NBI Massive treelementer. Typer og bruksområder Side 8. Etasjeskiller med gitter drager i tre Sintef godkjenning Side 24

Transkript

1 Vedlegg Fokus på tre- massiv tre fra Treteknisk Side 2 NBI Massive treelementer. Typer og bruksområder Side 8 NBI Etasjeskillere i massivtre Side 16 Etasjeskiller med gitter drager i tre Sintef godkjenning Side 24 Notat fra rådgivende ingeniør for vann og avløp vedrørende gulvvarme Side 29

2 Nr. 20 FOKUS på tre Massivtre REVIDERT UTGAVE Egenskaper Byggemetoder Bruksområder Økonomi Ressursbruk

3 FOKUS på tre Massivtre nye muligheter for tre Vår tids behov for miljøeffektive og rasjonelle løsninger har ført til utvikling av nye konstruksjonssystemer med massivtre elementer. Massivtre elementer har fått innpass i Mellom- Europa og har vekket interesse hos arkitekter, konsulenter, entreprenører og byggherrer i Norden. Massivtre elementer benyttes i bolig, fleretasjes bolighus, næringsbygg, barnehager, skoler, svalganger og balkonger. Men hva er egentlig massivtre? Hva kan massivtre bli? Massivtre er kanskje vår tids svar på stavog lafteteknikken som vi kjenner godt fra 1000 år tilbake! Hvorfor massivtre? Det er flere gode grunner til å velge massivtre. Mange arkitekter vurderer massivtre til å være et arkitektonisk og estetisk godt utgangspunkt for byggeri. Gjennomførte markedsanalyser viser at massivtre både egner seg for nisje- og massemarkedet. De samme analysene viser også at det er positive holdninger hos utbyggere og entreprenører. Erfaringer fra blant annet Sverige peker på at massivtre som byggemetode og systemløsning er konkurransedyktig på en rekke områder som for eksempel bolig- og kontorbygg i 3 6 etasjer. Massivtre er også et miljømessig godt valg. Dette gjelder både i forhold til innemiljø, og ikke minst i forhold til ytre miljø og generell ressursbruk. Foto Nils Petter Dale rehabilitering av gamle trebroer. Man tok i bruk prinsippet med tverrspente brodekker. Det er planker satt på høykant, stablet etter hverandre, og føyd sammen med gjennomgående stålstag. Prinsippet var vellykket og bredte seg videre til Europa. Utviklingen av massivtre elementer til bygningsformål begynte tidlig på 1990-tallet ved høgskolene i Zürich og Lausanne i Sveits. I dag er bygging med massivtre elementer en anerkjent byggemetode i Mellom-Europa. I de senere årene har massivtre elementer blitt anvendt i eneboliger, næringsbygg, fleretasjehus, svalganger og balkonger i Norden og i Norge. Hva er massivtre? Prinsippet for et konstruksjonssystem av massivtre er at trevirke sammenføyes til elementer ved spikring, liming, bruk av tredybler eller strekkstag. Utgangspunktet for disse systemene er massivtre elementer fremstilt enten i fabrikk eller på byggeplass. De elementtypene som er mest anvendt til bygningsformål er; tverrspente-, tredyblede- eller krysslimte elementer, som alle fremstilles i fabrikk. Tverrspente elementer (se fig 1 d) framstilles ved å stille lamellene på høykant i en rigg som presser lamellene sammen. Deretter bores det hull til strekkstagene. Strekkstagene tres igjennom og spennes opp. Mens strekkstagene er oppspent, festes de til forankringspalter. Dermed er det oppspenningen i staget som holder lamellene sammen. Det er ikke lim i disse elementene. Figur 1. Prinsipper for massivtre elementer er trevirke sammenføyed med spiker/skruer (a), lim (b), tredybler (c), tverrspenning (d), kryssliming (e) og limte flersjiktsplater med hulrom (f). (Treteknisk) a b c Tilbakeblikk Massivtre elementer har sin opprinnelse fra Canada. Fra midten av 1970-tallet var det et stort behov for etablering av nye og d e f 2 Norsk Treteknisk Institutt Trefokus

4 FOKUS på tre Krysslimte elementer (se fig 1 e), framstilles ved å lime lamellene sammen. Lamellene ligger lagvis og er krysslagt i forhold til hverandre. I prinsippet oppbygd som en kryssfinerplate. Antall lag varierer fra 3 til 9, avhengig av elementets bruksområde. Lamellene kan i tillegg til å limes på flasken også kantlimes. Tredyblede elementer (se fig 1 c), framstilles ved å anvende tredybler. Tredyblene kan være av bøk med trefuktighet 3-4 %. Når dyblene presses inn i forborede hull i elementet, trekker de til seg fuktigheten omkring, sveller ut, og på denne måten forbindes lamellene til hverandre. Det er ikke lim i disse elementene. Bruksområder Massivtre elementer kan brukes som bærende elementer i gulv, vegger og tak, i boliger, fleretasjeshus og næringsbygg. Hele bæresystemet kan bygges opp av massivtre elementer, eller kombineres med andre materialer og konstruksjonstyper. Elementene kan også benyttes til svalganger og balkonger. I prosjekter hvor massive treelementer skal benyttes er det viktig å klarlegge tidlig i prosjekteringsfasen hvilken funksjon elementene er tiltenkt. Benyttes vannbåren varme i gulvene, vil ikke elementene bli synlige fra oversiden. Det stilles derfor ikke samme krav til overflatenøyaktighet som for et element med synlig gulvoverflate. Slike Produkter Etasjeskiller Veggelementer Takelementer Balkonger Svalganger faktorer har innvirkning på produksjon, materialvalg og pris. Massivtre elementer kan produseres i alle fasonger, og overflaten kan brukes ubehandlet eller slipes, og deretter påføres lakk, olje eller maling. For å oppnå spesielle egenskaper, kan elementene suppleres med himlingsplater, isolasjon, kledning eller påstøp. Massivtre elementer kan klare store punktlaster som gir muligheter for fleksible bygninger, spesielt i forbindelser med punktlaster og asymmetrisk plassering av vegger. Lav vekt i forhold til betongelementer gir positive effekter på andre bærende bygningsdeler og fundamenter. Elementene kan også brukes som stabiliserende eller avstivende skiver. Tre er lett å bearbeide, noe som gjør innfesting av tekniske installasjoner, hulltaking og annen tilpasning svært enkelt. Foto Norra Massivträ Foto Holz 100 Norge AS Foto Brendeland og Kristoffersen Arkitekter AS Foto Nils Petter Dale Markeder Boliger Forretningsbygg Andre konstruksjoner Eneboliger Kontorer Bruer Rekkehus Industribygg Støyskjermer Boligblokker Forsamlingshus Helsebygg Hotell Norsk Treteknisk Institutt Trefokus 3

5 FOKUS på tre Brann Teknisk forskrift til plan og bygningsloven 1997 (TEK) har funksjonskrav mht. sikkerhet ved brann ( 7-2). Med et funksjonsbasert regelverk står man fritt med hensyn til valg av materialer og utførelse så lenge forskriftens krav oppfylles. Funksjonskravene til en bygningsdel kan inndeles etter tre grunnleggende funksjoner. Bæreevne R Integritet E Isolering I I motsetning til flere andre konstruksjonsmaterialer vil massivtre elementer beholde sin bæreevne selv etter at temperaturen er blitt meget høy. Dette fordi trevirke som brenner utvikler et lag med forkullet tre rundt flammen. I sonene innenfor det forkullede partiet vil trevirket ha tilnærmet uendrede fasthets- og stivhetsegenskaper. Massivträ: Handbok Kull lag Pyrolysesone Normal tre Forsøk har vist at massivtre elementer alene kan oppfylle funksjonskravene REI 90. Supplerer man med gips eller andre brannhemmende materiale vil man klare enda høyere funksjonskrav. I Eurocode 5 er innbrenningshastigheten for bartrær 39 mm/time. Innbrenningshastigheten i trevirket vil variere noe med hensyn til hvilken elementtype man velger. For et krysslimt element hvor lamellene i tillegg er kantlimt, vil man ha en helt glatt overflate, i motsetning til et element som er spikret hvor det kan oppstå små sprekker mellom hver enkelt lamell. Eksempel på et etasjeskille som oppfyller funksjonskravene REI 60. Både kanter og flatsider i trevirket er limt. Elementet består av 7 sjikt. Tykkelse 133 mm. Vedrørende brannteknisk dimensjonering henvises det primært til reglene angitt i NS Prosjektering av trekonstruksjoner. Beregningsog konstruksjonsregler. Del 2: Brannteknisk dimensjonering. Lyd Der det ikke stilles krav til lydisolering, er det mulig å utnytte massivtre elementenes over- og underside som synlig overflate på gulv og i himling. Anvender man derimot elementer i bygg hvor det er krav til lyd, må man utføre tiltak på minimum en av sidene av konstruksjonen. Forsøk har vist gode lydisolerende løsninger med flytende gulv eller nedfôret himling. Ved anvendelse av massivtre elementer som bærende konstruksjoner i vegg og etasjeskille, må man være spesielt oppmerksom på flanketransmisjon. Et typisk tilfelle hvor flanketransmisjon har avgjørende betydning for lydisoleringen, er mellom to leiligheter hvor lyden føres mellom leilighetene i de flankerende veggene, og ikke bare gjennom etasjeskille. Trefuktighet De aller fleste hus og andre konstruksjoner blir bygget på brukerstedet under åpen himmel. Dette medfører at trelast og andre byggematerialer blir utsatt for både regn, snø og høy relativ fuktighet. Det er derfor svært viktig at bygget reises og tettes raskt. For en normal enebolig bygget med massivtre elementer vil montasjetiden være 1-5 dager. På denne måten får man reduserte byggeplasskostnader, og et helt tørt hus uten fare for fuktskader. Selv om det skulle komme nedbør under den korte montasjeperioden, vil ikke dette føre til formendring eller annen skade på massivtre elementene. Trevirket er et hygroskopisk materiale, dvs. at det vil ta opp og avgi fuktighet fra den omgivende luften, avhengig av dens temperatur og relative fuktighet. Generelt vil krymping og svelling være størst i tverrsnittsretningen. Ved bruk av tverrspente elementer vil imidlertid den påførte spenningen i denne retningen føre til at elementet ikke forandrer dimensjon. For krysslimte og tredyblede elementer vil lamellene bevege seg i motsatt retning i forhold til hverandre, og elementet sett under ett vil derfor ikke forandre dimensjon. Trevirket krymper forskjellig i de ulike hovedretninger. Treteknisk. 4 Norsk Treteknisk Institutt Trefokus

