KUNNSKAPSTRADISJON OG SAMISKE HELBREDERE
|
|
- Snorre Holt
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KUNNSKAPSTRADISJON OG SAMISKE HELBREDERE Grunnlag for foredrag på NSH-konferansen Alternativ medisin og skolemedisin i Tromsø september Publisert i I. Altern og G Minde (red): Samisk folkemedisin i dagens Norge. Seminarrapport. Skriftserie nr. 9, Senter for samiske studier, UiTø. Innledning Jeg tror at de fleste i denne landsdelen har ulike erfaringer med feltet folkemedisin og alternativ medisin. For noen er det og har alltid vært en del av oppvekst og hverdagsliv, mens andre har fått kjennskap til det gjennom jobberfaring, utdanning eller egeninteresse i voksen alder. Jeg vil anta at blant deltagere på seminaret også finnes alle avskygninger av nærhet og distanse til dette feltet, noen vil definere seg som brukere og utøvere, mens andre vil tilskrive seg rollen som tilskuere. I forskningssammenheng er det mange eksempler på at urfolks kunnskap om helbredelse og naturmedisin blir utnyttet i kommersiell interesse. Dette gjelder for eksempel mange indianske samfunn i nord og Sør-Amerika, og det er ikke til å undres over at det fra disse urfolkssamfunnene blir satt fram krav om eiendomsrett til egen kunnskap - enten det gjelder materiell eller immateriell arv. Slike tilstander har vi ikke her nord - ennå i hvert fall - og det er forholdsvis nytt at feltet samisk folkemedisin diskuteres i det perspektivet som dette seminaret legger til grunn. For å posisjonere meg selv i dette bildet, så er jeg her i dag i egenskap av antropolog. Men jeg er også oppdratt i en tradisjon hvor det aldri ble satt spørsmålstegn ved gyldigheten av tradisjonell samisk helbredelse - leseren og det jeg i dag kaller leser-institusjonen var en del av familie, nærmiljø og lokalsamfunn - og jeg minnes fra barndommen at det ikke bare var broren min sin tannverk og min lymfeåreforgiftning - for å nevne noen eksempler - som ble kurert, jeg husker også at folk som for meg var fremmede oppsøkte leseren når det var nødvendig. Bakgrunnen for dette foredraget er først og fremst et essay jeg har skrevet med tittelen «Ny-sjamanisme som et globalt fenomen i en lokal kontekst». Her sammenligner jeg både utvelgelsen av og måten kunnskapen ble forvaltet av den før-kristne samiske sjamanen eller noaiden, dagens samiske helbreder eller leser (som jeg med ett eneste unntak kun har opplevd har opptrådt innenfor en kristen kontekst), og den samiske ny-sjamanen eller healeren som er innenfor feltet ny-religiøsitet og alternativ medisin. Dette skal jeg komme tilbake til. Jeg er ennå i startgropa med et doktorgradsprosjekt om tradisjonell og ny religiøsitet i det samiske samfunnet av i dag, der jeg definerer tradisjonell religiøsitet som kristendom og kristen praksis, mens nyreligiøsitet er det feltet av spiritualitet i alt sitt mangfold som har vokst fram de siste ti-årene. Denne definisjonen deles forøvrig ikke av alle, noen vil hevde at kristendommen er det nye religiøse innslaget i det samiske samfunnet. Denne diskusjonen skal vi la ligge i dag. Enkelt sagt befinner jeg meg derfor både i det vi kan kalle en folkelig tradisjon og en universitetstradisjon - slik som mange andre også gjør. Disse tradisjonene er forskjellige, og jeg pleier å illustrere det med å si at jeg godt kan sitte her på universitetet og snakke analytisk om huldra og folks tro på og relasjoner til den, men når jeg reiser på hytta, så er det aldri et spørsmål om jeg tror på huldra eller ikke, da er det et spørsmål om hvordan jeg forholder meg til den. All kunnskap, forestillinger og erfaringer som folk har om blant annet livet, sykdom, helbredelse, døden, seg selv og andre, kan jeg fra mitt ståsted i dag på universitetet aldri beskrive uttømmende. Det jeg kommer til å si, blir kun aspekter ved dette feltet, jeg kan aldri beskrive alle nyanser og hele virkeligheten fullt ut. Men hvis noen ikke kjenner seg igjen i 1
2 enkelte eller flere deler av foredraget mitt, så er det ikke fordi dere tar feil, men fordi jeg ikke sier noe om deres situasjon. Begrepsavklaringer Først noen begrepsavklaringer. Jeg kommer til å snakke om samiske helbredere i ulike tidsepoker og i ulike religiøse kontekster, så selv om det blir noe forenklet, så velger jeg her å kalle helbredere innenfor den samiske før-kristne religionen for noaide eller før-kristen sjaman. Helbrederne i dagens samiske samfunn vil være vedkommende som står i en kristen kontekst og som jeg kaller den tradisjonelle helbrederen eller leseren. Dessuten er det helbrederen som står i en ny-religiøs kontekst, og som jeg her i dag kaller samisk (ny-)sjaman eller healer. Fellesnavnet er helbredere, og dette får duge for vårt formål. Kunnskapstradisjoner Å snakke om kunnskapstradisjoner når det gjelder samiske helbredere, indikerer at de står i en annen tradisjon enn den vestlige skolemedisinen. Men en slik kunnskapstradisjon er ikke bare knyttet til helbrederne som individer, de står samtidig i en større kontekst, de lever og virker i et historisk, geografisk, sosialt og kulturelt fellesskap. Vi er alle, både på individuelt og kollektivt nivå, innskrevet i en kulturell og historisk kontekst, og vår praksis, det vi gjør og tenker, enten det gjelder verdslige eller mer sakrale gjøremål, kan ikke forstås fullt ut uten at aktivitetene settes inn i en sammenheng. Dette gjelder blant annet innholdet i begreper som urfolkskunnskap, tradisjonell kunnskap eller lokalkunnskap. For å kunne ha mulighet for å internalisere denne type kunnskap, så er man avhengig av å være tilstede og delta i den kulturelle og sosiale verden som produserer og vedlikeholder slik kunnskap. Men kunnskap er flere ting - det omfatter ikke bare forhold knyttet til vår fysiske overlevelsesevne, men omfatter også hele verdensbildet vårt med verdier, tro og tradisjoner. Dette gjelder selvfølgelig også det samiske samfunnet. Og her finner vi en kunnskapstradisjon som ikke uten videre er «åpen» og «allmenn» kunnskap. For eksempel finnes det et kunnskapsfelt knyttet til muntlig fortellertradisjon og overlevering av tro og tradisjoner som har blitt vedlikeholdt på back stage eller på lukkede arenaer hvor ingen eller få ukjente har adgang. Dette kan være drømmer, syn, og erfaringer og historier om hulder og skrømt av ulike slag. Så har vi den kunnskapen som kan kalles en spesifikk hemmelig kunnskap og som kun spesielt utvalgte personer har viten om og ansvar for å forvalte og vedlikeholde - det er den kunnskapen som helbrederen innehar. Dette er ikke allmennkunnskap, og noe som enhver i lokalsamfunnet har tilgang til. Tvert imot så anser de fleste at de uriktige personene kan gjøre stor skade hvis de får tilgang til denne type kunnskap. Som jeg også skal komme tilbake til, er det en kunnskap som få eller ingen frivillig ønsker å få del i. Samiske helbredere - uansett tid og sted - er ikke helbredere uten noen å helbrede. Det er folks bruk av helbredere og behov for helbredelse som gjør at vi ennå i dag har helbredere som utøvere. Dette gjelder både noaiden, leseren og healeren. Alle har de felles at det er menneskenes behov som ligger til grunn for deres virksomhet. Både den før-kristne sjamanen og også de fleste av den kristne leseren levde og lever i lokalsamfunn hvor de også praktiserte og praktiserer sine evner. De fleste av ny-sjamanene eller de samiske healerne har ikke noen tilsvarende lokalsamfunnskontekst for sin virksomhet, men vi må se etter andre måter sosiale fellesskap er organisert på. Folk trenger ikke nødvendigvis å bo på samme sted i dag for å ha et sosialt fellesskap og samle seg rundt en healer. Dette er en av de felles trekkene ved alle typer helbredere. I det videre skal jeg se på den enkelte, og så sammenfatte i en avslutning. Den samiske før-kristne sjamanen 2
3 Sjamanen var en sentral person i religionsutførelsen i den før-kristne samiske religionen. Spørsmål som for eksempel Hva er et menneske? og Er mennesket og verden mer enn det fysiske?, er spørsmål som enhver religion søker å gi svar på. Den samiske førkristne religionen søkte også å gi en fortolkning av og forklaring på menneskets plass i tilværelsen. Det er ikke så mye vi vet for sikkert om den samiske religionsutøvelsen eller gudeverdenen. Det vi kan anta, er at dette inngikk i en verdensanskuelse som var like kompleks og mangfoldig som hos ethvert annet folk. I dagens samiske samfunn er det mange tradisjoner som har sitt opphav helt tilbake til førkristen tid. Det meste av skriftlige kilder om samisk førkristen religion er nedtegnet av misjonærer og prester og gjenspeiler derfor naturlig nok deres forståelse av den samiske religionen. Sjamanen - eller noaide på samisk - var en sentral person i religionsdyrkingen og også ellers i samfunnet. Han var medisinmann, spåmann og prest. Han var bindeleddet mellom menneskene og gudene, og hans viktigste hjelpemiddel for å komme i kontakt med andre verdener var runebomma eller tromma. Når han slo på den, kunne han spå eller falle i transe for å komme til åndeverdenen. Louise Bäckmann er av de sentrale forskere vi har når det gjelder før-kristen religion. Om hva som kjennetegner utvelgelsen og initieringen av en samisk før-kristen sjaman eller noaide, skriver hun: 1. Kandidaten ble valgt, vanligvis mot sin vilje, av overnaturlige vesener, og han ble tvunget til å akseptere utvelgelsen. 2. Yrket hans var ikke nødvendigvis arvelig. 3. Den utvalgte var tvunget til å gjennomgå en overgangsperiode der han ble plaget både av syns- og hørselshallusinasjoner. 4. De overnaturlige vesener innviet han i åndeverdenen og garanterte han framgang 5. Han fikk et antall hjelpeånder og i det minste en beskyttelsesånd. 6. Han lærte seg de praktiske teknikker av eldre noaider gjennom førstehåndsobservasjon eller instruksjoner. 7. Han gjennomgikk en mer eller mindre innviklet seremoni innen han fikk noaidestatus - ritualene varierte sannsynligvis. 8. Hans stilling som en profesjonell religiøs utøver og hans tjenester kunne formodentlig både forkastes eller aksepteres av gruppen han tilhørte. (fra Pollans bok 1993:90) Harald Lindbach har i en artikkel i Ottar (nr.5/1990) om sjamanisme; «Tromma, sjamanen og verden - litt om sjamanisme i nordområdene», beskrevet hvilke oppgaver eller hva som krevdes av sjamanen. Han var lege, og hadde innsikt i hvordan sykdommer kunne arte seg og hvordan - og om - en kunne helbrede de syke. Sjamanen ledet også offerhandlinger og de nødvendige ritualer ved jakt og fangst, samt seremoniene ved riter for å avverge det som var uønsket, og for å fremme det som var ønsket, blant annet i forbindelse med dødsfall. Dessuten kunne sjamanen spå. Evnen til å drømme og tyde drømmene var et av de talenter som skulle til. Han måtte kunne gå inn i transe, ha telekinetiske og telepatiske evner. Ellers var sjamanen en rådgiver som kunne skaffe tilveie opplysninger om maktenes vilje. (Lindbach i Ottar nr. 5/1990:41) Den samiske før-kristne sjamanen slik vi kjenner han fra gamle kildeskrifter, er forsvunnet. Men i sin bok «The end of drum time» mener Håkan Rydving at det ikke var noe skarpt skille i overgangen mellom før-kristen og kristen religion hos samene. Tvert imot så førte de to religionsformene en tilværelse side om side, før kristen tro overtok helt. Ved å 3
