Planprogram. Kommuneplanens langsiktige del. Utkast til behandling i formannskapet 13. februar og kommunestyret 18. februar

Transkript

1 Planprogram. Kommuneplanens langsiktige del Utkast til behandling i formannskapet 13. februar og kommunestyret 18. februar

2 Innhold 1. Innledning Overordnete hensyn Kommuneplanens samfunnsdel Evaluering av gjeldende kommuneplan Kommuneøkonomi Befolkningsutvikling og kommunestruktur Næringsliv, arbeidsliv og sysselsetting Natur og miljø, energi Folkehelse Oppvekst og kultur Omsorg og velferd Infrastruktur, kommunikasjon og samferdsel Sikkerhet, sårbarhet og beredskap Organisasjon Regionalt samarbeid Kommuneplanens arealdel Næringsareal Boligareal / boligpolitikk Andre planformål Strandsonepolitikk Hov sentrum Valdresbanen Planbestemmelser og lokalpolitiske retningslinjer for saksbehandling Organisering og gjennomføring av arbeidet med kommuneplanens langsiktige del

3 1. Innledning Kommuneplanens langsiktige del består av en samfunnsdel og en arealdel. Gjeldende samfunnsdel ble vedtatt i 2007, mens arealdelen ble vedtatt i Det legges med dette fram et planprogram for revisjon både av samfunnsdelen og arealdelen. Planprogrammet skisserer en prosess som innebærer at ny kommuneplan vedtas i løpet av første halvår Det langsiktige kommeplanarbeidet omfatter tre delprosesser med tilhørende plandokumenter: Planstrategien, som oppsummerer kommunens planbehov. Planprogrammet, som legger rammene for revisjon av kommuneplanens langsiktige del Kommuneplanen, som utgjør selve plandokumentet I planstrategien for perioden 2012 til 2016 (vedtatt i kommunestyret 19. november 2012) er det lagt opp til en revisjon av kommuneplanens langsiktige del i Hensikten med planprogrammet er å klargjøre formålet med planarbeidet, premisser, innhold, framdrift, organisering av planarbeidet, opplegget for medvirkning, hvilke alternativer som vil bli berørt og behovet for utredning. Det foreliggende planprogrammet legger opp til en samlet revisjon av både samfunnsdelen og arealdelen. Plan- og bygningsloven slår fast at det skal være en tett kobling mellom kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Samfunnsdelen inneholder mål og strategier for utvikling av kommunesamfunnet og for kommunen som organisasjon. Samfunnsdelen legger føringer for arealdelen for eksempel i form av mål for folketallsutvikling og utbyggingsmønster. Arealdelen skal gi et kartmessig bilde av prioriteringer i samfunnsdelen. I 2009 ble det startet et arbeid med planprogram for revisjon av arealdelen. Et utkast til planprogram ble lagt ut til offentlig ettersyn. Arbeidet stoppet imidlertid opp etter høringsrunden. Noe av teksten i det foreliggende forslag til planprogram er hentet fra høringsutkastet fra Høringsuttalelsene er også gjennomgått, og tatt hensyn til i den utstrekning rådmannen har funnet grunn til det. Formålet med den kommende revisjon av kommuneplanens langsiktige del er å legge et grunnlag for: Å snu befolkningsnedgangen, samtidig som det må legges en strategi for å møte en eventuell situasjon med fortsatt befolkningsnedgang Ny næringsetablering og en kommunal næringspolitikk som sikrer virksomheten i eksisterende bedrifter økt boligbygging innenfor rammen av en miljømessig forsvarlig arealpolitikk et fortsatt godt tjenestetilbud til kommunens befolkning innenfor rammen av en sunn kommuneøkonomi å videreutvikle en effektiv, resultatorientert og kvalitetsbevisst kommuneorganisasjon. 2. Overordnete hensyn I henhold til Plan- og bygningslovens 11-1 skal kommuneplanen ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale 3

4 myndigheter skal legges til grunn. Her gjengis et kort sammendrag av de nasjonale forventningene til kommunal planlegging (vedtatt ved kgl.res. 24. juni 2011) 1. Klima og energi. Kommunene skal ta hensyn til klimautfordringene og energiomleggingspolitikken. Klimagassutslippene skal reduseres. Det skal legges til rette for energieffektivisering og en mer robust energiforsyning. Konsekvenser av klimaendringene vurderes gjennom utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalyser 2. By- og tettstedsutvikling (mindre relevant for Søndre Land) 3. Samferdsel og infrastruktur Areal- og transportplanleggingen skal samordnes slik at behovet for transport reduseres. Nedbygging av viktige naturtyper, friluftsområder, kulturlandskap og dyrket mark skal unngås. 4. Verdiskaping og næringsutvikling Det legges til grunn et bredt verdiskapingsperspektiv for næringsutviklingen der eksisterende og nye næringer basert på lokale natur- og kulturressurser vektlegges. Landbruket og landbruksbasert foredlingsvirksomhet opprettholdes og videreutvikles. 5. Natur, kulturmiljø og landskap Kommunene skal vektlegge bærekraftig bruk og bevaring av naturen, landskapet, jordressursene. Kulturminner og kulturmiljøer med lokal verdi bør registreres. 6. Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Kommunene skal utarbeide oversikt over helsetilstanden i befolkningen, demografiske og miljømessige utfordringer. Kunnskapen om befolkningens helsetilstand skal inngå som grunnlag for kommunal planlegging. Kommunen bør sikre områder for friluftsliv, idrett, lek og avkobling og fremme befolkningens helse og bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller 3. Kommuneplanens samfunnsdel 3.1 Evaluering av gjeldende kommuneplan Gjeldende kommuneplan ble vedtatt i februar Forut for vedtaket av planen ble det våren 2006 arrangert folkemøter i grendene og møter med ulike grupperinger i befolkningen. Innspillene fra disse møtene ble oppsummert og utgjorde et grunnlag for plandokumentet. Planens overordnete visjon har vært Trivsel, tilhørighet og trygghet. Ut fra denne visjonen ble det formulert følgende 6 hovedmål 1. Øke innbyggertallet, og stimulere til en stabil befolkningsutvikling i alle deler av kommunen 2. Gode oppvekstvilkår for barn og unge 3. Fremme folkehelsen og sikre innbyggerne gode helse-, omsorgs- og velferdstjenester 4. Utvikle en attraktiv arbeids- og bokommune. 5. Videreutvikle et aktivt kultur og fritidstilbud 6. Utvikle lokaldemokratiet Under hvert av hovedmålene ble det angitt mål og strategier. Erfaringene fra revisjon i kan oppsummeres i følgende punkter: Grendevise folkemøter er en viktig kanal for innspill til planarbeidet, og sikrer medvirkning. Likevel er det en relativt begrenset andel av befolkningen som møter på disse møtene, og 4

