Planprogram. Kommuneplanens langsiktige del

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Planprogram. Kommuneplanens langsiktige del"

Transkript

1 Dato Vår Ref... KÅB-2167/13 Arkiv Saksnr... 13/69 Deres Ref... Planprogram. Kommuneplanens langsiktige del Høringsutkast Vedtatt av formannskapet 6. mars 2013

2 Innhold 1. Innledning Utviklingstrekk og overordnete hensyn Kommuneplanens samfunnsdel Evaluering av gjeldende kommuneplan Kommuneøkonomi Befolkningsutvikling og kommunestruktur Næringsliv, arbeidsliv og sysselsetting Natur og miljø, energi Folkehelse Oppvekst og kultur Omsorg og velferd Sikkerhet, sårbarhet og beredskap Organisasjon Regionalt samarbeid Kommuneplanens arealdel Næringsareal Boligareal / boligpolitikk Andre planformål Strandsonepolitikk Hov sentrum Valdresbanen Planbestemmelser og lokalpolitiske retningslinjer for saksbehandling Organisering og gjennomføring av arbeidet med kommuneplanens langsiktige del

3 1. Innledning Kommuneplanens langsiktige del består av en samfunnsdel og en arealdel. Gjeldende samfunnsdel ble vedtatt i 2007, mens arealdelen ble vedtatt i Det legges med dette fram et planprogram for revisjon både av samfunnsdelen og arealdelen. Planprogrammet skisserer en prosess som innebærer at ny kommuneplan vedtas i løpet av første halvår Det langsiktige kommuneplanarbeidet omfatter tre delprosesser med tilhørende plandokumenter: Planstrategien, som oppsummerer kommunens planbehov. Planprogrammet, som legger rammene for revisjon av kommuneplanens langsiktige del Kommuneplanen, som utgjør selve plandokumentet I planstrategien for perioden 2012 til 2016 (vedtatt i kommunestyret 19. november 2012) er det lagt opp til en revisjon av kommuneplanens langsiktige del i Hensikten med planprogrammet er å klargjøre formålet med planarbeidet, premisser, innhold, framdrift, organisering av planarbeidet, opplegget for medvirkning, hvilke alternativer som vil bli berørt og behovet for utredning. Det foreliggende planprogrammet legger opp til en samlet revisjon av både samfunnsdelen og arealdelen. Plan- og bygningsloven slår fast at det skal være en tett kobling mellom kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Samfunnsdelen inneholder mål og strategier for utvikling av kommunesamfunnet og for kommunen som organisasjon. Samfunnsdelen legger føringer for arealdelen for eksempel i form av mål for folketallsutvikling og utbyggingsmønster. Arealdelen skal gi et kartmessig bilde av prioriteringer i samfunnsdelen. I 2009 ble det startet et arbeid med planprogram for revisjon av arealdelen. Et utkast til planprogram ble lagt ut til offentlig ettersyn. Arbeidet stoppet imidlertid opp etter høringsrunden. Noe av teksten i det foreliggende forslag til planprogram er hentet fra høringsutkastet fra Høringsuttalelsene er også gjennomgått, og tatt hensyn til i den utstrekning rådmannen har funnet grunn til det. Formålet med den kommende revisjon av kommuneplanens langsiktige del er å legge et grunnlag for: Å utvikle Søndre Land til en attraktiv bokommune i Gjøvik - regionen Å snu befolkningsnedgangen, samtidig som det skal legges en strategi for å møte en eventuell situasjon med fortsatt befolkningsnedgang Ny næringsetablering og en kommunal næringspolitikk som sikrer virksomheten i eksisterende bedrifter økt boligbygging innenfor rammen av en miljømessig forsvarlig arealpolitikk at folkehelseperspektivet er synlig i planer og strategier for kommunal utvikling, på kort og lang sikt. et fortsatt godt tjenestetilbud til kommunens befolkning innenfor rammen av en sunn kommuneøkonomi å videreutvikle en effektiv, resultatorientert og kvalitetsbevisst kommuneorganisasjon. 3

4 2. Utviklingstrekk og overordnete hensyn Planstrategien for Søndre Land ble vedtatt av kommunestyret 19. november Det ble her pekt på noen utviklingstrekk og utfordringer i Søndre Land: Nedgang på omkring 330 innbyggere (ca. 5 %) de siste 10 årene Størst nedgang i aldersgruppene under 12 år og fra år. Nedgang i antallet barn og i den aldersgruppen som sørger for tilveksten (20 44 år) kan gi grunn til bekymring med tanke på befolkningsutviklingen i årene framover. En stor andel av innbyggerne har sin arbeidsplass utenfor Søndre Land Offentlig tjenesteyting utgjør en stor og økende andel av arbeidsplassene i kommunen. Det er nedgang i sysselsettingen innenfor primær- og sekundærnæringer og innen privat tjenesteyting Søndre Land kommune har status som omstillingskommune, og det drives i den forbindelse et utviklingsprosjekt - Oppturprosjektet. Som en del av dette prosjektet er det utarbeidet en omdømmestrategi som kommestyret har sluttet seg til. Målet for omdømmeprosjektet er å utvikle Søndre Land til å bli den foretrukne bostedskommunen i Gjøvikregionen innen I henhold til Plan- og bygningslovens 11-1 skal kommuneplanen ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter skal legges til grunn. Lov om Folkehelsearbeide (FHL) fastslår i 6 at Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter 5 annet ledd (helseoversikter). Her gjengis et kort sammendrag av de nasjonale forventningene til kommunal planlegging (vedtatt ved kgl.res. 24. juni 2011): 1. Klima og energi. Kommunene skal ta hensyn til klimautfordringene og energiomleggingspolitikken. Klimagassutslippene skal reduseres. Det skal legges til rette for energieffektivisering og en mer robust energiforsyning. Konsekvenser av klimaendringene vurderes gjennom utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalyser 2. By- og tettstedsutvikling 3. Samferdsel og infrastruktur Areal- og transportplanleggingen skal samordnes slik at behovet for transport reduseres. Nedbygging av viktige naturtyper, friluftsområder, kulturlandskap og dyrket mark skal unngås. 4. Verdiskaping og næringsutvikling Det legges til grunn et bredt verdiskapingsperspektiv for næringsutviklingen der eksisterende og nye næringer basert på lokale natur- og kulturressurser vektlegges. Landbruket og landbruksbasert foredlingsvirksomhet opprettholdes og videreutvikles. 5. Natur, kulturmiljø og landskap 4

