STATSBYGG SOM BYGGHERRE PROSJEKTERINGSLEDELSE I ET BYGGHERREPERSPEKTIV - FORVENTNINGER TIL PROSJEKTERENDE/ENTREPRENØR

Transkript

1 STATSBYGG SOM BYGGHERRE PROSJEKTERINGSLEDELSE I ET BYGGHERREPERSPEKTIV - FORVENTNINGER TIL PROSJEKTERENDE/ENTREPRENØR Innføring i prosjekteringsledelse Tekna/Nito Statsbygg v/sigmund Sørhus

2 SIGMUND SØRHUS Prosjekteringsleder i avd Prosjekteringsledelse i Faglig ressurssenter Siv.ing / M.Sc. Bygg (NTNU) Tidligere roller i byggebransjen: Tømrer Prosjekterende (RIB) Prosjekteringsleder på rådgiversiden Prosjekteringsledelse for byggherre

3 NESTE 45 MINUTTER: STATSBYGG FORVENTNINGER/KRAV TIL PROSJEKTERING ØKONOMI/LCC SHA/BYGGHERREFORSKRIFTEN PROSJEKTERINGSLEDELSE FRA BYGGHERREN

4 STATSBYGG HVA ER STATSBYGG STATSBYGG SOM BYGGHERRE AVD. PROSJEKTERINGSLEDELSE I STATSBYGG MITT PROSJEKT

5 HVA ER STATSBYGG? en av landets største eiendomsaktør. eiendomsportefølje på ca. 2,8 millioner m 2, fordelt på 2300 bygninger. årlig inntekt på ca. 3,9 mrd. Kr. investerer for i overkant av 3 mrd. kr i nye bygg pr år. statens sentrale rådgiver i bygge- og eiendomssaker, byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler. Organisert under Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). 910 ansatte fordelt på fem regionkontor og hovedkontoret i Oslo. Foto: Thomas Bjørnflaten

6 STATSBYGG SOM BYGGHERRE Statsbygg er byggherre og organiserer, planlegger og gjennomfører byggeprosjekter på vegne av staten. Prosjektene gjennomføres innen vedtatte rammer for økonomi, tid og kvalitet. Statsbygg har årlig om lag 160 byggeprosjekter i gang over hele landet Vi bygger blant annet høgskoler, tinghus, teater, museum, vei- og trafikkstasjoner og ambassader. Prosjektene varierer i størrelse og type og i hvilken fase de er - Tidligfase, forprosjekt, byggefase Av disse blir prosjekter ferdigstilt hvert år. Statsbygg er Norges største byggherre og eiendomsforvalter i sivil sektor, og har som mål å være statens førstevalg. Foto: Thomas Bjørnflaten

7 «MITT» PROSJEKT: LIVSVITENSKAPSBYGGET VED UIO Rolle: Prosjektleder Prosjektering (PLP) UiO skal samle aktiviteter ved Kjemi, Farmasi og Livsvitenskap (ca m 2 ) Mye laboratorievirksomhet Store miljøambisjoner: «nesten-null-energi bygg 50% klimagassreduksjon BREEAM NOR Excellent sertifisering Fokus på energiforbruk Forprosjektet ble ferdig juni 2016 KS2 prosess pågår

8 PROSJEKTERINGSLEDELSE I STATSBYGG Før: Innleide prosjekteringsledere Eller utført mer eller mindre bevisst av PL og PL-ass Erfaring: Innleide med lite kjennskap til Statsbyggs organisasjon og struktur Tilfeldig bruk av fagressurser Lite erfaringsoverføring pga innleie Nå: Avd Prosjekteringsledelse (FP) ble etablert høsten 2014 Høsten 2015 inngått rammeavtale på prosjekteringsledelse for å øke kapasiteten Formål: Etablere en tydelig praksis for prosjekteringsledelse i Statsbygg Øke erfaringsoverføring

9 AVD. PROSJEKTERINGSLEDELSE I STATSBYGG Fokusområder for avd Prosjekteringsledelse: Sørge for å få alle i den nye avdelingen ut i operative roller i prosjektene Etablere en tydelig praksis for prosjekteringsledelse LEAN/Scrum i prosjektering BIM og digital samhandling Fokus på ledelse, ikke bare prosjekteringserfaring Kompetansekrav til prosjekteringsledere i Statsbyggs prosjekter Kontaktpunkt mot fagressurser

