskompetanse både blant dommerne og de sakkyndige Av Geir Kjell Andersland, Fylkesnemndsleder, nestleder i Juristforbundet-Stat Domstolene Familiedomstol må utredes Dagens tosporede ordning trenger å reformeres Raundalen utvalget (NOU 2012:5), som utredet «bedre beskyttelse av barns utvikling», foreslo at det bør utredes om en form for «familycourt» kan erstatte dagens fylkesnemndsordning. Utvalget begrunnet sitt forslag med at en slik utredning kan avklare om en samling av alle barne- ungdoms- og familierelaterte saker ved en domstol kan medføre kortere ventetid og mer spesialisert kompetanse. Dagens tosporede ordning, hvor tingrettene behandler barnefordelingssaker etter barneloven og fylkesnemndene har hovedansvaret for barnevernsaker i medhold av barnevernloven, trenger å reformeres, først og fremst av hensyn til barnets beste. Det er flere gode argumenter for å vurdere etableringen av en egen familiedomstol. Et vedtak om omsorgsovertakelse retter seg bare mot den forelder som har det daglige omsorgsansvar, om de ikke har felles foreldreansvar. Det forekommer at den andre forelder viser seg å ha god nok omsorgsevne, men uten å ha foreldreansvar. Ved konflikt mellom foreldrene må det da reises egen barnefordelingssak ved Så dårlig som dagens ordning fungerer for barnet, bør derfor alternative ordninger i det minste utredes, skriver Geir Kjell Andersland. tingretten, og så eventuelt ny sak om tilbakeføring av omsorgsansvaret ved fylkesnemnda om omsorgen er overtatt fra den første forelder. En familiedomstol kunne behandle disse tvister under ett og oppnå både færre prosesser og en mer helhetlig løsning. I tillegg vil en familiedomstol måtte få status som førsteinstans. Overprøving av fylkesnemndas vedtak går i dag til tingretten. Anke på familiedomstolens dommer vil derimot måtte gå rett til lagmannsretten, slik at det også her vil oppnås en prosessøkonomisk gevinst. For det annet vil en egen familiedomstol fremelske og tiltrekke dommere og andre fagpersoner med spisskompetanse og stort engasjement i forhold til å kunne innta barnets perspektiv og prioritere barnets beste. Særlig når det gjelder barnefordelingssakene i tingrettene fremstår behovet for tilstrekkelig kompetanse og engasjement udekket. I fjor kom det en brannfakkel av en bok med tittelen: «Barnefordeling i domstolen. Når barns beste blir barns verste» (Universitetsforlaget 2012). Forfatterne Kate Mevik og Fritz Breivik, ved Universitetet i Nordland, har gjennomgått noen konkrete barnefordelingssaker og hatt samtaler med dommere, advokater, sakkyndige, ansatte i barnevern og familievern, politi, fylkesnemndsledere foruten ansatte ved barnehus og krisesentre. Forfatternes observasjoner er at manglende evne eller vilje til å se sakene fra barnets beste, fører til hyppige forlik med utgangspunkt i de voksnes interesser og perspektiv. Det etterlyses mer spisskompetanse både blant dommerne og de sakkyndige. Følgende sitat fra boken setter tematikken i relieff: Spesialister som samler seg i en spesialdomstol med sin spesialkompetanse for å håndtere barna, er ikke løsningen på de utfordringer som disse sakene byr på. Domstolen håndterer saker om barn på en forsvarlig og betryggende måte, skriver de. Også psykolog Knut Rønbeck og dommer Tore Hagen i Follo tingrett uttrykker det samme i et innlegg i Aftenposten. Vi har allerede en velfungerende spesialprosess for familiesaker med erfarne og kyndige aktører. Vi trenger ingen familiedomstol, skriver de to. Barneombud Anne Lindboe sier til Aftenposten at hun synes det «en god ide å utrede familiedomstoler», men forholder seg avventende. Ta kontakt med annonsesjef Dagfrid Hammersvik, tlf / Juristkontakt Les Geir Kjell Anderslands kronikk på side 49. Juristkontakt

38 Norsk arbeidsrett Jeg tenkte på advokaten i for eksempel Argentina, som plutselig skal sette seg inn i norske forhold, da jeg jobbet med hvordan stoffet presenteres, sier Henning Jakhelln (Foto: Stig Weston) Professor Henning Jakhelln står sammen med advokatene Kristine Fremstad Moen og Mårten Brandsnes Faret bak boka «Labour Law in Norway». Jakhelln sender gjerne et eksemplar til flyselskapet Ryanair, sier han. Av Ole-Martin Gangnes Boka «Labour Law in Norway» gir en oversikt over det norske retts- og samfunnssystemet, men hovedvekten er lagt på en gjennomgåelse av både den individuelle og kollektive arbeidsretten. Det finnes en del litteratur om dette på engelsk i dag, men med denne boka har vi samlet alt fra A til Å. Jurister, advokater og næringslivet har hatt behov for en samlet oversikt over norsk arbeidsrett på engelsk, sier professor emeritus Henning Jakhelln. Boka er det norske bidraget i en stor internasjonal bokserie kalt «International Encyclopedia of Laws, Labour Law and Industrial Relations». Arbeidet har vært omfattende, forteller Jakhelln. Jeg har jobbet med dette gjennom lengre tid, men det hadde ikke vært mulig å komme i land uten medforfatterne Kristine Fremstad Moen og Mårten Brandsnes Faret, sier han. De to medforfatterne er advokater i henholdsvis DLA Piper og Føyen. Jeg tenkte på advokaten i for eksempel Argentina, som plutselig skal sette seg inn i norske forhold, da jeg jobbet med hvordan stoffet presenteres, sier Jakhelln. 38 Juristkontakt

39 på engelsk Hvis Ryanair ønsker det, sender jeg gjerne et eksemplar av boka Hvordan står norsk arbeidsrett seg i et internasjonalt perspektiv? Vi tror jo at vi er verdens beste, men det er jo bra systemer også andre steder. Vi må ikke tro at vi er så veldig spesielle i Norge. Det norske oppsigelsesvernet står sterkt, men ser man på andre land står vi ikke øverst. Og når det gjelder utmåling av erstatning eller regler for nedbemanning, har andre land andre systemer som ikke er dårlige. Det er jo gjerne sånn at alle tror sitt eget system er det beste, det ser man i de tilfellene det er diskusjoner om lovvalg. Er det internasjonalisering og globalt arbeidsliv som gjør en engelsk utgave nødvendig? Det kan man si, men dette er kjente problemstillinger vi har hatt lenge. Tenk bare på skipsfarten, sier Henning Jakhelln. Trenger man denne boka i flyselskapet Ryanair? Hvis Ryanair ønsker det, sender jeg gjerne et eksemplar av boka, smiler han lurt og presiserer at alt innholdet blir holdt oppdatert online. Organisasjonsfrihet og skattefradrag Dette med organisasjonsfrihet og fradrag av skatt er et interessant tema som dukket opp under arbeidet med boka, sier Henning jakhelln. I Norge får man skattefradrag for fagforeningskontingenten, men det gjelder ikke for medlemmer av uavhengige fagforeninger etablert etter 1977 og som ikke er med i en hovedsammenslutning med forhandlingsrett. Ordningen ble innført i 1977, som en del av lønnsoppgjøret det året. Spørsmålet er om forskjellsbehandlingen kan sies å påvirke organisasjonsfriheten slik at det er i strid med EMK. I boka drøftes ulike argumenter om temaet over åtte tettskreven sider. En sak om dette kommer for øvrig opp i lagmannsretten til høsten: Fellesforbundet for sjøfolk, hvis medlemmer ikke får skattefradrag for kontingenten, har gått til sak mot Finansdepartementet. En smak av høstens kursmeny Rettsmekling for dommere og advokater, Italia. Drafting Contracts in English, Oslo. EU/EØS-basert arbeidsrett. EEA/EU Labour & Anit-Discrimitation Law, Lofoten. Nordic Tax Conference. Nordic Lawyers Academy, Oslo. Barnelovdagen, Oslo. Forberedelse og presentasjon av personskadeerstatningssak for domstolene, Oslo. Juristenes Utdanningssenter Kristian Augusts g OSLO tlf Juristkontakt

40 Arbeidslivet Råd fra Juristforbundets eksperter Frynsegoder i en ny tid Ragnhild Bø Raugland, advokat Et frynsegode er en ytelse arbeidstaker mottar i arbeidsforholdet i tillegg til ordinær lønn. Enten det brukes som en motivasjonsfaktor i arbeidet, som et innsalgselement i markedsføringen eller som et tilbud i konkurransesituasjoner, er dette et virkemiddel som normalt verdsettes av arbeidstakerne. Michael Rummelhoff, advokatfullmektig Fra de tradisjonelle godene som avis, telefon, parkering og bedriftslege, ser vi en endring i retning av mer tidsriktige goder som ligger i randsonen mellom jobb og fritid. Det kan være moderne elektronisk utstyr, sosiale tiltak på arbeidsplassen, ekstra fri i jaktsesongen om høsten, forskjellige former for trening, skjorterens eller tilskudd til privat husarbeid. Motivasjonsfaktor Undersøkelser viser at frynsegoder av forskjellig slag spiller inn på den enkeltes trivselsfaktor. I denne sammenheng blir tiltak med fokus på arbeidsmiljøet vurdert som viktig for motivasjon, arbeidsglede og samhold. Dette kan være danseopplæring, lagtrening eller annen sosial aktivitet. Videre kan et velferdsgode bidra til å legge til rette for en enklere og tilrettelagt arbeidshverdag for den enkelte, som for eksempel gratis parkering og funksjonell teknologi. Trening i arbeidstiden kan også være et tilbud som bidrar til en praktisk løsning i en hektisk hverdag. Trening anses i tillegg å ha en helsemessig effekt, ved at arbeidstakere som er fysisk aktive, lettere holder seg friske. Det ligger derfor muligheter for en økonomisk gevinst ved redusert sykefravær. Tilbudet om trening eller avsatt tid til trening i arbeidstiden blir dermed et vinnvinn tiltak for begge parter, og det dukker opp i tilknytning til stadig flere arbeidskontrakter. Tilbudet kan være i forskjellige former, enten ved at arbeidsgiver har organisert trening i eller i sammenheng med arbeidstiden, det kan være dekning av treningsutgifter eller det kan være adgang til å trene på nærmere angitte steder og tidsrom. Endring av frynsegoder I henvendelser til Juristforbundet har vi fått spørsmål om hvilken adgang arbeidsgiver har til ensidig å endre et tilbud om frynsegoder. Utgangspunktet for endring av lønn og andre arbeidsvilkår følger av ulovfestet arbeidsrett. Det er et prinsipp i norsk arbeidsliv at lønnen som hovedregel ikke skal settes ned. Enkelte frynsegoder kan ha tilnærmet samme verdi for en arbeidstaker som lønn, og de kan etter en konkret vurdering være vernet etter det samme prinsippet som en lønnsnedgang. Til dette har retten i RG 1993 s. 241 lagt til grunn at en ensidig endring fra arbeidsgiver av en bilgodtgjørelse som tilsvarte 30% av den totale lønnen, var en vesentlig endring av arbeidsvilkårene, og ble betraktet som en delvis oppsigelse av arbeidsavtalen. I jakten på de beste medarbeiderne selges forskjellige typer frynsegoder inn i utlysningstekst, arbeidsvilkår er tema på intervju og de gjentas gjerne i opplæringsprosessen. Det er derimot sjelden at denne type tilbud er regulert direkte i arbeidsavtalen. I nevnte dom ovenfor fastslo retten at en muntlig avtale mellom partene om et særskilt gode, var bindende for arbeidsgiver. Etter dette kan en slutte at arbeidsgiver er bundet etter avtalerettslige prinsipper. Et tilbud kan også være forankret i sedvane, og derav bindende. Godene har gjerne sin opprinnelse etter drøftelser mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver. Blir tilbudet formulert som en type tariffavtale mellom partene, kan ikke denne ensidig endres. Gjennomgående praksis er at frynsegoder reguleres i en type personalhåndbok, med en omtalt mulighet for endring. Rettslig sett vil det da falle inn under 40 Juristkontakt

41 arbeidsgivers styringsrett å regulere tilbudet i fortsettelsen. Vil arbeidsgiver justere tilbudet, vil den praktiske tilnærmingen bli viktig, ikke minst ut fra hva som er god ledelse. Har virksomheten uten forbehold markedsført attraktive frynsegoder vil det skape usikkerhet om ledelsen har et lettvint forhold til ensidig endring av disse. For den som har innrettet seg etter et eller flere konkret tilbud fra arbeidsgiver, vil det oppleves som en brist i de avtalte arbeidsvilkårene om disse uten videre endres. Det kan stille seg annerledes om det er anstrengt økonomi i virksomheten og hvor innstramming på alle plan vil være nødvendig. Råd og bistand fra Juristforbundet Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk rådgivning og bistand innenfor arbeidsrettslige spørsmål. Kommer du som medlem i en vanskelig situasjon på arbeids plassen, er det bare å kontakte Juristforbundets advokater. Kontakt Sentralbord: E-post: Hvilken rolle spiller en tillitsvalgt? Juristforbundet har rundt tusen tillitsvalgte; en vesentlig ressurs for juristforbundet, virksomheten de er ansatt i og kan være av avgjørende betydning for det enkelte medlem. Forhandlinger Den situasjonen de fleste av våre medlemmer kommer i kontakt med sin tillitsvalgte er i forbindelse med lønnsforhandlinger på arbeidsplassen. I offentlig sektor er den ansatte avhengig av å ha en tillitsvalgt for å fremsette et lønnskrav og som vil slåss for det; ellers vil man ene og alene være avhengig av arbeidsgivers gunst. Bedriftsdemokrati og medbestemmelse Din tillitsvalgte har taushetsplikt og kan være god å ha for å rådføre seg eller lufte en problemstilling med. Som regel har den tillitsvalgte bedre innsyn i prosesser og overblikk over virksomheten, samt tilgang til flere beslutningstakere enn den enkelte ansatte. Arbeidsgiver kan også ha nytte av den tillitsvalgte som «sparringspartner» for å sikre gode prosesser. De tillitsvalgte er viktige for den enkelte virksomhet som bindeledd mellom arbeidsgiver og de ansatte. Arbeidsmiljøloven og tariffavtaler stiller opp regler for hva det pliktes å informeres om, hva som skal drøftes og eventuelt hva som skal underlegges forhandlinger med de tillitsvalgte. Eksempelvis vil de spille en sentral rolle ved omorganiseringer av virksomheten, nedbemanning osv. Vi har mange gode tillitsvalgte som ivaretar juristenes interesser og arbeidsvilkår i det daglige, både som profesjon og arbeidstakere. I større virksomheter har vi enkelte frikjøpte tillitsvalgte, selv om de aller fleste har tatt på seg oppgaven ved siden av. For at våre tillitsvalgte skal kunne ivareta sitt verv på best mulig måte har Juristforbundet en rikholdig kurspakke: Forhandlingsteknikk, arbeidsrettslige temaer, omstillingsprosesser, kommunikasjon for påvirkning, personkonflikter, tilsettingsrådsarbeid osv. Konfliktløsning Utover hva en tillitsvalgt kan bistå med så har du som medlem gratis tilgang til arbeidsrettslig bistand fra Advokatkontoret i Juristforbundet. Før en sak eskalerer til et nivå hvor bistand fra Advokatkontoret er nødvendig, kan en tillitsvalgt spille en viktig rolle ved å forsøke å løse opp i konflikter tidlig på et så lavt konfliktnivå som mulig, til beste for alle parter. Idealisme, arbeidsvilkår og rettssikkerhetsgaranti I all frivillig virksomhet er man avhengig av idealister som påtar seg oppgaver for fellesskapet, eller at man deler på oppgaven ved å la den gå omgang. Vi blir allikevel ikke bedre enn menneskene som fyller vervene. Vervene er viktige for ivaretakelsen av juristenes arbeidsvilkår og det perspektivet som rettssikkerhetsgarantist en jurist har med seg som tillitsvalgt i utviklingen av virksomheten. Tenk på det når dere skal utpeke deres tillitsvalgte. Kanskje er det du som stiller opp neste gang? Juristkontakt