5 Kommunene skal vektlegge bærekraftig bruk og bevaring av naturen, landskapet, jordressursene. Kulturminner og kulturmiljøer med lokal verdi bør registreres. 6. Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Kommunene skal utarbeide oversikt over helsetilstanden i befolkningen, demografiske og miljømessige utfordringer (FHL 5 og 9). Kunnskapen om befolkningens helsetilstand skal inngå som grunnlag for kommunal planlegging. Kommunen bør sikre områder for friluftsliv, idrett, lek og avkobling og fremme befolkningens helse og bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller 3. Kommuneplanens samfunnsdel 3.1 Evaluering av gjeldende kommuneplan Gjeldende kommuneplan ble vedtatt i februar Forut for vedtaket av planen ble det våren 2006 arrangert folkemøter i grendene og møter med ulike grupperinger i befolkningen. Innspillene fra disse møtene ble oppsummert og utgjorde et grunnlag for plandokumentet. Planens overordnete visjon har vært Trivsel, tilhørighet og trygghet. Ut fra denne visjonen ble det formulert følgende 6 hovedmål 1. Øke innbyggertallet, og stimulere til en stabil befolkningsutvikling i alle deler av kommunen 2. Gode oppvekstvilkår for barn og unge 3. Fremme folkehelsen og sikre innbyggerne gode helse-, omsorgs- og velferdstjenester 4. Utvikle en attraktiv arbeids- og bokommune. 5. Videreutvikle et aktivt kultur og fritidstilbud 6. Utvikle lokaldemokratiet Under hvert av hovedmålene ble det angitt mål og strategier. Erfaringene fra revisjon i kan oppsummeres i følgende punkter: Grendevise folkemøter er en viktig kanal for innspill til planarbeidet, og sikrer medvirkning. Likevel er det en relativt begrenset andel av befolkningen som møter på disse møtene, og innspillene er ikke nødvendigvis uttrykk for flertallets syn. Folkemøtene ble arrangert i nært samarbeid med velforeningene. En sterk lokal forankring av møtet var antagelig viktig i forhold til oppslutningen om møtene. Det er forholdsvis ressurskrevende for administrasjonen å gjennomføre så mye som 10 grendevise folkemøter, og det bør vurderes å redusere antall møter. Det er nødvendig å supplere møtene i grendene med møter med representanter for andre grupperinger i lokalsamfunnet, slik som ungdom, eldre, brukergrupper med spesielle behov osv. Målene og strategiene i kommuneplanen er generelle og overordnete (for eksempel: Barn og unge skal sikres gode oppvekstvilkår og Barnehagene i Søndre Land skal yte tjenester av høy kvalitet ). Slike målformuleringer egner seg i liten grad som rettesnorer for styring. Det er heller ikke mulig å evaluere grad av måloppnåelse. I den nye kommuneplanen bør derfor de overordnete målene konkretiseres og operasjonaliseres i delmål som kan angi retning og prioritering. 5

6 Kommuneplanens forholdsvis generelle målsettinger har gjort at kommuneplanen ikke har vært særlig egnet som et overordnet styringsdokument for de 4-årige økonomiplanene. Kommuneplanens langsiktige del har i stedet levd sitt eget liv, uten å legge føringer på den mer operasjonelle planleggingen. Under arbeidet med kommuneplanen fra 2007 ble det vurdert som viktig at planen skulle ha et samfunnsperspektiv framfor et kommuneadministrativt perspektiv. Denne vektleggingen kan ha medvirket til at planen ikke har fungert så godt som overordnet styringsdokument for administrasjonen. Målsettingen om å øke innbyggertallet og stimulere til befolkningsutvikling i alle deler av kommunen bør vurderes. Stimulering av befolkningsutvikling i alle deler av kommunen kan føre til at sentrums- og tettstedsfunksjonene forringes. Spredt befolkningsutvikling kan også ha negative miljømessige konsekvenser, og i tillegg gjøre tjenesteproduksjonen mer kostnadskrevende. 3.2 Kommuneøkonomi Søndre Land kommune har i flere av de senere årene hatt negativt netto driftsresultat. Det vil si at det brukes av oppstarte midler for å finansiere driften av kommunen. Dette er en situasjon som ikke kan fortsette. Kommunen vil i årene framover ha utfordringer med å redusere utgiftene som vertskommune for psykisk utviklingshemmete i takt med at brukere faller fra. Basert på en bortgang av fire brukere i året vil vertskommuneinntektene ta slutt i Da vil inntektene være redusert fra ca 64 mill i dag til ca 35 mill (hvis dagens regime videreføres med 1,8 mill i året i tjenestetilbudet til vertskommunebrukerne). Dette betyr at de gjenstående 35 mill blir borte over natta i Pensjonskostnadene øker kraftig i årene framover. Søndre Land kommune har som følge av vertskommuneansvaret flere ansatte enn kommuner på tilsvarende størrelse. Søndre Land kommune har en pensjonsforpliktelse per innbygger på omkring kr , mens landsgjennomsnittet ligger omkring kr Kommunesektoren har en ytelsesbasert pensjonsordning hvor de ansatte er garantert en viss andel av sluttlønnen når de går av med pensjon. Pensjonspremien som arbeidsgiver betaler øker i takt med lønnsøkningen. Med lave renter i finansmarkedet og lav avkastning på kapitalplassering vil beløpet som må avsettes til å dekke framtidig pensjonsutbetaling øke. Kommuneplanen skal angi langsiktige mål for kommunens økonomiske utvikling, herunder blant annet mål for driftsresultat, gjeldsnivå, oppbygging av pensjonsfond og utfasing av vertskommunemidlene. 6

7 3.3 Befolkningsutvikling og kommunestruktur Den demografiske utviklingen med nedgang i folketallet og endring i alderssammensetning er en stor utfordring for Søndre Land. Færre innbyggere betyr blant annet nedgang i kommunens inntekter (statlig rammetilskudd), mangel på kvalifisert arbeidskraft og skjev befolkningssammensetning. Dessuten blir grunnlaget for å drive handelsvirksomhet og privat tjenesteyting mindre. I en ti-års periode fra 2002 til 2012 er folketallet redusert med 335 innbyggere, det vil si en nedgang på ca. 5 %. Nedgangen i fødselstallet er spesielt bekymringsfullt. Antallet barn i barnehagen og elever i grunnskolen ser ut til å bli redusert I årene framover. På den annen side vil kommunen i likhet med landet for øvrig få en økning i antall eldre over 80 år i årene framover. Kommuneplanen skal angi mål for befolkningsutviklingen, og legge planer for utvikling i samsvar med målsettingen. Det vurderes å utarbeide alternative scenarioer for befolkningsutvikling. Konsekvensene av scenarioene for den økonomiske utvikling og for tjenestetilbudet bør analyseres. 3.4 Næringsliv, arbeidsliv og sysselsetting Arbeidsledigheten i Søndre Land er for tiden relativt lav (1,7 % per oktober 2012). Likevel er det behov for å øke antallet arbeidsplasser i kommunen. Nesten halvparten av arbeidsstyrken har sin arbeidsplass i en annen kommune. Enkelte av arbeidsplassene i Søndre Land er utsatt. Antallet årsverk i kommunal administrasjon og tjenesteyting kan bli redusert i årene framover blant annet som følge av færre vertskommunebrukere. I landbruksbaserte primærnæringer er status stadig færre heltidsbønder og skogeiere. Skogbruksnæringen har tradisjonelt vært en viktig næring i Søndre Land. Det avvirkes ca m3 til en verdi av i underkant 40 mill.kr. Inntekter fra skogen utgjør en stor andel av inntektsgrunnlaget for mange gardbrukere. Skogbruksnæringen har derfor blitt drevet profesjonelt med et høyt og jevnt investeringsnivå i skogkultur og veibygging. Utfordringen i dag er lave tømmerpriser og at sekundærnæringene som skal videreforedle tømmerstokken har utfordringer. Land Sag er en viktig lokal aktør her. På bakgrunn av de senere års bortfall av arbeidsplasser og befolkningsnedgang har Søndre Land for tiden status som omstillingskommune, og mottar prosjektstøtte fra Innovasjon Norge og Oppland fylkeskommune. Omstillingsarbeidet følges opp gjennom prosjekt Opptur. 7