10 PROSJEKTERINGSLEDELSE I STATSBYGG Dialogkart:

11 FORVENTNINGER/KRAV TIL PROSJEKTERING UTFORDRINGER MED PROSJEKTERING NOEN ERFARINGER FRA STATSBYGGS PROSJEKTER

12 UTFORDRINGER MED PROSJEKTERING Her svikter det i prosjektene, jfr Statsbyggs erfaring: Manglende tverrfaglighet Leverer ikke i tide / ikke god nok kvalitet Ikke fokus på utførelse og SHA Vekst i honorarrammen for prosjekteringstjenester PROBY - Funn inndelt i fire kategorier: Ledelse Prosjekteringsprosessen Samhandling Kontrahering

13 STATSBYGG VIL HA RÅDGIVERE SOM LEVERER PÅ KOST, TID OG KVALITET «For at Statsbygg som kunde skal bli bedre på å holde og redusere kost, bør mange i rådgiverbransjen forbedre seg på budsjettering av arbeidet og arbeidsomfanget, samt styring/oppfølging, slik at de leverer innenfor budsjett og tid.» - Prosjekteier i Statsbygg Levere i samsvar med timebudsjett og oppsatt plan 80% ferdig er ikke godt nok! (Pareto) Rådgiver som er gode og innovative på kvalitetsøkende og kostnads- og tidsbesparende metode; BIM, LEAN, prosjektfaget. Rådgiver som greier å ta ut gevinsten av å jobbe effektivt tverrfaglig, eks. ha ulike fag samlokalisert. Logistikk og byggemetode er premisser for prosjekteringen (stikkord LEAN).

14 ØKONOMI/LCC HUSLEIORDNINGEN LIVSLØPSKOSTNADER LCC-VURDERINGER I PROSJEKTERINGEN

15 HUSLEIEORDNINGEN Husleieordningen ble innført i Den innebærer at Statsbygg, på vegne av staten, inngår en husleieavtale med de virksomhetene som leier bygningene. Ordningen sikrer midler til å ivareta en optimal forvaltning, drift og vedlikehold, og skal synliggjøre hva det koster å bruke bygget i et langsiktig perspektiv. De faktiske kostnadene knyttet til å eie et bygg varierer. Prinsippet for statens husleieordning er derfor at summen av leien som blir innbetalt i leieperioden, skal tilsvare summen av de kostnadene staten har med eiendommen i den samme perioden. Stimulere til effektiv utnyttelse Et viktig formål med husleieordningen er å stimulere til en effektiv utnyttelse av eiendommene, og at det settes av tilstrekkelig med midler til drift og vedlikehold. Mange av eiendommene har en betydelig økonomisk og kulturell verdi. Det er derfor viktig at de bevares og utvikles på en forsvarlig måte. I tillegg skal eiendomsmassen til en hver tid være best mulig tilpasset behovene til de statlige virksomhetene som leier dem. Som en viktig del av Statsbyggs eiendomsforvaltning foretas det derfor fortløpende utvikling, rehabilitering og annen form for tilpasning.

16 HUSLEIEORDNINGEN Husleieberegningen: Husleieberegningen tar utgangspunkt i tomtekostnaden og investeringskostnadene, hva bygget har kostet å bygge. I tillegg kommer forventede utgifter knyttet til slitasje og drift på eiendommen, samt kapitalkostnader som renter og avskrivninger i leieperioden. Denne summen fordeles på antall år som leiekontrakten gjelder for, vanligvis 20 år. Husleien indeksreguleres og reforhandles vanligvis ikke i leieperioden. Husleieavtalen trer i kraft når eiendommen er ferdigstilt og leietaker flytter inn.

17 LIVSLØPSKOSTNADER (LCC)

18 LIVSLØPSKOSTNADER (LCC)

19 LCC VURDERINGER I PROSJEKTERINGEN Eksempler fra Livsvitenskapsbygget: 1. «Nesten nullenergi» kontra TEK Adiabatisk kjøling: Kuttet pga for høye driftsutgifter, høy årsverdi

20 SHA/BYGGHERREFORSKRIFTEN SERIØSITET STATSBYGGS HANDLINGSPLAN RISIKOVURDERING REGELVERK

21 STATSBYGG VIL HA RÅDGIVERE SOM BIDRAR TIL SERIØSE OG SIKRE BYGGEPROSJEKTER Seriøsitet er av byggenæringens hovedutfordringer; sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA), svart arbeid og sosial dumping. Overordnede mål for Statsbyggs seriøsitets- og SHA-arbeid: Statsbygg skal være en aktiv pådriver for seriøsitet og godt SHA-arbeid i byggebransjen i Norge. Statsbyggs prosjekter skal oppleves som sikre og gode, og skal ha dokumenterte rutiner for å unngå useriøse aktører. Seriøsitets- og SHA-arbeidet skal utgjøre en naturlig del av leder- og arbeidsoppgavene i Statsbygg Statsbygg skal som byggherre sørge for at SHA vektlegges tungt, og at alle relevante forhold risikovurderes både i prosjekterings- og byggefasen.

