Foreslår endring i forskrift om fremmede organismer krypdyr og amfibier (2014/7968)

Transkript

1 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Oslo, Foreslår endring i forskrift om fremmede organismer krypdyr og amfibier (2014/7968) NOAH svarer med dette på høring om å tillate kommersiell oppformering og salg, samt hold av reptiler i private hjem. I høringssvaret tar vi opp ulike hovedproblemer ved herptiler i fangenskap. I tillegg legges det vekt på innspill til enkelte av Mattilsynets og Vitenskapskomiteens hovedargumenter for eventuell legalisering av hold av disse artene. Høringssvaret er utarbeidet av NOAHs veterinærer ved angitte kilder. I tillegg har vi konferert med en norsk veterinær med spesialpraksis innen fugl, gnagere og herptiler. Hun har erfaring fra klienter med norsk herptilhold og behandler per i dag herptilpasienter i Sør- Sverige. Vedkommende kan være tilgjengelig for innspill dersom Miljødirektoratet skulle ønske dette. Generelt NOAH vil innledningsvis bemerke at det faktum at Norge i spørsmålet om kommersielt salg og privat hold av herptiler skiller seg fra flere andre land, ikke er grunn god nok til å endre regelverket. Tvert imot er flere land som ikke har restriksjoner for privat hold av reptiler nå i en situasjon hvor de ser alvorlige konsekvenser av dette. Det gjelder i USA hvor enkelte privatholdte arter har spredd seg til fauna og det gjelder i Europa, inkludert Sverige, hvor man totalt mangler oversikt over dette dyreholdet og det er overlapp med salg av viltfangede dyr (faunakriminalitet). Andre land har dermed sett til den norske modellen de senere år (se sitert rapport senere i tekst). NOAH vil videre bemerke paradokset mellom omtale av seriøse dyreholdere av herptiler - og det faktum at en andel av disse per i dag med vitende og vilje har innført dyr ulovlig med risiko for dyret. Riktignok er det en andel herptilholdere som har omplasserte dyr. Disse er ikke er skyldige i innførsel og skiller seg fra entusiaster som selv oppformerer og kjøper i bl.a. Sverige. De som kjøper herptiler for å holde dem i Norge gjør dette på tross av risiko for dyrets liv som følge av at dyret er forbudt. Det er etter NOAHs syn ikke seriøst å sette egne interesser foran dyrets sikkerhet og anskaffe seg ulovlige dyr av hensyn til egen hobby. Å legalisere slikt hold og beskrive utøverne som "seriøse" er dermed, etter NOAHs oppfatning, 1

2 en feilbeskrivelse av virkeligheten. Slike uheldig signal belønner brudd på Dyrevelferdsloven som er utført med vitende og vilje. NOAH reagerer også generelt på at informasjon fra hobbyorganisasjoner og bransje er lagt til grunn i stor grad. Disse partene har interesse av kommersielt salg, og deres vurdering av dyrenes velferdsproblemer ved slikt salg vil dermed kunne nedtones. Erfaring fra Sverige viser at private holdere ofte opptrer som kommersielle aktører med eget oppdrett. Det kommersielle aspektet vil derfor også være tilstede hos hobby-utøverne selv. Eksempelvis så har uttalelsene fra en enkeltstående herptil-næringsdrivende veterinær fått overraskende mye vekt i høringssammenstillingen til Mattilsynet. Enkelte av konklusjonene framstår derved som ubalanserte. NOAHs kommentarer til Mattilsynets vurderinger Miljødirektoratet viser til Mattilsynets høring der det ble satt opp flere alternativer til håndtering av hold av herptiler. Mattilsynets alternativ 0 lød: «Ingen endring fra dagens regulering og forvaltningspraksis». Alternativ 3 var: «Tillate et begrenset antall arter herptiler og stille formelle krav til dyreholder.» NOAH anser en blanding av disse to punktene* som det ideelle for dyrevelferden *«Videreføre dagens forbud mot kommersiell avl, salg og privat hold av herptiler, som i alternativ 0. Men derimot endre forvaltningspraksis til i større grad å straffe med økonomiske sanksjoner mot ulovlig innførsel, avl og hold av slike dyr - og tillate godkjente mottak for herptiler som i større grad kan hindre avliving. I forhold til slike mottak (som finnes i dag og som det derfor ikke er noe i veien for at Mattilsynet skal godkjenne under dagens regelverk), bør det stilles formelle krav, som i alternativ 3, for å sikre dyrenes velferd.» NOAH anser at Mattilsynet har fått større mulighet til å ilegge betydelige økonomiske sanksjoner ila de siste årene, og at disse er velegnet til å straffe smugling og avl ut i fra kommersielle interesser. NOAH anser også at Mattilsynet per i dag har mulighet til å tillate godkjennelse av mottak - og at ekte entusiaster som bryr seg om dyrene og ikke setter egeninteresse først, bør kunne få tillatelse til å drive slike mottak. Slike mottak vil - som annen redning av dyr - være kostbart. Det vil imidlertid også en privat hobby være - og det er viktigere å prioritere mottak for dyrenes skyld, enn å prioritere privat hold og kommersielt salg som kun er grunnet i egeninteresse. Videre er det ikke dagens forbud mot hold av herptiler som først og fremst hindrer at dyr ivaretatt av Mattilsynet blir omplassert, men Dyrevelferdslovens 32 (hvor det er lovet endring av departementet). NOAH kommer inn på Mattilsynets vurdering av dagens forbud under, men vil kort kommentere Mattilsynets forutsetninger: Mattilsynet «vurderer at det ikke er faglig belegg for å opprettholde et totalforbud mot hold av reptiler og amfibier som hobbydyr.» NOAH kan ikke se at dette er sannsynliggjort med 2