8 Det har vært en utfordring å integrere prosjekt Opptur i kommuneadministrasjonens generelle planutviklings- og forbedringsarbeid. Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel skal legge grunnlag for å samle hele kommuneorganisasjonen til en felles innsats for omstillingen både i lokalsamfunnet og kommuneorganisasjonen. Målene, strategiene og tiltak i prosjekt Opptur vurderes innarbeidet i kommuneplanen. Det bør vurderes hvordan kommuneadministrasjonen i sterkere grad kan bidra til å oppfylle målene i omstillingsprogrammet. Kommuneplanens samfunnsdel må avklare hvilke mål og ambisjoner kommunen skal ha for arbeidet med næringsutvikling i årene framover. Organiseringen av arbeidet, herunder samarbeid næringsrådet i Gjøvik regionen og Land næringshage, skal avklares. Det må være et mål å bevare dagens arbeidsplasser i landbruket, både jord- og skogbruk (jf Opptur sin strategi for bevaring av 20 arbeidsplasser). Kommuneplanen bør avklare hva kommunen kan bidra med for å ivareta og videreutvikle jordbruks- og skogbruksnæringen. Det bør være et mål å få etablert et fjernvarmeanlegg i kommunen. Av kommuneplanen bør det framgå hva som skal gjøres for å virkeliggjøre et slikt mål. For å få en videre utvikling av næringslivet i kommunen er det viktig at det gjennom arelaplanen avsettes egnete næringsområder. Innenfor landbruket bør det tas utgangspunkt i veileder fra Miljøverndepartementet og Landbruksog matdepartementet fra 2005: Plan og bygningsloven og Landbruk Pluss. Dette er et satsingsområde for utvikling av ny næringsaktivitet og bosetting tilknyttet landbruket parallelt med strukturendringene (eks. hestesenter, gardsbutikk, reiseliv, fiske m.m.) Tiltak vil ofte ha karakter av små satsinger på enkeltbruk som er vanskelig å forutse når kommuneplanen revideres. Dette kan løses ved bestemmelser om spredt næringsvirksomhet som gir fleksible muligheter innenfor LNFområder. 3.5 Natur og miljø, energi Energi og klima: Energi og klimaplan ble vedtatt av kommunestyret i desember Planen omfatter en tiltaksliste som ble vedtatt sammen med planen (kort om status i arbeidet med å følge opp planen). Varmeplan for Hov sentrum ble vedtatt av kommunestyret des Det forberedes et aksjeselskap med utgangspunkt blant skogeiere for etablering og drift. Kommunen er en sentral aktør for realisering av planen gjennom sin bygningsmasse i Hov sentrum. Naturmangfold: Fylkesmannen står ansvarlig for registreringer av naturmangfold og biologisk mangfold sammen med DN. Kommunen har vært prosjektansvarlig for registreringer og vedlikehold av sine lokale databaser. På dette området gjenstår mye arbeid for å ha god kvalitet på registreringene, og for å fordele ansvar og myndighet for registrering, avregistrering og vedlikehold av data. 8

9 Det er laget en miljøfaglig utredning i 2004 om biologisk mangfold som sammenstiller registrerte data. Mye ligger inne i naturbasen og kommunen deltar i natur 2000 der det i senere tid er gjort oppdateringer i Gjøvik-regionen. MIS-registreringer i skogbruket 2003 er viktig for ivaretakelse av biologisk mangfold i skogbruket. Viltkartverket har mye informasjon, her er det kvalitetsikret tiurleiker siste åra. Landskap, kulturminner og kulturmiljø: Kulturlandskapet gror igjen. Beitenæringa sliter med gjerder som forfaller, og beitedyr som kommer til der de ikke skal være. Kommunen disponerer landbruksmidler (SMIL) som kan gå til kulturlandskapstiltak som rydding og istandsetting av gjengrodde beiter, rydding av kulturminner, stier, viktige landskapstrekk osv. Midlene kan også nyttes til istandsetting av verneverdige bygninger. Eldre bygninger er registrert i SEFRAK. Det er imidlertid gjort lite på registrering av bygningsmiljøer og bevisstgjøring av byggeskikk og betydningen av kulturlandskapet i de ulike delene av kommunen. Dette er viktig ved restaurering, nybygg og ved planlegging av spredt boligbygging. I samarbeid med kulturminneforvaltningen er det foretatt scanning på deler av kommunen. Resultatet av denne scanningen gir oss et godt grunnlag for å vite hvor vi har kulturminner av forskjellige typer. Energi og klima: Videreføring av energi- og klimaplanen innenfor konkrete tiltak foreslått under følgende 5 hovedmål: redusere trafikkutslipp redusere energiforbruk i kommunal bygningsmasse redusere utslipp i landbruket redusere svinn i vann og avløp reduksjon i energibruk og utslipp Naturmangfold: Innenfor naturmangfold er det viktig å få på plass et pålitelig grunnlag og vedlikeholdssystem for å kunne ta vare på naturmangfoldet i Søndre Land kommune på en betryggende måte. Landskap, kulturminner og kulturmiljø: Tema vil være å finne ut hva vi skal bruke Kulturminne-scanningen til. Skal den brukes til å sette i stand miljøer i næringsutviklings øyemed, som severdigheter, eller kun for å få kunnskap om hvor det må tas spesiell hensyn ved inngrep? Stedsutvikling med fokus på kulturmiljøet vi har rundt oss er også et viktig tema. Retningslinjer for byggeskikk og kulturlandskapsmiljøer i ulike deler av kommunen for å ivareta kvaliteter/særpreg i kulturlandskap og kulturmiljøer. Kommunen skal i 2013 rullere sin 4-årige strategi for bruk av SMIL midlene. Resultatet av denne strategien bør være tema i et plandokument. 9

