SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 10/732

Transkript

1 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 10/732 Dok.nr: 6 Arkiv: FA-X31 Saksbehandler: Monicha Marthinussen Harjang Dato: BEHANDLING AV UTKAST TIL NYE POLITIVEDTEKTER Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet INNSTILLING/VEDTAK Formannskapet vedtar at forslaget til nye politivedtekter for Sortland kommune skal legges ut til høring. Hjemmelsgrunnlag: forvaltningsloven 37 og politiloven FORMANNSKAPET FS-099/10 BEHANDLING I MØTE Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Formannskapet vedtar at forslaget til nye politivedtekter for Sortland kommune skal legges ut til høring. Hjemmelsgrunnlag: forvaltningsloven 37 og politiloven 14.

2 Journalposter i arkivsaken 3 I KS Tigging - en veiledning om kommunens muligheter 2 U Frantz AS Annonse - forhåndsvarsling om revisjon av politivedtekter 4 U Offentligheten Forhåndsvarsel - informasjon 5 I Mattilsynet Innspill til revidering av politivedtekter for Sortland kommune Vedlegg Forslag til ny politivedtekt med kommentarer.doc KORT BESKRIVELSE AV SAKEN Formannskapet vedtok den å revidere kommunens politivedtekter. Det har vært offentlig forhåndsvarsel om at vedtektene skal endres. Det er kommet inn merknader til vedtektene og på bakgrunn av dette er det utarbeidet et forslag til nye vedtekter. Disse vedtektene må ut til offentlig høring. Fremleggingen avviker fra fremdriftsplan. FAKTA I SAKEN Om politivedtekter og normalpolitivedtekten Politivedtekter fastsettes lokalt for hver enkelt kommune med hjemmel i politiloven 4.august 1995 nr Politivedtektene skal inneholde bestemmelser om bl.a. renhold, orden på offentlig sted og sikring av ferdsel. Det er bare politiet som har myndighet til å håndheve bestemmelsene i vedtekten. Vedtektens formål er å sikre godt og trygt lokalmiljø. Lovgiver har sett det som nødvendig å benytte lokal kunnskap for å tilpasse vedtektene etter lokale forhold. Sortland kommunes gjeldende politivedtekter inneholder ikke tilstrekkelige bestemmelser for å regulere nødvendige forhold i kommunen. Det er behov for fornying av politivedtekten. Justisdepartementet har utarbeidet en normalpolitivedtekt med merknader. I henhold til merknadene til normalvedtekten bør politivedtektene ikke regulere forhold som - er uttømmende regulert i eller i medhold av lov, - andre myndigheter har overtatt det faglige ansvaret for, - etter sin art bør være politiet uvedkommende og - er uhensiktsmessig/overflødige etter dagens samfunnsforhold og alminnelige toleransegrenser Normalvedtektene er ment som et hjelpemiddel eller mal når kommunen skal utarbeide lokal politivedtekt. Utredning og høring Politivedtektene er en forskrift, noe som innebærer at reglene i forvaltningsloven kommer til anvendelse. I henhold til forvaltningsloven 37 skal forskriften legges ut til høring.

3 Høringsrunden skal bidra til å gi de som blir berørt en mulighet til å komme med sine synspunkter til forslaget. Høringsuttalelsene kan dessuten bidra til å få saken tilstrekkelig utredet. Formannskapet vedtar å legge forslaget til ny politivedtekt ut til høring. Etter høringsrunden bearbeides forslaget til forskrift og legges deretter fram for formannskapet og kommunestyret. Politivedtektene er likevel ikke gyldige før de er stadfestet av Justisdepartementet. Forhåndsvarsling Det har vært forhåndsvarslet at Sortland kommune skal utarbeide forslag til ny politivedtekt. Forhåndsvarselet ble adressert til direkte berørte, samt at det ble annonsert i avisen og på Sortland kommune sine hjemmesider. Fristen for å komme med merknader ble satt til 15.juni Det har kommet inn et brev fra Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) vedrørende kommunens muligheter i forhold til tigging. Brevet kom ikke som et svar på forhåndsvarselet, men viser til mulige endringer i politivedtektene på generelt grunnlag. Fra tidligere har det vært tatt opp at vedtektene bør endres i forhold til rydding av snø og is fra hustak. Mattilsynets distriktskontor for Vesterålen, heretter kalt Mattilsynet Vesterålen, har kommet med en merknad i forhold til id-merking av katt, samt forslag til begrensning av antall katter i en husstand. Politirådet uttrykte et ønske om at det ses nærmere på spørsmål omkring kattehold, herunder merking, antall katter pr. husstand, skal katter kunne gå fritt i tettbygde boligstrøk og lignende. Innspillene vil bli vurdert under. VURDERING Se eget vedlegg med utkast til nye vedtekter. 1. Forslag til endring av 3 og 4 i gjeldende vedtekt 2. Forslag til endring av 5 i gjeldende vedtekt 3. Forslag til endring av 12 i gjeldende vedtekt 4. Forslag til endring av gjeldende vedtekt i forhold til katter 4.1 Id-merking av katter 4.2 Regulering av antall katter i en husstand 1. Forslag til endring av 3 og 4 i gjeldende vedtekt Den gjeldende vedtekts 3 og 4 foreslås endret. Denne endringen er i samsvar med KS sitt brev av Det er tenkelig at tigging ikke ses på som et stort problem i Sortland kommune i dag, men en ser utviklingen i landet ellers og det er en tendens at dette er et økende problem. Videre påpekes det at KS ser på dette som et så stort problem at de velger å sende et brev til alle landets kommuner der mulighetene for å begrense tigging beskrives. Tigging er således noe som bør tas på alvor.