3 dokumentasjon om dyrenes behov og velferd. Tvert i mot synes det ikke å være faglig belegg for å kunne påstå at dyrenes velferd med sikkerhet kan tilgodeses i fangenskap. Mattilsynet sier «at herptiler i dag holdes skjult, har uheldige konsekvenser for både dyrevelferd, dyrehelse og zoonoser.» Det er uheldig at folk holder ulovlige dyr - om de vil bli mer tilgjengelige for tilsynet ved lovliggjøring av visse arter er derimot en antagelse. Det meste av lignende privat familiedyrehold (fugl, gnagere) blir aldri inspisert til tross for kjente dyrevelferdsutfordringer. Mattilsynet argumenterer også med «at et fortsatt totalforbud mot herptiler vanskelig kan håndheves på en tilfredsstillende måte. Det er lite aktuelt å sette inn nødvendige ressurser til å få en stor nedgang i antallet ulovlige dyr, og dette vil også ta ressurser fra andre og viktigere oppgaver på dyrevelferdsområdet.» NOAH mener at et videre forbud ikke vil betinge økt ressurser i å avsløre ulovlig hold. Et forbud er i seg selv en begrensende faktor i forhold til antall dyr i privat hold, og det er ikke sannsynliggjort at arbeidsmengden ved tilsyn av lovlig hold, samt ettersyn av videre ulovlig hold skal bli mindre ressurskrevende enn dagens situasjon. Høringssammenstillingen til Mattilsynet nevner uttalelsen fra Haugaland Zoo om at «de fleste artene på lista er nybegynnerdyr, og at de på sikt vil bli mindre spennende enn ulovlige arter». Mange av enkeltpersonene svarte det samme. Haugaland Zoo har svart «at det i Norge oppdrettes 100vis av arter om ikke 1000vis». Med bakgrunnen i dette er NOAH i tvil om legalisering vil løse situasjonen med tilsyn av ulovlig privat herptilhold. Mattilsynet mener: «Det er grunn til å tro at ulovlig holdte herptiler i noen tilfeller ikke får nødvendig veterinærhjelp fordi eieren er redd for å bli avslørt og angitt. Veterinæren settes også i en vanskelig situasjon når han eller hun skal behandle et ulovlig holdt dyr. Kunnskapen om herptiler hos veterinærer flest vil fortsatt være ganske lav, da det neppe er interessant å satse mye på kompetanse om ulovlige arter.» NOAH vil bemerke at lang reisevei til kompetent veterinær og veterinære kostnader forblir en begrensende faktorer i Sverige der herptilhold er lovlig. I tillegg kommer det at det er uvanlig å forsikre herptiler og at forsikringsselskapene mangler kunnskap om herptiler. Disse faktorene fører til manglende næringsgrunnlag og faglig satsning fra veterinærmiljøene. Herptiler med korte generasjonsintervall og høy fruktbarhet rammes særlig fordi de får lavstatus ved at de selges billig over disk eller «Blocket.se» som tilsvarer «Finn.no». For øvrig har ikke NOAH klart å finne ett norsk tilfelle hvor eiere av ulovlige holdt herptiler har blitt angitt av veterinær. De aktuelle spesialiserte veterinærene stiller per i dag opp med fullt navn og telefonnumre på hobby-organisasjonenes sider. Mangel på veterinærfaglig satsning er fortsatt en begrensning i Norge for tilgjengelig veterinærhjelp til legale eksotiske «burdyr» og hobbyfugler. All den stund det er gitt tillatelser til enkeltmottak og hold i f.eks. dyrehager, er det allerede per idag en motivasjon for veterinærer å søke slik kunnskap om det er interesse. Man ser for andre lovlige arter (eks fugl) at det likevel kan være lav interesse hos mange veterinærer - og at avliving er det flere har å "tilby". Det synes å være liten grunn til å mene at situasjonen vil 3

4 bli annerledes for eventuelle legaliserte herptiler. Mattilsynet skriver «de fleste ulovlige dyr som oppdages av myndighetene, blir avlivet, selv når de er friske og velholdte.» NOAH har over* foreslått en endring i denne praksis. Vi vil imidlertid påpeke at dette også er situasjonen for en rekke andre, lovlige, dyr. Eksempelvis avlives årlig et stort antall katter til tross for at arten er lovlig, og at det er et betydelig nettverk av hjelpeorganisasjoner for arten. Valg av avliving fremfor omplassering er, etter det NOAH erfarer, snarere et resultat av både lav status og annet lovverk ( 32 i Dyrevelferdsloven). I tillegg kommer et utslag av holdninger og synspunkter på ressursbruk i Mattilsynet. Mattilsynet sier at det «er lite aktuelt for Mattilsynet å gå aktivt ut med informasjon om stell av dyrene, smittevern m.m. når selve holdet av de aktuelle artene er ulovlig.» NOAH stiller seg uforstående til dette. For det første vil det være mottak eller andre institusjoner (som det allerede er) som holder slike dyr - og veiledere vil derfor være på sin plass. For det andre vil det være fullt mulig for Mattilsynet å gjøre dyrevelferdsinformasjon tilgjengelig for disse artene hvis man ønsker dette. Her kan det også vises til risiko ved ordinært privat hold og når og hvorfor dette ikke er tilrådelig. Det står Mattilsynet fritt å utarbeide slik informasjon om de anser det nødvendig og positivt for dyrevelferden. Informasjonskampanjer som forebygger vanskjøtsel, zoonoser og ukontrollert oppformering av lavstatusdyr er fullt mulig - uten å slippe fri kommersiell avl av de ulike arter. Mattilsynet har allerede veiledning om skilpaddehold: vei ledning_om_hold.15997/binary/skilpadde%20-%20veiledning%20om%20hold. Om skilpaddehold sider Mattilsynet at man «vil fortsatt måtte reagere ved tips fra publikum eller ved kontakt med politi og tollvesen som oppdager smugling eller ulovlig hold». Mattilsynet får årlig inn en stor mengde med tips om dyrevelferdsmessige kritikkverdige forhold. Slett ikke alle tips blir fulgt opp - Mattilsynet velger selv sin prioritering. NOAH mener det ikke er sannsynliggjort at man vil få mindre tips om ulovlig hold, ei heller at det vil bli mindre ulovlig hold ved en økt legalisering av visse arter. NOAH anser det som en stor dyrevelferdsfare å tillate enda flere arter i privat hold, når man fortsatt erfarer så stor ukunnskap og feilhold med legale gnagere og eksotiske fugler til tross for veiledere fra Mattilsynet og lang tradisjon for hold i Norge. Kommentarer til Mattilsynets forutsetninger ved legalisering Mattilsynets forutsetning om dyrevelferden: "Når dyreholdet blir tillatt, vil færre dyr bli smuglet, gjemt, beslaglagt og avlivet enn tilfellet er i dag. En annen forventet effekt er at dyr av tillatte arter i større grad får veterinærbehandling ved behov, og at flere veterinærer skaffer seg god kompetanse på behandling av disse dyrene." 4