10 Kommunen har en beiteplan under arbeid, sammen med beitenæringa i kommunen. Denne planen bør være tema, både i arealdelen og i samfunnsdelen. 3.6 Folkehelse Folkehelsearbeide har vært en profilert og prioritert del av kommunens virksomhet i mange år. Med samhandlingsreformen og Lov om Folkehelsearbeid har kommunene fått et større og tydeligere ansvar for systematisk folkehelsearbeid. Målet med folkehelsearbeidet er å gi flere leveår med god helse for den enkelte, og bidra til å redusere sosial helseforskjeller i befolkningen. Til dette formål kreves en klar forståelse for tredelingen av begrepet forebyggende. Det som kalles primærforebygging, omhandler alle tiltak og strategier som skal hindre folk i å bli syke. Det er dermed et overordnet samfunnsansvar. De to neste nivåer av forebygging - sekundær og tertiær, er i betydelig større grad helsetjenestens doméne. Sekundær forebygging omhandler tiltak som henholdsvis skal begrense omfanget og konsekvenser av skader/helsebrister som er i ferd med å oppstå (intervensjon i tidlig fase etter symptomdebut eller en konstatert diagnose f.eks kostveiledning ved høyt blodsukker, tiltak ved akutt hjerteinfarkt). Tertiær forebygging omhandler tiltak som skal sørge for å redusere konsekvenser av en allerede oppstått og ofte irreversibel helsebrist (for eksempel rehabilitering etter slag). Mestring av eget liv innenfor egne forutsetninger er et viktig kvalitetsmål for vellykket folkehelsearbeid. Folkehelse er et overordnet begrep, som involverer hele den kommunale organisasjon. Folkehelsearbeid er ikke bare helsesektorens domene. Kommunen skal utarbeide og oppdatere oversikt over innbyggernes helsetilstand, kartlegge positive og negative påvirkningsfaktorer (kfr 5, 9 i FHL), og kontinuerlig arbeide for å gjøre samfunnet mer helsefremmende og sykdomsforebyggende. Søndre Land kommune har en tverrsektorielt (inkl. frivilligheten) sammensatt Folkehelsekomité, med politisk ledelse. Den har utarbeidet et strategidokument for kommunens folkehelsearbeid som sammen med helseoversikter som er under utarbeidelse, er viktige bidrag til at folkehelsebevisstheten øker i organisasjonen. Det øker sannsynligheten for at folkehelseperspektivet blir tatt med i alle plan og beslutningsprosesser på både politisk som administrativt nivå. Folkehelsekoordinator er forankret på Rådmannsnivå (kommunalsjef.), og tydeliggjør at kommunen har tatt et sektorovergripende ansvar. Folkehelseinstituttet (FHI) har samlet en rekke nasjonale helsestatistikker, og laget folkehelseprofiler for hver enkelt kommune. Folkehelseprofilen tar for seg de ulike elementer i folkehelsen demografi (om befolkning), levekår, miljø, skole, levevaner, og helse-og sykdom. Det er så laget en visualisering av dette i en grafisk framstilling kalt Folkehelsebarometer. En rett forståelse av barometeret forutsetter kjennskap til det statistiske grunnlaget. Søndre Land skiller seg imidlertid negativt ut på følgende punkter: Andel av befolkningen med lav inntekt er høyere enn lands og fylkesgjennomsnittet Høy andel av befolkningen under 45 på uføretrygd. Høy andel av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning. Høyere andel gravide som røyker ved første svangerskapskontroll 10

11 Legemidler mot psykiske lidelser brukes mer enn landsgjennomsnittet. Hjerte og kar sykdommer, KOLS, Astma og dabetes2 er mer utbredt enn landsgjennomsnittet. Positive påvirkningsfaktorer kan eksemplifiseres med nærhet til naturen, trygge og åpne grendesamfunn, lite forurensning, aktive frivillige organisasjoner. Folkehelsearbeidet har to viktige elementer: Å gi så god helse som mulig for den enkelte i dag og legge til rette for en helsefremmende og sykdomforebyggende samfunn for kommende generasjoner. Barometeret er ment som et hjelpe og veiledningsmiddel det gir en mulighet til å velge strategier både på systemnivå, og på individnivå. Søndre Lands utfordringer mht livsstilsrelaterte trusler mot god helse (bl.a overvekt, inaktivitet) er med sikkerhet ikke annerledes enn det man finner på landsbasis. Og validert kunnskap om egnede tiltak og mottiltak er kjent. Tiltak kan derfor besluttes iverksatt, selv uten noen egen omfattende kartlegging. Tema i Planarbeide: Sørge for oppdatert strategidokument for folkehelsearbeidet i Søndre Land. Betydelig styrking av primærforebyggende fokus i planer og tiltak. Legge til rette for opplevelse av livskvalitet og mestring som parameter på god folkehelse 3.7 Oppvekst og kultur Barnehagestrukturen i kommunen er planlagt endret. De nåværende barnehagene i Fluberg og Odnes barnehage legges etter planen ned i 2014, og erstattes av en ny sammenslått barnehage. Grime barnehage og Trevatn barnehage er besluttet nedlagt på sikt. Et system for kvalitetssikring av barnehagetilbudet er innført fra Det gir grunnlag for en mer systematisk oppfølging av kvaliteten i tjenesten. Tilstandsrapporten for grunnskolen viser at elevene har forholdsvis gode skoleresultater i de fleste fag. Trivselen blant elevene er også god. På den annen side har kommuneøkonomien gjort det nødvendig å redusere lærerdekningen i grunnskolen. Det reduserer mulighet for deling av klassene, og gjør det nødvendig å fjerne enkelte tilbud til elevene. Følgelig vil det kreve en ekstra innsats både på kommunenivå og blant de ansatte i skolen å opprettholde de gode skoleresultatene. Som en oppfølging av Stortingsmelding 22 ( ) har regjeringen besluttet å gjennomføre en ungdomsskolesatsing (GNIST) fram mot Målet er å utvikle et mer praktisk, variert, relevant og utfordrende ungdomstrinn. Prosjektet vil påvirke utviklingen av ungdomsskolen også i Søndre Land. Fra flere hold er det påpekt at en stor andel av ressursene i grunnskolen går med til spesialundervisning. Det er behov for at skoleeier får mer kunnskap om organisering og gjennomføring av spesialundervisningen, og resultatoppnåelsen i forhold til de mål som er satt I de senere årene er det fra statlige myndigheter vært økt fokus på kommunens ansvar som barnehageeier og skoleeier. Barnehageloven og opplæringsloven pålegger kommunen og ha et forsvarlig system for å sikre kvaliteten på tilbudet. Forskning viser også at det er en sammenheng 11