4 fokusere på samenes religion og endringer i denne, og samtidig være klar over at kristendommen ble den dominerende religionen på sikt, setter Rydving opp hvordan han mener at denne endringen kan ha skjedd: A negative development involving an acceptance of the foreign religion «as an alternative to or a replacement of the indigenous religious heritage» can entail various results: different «alternating configurations of religions» where two religions function side by side but with different functions «established syncretism» total absorption of the foreign religion and decline of the indigenous religion (Rydving 1993:14) Rydving sier altså at en negativ utvikling som innebærer aksept av en fremmed religion som et alternativ eller en erstatning for den opprinnelige religiøse arven, kan få flere resultater. Enten kan de to religionene fungere side om side, men med ulike funksjoner, eller det kan oppstå fullstendig synkretisme mellom dem. Men resultatet kan også bli at den opprinnelige religionen må gi tapt og blir fullstendig absorbert av den fremmede religionen. Rydving argumenterer for at alle disse alternativene fant sted før kristendommen endelig ble enerådende. Samtidig skal vi ikke holde det for utelukket at det ennå i dag eksisterer «store og små religiøse tradisjoner side om side i samme samfunn, men på forskjellige nivåer og i forskjellige grupper». ( Redfield i Eriksen 1993:256) Noen sammenligner et religionsskifte med et eierskifte av supermarkedet: ny logo, nye uniformer, organisering, åpningstider - og noe endret vareutvalg, men de viktigste funksjonene er ivaretatt. Dessuten kan dette utløse oppkomsten av et sjølbergingshushold som er avhengig av og tilpasset klima, jordsmonn og ressurstilgang både i dyrking og samling. Knut Odner har i sin artikkel «(Nord)-samisk religion og identitet» (1994) beskrevet hvordan han fant rester etter tradisjonell sjamanisme i Nesseby under sitt feltarbeid der i Men Brita Pollan hevder i sin bok at den samiske sjamanen er borte. Hun mener at «den samiske sjamanismens undergang som kulturfenomen skyldtes i alt vesentlig kristen misjon, men dens manglende motstandskraft overfor misjonene kan også ses i sammenheng med at det - da som nå - ikke er en enkel sak å finne kulturelt livskraftige løsninger på menneskets mulighet til å integrere og ta i bruk ulike bevissthetsplan.» (Pollan 1993:18) Anton Hoem har i en artikkel om «Samebarns oppvekst før», en kort beskrivelse av immaterielle forhold i det samiske samfunnet. Etter å ha berørt hvilke uttrykk kirke- og menighetslivet hadde, sier han videre: I forlengelsen av den kristne tro eller sammen med denne, var den samiske folketro levende. Alle var klar over de oversanselige makter, en visste hvorledes de kunne vise seg og hvor dette kunne skje. Og ikke minst visste en hvem som hadde spesielle evner både på godt og vondt. De som hadde slike evner ble ofte brukt til å helbrede eller hjelpe, både mennesker og dyr. De hadde kjenneskap til den samiske folkemedisin og kunne bruke den. Slik var det gjerne i samiske strøk bestemte personer som i særlig grad var bærere av den samiske kultur og samlet ulike sider av denne til en helhet. Det hadde som konsekvens at den levende samiske kultur var tilgjengelig der det var samer. (I Erke og Høgmo 1986:44) 4
5 Vi ser at det er ulike syn på hvordan denne tradisjonen har overlevd et religionsskifte eller ikke. I motsetning til Pollan tror jeg det på tross av misjonering og overgang til ny religion, fortsatt eksisterer mange sider ved den gamle helbredertradisjonen ennå i dag. Med andre ord har sjamanismen som kulturfenomen virket som en kontinuerlig praksis tilpasset endrete omstendigheter, som for eksempel et religionsskifte. Ritualene slik misjonærene har nedtegnet dem, er borte. Det samme er bruken av tromma, bjørnehammen og offerplassene. Og statskirkens prester har overtatt som rituell seremonimester ved «ofringer» og overgangsriter. Men funksjonen som helbreder, sannsiger, rådgiver og utdriver av ondskap, er fremdeles i hovedsak den samme. Leseren Samene hadde i sin før-kristne religion flere guder. Med innføringen av kristendommen til Sameland, kom også djevelen. Dermed var kristendommens sterke dualisme mellom godt og ondt innført. Dette skillet ble ført videre til de personene som Anton Hoem referer til med spesielle evner. I en kristen kontekst måtte en velge om ens evner skulle tjene Gud eller Satan. I de områdene jeg kjenner til, refereres det derfor til «leseren» som et redskap for Guds kraft, og til «ganderen» som hadde solgt seg til Satan, ofte for å oppnå stor framgang og rikdom i jordelivet sitt. Leseren er i dag først og fremst en helbreder. Uttrykket «å bli lest på» betegner at man har oppsøkt en leser for å bli helbredet. Men leseren er nøye med ikke å komme i noe konkurranseforhold til legestanden. Derfor blir «klienten» alltid spurt om han eller hun har vært hos doktoren før leseren gjør noe. At denne helbrederinstitusjonen har overlevd kristningen og i dag framstår som en integrert del av den kristne-kulturelle arven, vitner om en stor grad av tilpasningsevne og overlevelsesevne fra samisk hold. Samtidig gir det en viss pekepinn på hvor sterkt avhengighetsforholdet mellom lokalsamfunnet og helbrederen må ha vært. Helbrederen så viktigheten av å videreføre sine kunnskaper ned gjennom generasjonene, mens medlemmene av lokalsamfunnet på sin side hegnet om helbrederinstitusjonen og holdt den i sin midte samtidig som dette overhodet ikke ble kommunisert utad. Det er ikke bare i oppgaver at vi ser en kontinuitet fra den tradisjonelle sjamanen og til dagens leser, også i utvelgelsen er det sterkt sammenfall. Den samiske sjamanen ble utpekt, det vil si at vedkommende ikke valgte selv å bli sjaman. Han ble ofte utpekt under tvang, og motsatte seg ofte kraftig å gå inn i rollen som sjaman. Det synes naturlig, all den stund den kunnskapen som skulle læres og forvaltes, ikke kunne deles med noen og gjorde sjamanen til en nokså ensom person i forhold til samfunnskollektivet. Taushetsløftet som fulgte med rollen var tilnærmelsesvis absolutt. Så selv om det å bli sjaman innebar stor innflytelse og høg status, var det sannsynligvis ikke alltid noen attraktiv stilling. Lokalsamfunnet trengte en sjaman, og noen måtte påta seg jobben. Samtidig var det knapt noen sjamaner som utøvde helbredelse uten et kollektiv. Kontinuiteten av leser-institusjonen følger stort sett det samme mønsteret. Når eldre mennesker konstanterer at lese-kunsten er i ferd med å dø ut, er det fordi få eller ingen ungdommer er villige til å overta. Denne uvilligheten er grunnlagt i kjennskapet til leserens mangesidige oppgaver og tunge plikter og også taushetsløftet. Dessuten må man etter min erfaring ta sin kristne tro på alvor, og i hvert fall ikke leve et moralsk forkastelig liv. Da en av de gamle leserne i det området som jeg kjenner, begynte å dra på årene, ble det diskutert på gårdene hvem som kunne og ville følge i hans fotspor. Og da leseren døde, visste alle hvem som var utpekt og hadde overtatt. Og det er gjennom å bruke leseren at lokalsamfunnet aksepterer vedkommende, og en leser i denne tradisjonen finner vi ikke på annonseplass i dagspressen. Det skal godt gjøres 5