4 Ettersom Sortland kommune skal endre sine politivedtekter nå, er det hensiktsmessig å innta en endring i forhold til tigging, slik at en unngår en ny behandling innen kort tid. 2. Forslag til endring av 5 i gjeldende vedtekt Den foreslåtte endringen i 5 knytter seg til at politiet må gi tillatelse til å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer. I de gjeldende vedtektene til Sortland kommune er regelen kun at politiet må få melding om slik virksomhet. Språklig sett framstår forslaget til endring som at politiet må gjøre en nærmere vurdering før tillatelse gis, i motsetning til at politiet passiviseres når de kun mottar en melding. Det gjøres oppmerksom på at bruk av fyrverkeri i stor grad er regulert gjennom annet lovverk. 3. Forslag til endring av 12 i gjeldende vedtekt Det foreslås inntatt i politivedtektene at huseiere har plikt til å snarest sørge for å rydde taket for snø eller is som truer med å falle ned mot offentlig sted. Dette har tidligere ikke vært regulert i Sortland kommune sine vedtekter. Etter sist vinters fokus på dette problemet anses det naturlig at en slik bestemmelse nå inntas. 4. Forslag til endring av gjeldende vedtekt i forhold til katter 4.1 Id-merking av katter Innspill fra Mattilsynet Vesterålen Forvillede/eierløse katter og kattehold som kommer ut av kontroll oppleves som et utbredt problem i Vesterålen fra Mattilsynet Vesterålens side. Mattilsynet Vesterålen påpeker at det råder enighet om at det finnes en stor populasjon forvillede og eierløse katter. Disse anses umulig å få en oversikt over og Mattilsynet Vesterålen antar at populasjonen er økende. Mattilsynet Vesterålen viser til at en må ta hensyn til det dyrevernmessige aspekt, ved at kattene ofte er preget av sykdom og sult og er utsatt for vær og vind. Mattilsynet Vesterålen viser også til at kattene er en risiko for folkehelsen, ved at de kan være bærere av sykdommer som kan overføres mellom dyr og mennesker, herunder ringorm. Kattene utgjør også en risiko for kattesykdommer. Ofte er kattene et naboproblem i form av avføring i sandkasser og blomsterbed, i tillegg til slåsskamper med eide katter. Mattilsynet Vesterålen viser til at daværende Statens Dyrehelsetilsyn i 2001 opprettet en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen anbefalte merking av katt, kontroll og kunnskapsformidling for å redusere problemet. Mattilsynet Vesterålen konkluderer likevel med at lite er gjort for å begrense problemet. Mattilsynet Vesterålen gjør også oppmerksom på at det på nasjonalt nivå i 2009 ble vurdert å innføre obligatorisk merking av katter, men at forslaget ikke gikk igjennom i organisasjonen. (Se nærmere nedenfor under eget punkt.) Mattilsynet Vesterålen opplever stadig å måtte ta hånd om katter uten kjent identitet. Dersom id-merking var påbudt, ville de hatt mulighet til å gjenforene eier og katt, samt plassere ansvaret der det hører hjemme. Mattilsynet Vesterålen anfører også at kostnadene med idmerking vil føre til økt status for dyrearten, samt at eier vil få økt kontakt med veterinær.