12 mellom elevenes læringsresultat og en aktiv skoleeier som har tydelige mål og ambisjoner for skoleutvikling og en systematisk oppfølging av skolene. Gjennom den årlige presentasjonen av tilstandsrapporten for grunnskolen er Søndre Land kommune i ferd med å bygge opp et system for rapportering av tilstanden i skolen. Det nylige vedtatte kvalitetssystemet for barnehagene er også et godt utgangspunkt oppfølging av barnehagetilbudet. Med utgangspunkt i kvalitetssystemet for barnehagene og tilstandsrapporten for grunnskolen skal det jobbes videre med å etablere et helhetlig system for rapportering og oppfølging av kvaliteten i skole og barnehage. Videre skal kommuneplanen: Vise hvordan kommunen skal dekke forventet etterspørsel etter barnehageplasser innenfor vedtatt barnehagestruktur. Vise hvilke mål og strategier kommunen har for kvalitets- og kompetanseutvikling i barnehagetjenesten innenfor personalmessige og økonomiske rammer. Angi mål for resultater på nasjonale prøver, avgangsresultater i 10. klasse, elvenes trivsel og frafall fra videregående skole vise hvilket ambisjonsnivå kommunen har for arbeidet med skoleutvikling innenfor vedtatte rammer Utvikle et system for å følge opp kvaliteten og resultatene innenfor spesialundervisning. 3.8 Omsorg og velferd Befolkningsframskrivninger fra SSB viser at andelen eldre over 80 år vil stige fra 309 innbyggere i 2013, til 614 i Som følge av dette kan vi forvente flere personer med aldersdemens. Samhandlingsreformen ble innført for ett år siden. Økonomiske insentiver fra staten skal medvirke til at kommunene bygger opp tilbud i kommunene istedenfor eller sammen med tilbud i spesialisthelsetjenesten. Søndre Land har deltatt i regionalt samhandlingsprosjekt i Gjøvikregionen som har hatt tre hovedsamarbeidsområder, samarbeid på systemnivå, samarbeid om kompetanse og samarbeid om felles funksjoner. Det er etablert følgende delprosjekt: 1. Folkehelse, 2.Ø-hjelp, 3. Forsterket skjermet enhet for demente (FSE), 4. kompetanse, og etablering av lærings og mestringstilbud. Omsorgsplanen ble tatt til orientering i kommunestyret i mai 2012, og rådmannen er bedt om å utrede ombygging/nybygg av nytt sykehjem, samt alternativ med å rive dagens bygninger og bygge nytt. Det er 58 gjenlevende vertskommunebrukere pr 1. januar Helsedirektoratet pålegger nå kommunene å føre prosjektregnskap for bruk av vertskommunemidlene. 12

13 Søndre Land kommune har en stor boligmasse, men det er mange av boligene som ikke er egnet til det bruk vi opplever å ha behov for. Boligkomiteen melder et behov for boliger med tilsyn av varierende grad for mennesker som av ulike årsaker ikke er i stand til å kunne bo på egen hånd. Samhandlingsreformen vil påvirke organiseringen av tjenester innenfor helse, omsorg og velferd. Søndre Land vil fortsatt delta i samhandlingsprosjekt med Gjøvikregionen gjennom de ulike delprosjekt som er i gang. Disse gjelder områdene kompetanse, lærings og mestringstilbud, Forsterket Skjermet Enhet for demente, Kommunale Akutte Døgnplasser, og Folkehelsearbeid. Det vil også komme et prosjekt om pasientforløp. Fagområdene psykiatri og rus er til nå ikke innlemmet i samhandlingsreformen gjennom økonomiske incentiver, men kommunene må forberede seg på at det også her vil bli forventet flere tilbud i kommunene i staden for, før eller etter sykehusopphold. Søndre Land vil ha behov for å planlegge framtidens tjenester i forbindelse med hele reformen, og bruke de erfaringer vi har gjort oss dette første året. Forebyggende helsearbeid er viktig innenfor alle områder i kommunen, og helse, omsorg og velferd skal ha forebygging som tema i alle avdelinger. Folkehelseprofilen viser at kommunen har mange innbyggere med livsstilssykdommer, og mange av disse sykdommene kan forebygges. Norsk helsenett er den nye portalen for kommunikasjon mellom sykehus, fastlege og kommunens pleie og omsorgstjeneste. Søndre Land må arbeide for å oppfylle de krav som stilles slik at også pleie og omsorgstjenesten kan knyttes til helsenettet. Sykehjem/helsehus tilpasset framtidens krav med smarthusløsninger og universell utforming skal utredes. Arbeidet med utredning bør komme i gang i Utredningen vil være todelt. Den første vil handle om hva et framtidig sykehjem/helsehus skal inneholde av tilbud. Den andre vil handle om hvordan bygget skal utformes. Planprogrammet for kommende periode må ta opp i seg hvordan vedtakene skal kunne effektueres. Boligsosial handlingsplan må utarbeides for å møte utfordringer knyttet til boliger og tjenester til personer med ulike behov for bistand. Planen må etterfølges av tiltak. Samlokalisering av tjenestetilbud. Nedtrapping av vertskommunetilskuddet og bortfall av vertskommunebrukere, vil fortsatt prege arbeidet i helse og omsorg. Tjenestene skal fases ut, samtidig som det er økte behov for tjenester jo eldre brukerne blir. Prosjektregnskap må utarbeides og følges opp. Konsekvensene av prosjektregnskapet må tydelig kommuniseres ut til innbyggere og politikere. Innenfor flere fagområder blir det vurdert interkommunalt samarbeid. 3.9 Sikkerhet, sårbarhet og beredskap Kommunen har vedtatt risiko- og sårbarhetsanalyse i samarbeid med Nordre Land kommune (vedtatt av kommunestyret ). 13