6 FOKUS på tre Økonomi Massivtre er et forholdsvis nytt produkt på markedet. Dette innebærer at det fortsatt er begrensede erfaringer med kalkulasjon og dokumentasjon av konkurransedyktighet i forhold til alternativer. En av de viktigste fordelene med massivtre er den korte byggetiden. Når bygget er satt opp kreves heller ingen uttørking, og bygget er dermed raskt klart til innflytting og bruk. Ved bruk av massivtre elementer som etasjeskille for eksempel i eneboliger, kan man redusere antall sjikt og arbeidsoperasjoner. Massivtre elementer har lav vekt. Dette kan gi besparelser på fundamentering, håndtering av bærekonstruksjonene på byggeplass og transport. Elementene er også lette å bearbeide og tilpasse på byggeplass der dette måtte være nødvendig. Dette gjør for eksempel innfesting av tekniske installasjoner og hulltaking enkelt. Det er derfor viktig å se på det helhetlige kostnadsbildet når man skal vurdere massivtre kontra andre løsninger. Narud-Stokke-Wiig AS Arkitekter Foto Holz 100 Norge AS Massivtre elementer som byggesystem er konkurransedyktig sammenlignet med andre konstruksjonsløsninger. Spesielt gjelder dette der hvor massivtre elementer anvendes som etasjeskille. Ved dårlig byggegrunn vil massivtre elementene komme spesielt gunstig ut på grunn av lav vekt. Andre bruksområder hvor massivtre elementer er konkurransedyktig er i balkonger, svalganger og parkeringshus. Rapport nr. 51 fra Treteknisk konkluderer med at parkeringshus i tre er konkurransedyktig sammenlignet med parkeringshus i andre materialer. Innemiljø Å oppholde seg i hus med synlige treoverflater gir en spesiell følelse av komfort. Dette kan skyldes følelsesmessige inntrykk og akustikk, men også evnen en trekonstruksjon har til å jevne ut døgnvariasjoner i relativ luftfuktighet og temperatur. Ved å utnytte denne fordelen vil dette kunne gi en gevinst i forhold til energi og innemiljø. Miljø Bruk av massivtre er et godt miljøalternativ. Tre er en fornybar ressurs som er lite ressurskrevende ved bearbeiding til elementer, og i tillegg binder CO 2. Bruk av tre og den resulterende mellomlagringen av CO 2 i bygningsmassen, kan vise seg å bli et viktig bidrag når Norge skal innfri sine forpliktelser i henhold til internasjonale avtaler om reduksjon av CO 2 -utslipp. Potensialet for CO 2 -reduksjoner ved lagring i trebaserte byggematerialer, og substitusjon av mer ressurskrevende materialer som stål og betong, overgår for eksempel enøkpotensialet i bygningsmassen (NABU - Bjørn Berge). Massivtre elementer er i tillegg velegnet for både gjenbruk og Norsk Treteknisk Institutt Trefokus 5

7 FOKUS på tre energigjenvinning, og bidrar til å utnytte tømmer som råstoff på en mer optimal måte. Få sjikt og materialer gir enklere kildesortering og økte muligheter for gjenbruk. Rivingsavfall og -produkter kan utnyttes lokalt. Elementene kan enten tilpasses nye dimensjoner med enkle verktøy, eller lameller kan frigjøres og brukes på nytt. Håndbøker Massivträ handboken, Massivtræ i byggeriet, Associerede Ingeniører Aps, 2001, Træbranchens Oplysningsråd, ISBN Træhuse af massive træelementer, Peder Fynholm, Teknologisk institutt Træteknik i Danmark, 2000 ISBN Massivträ, Teknisk beskrivning, Trätek, Sverige, Parkeringshus i tre, Rapport nr. 51, Treteknisk, 2002 Massivtre elementer, typer og bruksområder Byggdetaljblad nr , Bygga med massivtre i Norden, Trätek, Sverige, publikation , Kornlager, Norgesfor Dalebakken. Foto Moelven Limtre AS. Internettadresser Kilder NBI, 2001, Byggdetaljblad nr , massivtre elementer, typer og bruksområder. Industrikonsortiet Massivträ, 2002, Massivträ handboken, Tronstad Sverre, 2002, Tre og fuktighet, Teknisk småskrift nr. 35, Norsk Treteknisk Institutt. Kommunal- og arbeidsdepartementet, Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 1997 (TEK). Statens bygningstekniske etat, REN veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Bjørn Berge, NABU, Oslo okt. 2002, Foredrag massivtreseminar. Forfatter Finansiering Jarle Aarstad, Treteknisk og Aasmund Bunkholt, TreFokus AS Treteknisk og TreFokus AS TreFokus AS Wood Focus Norway Postboks 13 Blindern, 0313 Oslo Telefon Telefaks aasmund.bunkholt@trelast.no Forskningsveien 3 B, Postboks 113 Blindern, 0314 Oslo Telefon Telefaks firmapost@treteknisk.no ISSN Opplag 6000/04/03

8 Massive treelementer Typer og bruksområder Byggforskserien Byggdetaljer Sending Generelt Lastet ned av Nils E. Lande, Nils E. Lande, takstmann MNTF SINTEF Byggforsk: Ettertrykk forbudt 01 Innhold Dette bladet gir oversikt over typer og varianter av massive treelementer til bygningsformål. Bladet viser hovedprinsipper for massive elementer brukt i etasjeskillere, vegger, balkonger og svalganger og angir spesielle forhold man må ta hensyn til. 02 Henvisninger Plan- og bygningsloven (pbl) Teknisk forskrift til pbl (TEK) med veiledning Byggdetaljer: Dokumentasjon av forventet energibruk i bygninger. Krav til hver enkelt bygningsdel Limtre. Konstruksjonselementer og -systemer Trebjelkelag. Dimensjonering og utførelse Lydisolerende tunge etasjeskillere Bindingsverk av tre. Dimensjonering og utførelse for småhus Kompakte tak. Del I og II Trinnlyd fra lette trapper i boliger Byggforvaltning: Balkonger. Utbedring, utvidelse og nybygging 1 Bakgrunn og bruksområde 11 Historie Massive treelementer har vært brukt i trebruer siden midten av 1970-tallet. Etter hvert er massive treelementer også tatt i bruk til bygningsformål. Den økte utbredelsen har utgangspunkt i utviklingsarbeid ved de tekniske høgskolene i Zürich og Lausanne tidlig på tallet. Bygging med treelementer er for lengst utbredt i Østerrike, Sveits og det sørlige Tyskland. De vanligste bruksområdene i disse landene er etasjeskillere, vegger og tak. I den senere tid er massive treelementer også tatt i bruk i Norden, med Sverige først ute. Massive treelementer ble første gang brukt i Norge i en villa i Asker i 1998, da som massivt trebjelkelag i to plan. Et spesielt byggeprosjekt var servicebygningen på den Norske paviljongen ved EXPO 2000 i Hannover, der massive treelementer ble brukt som etasjeskiller (70 m lang) og gavlvegg (9 m høy). Bygging med massive treelementer representerer et alternativt utviklingsforløp og kan sies å videreføre den gamle tradisjonen med tunge trebygninger. 12 Bruksområde Massive treelementer kan brukes som bærende elementer i tak, vegger, etasjeskillere og andre konstruksjoner, se pkt Hele bæresystemet kan bygges opp av massive treelementer, eller kombineres med andre materialer og konstruksjonstyper. Et eksempel er kombinasjon av bindingsverksvegger og massive trebjelkelag. Ved bygging med massive treelementer må man ta hensyn til lyd- og brannegenskapene til konstruksjonen, se pkt. 81 og 82, og til fuktbevegelser som gir dimensjonsendringer i trevirke, se pkt Fleretasjes trehus Blant annet som følge av forskriftsendringene i 1997 er bygging av fleretasjes trehus igjen tillatt i Norden. De første fleretasjes trehus bygd etter forskriftsendringene var basert på lett bindingsverk, etter mønster fra USA. Med de strenge brann- og lydkravene for fleretasjes hus kan massive treelementer gi enklere og mer robuste løsninger enn lett bindingsverk, og er derfor svært aktuelle i fleretasjes trehus, se pkt. 81 og 82. Dessuten kan et massivt trebjelkelag gi lavere etasjehøyde og dermed lavere byggehøyde enn et tradisjonelt lett trebjelkelag. Samtidig bidrar økt toleranse overfor punktlaster og asymmetrisk plassering av vegger til større fleksibilitet med hensyn til planløsning og innredning. 14 Avhending etter bruk Ved avhending er både gjenbruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse aktuelt. Dyblede og limte elementer kan lett tilpasses nye dimensjoner, mens forbindel- Ettertrykk forbudt Norges byggforskningsinstitutt Tlf Postboks 123 Blindern, 0314 Oslo.

9 Lastet ned av Nils E. Lande, Nils E. Lande, takstmann MNTF SINTEF Byggforsk: Ettertrykk forbudt sesmidlene i spikrede/skrudde og tverrspente elementer kan hindre ny tilpasning. Materialgjenvinning kan bl.a. innebære å dele opp elementet lamell for lamell. Tverrspente elementer kan deles opp i enkeltlameller bare ved å skru av muttere eller kappe strekkstag. Å dele opp spikrede og skrudde elementer er mer komplisert. Kjemisk bundet solenergi tatt opp under fotosyntesen kan nyttiggjøres gjennom forbrenning med energigjenvinning. 2 Elementer 21 Generelt Massive treelementer er lameller (bord eller plank) sammenføyd til elementer med spiker, skruer, tredybler, lim eller strekkstag, og benyttes som plane bygnings- eller konstruksjonsdeler. Overflatene kan være ubehandlet, ev. slipes og deretter påføres lakk, olje eller maling. For å oppnå spesielle egenskaper kan elementene suppleres med himlingsplater, isolasjon, kledning eller påstøp. En rekke konstruksjonssystemer basert på massive treelementer er utviklet. Utgangspunktet for disse systemene er elementer framstilt i fabrikk eller på byggeplass (aktuelt for mindre arbeider). Det skilles mellom tre typer elementer, se fig. 21 a c: bordstabelelementer: elementer med kantstilte (stående) lameller flersjiktselementer: elementer med kryssede lameller hulromselementer: elementer med ikke-massivt tverrsnitt Kvalitet og dimensjoner 221 Kvalitet. Kvaliteten på trevirket betyr ikke fullt så mye for massive treelementer som for tradisjonelle konstruksjoner i tre, f.eks. bindingsverk av tre og lette trebjelkelag. I massive elementer kan man lett kompensere for kvister, sprekker, vannkant og andre defekter ved å øke elementtykkelsen. Imidlertid vil kravene til trevirkets kvalitet være forskjellige avhengig av sammenføyningsmetode og bruksområde for elementene. For eksempel gir bruk av synlige elementoverflater visse krav til utseende, mens svært bøyde eller vridde lameller forårsaker produksjonstekniske problemer. 222 Dimensjoner. Treelementene har vanligvis en lengde på mellom tre og tolv meter, bredde mellom 600 og mm og tykkelse mellom 80 og 240 mm. Normal lamelltykkelse ligger mellom 24 og 70 mm. 23 Bordstabelelementer 231 Generelt. Bordstabelelementer lages ved at lameller blir stilt på høykant og føyd sammen. Elementene fins i en rekke varianter, avhengig av sammenføyningsmetode: spikrede dyblede limte tverrspente 232 Spikrede bordstabelelementer er enkle å lage og kan godt spikres sammen på byggeplass uten annet verktøy enn hammer eller spikerpistol. Av de ulike variantene er derfor spikrede elementer i dag mest utbredt. Istedenfor spiker kan man ev. bruke skruer, noe som gir elementer med omtrent samme egenskaper som de spikrede. For å unngå problemer med svelling i tiden fram til bruk benytter man relativt fuktige lameller (ca. 15 % trefuktighet) i produksjonen. Høy uttørking gir derfor stor fare for krymping og formendring. Spikring gir begrenset friksjon mellom lameller, spesielt ved krymping og oppsprekking, og spikerforbindelsene gir gjerne litt etter. Spikrede elementer har derfor lavere bøyestivhet på tvers av elementet enn dyblede, limte eller tverrspente elementer og dermed dårligere todimensjonal platevirkning. Mindre platevirkning gir mindre kapasitet til å ta opp punktlaster. I lengderetning skjøtes dessuten lameller gjerne ende mot ende (buttskjøting), noe som gir lavere bøyestivhet i lengderetningen av elementet enn med gjennomgående lameller. Se fig Fig. 21 a c Varianter av massive treelementer a. Bordstabelelement b. Flersjiktselement c. Hulromselement Fig. 232 Spikret bordstabelelement