5 innspillene er ikke nødvendigvis uttrykk for flertallets syn. Folkemøtene ble arrangert i nært samarbeid med velforeningene. En sterk lokal forankring av møtet var antagelig viktig i forhold til oppslutningen om møtene. Det er forholdsvis ressurskrevende for administrasjonen å gjennomføre så mye som 10 grendevise folkemøter, og det bør vurderes å redusere antall møter. Det er nødvendig å supplere møtene i grendene med møter med representanter for andre grupperinger i lokalsamfunnet, slik som ungdom, eldre, brukergrupper med spesielle behov osv. Målene og strategiene i kommuneplanen er generelle og overordnete (for eksempel: Barn og unge skal sikres gode oppvekstvilkår og Barnehagene i Søndre Land skal yte tjenester av høy kvalitet ). Slike målformuleringer egner seg i liten grad som rettesnorer for styring. Det er heller ikke mulig å evaluere grad av måloppnåelse. I den nye kommuneplanen bør derfor de overordnete målene konkretiseres og operasjonaliseres i delmål som kan angi retning og prioritering. Kommuneplanens forholdsvis generelle målsettinger har gjort at kommuneplanen ikke har vært særlig egnet som et overordnet styringsdokument for de 4-årige økonomiplanene. Kommuneplanens langsiktige del har i stedet levd sitt eget liv, uten å legge føringer på den mer operasjonelle planleggingen. Under arbeidet med kommuneplanen fra 2007 ble det vurdert som viktig at planen skulle ha et samfunnsperspektiv framfor et kommuneadministrativt perspektiv. Denne vektleggingen kan ha medvirket til at planen ikke har fungert så godt som overordnet styringsdokument for administrasjonen. Målsettingen om å øke innbyggertallet og stimulere til befolkningsutvikling i alle deler av kommunen bør vurderes. Stimulering av befolkningsutvikling i alle deler av kommunen kan føre til at sentrums- og tettstedsfunksjonene forringes. Spredt befolkningsutvikling kan også ha negative miljømessige konsekvenser, og i tillegg gjøre tjenesteproduksjonen mer kostnadskrevende. 3.2 Kommuneøkonomi Søndre Land kommune har i flere av de senere årene hatt negativt netto driftsresultat. Det vil si at det brukes av oppstarte midler for å finansiere driften av kommunen. Dette er en situasjon som ikke kan fortsette. Kommuneplanen bør angi et mål for årlig driftsresultat. Planlegging av investeringer og driftsnivå må tilpasses dette målet. Kommunen vil i årene framover ha utfordringer med å redusere utgiftene som vertskommune for psykisk utviklingshemmete i takt med at brukere faller fra. Basert på en bortgang av fire brukere i året vil vertskommuneinntektene ta slutt i Da vil inntektene være redusert fra ca 64 mill i dag til ca 35 mill (hvis dagens regime videreføres med 1,8 mill i året i tjenestetilbudet til vertskommunebrukerne). Dette betyr at de gjenstående 35 mill blir borte over natta i Pensjonskostnadene øker kraftig i årene framover. Søndre Land kommune har som følge av vertskommuneansvaret flere ansatte enn kommuner på tilsvarende størrelse. Søndre Land kommune har en pensjonsforpliktelse per innbygger på omkring kr , mens landsgjennomsnittet ligger 5

6 omkring kr Kommunesektoren har en ytelsesbasert pensjonsordning hvor de ansatte er garantert en viss andel av sluttlønnen når de går av med pensjon. Pensjonspremien som arbeidsgiver betaler øker i takt med lønnsøkningen. Med lave renter i finansmarkedet og lav avkastning på kapitalplassering vil beløpet som må avsettes til å dekke framtidig pensjonsutbetaling øke. Kommuneplanen skal angi langsiktige mål for kommunens økonomiske utvikling, herunder blant annet mål for driftsresultat, gjeldsnivå, oppbygging av pensjonsfond og utfasing av vertskommunemidlene. 3.3 Befolkningsutvikling og kommunestruktur Den demografiske utviklingen med nedgang i folketallet og endring i alderssammensetning er en stor utfordring for Søndre Land. Færre innbyggere betyr blant annet nedgang i kommunens inntekter (statlig rammetilskudd), mangel på kvalifisert arbeidskraft og skjev befolkningssammensetning. Dessuten blir grunnlaget for å drive handelsvirksomhet og privat tjenesteyting mindre. I en ti-års periode fra 2002 til 2012 er folketallet redusert med 335 innbyggere, det vil si en nedgang på ca. 5 %. Nedgangen i fødselstallet er spesielt bekymringsfullt. Antallet barn i barnehagen og elever i grunnskolen ser ut til å bli redusert I årene framover. På den annen side vil kommunen i likhet med landet for øvrig få en økning i antall eldre over 80 år i årene framover. Kommuneplanen skal angi mål for befolkningsutviklingen, og legge planer for utvikling i samsvar med målsettingen. Det vurderes å utarbeide alternative scenarioer for befolkningsutvikling. Konsekvensene av scenarioene for den økonomiske utvikling og for tjenestetilbudet bør analyseres. 3.4 Næringsliv, arbeidsliv og sysselsetting Arbeidsledigheten i Søndre Land er for tiden relativt lav (1,7 % per oktober 2012). Likevel er det behov for å øke antallet arbeidsplasser i kommunen. Nesten halvparten av arbeidsstyrken har sin arbeidsplass i en annen kommune. Enkelte av arbeidsplassene i Søndre Land er utsatt. Blant annet er sykehuset innlandet sin avdeling i Hov vedtatt nedlagt. Antallet årsverk i kommunal administrasjon og tjenesteyting kan bli redusert i årene framover blant annet som følge av færre vertskommunebrukere. I landbruksbaserte primærnæringer er status stadig færre heltidsbønder og skogeiere. Skogbruksnæringen har tradisjonelt vært en viktig næring i Søndre Land. Det avvirkes ca m3 til en verdi av i underkant 40 mill.kr. Inntekter fra skogen utgjør en stor andel av inntektsgrunnlaget for mange gardbrukere. Skogbruksnæringen har derfor blitt drevet profesjonelt med et høyt og jevnt investeringsnivå i skogkultur og veibygging. Utfordringen i dag er lave 6