42 Doktorgrader Juristkontakt presenterer doktorgrader i samarbeid med de juridiske fakultetene Universitetet i Bergen Johan Sandstedt Europeiseringen og store ulikheter i tingsrettslig grunnforståelse Johan Sandstedt disputerte den for PhDgraden med avhandlingen: «Förarbeten till en komparativ sakrättsdialog: Substantialismens blick på den nordiska funktionalismen med exemplifiering genom valda fragment» Europeiseringen og internasjonaliseringen berører stadig flere områder innen jussen. Tingsretten har lenge vært urørt. De siste årene har akademiske diskusjoner rundt en europeisk sivillovbok (Draft Common Frame of Reference (DCFR)) vist at vi i Norden har en svært ulik forståelse av grunnleggende tingsrettslige spørsmål enn kontinentale jurister. Ulikhetene er vanskelige å forstå og formulere. Motpolen til vår nordiske funksjonalisme er den kontinentale substansialismen. For oss handler det også om spørsmål om identitet og progressivitet. Torp, Ross, Vinding Kruse, Brækhus, Hessler och Håstad er sentrale navn. Substansialismen er noe vi har valgt bort. Men europeiseringen setter mye i et annet lys. Dette og vår minoritetsposisjon gjør en dialog viktig for oss. Funksjonalismen og substansialismen har ulik grunnforståelse og de ser derfor ulike rettslige bilder og mulige spørsmål. Det gjør en tenkt dialog utfordrende. To bilder antyder de grunnleggende forskjellene (se under). Ulikhetene kan også beskrives som topikk contra sivilistisk systematikk, eller induktive trekk contra deduktive trekk. Eiendomsretten er det grunnleggende (ikke)temaet for forskjellene. Hos oss har den ikke (eksplisitt) betydning for å løse de ulike konfliktene. For dem er eiendomsretten sentral ikke kun for de tingsrettslige konfliktene. Dette ser ikke vi. En komparativ behandling av så store forskjeller innen ulike juristtradisjoner må gjennomføres uten støtte fra den tradisjonelle rettsvitenskapen. Avhandlingens tilnærming i lys av både metode og perspektiv er til en viss grad interdisiplinær og den kan være et generelt hjelpemiddel for senere komparative undersøkelser av store forskjeller. Den gjør oss også oppmerksom på at vi formes av vår egen (juridiske) normalitet. Avhandlingens avsluttende del viser hvordan metoden konkret kan anvendes og hva man kan legge merke til i den nordiske funksjonalismen med hjelp av et substansialistiskt perspektiv. Arbeidet er relevant for jurister med en interesse for formuerett, tingsrett og komparativ rett. Det er også interessant for de, som enten vil få et konkret bilde av europeiseringens utfordringer for egen rett, som jobber internasjonalt og trenger et mulig bilde av nordisk retts særpreg, eller som er praktisk interessert i illustrasjoner av hvordan teori kan være brukbar også for praktisk juss. Avhandlingen har mottatt en del positive tilbakemeldinger fra ulike nordiske og utenlandske juristkretser. Store deler av arbeidet oversettes nå av et komparativrettslig tingsrettsprosjekt på kontinentet. Det taler muligens for avhandlingens relevans og nyhetsverdi. Den skal snart publiseres av JURE förlag under tittelen «Sakrätten, Norden och europeiseringen: Nordisk funktionalism möter kontinental substantialism». Johan Sandstedt har en jur.kand. -eksamen (Stockholm) og en LL. M. (Osnabrück). Han har en komparativrettslig og internasjonal bakgrunn og han var under flere år virksom i Study Group on a European Civil Code (i arbeidsgruppen ved ELSI i Osnabrück), som utarbeidet DCFR. Han er godt kjent med den grenseoverskridende juridiske dialogens problemer. Han er Research Fellow ved Stockholm Centre for Commercial Law. Funksjonalisme (rettsfaktum-rettsfølge-bilde) Substansialisme (å utlede fra begrepet) rettsfølge 1 rettsfaktum rettsfølge rettsfaktum eiendomsrett rettsfølge 2 rettsfølge 3 42 Juristkontakt

43 Universitetet i Oslo Ida Nafstad Rusmisbrukere sorteres bort Samfunnets syn på rusbrukere som kriminelle og uønskede personer i det offentlige rom har store konsekvenser for hvordan de behandles. Av Jorunn Kanestrøm (UiO) Norunn fikk et akutt anfall av angst. Hun ringte sosialkuratoren og bad om hjelp. Kuratoren ringte legevakta. Etter kort tid kom to politibiler og en ambulanse. De stormet inn i Norunns leilighet og tok henne med tvang med til legevakta. Der ble hun lagt på magen med håndjern på ryggen mens to vektere passet på henne. Etter å ha ligget der en stund kom legen og sa at hun kunne gå. Og det var det». Legevakta, Slottsparken, kjøpesentre og trafikknutepunkter er eksempler på offentlige rom som de fleste av oss oppholder oss i med den største selvfølge. I teorien har vi alle anledning til å bruke de offentlige rommene i Oslo. Men i praksis er det ikke slik. Det som for noen fremstår som en verden av muligheter, fremstår for andre som en verden av forbud, påbud og stengsler. Ny forskning viser at rusmisbrukere opplever i stor grad å bli ekskludert fra de rommene der folk flest ønskes velkommen inn. Når de også stemples av samfunnet som kriminelle, opplever de også å bli behandlet annerledes enn resten av samfunnet. Norunns opplevelser på legevakta skildres i Ida Nafstads avhandling «Et anstendig menneske. Møter mellom rusbrukere og det offentlige rom i Ida Nafstad (Foto: UiO) Oslo.» Forskeren har fulgt seks personer over en periode på to til fire år; Ine, Jørgen, Kristoffer, Norunn, Robin og Truls. Alle har brukt narkotiske stoffer som heroin og amfetamin i store deler av sine voksne liv. Nafstads forskning viser at narkotikalovgivningen, vektere, hjelpeapparatet og forbrukskulturen har stor betydning for hvordan rusbrukere opplever og bruker offentlige rom. Hun beskriver hvordan møtene mellom dem og det offentlige rom er, og hva de forteller om maktforhold i byen. Hun viser også hvilken betydning maktforhold har for rusbrukernes opplevelse av seg selv og egne muligheter. Skitten og uønsket? Krenkende møter med politi, vektere, helsevesen og handelsstanden er dagligdags for rusmisbrukere. I tillegg krenkes de av forbipasserende som skjeller dem ut, tar på dem og spør dem ut. De opplever at grensene rundt eget privatliv og kropp ikke blir respektert i samme grad som folk flest. Jo mer sliten man ser ut, jo verre behandling får man gjerne av vektere. Alt henger sammen med hvordan man ser ut, forteller «Robin». Rusbrukerne bærer med seg en kropp som signaliserer kriminalitet. Det gjør at de alltid er i risikosonen for kontroll, ekskludering og ubehagelige opplevelser. De som har dette utseendet opplever seg uønsket og unngår steder, forteller forskeren. Å bli stemplet som uønsket og kriminell gjør en stor forskjell. Hvem vil ha en kriminell inn på restauranten? Det har betydning for hvordan de blir møtt i helseapparatet, av vektere og politi. Lovgivningen og holdningene til dem som kategoriserer rusbrukerne som kriminelle sprer seg i hele samfunnet. Dette former også hvordan rusbrukerne opplever seg selv. De opplever seg som uønskede mennesker og tilpasser seg sine valg og strategier ut fra at de er uønsket: «Jeg er jo ikke et menneske som kan gå her.» Ida Nafstads avhandling formidler flere vonde historier. Heroinavhengige Truls var lagt inn på Gatehospitalet på grunn av to blodpropper og flere infeksjoner. De innlagte får metadon, men Truls smuglet likevel inn hasj. Siden det strider med regelverket måtte han forlate Gatehospitalet. Truls hadde da støttestrømper fra tåspissen og helt opp til lysken, og måtte sette sprøyter med medisin i magen mot blodpropp hver dag. Han hadde to betente kuler i halsen og operasjonssår. Han var livredd. De svakeste rammes Avhandlingen viser at narkotikalovgivningen har store og til dels alvorlige konsekvenser for mennesker som er avhengige av narkotiske stoffer. Det er de svakeste menneskene i samfunnet den rammer hardest, de fattige og utslåtte. De blir mer fattige, mer ekskludert, mer utslåtte og mer stigmatiserte. Rusbrukernes møter med politiet viser tydelig makten i og konsekvensen av narkotikapolitikken, forteller Nafstad. Narkotikalovgivningen i Norge er svært gjennomgripende. Det hand- Juristkontakt

44 Doktorgrader ler ikke bare om at narkotika er forbudt og straffbart å omsette og bruke. Men når staten har sagt at noe er forbudt, blir de som bruker narkotika også kategorisert som kriminelle og uønskede. Det har betydning for hvordan de blir behandlet og hva folk tillater seg overfor dem som de ikke tillater seg overfor andre. Hvilke sosiale posisjoner du har, avgjør også din hierarkiske plassering i det offentlige rom. Det er mulig å ha en høy sosial posisjon innenfor et område, men lav posisjon i samfunnet ellers. En rusbruker kan i så måte ha høy posisjon i rusmiljøet, selv om den sosiale posisjonen ellers er lav. Disse posisjonene er med på å forme de narkomanes bilde av seg selv og samfunnet rundt. Med utgangspunkt i Pierre Bourdieus teorier rundt begrepene kapital, felt og habitus viser hun hvordan rusbrukernes bilde av seg selv og samfunnet skaper en praktisk sans som de bruker for å orientere seg blant de mulighetene og hindringer de opplever å ha i det offentlige rom. Selv om rusmisbrukere opplever å bli jaget bort fra Slottsparken, kafeer og paradegaten Karl Johans øverste del, betyr det ikke at de ikke finner steder å oppholde seg. De tar byen i bruk. Rommene de tar i bruk er imidlertid spesielle typer rom. Rommene som er tilgjengelig for de uønskede personene er de uønskede rommene. Trafikkøya midt i motorveien, rundkjøringen, små skjul på Oslo S. Rom som ikke har klare definisjoner på hva de skal brukes til og som ikke brukes av andre. Ofte får rusbrukerne også være i fred der, men slett ikke alltid. Eksperter på sine områder I tillegg skaper de åpne rusmiljøene sine egne rom i allment brukte offent- lige rom, som for eksempel i nederste del av Karl Johan. De tar et område i bruk som de selv definerer hva skal brukes til, og som de har kontroll og styring over. Slik blir de eksperter på å ta i bruk rommene. I disse rommene blir de også eksperter på andre områder, som for eksempel på å tigge, finne billig mat og god dop. Samtidig møter de motstand i samfunnet, ettersom rommene gjerne har en annen tiltenkt bruk. Anerkjennelse fra mennesker rundt oss er et grunnleggende behov vi alle kjenner på. Dette er også viktig for rusbrukerne. De vet imidlertid Kristian Augusts gate Oslo Sentralbord: hvordan folk ser på dem og at de er stigmatiserte. Rusbrukere blir minnet på sin mangel på anerkjennelse nesten daglig. Gjennom å lage lover og definere hvem som er kriminelle, er det staten som lærer de narkomane og samfunnet rundt hvilket bilde vi skal ha av dem, mener Nafstad. Ida Nafstad disputerte for graden ph. d. ved Det juridiske fakultet ved UiO 7. februar 2013, over avhandlingen «Et anstendig menneske. Møter mellom rusbrukere og det offentlige rom i Oslo. Karriereseminar For deg som snart er ferdig jurist Juristforbundet inviterer avgangsstudenter 2013 til karriereseminar! Tidspunkt: Tirsdag 28. mai kl Sted: Juristenes Hus, Kristian Augusts gate 9, Oslo Påmelding: Begrenset antall plasser, arrangementet er gratis for medlemmer. På dagsorden er: Arbeidsmarkedet, Mette-Sofie Kjølsrød, Juristforbundet «Ut i jobb tips og råd til CV n», Inger-Christine Lindstrøm, karriererådgiver, AS3 Panelsekvens og diskusjon, tre representanter fra arbeidsgivere deler av sine erfaringer. KONFERANSE 44 Juristkontakt

45 Fagartikkel Djevelen ligger også i bilagene En standard it-kontrakt gir sjelden god nok beskyttelse i seg selv. Tar man ikke forhandlingene og detaljene på alvor så kan de forventete innsparingene og gevinstene forsvinne. Advokat Jostein Ramse, Føyen Advokatfirma AD Mange virksomheter har manglende eller mangelfull gjennomføring av gevinstrealiseringsmetodikk i forbindelse med it-relaterte prosjekter. Det er derfor grunn til å tro at man ikke tar ut gevinstpotensialet i it-prosjekter og at gevinstene heller ikke blir som forventet. Den manglende bruk av gevinstrealiseringsmetodikk er påpekt i «IT i praksis 2011» som utgis av Rambøll Management Consulting i samarbeid med Dataforeningen. Når det spesifikt gjelder sourcing-strategier konkluderer «IT i praksis 2011» på side 73 at «det er store forventninger til effekten av tjenesteutsetting, men at de realiserte gevinstene er betydelig mindre». Gevinstrealisering handler om å etablere en riktig forventning og å oppnå de gevinster som man har forventet. For en kunde begynner det juridiske bidraget til gevinstrealisering lenge før kontrakten signeres. Den begynner allerede i planleggingsfasen, valg av kontraktsform og utarbeidelsen av tilbudsdokumenter. Den fortsetter så ikke minst gjennom de forhandlinger som gjennomføres for å få kontrakten på plass. I etterfølgelse av dette består det juridiske bidraget også i en korrekt juridisk oppfølging av kontrakten og kontraktens muligheter. Manglende oppfølging kan raskt redusere og ødelegge mye av den sikring som er etablert før kontrakten signeres. For leverandøren starter det juridiske bidraget allerede ved mottaking av tilbudsdokumenter. Det juridiske utgangspunktet vil ofte være at man benytter en av de standard avtaledokumenter som i dag finnes på IT området. I Norge eksisterer det en rekke varianter. Tanken bak det å benytte standardkontrakter er selvfølgelig meget god. Formålet er å forenkle kontraheringsprosessen og å sikre et juridisk regelverk for gjennomføring av prosjekter. Her ligger imidlertid også faren når standardkontraktene benyttes. Man glemmer å vurdere hvorvidt standardkontrakten man velger er et tilstrekkelig bidrag til å sikre den gevinstrealisering som er bakgrunnen for anskaffelsen. Det synes å være viktigere å velge en standard man kjenner. Man glemmer at standardkontraktene bare er en juridisk overbygning, og at mye av den juridiske risikofordelingen skjer i andre dokumenter. Det er da også sjeldent vi er involvert i konflikter hvor de sentrale juridiske tvistepunkter er knyttet til standardkontraktenes egne bestemmelser. Som regel oppstår tvistepunkter i uklar juridisk oppbygging av kontrakten som sådan i kombinasjon med oppbyggingen av de øvrige dokumenter. Når det gjelder de enkle mer standardiserte anskaffelsene så er det fullt forståelig at man bruker mindre tid på kontrakt og forhandlinger. Det som imidlertid er mer overraskende, er at i mange omfattende prosjekter så ser aktørene på kontrakten og forhandlinger som noe man bare må gjennom før man begynner på det som teller, nemlig å få gjennomført prosjektet. Man ser ikke på kontraktsforhandlingene som den verdiøkende aktiviteten som det egentlig er både for kunde og leverandør. Valg av kontrakt, det å spesialsy kontrakten og det å gjennomføre grundige forhandlinger hvor man har et juridisk perspektiv på alle dokumenter er imidlertid ekstremt viktig. Ofte opplever vi at partene har en helt forskjellig oppfatning om forpliktelser og rettigheter inntil man får satt dette inn i et juridisk perspektiv. Gjennom en juridisk vinkling på avklaringer og diskusjoner i forhandlingsfasen får man ofte løst en uenighet på forhand- Juristkontakt