10 Dyblede bordstabelelementer blir produsert på fabrikk. Lamellene føyes sammen ved å presse tredybler av løvtre inn i forborede hull med litt mindre diameter enn dyblene. Se fig siden, men man mister samtidig muligheten for etterstramming. Gjennom tverrspenning oppnår man flere fordeler: Samvirke mellom lameller gir bøyestivhet på tvers av elementet. Sammen med friksjon mellom lamellene gir dette god platevirkning og høy kapasitet til å ta opp punktlaster. Strekkstagene fungerer som armering i tverretningen og minsker på den måten temperatur- og fuktbetingede bevegelser (svelling). Lastet ned av Nils E. Lande, Nils E. Lande, takstmann MNTF SINTEF Byggforsk: Ettertrykk forbudt Fig. 233 Dyblet bordstabelelement 234 Limte bordstabelelementer tilsvarer tradisjonelt limtre (jf. Byggdetaljer ), men dimensjoner og kvalitet er tilpasset bruk som plane bygningselementer (brukes på flasken). Framstillingen skjer i fabrikk. Prosessen krever trevirke av relativt høy kvalitet, normalt en blanding av konstruksjonstrevirke i fasthetsklasse C18 til C30 tilfeldig plassert i elementet. Elementene er svært fleksible med hensyn til tilpasning og oppdeling ved ev. gjenbruk. Se fig Fig. 235 Tverrspent bordstabelelement Tidsavhengige, varige deformasjoner (stukning) og krymping som følge av endringer i omgivelsenes luftfuktighet (f.eks. dersom elementene er produsert med høyere trefuktighet enn likevektsfuktigheten der de skal brukes) fører til tap av tverrspenningseffekt. 24 Flersjiktselementer I flersjiktselementer er lamellene lagvis lagt i kryss i forhold til hverandre, og er i prinsippet oppbygd som en kryssfinerplate. Elementene består av minimum tre lag lameller, normalt tre, fem, sju eller ni lag. Kryssende fiberretninger gir mindre fuktavhengige dimensjonsendringer enn bordstabelelementer. Flersjiktselementer fins i to varianter: limte og spikrede. Limte elementer framstilles i fabrikk, mens spikrede elementer også kan lages på byggeplass. Se fig. 24. Fig. 234 Limt bordstabelelement 235 Tverrspente bordstabelelementer blir framstilt ved å stille lamellene på høykant i en rigg og bore hull til strekkstagene, se fig En teknikk er å bruke en hydraulisk presse til å presse bordene sammen, stikke strekkstaget igjennom, sveise på trykkfordelingsplater i hver ende av strekkstaget, slippe pressa og etterpå kappe utstikkende ende av strekkstaget. En annen teknikk er å bruke strekkstag med gjenger og skru lamellene sammen med mutter (utenpå trykkfordelingsplate). Bruk av sveis og kapp istedenfor mutter og gjenger gjør at man ikke får utstikkende deler langs element- Fig. 24 Flersjiktselement

11 Lastet ned av Nils E. Lande, Nils E. Lande, takstmann MNTF SINTEF Byggforsk: Ettertrykk forbudt 25 Hulromselementer Hulromselementer fins i en rekke varianter, både med kryssende og parallelle lameller (såkalte kasseelementer). Lamellene føyes sammen med lim. Felles for elementene er at de ikke danner massive tretverrsnitt, men andelen trevirke er allikevel så pass høy at de karakteriseres som massive treelementer. En del av elementvariantene kan fylles med isolasjon. Se fig. 25 a og b. Fig. 25 a og b Eksempler på hulromselementer a. Med parallelle lameller b. Med kryssende lameller 3 Etasjeskillere 31 Generelt Alle typer elementer kan brukes som etasjeskillere. Det fins en rekke mulige løsninger for å forbinde elementene, to av dem er beskrevet i pkt. 32 og Bruk av limte bordstabelelementer En mulig forbindelse er å spenne limte bordstabelelementer sammen på byggeplass, se fig. 32. Elementene spennes sammen med strekkstag med gjenger som stikkes gjennom forborede hull i elementene. Slike tverrspente trebjelkelag kan gi meget god platevirkning og mulighet for store utsparinger. Dessuten reduserer spennkraften temperatur- og fuktbetingede bevegelser (svelling). Spesielt god kontroll over svelling har man ved å sørge for mulighet til etterstramming. Limte elementer kan også monteres som beskrevet i pkt Bruk av tverrspente bordstabelelementer Tverrspente elementer legges løst inntil hverandre og kan ha et langsgående spor som rommer trykkfordelingsplatene. For å få vertikalt samvirke mellom elementene plasseres gjerne en løs "fjær" i sporet før elementene settes inntil hverandre. I elementet vil trevirket nærmest staget være presset mer sammen enn trevirket lenger fra staget. Derfor oppstår en ujevn sprekk i elementskjøtene. Sprekken kan skjules ved å frese et spor og legge inn en innfyllingslist. Innfesting langs oppleggsranden og ev. langs understøttelser hindrer elementene i å bevege seg fra hverandre. Se fig. 33. Fig. 33 Etasjeskiller av tverrspente bordstabelelementer (ikke spent sammen på byggeplass) 34 Spennvidder Bordstabelelementer brukt i etasjeskiller er trolig mest konkurransedyktige for spennvidder opp til 6 m, noe som vanligvis er tilstrekkelig bl.a. for boliger. Normal tykkelse på bordstabelelementer til bruk i massive etasjeskillere er 120 til 240 mm. For spennvidder over 6 m er hulromselementer mer konkurransedyktige. For etasjeskillere i boliger vil ønsket om å unngå sjenerende svingninger og vibrasjoner være dimensjonerende, ikke hensynet til nedbøyning eller bæreevne. Elementene har ulik bøyestivhet på langs og på tvers. Tradisjonelle beregningsmetoder for svingninger og vibrasjoner kan derfor ikke brukes. Til industrielle formål m.v. kan hensynet til nedbøyning eller bæreevne være dimensjonerende. Fig. 32 Etasjeskiller av limte bordstabelelementer (spent sammen på byggeplass) 35 Opplegg og forankring Ved prosjektering av opplegg og forankring av massive etasjeskillere må man ta hensyn til mulig krymping og svelling. Opplegg og forankring til fundament og bindingsverk ellers tilsvarer til en viss grad prinsippene for trebjelkelag, se Byggdetaljer og Ved kombinasjon med andre materialer og konstruksjonstyper kan man i stor grad bruke de samme prinsippene som gjelder betong- og lettbetongelementer.

12 Lastet ned av Nils E. Lande, Nils E. Lande, takstmann MNTF SINTEF Byggforsk: Ettertrykk forbudt 36 Utsparinger og hull I massive etasjeskillere kan man ta utsparinger og hull uten spesialverktøy. Større utsparinger og hull må imidlertid med i dimensjoneringen, og man må sørge for å unngå ev. spiker eller strekkstag. Utsparinger og hull tas enten under produksjon i fabrikk eller på byggeplass. 37 Utkraging Potensialet for utkraging av bjelkelaget er mye større enn for lette trebjelkelag, jf. Byggdetaljer Til utkraging av massive trebjelkelag brukes standard elementer. 38 Etterarbeider Elementskjøten vil ofte ha uregelmessigheter i form av ujevne sprekker, spalter som følge av utstikkende deler (f.eks. trykkfordelingsplater og muttere) eller kantskader. Sprekker kan skjules ved å frese et spor i elementskjøten og legge inn en innfyllingslist (jf. pkt. 33). Overflatene kan brukes ubehandlet, ev. slipes og deretter påføres lakk, olje eller maling. For å få tilfredsstillende luft- og lydtetting og tilfredsstille ev. brannkrav må imidlertid minst en av overflatene som oftest kles inn, se pkt Vegger 41 Generelt Massive trevegger er en slags moderne parallell til laftevegger, men bruk og oppbygning er annerledes. Blant annet benyttes stående elementer med lameller av konstruksjonstrevirke istedenfor liggende laftestokker, og moderne sammenføyninger istedenfor lafteknuter. Alle typer massive elementer kan brukes og er aktuelle både som inner- og yttervegger. 42 Yttervegger Med hensyn til oppbygning av konstruksjonen kan bruk av massive treelementer i yttervegg sidestilles med betongelementer. Trevirke har omtrent ti ganger bedre varmeisoleringsevne enn betong, men isoleringsevnen er allikevel ikke god nok til at klimaskjermen for oppvarmede bygninger kan bygges opp kun av massive treelementer med normal tykkelse, dvs. tykkelse som følger av statisk beregning. Altså må veggen tilleggsisoleres for at den skal tilfredsstille krav til U-verdi i TEK. Andre måter å dokumentere energibehov på er forklart i Byggdetaljer Veggene må bygges etter prinsippet om totrinns tetting utvendig, dvs. ha utlektet kledning. 43 Utsparinger og hull Utsparinger og hull til vinduer og dører tas gjerne på fabrikk, ellers tilsvarer problemstillingen utsparinger og hull i etasjeskiller (se pkt. 36) Tak 51 Generelt Massive treelementer kan brukes som bærekonstruksjon i skrå og flate tak, både luftede og kompakte, se fig. 51 a og b. Massive treelementer er mest aktuelt der elementet kan utgjøre både bærekonstruksjon og synlig innvendig overflate (bl.a. avhengig av brannkrav). Massive treelementer i tak kan kombineres med andre konstruksjonssystemer, ikke bare av tre. Konstruksjonsprinsippet med isolerte, skrå, luftede tak med dampsperre og trykkfast varmeisolasjon lagt på oversiden av bærekonstruksjonen (se fig. 51 a) er først og fremst ment som en fuktsikker løsning for store tak med stor innvendig takhøyde [921]. Fig. 51 a Isolert, skrått, luftet tak der isolasjonen er lagt på oversiden av bærekonstruksjonen Prinsipiell oppbygning med massive treelementer som bærekonstruksjon og synlig innvendig overflate Fig. 51 b Kompakt tak der isolasjonen er lagt på oversiden av bærekonstruksjonen (se Byggdetaljer ). Taket kan være flatt eller skrått, men må ha innvendig nedløp. Prinsipiell oppbygning med massive treelementer som bærekonstruksjon og synlig innvendig overflate 52 Lufttetthet og takutspring Lufttetthet i overgangen mellom yttervegg og tak sikres ved å avslutte elementene ved yttervegg (takfot) slik at dampsperresjikt i tak og vegg kan kobles sammen. Takutspring kan etableres med separate sperreutstikk.