7 tømmerpriser og at sekundærnæringene som skal videreforedle tømmerstokken har utfordringer. Land Sag er en viktig lokal aktør her. På bakgrunn av de senere års bortfall av arbeidsplasser og befolkningsnedgang har Søndre Land for tiden status som omstillingskommune, og mottar prosjektstøtte fra Innovasjon Norge og Oppland fylkeskommune. Omstillingsarbeidet følges opp gjennom prosjekt Opptur. Det har vært en utfordring å integrere prosjekt Opptur i kommuneadministrasjonens generelle planutviklings- og forbedringsarbeid. Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel kan være en anledning til å samle hele kommuneorganisasjonen til en felles innsats for omstillingen både i lokalsamfunnet og kommuneorganisasjonen. Målene, strategiene og tiltak i prosjekt Opptur vurderes innarbeidet i kommuneplanen. Det bør vurderes hvordan kommuneadministrasjonen i sterkere grad kan bidra til å oppfylle målene i omstillingsprogrammet. Kommuneplanens samfunnsdel må avklare hvilke mål og ambisjoner kommunen skal ha for arbeidet med næringsutvikling i årene framover. Organiseringen av arbeidet, herunder samarbeid næringsrådet i Gjøvik regionen og Land næringshage, bør avklares. Det må være et mål å bevare dagens arbeidsplasser i landbruket, både jord- og skogbruk (jf Opptur sin strategi for bevaring av 20 arbeidsplasser). Kommuneplanen bør avklare hva kommunen kan bidra med for å ivareta og videreutvikle jordbruks- og skogbruksnæringen. Det bør være et mål å få etablert et fjernvarmeanlegg i kommunen. Av kommuneplanen bør det framgå hva som skal gjøres for å virkeliggjøre et slikt mål. For å få en videre utvikling av næringslivet i kommunen er det viktig at det gjennom arelaplanen avsettes egnete næringsområder. Innenfor landbruket bør det tas utgangspunkt i veileder fra Miljøverndepartementet og Landbruksog matdepartementet fra 2005: Plan og bygningsloven og Landbruk Pluss. Dette er et satsingsområde for utvikling av ny næringsaktivitet og bosetting tilknyttet landbruket parallelt med strukturendringene (eks. hestesenter, gardsbutikk, reiseliv, fiske m.m.) Tiltak vil ofte ha karakter av små satsinger på enkeltbruk som er vanskelig å forutse når kommuneplanen revideres. Dette kan løses ved bestemmelser om spredt næringsvirksomhet som gir fleksible muligheter innenfor LNFområder. 3.5 Natur og miljø, energi Energi og klima: Energi og klimaplan ble vedtatt av kommunestyret i desember Planen omfatter en tiltaksliste som ble vedtatt sammen med planen (kort om status i arbeidet med å følge opp planen). Varmeplan for Hov sentrum ble vedtatt av kommunestyret des Det forberedes et aksjeselskap med utgangspunkt blant skogeiere for etablering og drift. Kommunen er en sentral aktør for realisering av planen gjennom sin bygningsmasse i Hov sentrum. 7

8 Naturmangfold: Fylkesmannen står ansvarlig for registreringer av naturmangfold og biologisk mangfold sammen med DN. Kommunen har vært prosjektansvarlig for registreringer og vedlikehold av sine lokale databaser. På dette området gjenstår mye arbeid for å ha god kvalitet på registreringene, og for å fordele ansvar og myndighet for registrering, avregistrering og vedlikehold av data. Det er laget en miljøfaglig utredning i 2004 om biologisk mangfold som sammenstiller registrerte data. Mye ligger inne i naturbasen og kommunen deltar i natur 2000 der det i senere tid er gjort oppdateringer i Gjøvik-regionen. MIS-registreringer i skogbruket 2003 er viktig for ivaretakelse av biologisk mangfold i skogbruket. Viltkartverket har mye informasjon, her er det kvalitetsikret tiurleiker siste åra. Landskap, kulturminner og kulturmiljø: Kulturlandskapet gror igjen. Beitenæringa sliter med gjerder som forfaller, og beitedyr som kommer til der de ikke skal være. Kommunen disponerer landbruksmidler (SMIL) som kan gå til kulturlandskapstiltak som rydding og istandsetting av gjengrodde beiter, rydding av kulturminner, stier, viktige landskapstrekk osv. Midlene kan også nyttes til istandsetting av verneverdige bygninger. Eldre bygninger er registrert i SEFRAK. Det er imidlertid gjort lite på registrering av bygningsmiljøer og bevisstgjøring av byggeskikk og betydningen av kulturlandskapet i de ulike delene av kommunen. Dette er viktig ved restaurering, nybygg og ved planlegging av spredt boligbygging. I samarbeid med kulturminneforvaltningen er det foretatt scanning på deler av kommunen. Resultatet av denne scanningen gir oss et godt grunnlag for å vite hvor vi har kulturminner av forskjellige typer. Energi og klima: Videreføring av energi- og klimaplanen innenfor konkrete tiltak foreslått under følgende 5 hovedmål: redusere trafikkutslipp redusere energiforbruk i kommunal bygningsmasse redusere utslipp i landbruket redusere svinn i vann og avløp reduksjon i energibruk og utslipp Videreføring av varmeplan for Hov. Naturmangfold: Innenfor naturmangfold er det viktig å få på plass et pålitelig grunnlag og vedlikeholdssystem for å kunne ta vare på naturmangfoldet i Søndre Land kommune på en betryggende måte. Landskap, kulturminner og kulturmiljø: Tema vil være å finne ut hva vi skal bruke Kulturminne-scanningen til. Skal den brukes til å sette i stand miljøer i næringsutviklings øyemed, som severdigheter, eller kun for å få kunnskap om hvor det må tas spesiell hensyn ved inngrep? 8