14 I arealplanen må aktuelle boligområder risikovurderes i forhold fare for flom, skred, eksplosjon og forurensning. I kommuneplanen bør en videre kartlegging og utredning av flom- og skredutsatte områder, samt områder med eksplosjons- og forurensningsfare være tema dette som ledd i arealplanen relatert til aktuelle områder for bolig- og næringsutvikling. Søndre Land kommune har ingen områder som peker seg ut som spesielt utsatt for flom, ut over det man historisk kan forvente. Det er mange elver/bekker av mindre størrelse som renner ut i Randsfjorden, men ingen av disse fremstår som noen potensiell fare for større ødeleggelser. Man bør imidlertid unngå bygging i områder hvor lokale bekker, elver, under spesielle og ekstreme nedbørskonsentrasjoner kan utvikle seg til å skape fare for bygg, veier og innbyggere. Erfaringsmessig er det en kjensgjerning at enhver bekk kan utvikle seg til å bli et stort problem avhengig av nedbørsintensiteten. Både øst og vestsida av Randsfjorden har sterkt sidefall og, under ekstremvær, kan store nedbørsmenger inne på åsene medføre at ethvert område utvikle seg til et problem som vil kunne medføre fare for flom, jordskred og også snøskred. Slike senarioer har vi historier så kort tilbake som 2007 hvor ekstremvær i Odnes skapte store problemer for noe som i utgangspunktet var en mindre bekk. Skredfare: Ingen spesielle områder peker seg ut Forurensingsfare: ingen spesielle områder Eksplosjonsfare: Ingen spesielle områder peker seg ut over normalsituasjon knyttet til bensinstasjoner i Hov og på Odnes Organisasjon For en kommune med så betydelig omstillingsbehov som Søndre Land er det viktig å legge forholdene til rette for å øke kompetansen både med faglig påfyll for alle medarbeidere og med nyrekruttering. Et stramt arbeidsmarked gir ekstra utfordringer med å rekruttere og beholde medarbeidere. Derfor er viktig at Søndre Land kommune framstår som en attraktiv arbeidsplass. Sykefraværet i Søndre Land kommune har de senere årene vært høyere enn ønskelig. Sykefravær har mange årsaker, og en stor del av fraværet er uavhengig av forhold på arbeidsplassen. Uansett vil en systematisk og god oppfølging av ansatte som er sykemeldt kunne føre til at sykemeldingsperioden blir kortere enn den ville blitt uten aktiv oppfølging. Derfor har rådmannen fokus både på utvikling av arbeidsmiljøet og på oppfølgingen av de som er sykemeldt. De senere årene har det vært jobbet med å utvikle et helhetlig styringssystem i kommunen med vekt på målstyring og resultatoppfølging. Strukturen og innholdet i økonomiplandokumentet er endret i tråd med denne styringsfilosofien. 14

15 Kommunestyret vedtok i januar 2012 en plan for å redusere kommunens utgifter med 23 millioner kroner. Planen er under gjennomføring og innebærer en betydelig omstilling i alle deler av organisasjonen. Kommuneplanen skal angi ambisjonsnivået og målsetningene for Søndre Land kommune når det gjelder å fremstå som en attraktiv arbeidsplass, herunder langsiktige mål for sykefravær, kompetanseutvikling og hovedvirkemidler. Arbeidet med å utvikle styringssystemet i kommunen fortsetter. Det skal utarbeides flere kvalitetsindikatorer og resultatmål for tjenestene. Økonomiplandokumentet skal angi mål og strategier for kommunens tjenesteproduksjon. Tiltakene for å følge opp økonomiplanen nedfelles i en virksomhetsplan som revideres løpende. Systemet for rapportering og oppfølging av resultater innenfor de ulike tjenestene skal videreutvikles. Bruker- og medarbeiderundersøkelser vil være et sentralt virkemiddel i resultatrapporteringen Omstillingsarbeidet som ble satt i gang i 2012 videreføres med sikte på ytterligere effektivisering og kvalitetssikring i årene framover Regionalt samarbeid Søndre Land kommune inngår i et regionsamarbeid med de fem kommunene i Gjøvik regionen. Målet og strategiene for regionsamarbeidet er nedfelt i gjeldende strategiske plan for Gjøvik regionen. Kommunene i regionen har i tillegg inngått et samarbeid om felles løsning av kommunale tjenester. Valg av samarbeidsområder er basert på vedtak i kommunestyret høsten I årene framover kan utviklingen både i forhold til kommunal økonomi, teknologiske muligheter og mobiliteten i befolkningen føre til behov for ytterligere utvikling i det kommunale samarbeidet. Samtidig må kommunene også være forberedt på at det kan skje en endring i Stortingsflertallets syn på kommunestruktur. Det kan medføre at regionsamarbeidet blir avløst av en prosess med kommunesammenslåing. Gjennom kommuneplanarbeidet skal det legges en strategi for Søndre Land kommunes forhold til nabokommunene ut fra alternative scenarioer basert på fortsatt regionalt samarbeid eller kommunesammenslåing. 4. Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel er en vesentlig del avkommunens langsiktige plangrunnlag, og skal vise sammenhengen mellom samfunnsutviklingen, behov for vern og utbygging og framtidig arealbruk. 15

16 Arealdelen skal fastlegge hva de forskjellige arealene skal kunne brukes til, slik at det blir lettere å utarbeide mer detaljerte planer for enkeltområder, og slik at det raskt og enkelt kan fattes beslutninger i enkeltsaker i tråd med kommunale mål og nasjonal arealpolitikk. Arealdelen er et virkemiddel for å sikre at arealbruken i kommunen bidrar til å nå de målene som blir vedtatt for kommunens utvikling. Arealdelen skal også ivareta nasjonale og regionale interesser, Kommuneplanens arealdel består av plankart med tilhørende bestemmelser og planbeskrivelse. Plankartet skal vise hovedtrekkene i arealbruken og de arealformålene som benyttes og fastlegges i planen. Administrasjonen la i september 2009 fram et forslag til planprogram for formannskapet. Forslaget ble vedtatt sendt på høring, og høringsrunden gjennomført. Arbeidet med arealplanen stoppet opp etter at høringsrunden var gjennomført. Foreliggende forslag til planprogram for kommuneplanens arealdel bygger i stor grad på høringsforslaget fra september 2009, samt at de innkomne høringsuttalelsene er tatt hensyn til. I planprogrammet blir det lagt opp til at følgende temaer skal inngå i rulleringen av planen: 1. Næringsareal 2. Boligareal 3. Andre planformål 4. Strandsonepolitikk 5. Hov sentrum 6. Valdresbanen 7. Planbestemmelser og lokalpolitiske retningslinjer for saksbehandling 4.1 Næringsareal Fluberg: Det er utarbeidet reguleringsplan for industriområdet i Fluberg, men kun en del av området er opparbeidet. Ytterligere etableringer her krever avskoging, framføring av VA og grunnarbeid på tomtene. Areal ved Bjørnerud har vært vurdert tidligere og kan kanskje vurderes igjen. Hov/Fall: Arbeidet med regulering av Fagerlund-området i Hov er også kommet langt, men henger på uenighet om adkomst til området fra rv.34. I mellomtiden er det gjennomført utbygging i tråd med det så langt ikke vedtatte planforslaget. Det er imidlertid bare en svært liten del av Fagerlundområdet ledig, så det er prekært behov for nytt næringsareal i Hov Fall. Areal nedenfor vegen nord for Lauselva kan bli vurdert/diskutert.ved sliperiet i Fall er det ca 4,5 daa uutnyttet areal sør for bygningene til framtidig næringsvirksomhet, men dette er ikke regulert. Det er utviklet virksomhet i Glaruddalen. Utvidelser i området mot rv 33 og Hasvoldseter bør vurderes/diskuteres. Odnes: Næringsarealet som ble lagt inn i delplan Odnes (øst for Bjørnen, nord for Nybakkringen ), er ikke regulert. Det krever dermed en reguleringsprosess med påfølgende opparbeiding før det kan tas i bruk. Alternativt kan det letes etter annet areal. Areal under skisenteret bør vurderes/diskuteres. I delplan Odnes skal det også finnes areal til Dokkadeltaet nasjonale våtmarksenter. 16