13 Balkonger 61 Generelt Lette materialer med stor bæreevne anbefales i nye balkonger, se Byggforvaltning Trevirke, stål og aluminium egner seg godt. Betong fører til store egenlaster og er derfor mindre egnet, spesielt til større balkonger. Prinsippet for massive trebalkonger er å bruke massive treelementer som bærende balkongplate festet direkte til vertikalt bæresystem, se fig. 61. Innfesting av bærestendere og beslag for feste i vegg eller søyler gjøres så langt som mulig på undersiden av elementet for å unngå at fuktighet blir stående i forbindelsene. Kanaler, nedløp, dryppneser og brystning kan også brukes for å gi tilstrekkelig konstruktiv trebeskyttelse. alkydmaling som toppstrøk. Elementets overside kan forsynes med en vanntett overflatebehandling og sklisikkert belegg direkte. Alternativt kan man supplere med en form for golvmateriale slik at man oppnår totrinns tetting, for å beskytte elementoverflaten og overflatebehandlingen mot skader som kan gi inntrengning av fukt. Riktig utført burde ikke løsningen gi større vedlikeholdsbehov enn andre systemer. Balkongen utføres med fall slik at overflatevann renner av og dreneres bort, og ikke blir stående i forbindelser og skjøter. Fornyet overflatebehandling av elementenes underside foretas først og fremst av estetiske hensyn, på samme måte som for betongelementer. Lastet ned av Nils E. Lande, Nils E. Lande, takstmann MNTF SINTEF Byggforsk: Ettertrykk forbudt Fig. 61 Massiv trebalkong festet til bærende søyler. Foto: Anders Gustafsson, TRÄTEK AB 62 Innfesting Den kanskje største utfordringen ved prosjektering av balkonger er å få til en rasjonell innfesting med god estetisk kvalitet. Aktuelle løsninger er utkraging, konstruksjon med skråstag, bjelker utkraget fra bærende søyler (lisener), frittstående bærekonstruksjon og prefabrikkerte konstruksjoner i aluminium, stål, glassfiberarmert polyester, betong eller forskjellige materialer i kombinasjon (jf. Byggforvaltning ). Konstruktivt tilsvarer bruk av massive treelementer i stor grad bruk av andre elementer, som f.eks. betong- og lettbetongelementer. Forskjellen er først og fremst den lave egenvekten som gjør at det kreves mindre av innfestingsdetaljer, innfestingspunkter og veggens bæreevne. Den mest anvendelige løsningen for massive trebalkonger er nok elementer festet til bærende søyler ved vegg og med skråstag i forkant (jf. fig. 61). Løsningen kan brukes både ved nybygg og fornyelse av eldre bebyggelse som ble oppført uten balkonger, og er anvendelig for de fleste veggkonstruksjoner. 63 Etterarbeider Av bestandighetshensyn bør hele elementet overflatebehandles med et passende malingssystem. Det kan f.eks. være en alkydbasert, penetrerende grunning og 7 Svalganger 71 Generelt Med tanke på overflatesjikt, drenering og vedlikehold gjelder de samme problemstillingene som for balkonger (se pkt. 63), men utstrakt gangtrafikk gir større brukspåkjenning. Dette må man ta hensyn til ved valg av golvmateriale. Etterarbeider er stort sett som for massive trebalkonger, jf. pkt Innfesting Den beste løsningen er frittstående konstruksjon på egne søyler, men man kan også feste til vegg med et elastisk mellomlegg. Søylekonstruksjonen kan brukes som vertikal bæring for treelementene direkte, eller man kan supplere med horisontale bjelker f.eks. av limtre. Søylekonstruksjonen kan være utført i tre. Svalganger er ofte rømningsveier, og brannkrav avgjør langt på vei valg av løsninger. Både feste av svalgang direkte til vegg og utkraging av bjelkelaget gir svært dårlig støydemping. Dessuten vil utkraging gi problemer med å møte brannkrav og usikkerhet mht. å lede bort regnvann. Disse løsningene er altså ikke å anbefale. 8 Spesielle forhold og egenskaper 81 Brannsikkerhet For å bygge fleretasjes trehus (jf. pkt. 13) er det ikke mulig å basere seg på de ytelsene som er angitt i veiledningen til TEK, fordi bl.a. krav om ubrennbare materialer gjør seg gjeldende. Bruk av massive treelementer medfører altså at man må fravike de ytelsesnivåene som er gitt av myndighetene, dvs. velge annen utforming og utførelse av bygningen enn det veiledningen angir. Man må derfor utarbeide utførlig dokumentasjon som viser at brannsikkerheten er ivaretatt. Arbeid pågår for å utvikle en metode for å beregne brannmotstand til massive trekonstruksjoner, utarbeide og dokumentere detaljløsninger og utforme modeller for å vurdere muligheten for å ha synlige treoverflater uten å måtte kle dem inn med plater.

14 Lastet ned av Nils E. Lande, Nils E. Lande, takstmann MNTF SINTEF Byggforsk: Ettertrykk forbudt 82 Lydforhold I vanlige boligrom uten golvvarmeanlegg regner man med en gjennomsnittlig trefuktighet på 9 %. Ved likevektsfuktighet vil bordstabel- og flersjiktselementer da ha en midlere densitet på ca. 500 kg/m 3. Nivået tilsvarer omtrent densiteten til elementer av porebetong, og lydegenskapene til massive treelementer vil være omtrent som for poreelementer, jf. Byggdetaljer Der det ikke stilles krav til lydisolering, er det ofte mulig å utnytte elementenes over- og underside som synlig overflate på golv og i himling. Flatemassen til massive treelementer er imidlertid ikke tilstrekkelig til at elementene alene gir god nok lydisolering mellom ulike bruksenheter. Gode lydisolerende løsninger kan allikevel oppnås med flytende golv eller nedfôret himling. Leilighetsskillende, massive trebjelkelag må suppleres med tilleggskonstruksjoner både på over- og undersiden, mens det bl.a. for kontorbygninger kan være tilstrekkelig med tilleggskonstruksjoner bare på en av sidene. 83 Fuktbevegelser 831 Generelt. Fuktbevegelser i massive treelementer er u- unngåelig på grunn av endringer i omgivelsenes temperatur og luftfuktighet. Variasjoner i trefuktighet og den krymping og svelling det medfører, må man derfor ta hensyn til ved prosjektering, transport, montasje og ferdigstilling bl.a. ved å: produsere elementer med en trefuktighet som tilsvarer gjennomsnittlig likevektsfuktighet i det klimaet elementene skal brukes (unntatt spikrede bordstabelelementer, se pkt. 232) prosjektere konstruksjonen mht. sannsynlige fuktbevegelser (f.eks. bruke bordstabelelementer stående til vegger for å minimere de vertikale fuktbevegelsene) beskytte elementer ved transport og montering ha kontroll med relativ luftfuktighet og direkte oppfukting ved ferdigstillelse 832 Likevektsfuktighet. Trevirke er et hygroskopisk materiale. Over tid vil trefuktigheten innstille seg på en likevektsfuktighet i henhold til klimaet i omgivelsene (kombinasjon av temperatur og relativ luftfuktiget). Krymping og svelling gjør seg kun gjeldende i det hygroskopiske området til trevirket, dvs. intervallet mellom absolutt tørt trevirke (0 %) til fibermetningspunktet (ca. 30 % trefuktighet). I bruk vil likevektsfuktigheten til trevirke ligge nettopp innenfor dette hygroskopiske området, med variasjoner gjennom året. 833 Klimavariasjoner. I vanlig utendørsklima på Østlandet kan en forvente en svingning i likevektsfuktighet fra % om sommeren til % om senhøsten/ vinteren. Innendørs kan man forvente en svingning i likevektsfuktighet fra % om sommeren og ned til 5 6 % om vinteren i oppvarmede hus. I uoppvarmede lokaler vil imidlertid svingningene i likevektsfuktighet omtrent tilsvare den man finner for utendørs trevirke. 834 Dimensjonsendringer. Trevirkets krymping i tangentiell retning (parallelt med årringene) er omtrent dobbelt så stor som radiell krymping (på tvers av årringene), mens den i lengderetningen er så uvesentlig at den har liten betydning for mange formål. En skal likevel være oppmerksom på at ved store lengder kan lengde krympingen ha en viss betydning. Sammenhengen mellom krymping/svelling og trefuktighet er tilnærmet lineær fra fibermetningspunktet og ned til 0 % trefuktighet. For gran er den midlere totale krympingen henholdsvis 7,8 % (tangentielt), 3,6 % (radielt) og 0,3 % (lengderetning), med en del variasjon rundt disse verdiene. Ved en årlig svingning på 6 % i trefuktighet (og med differanse mellom tørt materiale og fibermetningspunkt på 30 %, se pkt. 832) får man dermed følgende dimensjonsendringer: tangentielt: (7,8 % / 30 %) 6 % = 1,56 % radielt: (3,6 % / 30 %) 6 % = 0,73 % lengderetning: (0,3 % / 30 %) 6 % = 0,06 % Dersom man har et limt eller spikret element på mm x mm x 160 mm (lengde/bredde/ høyde), blir dimensjonsendringen på anslagsvis 3,6 mm (lengde), 28 mm (bredde) og 2 mm (høyde). Dimensjonsendringen i bredden og høyden avhenger av årringenes orientering, og er beregnet som gjennomsnittet av tangentiell og radiell dimensjonsendring. 835 Dimensjonsendring ved tverrspenning. For tverrspente elementer vil den påførte spenningen føre til at trevirket ikke kan svelle (elementet sett under ett) i bredderetningen. Oppfukting og påfølgende svelling vil skape et ekstra trykk på enkeltlamellene, som dermed kan få en viss plastisk deformasjon (ofte kalt stuking). Gjentatt oppfukting og svelling kan øke stukingseffekten med påfølgende fare for at kraften i strekkstagene avtar. Spørsmålet er om tverrspenningen dermed blir så lav etter hvert at man må etterstramme for å opprettholde tilfredsstillende styrke i elementene. Dessuten kan det ved svært høy oppfukting være fare for at trevirket blir knust. 84 Installasjoner Plassen for ledninger og rør med store dimensjoner er mindre enn i en lett trekonstruksjon. Ved bruk av overgolv kan ledninger legges ovenpå elementet (ev. frese ut spor i tillegg dersom det kreves større plass), ved bruk av himling kan ledninger legges på undersiden, lamellene kan utføres med utfreste spor før de sammenføyes til elementer, eller man kan frese spor og fylle igjen med en list etter at ledninger og rør er lagt. 9 Referanser 91 Utarbeidelse Bladet er utarbeidet av Tor Kristensen. Saksbehandler har vært Ingrid Hole. Redaksjonen ble avsluttet i mai Litteratur 921 Lisø, Kim Robert og Stenstad, Vidar. Fuktsikre isolerte skrå tretak (FIST) Forstudie. Norges byggforskningsinstitutt, Prosjektrapport 266. Oslo, Gustafsson, Anders og Gustafsson, Martin. Byggsystem i massivträ Teknikk, ekonomi och utvecklingsbehov. Trätek, P-rapport Stockholm, Kristensen, Tor. Bygningselementer av massivtre. Norsk Treteknisk Institutt, Rapport 45. Oslo, 1999