9 Stedsutvikling med fokus på kulturmiljøet vi har rundt oss er også et viktig tema. Retningslinjer for byggeskikk og kulturlandskapsmiljøer i ulike deler av kommunen for å ivareta kvaliteter/særpreg i kulturlandskap og kulturmiljøer. Kommunen skal i 2013 rullere sin 4-årige strategi for bruk av SMIL midlene. Resultatet av denne strategien bør være tema i et plandokument. Kommunen har en beiteplan under arbeid, sammen med beitenæringa i kommunen. Denne planen bør være tema, både i arealdelen og i samfunnsdelen. 3.6 Folkehelse Med Samhandlingsreformen og Lov om folkehelse har kommunene fra 2012 fått et større og tydeligere ansvar for folkehelsearbeid. Kommunen skal overvåke befolkningens folkehelse, kartlegge påvirkningsfaktorer og kontinuerlig arbeide for å gjøre samfunnet mer helsefremmende og sykdomsforebyggende. Målet med folkehelsearbeidet er flere leveår med god helse for den enkelte og reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen. Folkehelseinstituttet utarbeider på bakgrunn av statistiske data folkehelseprofiler for alle kommuner i landet. Folkehelseprofilen for Søndre Land viser at kommunen har de samme folkehelseutfordringer som samfunnet ellers med blant annet høy forekomst av livsstilsrelaterte sykdommer. Videre er det pekt på noen spesielle utfordringer for Søndre Land: Andel av befolkningen med lav inntekt er høyere enn lands- og fylkesgjennomsnittet Høy andelen av befolkningen under 45 år på uføretrygd Høy andel av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning Høyere andel gravide som røyker ved første svangerskapskontroll Legemidler mot psykiske lidelser brukes mer enn landsgjennomsnittet Hjerte og karsykdommer, KOLS, Astma og diabetes 2 er mer utbredt enn landsgjennomsnittet Andre påvirkningsfaktorer peker imidlertid i en annen retning, slik som nærhet til naturen, trygge og åpne grendesamfunn, lav forurensning osv. Likevel vil det i plansammenheng hvor spørsmålet er hva kommunen kan bidra med for å øke folkehelse og opplevd livskvalitet, være å ha en viss oppmerksomhet på tiltak som kan motvirke risikofaktorene. Tekstbidrag kommer 3.7 Oppvekst og kultur Barnehagestrukturen i kommunen vil endres i årene framover. De nåværende barnehagene i Fluberg og Odnes barnehage legges etter planen ned i 2014, og erstattes av en ny sammenslått barnehage. Grime barnehage og Trevatn barnehage er besluttet nedlagt på sikt. 9

10 Et system for kvalitetssikring av barnehagetilbudet er innført fra Det gir grunnlag for en mer systematisk oppfølging av kvaliteten i tjenesten. Kommunen mangler førskolelærere. Omkring 1/3 av pedagogstillingene i barnehagene er besatt med personale uten høgskoleutdanning. Dette er uheldig i forhold til å kunne drive en systematisk og langsiktig kvalitetsutvikling av barnehagetilbudet. Tilstandsrapporten for grunnskolen viser at elevene har forholdsvis gode skoleresultater i de fleste fag. Trivselen blant elevene er også god. På den annen side har kommuneøkonomien gjort det nødvendig å redusere lærerdekningen i grunnskolen. Det reduserer mulighet for deling av klassene, og gjør det nødvendig å fjerne enkelte tilbud til elevene. Følgelig vil det kreve en ekstra innsats både på kommunenivå og blant de ansatte i skolen å opprettholde de gode skoleresultatene. Fra flere hold er det påpekt at en stor andel av ressursene i grunnskolen går med til spesialundervisning samtidig som skoleeier har liten kunnskap om resultatene av spesialundervisningen. I de senere årene er det fra statlige myndigheter vært økt fokus på kommunens ansvar som barnehageeier og skoleeier. Barnehageloven og opplæringsloven pålegger kommunen og ha et forsvarlig system for å sikre kvaliteten på tilbudet. Forskning viser også at det er en sammenheng mellom elevenes læringsresultat og en aktiv skoleeier som har tydelige mål og ambisjoner for skoleutvikling og en systematisk oppfølging av skolene. Gjennom den årlige presentasjonen av tilstandsrapporten for grunnskolen er Søndre Land kommune i ferd med å bygge opp et system for rapportering av tilstanden i skolen. Det nylige vedtatte kvalitetssystemet for barnehagene er også et godt utgangspunkt oppfølging av barnehagetilbudet. Likevel er det stykke igjen før Søndre Land kommune har gjennomgående system og rutiner for å ivareta sitt ansvar som barnehage- og skoleeier. Med utgangspunkt i kvalitetssystemet for barnehagene og tilstandsrapporten for grunnskolen skal det jobbes videre med å etablere et helhetlig system for rapportering og oppfølging av kvaliteten i skole og barnehage. Videre skal kommuneplanen: Vise hvordan kommunen skal dekke forventet etterspørsel etter barnehageplasser innenfor vedtatt barnehagestruktur. Sette mål for andelen utdannete førskolelærere og angi tiltak for å oppfylle målet. Vise hvilke mål og strategier kommunen har for kvalitets- og kompetanseutvikling i barnehagetjenesten innenfor de personalmessige og økonomiske rammer. Angi mål for resultater på nasjonale prøver, avgangsresultater i 10. klasse, elvenes trivsel og frafall fra videregående skole vise hvilket ambisjonsnivå kommunen har for arbeidet med skoleutvikling innenfor vedtatte rammer Utvikle et system for å følge opp kvaliteten og resultatene innenfor spesialundervisning. 10