17 Grime: Det er ikke avsatt næringsareal i delplan Grime utover tomtene til butikken og Industrien som var knyttet til tidligere Grimebakken. Området på nedsiden av fv 34 er også kategorisert som næringsareal med unntak av et belte på ca 50-60m langs fjorden. Det skal vurderes om en kan finne ytterligere areal i Grime-området. Trevatn: I kommunedelplan Trevatn (2005) er det lagt inn næringsområde ved Vassenden, Wolla og ved den gamle sagtomta. Kun et lite område ved Vassendlandet er siden regulert til forretningsformål. Det bør vurderes om noe areal mellom idrettsplassen og eksisterende næringsareal kan benyttes til framtidig næring. Landåsbygda: Området rundt Landaasen Opptreningssenter er regulert. I delplan Landåsen fra 2001 er hhv Bergseng bilverksted ved skolen, butikktomta og Villa Grande gitt formål næringsvirksomhet/ erverv, men ingen av disse områdene er regulert. Krav og hensyn Fylkesmannen anbefalte i høringsrunden i 2009 at planreserver og utbyggingsbehov konkretiseres nærmere. Videre påpekes det at nye næringsareal må legges i nærheten av grender tettsteder for å utnytte eksisterende infrastruktur og redusere transportbehovet. Det varsles innsigelse mot spredtliggende / sattelittprega næringsområde). Rullering av arealplanen vil innebære en gjennomgang av eksisterende næringsareal i delplanene og vurdering av om det bør legges ut nye områder til næring/erverv i disse grendene. Areal utenom delplanene kan også bli vurdert for eksempel opp mot Hasvoldseter, ved fv 33 gjennom Bergegarda og ved fv 245 utover mot Bjoneroa. Slik plassering må imidlertid avveies i forhold til krav om å redusere transportbehov og utnyttelse av eksisterende infrastruktur. Landbruk Pluss vil medføre behov for å tilpasse bestemmelsene i LNF-områder slik at det legges til rette for næringsutvikling. 4.2 Boligareal / boligpolitikk I løpet av de siste ca 8 år er 67 % av bygningene (eneboliger og 2- og 4-mannsboliger) som inneholder 80 % av boenhetene kommet i Odnes, Hov og Fall. I gjennomsnitt er det bygd 7-8 boenheter pr år i Søndre Land i tiden Boligbygging i de ulike arealkategoriene i perioden : Delplan: Antall Merknad Grime 0 Ringelia 0 Trevatn 1 Dispensasjonssak. Landåsbygda 1 Dispensasjonssak. Fluberg 4 3 dispensasjonssaker, 1 i regulert felt. Odnes 10 (26) Antall bygninger. Antall boenheter i parentes. 17

18 Hov/Fall 20 (34) Antall bygninger. Antall boenheter i parentes. Utenfor delplaner: Lausgarda 5 Dispensasjonssaker. Vestrumsbygda 2 Dispensasjonssaker. Bergegarda 1 Dispensasjonssak. Vestsida 1 Dispensasjonssak. SUM i alt: 45 (75) Antall bygninger. Antall boenheter i parentes. Av disse 45 er antall boliger i feltene B1-7: 0 Det er bygd en fritidsbolig i ett av feltene. Og Dispensasjoner i LNF: 14 Hvorav 2 er gjenoppbygging etter brann. Nedenfor er satt opp en oppstilling av byggeklare tomter i ulike deler av kommunen, både kommunale og private: Byggeklare tomter pr. jan.2013 innenfor kommunen: Sted: Antall: Kommunal - privat Odnes skole 2 Kommunale Framnesfeltet i Odnes 3 Kommunale Kværnmoen-Sørmoen i Odnes 12 Kommunale Granholtet i Fluberg 6 Kommunale Nordbergveien i Hov 4 Private Rødbergenga i Hov 3 Kommunale Hov syd 4 Kommunale Eidfeltet Trevatn 4 Kommunale Fallslia 4 Kommunale Totalt er det altså 42 byggeklare tomter i kommunen. I tillegg er det avsatt i eksisterende kommuneplan betydelige arealer det ikke er laget reguleringsplaner for, og som dermed ikke er lett tilgjengelig for boligbyggere i dag. I første øyekast virker dette som et godt tilbud for boligbyggere, men det er begrensa valgmuligheter på det enkelte byggefelt og flere tomter har så dårlig arrondering eller beliggenhet at de fremstår som lite attraktive. Fluberg : Planen fra 2001 la ut ca 55 daa til framtidig boligareal i tilknytning til eksisterende felt nordøst for kirken. Det er ikke laget reguleringsplan for dette området planen la også ut et lite 18

