Ytelsesvurdering av EAGLE 5000 i omgivelser med tobakksrøyk rapport

Transkript

1 Ytelsesvurdering av EAGLE 5000 i omgivelser med tobakksrøyk rapport Referanse: 943/78357 Utført av: Ainhoa Mendivil Martínez Konsulent ved IAQ Oktober 2006

2 Ytelsesvurdering av EAGLE 5000 i omgivelser med tobakksrøyk rapport Innledning...3 Rapportens formål...3 Bakgrunn Beskrivelse og metode...4 Opplegg for undersøkelsen...5 Testmetode...6 Luftbårne partikler (under 0,3 µm)...6 Overvåkning av tobakksrøyk i omgivelsene...6 Måling av CO2...6 Måling av CO...7 Andre aspekter Resultater...8 Luftbårne partikler (under 0,3 µm)...8 Overvåkning av tobakksrøyk (nikotin)...9 Måling av CO Måling av CO...12 Overvåkning av temperatur og relativ luftfuktighet Konklusjoner...15 Generering av forurensende stoffer...15 Eliminering av forurensende stoffer...16 Generell konklusjon...17

3 1. Innledning Rapportens formål Rapporten skal presentere de oppnådde resultater fra miljøanalyse og overvåkning utført i et testkammer, for å vurdere ytelsen til en EAGLE 5000 på tobakksrøyk. Studien fant sted den 26. september 2006 ved Ladeal Laboratories i Valencia (Spania). Et testkammer utstyrt med en TELSTAR 2 a BIO-II-A avtrekkshette med en kapasitet på 0,48 m 3 (steril luft klasse 10, EN 12469) ble brukt til denne vurderingen. Hettens avtrekksfunksjon ble ikke benyttet under testene. Den ble kun brukt etter hver test for å tømme kammeret for tett luft. Figur 1. Avtrekksfunksjonen avslått Radiobølgeiongeneratoren EAGLE 5000 ble plassert inne i kammeret. EAGLE 5000 har en luftfortrengningskapasitet på 48 m 3 per time. Den har en vifte som skaper en luftstrøm som fordeler den ioniserte luften. Enheten ble plassert på en plattform så den befant seg i midten av kammeret. Når kammeret var forberedt, ble det utført fire tester. I hver test ble mengden nikotin og pustbare partikler målt, som en indikator på maskinens evne til å takle tobakksrøyk. Bakgrunn Figur 2. EAGLE 5000-enheten

4 Tobakksrøyk er en blanding av substanser som genereres i en hovedstrøm fra den brennende sigaretten, og i en sekundær strøm som pustes ut av røykeren. Begge strømmer har forskjellige egenskaper, siden de produseres ved forskjellige temperaturer og på forskjellig måte, men begge er blandinger av aerosoler, gasser og damp som sendes ut i omgivelsene. Begge røykstrømmer bidrar med omtrent 50 % hver av den totale innendørs forurensningen, med unntak av partikler, hvor utpuststrømmen bidrar med ca. 43 % - fordi røykeren beholder en Figur 3. EAGLE 5000-enheten del av partiklene. I utblandings- og avkjølingsfasen består den genererte røyken av en blanding av partikler og lettflyktige organiske forbindelser (VOC-stoffer). Partiklene har en størrelse fra 0,02 til 2 µm, i gjennomsnitt 0,2 µm (Klepeis & Nazarov 2002, Chung & Dunn-Rankin 1996, Ingebretsen & Sears 1989). Partikler med en aerodynamisk størrelse på mindre enn 0,3 µm (MPPS- Most Penetrating Particle Size (mest penetrerende partikkelstørrelse)) er de vanskeligste å fange opp. Denne størrelsen er den beste indikatoren på filterets evne til å holde på partikler. Når det gjelder gass og damp, finnes det en enorm mengde substanser som noen forskere (Leaderer & Hammond 1991) anslår til mer enn 4000 forskjellige kjemikalier. Noen av de vanligste er: Nikotin, karbonmonoksid, nitrogendioksid, pyridin, aldehyder, salpetersyrling, akrolein, benzen, toluen, nitrosamin, fenol, ammoniakk osv. Nikotin kan klassifiseres som delvis flyktig i denne blandingen. I denne studien ble de tre førstnevnte forurensende stoffene brukt som referanseindikatorer. 2. Beskrivelse og metode Rapporten gjelder vurdering av ytelse i en EAGLE 5000 i omgivelser med tobakksrøyk. To påtente sigaretter ble plassert i kammeret sammen med utstyr for prøvetagning. Det var ingen ventilasjon eller avtrekk i kammeret. Under testene ble konsentrasjonen av partikler opp til 0,3 µm overvåket, og temperaturen og variasjon i luftfuktighet ble målt. I tillegg ble det tatt nikotinprøver for videre analyse i laboratoriet.