5 NOAHs kommentar: Det er ingen dokumentasjon som tilsier at det blir færre dyr som krever Mattilsynets oppmerksomhet ved en legalisering. Tvert imot vil legalt dyrehold med dyrevelferdsproblemer kunne øke kraftig - da det blir tillatt å markedsføre slike dyr og det vil bli en kommersiell driv for å få dyrene omsatt. Mattilsynet vil få en langt større oppgave som omfatter langt flere dyr. I Sverige har man ingen oversikt over hvor mange herptiler som finnes. Der man i dag har et begrenset antall ulovlige dyr, vil man kunne få et langt større antall lovlige - men likevel dyr som går under radaren til Mattilsynet. Tilsyn med gnagere og fugler er eksempelvis sparsomt selv om disse artene er svært utsatt for feilhold. Det er heller ikke selvsagt at færre dyr vil bli smuglet, gjemt eller beslaglagt - tvert imot vil lovlig hold gjøre det lettere å holde ulovlige dyr maskert som lovlige utad. Det er ingenting som tyder på at mennesker som i dag er villige til å drive ulovlig handel med herptiler vil føye seg og kun besitte de artene som Mattilsynet vil legalisere. Tvert imot vil det nettopp i et miljø som har dyr ut i fra interesser som sjeldenhet/"avansert" hold/arts-interesse/visuell verdi (i motsetning til selskap av individet) være større insentiv for nettopp sjeldenhetene/sensasjonene - herunder arter som ikke står på listen til Mattilsynet. Det er så vidt NOAH bekjent ikke noe faglig grunnlag for å anta at virksomheten med ulovlig hold vil reduseres selv om noen arter legaliseres. Det er kun mengden dyr man med en stor sikkerhet kan si vil bli større totalt sett. Det er ingen grunn til å tro at færre dyr vil bli avlivet. Tvert imot mener NOAH det er grunn til å tro at flere vil bli avlivet - fordi man vil få problemer med dumping/uønskede dyr, slik man har med andre lovlige dyrearter. Et stort antall katter, hunder, kaniner, rotter og andre mindre familiedyr (samt hester) blir årlig avlivet fordi eier ikke ønsker dem likevel. Dyr som eier ikke har stor personlig tilknytning til, men har ut i fra en annen motivasjon (estetikk, hobby) er mer utsatt. Dyr som er mer sjeldne og kan være vanskelige å holde/krever spesialfasiliteter er også utsatt. NOAH vil sterkt advare mot en situasjon hvor man i Norge drastisk øker populasjonen av herptiler, mens man samtidig ikke har noen beredskap i forhold til omplassering/mottak/frivillig kapasitet til disse dyrene. Frivillige organisasjoner trenger ikke flere arter å ta seg av, og med mindre Mattilsynet selv ønsker å stå for massiv omplassering/mottak av herptiler, kan ikke NOAH se hvordan legalisering skal føre til mindre avliving. Vi kan heller ikke se hvordan herptiler skal kunne være i en særstilling i så måte - all den stund Mattilsynet ofte nevner kapasitetsproblemer for nettopp å ikke omplassere, men avlive dyr som kommer tilsynet i hende. Med hensyn til antagelsene om veterinærhjelp, er det adressert i eget kapittel; allerede i dag tilbys slik hjelp åpent og uten risiko - og veterinærkompetansen på andre eksotiske arter (fugler) forblir begrenset av andre hensyn enn legalisering av arten. Mattilsynets forutsetning om veterinærer: "Norske veterinærers kompetanse om herptiler forventes å øke i takt med etterspørselen etter veterinærtjenester for denne dyregruppen. Flere veterinærer vil kunne finne det interessant å utvikle en spesialisert tjeneste til en ny kundegruppe. Veterinærene slipper i stor grad å vurdere om hold av herptiler som de får kjennskap til i utøvelsen av yrket, skal meldes til myndighetene som ulovlig." NOAHs kommentar: 5