15 Lastet ned av Nils E. Lande, Nils E. Lande, takstmann MNTF SINTEF Byggforsk: Ettertrykk forbudt

16 Byggforskserien Etasjeskillere i massivtre Byggdetaljer november Lastet ned av Nils E. Lande, Nils E. Lande, takstmann MNTF SINTEF Byggforsk: Ettertrykk forbudt 0 Generelt 01 Innhold Denne anvisningen beskriver løsninger og utførelse av etasjeskiller med massivtreelementer for ulike brukssituasjoner, spesielt med hensyn til lydisolering og brann. Denne anvisningen inneholder også råd vedrørende sammenkoblingen med tilstøtende konstruksjoner og valg av spennvidder. 02 Henvisninger Lov om planlegging og byggesaksbehandling (pbl) Teknisk forskrift til pbl (TEK) med veiledning Standarder: NS 3470 Prosjektering av trekonstruksjoner Beregnings- og konstruksjonsregler Del 1: Allmenne regler, Del 2: Brannteknisk dimensjonering NS 8175 Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper Byggdetaljer: Massive treelementer. Typer og bruksområder Brannmotstand for etasjeskillere Tilslutningsdetaljer i brann- og lydskillende konstruksjoner Trebjelkelag. Dimensjonering og utførelse Lydisolerende etasjeskillere med trebjelkelag Lydisolerende golv og golvbelegg Bindingsverk av tre Trinnlyd fra lette trapper i boliger 1 Bruksområder 11 Bærekonstruksjon Massivtreelementer kan brukes som bærende elementer i tak, vegger, etasjeskillere og andre konstruksjoner. Hele bæresystemet kan bygges opp av massivtreelementer, eller kombineres med andre materialer og konstruksjonstyper. Et eksempel er kombinasjon av bindingsverksvegger og massive trebjelkelag. Densiteten til massivtreelementer er kg/m 3, omtrent tilsvarende porebetong. 12 Effektiv bygging Etasjeskillere i massivtre gir, tilsvarende andre elementtyper som heises på plass, umiddelbart en arbeidsplattform for videre framdrift slik at bygget kan lukkes raskt. Elementene kan også bearbeides med utsparinger og kanaler for tekniske installasjoner. Montering av massivtreelementer ved Nardo barneskole. Foto: SINTEF Byggforsk 13 Overflate 131 Med tilleggskonstruksjoner. For å tilfredsstille grenseverdier for lydisolasjon, for eksempel mellom boliger, er det nødvendig med tilleggskonstruksjoner på over- og/ eller undersiden av etasjeskilleren. Kravet til overflaten er dermed ikke like viktig som hvis overflaten skal være eksponert, se pkt Det samme er tilfellet dersom det av ulike årsaker er ønske om en annen overflate eller det skal legges vannbåret golvvarme oppå dekket. 132 Uten tilleggskonstruksjoner. For eksempel internt i boliger der det ikke stilles lydkrav til etasjeskilleren, kan massivtreelementene brukes uten tilleggskonstruksjoner på over- eller undersiden. Overflaten kan benyttes ubehandlet, eller slipes og deretter påføres lakk, olje eller maling. For eksponerte overflater kan yttersjiktet foruten gran og furu, bestå av både osp, bjørk og eik. Elementene må være beskyttet mot regn og skitt under transport, i tillegg til at de må beskyttes mot fukt, nedsmussing og skader i byggeperioden. 2 Krav og anbefalinger 21 Krav til lydegenskaper TEK gir kravene til lydforhold som overordnede funksjonskrav. Veiledningen til TEK angir at dersom man tilfredsstiller grenseverdiene til lydklasse C i NS 8175, SINTEF Byggforsk P.b.124 Blindern 0314 Oslo Tlf Copyright

17 Lastet ned av Nils E. Lande, Nils E. Lande, takstmann MNTF SINTEF Byggforsk: Ettertrykk forbudt vil forskriftens intensjon være tilfredsstilt. NS 8175 gir tabeller for lydklassene A, B, C og D for ulike bygningskategorier, der klasse A gir de strengeste verdiene. Klasse B regnes som god lydstandard. Grenseverdier for lydklasse B og C for noen aktuelle bygningskategorier er gitt i tabell 21 a og b. For forklaring av begreper og anbefalte grenseverdier for lydisolasjon, se Byggdetaljer Når det gjelder lydegenskapene til etasjeskillere er det ikke tilstrekkelig å vurdere lydisolasjonsegenskapene til skillekonstruksjonen alene. Andre lydoverføringsveier kan være sterke begrensningsfaktorer. Ekstra oppmerksomhet må rettes mot koblingen mellom etasjeskilleren og de øvrige bærekonstruksjonene. Utførelsen krever stor nøyaktighet med spesiell vekt på god tetting, se Byggdetaljer Tabell 21 a Laveste grenseverdi i klasse B og C for feltmålt, veid lydreduksjonstall R w (inklusive korreksjonsfaktor C som gir en strengere bedømmelse av lydisolasjonen ved lave frekvenser i klasse B) for aktuelle bygningskategorier. Utdrag av NS Type brukerområde Klasse B R w + C db Klasse C R w db Boliger: Mellom boenheter og mellom boenheter og fellesareal Overnattingssteder: Mellom gjesterom og mellom gjesterom og fellesarealer uten dørforbindelse Pleieinstitusjoner: Mellom sengeeller beboerrom og mellom sengeeller beboerrom og fellesarealer uten dørforbindelse Bygninger til undervisningsformål: Mellom undervisningsrom og mellom undervisningsrom og fellesareal uten dørforbindelse Barnehager, skolefritidsordning o.l.: Mellom rom for søvn og hvile og fra rom for søvn og hvile til samtalerom/ personalrom og fellesrom uten dørforbindelse Kontorer: Mellom kontorer og mellom kontorer og fellesarealer uten dørforbindelse Krav til stivhet For lette etasjeskillere med trebjelkelag vil det i praksis være krav om maks nedbøyning og kravet om å unngå sjenerende vibrasjoner fra vanlige aktiviteter som bestemmer den maksimale spennvidden, ikke elementenes styrke mot brudd. For etasjeskillere med massivtreelementer foreligger det få erfaringer med hensyn til hva personer oppfatter som sjenerende vibrasjoner (komfortkriterium). Men med bakgrunn i dokumentasjon for vanlige trebjelkelag har vi utarbeidet et forslag til kriterier for denne type konstruksjon, se [821]. Kriteriet baserer seg på beregning av nedbøyning under punktlast og laveste egenfrekvens. Orienterende spennvidder for massivtreelementer er gitt i pkt. 4. Golvelementet/etasjeskilleren vil ha en rekke svingefrekvenser som i større eller mindre grad vil oppleves. Laveste egenfrekvens, f 1 (Hz), er svært viktig med hensyn til opplevde vibrasjoner og den bør derfor være tilstrekkelig høy. Tabell 21 b Høyeste grenseverdi i klasse B og C for feltmålt, veid trinnlydnivå L n,w (inklusive korreksjonsfaktor C I, som gir en strengere bedømmelse av lydisolasjonen ved lave frekvenser i klasse B) for aktuelle bygningskategorier. Utdrag av NS Type brukerområde 23 Brannmotstand 231 Risikoklasser og brannklasser. Tabell 231 gir en oversikt over risikoklasser og brannklasser i henhold til veiledningen til TEK. Alle de nevnte bygningskategoriene kan oppføres i brannklasse 1 med én etasje, se også [826]. Tabell 231 Risikoklasser og brannklasser for bygg inntil fire etasjer i henhold til veiledningen til TEK Bygningskategori Risikoklasse Bygningers brannklasse 2 etasjer 3 og 4 etasjer Kontor 2 BKL 1 BKL 2 Undervisning Barnehager 3 BKL 1 BKL 2 Bolig 4 BKL 1 BKL 2 1) Forsamlingslokale 5 BKL 2 2) uaktuelt Overnattingssteder 6 BKL 2 3) BKL 2 Pleieinstitusjoner Sykehus 6 BKL 2 BKL 2 1) Bygning i inntil tre etasjer kan utføres i BKL 1 når hver boenhet har direkte utgang til terreng. 2) Bygning som benyttes til forsamlingslokale eller salgslokale som har høyst to etasjer og bruttoareal mindre enn 800 m 2 per etasje, kan oppføres i BKL 1. 3) Overnattingssted med mindre bruttoareal enn 300 m 2 i hver etasje kan utføres i BKL 1. Klasse B L n,w + C I, db Klasse C L n,w db Boliger: Mellom boenheter og i en boenhet fra fellesarealer Barnehager, skolefritidsordning o.l.: Mellom rom for søvn og hvile og mellom rom for søvn og hvile og samtalerom/personalrom fra fellesrom Overnattingssteder: Mellom gjesterom og i gjesterom fra fellesarealer Pleieinstitusjoner: Mellom sengeeller beboerrom og i senge- eller beboerrom fra fellesarealer Bygninger til undervisningsformål: Mellom undervisningsrom/ personal-rom og i undervisningsrom/ personalrom fra fellesareal / felles oppholdsrom Kontorer: Mellom kontorer, mellom kontorer og møterom og fra fellesarealer til kontorer Brannmotstand avhengig av brannklasse. Etasjeskillere i bygninger i brannklasse 1 må tilfredsstille brannmotstand EI 30. For bygninger i brannklasse 2 i inntil fire etasjer kan bærende trekonstruksjoner benyttes under følgende forutsetninger: Bærende og skillende konstruksjoner må ha brannmotstand EI 60. Ytelser for øvrig må minst være i hen hold til veiledningen til TEK. Ved sprinkling kan det være mulig å redusere brann 2

18 Lastet ned av Nils E. Lande, Nils E. Lande, takstmann MNTF SINTEF Byggforsk: Ettertrykk forbudt motstanden. Dette krever imidlertid at brannsikkerheten dokumenteres utførlig (risikoanalyse). Brannmotstand EI 60 eller mer krever at det benyttes spesielt dokumenterte løsninger. Det enkleste er å velge bærende og/eller brannskillende konstruksjoner blant løsninger som allerede er prøvd/dokumentert, se pkt. 25. Brannmotstand for ulike etasjeskillere er vist i Byggdetaljer og [826]. 233 Bæreevne under brann. Massivtrekonstruksjoner er mer robuste enn lette trekonstruksjoner fordi det er større reserver i bæreevnen under brann. Det er imidlertid viktig at konstruksjonen er tett. Selv små hull/lekkasjer eller spalter i elementskjøter kan medføre rask gjennomtrengning av flammer og/eller varme gasser. Lufttette detaljer er også svært viktig med hensyn til lydisolering. Generelt anbefales fullisolerte konstruksjoner (ikke hulrom) på grunn av spredningsfaren ved brann. Dette er også fordelaktig med hensyn til lydisolering. Massivtrekonstruksjoner kan også bidra vesentlig til varigheten av en brann og utvikling av en større mengde branngasser. Dette kan gi økt fare for brannspredning til andre brannceller via vinduer eller andre åpninger. Bidraget fra treoverflaten til brannutviklingen kan imidlertid hindres/reduseres ved impregnering mot brann, overflatebehandling eller innkledning. Massivtrekonstruksjoner dimensjoneres for nødvendig brannmotstand ved at det velges dimensjoner som gjør at konstruksjonene beholder nødvendig bæreevne under den forkullingen som vil skje i den forutsatte branntiden. Ved beregning av brannmotstand i henhold til NS brukes nominell forkullingshastighet, β n = 0,70 mm/min. 24 Fukttekniske hensyn Fuktbevegelser i massive treelementer vil opptre på grunn av endringer i omgivelsenes temperatur og luftfuktighet. Variasjoner i treets fuktinnhold og den krymping og svelling det medfører, må man derfor ta hensyn til ved prosjektering, transport, montasje og ferdigstilling blant annet ved å: produsere elementer med fuktinnhold som er tilpasset klimaet elementene skal benyttes i prosjektere konstruksjonen med hensyn til sannsynlige fuktbevegelser beskytte elementer mot fukt og overflateskader ved transport, lagring og montering ha kontroll med relativ luftfuktighet og unngå direkte oppfukting ved oppføring og ferdigstillelse prosjektere løsningene slik at man får tilsvarende krymp ved alle opplegg for elementene, det vil si at trematerialer må ha tilnærmet samme tykkelse der de får trykk fra opplegget på tvers av fiberretningen Krysslimte elementer er mer dimensjonsstabile enn bordstabelelementer, se pkt Dokumentasjon av produktegenskaper TEK krever at produktegenskaper som er av betydning for de grunnleggende kravene til byggverk skal være dokumentert før produktet omsettes og brukes. Som nøytralt kontrollorgan utarbeider SINTEF Byggforsk slik dokumentasjon i form av tekniske godkjenninger og sertifikater, se 3 Elementtyper 31 Generelt Massivtreelementer er lameller (bord eller plank) sammenføyd til elementer med spiker, skruer, tredybler, lim eller strekkstag, og benyttes som plane bygnings- eller konstruksjonsdeler. Det skilles mellom tre typer elementer, se også Byggdetaljer : bordstabelelementer: elementer med kantstilte (stående) lameller flersjiktselementer: elementer med kryssede lameller som er limt eller dyblet hulromselementer: elementer med ikke-massivt tverrsnitt Det benyttes vanligvis gran i lamellene, men for eksempel furu kan benyttes i ytre sjikt dersom det skal være synlig overflate. Erfaringer og dokumentasjon så langt gjelder krysslimte og dyblede flersjiktselementer framstilt i fabrikk, se pkt. 32 og Krysslimte elementer Krysslimte elementer består av lameller som lagvis er lagt i kryss i forhold til hverandre med lim i liggeflaten. I enkelte tilfeller blir også lamellenes kanter påført lim i prosessen. Elementene består av minimum tre lag lameller, som regel tre, fem eller sju lag, se fig. 32. Elementene har vanligvis en lengde på 3 14 m, og det er vanlig med en elementbredde på 1,2 m. Fig. 32 Krysslimt element. Foto: SINTEF Byggforsk 33 Dyblede elementer Dyblede elementer består av lameller som lagvis er lagt i kryss i forhold til hverandre, men hvor det er innpressede dybler som binder sjiktene sammen. Bakgrunnen er ønsket om limfrie løsninger til lameller og mellom lameller. Det benyttes derfor kun hele lengder av bord i oppbyggingen og elementenes lengder begrenses i praksis til ca. 4,5 m. Vanlig bredde er 2,0 m. Elementene består av minimum tre lag lameller, som regel tre, fire eller fem lag, se fig