46 Fagartikkel lingsstadiet istedenfor at den dukker opp i forbindelse med gjennomføringen av kontrakten. Spesialregulering av kontraktene og gjennomføring av grundige forhandlinger hvor jurister deltar aktivt og helhetlig, er selvfølgelig tidkrevende og dyrt i øyeblikket. Men i de større IT-anskaffelsen blir dette likevel ikke de store beløp. Når man i tillegg tar i betraktning at kontrakten og forhandlingene bidrar til å holde partene unna rettsapparatet som for mange fremstår som meningsløst tidkrevende, så er det forunderlig at man selv i store prosjekter slavisk holder seg til standardavtalenes risikofordeling som det korrekte, samtidig som kontraktsforhandlingene om øvrige dokumenter ikke sees på som de viktige juridiske dokumenter som de egentlig er. Ofte foretar man heller ikke en juridisk avveining med hensyn til hva som er ment å ha juridiske effekt og hva som er mer eller mindre generelle uttalelser. Det skilles ikke mellom tilbudsbestemmelser og tilbudsdokumenter i forhold til hva som er riktig å ta med i kontrakten. Det synes av og til som om man tror at det er hensiktsmessig å ta med mest mulig i kontrakten fordi dette gir den beste sikring. Kontrakten blir da imidlertid lite poengtert og det åpnes for omfattende uoverensstemmelser i dokumentene. Dette gjør selvfølgelig også den juridiske oppfølgingen av kontrakten både vanskelig, kostbar og tidkrevende. Man glemmer også at det å avgjøre hva som er motstrid er i seg selv et vanskelig juridisk tema som for partene kan gi både overraskende og uventede resultater. Bruk derfor tid på juridiske vurderinger og avklaringer i forhandlingsfasen. Vurder nøye risikofordelingen og egnetheten til den standardkontrakt som velges. Sett alle kontraktdokumenter inn i en juridisk ramme. Vær ikke redd for å gjøre endringer i standardformuleringer. Vær heller ikke redd for å velge bort dokumenter og doble sikkerhetsnett. Den såkalte balanserte risikofordeling er for øvrig ikke noen absolutt størrelse. Den må vurderes i forhold til det enkelte prosjekt. Det kan ofte være i begge parters interesse å gjøre endringer i risikofordelingen i forhold til hva som ligger i standardkontraktene. For ofte gis det inntrykk av at bare man velger en standardkontrakt så er man juridisk beskyttet. Det er man ikke. Den juridiske djevelen ligger like mye i bilagene. Juristkontakt leses av jurister i ulike posisjoner! Dommere, dommerfullmektiger, advokater, advokatfullmektiger, jurister i næringslivet og off. administrasjon. Felles for dem er at de har juridisk utdanning. Ledige stillinger formidles på trykk og nett. Ta kontakt med annonsesjef Dagfrid Hammersvik, tlf / / 46 Juristkontakt

47 Curt A. Lier mener Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds president En bedre og mer moderne rettergang 2008 ble domstolsreformen «En I modernare Rättegång» gjennomført i Sverige. Avhør av tiltalte, fornærmede og vitner blir tatt opp som lyd og bilde i alle landets rettssaler, slik at rettsprosessen bevares for ettertiden på en betryggende måte. Størst betydning har reformen fått for ankesaker. De fleste vitneforklaringer gjennomføres nå kun for tingretten. Under ankebehandlingen forholder retten seg stort sett til disse forklaringene, ved avspilling av opptakene. Hvis det fremkommer nye opplysninger eller bevis, kan man innkalle vitnet for å forklare seg om dette. Det samme gjelder hvis retten i ankesaken mener at det er behov for oppklarende eller utdypende spørsmål i forhold til det som fremkom i tingretten. Svenskene har altså gått ifra at ankeinstansen prøver hele saken på nytt til at man nå kun overprøver tingrettens avgjørelse. Den svenske modellen er svært ressursbesparende i forhold til den norske ordningen, særlig i store rettssaker. Hos oss må alle partene i saken kalles inn to ganger, med alt det krever av koordinering. Dette binder opp enorme ressurser for domstolene, påtalemyndigheten, advokatene og ikke minst de sivile aktørene. En slik reform vil dessuten føre til at både sivile saker og straffesaker kan gjennomføres med vesentlig mindre ventetid. Det er videre en kjent sak at både vitner, fornærmede og kanskje særlig tiltalte ofte endrer sin forklaring i løpet av sakens forskjellige faser. Det kan være avvik mellom forklaringene for politiet, tingretten og lagmannsretten. Forskning på vitnebevis og hukommelse viser at bildet vårt av en hendelse endrer seg allerede etter kort tid. Jo raskere etter hendelsen en forklaring blir tatt opp, desto nærmere sannheten ligger den. Det ligger ikke noe kritikkverdig i dette. Det bare slik vår hukommelser fungerer. Endringer i forklaringene kan også skyldes at sakens aktører tilpasser dem til hva de hører at øvrige aktører sier. Særlig tiltalte har lite å tape på dette, i og med at det ikke er straffbart å forklare seg uriktig i egen straffesak. Vi ønsker alle at skyldige skal dømmes og uskyldige gå fri, og det må kunne stilles spørsmål ved om dagens ordning er godt egnet for dette. Sannheten er ikke relativ. Det som skjedde, det skjedde. Derfor bør det i begrenset grad være mulig å endre forklaring om dette. Det er ingen beskyttelsesverdig interesse å kunne få tilpasse forklaringen sin til bevis og vitneforklaringer som fremkom i første instans for å unngå straff. Det å vitne i en straffesak kan være en voldsom påkjenning. Særlig gjelder dette for fornærmede i saker som gjelder voldtekt, andre seksuelle overgrep eller grov vold. I de senere år har mange fornærmede stått frem og fortalt at de oppfattet rettsprosessen som et nesten like stort overgrep som det straffbare forholdet. Det finnes innvendinger mot å gå over til en modell som kun baserer seg på overprøving. Muligheten for å kunne stille oppfølgende og presiserende spørsmål i ankeomgangen vil bli mindre med et slikt system. Dette vil stille større krav til norske dommere i forhold til å vurdere behovet for å kalle inn sakens aktører for oppklarende eller utfyllende spørsmål. Juristforbundet mener likevel at et system som baserer seg på overprøving i stedet for full ny prøving i ankeomgangen har så mange fordeler at man snarlig bør utrede om man skal følge svenskenes eksempel. De er i hvert fall svært godt fornøyd med sitt nye system. Da de for en tid siden evaluerte reformen, ble det konkludert med at den hadde vært svært vellykket. Fordelene hadde oppveiet ulempene og vel så det. Juristkontakt

48 Juss-Buss kommenterer Meldeplikt for tigging kriminalisering av fattigdom? Daglig kan man lese avisartikler om problemene utenlandske tiggere medfører. Regjeringen har som svar på dette foreslått å endre politiloven for å gi politiet økt mulighet til å registrere, bortvise og bøtelegge tiggere. Er det den rette løsningen? Meldepliktordningen innebærer at alle som ønsker å be forbipasserende om penger, må registrere seg hos politiet. På den måten kan politiet holde oversikt over hvem som tigger. Formålet er å motvirke det justisministeren kaller «uheldige utslag av tiggingen». Juss-Buss ser med stor bekymring på at mennesker lever under slike forhold at de tvinges til å tigge for å sørge for sitt livsopphold. Vi kan imidlertid ikke se at meldeplikt er noen løsning på dette. Snarere tror vi den kan skape ytterligere problemer for de aller fattigste. Da løsgjengerloven enstemmig ble opphevet i 2006 ble tigging avkriminalisert. I forarbeidene ble det fremholdt at sosial nød må møtes med andre tiltak enn sanksjoner, da bøter og straff er lite egnede tiltak mot fattigdom. Nå foreslår regjeringen å tydeliggjøre politiets mulighet til å innføre meldeplikt og vilkår for tigging, med tilhørende hjemler for bortvisning og bøtelegging hvis disse påbudene ikke følges. Vi i Juss-Buss mener det er grunn til å være kritisk til den foreslåtte ordningen med meldeplikt, som allerede er innført i flere av de store byene, og også vurderes innført blant annet i Oslo. De samme hensynene som lå bak oppheving av tiggeforbudet, tilsier også at man skal være tilbakeholden med å bruke rettslige virkemidler for å håndtere de sosiale problemene tiggere står overfor. Virkningen av dette kan bli mye av det samme, da en meldeplikt langt på vei vil være et indirekte forbud. Dette må tilsi at det kreves svært gode grunner for at et slikt tiltak gjennomføres. I høringsnotatet til den foreslåtte endringen hevder departementet at det er nær sammenheng mellom tigging og kriminalitet. Det foreligger imidlertid ikke dokumentasjon på en slik sammenheng. De empiriske funnene som er listet opp i høringsnotatet bidrar heller ikke til å sannsynliggjøre dette. Dermed bidrar regjeringen til å generalisere og diskriminere en utstøtt folkegruppe. Det er fortsatt svært uklart hvordan den foreslåtte tiggerregistreringen skal kunne bidra til noen positiv endring av dagens situasjon. Politiet har allerede tilstrekkelig lovhjemmel til å stanse aggressiv tigging, det samme gjelder lommetyverier og annen kriminalitet. Når politikerne nå ivrer etter ytterligere lovregulering, må det komme klart frem hva formålet med reguleringen er. Det er dessuten problematisk at det ikke er gitt klare retningslinjer for bruken av personopplysningene i registeret, noe som gir grunn til å frykte forskjellsbehandling og en lite betryggende praksis. I de byene hvor meldeplikten innføres, er det tvilsomt at alle nåværende tiggere vil melde seg. Dette kan skyldes manglende forståelse av regelverket, manglende språkkunnskaper eller manglende tillit til myndighetene. Enten vedkommende velger å risikere bot for brudd på meldeplikten, eller bare lar være å tigge, sier det seg selv at nøden ikke blir mindre av dette. Befolkningens holdninger til utenlandske tiggere er i økende grad preget av mistro og forakt. I oktober i fjor ble det avdekket at Oslo kommune hadde brukt ordet «sigøynere» i en oppramsing av typer avfall i et rapporteringsskjema til bruk for renovasjonsselskaper. Dette er i ettertid blitt forklart som en glipp. Vi mener likevel dette forteller noe om hvilke holdninger utenlandske tiggere møtes med i Norge, selv fra offentlig hold. Juss-Buss er bekymret for at innføring av meldeplikten vil bidra til å forsterke og legitimere denne typen holdninger. Enten dagens tiggere velger å registrere seg eller ikke, er det vanskelig å se at meldeplikten vil ha noen effekt. Dette understrekes av erfaringene fra både Fredrikstad og Trondheim, som har praktisert tigging siden henholdsvis 2011 og Å tigge vil normalt oppleves som den aller siste utveien for et menneske som lever i fattigdom. Fattigdom kan ikke avskaffes med forbud eller meldeplikt. Dersom vi ønsker et samfunn uten tigging, trenger vi politikere som jobber langsiktig og målrettet med tiltak som fjerner årsaken til fattigdommen. Ulvhild Cecilie Mamelund, Juss-Buss 48 Juristkontakt

49 Meninger Fag Debatt Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn. Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv. Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes. Innlegg sendes med e-post til Domstolene både Familiedomstol må utredes Av Geir Kjell Andersland, Fylkesnemndsleder, nestleder i Juristforbundet-Stat Det etterlyses mer spisskompetanse blant dommerne og de sakkyndige Dagens tosporede ordning trenger å reformeres Raundalen utvalget (NOU 2012:5), som utredet «bedre beskyttelse av barns utvikling», foreslo at det bør utredes om en form for «familycourt» kan erstatte dagens fylkesnemndsordning. Utvalget begrunnet sitt forslag med at en slik utredning kan avklare om en samling av alle barne- ungdoms- og familierelaterte saker ved en domstol kan medføre kortere ventetid og mer spesialisert kompetanse. Dagens tosporede ordning, hvor tingrettene behandler barnefordelingssaker etter barneloven og fylkesnemndene har hovedansvaret for barnevernsaker i medhold av barnevernloven, trenger å reformeres, først og fremst av hensyn til barnets beste. Det er flere gode argumenter for å vurdere etableringen av en egen familiedomstol. Et vedtak om omsorgsovertakelse retter seg bare mot den forelder som har det daglige omsorgsansvar, om de ikke har felles foreldreansvar. Det forekommer at den andre forelder viser seg å ha god nok omsorgsevne, men uten å ha foreldreansvar. Ved konflikt mellom foreldrene må det da reises egen barnefordelingssak ved Så dårlig som dagens ordning fungerer for barnet, bør derfor alternative ordninger i det minste utredes, skriver Geir Kjell Andersland. tingretten, og så eventuelt ny sak om tilbakeføring av omsorgsansvaret ved fylkesnemnda om omsorgen er overtatt fra den første forelder. En familiedomstol kunne behandle disse tvister under ett og oppnå både færre prosesser og en mer helhetlig løsning. I tillegg vil en familiedomstol måtte få status som førsteinstans. Overprøving av fylkesnemndas vedtak går i dag til tingretten. Anke på familiedomstolens dommer vil derimot måtte gå rett til lagmannsretten, slik at det også her vil oppnås en prosessøkonomisk gevinst. For det annet vil en egen familiedomstol fremelske og tiltrekke dommere og andre fagpersoner med spisskompetanse og stort engasjement i forhold til å kunne innta barnets perspektiv og prioritere barnets beste. Særlig når det gjelder barnefordelingssakene i tingrettene fremstår behovet for tilstrekkelig kompetanse og engasjement udekket. I fjor kom det en brannfakkel av en bok med tittelen: «Barnefordeling i domstolen. Når barns beste blir barns verste» (Universitetsforlaget 2012). Forfatterne Kate Mevik og Fritz Breivik, ved Universitetet i Nordland, har gjennomgått noen konkrete barnefordelingssaker og hatt samtaler med dommere, advokater, sakkyndige, ansatte i barnevern og familievern, politi, fylkesnemndsledere foruten ansatte ved barnehus og krisesentre. Forfatternes observasjoner er at manglende evne eller vilje til å se sakene fra barnets beste, fører til hyppige forlik med utgangspunkt i de voksnes interesser og perspektiv. Det etterlyses mer spisskompetanse både blant dommerne og de sakkyndige. Følgende sitat fra boken setter tematikken i relieff: Juristkontakt

50 Meninger Fag Debatt Det er knapt noen overdrivelse å si at i vanskelige barnefordelingssaker er domstolen i utakt med folks alminnelige oppfatning om hva som er god barneomsorg. For de fleste av oss er det vanskelig å forstå at fedre eller mødre som utøver vold eller er mistenkt for dette skal ha krav på samvær eller sågar daglig omsorg for barnet.» Foruten at sitatet understreker behovet for mer spesialisert kompetanse, viser det at barn som opplever konfliktfylte samlivsbrudd med påfølgende rettsprosesser i praksis utsettes for alvorlig omsorgssvikt. Dermed er ikke lenger det tradisjonelle prosessuelle skillet mellom barnevernsaker, og barnefordelingssaker særlig gangbart. Alvorlig omsorgssvikt overfor barn er en realitet i begge type saker. Et vanlig argument mot egne familiedomstoler er vår rettstradisjons nærmest blinde tro på «den hellige alminnelige domstol» som kan behandle alle rettslige tema like godt. Det er nok heller ingen god løsning om vi skulle ha egne domstoler for alle særområder. På den annen side er det et berettiget spørsmål om ikke saker med barn som utsettes for omsorgsvikt og som blir kasteballer mellom voksnes særinteresser fortjener særbehandling og mer spisskompetanse enn generalistdommeren kan tilby. Så dårlig som dagens ordning fungerer for barnet, bør derfor alternative ordninger i det minste utredes. Venstre har vedtatt å ville utrede egen familiedomstol i sitt nylig vedtatte stortingsvalgprogram. SV har også foreslått i sitt program at spørsmålet utredes. Barneministeren er dessverre mer defensiv og uttaler bare, i den ferske proposisjonen om endringer i barnevernloven, at man, mer enn ett år etter at forslaget forelå, skal «se nærmere på forslaget». Temaet har imidlertid nå kommet på den politiske dagsorden, og jeg håper at Juristforbundet, som burde være den nærmeste til å føle eierforhold til denne saken, nå vil engasjere seg som faglig og samfunnspolitisk aktør. Svartebørsloven Politiet og svartebørssalg av billetter Av statsadvokat Stein Vale I midten av april i år fikk til sammen mennesker oppleve popidolet Justin Bieber på tre konserter på Telenor Arena i Bærum. Popstjernen bodde på et hotell i Oslo, og horder av «beliebere» jaktet på tenåringsidolet i sentrumsgatene. For politiet både i Asker og Bærum og i Oslo var popstjernens Norges-besøk en stor ordensmessig utfordring. Politiinnsatsen i forbindelse med konsertene var godt planlagt, og det hele forløp stort sett i ordnede former uten alvorlige ordensmessige hendelser. En viktig del av politiets innsats ved slike store arrangementer er å informere publikum. Det gjorde Asker og Bærum politidistrikt blant annet ved å legge ut informasjon på nettsamfunnet Twitter, hvor politidistriktet publiserer en egen «tvitret» utgave av operasjonsloggen. Den første konsertkvelden kunne vi lese Den første konsertkvelden kunne vi lese denne oppsiktsvekkende meldingen, skriver statsadvokat Stein Vale om twittermeldingen fra politiet. følgende oppsiktsvekkende melding: «Telenor arena: Flere forsøker å kjøpe/selge billetter i området rundt arenaen. Ulovlig kjøp/salg. Vi tar billettene og bortviser personene» 50 Juristkontakt