5 Røyk fra sigarettene frigjør den største gassmengden og omtrent halvparten av alle frigjorte partikler. Av alle kjemikalier i tobakk er nikotin lettest å identifisere, så den blir brukt som kvalitetsindikator. Figur 3. Overvåkningsutstyr og sugepumpe Opplegg for undersøkelsen Det ble gjennomført fire forskjellige tester med bruk av forskjellig nivå av renseytelse. Enhetens renseytelse kan stilles inn som antall genererte elektroner ved bruk av ion-nålenes innebygde innstillingsvelger. Ingen tester ble gjennomført med enheten på full kapasitet (100 %), på grunn av den høye luftrensningsraten den ville generert i kammeret. Testprosessene inkluderer følgende rutiner: TEST 1: Måling av konsentrasjonen av nikotin i kammeret etter at to sigaretter er blitt brent opp i løpet av 12 minutter med enheten påslått på forskjellige rensenivåer under forbrenningen. P1N1 P1N2 P1N3 Maskinen jobber med 25 % kapasitet. Maskinen jobber med 50 % kapasitet. Maskinen jobber med 75 % kapasitet. TEST 2: Måling av konsentrasjonen av nikotin i kammeret etter at to sigaretter er blitt brent opp med maskinen av. Etter forbrenningen blir enheten skrudd på med 25 % ytelse, og det blir foretatt målinger hvert 5. minutt. P2N1 P2N2 P2N3 P2N4 Etter 12 minutter med maskinen av. Etter 17 minutter med maskinen påslått. Etter 22 minutter med maskinen påslått. Etter 27 minutter med maskinen påslått. TEST 3: Måling av konsentrasjonen av nikotin i kammeret etter at to sigaretter er blitt brent opp med maskinen av. Etter forbrenningen blir enheten stilt inn på 50 % renseytelse, og det blir foretatt målinger hvert 5. minutt. P3N1 P3N2 P3N3 P3N4 Etter 13 minutter med maskinen av. Etter 18 minutter med maskinen påslått. Etter 23 minutter med maskinen påslått. Etter 28 minutter med maskinen påslått. TEST 4: Måling av konsentrasjonen av nikotin i kammeret etter at to sigaretter er blitt brent opp med maskinen av. Etter forbrenningen blir enheten stilt inn på 75 % renseytelse, og det blir foretatt målinger hvert 5. minutt. P4N1 P4N2 P4N3 P4N4 Etter 14 minutter med maskinen av. Etter 19 minutter med maskinen påslått. Etter 24 minutter med maskinen påslått. Etter 25 minutter med maskinen påslått.