22

23 RISIKOVURDERINGER I PROSJEKTETS LIVSLØP Risiko Byggherren Risikoanalyse prosjekt Organisering Kontraktstrategi Fremdrift Beliggenhet Tomteforhold Bygg i drift Utbyggingsrekkefølge osv. Initiering Program Byggherren Byggherren Byggherren Prosjekterende Risikoanalyse fagfelt Plassering på tomt Fundamentering Bæresystem Byggets geometri Fasadevalg Takkonstruksjon Plassbygget/prefab osv. Forprosjekt Detaljprosjekt Utførende Risikoanalyse kontrakt SJA Metoder Valg av utstyr Osv Bygging Restrisiko Faser

24 Utsagn fra Arbeidstilsynet: «Mer enn 50% av ulykkene på bygge- og anleggsplassene har sin bakgrunn fra mangler eller feil i plan- og prosjekteringsarbeidet!» 24

25 FÅ UTFØRELSE- OG SIKKERHETSTANKENE LENGRE FREM I PANNEBRASKEN!

26 VERKTØY FOR RISIKOVURDERING - SHA Statsbygg har tatt i bruk et verktøy for å sikre og heve SHA-kvalitet i prosjekteringsfasen; Vi forventer at rådgiverne entusiastisk tar dette i bruk sammen med oss. Deles ut sammen med presentasjonen.

27 DÅRLIG RISIKOVURDERING

28 HVORFOR RISIKOVURDERE? Krav i: Byggherreforskriften Plan- og bygningsloven Arbeidsmiljøloven SHA-planen Ytelsesbeskrivelser for de prosjekterende Forebygge ulykker og slitasjeskader

29 Arbeidsmiljøloven Verneombud og arbeidsmiljøutvalg Internkontrollforskriften Forskrift om konstruksjon, utforming og fremstilling av arbeidsutstyr og kjemikalier (produsentforskriften) ID-kort Stoffkartotek Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften) Byggherreforskriften Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) Regionale verneombud Sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier) Forskrift om administrative ordninger på arbeidsmiljølovens område (forskrift om administrative ordninger)

30 Plan- og bygningsloven (PBL) Byggesaksforskriften (SAK) Byggteknisk forskrift (TEK) PBL Ansvarlig prosjekterende Ansvarlig prosjekterende har ansvar for at tiltaket prosjekteres i samsvar med bestemmelser og tillatelser gitt i eller i medhold av denne lov. Forutsetningene og løsningene som ligger til grunn for prosjekteringen skal dokumenteres. Ansvarlig prosjekterende er ansvarlig for prosjektering av nødvendige sikringstiltak etter PBL Sikringstiltak ved byggearbeid mv. Bygge- eller rivingsarbeid, graving, sprenging eller fylling kan ikke igangsettes uten at de ansvarlige på forhånd har truffet nødvendige tiltak for å sikre mot at skade kan oppstå på person eller eiendom, og for å opprettholde den offentlige trafikk. Maskiner, stillaser og alt utstyr for byggearbeid skal være forsvarlig innrettet og vedlikeholdt, og driften skal være ordnet slik at fare for liv og helse ikke oppstår. Kommunen kan gi de pålegg den finner påkrevd for at disse bestemmelser blir holdt, herunder om grunnundersøkelser.

31 Plan- og bygningsloven (PBL) Byggesaksforskriften (SAK) Byggteknisk forskrift (TEK) SAK 12-2 Ansvarlig søkers ansvar f) å påse at eventuelle sikringstiltak blir prosjektert og utført, jf. plan- og bygningsloven 28-2 SAK 12-3 Ansvarlig prosjekterendes ansvar d) at tiltakshaver og ansvarlig søker blir varslet dersom prosjektering utløser behov for nødvendige sikringstiltak, jf. plan- og bygningsloven 28-2, samt foreta slik prosjektering SAK 12-4 Ansvarlig utførendes ansvar e) å gjennomføre prosjekterte sikringstiltak, jf. plan- og bygningsloven 28-2, og melde fra til ansvarlig søker om nødvendig behov for sikringstiltak som ikke er prosjektert

32 BYGGHERREFORSKRIFTEN Byggherreforskriftens kapitel 2 inneholder 5 og 6 og sier følgende: 5 Generelle plikter Byggherren skal sørge for at hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplassen blir ivaretatt. Under planlegging og prosjektering skal byggherren særlig ivareta sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved a) de arkitektoniske, tekniske eller organisasjonsmessige valg som foretas b) å beskrive og ta hensyn til de risikoforholdene som har betydning for arbeidene som skal utføres c) at det avsettes tilstrekkelig tid til prosjektering og utførelse av de forskjellige arbeidsoperasjoner.