51 Meninger Fag Debatt Meldingen var som mange såkalte «tweets» svært kortfattet og ikke minst mangelfull hvis man virkelig vil vite hva som foregikk. Men at det dreier seg om inngrep i det som kalles «borgernes rettssfære» gjennom pålegg til personer om å forlate et sted og i tillegg inngrep i form av fratakelse av konsertbillettene, synes å være på det rene. De som ble bortvist, skal angivelig ha begått en ulovlig handling ved at de hadde kjøpt eller solgt billetter. Det interessante juridiske spørsmålet er hvilket rettslig grunnlag politiet hadde for inngrepene. Hvis det dreide seg om forfalskede billetter, ville selgerne kunne siktes for bedrageri. I så fall hadde strafforfølgning vært politiets riktige oppfølgningsmåte. Twitter-meldingen tyder imidlertid på at politiets inngrep var rent ordensmessig og følgelig hjemlet i politiloven. Etter hva jeg har brakt i erfaring, var det for å forhindre opphopninger av mange mennesker foran inngangene at politiet valgte å gripe inn overfor salget av konsertbilletter. Politiloven 7 første ledd nr. 1 gir politiet hjemmel til å gripe inn når omstendighetene gir grunn til frykt for forstyrrelser av den offentlige ro og orden. Samme lovs første ledd nr. 2 hjemler inngrep for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet. Hvorvidt det skal gripes inn, vil være situasjonsbestemt. Dersom det ikke foreligger en faktisk ordenskrenkelse, bør politiet i alminnelighet vise forsiktighet med å ta i bruk den nevnte hjemmel for inngrep. Borgernes handlefrihet taler for en viss romslighet fra politiets side. Om vilkårene for bortvisning var til stede ved inngangen til Telenor Arena, er vanskelig å bedømme når man ikke var til stede. Uansett virker det som politiet har gått for langt når selgerne er blitt fratatt billettene. Et slikt inngrep har ikke hjemmel i politiloven, muligens med unntak for en situasjon hvor de bortviste ikke etterkommer et bortvisningspålegg. Det er blitt vedtatt en lov basert på forarbeider med en klart uriktig gjengivelse av gjeldende rett, skriver Stein Vale (Foto: Fredrik Arff) For byråkrater må lærdommen være at det er viktig å finne den rette balansen mellom rollen som medarbeider i et politisk sekretariat og rollen som faglig rådgiver Svartebørsloven Som et alternativt grunnlag for inngrep under håndhevelsen av den offentlige ro og orden er det i politiloven 7 angitt at inngrep kan skje «for å avverge eller stanse lovbrudd». I 2007 vedtok Stortinget en egen lov om forbud mot prispåslag ved videresalg av billetter til kultur- og idrettsarrangementer, den såkalte svartebørsloven. Loven har imidlertid ingen straffetrussel og er således uanvendelig som grunnlag for politiinngrep ettersom det med «lovbrudd» i politiloven menes objektivt sett straffbare handlinger. Dette er uttrykkelig uttalt i forarbeidene til politiloven. I Ot.prp. nr. 29 ( ) om den såkalte svartebørsloven, som ble fremmet av Regjeringen Stoltenberg II i februar 2007, ble det ikke foreslått å gjøre annenhåndssalg av billetter straffbart. Likevel uttales det i proposisjonen at et lovforbud vil innebære at politiet kan stanse slik virksomhet. I proposisjonen fra Kultur- og kirkedepartementet heter det blant annet: «Offentlig håndheving av forbudet vil i første rekke skje gjennom påtale og stans av ulovlig salg som politiet påviser i forbindelse med sin ordenstjeneste». En slik uriktig uttalelse om mulighetene til å håndheve forbudet som ble foreslått, innebærer rett og slett at regjeringen har villedet Stortinget. Men om denne feilen i lovproposisjonen spilte noen rolle for vedtakelsen av loven, er vanskelig å si. Allerede i Soria Moria-erklæringen slo regjeringspartiene fast at et forbud mot videresalg av billetter skulle innføres. På side 62 i erklæringen het det: «regjeringen vil fullføre arbeidet med å forby svartebørssalg av billetter til idretts- og kulturopplevelser». I Stortinget var lovforslaget omstridt, og loven ble vedtatt mot stemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Høyres medlem i kulturkomitéen, juristen Olemic Thommessen, fremholdt at det er nødvendig å sette grenser for statlige reguleringer. Fra motstanderne av loven ble det også fremholdt at det er lite hensiktsmessig å innføre en lov som man ikke vil ha ressurser til å håndheve. Uriktige lovpremisser Uavhengig av den politiske uenigheten er det et faktum at det er blitt vedtatt en lov basert på forarbeider med en klart uriktig gjengivelse av gjeldende rett hva gjelder de formelle håndhevelsesmulighetene. Med de relativt omstendelige prosedyrene som normalt følges og som også ble fulgt ved tilblivelsen av svartebørsloven er det interessant å se på hvordan et slikt feilaktig Juristkontakt

52 Meninger Fag Debatt premiss kan ha overlevd lovgivningsprosessen. Den uriktige forståelsen av politiets rolle var inntatt allerede i Kulturdepartementets høringsbrev av 11. juli 2006 i tilknytning til omtalen av politiloven 7, hvor det het: «Ulovlig videresalg som skjer på offentlig sted, for eksempel i forkant av selve arrangementet, vil kunne stanses ved direkte inngripen.» En slik feil burde naturligvis vært fanget opp av noen av høringsinstansene. Politidirektoratet valgte i sin høringsuttalelse å stille spørsmål ved «hensiktsmessigheten [min uthevning] av å forankre den polisiære håndteringen av et eventuelt forbud i generalfullmakten i politiloven 7». Lovligheten ble ikke bestridt, men direktoratet påpekte forsiktig at politiloven 7 etter motivene har «et annet saklig nedslagsfelt enn den type inngrep det her er tale om». Heller ikke Justisdepartementet, som man burde kunne forvente at har inngående kjennskap til politiets inngrepshjemler, påpekte feilen i Kulturdepartementets høringsbrev. Lærdom En revurdering av lovens eksistensberettigelse bør utvilsomt foretas. Uansett kan det slås fast at det ikke er enkelt å være politiker med ansvar for landets lovgivning når arbeidet med lovforberedelsene på embetsmannsnivå i departementene er såpass utilstrekkelig som i dette tilfellet. For rettsanvendere og myndighetsutøvere må lærdommen være at uttalelser i lovforarbeider bør undergis en kritisk vurdering og ikke nødvendigvis tillegges så stor vekt som rettskildefaktor. For byråkrater må lærdommen være at det er viktig å finne den rette balansen mellom rollen som medarbeider i et politisk sekretariat og rollen som faglig rådgiver. Konkurranseloven Straff eller ikke straff Av Nils-Ola Widme, avdelingsdirektør i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Den næringslivsleder som oppdager at selskapet han leder har deltatt i ulovlig kartellvirksomhet står overfor noen valg som kan være svært vanskelige. Brudd på loven kan føre til straff for både foretaket selv og personer som har gjort de ulovlige handlingene. Foretaket kan også bli ilagt svært høyt administrativt gebyr overtredelsesgebyr. Alle som har fulgt med på den såkalte asfaltsaken vet imidlertid at selskapet kan slippe unna overtredelsesgebyret ved å varsle Konkurransetilsynet om saken og legge alle bevisene på deres bord gjennom en søknad om såkalt lempning av eget ansvar. Det enkle valget skulle synes å være å gjøre nettopp det. Ordningen kan se ut som en lempningsordning for personer, men er ikke det, skriver Nils-Ola Widme om forslaget til endringer i konkurranseloven. Men det er ikke så enkelt. Lederen vil fort finne ut at konkurranseloven ikke gir adgang til lempning av foretakets eller personenes straff, utover de fordeler en tilståelse ellers vil gi i straffutmåling. En søknad om lempning kan dermed redde selskapet fra en sanksjon, men avsløre et lovbrudd som kan føre til straff for personer kanskje lederen selv og foretaket. Mange har ment at dette dilemmaet forklarer hvorfor vi ikke har hatt så mange søknader om lempning i Norge. Konkurranselovutvalget foreslo å løse problemet med å innføre en regel om straffbortfall for alle ansatte i selskaper som er først ute med å søke om lempning. Konkurransetilsynet har til nå håndtert dilemmaet ved aldri å anmelde noen verken personer eller foretak for brudd på loven. I det ferske forslaget om en rekke små og store endringer i konkurranseloven har Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet valgt en annen løsning. Mange vil kanskje mene vi har gjort problemene større for ledere i den situasjonen vi ser på her. For det første har departementet tatt et steg tilbake og sagt klart at straffeforfølgning skal være en normal og sannsynlig reaksjon for de personene som deltar i grov konkurransekriminalitet. 52 Juristkontakt

53 Meninger Fag Debatt Akkurat som for de som driver med korrupsjon, bedrageri eller annen økonomisk kriminalitet. Personer som har vært aktive og ledere som har kjent til forbrytelsen uten å gripe inn, må nå regne med å bli anmeldt av Konkurransetilsynet til ØKOKRIM. Dernest har vi løst foretakets dilemma ved å foreslå å oppheve foretaksstraffen. Dette er jo uansett en økonomisk reaksjon, og vil aldri kunne bli strengere enn overtredelsesgebyrene kan være. At det ene rettslig sett er «straff» og det andre er en «administrativ sanksjon», tror vi ikke har særlig betydning for den avskrekkende virkningen sanksjonen har. Men hoveddilemmaet for lederen selv han tenker jo både på foretaket og (kanskje enda mer) på seg selv har vi altså ikke løst på den måten konkurranselovutvalget foreslo. Tvert imot, ansatte og ledere i foretak som oppnår full lempning, skal nå anmeldes på lik linje med ansatte i andre kartellforetak. Forbrytelsen er ikke mindre alvorlig og straffbar fordi om selskapet arbeidsgiveren har benyttet seg av lempningsordningen og avslørt hele kartellet for myndighetene. tilfeller kunne regne med å ikke bli anmeldt i det hele tatt. Dersom han tilstår etter at flere andre bevis peker på ham selv som den skyldige, vil fordelene bli mer begrensede. Straffeforfølgning skal være en normal og sannsynlig reaksjon for de personene som deltar i grov konkurransekriminalitet Ordningen kan se ut som en lempningsordning for personer, men er ikke det. Lempningsordningen gir rettskrav på bortfall av overtredelsesgebyr for foretak som avslører kartellet. Ingen får rettigheter ved å tilstå, men siden det er Konkurransetilsynet som prioriterer hvem som skal anmeldes, så vil en full uforbeholden tilståelse kunne medføre at anmeldelse ikke skjer likevel. Det er ikke meningen at tilståelser skal være en lettkjøpt måte å unngå anmeldelser på. Har for eksempel et foretak allerede søkt om lempning, vil ikke individene som har gjort forbrytelsen kunne regne med å unngå anmeldelse uansett om de tilstår. Men de skal kunne forvente at Konkurransetilsynets anmeldelse gir full redegjørelse for tilståelsen og dens betydning i oppklaringen av saken, slik at de kan føle seg trygge på at tilståelsen gir dem de fordeler de har grunn til å forvente i straffesaksbehandlingen. Utformingen av sanksjonsregler i konkurranseretten byr på vanskelige utfordringer. Vi tror at økt prioritering av straff ved alvorlige konkurransekriminalitet vil virke avskrekkende, men håper samtidig å få til en ordning som gjør det lønnsomt for alle å avslutte ulovlighetene og legge alle beviser på Konkurransetilsynets bord. Løsningen departementet har valgt for ledere i denne situasjonen er å skape et sterkt incentiv til å tilstå hva man har gjort og kjent til overfor Konkurransetilsynet. Kjernen er at individet ikke kan straffeforfølges uten etter anmeldelse fra Konkurransetilsynet såkalt betinget påtale. Konkurransetilsynet vil etter hvert publisere et instruks som avklarer hvilke typer overtredelser, og hvilke typer involvering i overtredelsene, som vil prioriteres for anmeldelse. Lederen vil dermed kunne vurdere selv hvor stor fare for straff han står overfor. Dernest vil instruksen forklare hvilke fordeler en tilståelse vil kunne gi lederen, om han velger å stå frem. Dersom han er den første til å avsløre hele kartellet, vil han i visse Sett av datoen for Rettssikkerhetskonferansen 2013 Tirsdag 15. oktober kl i Gamle Logen, Oslo Møt bl.a. Marie Tuma, direktør ved Raoul Wallenberg institutet för mänskliga rättigheter och humanitär rätt, Lunds Universitet, Sverige. Utdeling av Rettssikkerhetsprisen 2013 med prisvinnerens foredrag. Kristian Augusts gate Oslo Sentralbord: KONFERANSE Juristkontakt

54 Meninger Fag Debatt Ny forskning Vi ser det ikke før vi tror det Av Fredrik S. Heffermehl, jurist og forfatter I noen saker går rettsvesenet i baklås, ny forskning hjelper oss å forstå hvorfor Det var stort å være dommerfullmektig, av og til kanskje for stort. Jeg husker ubehaget når en avgjørelse måtte treffes selv om bevisene var usikre. Vi hadde ikke fått opplæring i bevisvurdering. I dag 45 år senere får man det fortsatt ikke, men emnet diskuteres nå i økende grad. Mine samvittighetskvaler ble døyvet av at den runde helhetsvurdering av bevisbildet var faglig akseptert, men det hjalp ikke veldig mye. For hva var dette egentlig, annet enn høyst usikker og upålitelig gjetting? Nei, jeg likte meg ikke, noe som kan ha sammenheng med at jeg i studietiden hadde kjøpt et hefte av en Freeman Elzey, A first reader in statistics. Vanskelig stoff, men jeg forsto i alle fall hvor fullt av lumske overraskelser temaet sannsynlighet er. Siste år kom jeg over en virkelig øyeåpner, en internasjonal bestseller, skrevet av en israelsk psykolog Daniel Kahneman, Thinking, fast and slow» (norsk utgave Pax, 2012). Boken handler om hjernens virkemåte, om dens systematiske svikt og feilslutninger. For en generasjon siden tenkte psykologer fortsatt, tross Freud, at menneskelig atferd primært ble styrt av følelser og bevisste tanker, i dag vil flertallet si at store deler av atferden ikke skriver seg fra bevisste prosesser. Hjernen er et ufattelig avansert instrument, men går stort sett på autopilot. Kahnemans bok har fått meg til å forstå hva en klippefast tro kan hindre oss i å se, skriver Fredrik S. Heffermehl. Kahnemans bok, et pedagogisk mesterverk, er full av gjenkjennelige illustrasjoner fra dagliglivet, inkludert eksperimenter som gjelder dommere, administrasjon og finansverden (han fikk den såkalte Nobelprisen i økonomi 2002). Man overraskes av hvor langt eksperimenter kan avdekke hjernens indre, hemmelige liv og gi innsikter med åpenbare og store konsekvens for alt vi gjør. Kahneman beskriver det han kaller «system 1,» assosiasjoner, intuisjon, instinkt i funksjon hele tiden, og «system 2» som overvåker og etterprøver, med bevisst tenkning. Hjernen er raskt ute med å la førsteinntrykk feste seg, og den er både lat og motvillig mot å justere det. Når nye inntrykk ikke stemmer inn i et bilde vil hjernen supplere eller neglisjere. Den dramatiserer, redigerer, forenkler og kategoriserer, generer gode fortellinger og skaper fornuft og sammenheng i sanseinntrykkene. At det aller meste av hjernens virksomhet skjer automatisk og ubevisst, er «fast thinking» helt på egen hånd, hele tiden. Må ikke dette få store konsekvenser, må vi ikke se nærmere på vår hjerne, og dermed også domstolene, er programmert? Årsaksforhold og sannsynligheter sentralt, og et minefelt Kahneman påpeker hvor ytterst upålitelig hjernen er i slutninger om årsaksforhold, sammenhenger og sannsynligheter. Den er tilbøyelig til å legge mening i tilfeldigheter og se årsak og mening»... i situasjoner som egentlig krever statistiske resonnementer. I statistisk tenkning blir konklusjoner om enkelttilfeller utledet av særtrekk ved kategorier og helheter. Uheldigvis er den raske hjernefunksjon ikke i stand til slik tenkning, samtidig som vårt langsomme system kan læres opp til slik statistisk tenkning, men veldig få har slik trening» (mine uthevinger). Blant annet ved «bibliotekar-eksperimentet» viser Kahneman at hjernen ikke har gode instinkter for hva som er sannsynlig. Forsøkspersjoner får en beskrivelse av en «typisk bibliotekar» og bes om å si hva de tror om vedkommendes yrke, bibliotekar eller bonde? Nesten alle vil da ty til sine stereotype forestillinger om yrkesgrupper og velge bibliotekar snarere enn å overveie hyppigheter i 54 Juristkontakt