6 Nivå av CO 2, CO, partikler mindre enn 0,3 µm, temperatur og relativ fuktighet ble overvåket gjennom alle testene. Testmetode Luftbårne partikler (under 0,3 µm) Hvordan partikler påvirker helsen avhenger direkte av størrelse, siden menneskekroppen er utformet for å filtrere ut store partikler og hindre dem i blokkere lungene, som er filtrene som hindrer de minste partiklene i å komme inn i blodstrømmen. Tobakksrøyken som pustes ut inneholder partikler med aerodynamisk størrelse på mindre enn 4 µm, så de kan trenge inn i lungene. Disse mindre partiklene kjent som RSP (respirable suspended particles (pustbare luftbårne partikler)) er de viktigste fra et helseperspektiv, så det ble fokusert på måling av partikler i denne størrelsesorden under forsøkene. Raten av RSP-forurensning ble overvåket med laserrefleksjon ved hjelp av en TSI Dust-Trak 8520, som målte konsentrasjonene i kammeret (mg/m 3 ) hvert minutt. Overvåkning av tobakksrøyk i omgivelsene Nikotin er en av substansene i tobakksrøyk som er lettest å identifisere, derfor ble den brukt som indikator. Nikotin er en alkaloid ((S)-(L)-3-(1-metyl-pyrrolidin-2-yl)-pyridin). De to mulige nikotin-isomere er L-nikotin, som er den aktive formen som finnes i tobakk, og pyridin. De fleste sigaretter på dagens globale marked inneholder 0,8 mg eller mer nikotin. Det absorberes gjennom huden og slimhinnene i nese og munn, eller inhaleres. Avhengig av hvordan tobakken benyttes, kan nikotinnivåene i hjernen og blodstrømmen raskt bli høye. Som et eksempel vil sigarettrøyking resultere i rask fordeling av nikotin gjennom hele kroppen, og nikotinen vil nå hjernen ti sekunder etter inhalering. Prøvetaging av komponenter fra tobakksrøyken ble gjort etter NIOSH 2551-metoden ved bruk av XAD-4-absorbenter. Luftprøver på 1 liter ble tatt gjennom XAD-4-absorpsjonsrørene ved bruk av en ESCORT MSA sugepumpe med flytrate på 1 liter per minutt. Kromatografi ble brukt som analyseteknikk. Måling av CO 2 Karbondioksid er ikke et dypt forurensende stoff. Det er en simpel kvelgass som fortrenger oksygen, men man må ha et høyt nivå for å se noen effekt. Når karbondioksidnivået overstiger 800 til 1000 ppm i innendørsområder, vil de fleste føle seg uvel og oppleve hodepine, tretthet og generell apati. Karbondioksidnivået ble målt med en TSI Q-Trak Plus 8554 infrarød absorpsjonsmåler uten dispersjon. Den ble plassert i testkammeret, og målte CO 2 -konsentrasjonen (i ppm) hvert minutt.

7 Måling av CO CO er en kraftig kjemisk asfyksiant som forårsaker reversible fenomener ved lave nivåer, men som kan forårsake dødsfall ved høye nivåer. Karbonmonoksidnivået ble målt med en TSI Q-Trak Plus 8554 infrarød absorpsjonsmåler uten dispersjon. Den ble plassert i testkammeret, og målte CO-konsentrasjonen (i ppm) hvert minutt. Andre aspekter I tillegg ble temperatur i Celsius-grader og prosentvis relativ fuktighet inne i kammeret målt ved hjelp av et termohygrometer.

8 3. Resultater Luftbårne partikler (under 0,3 µm) I TEST 1 ble nivået av pustbare, luftbårne partikler (størrelse opp mot 0,3 µm) overvåket under forbrenningen av to sigaretter i løpet av 12 minutter, mens utstyret jobbet på forskjellige innstillinger. Dette ga maksimale PM 4 -nivåer på: TEST 1 (25 % ytelse) TEST 1 (50 % ytelse) TEST 1 (75 % ytelse) 61,113 mg/m 3 etter 7 min. 63,354 mg/m 3 etter 6 min. 99,589 mg/m 3 etter 9 min. Graf 1: Utviklingen av RSP med utstyret påslått under forbrenning Fra disse maks-verdiene begynner partikkelkonsentrasjonen å synke. Under TEST 2, 3 og 4 ble to sigaretter forbrent mens utstyret sto avslått og kammerets avtrekksfunksjon ikke var i drift. Partikkelraten (størrelse opp mot 0,3 µm) var lavere enn 1 mg/m 3 før sigarettene ble brent. Etter forbrenningen ble følgende maks-verdier for partikkelkonsentrasjon oppnådd (størrelse opp mot 0,3 µm): TEST 2 TEST 3 TEST 4 579,015 mg/m 3 etter 12 min. 574,097 mg/m 3 etter 16 min. 587,356 mg/m 3 etter 13 min.