19 Koblingen mellom flere elementer vil være en «myk» kobling, som vanligvis kun tar opp skjærkrefter. Dette medfører en fordeling av statiske punktlaster til naboelementer, men minimal endring av egenfrekvenser ved dynamiske laster. 42 Krysslimte elementer Tabell 42 angir orienterende spennvidder for krysslimte elementer brukt i bygninger med vanlige personlaster. Verdiene forutsetter 100 % statisk samvirke mellom sjiktene som er limt sammen. Se produktgodkjenninger med hensyn til detaljerte tabeller. Verdiene i tabell 42 gjelder for elementer uten hensyn til eventuell avstivende effekt fra tilleggskonstruksjoner på over- eller undersiden. Lastet ned av Nils E. Lande, Nils E. Lande, takstmann MNTF SINTEF Byggforsk: Ettertrykk forbudt Fig. 33 Dyblet element. Foto: SINTEF Byggforsk 34 Samvirkeelementer Det er utviklet løsninger som består av massivtreelementer med overliggende eller underliggende avstivere. Overliggende avstiver kan være påstøp i betong eller et bjelkelag/tilfarergolv. Etasjeskillere med underliggende avstivere består vanligvis av ribbeløsninger med trebjelker eller limtrebjelker limt/skrudd til massivtreelementet. Disse løsningene gir økt stivhet til golvet og mulighet for større spennvidder unntatt tilfeller der løsningen innebærer økt vekt som reduserer etasjeskillerens egenfrekvenser. Det er få, generelle erfaringer med samvirkeelementer. Dersom man ønsker å benytte slike løsninger er det viktig å be produsentene om dokumentasjon av viktige egenskaper. 4 Spennvidder 41 Grunnlag Etasjeskillere utsettes i hovedsak for belastning vinkelrett på planet. En beregningsmodell som tar hensyn til forskjell i elastisitetsmodul og skjærmodul hos de ulike sjiktene gir pålitelige beregningsresultater for krysslimte massivtreelementer, se [822]. I de midterste lamellene, er det tilstrekkelig å benytte konstruksjonstrevirke med fasthetsklasse ned til C14, mens det i de ytre lamellene vanligvis benyttes konstruksjonstrevirke i fasthetsklasse C24. Spennviddene i pkt. 42 og 43 er gitt som lysåpninger mellom svillene som elementene er lagt opp på. Angitte spennvidder er basert på komfortkriteriet nevnt i pkt. 22 og på krav til nedbøyning med jevnt fordelt nyttelast. For sistnevnte kriterium uten og med 0,5 kn/m 2 ekstra egenlast på grunn av tilleggskonstruksjon på over- eller undersiden av elementet. Tabell 42 og 43 gjelder ikke for bruk i bygninger med mange gående personer, rytmiske aktiviteter eller sensitivt utstyr. Ved slike brukssituasjoner må elementene dimensjoneres spesielt. Vanligvis vil flere elementer bli koblet sammen ved hjelp av en not- og fjærløsning til en større skive/plate. Tabell 42 Orienterende spennvidder for krysslimte elementer i etasjeskillere med vanlige personlaster. Tabellen gjelder for etasjeskillere med egenlast og nyttelast 2,0 og 4,0 kn/m 2. Elementtykkelse / antall sjikt mm/antall Dimensjoneringskriterium for spennvidde 1) (m) Komfortkriterium Jevnt fordelt nyttelast, maksimal nedbøyning l/300 ved personlast 2,0 2,0 3) 4,0 4,0 3) 2) kn/m 2 kn/m 2 kn/m 2 kn/m 2 100/3 3,4 3,9 3,7 3,2 3,1 120/5 3,7 4,1 3,9 3,4 3,3 140/5 4,2 5,1 4,8 4,3 4,1 160/5 4,5 5,6 5,3 4,7 4,5 180/5 4,8 6,1 5,8 5,1 5,0 200/7 5,2 6,8 6,4 5,7 5,5 220/7 5,4 7,0 6,7 6,0 5,8 240/7 5,6 7,4 7,1 6,3 6,1 1) Tabellen gjelder for elementer montert fritt opplagt over ett spenn, og for klimaklasse 1 og 2 i henhold til NS ) Spennvidder kan økes opptil 10 % dersom minst fire elementer er montert sammen sideveis. 3) Inkludert 0,5 kn/m 2 ekstra påført egenlast på grunn av tilleggskonstruksjon Det anbefales å velge korteste spennvidde gitt av komfortkriteriet eller nedbøyning ved jevnt fordelt nyttelast. Dersom det monteres ikke-bærende vegger på tvers av elementene, tilnærmet midt i spennet, kan man velge lengste spennvidde i tabellen basert på aktuell nyttelast. Det forutsettes at veggene festes til massivtreelementene. For elementer som går kontinuerlig over to tilnærmet like spenn kan spennvidder basert på komfortkriterium multipliseres med 1,1. For elementer som har kontinuerlig randbelastning over opplegg på minst 2 kn/m, kan spennvidder basert på komfortkriterium multipliseres med 1,05. For løsninger med golv på fjærende sjikt, som vist i pkt. 62, kan spennvidder økes, men man må kontrollere at laveste egenfrekvens for massivtreelementet med aktuell egenlast blir større enn ca. 10 Hz. 43 Dyblede elementer Underlag for bruk av dyblede elementer fins i [823]. Dette gjelder firesjikts elementer med tykkelse 210 mm og ca. 170 mm avstand mellom dyblene. Disse elementene tilfredsstiller komfortkriterium for spennvidde opptil 4,3 m og nedbøyningskriterium med jevnt fordelt nyttelast på opptil 2,0 kn/m 2. Spennvidden gjelder for 4

20 Lastet ned av Nils E. Lande, Nils E. Lande, takstmann MNTF SINTEF Byggforsk: Ettertrykk forbudt elementer uten hensyn til eventuell avstivende effekt fra tilleggskonstruksjoner på over- eller undersiden. 5 Konstruktive detaljer 51 Opplegg og forankring Ved prosjektering av opplegg og forankring av massive etasjeskillere må man ta hensyn til mulig krymping og svelling. Med hensyn til forankring og stabilitet anbefaler vi å se i [822], hefte 2. Det benyttes vanligvis kraftige skruer ved innfesting av massivtreelementer til andre bærekonstruksjoner i tre. Vindavstiving av bygg med massivtre utføres vanligvis med skivevirkning i etasjeskiller, vegger og sjakter. Avstiving for bolighus i en og to etasjer er sjelden noe problem, men det er viktig med detaljert prosjektering i fleretasjes hus. 52 Bjelke-/søyleløsninger Bruk av bjelke-/søyleløsninger i bæresystemet gir fleksibilitet med hensyn til planløsning. Slike løsninger er også svært fordelaktige for å redusere overføring av lyd vertikalt i bygget. Dette må imidlertid prosjekteres i sammenheng med vindavstiving, se pkt Utkraging Massivtreelementene kan krages ut inntil ca. 0,6 m i ele men tenes lengderetning dersom det ikke plasseres bærevegg på utkragingen. Elementene må forankres vertikalt på innvendig midtopplegg. Ved større utkraging eller ved bærevegg på utkragingen må det gjennomføres beregninger i hvert enkelt tilfelle. 54 Utsparinger og hull Større utsparinger og hull må med i dimensjoneringen. Utsparinger og hull tas enten under produksjon i fabrikk eller på byggeplass. 55 Etterarbeider Kantene i elementskjøten kan ha uregelmessigheter i form av ujevne sprekker, spalter som følge av utstikkende deler, for eksempel trykkfordelingsplater og muttere, kant- eller fuktskader. Sprekker kan skjules ved å frese et spor i elementskjøten og legge inn en list som fyller sporet. Overflatene kan brukes ubehandlet, eventuelt slipes og deretter påføres lakk, olje eller maling. For å få tilfredsstillende luft- og lydtetting og tilfredsstille eventuelle brannkrav, må imidlertid minst en av overflatene som oftest kles inn, se pkt. 62 til Lydisolering 61 Elementer uten tilleggskonstruksjoner Lydisolasjonsegenskaper for krysslimte massivtreelementer er gitt i tabell 61. Luftlydisolasjonen begrenses noe av resonansfrekvens på grunn av den limte løsningen. For dyblede elementer vil denne effekten være mindre, men med mulighet for at utettheter svekker luftlydisolasjonen. Trinnlydisolasjonen er målt uten tilleggskonstruksjon på oversiden. Effekten av ulike golvbelegg direkte på elementene, er omtalt i Byggdetaljer Tabell 61 Laboratoriemålte verdier for luft- og trinnlydisolasjon til krysslimte massivtreelementer Elementtykkelse Flatevekt Luftlydisolasjon db Trinnlydisolasjon db mm kg/m 2 R w C L n,w C I, Elementer med tilleggskonstruksjon på oversiden Lydisolasjonsegenskaper for minst 160 mm tykke massivtreelementer med tilleggskonstruksjon på oversiden er gitt i tabell 62. Løsningene gjør det mulig å ha massivtre synlig i himling samtidig som ulike lydkrav til luft- og trinnlydisolasjon kan tilfredsstilles. Tabellen viser løsninger med: tilfarergolv golv på tykke flytesjikt av mineralull golv på spesielle fjærende sjikt betonggolv Verdier for trinnlydisolasjon gjelder for de angitte typer belegg. Se også Byggdetaljer Elementer med tilleggskonstruksjon på undersiden Lydisolasjonsegenskaper for minst 160 mm tykke massivtreelementer med tilleggskonstruksjon på undersiden er gitt i tabell 63. Løsningene gjør det mulig å ha massivtre synlig på golvet samtidig som ulike lydkrav til luft- og trinnlydisolasjon kan tilfredsstilles. Tabellen viser løsninger med: separat himlingsbjelke himling montert til faste lekter Verdier for trinnlydisolasjon gjelder for golv i massivtre. Se også Byggdetaljer