55 Meninger Fag Debatt befolkningen det er jo kanskje 40 ganger så mange bønder som bibliotekarer! Forskning av denne typen har vist at folk forveksler sin opplevelse av noe som likt med hva som er sannsynlig. Eksemplet illustrerer også andre «systemfeil» i hjernen: den er altfor villig til å gi svar ut fra de opplysninger den får utlevert, uten å først vurdere om flere opplysninger trengs for å gi et gyldig svar. Og nok en fallgrube: Dersom et spørsmål er vanskelig (f.eks. sannsynlighet), vil det lett bli omformet: hjernen svarer på noe annet og enklere (likhet). Det er kanskje lite realistisk å tro at alle jurister kan få den opplæring som ifølge Kahneman trengs for å unngå at hjernen forleder dem til å se falske sammenhenger og årsaker. Men de må i det minste kunne nok til å avsløre de mest elementære statistiske feil, f.eks. når sakkyndige uttaler at funn er påfallende og uvanlige uten basis i forsvarlig kunnskap om hva som er vanlig eller normalt. En tragisk illustrasjon av dette fikk vi i en kjent barnehagesak for noen år siden. De medisinske sakkyndige undersøkte jentene og konkluderte, ut fra påfallende rifter og røde merker ved skjedeåpningen, med at det måtte ha foregått seksuelle overgrep. Men uten grunndata om hva som er normale merker hos piker i denne aldersgruppen kunne de ikke gi noen vitenskapelig gyldig uttalelse. Noen år senere forelå slik kunnskap, funnene var ikke spesielle, og de sakkyndige måtte endre sin konklusjon. Menneskets hjerne er resultat av en lang evolusjon og må stort sett tas som gitt. Svakhetene vil gjøre mindre skade om vi har kunnskap om hjernens begrensninger. Og visse evner, f.eks. til å bedømme hva som er sannsynlig, kan altså trenes. Når rettsvesenet går i baklås Kahnemans verk forteller oss om en nødvendig, stor og påtrengende viktig jobb med å kvalitetssikre arbeidet i rettssalene. Vitnepsykologi har vært et fag i generasjoner. Feilaktige vitneobservasjoner rangerer høyt som årsak til justismord. Enda dommeren, presis som vitner, er offer for systematiske feil mht. persepsjon og hukommelse, utfylling, rasjonalisering, har visst ingen falt på at vi også kan trenge en dommerpsykologi. Vi trenger helhetsvurderinger, men retten må ikke få bruke det runde skjønn til å dekke over at den ikke forstår eller overser elementer som har sikre svar. Det fins lover retten må følge selv uten at Stortinget har vedtatt dem og det bør derfor kunne ses av domsgrunnene at retten har anvendt naturens, logikkens, matematikkens og sannsynlighetens lover riktig. Hjernen er raskt ute med å la førsteinntrykk feste seg, og den er både lat og motvillig mot å justere det Det var en spesiell grunn til at jeg leste Kanhnemans bok. I arbeidet med justismord har jeg iakttatt noen påfallende fenomener. Enkelte justismord, gjerne i grove drapssaker, har tatt urimelig lang tid og hard kamp, ofte mange tiår, å få opphevet. Hvorfor går rettsvesenet i total baklås og treffer igjen og igjen beslutninger som folk utenfor systemet ser som så uforståelige og opprørende. Inntrer en særegen blindhet? I så fall er det sterkt behov for å finne en forklaring. For tretti år siden spøkte jeg ved å vende om et gammelt ordtak og si: Jeg ser det ikke før jeg tror det. I dag vet jeg ut fra flere erfaringer med juss og politikk at setningen inneholder dyp og farlig sannhet og at Einstein sa det samme i Kahneman skriver mye om hvor sterkt det vi «vet» og tror kan sperre for å se hva vi ser. Mange kjenner et eksperiment, den usynlige gorillaen, hvor forsøkspersonene får se et filmklipp fra en basketballkamp og bes om å telle hvor mange ganger de med hvite trøyer har ballen, men overse spillerne med sort trøye. Plutselig, midt i filmen, krysser en svær person utkledd i gorillakostyme banen midt mellom spillerne. Det pågår i ni sekunder, «gorillaen» stanser til og med og slår seg på brystet likevel, man ser det ikke. Jeg har selv oversett gorillaen. Dommere flest aner vel at fordommer spiller en rolle og er på vakt. Problemet er at vi overstyres av holdninger som vi, selv med vår beste vilje, ikke greier å avsløre innholdet i. Dette er nylig belyst i en bok av forskerne Banaji og Greenwald, Blindspot: Hidden Biases of Good People (Random House, 2013). Det fins også annen ny forskning som kan gi forståelse av juriststandens kollektive avstøting overfor grelle justismord. At de mest intelligente kan bidra til sterkt irrasjonell kollektiv atferd, er belyst av forskere som Mats Alvesson, André Spicer, Keith Stanovich (Vitenskapsredaksjonen i Klassekampen ). Under arbeidet med denne artikkelen ble jeg frarådet å nevne drapsdommen i 1958 mot Fredrik Fasting Torgersen (se torgersensaken.no). Han er den usynlige gorillaen i rommet i all norsk diskusjon om bevisfeil. Enda kritikken har hatt vært enorm gjennom over 50 år, er Torgersen tabu i juristmiljøet. Enhver som nevner saken utdefineres, enhver samtale går i stå. Et unntak er advokat Gunnar Nerdrum som (i Lov og rett, 10/2012) beskrev omfattende likheter med Dreyfus-saken. Jeg vil utfordre enhver jurist som på intuitivt grunnlag (system 1-nivå) mener at Torgersen ble dømt med rette, om ikke å uttale en mening uten først, som et eksperiment, å ha forsøkt å se hva man få å se om man Juristkontakt

56 Meninger Fag Debatt leser ut fra den tro at han er uskyldig, dommen er gal. Ingen kan gjøre denne øvelsen uten å bli rystet over Gjenopptakelseskommisjonens forhold til faktum, juss, logikk, saklighet. Det er mange tegn på at rettsvesenet har en vegring mot ubehagelig innsikt. Verken Riksadvokaten eller Gjenopptakelseskommisjonen har folk å sende når Universitetet holder kritiske seminarer om bevisfaglige spørsmål. I juni 2008 etterlyste 270 ledende vitenskapsfolk innen medisin, real- og naturfag, i et brev til Justisministeren, større intellektuell og vitenskapelig etterrettelighet i domstolenes bevisvurdering. Brevet ble ikke fulgt opp. Etter at HRs kjæremålsutvalg i 2001 avslo Torgersens krav om gjenopptagelse av dommen for drap i 1958 oppdaget professor Ståle Eskeland en systematisk feil i rettsvesenets tenkning om bevis: Tilsynelatende likhet mellom tekniske funn handlet om rene tilfeldigheter og ga ikke grunnlag for å slutte at det var sammenheng mellom funnene. Typiske Kahneman-innsikter ble her anvendt i bevisvurdering hele syv år før hans bok kom ut og de var et hovedpunkt i Torgersens begjæring om gjenopptakelse i Resonnementet må ha vært for nyskapende til å bli oppdaget eller forstått. Det ble forbigått i taushet både av påtalemyndigheten og da Gjenopptakelseskommisjonen i 2006 og 2010 avslo gjenopptakelse. Avslagene fyller dermed ikke lovens krav til begrunnelse. Hvordan er så interessen for kvalitetssikring i rettsvesenet? Ved opprettelsen av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker var det bestemt Foto: colourbox.com at Justisdepartementet etter noen år skulle foreta etterkontroll av erfaringene. En arbeidsgruppe avga en slik rapport i Gruppen gikk ikke inn i den omfattende kritikken av Kommisjonen i offentlige debatter, enda dette var essensielt for å gi departementet et sant, nyttig og relevant bilde. Selv hadde jeg i flere artikler, bl.a. i Juristkontakt, vært inne på at Kommisjonen ved etableringen burde ha vært gitt en nasjonal funksjon med å bedre kvaliteten på domstolenes arbeid ved å bearbeide egne erfaringer og følge med i forskning hjemme og ute. Gruppen kom til at Kommisjonen fungerer godt, men uten å ha empirisk belegg for det. Departement, Domstolsadministrasjon og akademiske instanser har grunn til å overveie om tilnærmingen til temaet bevisvurdering vært for tilfeldig og hatt for lave faglige ambisjoner. Norsk rettsvesen må ta fatt i Kahneman og den nye kunnskapen om hjernen, juristenes viktigste verktøy og jeg oppfordrer justisminister Grethe Faremo til å ta et initiativ her. Hva er det som vil bli synlig for den som tror at Torgersen er uskyldig? Et eksempel er politiets arbeid med spor fra liket og åstedet. Funn som ikke stemte skulle ha fortalt dem at Torgersen ikke kunne være den skyldige (bl.a. fravær av av blodsøl på tøy og slam fra kjeller). I stedet ble rapporter om slike funn lagt vekk som såkalte «nulldokumenter.» Gjenopptakelseskommisjonen måtte i 2006 innrømme at to tekniske bevis (tannbitt, avføringsspor), var verdiløse. Altså, to hovedbevis fra 1958 falt, men dommen sto. På punkt etter punkt ser man så opprørende feil i behandlingen av faktum, juss, logikk, saklighet, at jeg i 2006 stadig undret om Gjenopptakelseskommisjonen hadde skrevet mot bedre vitende. Men det fins altså en annen forklaring. Kahnemans bok har fått meg til å forstå hva en klippefast tro kan hindre oss i å se. Vi er ikke bare blinde, skriver han, men blinde for vår blindhet. Den nye psykologiske forskningen tilbyr en hovedforklaring på justismordets problem. Det er mange som må lese Torgersen-saken en gang til med dette i tankene, fremfor alt justisminister Grete Faremo og riksadvokat Tor-Aksel Bush. Det er ingen grunn til å tro at rettsvesenet i Norge er spesielt tilbakestående, men Torgersen-saken gir oss en sjanse til å gå foran. Om Faremo ønsker å markere Norge internasjonalt med et kvantesprang i bevisteori er det neppe noe bedre sted å ta fatt. 56 Juristkontakt

57 Meninger Fag Debatt Svalbard Behov for ny alkohollov på Svalbard Av advokat Eskild Freibu Lokalstyret mangler nødvendige juridiske verktøy til å kunne stille relevante krav overfor de som skal skjenke alkohol på Svalbard Lokalstyret på Svalbard er lokalisert i Longyearbyen, øygruppens administrasjonssentrum. Lokalstyret har tildelt ca. 20 skjenkebevillinger som årlig skjenker betydelige volumer alkohol. Svalbard er i henhold til Grunnloven av en fullverdig del av kongeriket Norge og ikke bare et biland. Ifølge Svalbardloven 2 gjelder ikke norske offentligrettslige lover på Svalbard uten at disse vedtas særskilt. Alkoholloven nr.27 av 1989 som regulerer all alkoholomsetning på fastlandet er ikke vedtatt som gjeldende lov på Svalbard. Dette henger sammen med at loven inneholder reguleringer av alkoholavgifter som ikke finnes på Svalbard, samt at loven rent organisatorisk tar utgangspunkt i kommunen som lokal bevillingsmyndighet, et forvaltningsnivå som ikke finnes på Svalbard selv om Lokalstyret har visse likhetstrekk. Alkoholforskriften for Svalbard Behovet for regulering av alkoholtilgangen på Svalbard har Stortinget ivaretatt gjennom Forskrift nr av 1998 om Alkoholordningen for Svalbard. Forskriften inneholder bruddstykker fra Alkoholloven av Dessverre synes utvalget av de bestemmelsene som i forskriften inneholder tilfeldig utvalgt og tatt ut Eskild Freibu mener det må tas initiativ til en lovreform for alkoholomsetningen på Svalbard. av lovens logiske sammeheng. Dette i tillegg til at store deler av forskriften i dag fremstår som utdatert. Forskriften inneholder eksempelvis regler om aldersgrenser for kjøp av øl og brennevin uten at det gitt lovhjemmel for bevillingshaverne til å foreta legitimasjonskontroll. Øl som inneholder over 8% alkohol er ikke tillatt solgt, mens det på Svalbards Oktoberfestival for det meste serveres øl over 8%. Lokalstyret har igangsatt skjenkekontroll ved hjelp av Securitas, uten at regelverket gir formell adgang til slik kontroll. Rusbrus er forbudt solgt, mens det ikke er noen begrensning som på fastlandet på hvor mange centiliter brennevin en drink kan bestå av. Det er ingen vandelskrav til driverne av skjenkestedene og heller ikke krav om kunnskapsprøver om alkoholservering som er et absolutt krav på fastlandet. I kombinasjon med lav skatt, ingen alkoholavgifter, momsfrihet, ingen vandelskrav og muligheter for personer uten oppholdstillatelse i Norge til å arbeide i slike virksomheter, ligger alt til rette for at useriøse aktører uhindret kan etablere seg på Svalbard. Alkoholkonsumet på Svalbard Overdreven bruk av alkohol er like skadelig på Svalbard som på fastlandet. Levekårsundersøkelsen fra 2009 for Svalbard påpekte et høyere gjennomsnittlig alkoholkonsum på Svalbard enn på fastlandet. Ungdomsundersøkelsen som KORUS-Nord, gjennomførte i 2012 påviste et betydelige høyere alkoholkonsum blant mindreårige på Svalbard sammenliknet med fastlands-norge. Debutalderen for alkohol var også lavere. Et samfunn med for høyt alkoholkonsum og lav debutalder for alkohol, er ikke forenelig med den gjeldende politiske målsettingen om at Longyearbyen skal være et familiesamfunn med gode oppvekstvilkår. Første Ansvarlig Vertskap-kurs på Svalbard gjennomført På initiativ fra KORUS Nord, Helsedirektoratets regionkontor i nord, gjennomførte Lokalstyret den 23. januar i år øygruppens første Ansvarlig Vertskap kurs, et nasjonalt velprøvd opplæringsprogram for å motvirke uansvarlig skjenking. Advokatfirma Freibu DA ble av KORUS-Nord engasjert til på kurset å gjennomgå gjeldende regelverk for alkoholomsetning for skjenkebransjen. Dette ble en krevende øvelse Juristkontakt