6 om man får vedkommende til å vedkjenne seg sine evner. Og akkurat som gamle nedtegnelser beretter, så finnes det sterke og mindre sterke lesere. Å stoppe eller stemme blod, blir nærmest sett på som allmenn kunnskap. Som jeg har prøvd å vise, så er det etter mitt syn kontinuitet både i utvelgelse og i oppgaver fra før-kristen tid og fram til i dag. Og ikke minst er forestillinger og adferd overfor denne institusjonen også holdt vedlike. Den samiske ny-sjamanen eller healeren Den generelle sekulariseringen i samfunnet har ikke har ført til at religion og tro forsvinner. Men vi ser at det har resultert i et større grad av privatisering av religiøs praksis, og at vilkårene - og de offentlige arenaene - for utøvelsen endres. Dette forholdet ser vi også i det samiske samfunnet, hvor også kirka, som statlig religiøs institusjon, har mistet mye av sin innflytelse i samfunnslivet den siste generasjonen. Likevel kan vi se at tro og religion er viktig for enkeltmennesker. I de siste årene har vi sett at alternative religiøse retninger i global sammenheng også har funnet sted i det samiske samfunnet. Det er flere og flere samer som hevder at innhold og verdier som de finner i den før-kristne samiske religionen eller også i andre religioner har større appell enn det de definerer som den kristne tradisjon og arv. Denne retningen eller disse retningene, mer korrekt sagt, har mange uttrykksformer og praksiser. Felles er at den framstår i sterk kontrast både til dagens kristne religiøse praksis og den mer generelle ivaretaking av samiske kulturelle tradisjoner og praksiser på grunn av vektleggingen av det religiøse og spirituelle aspektet i revitaliseringen av et før-kristent trosog meningsinnhold og ritualer. Samisk ny-religiøsitet kan etter min mening ikke forstås fullt ut uten kjennskap til New Age-bevegelsen og framveksten av de utallige alternative religiøse strømninger på globalt plan som denne har medført. Som en del av den samiske ny-religiøsiteten finner vi det som kalles samisk ny-sjamanisme. Ny-religiøsitet i en samisk kontekst er ingen enhetlig bevegelse, verken i innhold eller praksis. Det konstitueres av den enkelte aktør, som følger det samme mønsteret for sin søken og praksis som det vi kan observere ellers innen ny-religiøse retninger. Forskjellen er hva man bygger og vedlikeholder sin religiøse praksis på. Samisk nyreligiøsitet slik jeg ser det, bygger på innhold, verdier og tradisjoner som knytter seg til den før-kristne samiske religionen og ritualer og rituelle gjenstander knyttet til denne. Kunnskap om dette kan hentes både i muntlige og skriftlige kilder. Ny-religiøsiteten er et av kjennetegnene ved den post-moderne tid. Det ny-religiøse "prosjekt" har ifølge religionsviteren Roald Kristiansen noen viktige særtrekk; som eksperimentering, individualisering og en pluralistisk livsutfoldelse. Det er individualistisk og aktøren tar selv aktivt ansvar for egen åndelig utvikling, ofte i løst organiserte nettverk. Det foregår en utstrakt grad av eksperimentell omdanning av tradisjonell religion og trosretninger, og selve målet for det religiøse livet blir den pluralistiske livsutfoldelse (Kristiansen, 1996) Den samiske ny-sjamanen eller healeren er den jeg har minst kunnskap om. Men jeg tror at den generelle beskrivelsen som Kristiansen gir på ny-religiøsitet, også kan beskrive nysjamanen - på et generelt nivå. Hvis vi går tilbake til utvelgelsen av den før-kristne sjamanen, vil kanskje noen ny-sjamaner si at deler av dette gjelder også for dem. Den viktigste forskjellen er kanskje at en ny-sjaman ikke blir utpekt av en eldre, men finner sin vei selv. Dette vet vi ikke om vil endres, når vi begynner å få generasjonsskifte innenfor det nyreligiøse feltet. I dag holder mange ny-sjamaner work-shops, kurs og seminarer og videreformidler på denne måten sin kunnskap. Også når det gjelder oppgaver ser vi delvis sammenfall mellom den før-kristne og ny-sjamanen. Det er mer i forvaltning av oppgavene eller kunnskapen at vi ser forskjell mellom leseren og flere ny-sjamaner. I utgangspunktet trenger folk ikke å tvile på ny-sjamanens helbredende evner, men fordi denne kunnskapen 6
7 tradisjonelt er ansett som av en annen orden enn mye annen kunnskap, godtar man ikke måten den forvaltes på. Tradisjonen sier at hvis disse kreftene eller evnene synliggjøres og tilbys offentlig til hvem det skulle være, så vil de ikke beholde sin åndelige kraft. Vi kan spørre om den samiske før-kristne sjamanen og dagens leser er i en annen kunnskapstradisjon enn ny-sjamanen? En tradisjon hvor vedlikehold og forvaltning av kunnskapen blir veldig viktig, mer enn både utvelgelse og oppgaver, selv om jeg tror vi kan si om utvelgelsen at ny-sjamanen er et mer selvbestemt og individuelt prosjekt enn de to andre. Hvis synet på kunnskap er forskjellig, vil ofte forvaltningen av denne kunnskapen arte seg forskjellig - alt etter om den blir ansett for hemmelig og dermed utsett for spesielt utvalgte fordi den er gudegitt og dermed sterk, til og med farlig, og av en annen orden enn annen kunnskap - eller om den blir ansett for allmennkunnskap, som enhver skal kunne tilegne seg for bedre selvinnsikt og forståelse og egenutvikling av helbredende evner. Avslutning Det å snakke kun om samiske helbredere uten å ha tid til å si noe om det samiske samfunnet, historisk utvikling og kulturell