21 Tabell 62 Massivtreelementer med ulike tilleggskonstruksjoner på oversiden. Laboratoriemålte verdier for luft- og trinnlydisolasjon Oppbygging av tilleggskonstruksjonen på oversiden av massivtreelementene Flatevekt tilleggskonstruksjon Luftlydisolasjon db Trinnlydisolasjon db Tilfarergolv kg/m 2 R w C L n,w C I, > til til +5 Golv på tykke flytesjikt av mineralull Lastet ned av Nils E. Lande, Nils E. Lande, takstmann MNTF SINTEF Byggforsk: Ettertrykk forbudt Golv på spesielle fjærende sjikt Fjærende sjikt av 80 mm steinull støpeplate eller tilsvarende 1) Fjærende sjikt av spesiell, elastisk polyuretan 1) Betonggolv (medfører egenlast som ikke er tatt hensyn til i tabell 42) > > til 8 > 26 Tillegg med 36 mm porøs trefiberplate > til til > 7 Tillegg med 36 mm porøs trefiberplate til til +4 1) Kun produkter som kan dokumentere gitte krav til deformasjon som funksjon av last vil gi luft- og trinnlydisolasjon som angitt. 6

22 Tabell 63 Laboratoriemålte verdier for luft- og trinnlydisolasjon. Massivtreelementer med ulike tiltak i himling Oppbygging av himling Hulrom Luftlydisolasjon (db) Trinnlydisolasjon (db) Separat himlingsbjelke mm R w C L n,w C I, mm massivtre til til mm massivtre til til +3 Himling i faste lekter Lastet ned av Nils E. Lande, Nils E. Lande, takstmann MNTF SINTEF Byggforsk: Ettertrykk forbudt 64 Tilleggskonstruksjon på over- og undersiden Lydisolasjonsegenskaper for massivtreelementer med tilleggskonstruksjon av plater på trinnlydplate på oversiden og separat himling på undersiden er vist i fig Flanketransmisjon I alle lette konstruksjoner må man vurdere hvordan flankerende konstruksjoner påvirker oppnådd lydisolasjon i ferdig bygg. Dette er i økende grad kritisk med økende lydisolasjonskrav. Generelt må man regne med at luftlydisolasjonen i ferdig bygg vil svekkes med 3 til 6 db på grunn av flanketransmisjon i forhold til verdier i tabell 62 til 64. Trinnlydisolasjonen svekkes vanligvis lite med lette golv, men kan øke med 3 til 5 db for golv med påstøp, blant annet fordi disse løsningene er følsomme for utførelse. For løsninger som skal tilfredsstille luftlydisolasjon opp til ca. R w = 45 db kan man i praksis benytte massivtreelementer/plattformkonstruksjon inkludert bærevegger i massivtre, men ikke gjennomgående, lette vegger. Løsning med bærevegg i massivtre som vist i fig. 65 a vil begrense luftlydisolasjonen til ca. 52 db med et veggareal lik eller større enn golvarealet. Det er prøvd ulike løsninger for vibrasjonsdemping av bærevegg som settes ned på golvelementet. Dette har gitt varierende resultater, men generelt medfører disse løsningene store utfordringer med hensyn til både avstiving og praktisk gjennomføring. Figur 65 b viser en løsning med flankerende (bærende eller ikke-bærende) bindingsverksvegg. Når selve etasjeskillerens luftlydisolasjon tilfredsstiller R w 60 db vil løsning i fig. 65 b vanligvis medføre at luftlydisolasjon oppnådd i ferdig bygg blir R w 55 db til til +2 Fig. 64 Massivtreelement med tilleggskonstruksjon på over- og undersiden Luftlydisolasjon: R w = db, C = -2 db Trinnlydisolasjon: L n,w = db, C I, = +5 db Fig. 65 a Etasjeskiller med bærevegger i massivtre 7

23 Fig. 72 Eksempel på rørføring som tilhører underliggende rom, montert i hulrom under massivtreelementet. Lastet ned av Nils E. Lande, Nils E. Lande, takstmann MNTF SINTEF Byggforsk: Ettertrykk forbudt Fig. 65 b Etasjeskiller med flankerende vegger i bindingsverk 7 Installasjoner 71 Generelt I massivtreelementer er plassen for ledninger og rør mindre enn i bjelkelagskonstruksjoner, unntatt tilfeller der man kan lage store hulrom ved nedfôret himling eller oppbygd golv. Men det er mulig å frese spor i massivtreelementet dersom det kreves større plass, bare man er svært påpasselig der det er lydkrav til etasjeskilleren, se pkt. 73. Alle spor må være prosjektert og dimensjonert. Alle løsninger med installasjoner i hulrom forutsetter at det er god koordinering av både planlegging og utførelse mellom de involverte fag. 72 Nedfôret himling Rørføringer kan plasseres i hulrommet mellom massivtreelementet og nedfôret himling. Dersom det er lydisolasjonskrav til konstruksjonen, må rørføringene som tilhører underliggende rom ikke ha kontakt med eller være festet til massivtreelementet, se fig. 72. I tillegg må man unngå at himlingen punkteres med store åpninger mot rommene, da dette vil medføre lydlekkasjer. Det vil for eksempel innebære at ventiler ikke kan monteres i himling i oppholdsrom eller andre støyømfintlige rom. På tilsvarende måte må rørføringer som tilhører overliggende leilighet ikke ha kontakt med eller være festet til nedfôret himling, men henges opp i elementets underside. Anbefalt avstand mellom rør og underliggende himlingsbjelke er minimum 30 mm. Disse rørene må føres til sjakter, ikke ned gjennom himlingen. 73 Oppfôret golv Rørføringer kan plasseres i hulrommet mellom massivtreelementet og oppfôret golv. Dersom det er lydisolasjonskrav til konstruksjonen må rørføringene som tilhører overliggende rom ikke ha kontakt med eller være festet til massivtreelementet, se fig. 73. Dette vil i mange tilfeller være krevende. I tillegg må man unngå at golvet punkteres med store åpninger mot rommene, da dette vil medføre lydlekkasjer. Det vil innebære at for eksempel ventiler ikke kan monteres i golv i oppholdsrom eller andre støyømfintlige rom. Rør som tilhører underliggende rom bør ikke føres opp gjennom massivtreelementet. Fig. 73 Eksempel på avløpsrør som tilhører overliggende rom, montert i hulrom over massivtreelementet. 8 Referanser 81 Utarbeidelse Denne anvisningen er utarbeidet av Anders Homb. Prosjektleder har vært Britt Galaasen Brevik. Faglig redigering ble avsluttet i oktober Litteratur 821 Homb, Anders. Kriterier for opplevde vibrasjoner i etasjeskillere. Prosjektrapport 8, SINTEF Byggforsk. Oslo, Treteknisk. Håndbok bygge med massivtreelementer. Hefte 2. Byggeteknikk. Hefte 3. Dimensjonering. Hefte 5. Lyd. Norsk Treteknisk Institutt. Oslo, Homb, Anders. Vibrasjonsegenskaper til dekker av massivtre. SINTEF Byggforsk, Prosjektrapport Oslo, Kristensen, Tor. Bygningselementer av massivtre. Norsk Treteknisk Institutt, Rapport 45. Oslo, Industrikonsortiet Massivträ. Massivträ. Håndboken. Sverige, Stenstad, Vidar. Fleretasjes trehus. Hefte 3 Brann. Håndbok 51, Norges byggforskningsinstitutt. Oslo,

24 SINTEF Byggforsk bekrefter at Etasjeskiller med gitterbjelker av tre SINTEF Certification Nr Utstedt: Revidert: Gyldig til: Side: 1 av 6 er vurdert å være egnet i bruk og tilfredsstiller krav til produktdokumentasjon i henhold til Forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk (DOK) og Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10), for de egenskaper, bruksområder og betingelser for bruk som er angitt i dette dokumentet 1. Innehaver av godkjenningen Norske Takstolprodusenters Forening c/o Treteknisk, Postboks 113 Blindern, 0314 Oslo 2. Produsent Gitterbjelkene produseres av medlemmer av Norske Takstolprodusenters Forening ( Etasjeskillerne lages på byggeplass av utførende firma i hvert enkelt byggeprosjekt. 3. Produktbeskrivelse Godkjenningen omfatter konstruksjonsoppbygning av etasjeskillere med gitterbjelker av tre til en komplett etasjeskillerkonstruksjon med golv, bærende konstruksjon og himling. Fig. 1 viser den prinsippielle oppbygningen. Gitterbjelker eller fagverksbjelker av tre er en sammensatt bjelkekonstruksjon med innpressede spikerplater i knutepunktene mellom staver og gurter. Gitterbjelkene produseres og CE-merkes i henhold til NS-EN 14250, og leveres i ulike dimensjoner som er tilpasset hvert enkelt byggeprosjekt. Bjelkene kan leveres som enkeltbjelker, eller være sammensatt med undergolv eller undertak til elementer. Gitterbjelkene kompletteres med golv og himling til ferdig etasjeskiller som tilpasses krav til brannmotstand og lydisolasjon, se pkt. 5. Enkeltproduktene som inngår i etasjeskilleren omfattes ikke av godkjenningen. Produktene spesifiseres for hvert enkelt byggeprosjekt og forutsettes dokumentert i henhold til forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk (DOK), og være CE-merket der forskriften krever dette. 4. Bruksområder Avhengig av oppbygningen kan etasjeskillerne brukes i bygninger i alle risikoklasser i brannklasse 1 og 2 der krav til brannmotstand er 30 minutter eller 60 minutter for branncellebegrensende konstruksjoner. For bruk i brannklasse 3 må det utføres brannteknisk analyse i hvert enkelt byggeprosjekt. Fig. 1 Prinsippiell oppbygning av etasjeskiller. De ulike konstruksjonsalternativene kan brukes der de angitte verdier for luftlydisolasjon og trinnlydnivå ligger innenfor de anbefalte krav til grenseverdier mellom ulike bruksenheter som angitt i NS 8175, se pkt Egenskaper Godkjenningen omfatter egenskaper for tre hovedvarianter av etasjeskilleroppbygning som vist i fig Variantene er basert på tre ulike typer golv som angitt i tabell 1. Tabell 1 Alternative utførelser av golv regnet ovenfra. Parkett på parkettunderlag, eventuelt vinylbelegg kommer i tillegg Golvtype Golv 1 Golv 2 Golv 3 Beskrivelse Min. 50 mm betong eller 50 mm betongheller, plastfolie, 36 mm eller 24 mm porøs trefiberplate (kvalitet 250 kg/m 3 ) og 22 mm sponplate ( type P3/P4 ihht NS-EN 312) 22 mm sponplate (type P3/P4 iht. NS-EN 312), 13 mm gipsplate (type A iht. NS-EN 520 og nominell flatevekt 9 kg/m 2 ), 36 mm porøs trefiberplate (kvalitet 250 kg/m 3 ) på 2 stk 48 mm x198 mm langsgående plank montert på tverravstivere c/c 900 mm. 22 mm sponplate (type P3/P4 iht. NS-EN 312), 13 mm gipsplate (type A ihht NS-EN 520 og nominell flatevekt 9 kg/m 2 ), 12 mm porøs trefiberplate (kvalitet 250 kg/m 3 ) og 21 mm spaltegolv Etasjeskillerkonstruksjonene omfatter også tre ulike himlingsalternativer som angitt i tabell 2. SINTEF Byggforsk er norsk medlem i European Organisation for Technical Approvals, EOTA, og European Union of Agrément, UEAtc Referanse: Godkj Kontr Produktgruppe: Etasjeskiller Hovedkontor: SINTEF Byggforsk Postboks 124 Blindern 0314 Oslo Telefon Telefaks Copyright SINTEF Byggforsk Firmapost: byggforsk@sintef.no Trondheim: SINTEF Byggforsk 7465 Trondheim Telefon Telefaks