9 Graf 2: Utvikling av RSP med utstyret avslått under forbrenning Etter dette ble luftrenseren slått på. Det ble brukt forskjellig nivå av renseytelse til å overvåke nedgangen i PM 4 -partikkelkonsentrasjon. Resultater etter fem minutters drift av luftrenseren: TEST 2: (25 % ytelse) TEST 3: (50 % ytelse) TEST 4: (75 % ytelse) 95,015 mg/m 3 etter 17 min. 125,857 mg/m 3 etter 21 min. 168,640 mg/m 3 etter 18 min. Etter ti minutter: TEST 2: (25 % ytelse) TEST 3: (50 % ytelse) TEST 4: (75 % ytelse) 26,123 mg/m 3 etter 22 min. 31,415 mg/m 3 etter 26 min. 47,302 mg/m 3 etter 23 min. Etter femten minutter: TEST 2: (25 % ytelse) TEST 3: (50 % ytelse) TEST 4: (75 % ytelse) 12,092 mg/m 3 etter 27 min. 19,485 mg/m 3 etter 31 min. 23,705 mg/m 3 etter 28 min. Overvåkning av tobakksrøyk (nikotin) I TEST 1 ble nivået av nikotin overvåket mens to sigaretter brant i 10 minutter, med utstyret påslått på forskjellig ytelse: BIL-8051-P1N1 (25 % ytelse) BIL-8051-P1N2 (50 % ytelse) 1,0 mg/m 3, utstyr på 1,3 mg/m 3, utstyr på

10 BIL-8051-P1N3 (75 % ytelse) 1,2 mg/m 3, utstyr på Under TEST 2, 3 og 4 ble to sigaretter brent med utstyret av og kammerets avtrekksfunksjon avslått. Straks sigarettene var ferdig oppbrent, ble nivået av nikotin målt. Disse målingene ga følgende resultater: TEST 2 TEST 3 TEST 4 7,2 mg/m 3 med utstyr av etter 12 min. 6,2 mg/m 3 med utstyr av etter 13 min. 4,8 mg/m 3 med utstyr av etter 14 min. Luftrenseren ble slått på og resultatene for reduksjon av nikotin i omgivelsene etter 5 minutters drift var: <0,1 mg/m 3 med utstyr på etter 17 min. <0,1 mg/m 3 med utstyr på etter 18 min. <0,1 mg/m 3 med utstyr på etter 19 min. Resultatene for reduksjon av nikotin etter 10 minutter var: <0,1 mg/m 3 med utstyr på etter 22 min. <0,1 mg/m 3 med utstyr på etter 23 min. <0,1 mg/m 3 med utstyr på etter 24 min. Resultatene for reduksjon av nikotin etter 15 minutter var: <0,1 mg/m 3 med utstyr på etter 27 min. <0,1 mg/m 3 med utstyr på etter 28 min. <0,1 mg/m 3 med utstyr på etter 29 min. Måling av CO 2 I TEST 1 ble nivået av karbondioksid overvåket mens to sigaretter ble brent opp over 10 minutter, med utstyret påslått på forskjellig ytelse. Dette ga følgende maksimale CO2- konsentrasjoner: TEST 1 (25 % ytelse) TEST 1 (50 % ytelse) TEST 1 (75 % ytelse) 1376 ppm etter 9 min ppm etter 8 min ppm etter 9 min.

11 Graf 3: Utviklingen av CO 2-nivå med utstyret påslått etter forbrenning Under TEST 2, 3 og 4 ble to sigaretter brent med utstyret av og kammerets avtrekksfunksjon avslått. CO 2 -nivået før forbrenningen var lavere enn 1000 ppm. Straks forbrenningen var ferdig, ble maks-verdiene for CO 2 målt, med følgende resultater: 2741 ppm etter 12 min ppm etter 14 min. 1,807 ppm etter 12 min. Graf 4: Utviklingen av CO 2-nivå med utstyret avslått under forbrenning