variasjon og påvirkning utenfra over tid, er nesten en umulig oppgave. For som jeg begynte med å si, så lever vi alle - ikke bare helbrederne - på et bestemt sted i et bestemt tidsrom. Hvor viktig dette er for vår forståelse, kan vi kanskje se ut fra et lite eksempel. En kniv, la oss si en tradisjonell samisk kniv, er innskrevet både i en historisk, sosial og kulturell kontekst - men for å vite hvilken, må vi kunne noe om materialbruk, teknikk i utførelse, dekor og mønstertilhørighet. Samtidig er det en kniv med de funksjoner en kniv har, og så lenge jeg trenger en kniv i mitt daglige liv, selv om det bare er nå og da, så tar jeg vare på den og sørger for at jeg vet hvor jeg har den. Jeg vet også hvordan jeg bruker den, det har jeg lært av mine foreldre, og det lærer jeg videre til mine barn. Så vidt jeg kan se klarer jeg meg ikke uten en kniv. Og dette kan være et bilde på de samiske helbrederne. Så lenge det er behov for helbredere, tror jeg at de fortsatt vil være å finne. Litteratur: Altern, I 1997 Bäckman, L 1982 Berger & Luckman 1966 Mening og mestring. En antropologisk undersøkelse av ukonvensjonelle strategier for å fremme helse. Prosj.beskr. The Noajdie and his Ecstasy. A Contribution to the Discussion i Holm, N G (ed): Religious Ecstasy, Stockholm Den samfunnsskabbte virkelighed. Lindhardt og Ringhof, 7
8 Danmark Eidheim, H 1993 Bricolage og ingeniørverksemd i Sàpmi. Foredrag på NAVFkonferanse 1993 Eriksen, T Hylland 1993 Små steder - store spørsmål. Oslo: Universitetsforlaget Hoëm, A 1986 Samebarns oppvekstvilkår før. I Erke og Høgmo: Identitet og livsforståelse. Oslo: Universitetsforlaget Kristiansen, R (m.fl)1996 Religion i kontekst. Bidrag til en nordnorsk teologi. KULTs skriftserie nr.49/nfr Lindbach, H 1990 Tromma, sjamanen og verden - litt om sjamanisme i nordområdene. Ottar nr. 5/90 Myrvoll, M 1994 Ny-sjamanismen som globalt fenomen i en samisk kontekst. Del-eksamen, Seksjon for sosial-antropologi/samiske studier, UiTø. Odner, K 1994 (Nord-)samisk religion og identitet. Innlegg på NAF s årsmøte 1994, Røros Ortner, S 1989 High religion. A Cultural and Political History of Sherpa Buddhism. New Jersey: Princeton University Press. Pollan, B 1993 Samiske sjamaner. Religion og helbredelse. Oslo: Gyldendal norsk forlag Rydving, H 1993 The End of Drum-Time. Uppsala: Acta Universitatis Upsaliensis Salomonsen, J 1991 Når gud blir kvinne. Oslo: Pax Forlag A/S Strauss, C & Quinn, N 1994 A Cognitive/Cultural Anthropology, i Borovsky (ed): Assessing Kristiansen, R (m.fl)1996 Religion i kontekst. Bidrag til en nordnorsk teologi. KULTs skriftserie nr.49/nfr Cultural Anthropology. McGraw-Hill, Inc. Ottar nr. 4/97 Noaidier og trommer, Tromsø Museums tidsskrift 8
Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.
Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse
DetaljerSykdomsforståelse -et antropologisk perspektiv. Renathe Aspeli Simonsen, FoU-rådgiver 6. september 2018
Sykdomsforståelse -et antropologisk perspektiv Renathe Aspeli Simonsen, FoU-rådgiver 6. september 2018 SANKS Samisk nasjonal kompetansetjeneste psykisk helsevern og rus Vi er organisert under Finnmarkssykehuset
DetaljerSamer snakker ikke om helse og sykdom»
Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom.. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. Berit Andersdatter Bongo Forskning på området Samisk,
DetaljerDet samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen
Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk.
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn 2019-2020 FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk. Uke Kompetansemål Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler Annet 34 41 10: s. 30-55 Forklare særpreget ved
DetaljerRLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn)
RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn) 1. Forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn FAG:KRLE
HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn 2017-18 FAG:KRLE Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 34-39 forklare særpreget ved hinduisme og hinduistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner;
DetaljerHVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen
ARBEIDSSKJEMA LOKAL LÆREPLAN GUDEBERG SKOLE Grunnleggende Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi.
DetaljerÅRSPLAN KRLE 2018/2019
ÅRSPLAN KRLE 2018/2019 10. klasse Frode Småmo, Brita Nærheim, Monica Sivertsen Holmen, Mari Hestvik Planen blir revidert etter kvart som året skrid fram Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering
DetaljerFormål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016
Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom
DetaljerSituasjonen til samer med funksjonsnedsettelser. Utfordringer i hverdagslivet, fordi man har en funksjonsnedsettelse eller fordi man er samisk?
Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelser. Utfordringer i hverdagslivet, fordi man har en funksjonsnedsettelse eller fordi man er samisk? Funksjonshemming Funksjonshemming forstås i dag som et misforhold
DetaljerLæreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/rel2-01 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et
DetaljerStiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo
Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor
DetaljerÅrsplan i KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) ved Blussuvoll skole
Årsplan i KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) ved Blussuvoll skole Undervisningtid per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 90 min 60 min 90 min Læremidler: Under samme himmel 1-3, Cappelen forlag,
DetaljerPluralisme og identitet
JAN-OLAV HENRIKSEN OG OTTO KROGSETH (RED.) I SAMARBEID MED PÅL KETIL BOTVAR OG INGVILL T. PLESNER Pluralisme og identitet Kulturanalytiske perspektiver på nordiske nasjonalkirker i møte med religiøs og
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk.