6 Våren 2016 informerte Økokrim NOAH Som om at de ikke kjenner tilfeller hvor en veterinær har anmeldt en dyreeier for kun besittelse av slike dyr, eller hvor en veterinær selv er anmeldt. Dette er en konstruert problemstilling, da veterinærtjenester åpent tilbys. Kompetanse hos veterinærer begrenses av andre faktorer enn legalisering - som vi ser for andre arter. Det er dermed ingen grunn til å forvente en annen situasjon for herptiler enn for andre dyr som fugler og gnagere. Mattilsynets forutsetning om ressursbruk: "Både Mattilsynet og politiet bruker noe ressurser på å ta hånd om beslaglagte ulovlige herptiler. En positivliste vil medføre reduksjon i hold av ulovlige dyr, og dermed redusere denne ressursbruken. Det er på den annen side vanskelig å anslå hvor stort holdet av lovlige herptiler vil bli, og hvor mye ressurser som vil gå med til å føre tilsyn med slikt dyrehold." NOAHs kommentar: Økokrim melder selv at disse sakene ikke er prioritert, og gjennomgang viser at beslag gjerne skjer i forbindelse med annen kriminalitet som narkotikabesittelse o.l. Ressursbruken per i dag er dermed begrenset. NOAH mener Mattilsynet feilvurderer drastisk dersom man anslår at det vil bli mindre ressursbruk ved legalisering. Dyrepopulasjonen må antas å øke da det blir et insentiv for markedsføring og kommersielt salg. Det vil bli en stor og uoversiktlig gruppe dyr i lovlig hold - i tillegg til det illegale holdet som vil fortsette. At det illegale holdet vil fortsette kan utledes av at det foregår illegalt hold per i dag. Dersom alle herptilholdere var lovlydige ville man per i dag ikke hatt et problem med herptilhold i Norge - at man likevel har det, forteller om en gruppe dyreholdere hvor egen interesse og hobby veier tyngre enn lovverket og hensyn til dyrene. NOAH frykter en stor ressursbelastning på Mattilsynet og de frivillige organisasjonene som stiller uforberedt til dette. Vi frykter også - ved legalisering av slanger - et stor og uoverkommelig tilsynsoppgave vedrørende fôrdyr (gnagere), hvor dyrene oppdrettes hos eiere uten spesiell interesse for dyret i seg selv, liten kompetanse på dyrets behov, lite evne eller vilje til behandling/pengebruk på dyret og med liten risiko for å bli tatt dersom de bruker dyret til ulovlig levendeforing. Mattilsynets forutsetning om veiledning og omplassering: "Forskriftsutkastet vil medføre at forvaltingen nå kan rette slike informasjonstiltak også mot eiere av herptiler. Våre inspektører vil også måtte skaffe seg oppdatert kunnskap om de aktuelle artenes behov, slik at de kan vurdere om dyrevelferdsregelverket er oppfylt når de kommer over slike dyr i sin jobb. I tilsynssaker vil Mattilsynet få mulighet til å omplassere herptiler istedenfor å rutinemessig avlive dem." NOAHs kommentar: Behovet for økt kunnskap om flere arter er en ressurskrevende merbelastning på Mattilsynet. Imidlertid står Mattilsynet allerede i dag fritt til å utarbeide informasjon om herptilers adferd og tillate mottak av herptiler for å unngå avliving. Som NOAH innledningsvis foreslår bør regler for dyrevelferd for slike mottak utarbeides. Det er ingen grunn til å tillate avl og salg - eller hobbyhold i private hjem - for å tillate mottak for ivaretatte dyr. Mattilsynet avliver som nevnt en rekke dyr som i dag er lovlige - selv om de er friske - i sine tilsynssaker. Det er ikke legal-status som er begrensende i forhold til om dyret 6

7 får leve, men Mattilsynets ressurser og holdninger, samt nettverk for mottak av dyr. I herptilenes tilfelle finnes ikke slikt nettverk - med unntak av noen få mottak. Dermed må fokus settes inn på å tillate flere mottak som Mattilsynet benytter seg av - snarere enn å øke mengden avlede og solgte dyr med risiko for feilhold og økt behov for ivaretagelse. Mattilsynets forutsetning om naturmangfold: "I og med at hensynet til naturmangfold ved innførsel av herptiler blir ivaretatt gjennom forskrift om fremmede organismer, vil ikke en positivliste over tillatte herptilarter hjemlet i dyrevelferdsloven i seg selv medføre negative konsekvenser for naturmangfoldet. NOAHs kommentar: Som NOAH har kommentert over har innførte herptiler allerede i flere land utgjort en risiko for stedegen fauna. Det er ingen grunn til å anta at situasjonen vil være annerledes i Norge når man åpner for ukontrollert salg og hold i private hjem. Mattilsynets forutsetning om kompetanse: "En av våre forutsetninger for å anbefale arter på positivlista har imidlertid vært at de ikke krever spesiell kompetanse ut over det en vanlig interessert eier relativt lett kan skaffe seg." NOAHs kommentar: NOAH er svært skeptisk til denne uttalelsen. Herptiler stiller meget spesielle krav til hold. I følge tilgjengelig litteratur for veterinærer og informasjon fra herptilveterinærer i praksis så er holdfeil den vanligste kilden til sykdom og vanskjøtsel. Man kjenner heller ikke dyrenes behov i detalj. I motsetning til pattedyr kommunisere de ikke lidelse eller ubehag slik at dette er lett å forstå for mennesker. Det er svært kritikkverdig at det vurderes frislipp av privat hold og salg over disk, uten en eneste regel om velferd for dyrene. Mye informasjon på nett fra "eksperter" anbefaler hold som er svært fjernt fra dyrenes behov, og NOAHs kontakt som er herptilveterinær i Sverige forteller at en stor del av sykdom og skade på herptiler nettopp har sin årsak i feilhold og misforståelser hos eier som får sin informasjon fra andre dyreeiere, oppdrettere og "nett". I tillegg kommer alle dyrene som aldri kommer til veterinær grunnet økonomi og at eier tror det ikke er nødvendig. Innspill til risikovurderingen fra Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM) Risikovurdering fra VKM ( hadde mandat til å komme med anbefalinger basert på forskningsbasert argumentasjon. Konklusjonen deres i 2009 var at det ikke finnes nok publikasjoner om herptiler: «Det finnes ingen omfattende vitenskapelig litteratur på dyrevelferd ved hold av reptiler og amfibier slik en f.eks. har hos husdyr. Rapporten benytter seg derfor i noen grad også av andre kilder f.eks. fra internett når det gjelder praktiske sider ved dyreholdet.» 7