11 Kultur 3.8 Omsorg og velferd Innspill fra Helse, omsorg og velferd 3.9 Infrastruktur, kommunikasjon og samferdsel Ombygning av FV 34 åpnes sommeren Med dette veiprosjektet er det oppnådd en forbedring av veiforbindelsen sørover fra Hov i retning Hadeland og Oslo. Busstransport Datakommunikasjon Veiforbindelsen til Gjøvik (FV 247) til Raufoss (FV 114) og langs Vestsida av Randsfjorden Busstransport 3.10 Sikkerhet, sårbarhet og beredskap Kommunen har vedtatt risiko- og sårbarhetsanalyse i samarbeid med Nordre Land kommune (vedtatt av kommunestyret ). I arealplanen må aktuelle boligområder risikovurderes i forhold fare for flom, skred, eksplosjon og forurensning Organisasjon For en kommune med så betydelig omstillingsbehov som Søndre Land er det viktig å legge forholdene til rette for å øke kompetansen både med faglig påfyll for alle medarbeidere og med nyrekruttering. Et stramt arbeidsmarked gir ekstra utfordringer med å rekruttere og beholde medarbeidere. Derfor er viktig at Søndre Land kommune framstår som en attraktiv arbeidsplass. 11

12 Søndre Land kommune hadde et sykefravær på over 10 % i 2007, og som steg til over 12 % i 1. kvartal Seinere er sykefraværet gradvis gått nedover. Det kan se ut til at det for 2012 igjen kan bli en liten oppgang i sykefraværet. Sykefravær har mange årsaker, og en stor del av fraværet er uavhengig av forhold på arbeidsplassen. Uansett vil en systematisk og god oppfølging av ansatte som er sykemeldt kunne føre til at sykemeldingsperioden blir kortere enn den ville blitt uten aktiv oppfølging. Derfor har rådmannen fokus både på utvikling av arbeidsmiljøet og på oppfølgingen av de som er sykemeldt Regionalt samarbeid Søndre Land kommune inngår i et regionsamarbeid med de fem kommunene i Gjøvik regionen. Målet og strategiene for regionsamarbeidet er nedfelt i gjeldende strategiske plan for Gjøvik regionen. Kommunene i regionen har i tillegg inngått et samarbeid om felles løsning av kommunale tjenester. Valg av samarbeidsområder er basert på vedtak i kommunestyret høsten I årene framover kan utviklingen både i forhold til kommunal økonomi, teknologiske muligheter og mobiliteten i befolkningen føre til behov for ytterligere utvikling i det kommunale samarbeidet. Samtidig må kommunene også være forberedt på at det kan skje en endring i Stortingsflertallets syn på kommunestruktur. Det kan medføre at regionsamarbeidet blir avløst av en prosess med kommunesammenslåing. Gjennom kommuneplanarbeidet bør det legges en strategi for Søndre Land kommunes forhold til nabokommunene ut fra alternative scenarioer basert på fortsatt regionalt samarbeid eller kommunesammenslåing. 4. Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel er en vesentlig del avkommunens langsiktige plangrunnlag, og skal vise sammenhengen mellom samfunnsutviklingen, behov for vern og utbygging og framtidig arealbruk. Arealdelen skal fastlegge hva de forskjellige arealene skal kunne brukes til, slik at det blir lettere å utarbeide mer detaljerte planer for enkeltområder, og slik at det raskt og enkelt kan fattes beslutninger i enkeltsaker i tråd med kommunale mål og nasjonal arealpolitikk. Arealdelen er et virkemiddel for å sikre at arealbruken i kommunen bidrar til å nå de målene som blir vedtatt for kommunens utvikling. Arealdelen skal også ivareta nasjonale og regionale interesser, Kommuneplanens arealdel består av plankart med tilhørende bestemmelser og planbeskrivelse. Plankartet skal vise hovedtrekkene i arealbruken og de arealformålene som benyttes og fastlegges i planen. 12

13 Administrasjonen la i september 2009 fram et forslag til planprogram for formannskapet. Forslaget ble vedtatt sendt på høring, og høringsrunden gjennomført. Arbeidet med arealplanen stoppet opp etter at høringsrunden var gjennomført. Foreliggende forslag til planprogram for kommuneplanens arealdel bygger i stor grad på høringsforslaget fra september 2009, samt at de innkomne høringsuttalelsene er tatt hensyn til. I planprogrammet blir det lagt opp til at følgende temaer skal inngå i rulleringen av planen: 1. Næringsareal 2. Boligareal 3. Andre planformål 4. Strandsonepolitikk 5. Hov sentrum 6. Valdresbanen 7. Planbestemmelser og lokalpolitiske retningslinjer for saksbehandling 4.1 Næringsareal Fluberg: Det er utarbeidet reguleringsplan for industriområdet i Fluberg, men kun en del av området er opparbeidet. Ytterligere etableringer her krever avskoging, framføring av VA og grunnarbeid på tomtene. Areal ved Bjørnerud har vært vurdert tidligere og kan kanskje vurderes igjen. Hov/Fall: Arbeidet med regulering av Fagerlund-området i Hov er også kommet langt, men henger på uenighet om adkomst til området fra rv.34. I mellomtiden er det gjennomført utbygging i tråd med det så langt ikke vedtatte planforslaget. Det er imidlertid bare en svært liten del av Fagerlundområdet ledig, så det er prekært behov for nytt næringsareal i Hov Fall. Areal nedenfor vegen nord for Lauselva kan bli vurdert/diskutert.ved sliperiet i Fall er det ca 4,5 daa uutnyttet areal sør for bygningene til framtidig næringsvirksomhet, men dette er ikke regulert. Det er utviklet virksomhet i Glaruddalen. Utvidelser i området mot rv 33 og Hasvoldseter bør vurderes/diskuteres. Odnes: Næringsarealet som ble lagt inn i delplan Odnes (øst for Bjørnen, nord for Nybakkringen ), er ikke regulert. Det krever dermed en reguleringsprosess med påfølgende opparbeiding før det kan tas i bruk. Alternativt kan det letes etter annet areal. Areal under skisenteret bør vurderes/diskuteres. I delplan Odnes skal det også finnes areal til Dokkadeltaet nasjonale våtmarksenter. Grime: Det er ikke avsatt næringsareal i delplan Grime utover tomtene til butikken og Industrien som var knyttet til tidligere Grimebakken. Området på nedsiden av fv 34 er også kategorisert som næringsareal med unntak av et belte på ca 50-60m langs fjorden. Det skal vurderes om en kan finne ytterligere areal i Grime-området. Trevatn: I kommunedelplan Trevatn (2005) er det lagt inn næringsområde ved Vassenden, Wolla og ved den gamle sagtomta. Kun et lite område ved Vassendlandet er siden regulert til forretningsformål. Det bør vurderes om noe areal mellom idrettsplassen og eksisterende næringsareal kan benyttes til framtidig næring. 13