12 Luftrenseren ble så slått på, og reduksjonen av CO 2 i omgivelsene etter 5 minutters drift var: 2386 ppm etter 17 minutter 1644 ppm etter 19 minutter 1390 ppm etter 17 minutter Reduksjonen av CO 2 i omgivelsene etter 10 minutters drift var: 2188 ppm etter 22 minutter 1492 ppm etter 26 minutter 1233 ppm etter 22 minutter Reduksjonen av CO 2 i omgivelsene etter 15 minutters drift var: 2116 ppm etter 27 minutter 1431 ppm etter 31 minutter 1141 ppm etter 27 minutter Måling av CO I TEST 1 ble nivået av karbonmonoksid overvåket mens to sigaretter ble forbrent over 10 minutter med utstyret påslått på forskjellig ytelse, noe som ga et maksimalt nivå av COkonsentrasjon på: TEST 1 (25 % ytelse) TEST 1 (50 % ytelse) TEST 1 (75 % ytelse) 175 ppm etter 12 minutter 121 ppm etter 9 minutter 160 ppm etter 12 minutter Graf 5: Utviklingen av CO-nivåer med utstyret påslått under forbrenning

13 Under TEST 2, 3 og 4 ble to sigaretter forbrent med utstyret avslått og kammerets avtrekksfunksjon av. Nivået av CO før forbrenningen var mindre enn 1000 ppm. Når forbrenningen var ferdig, ble maksimalt CO-nivå målt, med følgende resultater: 213 ppm etter 13 minutter 204 ppm etter 13 minutter 207 ppm etter 12 minutter Graf 6: Utviklingen av CO-nivåer med utstyret avslått under forbrenningen Luftrenseren ble så slått på, og reduksjonen av CO i omgivelsene etter 5 minutters drift var: 147 ppm etter 18 minutter 158 ppm etter 18 minutter 145 ppm etter 17 minutter Reduksjonen av CO i omgivelsene etter 10 minutters drift var: 124 ppm etter 23 minutter 126 ppm etter 23 minutter 113 ppm etter 22 minutter Reduksjonen av CO i omgivelsene etter 15 minutters drift var: 113 ppm etter 23 minutter 114 ppm etter 23 minutter 91 ppm etter 22 minutter

14 Overvåkning av temperatur og relativ luftfuktighet I TEST 1 ble temperatur og relativ luftfuktighet overvåket mens to sigaretter ble forbrent over 10 minutter med utstyret påslått på forskjellig ytelse, noe som ga følgende temperaturresultater: TEST 1 (25 % ytelse) TEST 1 (50 % ytelse) TEST 1 (75 % ytelse) 26,7 C +1 C etter 3 minutter, og +2 C etter 8 minutter 27,6 C +1 C etter 4 minutter, og +2 C etter 10 minutter 27,6 C +1 C etter 3 minutter, og +2 C etter 9 minutter Verdiene for relativ luftfuktighet var: TEST 1 (25 % ytelse) TEST 1 (50 % ytelse) TEST 1 (75 % ytelse) 37,7 %. 10 % etter 4 minutter og -10 % etter 10 minutter 37,1 %. 10 % etter 3 minutter og -10 % etter 12 minutter 37,9 %. 10 % etter 4 minutter og -10 % etter 9 minutter Under TEST 2, 3 og 4 ble to sigaretter forbrent med utstyret avslått og kammerets avtrekksfunksjon av. Straks forbrenningen var ferdig, ble temperatur og relativ luftfuktighet målt, med følgende resultater: 27,7 C og 45 % etter 12 minutter 29,0 C og 40 % etter 16 minutter 28,7 C og 38 % etter 13 minutter Graf 7: Utviklingen av temperatur og relativ luftfuktighet med utstyret påslått under forbrenningen Resultatene etter 5 minutters drift var: 27,6 C og 44 % etter 17 minutter 29,2 C og 40 % etter 21 minutter 29,3 C og 38 % etter 18 minutter Resultatene etter 10 minutters drift var: 27,9 C og 43 % etter 22 minutter 29,2 C og 39 % etter 26 minutter 29,3 C og 37 % etter 23 minutter