5 På bakgrunn av dette ønsker Mattilsynet Vesterålen at det innføres lokale politivedtekter i Sortland kommune som forplikter eiere av katter å merke sine dyr. Mattilsynet Hovedkontorets anbefaling etter høring av forskrift om id-merking av katt Mattilsynet Hovedkontoret gjorde en anbefaling etter høringen av forskriften. I anbefalingen ble det presisert at id-merking er et godt tiltak. Imidlertid påpekes det at idmerking alene neppe vil ha stor effekt for å minske antallet hjemløse katter, siden tiltaket ikke får betydning for allerede forvillede katter. Det beskrives også at det antas at det antakelig vil være lav etterlevelse av kravet der behovet for id-merking er størst og problemer med å føre tilsyn med kravet. Det vil også være vanskelig å påvise hvem som har brutt påbudet dersom man finner en umerket katt. I tillegg vektlegges også problemområder knyttet til registreringen av kattene. Det må finnes et register og det må drives tilsyn med at personopplysninger ikke misbrukes. Det vil få økonomiske virkninger. Mattilsynet Hovedkontoret konkluderer med at id-merking av katt ikke vil gi en nytteeffekt for dyrevelferden som står i et rimelig forhold til de administrative og økonomiske konsekvenser kravet vil medføre, sammenlignet med satsing på frivillig merking. Vurdering Sortland kommune ser at det kunne vært hensiktsmessig med id-merking av katt. Det er likevel ikke grunnlag for å gå nærmere inn på vurderingen, ettersom kommunen ikke har hjemmel for å fastsette slike bestemmelser. Lov om dyrevelferd 10 gir hjemmel til Kongen for å gi forskrifter om merking av dyr. Denne myndigheten er delegert videre til departementsnivå, men ikke til kommunene. Det ligger altså til lovgiver å utforme regler for dette. Det vises også til at det har vært fremmet forslag på nasjonalt nivå om merking av katter. Dette ble ikke vedtatt og man kan ikke på lokalt nivå overprøve en slik nasjonal vurdering. Rådmannen er på denne bakgrunn av den oppfatning at en ikke kan innta id-merking av katt som et påbud i politivedtekten. 4.2 Regulering av antall katter i en husstand Innspill fra Mattilsynet Vesterålen Mattilsynet Vesterålen viser til at det er vanlig at de mottar bekymringsmeldinger om kattehold ute av kontroll. På bakgrunn av dette ønsker Mattilsynet Vesterålen at det innføres lokale politivedtekter i Sortland kommune som setter begrensninger for antall voksne katter i et dyrehold, med mindre man driver kommersiell oppdrett. Vurdering Sortland kommune ser problemene Mattilsynet Vesterålen har på dette punkt. Også her ser en likevel problemer med hjemmelsgrunnlaget for å fastsette en slik regel.

6 Politiloven 14, nr. 1 gir kommunen hjemmel til å gi bestemmelser om å opprettholde ro og orden [ ], på steder som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. En vurderer det derfor slik at kommunen etter politiloven ikke har hjemmel for å fastsette en begrensning av antall katter i et dyrehold, da en tolker det slik at dette ikke faller inn under alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. Når det gjelder begrensning av antall hunder, er dette særskilt regulert i hundeloven. At hundeloven har en egen forskriftshjemmel støtter også at det kreves en egen hjemmel for å regulere antall katter. Dyrevelferdsloven gir heller ingen forskriftshjemmel for at kommunen skal kunne regulere antall katter. En kan ikke se at det foreligger andre alternative hjemler for dette. Det medfører at det også på dette området er opp til lovgiver å utforme regler. Rådmannen er på denne bakgrunn av den oppfatning at en ikke kan innta begrensninger i antall katter i et dyrehold. Rådmannen er likevel positiv til et slikt samarbeid som Mattilsynet Vesterålen ønsker å fortsette i samband med ovennevnte problemstillinger. Deltakere i samarbeidet har tidligere vært politi, kommuneoverlege, dyreklinikk og mattilsyn. Rådmannens vurdering Rådmannen er av den oppfatning at det er behov for nye politivedtekter. Det er lenge siden de ble revidert sist og enkelte av bestemmelsene er utdaterte. Behovet for endringer er knyttet opp mot flere områder. Konklusjon Rådmannen anbefaler formannskapet å legge forslag til nye politivedtekter ut til offentlig høring.