14 Landåsbygda: Området rundt Landaasen Opptreningssenter er regulert. I delplan Landåsen fra 2001 er hhv Bergseng bilverksted ved skolen, butikktomta og Villa Grande gitt formål næringsvirksomhet/ erverv, men ingen av disse områdene er regulert. Krav og hensyn Fylkesmannen anbefalte i høringsrunden i 2009 at planreserver og utbyggingsbehov konkretiseres nærmere. Videre påpekes det at nye næringsareal må legges i nærheten av grender tettsteder for å utnytte eksisterende infrastruktur og redusere transportbehovet. Det varsles innsigelse mot spredtliggende / sattelittprega næringsområde). Rullering av arealplanen vil innebære en gjennomgang av eksisterende næringsareal i delplanene og vurdering av om det bør legges ut nye områder til næring/erverv i disse grendene. Areal utenom delplanene kan også bli vurdert for eksempel opp mot Hasvoldseter, ved fv 33 gjennom Bergegarda og ved fv 245 utover mot Bjoneroa. Slik plassering må imidlertid avveies i forhold til krav om å redusere transportbehov og utnyttelse av eksisterende infrastruktur. Landbruk Pluss vil medføre behov for å tilpasse bestemmelsene i LNF-områder slik at det legges til rette for næringsutvikling. 4.2 Boligareal / boligpolitikk I løpet av de siste ca 8 år er 67 % av bygningene (eneboliger og 2- og 4-mannsboliger) som inneholder 80 % av boenhetene kommet i Odnes, Hov og Fall. I gjennomsnitt er det bygd 7-8 boenheter pr år i Søndre Land i tiden Boligbygging i de ulike arealkategoriene i perioden : Delplan: Antall Merknad Grime 0 Ringelia 0 Trevatn 1 Dispensasjonssak. Landåsbygda 1 Dispensasjonssak. Fluberg 4 3 dispensasjonssaker, 1 i regulert felt. Odnes 10 (26) Antall bygninger. Antall boenheter i parentes. Hov/Fall 20 (34) Antall bygninger. Antall boenheter i parentes. Utenfor delplaner: Lausgarda 5 Dispensasjonssaker. Vestrumsbygda 2 Dispensasjonssaker. Bergegarda 1 Dispensasjonssak. Vestsida 1 Dispensasjonssak. 14

15 SUM i alt: 45 (75) Antall bygninger. Antall boenheter i parentes. Av disse 45 er antall boliger i feltene B1-7: 0 Det er bygd en fritidsbolig i ett av feltene. Og Dispensasjoner i LNF: 14 Hvorav 2 er gjenoppbygging etter brann. (Tallene er fra en rask oppsummering. Det tas derfor forbehold om mindre avvik.) Nedenfor er satt opp en oppstilling av byggeklare tomter i ulike deler av kommunen, både kommunale og private: Byggeklare tomter pr. jan.2013 innenfor kommunen: Sted: Antall: Kommunal - privat Odnes skole 2 Kommunale Framnesfeltet i Odnes 3 Kommunale Kværnmoen-Sørmoen i Odnes 12 Kommunale Granholtet i Fluberg 6 Kommunale Nordbergveien i Hov 4 Private Rødbergenga i Hov 3 Kommunale Hov syd 4 Kommunale Eidfeltet Trevatn 4 Kommunale Fallslia 4 Kommunale Totalt er det altså 42 byggeklare tomter i kommunen. I tillegg er det avsatt i eksisterende kommuneplan betydelige arealer det ikke er laget reguleringsplaner for, og som dermed ikke er lett tilgjengelig for boligbyggere i dag. I første øyekast virker dette som et godt tilbud for boligbyggere, men det er begrensa valgmuligheter på det enkelte byggefelt og flere tomter har så dårlig arrondering eller beliggenhet at de fremstår som lite attraktive. Fluberg : Planen fra 2001 la ut ca 55 daa til framtidig boligareal i tilknytning til eksisterende felt nordøst for kirken. Det er ikke laget reguleringsplan for dette området planen la også ut et lite felt nedenfor næringsområdet (3 tomter). Det er regulert og 2 av tomtene er blitt bebygd. Det er kommet ønske om å legge ut noen tomter i tilknytning til eksisterende bebyggelse sør for Steinsrudelva. Hov/Fall: I planen fra 2001 ble det lagt ut to mindre felt til framtidig boligareal hhv på Nordberg og Midtberg. Nordbergsvingen er regulert og under utbygging. Det andre feltet (rett over Hov stasjon) er ikke regulert. Jordet mellom Grettegutua og Åsvegen/Hågån ble også lagt ut til framtidig boligområde i 2001-planen. Det er pr i dag ikke regulert. Videre er det kommet ønske om at deler av lia over jernbanen og Grettegutua barnehage vurderes som nytt boligområde. Sørover fra Hov syd mot bebyggelsen i Fall er det i 2001-planen lagt ut ca 100 daa til framtidig boligareal. Dette er noe redusert pga sikkerhetssone til Fallkraftverks rørgate. 15