8 Dyrevelferdloven 22. Generelle vilkår for hold av dyr sier at "Dyr skal bare holdes hvis de kan tilpasse seg holdet på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte." Ut i fra den eksisterende litteraturens beskrivelse av herptilers behov synes ikke denne paragrafen å bli ivaretatt ved kommersielt salg til private hjem. Videre er det betenkelig at man tillater hold av dyr hvor kunnskapen om dyrene fra VKMs side beskrives som mangelfull. VKM uttalelsen om mangel på litteratur sammen med referanselisten nedenfor er i kontrast til det faglige grunnlaget for rapporten: Amphibian and reptile pet markets in the EU: An investigation and assessment. Fra Phillip C Arena Murdoch University, Australia 2012 (vedlagt). Den er forskningsbasert og behandler blant annet stress hos reptiler i fangenskap og på markeder. Den beskriver welfare assessment protokoll og (side 12) Behavioural signs of captivity-stress på side 13 og henviser til Behavioural signs of captivity-stress (derived from Warwick 2004a and Warwick, Lindley & Steedman 2011). Rapporten sier bl.a.: "In response, Warwick, Arena and Steedman (2009) rejected the introduction of positive lists of introduced species that could be kept by individuals and, instead, recommended the continued restriction on the exotic pet trade and live keeping of amphibians and reptiles in Norway." Rapporten sier videre: "Animal welfare is reported to be poor at these events (Warwick, Toland and Glendell, 2005; Warwick, 2006), and in the UK, for example, the selling of pets at markets is unlawful for this reason (Warwick, Toland and Glendell, 2005; Warwick, 2006; Toland, 2006). The view that wildlife markets are centres of poorly or unregulated trade is also frequently cited (Colazzi, 2004; Toland, 2006; Warwick, 2006). Poor husbandry and other practices are indicated as leading to animal suffering (for example, Warwick, 2004a; Toland, 2006). (...) Amphibian and reptile sellers, breeders, and keepers are well known to interpret signs such as animals being good feeders, having good bodyweight and manifesting active reproduction as being indicators of good welfare and adequate housing conditions. However, these signs are poor indicators of welfare that in the absence of an appropriate range of other indicators may be highly misleading (Broom & Johnson, 1993). Also, the presence of positive indicators, even in the presence of broader positive signs, should not be presumed to convey good welfare where any concomitant negative health or welfare sign is identified (Warwick, 2004a).(...) they relate to welfare as well as the abilities to interpret problematic behaviours that are to an experienced observer readily identified and understood (Warwick, 2004a). (...) many reptiles with successful reproductive histories both manifest captivity-related pathologies (Frye, 1991) and captivity-related stress behaviour (Broom & Johnson, 1993; Warwick, 2004a). For example, in nature it may be normal and healthy for an animal to spend hours of exploratory locomotor activity in order to hunt for prey, whereas it may be abnormal and unhealthy for an animal to spend even far less than one hour pacing a small enclosure in captivity with plentiful food. By contrast, captive conditions typically replace many parameters of the natural world with artificial and frequently poorly matched alternatives that deprive animals of known normal behaviour and associated biological needs, such as hunting, spatial range, and habitat variation (Warwick, 2004a). Generally, captivity-related chronic stress behaviour may result in increased abnormal behaviour, behavioural inhibition, vigilance behaviour, hiding, fearfulness and 8

9 frequency of startle, aggression, and freezing behaviour, and decreased exploratory behaviour, reproductive behaviour, behavioural complexity, and latency to freeze as summarised in Morgan and Tromborg (2007)." Mattilsynet sier: "Hvor mye stress dyrene opplever i fangenskap, vil variere mye mellom arter og individer. De fleste artene på NHFs foreslåtte liste er fra naturens side rolige og har kort fluktavstand. Dette gjør at dyrene antakelig ikke stresses sterkt i nærvær av mennesker og kan tilpasse seg en begrenset bevegelsesfrihet." VKM anser at det er "(...) moderat risiko for dårlig dyrevelferd som følge av utilstrekkelig levemiljø ved hold i private hjem". Ifølge VKM er det også "høy risiko for dårlig dyrevelferd ved håndtering artene grønn trepyton og stor daggekko". Mattilsynet fremfører at "Samtidig er dette populære arter som det antakelig finnes mange av i Norge i dag". Med andre ord understrekes usikkerheten rundt disse artenes trivsel i fangenskap i selve høringsteksten. Arter som reagerer negativt på håndtering står nå på positivlisten, og det konkluderes med en antagelse om mulighet for å tilpasses fangenskap ut i fra dyrenes bevegelsesmønster i det fri. Ved en slik vurdering risikerer man å ikke ta høyde for dyrenes ulike måte å vise stress på. Stressbiologifaget viser at dyr som "trykker" og skjuler seg og - dermed reagerer med å fryse "rolig" som f.eks "kort fluktavstand" ikke nødvendigvis gjennomlever lavere grad av stress ved en truende situasjon (som menneskelig nærvær) enn dyr som viser aktiv flukt. Dyrevelferdsloven 24. Tilsyn og stell sier at "Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder sikre at: d) dyr, der det er relevant, blir tilstrekkelig tamme til å kunne håndteres og stelles på en Dyrevelferdsmessig forsvarlig måte." Hold i fangenskap av arter som ikke ønsker menneskelig kontakt vil være i strid med denne paragrafen. Veterinærfaglige råd fra erfarne herptilveterinærer NOAHs rådgiver som er spesialisert veterinær på herptiler bekrefter ulike problemstillinger som er beskrevet i boka: «Hackbarth, R. Krankheiten der Reptilien vermeiden, erkennen, behandeln. Stuttgart Franckh Kosmos 1992 ISBN X» ( Denne gir innføring i herptilers helse- og velferdsproblemer i fangenskap. Herptiler som ville levd i avvekslingsrike biotoper i naturen får sjelden tilbud om dette i terrarier. Flere arter har behov for å velge mellom fuktige og tørre steder og varme og kjøligere områder selv om oppdretterne og dyreholderne ikke har tradisjon for, plass til eller økonomi til å tilby dette. Mange arter får ikke tilfredsstilt sitt behov for plantemateriale med nok bladverk til å kunne velge hvor de vil oppholde seg. Herptiler er under risiko for å lide og omkomme pga. feilernæring. For store fôrrasjoner er en utfordring tillegg til fôrhygiene. I naturlige omgivelser tar ikke omnivore og carnivore herptiler nødvendigvis så mange byttedyr. I kontrast til dette er det en vanlig holdfeil at herptileiere søker underholdning i fôring. 9