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn 2017-2018 FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk. Uke Kompetansemål Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler Annet Den katolske kirke: - Kjennetegn s. 30-36
DetaljerSeptember Års- og vurderingsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk Selsbakk skole 8.trinn
September 2017 Års- og vurderingsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk Selsbakk skole 8.trinn Kompetansemål Kristendom Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan
DetaljerPå sporet av Jesus.l Kristendommen
Årsplan i KRLE 8.trinn 10.trinn KRISTENDOM Kompetansemål: forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende Går igjen i alle
DetaljerJesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter
Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller
DetaljerBachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP
Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram
DetaljerLærar: Eva Madeleine Buer
FAGPLAN Lærar: Eva Madeleine Buer Fag: KRLE Trinn: 9 Periode: 2016/2017 Kompetansemål Lærestoff/Tema Arbeidsmetode Vurdering Tid Buddhisme, og aktuelle hendingar Forklare særpreget ved buddhisme og buddhistisk
DetaljerLæreplan i religion, livssyn og etikk
Læreplan i religion, livssyn og etikk http://www.udir.no/kl06/rle1-01 Formål Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom historien bidratt til å forme individ, fellesskap
DetaljerHøst 2018 ] Års- og vurderingsplan KRLE. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret Lenke til kompetansemålene i KRLE etter 10.
Høst 2018 ] Års- og vurderingsplan KRLE Selsbakk skole 10. trinn Skoleåret 2018-2019 Lenke til kompetansemålene i KRLE etter 10.trinn: https://www.udir.no/kl06/rle1-02/hele/kompetansemaal/etter-10.-arstrinn
DetaljerÅrsplan KRLE 10.klasse. Skoleåret
Varden ungdomsskole Årsplan KRLE 10.klasse. Skoleåret 2018-201 Periode 1: Uke 34-37, repetisjon av de fem store verdensreligionene. Forklare særpreget ved de fem verdensreligionene, se på likhetstrekk
DetaljerOmsorg til personer i sårbare situasjoner
Omsorg til personer i sårbare situasjoner - Praksisfortellinger som inngang til forståelse Nærvær når identitet er truet En phd. studie av god omsorg Pleiernes fortalte erfaringer med god omsorg fra egen
DetaljerLOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: KRLE 8. klasse
LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: KRLE 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal FORMÅL MED FAGET: Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom historien bidratt til å forme
DetaljerÅRSPLAN KRLE 2017/2018
ÅRSPLAN KRLE 2017/2018 10. klasse Geir Bø, Eva Kristine Revheim Planen blir revidert etter kvart som året skrid fram Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering 34-36 Presentere noen betydningsfulle
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk.
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn 2018-2019 FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk. Uke Kompetansemål Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler Annet 33 Kap. 2: Den katolske kirke: Katolsk og
DetaljerFilosofi og etikk livssynshumanismen. Side 1 av 7. Torridal skole
livssynshumanismen Filosofi og etikk Uke Filososfi og etikk: Jeg vet hva som kjennetegner et Menneskerettigheter, fredsarbeid demokrati og demokrati, hvordan løse Jeg kan begrunne hvorfor demokrati er
DetaljerFagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer
Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer Uttalelse - Norsk Lektorlags fagutvalg for religion og etikk Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet
DetaljerTema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering. Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kunne uttrykke seg galt.
Profetene i GT Filosofi og etikk Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Presentere noen Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kap 1 (s 623) Muntlig aktivitet betydningsfulle
DetaljerFAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016
FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 Elverum ungdomsskole Fag: KRLE Skole: Elverum ungdomsskole Klasser: 10A, 10B, 10C og 10D Faglærere: Hanne Norun Solberg, Iselin Skavern, Silje Hafslund,
DetaljerÅrsplan i KRLE for 10.trinn
(KRLE 1-02) på ukeplan) 34-37 40 Høstferie Katolsk og ortodoks kristendom Forklare hovedtrekk ved romersk-katolsk og ortodoks kristendom Beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst Jeg vet utbredelsen
Detaljer2MKRLE KRLE 2, emne 4: Religion, samfunn og estetikk
2MKRLE5101-4 KRLE 2, emne 4: Religion, samfunn og estetikk Emnekode: 2MKRLE5101-4 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner: 2MKRLE5101-1 KRLE 1, emne 1 og 2MKRLE5101-2 KRLE 1, emne 2 eller
DetaljerAugust Års- og vurderingsplan KRLE. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret Lenke til kompetansemålene i KRLE etter 10.
August 2019 Års- og vurderingsplan KRLE Selsbakk skole 10. trinn Skoleåret 2019-2020 Lenke til kompetansemålene i KRLE etter 10.trinn: https://www.udir.no/kl06/rle1-02/hele/kompetansemaal/etter-10.-arstrinn
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerNOEN RELIGIØSE STRØMNINGER
NOEN RELIGIØSE STRØMNINGER I VÅR TID I dette kapittelet skal du lære om: - Hva nyreligiøsitet er - Tenkemåter og fremgangsmåter i alternativbevegelsen - Fornyelse av gamle naturreligioner NOEN VIKTIGE
DetaljerLæreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006
Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse
DetaljerÅndeverdenen i den moderne verden
Åndeverdenen i den moderne verden Om den samiske noaidekunsten i nyere tid Illustrasjon av runebomme av Kirstin Biti Johansen Pia Kristine Larsen Wickstrøm og Emilie Madelen Biti-Jessen 02.04.2019 Forord
DetaljerLæreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)
Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier KRLE er et sentralt fag for å forstå seg selv, andre og verden
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerKRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i
KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.