16 I Lykkjekroken ble det også lagt ut en liten parsell til framtidig boligareal (ca 6 daa) som ikke er regulert eller bebygd. På oversiden av fv 114 mellom Fallselva og vegen ble det i 2001 beholdt en gammel reguleringsplan (ca 95 daa). Feltet er ikke utviklet eller bebygd. Det bør vurderes/diskuteres om denne reguleringsplanen fortsatt skal gjelde og/eller om den bør omarbeides. Et mindre område, Anderstuberget, på oversiden av jernbanen og nord for fv 114 har vært nevnt som et potensielt område for nye boliger. Odnes: Et lite område (kun ca 2,5 daa) ved Hesthågån ble lagt ut til framtidig boligområde i planen. Det er ikke regulert eller bebygd. Videre lå det en håndfull slike mindre områder i planen fra Disse er i liten grad regulert og bebygd, men reguleringsplanen Kvernmoen-Sørmoen er kommet til tross for at det feltet ikke var med i arealplanen av Tomtearealene på Kvernmoen-Sørmoen er dels blitt bebygd og representerer en vesentlig del av nybygde boliger i Odnes siste 8 år, jfr tabellen over. Grime: Planen fra 2001 la ut ca 35 daa kommunal eiendom til framtidig boligareal i tilknytning til eksisterende bebyggelse på oversiden av rv 34. Dette er ikke regulert eller bebygd. Trevatn: I kommunedelplan Trevatn (2005) ble det lagt ut et lite felt (LNF-C) for boliger ved Fjordheim. Det er ikke bygget noe der. Det ble også lagt ut to små felt for framtidig boligbygging ved hhv Svendsrud og i tilknytning til Eidfeltet. Ingen av disse er regulert eller bebygd. Videre ble to tomter i sørenden av Røstefeltet gitt arealkategori framtidig boligområde. Den ene av disse er blitt bebygd. Landåsbygda: I kommuneplanen 2001 er to felt satt av til framtidig boligbebyggelse. Ingen av dem er regulert eller bebygd. (Ett i lia mellom skolen og renseanlegget og det andre i tilknytning til bebyggelsen mellom Brenna og Lysen. Krav og hensyn Kommunen vil legge til rette for et variert tilbud av boliger. Marked og etterspørsel svinger noen ganger raskere enn kommunale langtidsplaner. Derfor bør planene helst inneholde areal for ulike muligheter; leiligheter/rekkehus av ulik størrelse, eneboliger med små og store tomter, sentrumsnært, felt og spredt. Veg, bredbånd, kommunal infrastruktur og en rekke andre hensyn må bygges inn i vurderingene. Det er blant annet et kommunalt mål å få høyere utnyttingsgrad/flere knyttet til de investeringene som er gjort i offentlig vann og kloakk. Ved arbeidet med arealplanen ble det påpekt behov for å fornye gamle reguleringsplaner i området Hov-Fall. Det samme er nok gjeldende i andre deler av kommunen, så en vurdering av tidligere reguleringsplaner bør inngå i rulleringsprosessen. Odnes er på denne måten forspent med ny reguleringsplan og utbygging. oversikten viser at flere av områdene som ble avsatt til boligformål i kommuneplan 2001 ikke er utbygd. Det er få initiativ fra private for utarbeidelse av reguleringsplaner i avsatte boligområder, det bør vurderes hvordan kommunen kan være en katalysator for slik planlegging. Eksisterende reguleringsplaner trenger justering av bl.a. tomtegrenser og formålsgrenser slik at gjenværende tomter blir salgbare. Dette kan medføre færre tomter. 16

17 Det bør vurderes om noen av boligarealene i eksisterende plan bør tas ut ved denne rulleringen og hvorvidt andre områder synes mer aktuelle, ikke minst spredt boligbygging som ofte er et ønske. Det bør vurderes hvorvidt retningslinjer og kulturlandskapshensyn kan bidra til en hensiktsmessig byggeskikk ved spredt boligbygging. I Søndre Land er det mer enn 200 tidligere bolig- og landbrukseiendommer som nå benyttes til fritidsbolig. De ligger både spredt og i grender/tettsteder. Mindre gårds- og småbruk der det ikke lenger drives aktivt landbruk, blir for tiden fritidseiendommer - selv om de er helt opptil daa. 4.3 Andre planformål Det foreligger flere innspill til kommuneplanen vedrørende andre planformål, eks. friområder og LNFområder. Det foreligger ikke en fullstendig oppstilling av dette, men det bør være mulig å legge inn endringer og justeringer av eksisterende kommuneplan gjennom planprosessen som forestår. Det settes derfor ikke opp spesifiserte tema som berøres her i plandokumentet 4.4 Strandsonepolitikk Bokstavlig talt land og strand rundt, er strandsonen i økende fokus. I Søndre Land har vi bygge- og deleforbud i en 50m-sone langs vassdragene og lokalt blir det ført en restriktiv politikk i tråd med gjeldende arealplan Presset på strandsoner i Søndre Land er ikke betydelig, men tydelig. Randsfjordforbundet har arbeidet fram felles retningslinjer for forvaltning av strandsonen langs Randsfjorden. Til forskjell fra tidligere retningslinjer for Mjøsa (og tilsvarende påbegynte, men aldri fullførte for Randsfjorden) i 90-årene, er det nå et hovedpoeng å utnytte strandsonen for å skape aktivitet. Målsettingen for Randsfjordforbundets arbeid er: Samarbeid om positiv utvikling gjennom å ta vare på de kvaliteter og ressurser som fjorden og området har, samtidig som de nyttes til verdiskaping i næringslivet og utvikling for felles beste = Skaffe flere arbeidsplasser og flere tilreisende uten at det går på bekostning av, men blir til fordel for, allmennhetens interesser og områdets viktige kvaliteter. Intensjonen er at retningslinjene (som har vært til behandling i hvert kommunestyre) skal vedtas og innarbeides i den enkelte kommunes arealplan (Jevnaker, Gran, S.Land, N.Land). Retningslinjene kan få geografisk betydning dersom kommunene lykkes i å skille mellom områder der utbygging lettere skal kunne tillates enn andre steder. Til grunn for vurdering av dette legges for eksempel strøm, vei, kommunal infrastruktur, annen infrastruktur/tettsted/handelsmuligheter, kultur-, natur- og landskapskvaliteter mm. Slike konkrete arealvurderinger vil bli diskutert i arealplanarbeidet Lyngstrand-Hov-Fall, Halmrast, Odnes m.v. i henhold til Kommunestyrets vedtak 25.mai 2009: Vedtak: 17