10 Men det motsatte problemet - hvor slanger ikke tar til seg fôr - er også kjent. Tvangsmating, med fare for skade, er ikke ukjent. Problemet med at slanger ikke tar til seg føde henger også sammen med problemet med levendefôring - som er tatt opp i eget kapittel. "Herptileksperter" i USA som driver massiv oppdrett av slanger, belærer eiere i å fôre med levende nettopp av denne grunn: "Juvenil ball pyton don t really feed well on dead" 1 I tillegg er oppdrett av for eksempel gnagere som fôrdyr et dyrevelferdsproblem for selve gnagerne - mer om dette i eget avsnitt. Bortsett fra dyrevelferdsproblematikken ligger risiko for feilernæring også i ensidig bruk av egenoppdrettede fôrdyr. Flere av herptilene er ikke næringsspesialiserte. Mange er opportunister og har behov for avveksling. Feil i ernæring, management, pleie, stress og revierkonflikter kan for eksempel forårsake ubalanse slik at encellede parasitter som vanligvis tåles av og forekommer hos herptiler, blir sykdomsframkallende. Parasitter, mangelsykdommer eller overforing av vitaminer, problemer med hamskifte og egg som sitter fast i kloakken, er vanlige lidelser. I tillegg kommer bakterie og virusinfeksjoner. En holdfeil er at herptiler som ikke går sammen holdes sammen og skader hverandre. Dette særlig når ulike arter blandes. Men holdfeil kan være skjulte som for eksempel brannskader fra varmelampe/kolbe eller deler av slik innretning. Feil plasserte eller dårlig sikrede steiner og grener kan slå dyrene i hjel eller føre til klemskader - i tillegg er håndteringsskader, panikkhandlinger, for dypt badevann, bittskader fra andre husdyr (katt) o.s.v. kjent. Dyrevelferdslovens 25 om avl sier at "Avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse." NOAH vil gjøre oppmerksom på risiko for innavl og oppformering på spektakulært utseende. Utseendefokusert fokus (med tilhørende helseplager) er velkjent hos arter med lang tradisjon som familiedyr. Når dyrene i tillegg holdes primært for den visuelle verdiens skyld - som tilfellet er nettopp er med herptilhold - er faren for utseendefokus fremfor helse sterkt til stede. Veterinær erfaring fra Sverige viser videre at det kan være lukrativt å oppformere for eksempel egne linjer med fargevarianter hos slanger, frosker og skjeggagam som ikke finnes i naturen. Oppformering av fargelinjene fortsetter i lang tid uten fokus på helsekonsekvenser. Mange av disse dyrene er ikke nødvendigvis levedyktige og dør tidlig i privat hold. Dette er et alvorlig dyrevelferdsproblem. Mattilsynet har allerede uttalt flere ganger at de ikke har kapasitet og apparat til å favne problematikk med ulovlig hundeavl jf. avlsparagrafen i Dyrevelferdsloven. NOAH er bekymret fordi det derfor ikke er grunnlag for å forvente at Mattilsynet vil håndheve restriksjoner knyttet til uetisk oppformering av herptiler som gir både innavl og alvorlige dyrevelferdsutfordringer for avkom. NOAH stiller seg undrende til at det ikke er foreslått noen regler for hold i forskriften, og at Mattilsynet later til å overlate dette til hobby-organisasjonene. Fra store oppdrettere i USA ser man at betegnelsen "seriøst dyrehold" brukes om hold av f.eks. slanger i trange

11 hyllesystemer. Det som i det "profesjonelle", internasjonale miljøet anses for godt dyrehold, er svært langt unna dyrenes naturlige behov: "they don t need more than a rack". 2 Tilgang til veterinærhjelp VKM sier: "Reptiler og amfibier kan også bli syke. Det er i dag høy risiko for at det i nær avstand fra dyreholdet ikke finnes veterinær med kompetanse på disse artene. Risiko for manglende behandling eller feilbehandling må anses stor." NOAH bemerker at dette trolig vil bli et problem for enda flere dyr ved en eventuell legalisering: Erfaring fra norsk hold av eksotiske fugler og tettheten av spesialiserte veterinærer som kan hjelpe disse viser at lovlighet av en art ikke har sammenheng med tilbud av veterinærtjenester. Selv om det er tillatt å holde eksotiske fugler og mange gjør dette, har ikke veterinærtettheten økt vesentlig. Eksotiske fugler kan få veterinærhjelp i urbane strøk der det finnes spesialiserte klinikkveterinærer hos smådyrklinikkene/ veterinærkjedene. Men antall spesialkompetente veterinærer øker ikke selv om «folk flest» i hele Norge kan holde et eksotisk dyr. Den begrensende faktor er at kundegruppen, uten restriksjoner, likevel ikke er stor nok for investeringer i klinikkutstyr og etterutdanning. Av denne grunn blir privateide fugler feilbehandlet og avlivet i stor grad. Sammenlignbare forhold kan muligens forventes ute i distriktene dersom herptilhold får frie tøyler for de foreslåtte artene i høringen. Erfaring fra Sverige (personlig kommunikasjon med herptilveterinær i Sverige) viser at selv om Sverige har hatt fritt herptilhold lenge, får ikke herptilholdere hjelp av de store dyresykehusene. Herptiler blir ofte alvorlig og kronisk syke før man søker vet hjelp. Helseproblemer kan ofte føres tilbake på dårlig hold/management. Begrensende faktorer for å oppsøke veterinær kan være dårlig økonomi og manglende kunnskap. De Svenske forsikringsselskapene mangler artskunnskap og satser ikke på artsspesialisering innen herptiler. De har dermed ikke kunnskap til å forsikre og mangler retningslinjer om herptiler, og dermed mulighet for å forsikre dyrene. Norsk herpt. Forenings infoside forteller lite om sykdom hos herptiler og hva det koster med veterinærhjelp. I Sverige dekker forsikringsselskapene generelt langt mer enn Norge allikevel er kostnader ved herptil / veterinærbehanding høy. Salgsverdien er ikke sammenlignbar en gekko som kostet 800 må ofte behandles for Små herptiler som kameloner og gekkoer som gjerne blir kjøpt som til barn ender oftest med avliving. Foreldre synes det er for dyrt å behandle dyrene når de blir syke - som de ofte blir p.g.a. mangler/feil i habitat. Disse formerer seg hjemme hos folk og blir ikke kjønnsbestemt eller sterilisert. Det er for eks. umulig å kastrere kameleoner som har preovulatoriske follikler. Panterkameleon og Yemenkameleon var med på positivlisten. Reproduksjonsproblemer er, ifølge NOAHs kilde, ikke uvanlig på disse. Reproduksjon er et dårlig tegn på trivsel, som