15 Resultatene etter 15 minutters drift var: 28,2 C og 43 % etter 27 minutter 29,7 C og 39 % etter 31 minutter 28,7 C og 37 % etter 28 minutter 4. Konklusjoner Etter at de oppnådde resultatene var blitt analysert, kunne vi anslå EAGLE 5000-apparatets effektivitet i omgivelser med tobakksrøyk. Generering av forurensende stoffer Ut ifra resultatene fra TEST 1 kan vi sammenligne de forskjellige konsentrasjonene av forurensende stoffer med maskinen påslått på forskjellige ytelsesnivåer under forbrenningen av to sigaretter med resultatene fra TEST 2, 3 og 4 under forbrenningen av to sigaretter med maskinen avslått og testkammerets avtrekksfunksjon av. De innsamlede data vises i den følgende tabellen: RENSEYTELSE RLP 4 NIKOTIN CO 2 CO T a R.L. mg/m3 mg/m3 ppm ppm C % STARTTILSTAND 0 % < 0,150 <0,1 <1000 <5 <24,0 >37 25 % 61,113 1, ,7 37,7 TEST 1 50 % 63,354 1, ,6 37,1 75 % 99,589 1, ,6 37,9 25 % 579,015 7, ,2 45 TEST 2, 3 og 4 50 % 574,097 6, , % 587,356 4, ,7 38 Tabell 1: Resultater fra forskjellige tester med enheten avslått, og med enheten påslått på forskjellige nivåer av renseytelse Tabellen viser også forholdene i omgivelsene før testene (starttilstand). Det er enighet om at luftkvaliteten i innendørs luft er akseptabel i helsemessig forstand under disse verdiene. Med maskinen på 25 % ytelse, ble konsentrasjonen av RLP 4 redusert med 89,5 %, nikotinkonsentrasjonen med 98,6 %, CO 2 -konsentrasjonen med 49,8 % og COkonsentrasjonen med 17,9 % under de tidligere forklarte testforholdene. Med maskinen på 50 % ytelse, ble konsentrasjonen av RLP 4 redusert med 89 %, nikotinkonsentrasjonen med 98,4 %, CO 2 -konsentrasjonen med 41,6 % og COkonsentrasjonen med 40,7 %. Med maskinen på 75 % ytelse, ble konsentrasjonen av RLP 4 redusert med 83,1 %, nikotinkonsentrasjonen med 98 %, CO 2 -konsentrasjonen med 29 % og COkonsentrasjonen med 22,7 %. Det var ingen betydelige variasjoner i temperatur og relativ luftfuktighet i testene uten renseprosess. Under testforholdene var enheten effektiv i å redusere RLP-nivået, såvel som nikotinnivået.