18 Felles retningslinjer for arealforvaltning rundt Randsfjorden innarbeides i bestemmelsene og retningslinjene ved revidering av kommuneplanens arealdel i Søndre Land kommune. I arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel tar kommunen opp forslaget om å finne fram til konkrete områder langs fjorden der det kan tilrettelegges for eksempel reiselivsanlegg og utleiehytter eller andre tiltak. De overordnete prioriteringene og vurderingene som har ligget til grunn for arbeidet med felles retningslinjer bør innarbeides ved revisjon av kommuneplanens samfunnsdel. Endring: Byggeforbudssone i retningslinjene endres til 50m i samsvar med gjeldende bestemmelser for Søndre Land kommune. 4.5 Hov sentrum Administrasjonen har februar 2013 gjenopptatt arbeidet med reguleringsplanen for Hov sentrum. Planen har tidligere vært ute til offentlig ettersyn men ikke vært arbeidet med i forhold til innsigelsene som kom inn. Denne planen kan om mulig vedtas før sommeren Planbestemmelser i reguleringsplan for Hov sentrum bør harmonisere med kommuneplanen sine bestemmelser som blir utarbeidet i ettertid. 4.6 Valdresbanen Valdresbanens trasé kommer inn i Søndre land fra Vestre Toten, går langs søndre Trevatn, i lia fra Halmrast til Hov og videre langs fjorden gjennom Fluberg, Odnes og ut av kommunen mot Dokka. Stasjonsområdene med bygninger og selve jernbanetraseen ligger dels ubrukt, dels nær eksisterende bebyggelse og dels ved mulige utviklingsområder i kommunen. Det har ikke vært togtrafikk på Valdresbanen siden sommeren Det foreligger jan.2013 en konsulentrapport vedr. tømmertransport på Valdresbanen med et transportpotensiale på over m3 årlig. Om dette blir aktuelt i framtiden er svært usikkert grunnet kostbar utbygging for å sette banen i god noe stand. I forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel ønsker Søndre Land kommune å vurdere hvordan jernbanearealene skal anvendes i framtida. Det er viktig med en snarlig avklaring overfor jernbaneverket om framtidig bruk av banen. Det er særlig ønskelig å vurdere om deler av arealet kan disponeres til næringsformål, boligareal, gang- og sykkelvegtrasé eller vegtrasé, evt. også om det er grunnlag for noen form for reiselivsutvikling på deler av strekningen. Det er nødvendig med en mindre utredning og avgrenset KU som grunnlag for dette. 18

19 4.6 Planbestemmelser og lokalpolitiske retningslinjer for saksbehandling Planbestemmelser er regler for hva som kan og ikke kan gjøres innenfor de ulike arealkategoriene på kartet. Retningslinjer for saksbehandling kan si noe om hvilke undersøkelser og vurderinger saksbehandleren skal gjøre ved behandling av ulike typer saker. Plan- og bygningsloven, rikspolitiske retningslinjer og overordnete planer (for eksempel fylkesplan) setter noen rammer for begge deler, men det er et lokalpolitisk handlingsrom i utformingen av bestemmelser og retningslinjer. Krav og hensyn Sammen med plan- og bygningslovgivningen er arealplanen og de mer detaljerte reguleringsplanene saksbehandlernes viktigste rettesnor og verktøy. Derfor er det viktig at planbestemmelsene er utfyllende og tydelige innenfor de rammene som lovverk og andre overordnete bestemmelser setter og i samsvar med folkevalgte politikeres syn og oppfatning. I 2009 ble det vedtatt ny plan- og bygningslov med endret struktur for arealformål og hensynssoner. Arealkartene må tilpasses denne strukturen. Det er behov for en detaljert gjennomgang av planbestemmelsene og retningslinjer for saksbehandling i vår arealplan i tillegg til retting av faktiske tegnefeil i plankartene fra Hvordan skal plankartet tilpasses den nye plan og bygningsloven 5. Organisering og gjennomføring av arbeidet med kommuneplanens langsiktige del Organisering Prosjektleder: Kommuneplanleggeren Arbeidsgruppe:??? Framdriftsplan Aktivitet Planprogram administrativ prosess Planutvalget. Informasjon om planprogrammet Planutvalget. Første behandling av forslag til PP Planutvalget. Vedtak av planprogram til Offentlig ettersyn Planprogram. Offentlig ettersyn. Kunngjøring om oppstart Administrativ behandling av høringsuttalelser og bearbeiding av planprogram Planutvalget. Behandling av revidert planprogram Kommunestyret. Vedtak av planprogram Tidsplan 1. desember 2012 til 20. februar 23. januar 13. februar 6. mars 11. mars til 22. april 25. april til 8. mai 15. mai 27. mai Den videre framdriftsplanen for selve plandokumentene er forbundet med mye usikkerhet, og er avhengig både av hvilke personalressurser som er tilgjengelig (arealplanlegger) og hvilke temaer planrevisjonen skal omfatte. Antydningsvis kan framdriftsplanen se slik ut: 19

20 Administrativt arbeid med plandokumentet Juni til desember 2013 Medvirkning og informasjonsinnhenting August til oktober 2013 Planutvalgets behandling av planforslag januar 2014 Offentlig ettersyn av planforslag Februar - mars Administrativ behandling av høringsuttalelser og April - mai bearbeiding av planforslag Politisk behandling av kommuneplanens langsiktige del juni