DetaljerSamer snakker ikke om helse og sykdom»
Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. (Avhandling ph.d.) Berit Andersdatter Bongo 1 Hovedproblemstilling:
DetaljerKRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5)
Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende
DetaljerFaglærer(e): Ellen M H Kvinlaug. Standarder i faget: Fagplan i RLE for 10. trinn i 2014/2015
Fagplan i RLE for 10. trinn i 2014/2015 Faglærer(e): Ellen M H Kvinlaug Standarder i faget: Å kunne uttrykke seg muntlig i RLE innebærer å bruke talespråket til å kommunisere og forklare religioner og
DetaljerKode/emnegruppe: KRL 100 Kristendom, religion og livssyn
Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendom, religion og livssyn Kode/emne/studiepoeng: KRL 101 Bibelen (10 studiepoeng) Dato: onsdag 25.mai 2011 KL: 09:00 Redegjør for tekst- og kanonhistorien til Det gamle Testamente
DetaljerJesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter
Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller
Detaljer2MKRLE KRLE 1, emne 2: Kristendom, religionsmangfold og etikk
2MKRLE5101-2 KRLE 1, emne 2: Kristendom, religionsmangfold og etikk Emnekode: 2MKRLE5101-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MKRLE5101-1 KRLE 1, emne1 Læringsutbytte
DetaljerDialogens helbredende krefter
Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral
DetaljerLokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid
Lokal læreplan RLE Huseby skole 8. trinn Kristendom Bibelen Hva slags bok? Å finne fram Forholdet mellom Bibelens to deler Profetene Protest og håp Fra Norges religionshistorie Fra reformasjonen til vår
DetaljerÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE Klasse:10a og 10b Faglærarar: Åse Hagesæter og Elin Monstad Johannesen
Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2017-2018 Klasse:10a og 10b Faglærarar: Åse Hagesæter og Elin Monstad Johannesen Veke Emne/kapittel Kompetansemål Arbeidsmåtar/vurdering
DetaljerFag: RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner
Fag: RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK Faglærere: TF og AST Trinn: 9. trinn Skoleår: 2017/18 Periode Kompetansemål Grunnleggende 1. Hinduism en -forklare særpreget ved hinduisme og hinduistisk tro som livstolkning
DetaljerEksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo
Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med
DetaljerÅRSPLAN I KRLE FOR 10. KLASSE Faglærar: Morten Haaland
ÅRSPLAN I KRLE FOR 10. KLASSE 2018-2019 Faglærar: Morten Haaland Læreverk: 10, Gyldendal forlag. Nettside: http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=8002&redirect_from_tibet=true Planen viser
DetaljerVedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter
Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter 1. Menighetens navn er Oslo Kristne Senter. 2. Oslo Kristne Senter er en frittstående, lokal menighet organisert som en forening - som driver menighetsbyggende
DetaljerPrinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund
1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og
DetaljerPRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK
PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og
DetaljerÅrsplan i RLE skuleåret
Årsplan i RLE skuleåret 2013-2014 Emne/tema Val, ansvar, utfordringar Filosofi og etikk: - reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og
DetaljerÅRSPLAN. Samtaler i par og gruppe. Plakat om filosof
ÅRSPLAN FAG: KRLE KLASSE: 10.trinn SKOLEÅR: 2018/19 FAGLÆRER: Hanne Bjerkholt Svensson LÆREVERK: Store spørsmål 10, KRLE-boka 8-10 De grunnleggende ferdighetene ivaretas slik i dette faget: Å kunne uttrykke
DetaljerDet står skrevet hos evangelisten Johannes i det 16. kapitlet:
Joh 16,21-24, 2. søndag i advent 2018 Synes dere vi tar jula på forskudd her i kirken? Juletreet er alt oppe, men det er fordi vi skal ha to barnehagegudstjenester her allerede i morgen, og så går det
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Side 1 av 9 Periode 1: UKE 33-UKE 38 Gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt
DetaljerLOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE
34-40 2-7 Kristendom Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller
DetaljerVennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala
Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Paulus menighet har vennskap med enkeorganisasjonen Conavigua i Guatemala. Vennskapet begynte i 1989 og har vart i 25 år. Vennene
DetaljerInnhold. Medisin og samfunn...19. Forord...13. Salus hominis suprema lex. Medisin og samfunn. Et overraskende funn. Her er ingen rike og ingen fattige
Innhold Forord...13 Salus hominis suprema lex en prolog...16 Medisin og samfunn...19 Medisin og samfunn ei innleiing...20 Et overraskende funn Helse og geografi...22 Av Steinar Krokstad og Jostein Holmen
DetaljerBIFF MANUAL. bibelstudieopplegg interkulturelt folkelig profil frigjørende målsetting. et som jobber og har en og en
BIFF et som jobber og har en og en bibelstudieopplegg interkulturelt folkelig profil frigjørende målsetting MANUAL Bibelstudieopplegget BIFF er utviklet ved VID Misjonshøgskolen som del av trosopplæringsprosjektet
DetaljerMagikompendium for Stormlaiv
Magikompendium for Stormlaiv Om magien i Krameika The world is full of magic things, patiently waiting for our senses to grow sharper. W.B. Yeats 1 Definisjon av magi Magi, ord og handlinger av mer eller
DetaljerFormål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.
KRISTENDOMSKUNNSKAP - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap
DetaljerHva er menighetsutvikling? Forsøk på en definisjon
Prestens rolle og plass i menighetsutvikling i folkekirken Foredrag på fagdag for prester om Menighetsutvikling i folkekirken Stavanger 22. november 2013 Harald Hegstad Hva er menighetsutvikling? Forsøk
DetaljerÅrsplan i RLE skuleåret
Årsplan i RLE skuleåret 2014-2015 Emne/tema Katolsk og ortodoks kristendom Val, ansvar, utfordringar - forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner:
DetaljerVÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE
VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE Formål med faget Kristendommen er den største av verdensreligionene. Fra sin spede begynnelse i Jerusalem for to tusen år
DetaljerKRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)
KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap
DetaljerHVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?
HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller
DetaljerTID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER. Se på innholdet i Horisonter 10 samtale om hva de ulike kapitlene handler om.
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i KRLE for 10. kl. 2018/2019 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 35 Elevmedvirkning i forbindelse
DetaljerMARGUERITE DURAS MICHELLE PORTE STEDENE EN SAMTALE MED MARGUERITE DURAS OVERSATT AV HANNE ØRSTAVIK
MARGUERITE DURAS MICHELLE PORTE STEDENE EN SAMTALE MED MARGUERITE DURAS OVERSATT AV HANNE ØRSTAVIK FORLAGET OKTOBER 2016 FORORD AV HANNE ØRSTAVIK Stedene viser en grunnholdning til hvordan være i verden.