58 Meninger Fag Debatt skal skjenke alkohol på Svalbard. Dagens seriøse skjenkebransje på Svalbard fortjener at det stilles vandelskrav til nyetableringer på øygruppen tilsvarende som på fastlands-norge. Svalbard bør ikke få være noe «fristed» for skjenkevirksomheter. Undertegnede vil med dette oppfordre Helsedirektoratet, Departesiden viktige bestemmelser som burde vært i regelverket ikke fantes. Regelverket var utdatert og ulogisk. Securitas, som har kontrollansvaret på Svalbard, deltok også på kurset. Securitas strevde med å forklare hva som var det juridiske grunnlaget for kontrollene som de i dag utfører for Lokalstyret. Dette fordi regler som hjemler adgang til skjenkekontroll på Svalbard per i dag ikke finnes. Sentrale myndigheter må på banen Lokalstyrets muligheter for oppfølging, kontroll og sanksjonering av uansvarlig skjenking er per i dag sterkt begrenset. Dette fordi Lokalstyret mangler nødvendige juridiske verktøy til å kunne stille relevante krav overfor de som Det er påvist et betydelige høyere alkoholkonsum blant mindreårige på Svalbard sammenliknet med fastlands-norge mentet og Fylkesmannen i Troms, som er klageinstans for bevillingssaker på Svalbard, om å ta initiativ til en lovreform for alkoholomsetningen på Svalbard. Dette slik at Lokalstyret får de juridiske verktøyene som trengs for å kunne ta nødvendige grep omkring dagens omfattende alkoholkonsum på Svalbard. Som fullverdig del av kongeriket Norge og som reisemål for et stadig økende antall turister og forskere fra hele verden, bør alkoholomsetningen på Svalbard bør foregå i regulerte former. Særlige gjelder dette i forhold til den offisielle politiske målsettingen om at Longyearbyen skal være et familiesamfunn med gode oppvekstvilkår for både små og store. Utfordringen er herved overbrakt. 58 Juristkontakt

59 Kurs for tillitsvalgte Hovedtariffavtalen og lokale forhandlinger Kurstittel: Målgruppe: Hovedtariffavtalen og lokale forhandlinger i staten Tillitsvalgte i statlig sektor Fra: Onsdag 28. august 2013 kl Til: Fredag 30. august 2013 kl Sted: Thon Hotell Vettre, Asker Kursnummer: Kurset er en del av Juristforbundets grunnopplæring for tillitsvalgte. Det er beregnet på de tillitsvalgte som skal delta i lokale forhandlinger. Kurset har stor betydning for forståelsen av avtaleverket som ligger til grunn for forhandlingssystemet i staten. Målet med kurset er å lære opp tillitsvalgte i statlig sektor til å kunne gjennomføre lokale lønnsforhandlinger i egen virksomhet. Kursets første del er teoretisk og inneholder en gjennomgang av: Lønnssystemet i staten Aktuelt regelverk Forhandlingssystemet i staten Forberedelse til og gjennomføring av lokale forhandlinger Den andre delen er praktisk. Her får deltagerne selv ansvaret for å gjennomføre lokale lønnsforhandlinger i en gitt virksomhet i form av et forhandlingsspill. Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte. Forhandlingsteknikk Kurstittel: Målgruppe: Generell forhandlingsteknikk Tillitsvalgte i alle sektorer Fra: Torsdag 26. september 2013 kl Til: Fredag 27. september 2013 kl Sted: Thon Hotell Vettre, Asker Kursnummer: Et viderekommende kurs for tillitsvalgte i alle sektorer. Det forutsettes at kursdeltakerne har noe forhandlingserfaring på forhånd. Hensikten med kurset er å utvide deltakernes teoretiske og strategiske forståelse av forhandlingsprosessen. Samtidig legges det vekt på at deltakerne skal få testet egne ferdigheter og utvikle disse videre. Kurset vil veksle mellom komprimerte forelesninger og lengre praktiske øvelser. Teoridelen vil ta opp aktuelle forhandlingsteoretiske tema og praktisk forhandlingsteknikk. Det legges opp til mye bruk av simuleringsøvelser der deltakerne selv skal gjennomføre ulike typer forhandlinger. Kurset er generelt i formen, dvs. det fokuserer på alle typer forhandlinger. Tema for øvelsene vil likevel være hentet fra situasjoner i arbeidslivet. Vi forsøker å skape en trygg og åpen atmosfære der deltakerne skal få prøvd seg og få tilbakemelding. Det legges betydelig vekt på egeninnsats fra kursdeltakerne, og man må regne med noe utvidet arbeidsinnsats i forhold til øvrige kurs for tillitsvalgte. Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte. Påmeldingsfrist: 16. august Påmeldingsfrist: 15. juni Påmelding til kurs på Spørsmål om kurs: Solveig Dahl Kongsvik telefon Kurs

60 Seniorsaken trenger frivillig jurist! Seniorsaken søker en jurist/advokat som på frivillig basis én dag i uken kan besvare henvendelser pr. telefon fra våre medlemmer vedr. spørsmål som gjelder primært familiejus, arv og skifte. Henvendelse til advokat Audhild Freberg Iversen på telefon Seniorssaken, Bygdøy allé 5, 0257 Oslo. Seniorsaken er en landsomfattende, politisk uavhengig interesseorganisasjon for alle over 50 år som arbeider mot diskriminering av seniorer i yrkeslivet, for seniorers rett til helse, rehabilitering og omsorg og generelt for et godt og meningsfylt seniorliv. Dommerfullmektig Ved Brønnøy tingrett blir dommerfullmektigstillingen ledig fra oktober Embetet har full fagkrets og er i tillegg verneting for alle landets mortifikasjonssaker. Retten holder til i tidsmessige lokaler sentralt i Brønnøysund og har en senior sorenskriver, en dommerfullmektig og fire saksbehandlerstillinger og er dessuten kontorsted for en av de faste Lovisabrukerstøttene. IKT-kompetanse og relevant juridisk praksis vektlegges. Politiattest vil bli innhentet. Vanlige ansettelsesvilkår. For nærmere opplysninger se vår hjemmeside eller ta kontakt med sorenskriveren, tlf Søknad med attester etc. sendes retten innen 7. juni Brønnøy tingrett, Postboks 10, 8901 Brønnøysund Alstahaug tingrett er en fullfaglig domstol for kommunene Alstahaug, Vefsn, Herøy, Dønna, Leirfjord, Grane og Hattfjelldal. Det bor rundt mennesker i rettskretsen. Tingretten holder til i Sandnessjøen på vakre Helgeland. I tillegg settes rett i Mosjøen. Domstolen ledes av en sorenskriver og har 5 saksbehandlere og to dommerfullmektiger. Regionen opplever vekst, og det er gode kommunika sjoner med blant annet direktefly sørover til Trondheim og nordover til Bodø flere ganger daglig. Dommerfullmektig Alstahaug tingrett har ledig en stilling som dommerfull mektig fra august Som dommerfullmektig i Alstahaug tingrett tilbys du allsidige og krevende oppgaver, i et uformelt og trivelig arbeidsmiljø, med god mulighet for faglig og personlig utvikling i dommerfullmektigperioden. Våre dommerfullmektiger får raskt full saksportefølje og behandler i hovedsak alle saks typer. Domstolen etterspør kandidater med gode faglige kvalifikasjoner, minimum to års erfaring fra praktisk juridisk arbeid, med initiativ og driv, samt evne til å arbeide under tidspress. Reisevirksomhet må påregnes. Bil bør disponeres. Politiattest vil bli krevd. Tilsetting skjer i henhold til gjeldende dommerfullmektig avtale og administrative bestemmelser for dommerfull mektiger. Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til sorenskriver Ivar K. Iversen på telefon eller mobil Søknadsfrist mandag 3. juni Søknad med cv og bekreftede kopier av vitnemål og relevante attester sendes eller per post til Alstahaug tingrett, postboks 44, 8800 Sandnessjøen. Magasinet for hele jus-norge Neste utgave av Juristkontakt kommer 19.juni. Annonsefrist 7.juni Ring: /

61 Kommuneadvokat i Flora Flora kommune har ca Innbyggjarar. Det særeigne bysenteret heiter Florø. Vi har gode kommunikasjonar (fly, bil og båt), eit variert nærings- og arbeidsliv i sunnfjordregionen, gode oppvekstvilkår, gode kultur og fritidstilbod Advokatfirmaet Haakonsen & Haaland DA er et mindre advokatkontor beliggende sentralt i Oslo sentrum. Vi bistår med rådgivning innenfor de fleste forretningsjuridiske områder, med vekt på skatterett, selskapsrett, forhandlinger/ kontraktsrett, entrepriserett/fast eiendom, energirett, transaksjoner, herunder omstruktureringer i næringslivet, arbeids- og konkurranserett og erstatnings- og forsikringsrett. Vi bistår også privatpersoner på sentrale rettsområder, bl.a. arve-, familie- og skifterett, herunder generasjonsskifter, arbeidsrett og erstatnings- og forsikringsrett. På alle våre fagområder har vi særlig erfaring og kompetanse innen prosess og tvisteløsning. Grunnet stadig økende oppdragsmengde søker vi for snarlig tiltredelse Advokat/advokatfullmektig Den vi søker må være både selvstendig og strukturert, og ha stor interesse for advokatyrket og rollen, samt ha ønske om og evne til å være med på å forme et advokatfirma i vekst. Vi vektlegger solide fagkunnskaper, høy etisk standard, fleksibilitet, samt faglig og sosialt engasjement. Videre vil vi vektlegge relevant erfaring innen særlig fast eiendom, arbeidsrett og/eller erstatnings- og forsikringsrett. Vi kan tilby konkurransedyktige betingelser i et godt og faglig sterkt miljø, samt spennende og varierte arbeidsoppgaver, herunder rikelig anledning til prosedyre. Skriftlig søknad med vitnemål og attester sendes pr. mail innen til Magasinet for hele jus-norge Du treffer både jurister og advokater med din stillings annonse i Juristkontakt! Ring: / Flora kommune har ledig stilling som kommuneadvokat. Den vi ønskjer å tilsette må ha god juridiske kompetanse, samarbeidsevne og evne til sjølvstendig arbeid. Relevant erfaring vil bli vektlagt. Vi kan tilby juridiske og samfunnsmessige interessante arbeidsoppgåver, som dekker dei fleste rettsområde innan privat- og offentleg rett. Juridisk rådgjeving vil skje til heile kommuneorganisasjonen. Vi har i staben vår tilsett 2 juristar som arbeider med spesialfelt, barnevern og oppgåver knytt til plan og samfunnsavdelinga. Løn etter avtale. God pensjonsordning. Elles gjeld vanlege kommunale tilsetjingsvilkår. Vil du vite meir om stillinga, ta kontakt med rådmann Terje Heggheim, tlf , eller personalsjef Trond Ramstad Olsen, Søknad på elektronisk søknadsskjema som du finn på Søknadsfrist: 31. mai Dommerfullmektig Fra er det ledig stilling som dommerfullmektig ved Alta tingrett. Det kreves juridisk embetseksamen/ mastergrad i rettsvitenskap og praksis etter studiet. Alta tingrett er en fullfaglig domstol. Rettskretsen omfatter kommunene Loppa og Alta. Tingretten blir ledet av sorenskriveren, har 2 dommerfullmektigstillinger og 3,5 saksbehandlerstillinger. Tingretten ligger i Alta hvor det bor ca mennesker. Her er også høgskole. Ansettelse på vanlige vilkår. Nedskriving av studielån etter særlige regler. Politiattest vil bli innhentet. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til soren skriver Bjørnar K. Leistad eller dommerfullmektig Erik Faye Ree, telefon Søknad med CV, vitnemål og attester sendes til Alta tingrett, Postboks 1134, 9504 Alta innen torsdag

62 Oslo kommune Kommuneadvokaten Administrativ og konstitusjonell avdeling bistår statsministeren og regjeringsråden med forberedelse og oppfølging av regjeringens arbeid i regjeringskonferanser og statsråd. Jurist (rådgiver) Det er nå ledig en stilling som rådgiver ved avdelingen. Den som blir tilsatt vil jobbe med konstitusjonelle og forvaltningsrettslige spørsmål. Det vil også være oppgaver innen personalforvaltning og offentlige innkjøp, samt mer administrative spørsmål knyttet til virksomheten ved kontoret. Den som tilsettes må kunne sikkerhetsklareres for strengt hemmelig. For fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknad se: Søknadsfrist 4. juni Jernbaneverket er ansvarlig for planlegging, utbygging, drift og vedlikehold av jernbanenettet i Norge. Vi tilbyr et sikkert og effektivt trafikksystem og er en etat underlagt Samferdselsdepartementet. Jurist Nye perspektiver Vi skal styrke den juridiske kapasiteten i Jernbane- direktørens HR stab og søker etter en dyktig jurist med god kunnskap og erfaring fra det arbeidsrettslige området, samt overordnet HMS-arbeid. Stasjoneringssted: Oslo Søknadsfrist: 3. juni 2013 ADVOKAT/ ADVOKATFULLMEKTIG Vi har ledig fast stilling, eventuelt vikariat, som advokat/ advokatfullmektig. 100% stilling. Tiltredelse etter avtale. Kommuneadvokaten i Oslo er landets nest største offentlige advokatkontor. Vi har i dag 25 stillinger, herav 20 stillinger for advokater/advokatfullmektiger og 4,6 kontorstillinger. Kontoret har et høyt faglig nivå samt et hyggelig og uformelt miljø. Vi holder til sentralt beliggende ved Rådhuset på Fridtjof Nansens plass 5. For ansettelse kreves solide juridiske kunnskaper og gode eksamensresultater. Det legges også vekt på relevant praksis og evne til å arbeide selvstendig. Arbeidsoppgavene er juridisk og samfunnsmessig interessante og spenner over de fleste rettsområder innenfor både privatrett og offentlig rett. Oppgavene er jevnt fordelt mellom prosedyre i domstolene og intern rådgivning. Kontoret er et av landets mest varierte sivilrettslige advokatkontorer. Kontorets «hovedklient» er Oslo kommunes sentraladministrasjon, etater og virksomheter samt bystyrets organer. Lønn etter avtale. Pensjonsordning. Fleksitid. Elektronisk søknad sendes via: Søknadsfrist 31.mai 2013 Kontaktpersoner: Hanne Harlem, tlf: Ola Rømo, tlf: Arbeidsplassene i Oslo kommune skal preges av mangfold, og våre ansatte skal gjenspeile byens befolkning. Vi oppfordrer alle som er kvalifisert til å søke jobb hos oss uansett alder, funksjonsevne, kjønn, seksuell orientering, religion eller etnisk bakgrunn. Oslo kommune legger vekt på å tilrettelegge arbeidsforholdene dersom du har behov for det. Vi gjør oppmerksom på at søkere kan føres opp på offentlig søkerliste selv om søkeren har bedt om anonymitet, men dette vil du i så tilfelle få varsel om. For fullstendig utlysning, se jernbaneverket.no/karriere