12 likevel mange eiere tolker slik. Frosker og små amfibier kan reprodusere som en stressreaksjon - som en overlevelsesmekanisme for arten. Et hyppig argument for legalisering har vært at folk ikke søker veterinærhjelp i frykt for å bli anmeldt, samt at veterinærer ikke tilbyr slik hjelp av samme grunn. NOAH anser dette argumentet for å ikke være gyldig. Som nevnt over er trolig den største grunn til å ikke oppsøke veterinær, den samme som for fugl og gnagere; Eiere har lite kunnskap om tegn på sykdom, samt økonomiske hensyn gjør at eier kvier seg for å bruke penger på dyret. Med hensyn til påstand om anmeldelse fra/av veterinærer, synes denne grunnløs: Økokrim kjenner ikke til (på forespørsel fra NOAH) straffesaker der veterinærer har blitt anklaget for å behandle herptiler ulovlig, eller saker der veterinærer har anmeldt dyreeier for besittelse (uten at det er snakk om vanskjøtsel). NOAH kjenner heller ikke til ett eneste tilfelle hvor en veterinær har nektet å behandle et dyr fordi det er ulovlig (men ofte at veterinærer henviser videre av mangel på kunnskap/utstyr for både lovlige og ikke lovlige eksotiske dyr) eller anmeldt en dyreholder på grunnlag av reptilhold alene. Ei heller ett eneste tilfelle av veterinærer som er anmeldt, eller veterinærer som kviser seg å ta imot pasienter grunnet ulovlighet (men grunnet mangel på spesialisering som for f.eks. fugler). Dette inntrykk understøttes av at veterinærer som er spesialiserte på herptiler ligger ute på som Disse ville neppe reklamert åpent ovenfor dyreholdere dersom dialogen var betent med politianmeldelser. Konsekvenser for viltlevende dyr I Sverige promoterer enkelte åpent at de selger viltfangede herptiler eller har kjøpt og er i besittelse av slike (pers. kom. svensk herptilveterinær). Mattilsynet sier: "Både VKM og NINA vurderer risikoen for villfangst av de foreslåtte artene som lav, siden det drives tilstrekkelig oppdrett til å forsyne markedet. NINA påpeker at det likevel er viktig å ha fokus på villfangst, siden handelen med villfangede herptiler i stor grad er uregulert." NOAH mener at dette er en overfladisk antagelse. Man har ikke utredet faren for forfalskning av "oppdretts"-bevis ved legalisering, og hvordan dette tvert imot kan skjule miljøkriminalitet og viltfanging. Særlig problematisk er det at det ikke er utredet hvordan ikke-lovlige arter (herunder viltfangede og truede) vil kunne selges som lovlige og hvordan miljøkriminalitet vil kunne maskeres som lovlig salg når visse herptiler blir lovlige. Vedlagt er rapport om trafficking av dyr - herptiler er en dyregruppe som figurerer i denne type miljøet. Et annet aspekt i forhold til konsekvenser for ville dyr, er smitte fra fremmede (lovlige) herptiler. Amphibian and reptile pet markets in the EU: An investigation and assessment. (Phillip C Arena Murdoch University, Australia) sier: "Aquatic turtles may contaminate large bodies of water resulting in contaminated splashes, droplets, and smears that may lead to human infection; lizards are handled more than turtles and are more likely to introduce infection via skin scratches; and snakes may be handled far 12

13 more frequently than lizards and thus may spread contaminants more widely and consistently. Diverse surfaces may act as intermediary carriers of many biotic contaminants and once a surface is contaminated potential contagions may long persist. (...) It cannot be denied that the exotic pet trade is a major contributor to the introduction and establishment of IAS (Keller et al., 2011). Ironically, despite the recognised destructive potential of IAS, the management of these species in Europe, prior to 2010, was not guided by clearly established policy (Shine et al., 2010). Furthermore, the lack of coordination governing approaches to the issue of IAS in the European Union has been described as a serious shortcoming (Keller et al., 2009)." VKM sier: "Import av amfibier har i flere land ført til forekomst av spesielt to alvorlige smittsomme sykdommer, som begge har gitt høy dødelighet hos ville stammer av amfibier. En av disse er rana-virus som har ført til massedød av amfibier i Storbritannia. Spesiell oppmerksomhet bør rettes mot chytridsopp som i de senere årene har fått global utberedelse og truet flere amfibiearter med utryddelse. Opprinnelsen til soppen er ikke kjent, men det spekuleres i at den kommer fra populasjoner av klofrosk i Sør-Afrika. Siden rana-virus og chytridsopp har skapt problemer hos ville populasjoner også i tempererte soner, og klofrosk er funnet i vill tilstand i f.eks. Storbritannia og Nederland, er risikoen svært høy for at disse problemene også kan spres til vill fauna i Norge hvis klofrosk blir tillatt holdt i private hjem." Problematikk som blir beskrevet vil man risikere med andre herptiler - og deres naturlige bakterieflora og effekten på viltlevende herptiler er ikke fullstendig kjent. Det er ikke et godt nok argument at artene ikke kan overleve i norsk natur. De vil (ved dumping - en foreteelse som skjer mange lovlige dyr, og som høyst sannsynlig også vil øke dersom antall herptiler øker ved legalisering) kunne overleve lenge nok til å spre smitte til ville arter. Man har heller ingen garanti for at ikke mennesker, terrarierester etc. vil agere som vektor for slik smitte. Til tross for at det per i dag finnes herptiler i Norge, vil risikoen for ville arter øke med økt antall - som forventes av legalisering. Herptiler er en dyregruppe som må anses ekstra følsom for nettopp denne type påkjenning - mange froskearter er eksempelvis utrydningstruede globalt sett, og selv om man ikke fullt ut kjenner årsakene, antas det at agens (importerte med importerte herptiler) kan spille en vesentlig rolle. Dyrevernsrisiko ved bruk av fôrdyr NOAH er sterkt bekymret for dyr som blir drettet opp og solgt som fôrdyr til herptiler (slanger). Liberalisering av herptilhold vil medføre økte bestander av norske og importerte fôrdyr. Derved oppstår behov for retningslinjer og veiledere for hold av fôrdyr Prinsipielt anser NOAH det for svært problematisk å med vitende og vilje tillate oppdrett av dyr kun for at disse skal ende opp som mat til hobby-dyr. Mens andre kjøttetende familiedyr får fôr fra biprodukter fra kjøttindustri, må det produseres dyr spesifikt for hold av slanger. Den etiske problematikken ved å oppdrette i fangenskap f.eks. småfugler kun til mating av katter, eller kaniner kun til foring av hunder ville være tilsvarende den man ser ved oppdrett av gnagere til slangefôr. Det vil ved legalisering kun være slanger som har det spesifikke kravet om å svelge fordyr helt og dermed må ha egen dyreoppdrett kun for dyrets skyld. 13