DetaljerSamisk før-kristen religiøsitet
Samisk før-kristen religiøsitet Av Margrethe Løøv Kort innføring Samisk religion er en samlebetegnelse for myter, trosforestillinger og rituell praksis som tradisjonelt har vært utbredt blant samer i Skandinavia,
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR 2016-2017 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 33-UKE 39 gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt
Detaljer2MKRLE171-4 KRLE 2, emne 4: Relgion, samfunn og estetikk
2MKRLE171-4 KRLE 2, emne 4: Relgion, samfunn og estetikk Emnekode: 2MKRLE171-4 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner: 2MKRLE171-1 KRLE 1, emne 1 og 2MKRLE171-2 KRLE 1, emne 2 eller tilsvarende,
DetaljerFag: KRISTENDOM, RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter * Underveisvurdering. Tverrfaglige
Fag: KRISTENDOM, RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK Faglærere: AST og GHA Trinn: 10 Skoleår: 2018/19 Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter * 1. FILOSOFI OG ETIKK Filosofi og etikk: - presentere noen
DetaljerFrakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn FAG: KRLE. Læreverk: Under samme himmel 3 (Wiik/Waale)
Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn 2018-19 FAG: KRLE. Læreverk: Under samme himmel 3 (Wiik/Waale) Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34-38 Drøfte etiske spørsmål knyttet til
DetaljerDE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1
Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man
DetaljerPETERS LESERE. Hovedsaklig hedninger (1,14.18; 2,9-10; 4,3-4) Slaver (2,18-20), trolig ikke så mange slaveeiere siden de ikke nevnes
1 PETER PETERS LESERE Kristne i områder i dagens Tyrkia (1,1) Hovedsaklig hedninger (1,14.18; 2,9-10; 4,3-4) Slaver (2,18-20), trolig ikke så mange slaveeiere siden de ikke nevnes Prøvelser (1,6-7; 4,12),
DetaljerHvor kristent skal Norge være?
Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:
DetaljerÅRSPLAN 2016/2017. Øyslebø oppvekstsenter. Fag: KRLE Trinn: 7.klasse. Lærer: Agathe A. Lauvdal. Kompetansemål i læreplanen
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016/2017 Fag: KRLE Trinn: 7.klasse Lærer: Agathe A. Lauvdal Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler Arbeidsmåter Evaluering / vurdering for læring Kompetansemål i læreplanen
DetaljerLæreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt
DetaljerÅRSPLAN 2017/2018. Øyslebø oppvekstsenter. Fag: KRLE Trinn: 7.klasse. Lærer: Rebecca K. Heddeland. Kompetansemål i læreplanen
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2017/2018 Fag: KRLE Trinn: 7.klasse Lærer: Rebecca K. Heddeland Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler Arbeidsmåter Evaluering / vurdering for læring Kompetansemål i læreplanen
DetaljerBahai-religionen er den yngste verdensreligionen med over 6 millioner tilheng-
I dette kapitlet skal vi møte den yngste av verdensreligionene, Bahai (uttales: Bahaai). Den ble stiftet i Persia, i dagens Iran, men har sitt hovedsete i Haifa i Israel.» Elevene skal kunne gjøre rede
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 9 Periode 1: UKE 34-UKE 39 gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt
DetaljerLast ned For djevelen er alt mulig - Brita Pollan. Last ned
Last ned For djevelen er alt mulig - Brita Pollan Last ned Forfatter: Brita Pollan ISBN: 9788276341942 Antall sider: 168 Format: PDF Filstørrelse:26.85 Mb For djevelen er alt mulig rekonstruerer hva som
DetaljerSektor for skole og oppvekst Breilia skole ÅRSPLAN. Skoleår: Høst og Vår 2015/2016. Kjersti Nilsen
Sektor for skole og oppvekst Breilia skole ÅRSPLAN Fag: Trinn: KRLE 9. og 10. trinn Skoleår: Høst og Vår 2015/2016 Faglærere: Tor Inge Mathisen Kjersti Nilsen Kompetansemål Tema/emne Lærestoff Arbeidsmåter
DetaljerÅrs- og vurderingsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk Selsbakk skole 8.trinn
5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk Selsbakk skole 8.trinn Side 2 av 11 Kompetansemål Kristendom Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen
DetaljerLæringsressurser. Læreverket Horisonter 10 (kap.1) Digital nettressurs til læreverket. nrk.skole. YouTube. Se eksempel på fagsamtale på (udir)
Fag: KRISTENDOM, RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK Faglærere: SAS og GHA Trinn: 10 Skoleår: 2017/18 Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter * 1 FILOSOFI OG ETIKK Filosofi og etikk: - presentere noen betydningsfulle
DetaljerSame i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø
Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Operasjonaliserte mål:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling,
DetaljerÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE Klasse:10a Faglærarar: Åse Hagesæter
Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2018-2019 Klasse:10a Faglærarar: Åse Hagesæter Vek e 34 Emne/kapittel Læreverk Kompetansemål JOTUNFJELL 35-39 Filosofi og etikk
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold 5 Innhold Forord... 11 1 Boken i et nøtteskall... 13 Religion: ting eller prosess... 14 Moderne religion og læring... 15 En annen læring............................................ 17 Mediering...
DetaljerHva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?
Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"
DetaljerFORSLAG TIL ÅRSPLANER
Harald Skottene: FORSLAG TIL ÅRSPLANER Fordi undervisningen blir organisert på forskjellig måte på ulike skoler, vil også årsplanene se forskjellige ut. Noen skoler driver periodeundervisning, andre har
DetaljerInnføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
DetaljerEmnegruppe: KRL 100 Kristendom, religion og livssyn
Emnegruppe: KRL 100 Kristendom, religion og livssyn Emne: KRL 101 Bibelen(15 studiepoeng) Skriftlig eksamen 16. Desember 2009 Gi en eksegetisk fortolkning av Salme 23 Gi en eksegetisk fortolkning av Jesaja
DetaljerBREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..
BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.
Detaljer