63 Aditro er en ledende, nordisk leverandør av forretningsløsninger innen kundeservice, økonomistyring og HR. Aditro Academy er en kunnskapsorganisasjon som har som formål å utvikle og gjennomføre kompetanseøkende tiltak for Aditros kunder. Dette skjer gjennom tradisjonell klasseromsundervisning, workshops, seminarer, konferanser, webinarer og e-læring. I tillegg tilbys rådgivning og advokattjenester innen fagområdene lønn og HR. Aditro Academy er lokalisert i Norge, Sverige og Finland. Academy har utdannet tusenvis av kunder i over 40 år. Vi jobber kontinuerlig for å finne nye metoder for å formidle kunnskap om våre applikasjoner, samt innen HR og FRM områdene i den hensikt å forenkle våre kunders hverdag. Juridisk avdeling er en del av Aditro Academy, og består i dag av 6 personer, som yter juridisk bistand til selskapets kunder, primært innen fagområdene skatterett, kontraktsrett, arbeidsrett og trygderett. Du kan lese mer om Aditro på våre hjemmesider på Til vår Juridiske avdeling søker vi SKATTERÅDGIVER ADVOKATFULLMEKTIG Vår avdeling består av 7 personer som jobber med arbeidsgivere og aktuelle problemstillinger innen lønn og personalområdet. Vi har ca kunder i alle sektorer og størrelser noe som medfører god variasjon i faglige utfordringer i hverdagen. Avdelingen har et team for lønn/skatt og et for personal. Det er innen lønn/skatt vi nå ønsker å styrke vår kompetanse. Hovedarbeidsoppgaver vil være: å gi råd og veilede selskapets kunder, innen område personbeskatning og arbeidsgiverplikter bidra til utvikling av oppslagsverket og webportalen Lex Aditro https://legalno.aditrocloud.com holde kurs og forelese på høyskolestudie i lønn/skatterett kvalitetssikring i Aditros Lønns- og HR systemer (Huldt&Lillevik) I utgangspunktet søker vi en person med juridisk embetseksamen, men erfaring innen fagområdene skatt/arbeidsgiverplikter, HR og personal kan kompensere for manglende formell bakgrunn. Vi søker deg som: er en sosial lagspiller kommuniserer lettfattelig og godt er strukturert og ryddig er fleksibel, endringsvillig og serviceinnstilt er ansvarsbevisst og kundeorientert Stillingen medfører en del reisevirksomhet i forbindelse med kurs og seminarer. Arbeidssted vil være Jaren på Hadeland, eventuelt Oslo etter nærmere avtale. Vi kan tilby: Et inspirerende og aktivt arbeidsmiljø Faglige utfordringer og utviklingsmuligheter Gode forsikrings- og pensjonsordninger Fleksibel arbeidstid Trening i arbeidstiden For søkere med juridisk bakgrunn kan vi tilby advokatfullmektigstatus og muligheter for prosedyre For mer informasjon om stillingen, kontakt Sven Ivar Lønneid på telefon Søknad sendes innen ALT advokatfirma søker advokat/advokatfullmektig(er) med særlig interesse for EØS-rett ALT advokatfirma AS er et ungt og dynamisk advokatkontor som holder til i moderne lokaler i Oslo sentrum. Vi bistår primært med rådgivning og tvisteløsning innen fagområder som EØS-rett, statsstøtterett, offentlige anskaffelser, kontraktsrett, erstatningsrett og forvaltningsrett. Vi har også omfattende erfaring med ulike typer utredningsarbeid, herunder granskinger av økonomisk kriminalitet. Innen våre fag- og markedsområder har ALT ambisjoner om å være et av de ledende advokatfirmaene i Norge. Våre advokater har bred og tung faglig bakgrunn fra advokatfirmaer, forvaltningen, domstolene og internasjonale organer. Som følge av betydelig oppdragstilfang og som ledd i videreutviklingen av firmaet, ønsker vi å knytte til oss én eller to nye medarbeidere. Vi søker deg som har særlig interesse for og kunnskap om EØS-rett, herunder spesielt statsstøttereglene og/ eller reglene om offentlige anskaffelser. Vi ser primært etter kandidater med noen års erfaring fra arbeid med disse reglene, men nyutdannede med særlig kunnskap om EØS-rett oppfordres også til å søke. Hvis du ønsker å være med på å utvikle et av Norges beste advokatmiljøer innen disse rettsområdene, oppfordrer vi deg til å ta kontakt med oss. Vi kan tilby et ungt, men sterkt faglig miljø, gode utviklingsmuligheter, konkurransedyktige betingelser og ikke minst en hyggelig og sosial arbeidsplass. Søknad vedlagt CV, vitnemål/karakterutskrift og eventuelle referanser sendes innen 1. juni 2013 til Henvendelser vedrørende stillingen kan rettes til Robert Lund (tlf ) eller Arne T. Andersen (tlf ), eller via e-post til eller

64 SPESIALRÅDGIVER Finansforbundet er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon for ansatte i finans og IT som er tilsluttet YS. Med medlemmer og tillitsvalgte er forbundet en dominerende aktør i finansnæringen. Vi er 50 ansatte og har moderne lokaler i Bjørvika i Oslo. I Finansforbundets sekretariat er det ledig stilling som spesialrådgiver. Finansforbundet ønsker å styrke arbeidet på tariffområdet og rådgiveren vil ha en viktig rolle i Finansforbundets forhandlingsvirksomhet. Finansforbundets avtalesystem bygger i stor grad på lokale forhandlinger, og som spesialrådgiver betyr dette blant annet å forhandle med arbeidsgiverorganisasjoner, å yte bistand til tillitsvalgte i lokale forhandlinger samt tvisteløsning. Stillingen er faglig utfordrende og vi søker derfor en dyktig medarbeider til forhandlinger og tariffarbeid. Stillingen som spesialrådgiver er organisatorisk plassert i politisk seksjon i avdeling Forhandling og Kompetanse. Avdelingen består i dag av 9 medarbeidere med fagområder innenfor tariff og forhandlinger, pensjon og opplæring. Arbeidsoppgaver: Forhandle med arbeidsgiverorganisasjoner Være rådgiver for tillitsvalgte i lokale forhandlinger Tvisteløsning Bidra innen avdelingens ansvarsområder med utredningsvirksomhet, utarbeide notater og høringsuttalelser samt holde foredrag og annen utadrettet virksomhet Være en ressursperson på kollektiv arbeidsrett og tariff Kvalifikasjoner: Vi søker en person med høyere utdanning fra universitet eller høgskole. Du har kunnskap om kollektiv arbeidsrett og relevant erfaring. I tillegg er det ønskelig med erfaring fra forhandlinger, prosedyre eller tilsvarende arbeid. Noe reisevirksomhet må påregnes i stillingen. Egenskaper: Du er analytisk, strategisk, arbeidsom, uredd og selvstendig. Du har gode kommunikasjonsevner og samarbeidsevner. Vi tilbyr: En spennende jobb i en moderne organisasjon med et godt fagmiljø. Utfordrende og varierende arbeidsoppgaver som endrer seg i takt med våre kunders behov. Gode pensjons- og forsikringsordninger. For mer informasjon om stillingen, ta kontakt med avdelingsleder Gisle Salem, mobil Søknadsfrist: 27. mai Søknad med CV sendes til HR ved Beathe Wold, ADVOKAT/ADVOKATFULLMEKTIG Advokatfirmaet Holm og Benson ANS søker advokat/advokatfullmektig. Advokatfirmaet Holm og Benson har vært etablert i Bodø siden Advokatfirmaet Holm og Benson tilbyr juridiske tjenester til små og mellomstore virksomheter, kommuner, offentlig/statlig forvaltning, samt til privatpersoner. Firmaet arbeider også med konkurs- og dødsbobehandling. Advokatfirmaet Holm og Benson er medlem av Eurojuris International, et landsdekkende og ledende internasjonalt advokatnettverk med mer enn advokater. Søknad med CV og vitnemål sendes elektronisk til innen 1. juni Spørsmål til stillingen kan rettes til advokat/ partner Thomas Benson, tlf.: Magasinet for hele jus-norge Du treffer både jurister og advokater med din stillingsannonse i Juristkontakt! Ring:

65 Miljøverndepartementets planavdeling har ansvar for forvaltning av plan- og bygningslovens bestemmelser om planlegging og konsekvensutredninger. Det innbefatter nasjonal arealpolitikk for byer og tettsteder, fjellområder, strandsone m.v. Lovutvikling, lovtolkning, behandling av innsigelsessaker og formidling av nasjonale mål og interesseroverfor lokale myndigheter er sentrale oppgaver. Avdelingen har også ansvar for den nasjonale kart- og geodatapolitikken og etatsstyring av Kartverket. Juridisk fagdirektør Fast stilling i Miljøverndepartementets planavdeling, st.nr. MD23/13. Fagdirektørstillingen er nyopprettet for å styrke planavdelingens juridiske kompetanse. Som fagdirektør vil du ha ansvar for kvalitets-sikring og utvikling innen det planjuridiske området og avdelingens øvrige juridiske fagområder. Dette gjelder særlig plandelen av plan- og bygningsloven, men også geodataloven, matrikkelloven og tinglysningsforskriftene forvaltes av avdelingen. Stillingen innebærer utstrakt kontakt med andre avdelinger, departementer, fylker, kommuner og private aktører. Søknadsfrist 30. mai. Lønnsspenn: ltr ( ) Kontaktinfo: Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, tlf / Se jobb.dep.no for fullstendig kunngjøringstekst, kvalifikasjonskrav og vilkår. Inntrøndelag tingrett Domstolen ledes av sorenskriver og har i dag 3 tingrettsdommere, 3 dommerfullmektiger og 11 saksbehandlere. Domstolen holder til i nye lokaler i Tinghuset på Steinkjer. Dommerfullmektig Ved Inntrøndelag tingrett er det ledig stilling som dommerfullmektig med tiltredelse Domstolen er fullfaglig og i stillingen kan vi tilby faglige utfordringer i form av stor variasjon i sakstyper, samt et nært samarbeid med alle dine kollegaer. Stillingen vil gi deg gode muligheter for både faglig og personlig utvikling. Fullstendig utlysing, med blant annet kontaktinformasjon på: og Søknadsfrist: 24. mai 2013 Jobbnorge.no

Doktorgradgenerasjonen

Doktorgradgenerasjonen JURIST KONTAKT W W W. J U R I S T K O N T A K T. N O NR 4 2013 47. ÅRGANG Aldri vært flere Doktorgradgenerasjonen Juristenes ti bud // Styrer med forskrifter Advokatene i KS // Bedrageri i vekst // Kontroll

Detaljer

Samarbeid mot arbeidslivskriminalitet. Hvordan bekjempe organisert trygdesvindel?

Samarbeid mot arbeidslivskriminalitet. Hvordan bekjempe organisert trygdesvindel? NTL - konferanse, Oslo 25. september 2013 Samarbeid mot arbeidslivskriminalitet. Hvordan bekjempe organisert trygdesvindel? Seksjonssjef Magne Fladby Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeids- og velferdsetaten

Detaljer

Nordisk sosialförsäkringsmøte 2012. Hvordan forebygge og avdekke trygdebedrageri innenlands og utenlands? Direktør Magne Fladby NAV Kontroll

Nordisk sosialförsäkringsmøte 2012. Hvordan forebygge og avdekke trygdebedrageri innenlands og utenlands? Direktør Magne Fladby NAV Kontroll Nordisk sosialförsäkringsmøte 2012 Hvordan forebygge og avdekke trygdebedrageri innenlands og utenlands? Direktør Magne Fladby NAV Kontroll Disposisjon Omfang Utvikling og trender Øke oppdagelsesrisikoen

Detaljer

Forslag om ny bestemmelse som gir trygdeetaten adgang til å varsle forsikringsnæringen om urettmessige utbetalinger

Forslag om ny bestemmelse som gir trygdeetaten adgang til å varsle forsikringsnæringen om urettmessige utbetalinger Sak 16/06 vedlegg 1 15.03.06 SAKSNOTAT Rapport om lovendringsforslag Forslag om ny bestemmelse som gir trygdeetaten adgang til å varsle forsikringsnæringen om urettmessige utbetalinger Foreslått lovtekst:

Detaljer

STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD. Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12.

STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD. Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12. Fylkesmennene STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD I I DES2017. l2/42?.,5'_ ARK 75(e Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12.12 Advokatskifte i fritt

Detaljer

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet Sosial Dumping Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Påvirkes av internasjonale forhold Norsk arbeidsliv Mer internasjonalisert og åpent enn forventet

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

Mindre skjemavelde, sikrere tall

Mindre skjemavelde, sikrere tall Mindre skjemavelde, sikrere tall Fra 1. januar 2015 vil det bli enklere å være arbeidsgiver. Da endres og samordnes innrapporteringen om ansatte og deres inntekt til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NAV må behandle trygdemottakere etter de samme prinsipper som Kjell Magne Bondevik ble behandlet i den såkalte Stortingspensjonssaken

NAV må behandle trygdemottakere etter de samme prinsipper som Kjell Magne Bondevik ble behandlet i den såkalte Stortingspensjonssaken Arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie Postboks 5 St Olavs plass 0130 OSLO Osterhausgate 27, 0183 OSLO www.raudt.no 22 98 90 50 Oslo, 8. juni 2009 NAV må behandle trygdemottakere etter de samme prinsipper

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Åpne data og juridiske problemstillinger

Åpne data og juridiske problemstillinger Åpne data og juridiske problemstillinger Seminar DIFI 12. desember 2012 advokat Eva I.E. Jarbekk Hva er data? Alt fra stillingsannonser, hendelser og nyhetsmeldinger, til kart, regnskap, statistikk og

Detaljer

Vår referanse (bes oppgitt ved svar)

Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 201104681/MKJ 11/00706-2/CBR 14. september 2011 Dato Høringsuttalelse - Forslag til ny forskrift

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justisdepartementet, Sivilavdelingen Boks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.05.05 HØRINGSUTTALELSE UTKAST TIL LOV OM ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN MED MER Juridisk

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

SAKSBEHANDLING I STRID MED FORVALTNINGSREGLER - SÅRBARHET, FOREBYGGING OG HVORDAN HÅNDTERE INHABILITET?

SAKSBEHANDLING I STRID MED FORVALTNINGSREGLER - SÅRBARHET, FOREBYGGING OG HVORDAN HÅNDTERE INHABILITET? SAKSBEHANDLING I STRID MED FORVALTNINGSREGLER - SÅRBARHET, FOREBYGGING OG HVORDAN HÅNDTERE INHABILITET? FYLKESMANNENS ORDFØRER- OG RÅDMANNSKONFERANSE ADVOKAT ALEXANDRA BECH GJØRV Kommunene har reell mislighetsrisiko

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse av 21. mai 2007 fra A. A hevder at B kommune v/etaten handler i strid med likestillingsloven

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Klaus Kristiansen Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 15/686-1 Klager over avslag på søknader om tilgang til domstolenes elektroniske pressesider Vedlegg:

Detaljer

AD HØRINGSNOTAT VEDRØRENDE TILBAKEKREVING ETTER FEILUTBETALING, TILTAK MOT TRYGDEMISBRUK OG RENTER OG ERSTATNING I TRYGDESAKER

AD HØRINGSNOTAT VEDRØRENDE TILBAKEKREVING ETTER FEILUTBETALING, TILTAK MOT TRYGDEMISBRUK OG RENTER OG ERSTATNING I TRYGDESAKER Norsk Manuellterapeutforening Boks 797 8510 NARVIK Org.nr.: 989 617 540 Telefon: 76 96 79 99 Nett: www.manuellterapeutene.org E-post: post@manuellterapeutene.org Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks

Detaljer

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN POLITIET KRIPOS Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO NCIS Norway Deres referanse: Vår referanse: Sted, dato 15/3138 2015/02632 Oslo, 18.12.2015 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV

Detaljer

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte 1 Hva er varsling? Å varsle er ikke det samme som å klage. Å varsle er å melde fra om ulovlige, farlige eller andre alvorlige eller kritikkverdige

Detaljer

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Innledning Juristforbundet presenterer her noen hovedtrekk ved arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister. Vi ønsker å gi realistiske forventinger til dagens

Detaljer

Forvaltningens reaksjonsformer når søker bryter tilskuddsregelverket

Forvaltningens reaksjonsformer når søker bryter tilskuddsregelverket Forvaltningens reaksjonsformer når søker bryter tilskuddsregelverket Hanne Klægstad, Arendal Hvorfor kontroll? Det utbetales ca 10 mrd kroner i direktetilskudd året (etter søknad) Tilskuddene må virke

Detaljer

// ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET /

// ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / // ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Deres ref :Vår ref 11/12990 Saksb A. Magnussen Dato: Høring Anerkjennelse av farskap

Detaljer

VEILEDNING FOR VARSLERE OG VARSLINGSMOTTAKERE

VEILEDNING FOR VARSLERE OG VARSLINGSMOTTAKERE 1 VEILEDNING FOR VARSLERE OG VARSLINGSMOTTAKERE Innledning Formålet med denne veilederen: Formålet med denne veilederen er å veilede ansatte som ønsker å varsle om kritikkverdige forhold og å veilede dem

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 17. desember 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 17. desember 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 17. desember 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Vidar Hauge Halvorsen, juridisk kyndig rettsmedlem, rettens administrator 2. Knut

Detaljer

ULOBAs FORSLAG TIL LOVTEKST MED KOMMENTARER

ULOBAs FORSLAG TIL LOVTEKST MED KOMMENTARER 1:+ ' 1'.i 1 1 ULOBAs forslag til lov om BPA og Assistansestønad ULOBAs FORSLAG TIL LOVTEKST MED KOMMENTARER LOV OM BORGERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE OG ASSISTANSESTØNAD 1. FORMAL Formålet med denne lov

Detaljer

LØSNINGER FINNES 2 3

LØSNINGER FINNES 2 3 BLI KJENT MED OSS LØSNINGER FINNES 2 3 BLI EN AV OSS NÅR DU SKAL VELGE ARBEIDSSTED, ER DET MYE SOM ER VIKTIG. Advokatfirmaet Haavind er ett av Norges ledende advokatfirmaer, og vi er stadig i vekst. Vi