14 Problematikken med levendefôring er også høyst reell: Mattilsynet "vurderer derfor at det foreslåtte regelverket ikke vil medføre økt oppdrett av fôrdyr hos herptilholdere eller økt risiko for fôring med levende dyr." NOAH mener dette er en grunnløs vurdering. Erfaring fra Sverige tilsier at fôrdyr oppdrettes privat hos herptilholdere. I tillegg anser NOAH kommersielt oppdrett utenom private hjem også høyst risikofylt. Allerede ser man betydelige problemer ved gnageroppdrett/transport/hold i dyrebutikker - men dette er da dyr som skal selges levende og fungere i et hjem. Dyr som skal selges for å ende opp døde vil erfaringsmessig ha en langt lavere status. Man kan f.eks. sammenligne hold av hund med hold av pelsrev for å erkjenne at dyr som har størst verdi levende kommer heldigere ut velferdsmessig enn dyr som har størst verdi som døde. Med hensyn til levendefôring har man ingen kartlegging av hvor stor grad dette foregår - og det er heller ikke mulig å kartlegge en virksomhet som betinger at private dyreholdere demonstrerer ulovlig praksis foran Mattilsynets øyne for at det skal bli oppdaget. Det er derfor høyst problematisk å legalisere hold av dyr (slanger) som bidrar til å øke risikoen for at levendefôring skal foregå. I 2010, etter mange forespørsler, klargjorde Jordbruksverket i Sverige (vedlegg) at det er ulovlig å fôre slanger med levende dyr, og at dette medfører betydelig smerte og lidelse for dyrene som ender opp som slangemat. Klargjøringen viser at levendefôring var utbredt i Sverige, og da sjansen for å bli oppdaget er lik null (betinger at dyreeier utfører ulovlig handling foran øynene på inspektør) er sannsynligheten overveiende for at praksis er fortsatt. NOAH kan ikke se at det er noen grunn til å anse norske slangeeiere som vesensforskjellige fra svenske på dette punktet. Nedenfor følger noen eksempler på innrømmelser av levendefôring: (...) en nära vän som håller ormar (...) matar sina ungar med levande tills dessa kommit igång på dött precis som 99% av alla hobbyister och alla djurparker/tropikhus." 3 "Jag är inte glad i att mata med levande, jag har nån orm som inte tar dött dom måste få levande. (...) Jag föder upp möss ochså till mina ormar. Ser inga problem med det, jag har labbburar till mina." (kilde som over) "min poäng var lite att man inte måste slänga en levande råtta. Den kan leva till nästa matning, men då får man ju också ta hand om den under den tiden såklart. (...) Jag har aldrig varit med om någon som bitit sönder mina ormar och jag har aldrig varit med om en orm som plågat en råtta, de blir fort medvetslösa och när jag pratade om jordbruksverket om detta så ansåg de inte att det var plågeri att mata med levande." (kilde som over) "Jag vet att man får inte mata reptiler med levande däggdjur, men alla mina vänner bryr sig inte om det lol, dom kör med levande. MEN! Lagen säger väl att reptiler får inte äta levande däggdjur? (rätta mig om jag har fel). Så det betyder att man får inte låta reptilen äta upp en 3 hreadid=49194&portalsmodulerid=39 (lest ) 14

15 (t.ex) levande hamster??? haha fast sanningen är att dom flesta reptilarter äter inte levande gnagare...dom dödar det först och sen äter upp gnagaren (eller maten). Så man får väl slänga in en levande hamster i till en kp? den kommer ändå döda hamsterna snabbt, och äta den när hamstarn dör :)" 4 "Jeg har prøvd alt. jeg har gjort alt etter boka. Jeg får rett og slett ikke den lille chondroen til å spise. Den er født i starten av sommeren. (...) 4 ganger har jeg fått ham til å bite etter maten når han har blitt irritert nok, men han bare slipper den rett etterpå. (...) Levende pinkies har jeg prøvd å få tak i i over 2 uker (...) Jeg har nå kjøpt en liten musegjeng som jeg håper jeg får unger på innen dager, men det er fortsatt altfor lenge å vente. Fullstendig mareritt hver morgen å sjekke boksen hans, er livredd for å se ham der død. (...) Jeg ville absolutt prøvd tvangsmating i dette tilfelle, men hvordan i helvette tvangsmater man noe som er så skjørt og "lett for å gå istykker"?" 5 NOAH mener at forslaget om legalisering av slanger grovt underestimerer dyrevelferdsproblemene for fôrdyr, og legger opp til en helt ny og omfattende dyreproduksjon hvor dyrenes egenverdi står svært lavt og det legges til rette for lidelsesfulle praksiser som ikke tilsynet har noen mulighet for å oppdage eller rettsforfølge. NOAH anmoder sterkt om at det - av hensyn til andre dyr enn herptilene selv - ikke tillates arter som spiser andre dyr hele. Konklusjon NOAH anbefaler sterkt at man ikke legaliserer avl, salg og ukontrollert privat hold av herptiler. NOAH anbefaler at man utarbeider retningslinjer for og oppmuntrer til etablering av mottak for beslaglagte herptiler. NOAH anbefaler at sterke økonomiske sanksjoner tas i bruk overfor smugling av herptiler. NOAH anbefaler at man ikke legger opp til hold av dyr som krever oppdrett av fôrdyr - og under ingen omstendigheter må det tillates at dyr oppdrettes til fôrdyr i private hjem, bl.a. fordi risikoen for uoppdaget levendefôring er høy. Med hilsen Siri Martinsen, Sign. veterinær NOAH - for dyrs rettigheter 4 (lest ) 5 (lest ) 15

16 NOAH har, i tillegg til spesifiserte kilder i teksten, lagt følgende informasjonskilder til grunn for høringssvaret: Tynes, V.V.; Behavior of Exotic Pets. Iowa State University Press 2010; ISBN ISBN