25 SINTEF Teknisk Godkjenning - Nr Side 2 av 5 Tabell 2 Alternative utførelser av himling Himlingstype Himling 1 Himling 2 Himling 3 Beskrivelse 2 x 15 mm branngips (Gyproc Protect F iht. NS-EN 520, nominell flatevekt 12,7 kg/m 2 ) festet til 30 x 48 mm trelekter c/c 600 mm og opphengt i lydbøyler c/c 1200 mm. 2 x 15 mm branngips (Gyproc Protect F iht. NS-EN 520 og nominell flatevekt 12,7 kg/m 2 ) festet til 25 mm Gyproc akustikkprofil c/c 400 mm. 2 x 13 mm standard gipsplate (type A iht. NS-EN 520 og nominell flatevekt 9 kg/m 2, brannteknisk klasse A2- s1,d0 i henhold til NS-EN ) festet til 30 x 48 mm trelekter c/c 600 mm og opphengt i lydbøyler c/c 1200 mm. 5.1 Bæreevne og stivhet Bæreevnen dimensjoneres av gitterbjelkeprodusenten i hvert enkelt tilfelle, se pkt. 7. SINTEF Byggforsk anbefaler at spennvidden tilfredsstiller beregninger i henhold til det såkalte komfortkriteriet som skal sikre mot sjenerende svingninger og rystelser, se SINTEF Byggforsk Prosjektrapport 49 og 103. Orienterende spennvidder for noen eksempler av bjelkelag med fagverksbjelker er gitt i Byggforskserien Byggdetaljer , og publiseres dessuten av Norske Takstolprodusenters Forening ( Dimensjoneringen kan inkludere tverravstivere som legges inn på tvers av gitterbjelkene for å øke etasjeskillerens stivhet. Fig. 2 Etasjeskiller med golvtype 1. Alternativt kan løsningen senkes ned på tverravstivere c/c 900 mm. Fig. 4 Etasjeskiller med golvtype Lydisolasjon Tabell 3 angir lydisolasjon for etasjeskillerkonstruksjonen avhengig av ulike kombinasjoner med golv- og himlingstype angitt i tabell 1 og 2. Det er forutsatt at bjelkehøyden er minst 350 mm med minimum 200 mm steinull. Lydisolasjonen er feltverdier som man minst kan forvente å oppnå ved vanlig utførelse og begrenset flanketransmisjon, se betingelser for bruk i pkt. 7. Tabell 3 Lydisolasjon for etasjeskillere med gitterbjelker, avhengig av type golv i henhold til tabell 1. Verdiene gjelder for alle himlinger i henhold til tabell 2. Golvtype Luftlydisolasjon, db Trinnlydisolasjon, db i henhold til tabell 1 R w R w + C L n,w L n,w + C I, Golv Golv Golv Etasjeskillere med golvtype 1 og med de forutsetninger som er gitt i godkjenningen vil normalt tilfredsstille klasse B mellom boliger etter NS Med tilsvarende forutsetninger vil etasjeskillere med golvtype 2 normalt tilfredsstille anbefalte grenseverdier og krav til lydisolasjon mellom boliger som også inkluderer C-korreksjon for lavfrekvensbedømmelse. Etasjeskillere med golvtype 3 vil tilfredsstille anbefalte grenseverdier med ett ekstra platelag gips, men uavhengig av dette tilfredsstiller den klasse C i henhold til NS Fig. 3 Etasjeskiller med golvtype 2

26 SINTEF Teknisk Godkjenning - Nr Side 3 av Brannmotstand Etasjeskillekonstruksjonene har brannmotstand som vist i tabell 4. Brannmotstand er testet iht. NS 3904, og vurdert iht. Brandsäkra trähus version 3. Det er forutsatt at bjelkehøyden er minst 350 mm og at hulrommet er fylt med minst 150 mm steinull med nominell densitet min. 29 kg/m³ og brannteknisk klasse A1 iht. NS-EN Ved krav om brannmotstand REI 60 skal det brukes fastholdt steinull, se pkt Tabell 4 Brannmotstand avhengig av himlingstype. Gjelder for alle typer golv angitt i tabell 1. Himling i henhold til Brannmotstand tilsvarende tabell 2 Himling 1 REI 60 Himling 2 REI 60 Himling 3 REI 30 Gjelder for gitterbjelker av konstruksjonsvirke kvalitet C24, gurter og staver med dimensjon minst 48 x 98 mm og c/c maks. 600 mm. 6. Miljømessige forhold Det er ikke gjennomført miljøvurdering av enkeltproduktene som inngår i etasjeskilleren. Det forutsettes at miljørelaterte egenskaper med hensyn til helse- og miljøfarlige kjemikalier og påvirkning på inneklimaet er dokumentert for hver enkelt komponent og for hvert enkelt materiale som anvendes i oppbygningen av etasjeskilleren. 7. Betingelser for bruk 7.1 Prosjektering av bærevne og spennvidder For hver enkelt leveranse skal gitterbjelkene dimensjoneres i henhold til NS-EN og NS-EN med nasjonale tillegg NA. Dimensjoneringen skal inkludere bæreevne ved brann ved valgt brannmotstandstid, og bør i tillegg ta hensyn til etasjeskillerens stivhet for å oppnå tilfredsstillende brukskomfort, se pkt Prosjektering av lydisolering Valg av golv eller himling skal gjøres ut fra behovet for å tilfredsstille gitte lydisolasjonskrav, se pkt Valg av bæresystem har stor innvirkning på hvilken lydisolasjon man oppnår, spesielt trinnlydisolasjonen. Opplegg på støpte eller murte bærevegger gir redusert flanketransmisjon. Overføring av last fra bjelkelag til søylekonstruksjoner kan gi svært lav flanketransmisjon dersom lette vegger i underliggende etasje ikke får fast forbindelse med søylekonstruksjonen. Opplegg av bjelkelag på bindingsverksvegger gir markert flanketransmisjon spesielt i det midlere frekvensområdet. Midtopplegg bør utføres med en skjult bærebjelke slik at den lydisolerende himlingen kan monteres fritt og kontinuerlig forbi opplegget. Med lydkrav til etasjeskilleren må man benytte løsning med lydbøyler eller lydskinner (akustikkprofil), eventuelt separate himlingsbjelker som angitt i Byggforskserien Byggdetaljer Fig. 5 viser løsning med lydskinner. Fig 5. Lydisolerende himling med lydskinner 7.5 Utførelse av golv Golv utføres i utgangspunktet som et av alternativene i tabell 1. Med vanlige bærevegger av bindingsverk vil man redusere L' n,w -verdien og flanketransmisjonen ved å benytte trinnlydplate av mineralull i stedenfor porøs plate i etasjeskiller med golvtype 2 eller 3. Men dette medfører markert høyere C-korreksjoner enn verdier i tabell 3 tilsier. Derfor blir det vanskelig å tilfredsstille anbefalte grenseverdier for trinnlydisolasjon som inkluderer lavfrekvenskorreksjon. 7.6 Bruk av tverravstivere Tverravstiving i form av rekker eller planker som festes med skruer på tvers og på undersiden av gitterbjelkenes overgurter gir økt stivhet, slik at komfort og lydegenskapene forbedres. En tverravtiver midt i spennet har størst virkning. Tverravstivere dimensjoneres i hvert enkelt tilfelle. Dersom tverravstivere benyttes som bæring for betongheller er rekker med dimensjon 48 mm x 73 mm montert i avstand c/c 500 mm eller mindre tilfredsstillende. Forøvrig anbefales dimensjon 48 mm x 98 mm. Tverravstivere gir også mulighet til å redusere høyden på gitterbjelkene slik at f.eks. badegolv ikke kommer høyere enn golv i andre rom. 7.7 Tverrgående bærebjelke Fig. 6 viser utførelse av gitterbjelker konstruert slik at det er plass til tverrgående bærebjelke som midtunderstøttelse. Derved får man gjennomgående undergurter og en løsning som i liten grad binder planløsningene med bruk av bærende vegger. 7.3 Prosjektering av brannmotstand Valg av himlingskonstruksjon gjøres ut fra behovet for brannmotstand gitt av veiledningen til TEK, se pkt Utførelse av himling Der det ikke er lydkrav velges himlingsløsning avhengig av krav til brannmotstand eller fritt dersom det ikke er branncellebegrensende konstruksjon. Fig 6. Gitterbjelkelag med tverrgående bærebjelke understøttet av søyle

27 SINTEF Teknisk Godkjenning - Nr Side 4 av Oppleggsdetaljer Lydisolasjonen som oppnås er svært avhengig av hvordan oppleggsdetaljene utføres. Det er spesielt forbindelsene mellom bærende konstruksjonsdeler og hvordan platekledningene er festet til bærende konstruksjonsdeler som er kritiske. Fig. 7 viser et vertikalsnitt av en løsning som forutsettes brukt for å oppnå verdier i tabell 3. De samme lydisolasjonsverdiene kan man oppnå med opplegg av bjelkelaget på støpte eller murte bærevegger. Dersom man benytter midtbærevegg av bindingsverk kan man få opptil 5 db dårligere lydisolasjon enn verdier i tabell 3. Fig 9. Oppleggsdetalj mellom lydisolerende skillevegg og lydisolerende gitterbjelkelag med ulike boenheter vertikalt og horisontalt. 7.9 Utførelse mellom vegger og søyler Dersom det er lydkrav til horisontal skillekonstruksjon utføres tilslutningen mellom søyle og vegg som vist i fig. 10. Fig 7 Eksempel på tilslutning mellom bjelkelag, bærebjelke og frittstående søyle. Fig. 8 viser anbefalt løsning mellom lydisolerende skillevegg eller bærende yttervegg og lydisolerende bjelkelag. Platekledning på vegg er festet til lydskinner for å redusere flankeoverføringen og lydavstrålingen fra veggene. Denne løsningen i kombinasjon med løsning i fig. 7 gir bedre verdier enn det som er angitt i tabell 3. Fig 8. Anbefalt løsning mellom lydisolerende skillevegg eller bærende yttervegg og lydisolerende bjelkelag. Fig. 9 viser løsning for oppleggsdetalj mellom lydisolerende skillevegg og lydisolerende etasjeskiller som kan benyttes i hus med både vertikale og horisontale skiller mellom ulike boenheter. Det forutsetter at midtopplegg utføres iht. fig. 7. Fig. 10 Detalj for tilslutning mellom søyle og vegg Tilslutning mot ikke-bærende vegger Det må ikke være stiv forbindelse mellom bjelkelaget i lydisolerende etasjeskillere og ikke-bærende vegger. Samtidig må veggene fastholdes horisontalt, og det bør f.eks. brukes innfestingsprofiler til himlingsplatene som fjærer vertikalt og samtidig gir avstiving horisontalt, uavhengig av veggens retning i forhold til bjelkelaget Installasjoner og gjennomføringer Rørføringer til overliggende leilighet må legges i øvre del av bjelkelaget til lyd- og brannskillende etasjeskillere, og montasjen må sørge for at rørene kan bevege seg fritt i forhold til fjærende overgolv. Samtidig må tettingen av gjennomføring i golvet være tilfredsstillende. Det må ikke gjøres gjennomføringer i himlingen. Vertikale føringsveier bør samles i egne sjakter, fortrinnsvis i tilknytning til bad, bod og lignende. Rør må ikke festes med fast forbindelse til platekleding i vegger eller innkassinger, men eventuelt festes til stolper i sjakten. Ventilasjonskanaler kan legges i gitterbjelkelag, men i lydog brannskillende etasjekillere må det velges preaksepterte løsninger eller det må på annen måte dokumenteres at kravene til lydisolasjon og brannmotstand blir tilfredsstilt Montasje Golvplater skal legges som angitt i Byggforskserien Byggdetaljer Flytende golv skal utføres i henhold til Byggforskserien Byggdetaljer