Detaljer

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV DEL IV BISTAND Kapittel 11 REGLER FOR ANDRE [ENN ADVOKATER] SOM YTER RETTSLIG Regler for andre som yter rettslig bistand Adgangen til å yte rettslig bistand (1) Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre

Detaljer

FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE

FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE UDI v/sverre Fiskaa Postboks 8108 Dep. 0032 Dep. Deres ref. Vår ref. Dato 12/887-1 15.05.2012 IWA - SVAR PÅ HENVENDELSE OM PROFORMAEKTESKAP, IDJUKS OG FLERE

Detaljer

Juristforbundets Lønnsstatistikk for 2013

Juristforbundets Lønnsstatistikk for 2013 Juristforbundets Lønnsstatistikk for 2013 1 Innhold Innledning... 3 Statistiske begreper... 3 Lønn etter sektor og eksamensår... 4 Lønnsøkning... 6 Lønn i statlig sektor... 7 Tabell 4 Lønn i statlig sektor

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov - kort om status Advokatlovutvalget publiserte et foreløpig lovutkast i juli 2014 Sendt på «høring» i referansegruppen

Detaljer

ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE

ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE FORUM FOR KONTROLL OG TILSYN ADVOKAT ALEXANDRA BECH GJØRV Kommunene har reell mislighetsrisiko Grunn til økt oppmerksomhet rundt kontroll i kommunalt eide selskaper Temaene

Detaljer

Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven

Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/1258 SL JGA/MAV 04.02.2015 Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven Departementet

Detaljer

Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring

Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Kunnskapsdepartementet Postboks 811 Dep 0032 Oslo Deres ref: 201005790-/AT Vår ref: 207.19/NSS 20. februar 2011 Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Innledning Vi viser til brev

Detaljer

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? I forbindelse med innleveringen av selvangivelsen for personlig næringsdrivende i 2013, testet Kathinka Vonheim Nikolaisen, Skatt sør Skatteetaten ulike

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN Kriminalomsorgens sentrale forvaltning RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN Innledning Retningslinjene omfatter behandling av søknader om adgang til å rekruttere innsatte/domfelte

Detaljer

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon NAV 14-05.05 FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon Den som får barn ved fødsel eller adopsjon, og er medlem av folketrygden, har rett på foreldrepenger eller engangsstønad. Du finner mer

Detaljer

Bedre rettsinformasjon til domstolene

Bedre rettsinformasjon til domstolene Bedre rettsinformasjon til domstolene Rapport fra Rettsinformasjonsutvalget Domstoladministrasjonen Domstoladministrasjonen 7485 Trondheim Tlf: 73 56 70 00 Faks: 73 56 70 01 postmottak@domstoladministrasjonen.no

Detaljer

INNSTILLINGSRÅDET FOR DOMMERE ÅRSRAPPORT 2005

INNSTILLINGSRÅDET FOR DOMMERE ÅRSRAPPORT 2005 INNSTILLINGSRÅDET FOR DOMMERE ÅRSRAPPORT 2005 Dommerutnevnelser Innstillingsrådet for dommere ble etablert 1. november 2002 i forbindelse med den store domstolreformen, som også overførte det administrative

Detaljer

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Kristin Lofthus Hope Kristin Lofthus Hope Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Undersøkelse blant midlertidig ansatte ved UiB vår

Detaljer

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Tidlig uttak av folketrygd over forventning? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3.

Detaljer

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET :

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : Undertegnede har i ca 12 år arbeidet med lydinstallasjoner for restauranter og hoteller. For ca 10 år siden begynte jeg å levere diskotekanlegg

Detaljer

Dette er oss. Hvem er du?

Dette er oss. Hvem er du? Dette er oss. Hvem er du? Å VÆRE ADVOKAT Å være advokat er mer enn å være jurist. Advokaten skal fremme rett og hindre urett på en måte som skaper verdier. I tillegg til den juridiske kompetansen må advokaten

Detaljer

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju.

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. En professor ble ikke innkalt til intervju til en stilling han hevdes vel kvalifisert for. Den klagende part mistenker at han ikke ble objektivt

Detaljer

MOTTATT 04 OKT 1010 ARBE1DSDEPARTEMENTET. Arbeidsdepartementet Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo

MOTTATT 04 OKT 1010 ARBE1DSDEPARTEMENTET. Arbeidsdepartementet Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 04 OKT 1010 ARBE1DSDEPARTEMENTET Arbeidsdepartementet Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 201002607-/NAKK FBH Dato: 1. oktober 2010 Høring forslag

Detaljer

Kandidatundersøkelse 2013

Kandidatundersøkelse 2013 Kandidatundersøkelse 201 Resultater fra undersøkelse mot uteksaminerte kandidater våren og høsten 201, omfatter kandidater fra Universitetet i Oslo, Bergen og Tromsø Om undersøkelsen Undersøkelsene er

Detaljer

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref 201002004-/ISF Dato 1 7 2010 Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning Arbeidsdepartementet mottok nylig

Detaljer

Høring - Politiets adgang til å benytte et fremtidig nasjonalt ID-kortregister

Høring - Politiets adgang til å benytte et fremtidig nasjonalt ID-kortregister Justis- og beredskapsdepartementet Politiavdelingen Att: Merethe Rein Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/2453-3/UKOT 22.08.2014 Høring - Politiets adgang til å benytte et fremtidig nasjonalt

Detaljer

Av advokatene Cecilie Waage og Tor Ingebrigtsen, Kco Advokater

Av advokatene Cecilie Waage og Tor Ingebrigtsen, Kco Advokater BOKANMELDELSE LÆREBOK I ERSTATNINGSRETT 6. utgave Peter Lødrup med bistand av Morten Kjelland Gyldendal Akademisk Forlag Av advokatene Cecilie Waage og Tor Ingebrigtsen, Kco Advokater 1. Generelt innledende

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Varslingsrutiner ved HiST

Varslingsrutiner ved HiST Varslingsrutiner ved HiST Innledning Denne rutinebeskrivelsen tar utgangspunkt i Fornyings- og administrasjonsdepartementets retningslinjer for utarbeidelse av lokale varlingsrutiner i statlige virksomheter.

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Tilbakekreving av for mye utbetalt uførepensjon - melding om vedtak

Tilbakekreving av for mye utbetalt uførepensjon - melding om vedtak /us Hansen Rune Leander Vikebygd 5568 VIKEBYGD NAV Forvaltning Sandnes Postboks 84 4302 Sandnes Fødselsnummer: 06125537993 Dato: 03.09.2012 Saksreferanse: 14200837 Tilbakekreving av for mye utbetalt uførepensjon

Detaljer

INNSYN I OPPLYSNINGER OM LISTA FLYPARK AS FORSVARSDEPARTEMENTET

INNSYN I OPPLYSNINGER OM LISTA FLYPARK AS FORSVARSDEPARTEMENTET Sak: 2006/1616 INNSYN I OPPLYSNINGER OM LISTA FLYPARK AS FORSVARSDEPARTEMENTET Saken gjelder innsyn i tre dokumenter knyttet til Forsvarsdepartementets gjennomgang av regnskapene til Lista Flypark AS.

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Postboks 8036 Dep 0030 Oslo

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Postboks 8036 Dep 0030 Oslo ,, 0104 dvs Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Vår saksbehandler: Nina-Merete Kristiansen Vår dato: 12.1 2.2012 Vår ref: 332769 Deres ret.: Medlemsnr.: Høring:

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

1. Finansiering av ph.d. -stillinger

1. Finansiering av ph.d. -stillinger NTNU O-sak 3/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.01.2014 Arkiv: Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Ragnhild Lofthus N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Orientering om NTNUs ph.d.-utdanning:

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Tiltak innen fengsel, prostitusjon og menneskehandel

Tiltak innen fengsel, prostitusjon og menneskehandel Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 765 post 75 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr 870092 (Kun for

Detaljer

Medlemsmøte DIS-Hadeland 1/2-14 Foredrag v/ove Nordberg. Personvern. Bruk av og regler rundt personopplysninger i forbindelse med slektsforskning.

Medlemsmøte DIS-Hadeland 1/2-14 Foredrag v/ove Nordberg. Personvern. Bruk av og regler rundt personopplysninger i forbindelse med slektsforskning. Medlemsmøte DIS-Hadeland 1/2-14 Foredrag v/ove Nordberg Personvern Bruk av og regler rundt personopplysninger i forbindelse med slektsforskning. Hva er personvern? Enkelt sagt handler personvern om retten

Detaljer

Varierende grad av tillit

Varierende grad av tillit Varierende grad av tillit Tillit til virksomheters behandling av personopplysninger Delrapport 2 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

Kort innføring i personopplysningsloven

Kort innføring i personopplysningsloven Kort innføring i personopplysningsloven Professor Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, UiO 1 Når gjelder personopplysningsloven? Dersom et informasjonssystem inneholder personopplysninger,

Detaljer

NTNU O-sak 2/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet N O T A T

NTNU O-sak 2/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet N O T A T NTNU O-sak 2/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Midlertidig tilsetting N O T A T 1. Bakgrunn Forholdet mellom faste og midlertidige tilsettinger i arbeidslivet

Detaljer

DISKUSJONSNOTAT- ORGANISERING AV ADVOKATVIRKSOMHET

DISKUSJONSNOTAT- ORGANISERING AV ADVOKATVIRKSOMHET DISKUSJONSNOTAT- ORGANISERING AV ADVOKATVIRKSOMHET Fra mandatet (punkt 5): Utvalget skal gjennomgå reglene for organisering av advokatvirksomhet. Det skal vurderes hvilke foretaksformer som kan benyttes,

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Innledning Juristforbundet presenterer her noen hovedtrekk ved arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister, definert som de uteksaminert i perioden 2009-2013.

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Dersom det er behov for hjelp til utfylling

Detaljer

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Om lov om endring av midlertidig lov 23. juni 2000 nr. 49 om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4.

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. LITTERATUR Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. Nicolay Skarning har i en årrekke vært advokat i NHO, tilknyttet

Detaljer

MÅNEDSBREV ARBEIDSGIVERSAKER, HMS OG IA

MÅNEDSBREV ARBEIDSGIVERSAKER, HMS OG IA MÅNEDSBREV OKTOBER 2012 ARBEIDSGIVERSAKER, HMS OG IA HVA ER MÅNEDSBREV? Månedsbrevet inneholder nyheter, aktuelle saker og spørsmål/svar. Det vil også bli sendt ut sjekklister og maler. Dette er dokumenter

Detaljer

EF Education First. Page 1

EF Education First. Page 1 Tilbakemelding vedrørende høringsnotat Forslag om endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2013-2014 kriterier for godkjenning for utdanningssøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsavtaler

Detaljer

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Reglene er gitt med hjemmel i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.)

Detaljer

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE Berit Bøe Seniorrådgiver 01.10.2012 3-parts bransjeprogram Allmengjøring av tariffavtale Godkjenningsordning ID-kort Regionale verneombud Tilsyn Nye

Detaljer

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte A. Bakgrunnsinformasjon Kjønn: Kvinne Mann Alder: Under 30 år 31-40 41-50 51-60 61-70 Over 70 år Hvor lenge har du jobbet som fastlege (allmennlege før 1.6.2001)?

Detaljer

Rapport prekonferansen

Rapport prekonferansen Vedlegg 1 Rapport prekonferansen ARR Åpen arena, Lillehammer 11. januar 2010 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering, Januar 2010 Rapport prekonferansen 2010 ARR 3 Prekonferansen

Detaljer

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosial- og familieavdelingen Pb. 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2005/26732 S-BFS 200600929-/ACDS 18.10.2006 Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven

Detaljer

Vår ref: 09/4568 /TLB

Vår ref: 09/4568 /TLB // Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo ARBEIDS OG tnkluder1nusuepammentet MOTTATT 0'4JUN2009 Deres ret 200901113/MCH Vår ref: 09/4568 /TLB Vår dato: 29.05.2009 Høringskommentarer

Detaljer

Invitasjon til temadag 20. november 2013. Næringslivet og Skatteetaten. Utland Skatteadferd Personvern. Radisson Blu Royal Hotell, Bryggen, Bergen

Invitasjon til temadag 20. november 2013. Næringslivet og Skatteetaten. Utland Skatteadferd Personvern. Radisson Blu Royal Hotell, Bryggen, Bergen Invitasjon til temadag 20. november 2013 Næringslivet og Skatteetaten Utland Skatteadferd Personvern Radisson Blu Royal Hotell, Bryggen, Bergen Program 0830 Velkommen Møteleder Halvor Folgerø 0840 Tøffere

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale?

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale? UTDRAG FRA FØRSTEAMANUENSIS SYNNE SÆTHER MÆHLE SIN VEILEDNING I REFERANSETEKNIKK FOR STUDENTER PÅ EX.FAC. -I LETT REVIDERT UTGAVE VED PRODEKAN FOR UNDERVISNING KNUT M. TANDE 4) REFERANSETEKNIKK 4.1 Hvorfor

Detaljer

Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger

Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger Skattedirektoratet meldinger SKD 10/05, 4. oktober 2005 Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger Meldingen omhandler skatte- og avgiftsmyndighetenes adgang til å gi betinget tilsagn om tilskudd

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I PSYC6301 ETIKK, ROLLE OG PROFESJON ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo

UNDERVISNINGSOPPLEGG I PSYC6301 ETIKK, ROLLE OG PROFESJON ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo l 1 UNDERVISNINGSOPPLEGG I PSYC6301 ETIKK, ROLLE OG PROFESJON ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo 2 INNLEDNING. Kursets overordnede perspektiv er psykologen i samfunnet. Siktemålet er å gjøre

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til forskrift om forsterkning av gaver til forskning

Høringsnotat. Forslag til forskrift om forsterkning av gaver til forskning Kunnskapsdepartementet 1. november 2013 Høringsnotat Forslag til forskrift om forsterkning av gaver til forskning 1. Innledning For mange forskningsmiljøer ved universiteter og høyskoler har gaver vært

Detaljer

Kildebruk i Norges Høyesterett

Kildebruk i Norges Høyesterett Kildebruk i Norges Høyesterett Oversikt Kort om meg Om Høyesterett Arbeidet i Høyesterett Kildebruk i praksis Utvikling Norges Høyesterett 2 Om meg Cand. jur. fra Bergen høst 2000 Har jobbet som utreder

Detaljer

Til: Ole-Andreas Rognstad Fra: Giuditta Cordero Moss Dato: 10. november 2008 Emne: Større grad av internasjonalisering i privatrettslig studietilbud

Til: Ole-Andreas Rognstad Fra: Giuditta Cordero Moss Dato: 10. november 2008 Emne: Større grad av internasjonalisering i privatrettslig studietilbud Til: Ole-Andreas Rognstad Fra: Giuditta Cordero Moss Dato: 10. november 2008 Emne: Større grad av internasjonalisering i privatrettslig studietilbud A. Forskjellige perspektiver på internasjonalisering

Detaljer

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A vedrørende utnevnelse av sorenskriver ved X tingrett.

Detaljer

Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14

Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14 Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Bent Høie KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14 Forskrift om endringer i forskrift 15. juni 2001 nr. 635 om svangerskapsavbrudd (abortforskriften)

Detaljer

Per Ove Rasmussen, NAV-leder. NAV Eidsvoll en ressurs for næringslivet

Per Ove Rasmussen, NAV-leder. NAV Eidsvoll en ressurs for næringslivet Per Ove Rasmussen, NAV-leder NAV Eidsvoll en ressurs for næringslivet Hva er NAV? Arbeids- og velferdsforvaltningen i Norge Gjennom vår innsats skal flere få mulighet til å være i arbeid, delta i samfunnet

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 04.03.2011 Ref. nr.:10/26602 Saksbehandler: Mette Bakkerud Lundeland VEDTAK NR 11/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR OM ADVOKATFORSIKRING

SPØRSMÅL OG SVAR OM ADVOKATFORSIKRING SPØRSMÅL OG SVAR OM ADVOKATFORSIKRING Informasjon om tilbud om kollektiv forsikringsordning gjennom LOfavør for medlemmer i LOforbund, med advokattjenester levert av HELP Forsikring. INNHOLD Hva er advokatforsikring?

Detaljer