33 BYGGHERREFORSKRIFTEN 6. Risikoforhold De risikoforholdene som avdekkes under planlegging og prosjektering skal innarbeides i tilbudsgrunnlaget, jf. 5 andre ledd bokstav b.

34 BYGGHERREFORSKRIFTEN Kapitel 3 «Den prosjekterendes plikter» 17 sier følgende: Den prosjekterende skal under utførelsen av sine oppdrag risikovurdere forhold knyttet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplassen. Hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal ivaretas gjennom valg av arkitektoniske eller tekniske løsninger. De forhold som kan ha betydning for fremtidige arbeider skal dokumenteres, jf. 12 «Dokumentasjon for fremtidige arbeider». Dersom det kan oppstå risikoforhold som krever spesifikke tiltak, jf. forskriften 8 «Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø» første ledd bokstav c, skal dette beskrives og meddeles byggherren.

35 FORENKLET MODELL FOR BYGGHERREFORSKRIFTEN Plan- og prosjekteringsfasen BYGGHERRE Byggherrens representant Kartlegging Risikovurdering Byggherrens representant Anbudsprosessen Prosjekterende Risikoredusert tiltak Koordinator KP SHA-plan Utførelsesfasen HMS/IK-system HOVEDBEDRIFT HMS/IK-system ARBEIDSGIVER eller enkeltmannsbedrifter SHA-plan Koordinator KU ARBEIDSTAKER 35

36 SUMMEOPPGAVE: a) Hva er mest utfordrende i rollen som Prosjekteringsleder? b) Hva kjennetegner en god Prosjekteringsleder?

37 PROSJEKTERINGSLEDELSE FRA BYGGHERREN HVA ER PROSJEKTERINGSLEDELSE? PROSJEKTERINGSLEDELSE HOS BYGGHERREN EGENSKAPER/KOMPETANSE HOS PROSJEKTERINGSLEDERE LEDELSE

38 HVA ER PROSJEKTERINGSLEDELSE? LEDELSE + PROSJEKTERING Styre prosjekteringen Hva skal produseres i prosjekteringen? Når skal det prosjekteres og produseres? Følger prosjekteringen planen, - korrigerende tiltak. Når og av hvem må beslutninger tas? Hva må avklares med byggherre og leietaker/bruker? Hvordan skal design og planer kommuniseres til de som skal utføre byggingen? Design Hvordan skal bygget se ut? Løsninger Økonomi LCC Kvalitet Planlegging Planlegge produksjonsvennlige løsninger Forberedelse for produksjon Planlegging av logistikk

39 TYPISK (FORENKLET) ORGANISASJON BYGGHERRE-STYRT PROSJEKTERING PROSJEKTLEDER (PL) PROSJEKTERINGSLEDER (PRL) BYGGELEDER (BL) KONTRAKT PROSJEKTERINGSGRUPPE (PG) ENTREPRENØR(ER) (ENT)

40 PROSJEKTERINGSLEDELSE HOS BYGGHERREN Hovedoppgaven til Prosjektleder Prosjektering er å ivareta byggherren og brukerorganisasjonens interesser og mål i forhold til prosjekteringen som foregår i alle fasene i prosjektet, også i utførelses- fasen. Prosjektleder Prosjektering skal også være bindeleddet mellom byggherrens og brukerorganisasjonens program for prosjektet og den prosjekteringen som foregår i de ulike fasene i prosjektet.

41 HVILKE EGENSKAPER BØR EN PROSJEKTERINGSLEDER HA? kjenne hele prosessen, fra programmering, prosjektering, utførelse, overlevering, FDVU ha erfaring fra prosjektering ha tverrfaglige kunnskaper om bygninger kunne være mekler være beslutningsdyktig ha øye for grensesnittproblemer være lojal mot oppdragsgivers behov og rammer

42 PROSJEKTERINGSLEDELSE Mye handler om ledelse, ikke bare fag og teknikk «Bidra til et godt samspill mellom byggherre, brukere og PG» Hvordan få til det? Være bevisst sin lederrolle Behandle alle med respekt Motivere / skape engasjement Være en tilrettelegger Ha som utgangspunkt at alle går på jobb med ønske om å gjøre en god jobb Godt humør

43 LEDELSE Ledelse kan defineres som: Evnen til å påvirke andre til å nå et mål i felleskap. Sagt enklere: Å lede, er å få andre til å gjøre de oppgaver de er satt til, samtidig som de trives med det de gjør. Ledelse er derfor sterkt knyttet til evnen til å motivere og inspirere.

44 GODT HUMØR SMITTER!

45 TAKK FOR MEG! Høgskolen i Østfold. Arkitekt: Reiulf Ramstad Arkitekter