16 Når det gjelder karbondioksid og karbonmonoksid, var det ingen reduksjon av begge forurensende stoffer i to tester. Dette vil kunne forbedres betraktelig ved bruk av ventilasjon (naturlig eller kunstig) i testene, noe som ville ført til høyere oksygennivåer. Dette ville også korrigert for de små variasjonene i relativ luftfuktighet. Temperaturstigningene kunne man kompensert for ved å bruke et system for temperaturkontroll. Eliminering av forurensende stoffer Med resultatene fra TEST 2, 3 og 4 kan vi sammenligne de forskjellige ratene av eliminering av forurensende stoffer med maskinen påslått på forskjellige ytelsesnivåer etter forbrenningen av to sigaretter. Dataene vises her: RENSEYTELSE RLP 4 NIKOTIN CO 2 CO T a R.L. mg/m3 mg/m3 ppm ppm C % 25 % 579,015 7, ,2 45 TEST 2, 3 og 4 50 % 574,097 6, , % 587,356 4, , % -83,5 % >-98,6 % -13,0 % -31,0 % 1,5 % -2,2 % ETTER 5 MINUTTER 50 % -78,0 % -98,4 % -19,2 % -22,6 % 0,7 % -1,5 % 75 % -71,3 % >-98,0 % -23,1 % -30,0 % 2,1 % -0,5 % 25 % -95,5 % >-98,6 % -20,2 % -41,0 % 2,6 % -3,8 % ETTER 10 MINUTTER 50 % -94,5 % >-98,4 % -26,7 % -38,2 % 1,4 % -1,8 % 75 % -91,9 % >-98,0 % -31,8 % -45,4 % 3,5 % -3,3 % 25 % -97,9 % >-98,6 % -22,8 % -47,0 % 3,7 % -4,9 % ETTER 15 MINUTTER 50 % -96,6 % >-98,4 % -29,7 % -41,1 % 2,4 % -2,2 % 75 % -96,0 % >-98,0 % -36,9 % -56,0 % 4,5 % -3,7 % Tabell 2: Resultater med maskinen påslått på forskjellige nivåer av renseytelse over tid Med 25 % av maskinens renseytelse ble RLP 4 -konsentrasjonen redusert med mer enn 83 % etter 5 minutter, mer enn 95 % etter 10 minutter, og mer enn 98 % etter 15 minutter. Nikotinkonsentrasjonen ble redusert enda raskere, med en reduksjon av nikotin i omgivelsene på 98 % på bare 5 minutter. CO 2 -konsentrasjonen ble redusert med mellom 13 % og 22 %, og CO-konsentrasjonen ble redusert med mellom 30 % og 47 % under de tidligere forklarte testforholdene. Med 50 % av maskinens ytelse ble RLP 4 -konsentrasjonen redusert med mer enn 78 % etter 5 minutter, mer enn 94 % etter 10 minutter og mer enn 96 % etter 15 minutter. Nikotinkonsentrasjonen ble redusert enda raskere, med en reduksjon av nikotin i omgivelsene på 98,4 % på bare 5 minutter. CO 2 -konsentrasjonen viste mye mindre reduksjon, mellom 19 % etter fem minutter og 22 % etter 15 minutter. COkonsentrasjonen ble redusert med 31 % etter fem minutter, og 47 % etter 15 minutter under de tidligere forklarte testforholdene. Med 75 % av maskinens ytelse ble RLP 4 -konsentrasjonen redusert med mer enn 71,3 % etter 5 minutter, mer enn 92 % etter 10 minutter og mer enn 96 % etter 15 minutter. Nikotinkonsentrasjonen ble redusert enda raskere, med en reduksjon av nikotin i omgivelsene på 98 % på bare fem minutter. CO 2 -konsentrasjonen ble redusert med

17 mellom 23 % og 37 %, og CO-konsentrasjonen ble redusert med med mellom 30 % og 56 % under de tidligere forklarte testforholdene. Som med rate for generering av forurensende stoffer, oppnår EAGLE 5000 høye effektnivåer mot nikotin og respirable luftbårne partikler med aerodynamisk størrelse opp mot 0,3 µm. Reduksjonen i CO 2 - og CO-konsentrasjonene var mindre. Det må bemerkes at testene ble utført opp til 75 % av maskinens maksimale ytelse. Resultatene ville ideelt sett forbedres ved bruk av maskinen på full ytelse. Generell konklusjon Når alle tester ses under ett, kommer vi til følgende konklusjoner: Rate for generering av forurensende stoffer under forbrenningen ble redusert da EAGLE 5000-maskinen sto påslått. Raten varierte i forhold til hvor lenge EAGLE 5000 opererte, og hvor mye renseytelse som ble benyttet. De maksimale reduksjonsratene under generering av forurensende stoffer var: Nikotin opp til 99 % av konsentrasjonen Respirable luftbårne partikler opp til 98 % av konsentrasjonen CO 2 opp til 37 % av konsentrasjonen CO opp til 56 % av konsentrasjonen Den følgende grafen viser sammenholdt maksimal reduksjon i alle evaluerte forurensningsrater under genereringen og elimineringsprosessene. Graf 8: Maksimal ytelse for EAGLE 5000 målt under testing EAGLE 5000-luftrenseren, med 75 % ytelse, reduserte rundt 99 % av nikotin i omgivelsene, og rundt 98 % av respirable luftbårne partikler, og viste dermed stor effekt i å fjerne begge forurensende stoffer fra tobakk. Reduksjonen av CO 2 og CO var mindre. Ved bruk av naturlig eller mekanisk ventilasjon vil det allikevel være mulig å

18 oppnå reduksjoner av samme størrelsesorden som de ovennevnte, over lignende tidsperioder som dem som ble brukt i testene.