19 felt nedenfor næringsområdet (3 tomter). Det er regulert og 2 av tomtene er blitt bebygd. Det er kommet ønske om å legge ut noen tomter i tilknytning til eksisterende bebyggelse sør for Steinsrudelva. Hov/Fall: I planen fra 2001 ble det lagt ut to mindre felt til framtidig boligareal hhv på Nordberg og Midtberg. Nordbergsvingen er regulert og under utbygging. Det andre feltet (rett over Hov stasjon) er ikke regulert. Jordet mellom Grettegutua og Åsvegen/Hågån ble også lagt ut til framtidig boligområde i 2001-planen. Det er pr i dag ikke regulert. Videre er det kommet ønske om at deler av lia over jernbanen og Grettegutua barnehage vurderes som nytt boligområde. Sørover fra Hov syd mot bebyggelsen i Fall er det i 2001-planen lagt ut ca 100 daa til framtidig boligareal. Dette er noe redusert pga sikkerhetssone til Fallkraftverks rørgate. I Lykkjekroken ble det også lagt ut en liten parsell til framtidig boligareal (ca 6 daa) som ikke er regulert eller bebygd. På oversiden av fv 114 mellom Fallselva og vegen ble det i 2001 beholdt en gammel reguleringsplan (ca 95 daa). Feltet er ikke utviklet eller bebygd. Det bør vurderes/diskuteres om denne reguleringsplanen fortsatt skal gjelde og/eller om den bør omarbeides. Et mindre område, Anderstuberget, på oversiden av jernbanen og nord for fv 114 har vært nevnt som et potensielt område for nye boliger. Odnes: Et lite område (kun ca 2,5 daa) ved Hesthågån ble lagt ut til framtidig boligområde i planen. Det er ikke regulert eller bebygd. Videre lå det en håndfull slike mindre områder i planen fra Disse er i liten grad regulert og bebygd, men reguleringsplanen Kvernmoen-Sørmoen er kommet til tross for at det feltet ikke var med i arealplanen av Tomtearealene på Kvernmoen-Sørmoen er dels blitt bebygd og representerer en vesentlig del av nybygde boliger i Odnes siste 8 år, jfr tabellen over. Grime: Planen fra 2001 la ut ca 35 daa kommunal eiendom til framtidig boligareal i tilknytning til eksisterende bebyggelse på oversiden av rv 34. Dette er ikke regulert eller bebygd. Trevatn: I kommunedelplan Trevatn (2005) ble det lagt ut et lite felt (LNF-C) for boliger ved Fjordheim. Det er ikke bygget noe der. Det ble også lagt ut to små felt for framtidig boligbygging ved hhv Svendsrud og i tilknytning til Eidfeltet. Ingen av disse er regulert eller bebygd. Videre ble to tomter i sørenden av Røstefeltet gitt arealkategori framtidig boligområde. Den ene av disse er blitt bebygd. Landåsbygda: I kommuneplanen 2001 er to felt satt av til framtidig boligbebyggelse. Ingen av dem er regulert eller bebygd. (Ett i lia mellom skolen og renseanlegget og det andre i tilknytning til bebyggelsen mellom Brenna og Lysen. Krav og hensyn Kommunen vil legge til rette for et variert tilbud av boliger. Marked og etterspørsel svinger noen ganger raskere enn kommunale langtidsplaner. Derfor bør planene helst inneholde areal for ulike muligheter; leiligheter/rekkehus av ulik størrelse, eneboliger med små og store tomter, sentrumsnært, felt og spredt. Veg, bredbånd, kommunal infrastruktur og en rekke andre hensyn må bygges inn i vurderingene. Det er blant annet et kommunalt mål å få høyere utnyttingsgrad/flere knyttet til de investeringene som er gjort i offentlig vann og kloakk. Ved arbeidet med arealplanen ble det påpekt behov for å fornye gamle reguleringsplaner i området Hov-Fall. Det samme er nok gjeldende i andre deler av kommunen, så en vurdering av tidligere reguleringsplaner bør inngå i rulleringsprosessen. Odnes er på denne måten forspent med ny reguleringsplan og utbygging. 19

20 oversikten viser at flere av områdene som ble avsatt til boligformål i kommuneplan 2001 ikke er utbygd. Det er få initiativ fra private for utarbeidelse av reguleringsplaner i avsatte boligområder, det bør vurderes hvordan kommunen kan være en katalysator for slik planlegging. Eksisterende reguleringsplaner trenger justering av bl.a. tomtegrenser og formålsgrenser slik at gjenværende tomter blir salgbare. Dette kan medføre færre tomter. Det bør vurderes om noen av boligarealene i eksisterende plan bør tas ut ved denne rulleringen og hvorvidt andre områder synes mer aktuelle, ikke minst spredt boligbygging som ofte er et ønske. Det bør vurderes hvorvidt retningslinjer og kulturlandskapshensyn kan bidra til en hensiktsmessig byggeskikk ved spredt boligbygging. I Søndre Land er det mer enn 200 tidligere bolig- og landbrukseiendommer som nå benyttes til fritidsbolig. De ligger både spredt og i grender/tettsteder. Mindre gårds- og småbruk der det ikke lenger drives aktivt landbruk, blir for tiden fritidseiendommer - selv om de er helt opptil daa. Kommuneplanen skal ta opp til vurdering flere nye områder som er foreslått på vestsiden av Randsfjorden, ikke minst som bidrag for å styrke skolekretsen på denne siden. Forslag her som foreligger er kommunal eiendom på ca.16 daa ved Vestvang og tre tomtealternativer ved Vestsida oppvekstsenter (like sør for oppvekstsenteret, nord for Ringelien gård og Røstebygda). 4.3 Andre planformål Det foreligger flere innspill til kommuneplanen vedrørende andre planformål, eks. friområder og LNF-områder. Det foreligger ikke en fullstendig oppstilling av dette, men det bør være mulig å legge inn endringer og justeringer av eksisterende kommuneplan gjennom planprosessen som forestår. Det settes derfor ikke opp spesifiserte tema som berøres her i plandokumentet 4.4 Strandsonepolitikk Bokstavlig talt land og strand rundt, er strandsonen i økende fokus. I Søndre Land har vi bygge- og deleforbud i en 50m-sone langs vassdragene og lokalt blir det ført en restriktiv politikk i tråd med gjeldende arealplan Presset på strandsoner i Søndre Land er ikke betydelig, men tydelig. Randsfjordforbundet har arbeidet fram felles retningslinjer for forvaltning av strandsonen langs Randsfjorden. Til forskjell fra tidligere retningslinjer for Mjøsa (og tilsvarende påbegynte, men aldri fullførte for Randsfjorden) i 90-årene, er det nå et hovedpoeng å utnytte strandsonen for å skape aktivitet. Målsettingen for Randsfjordforbundets arbeid er: Samarbeid om positiv utvikling gjennom å ta vare på de kvaliteter og ressurser som fjorden og området har, samtidig som de nyttes til verdiskaping i næringslivet og utvikling for felles beste = Skaffe flere arbeidsplasser og flere tilreisende uten at det går på bekostning av, men blir til fordel for, allmennhetens interesser og områdets viktige kvaliteter. 20

Planprogram. Kommuneplanens langsiktige del. Utkast til behandling i formannskapet 13. februar og kommunestyret 18. februar

Planprogram. Kommuneplanens langsiktige del. Utkast til behandling i formannskapet 13. februar og kommunestyret 18. februar Planprogram. Kommuneplanens langsiktige del Utkast til behandling i formannskapet 13. februar og kommunestyret 18. februar Innhold 1. Innledning... 3 2. Overordnete hensyn... 3 3. Kommuneplanens samfunnsdel...

Detaljer

Planprogram. Kommuneplanens langsiktige del. Utkast til behandling i kommunestyret 18. februar

Planprogram. Kommuneplanens langsiktige del. Utkast til behandling i kommunestyret 18. februar Planprogram. Kommuneplanens langsiktige del Utkast til behandling i kommunestyret 18. februar Innhold 1. Innledning... 3 2. Overordnete hensyn... 3 3. Kommuneplanens samfunnsdel... 4 3.1 Evaluering av

Detaljer

Planprogram Kommuneplanens langsiktige del Søndre Land kommune

Planprogram Kommuneplanens langsiktige del Søndre Land kommune Planprogram Kommuneplanens langsiktige del Søndre Land kommune 2014-2026 Revidert utgave etter høring - 21.aug.2013 Vedtatt kommunestyret 16.09.2013 1 Innhold 1. Innledning... 4 2. Utviklingstrekk i Søndre

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE VEDTATT

Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE VEDTATT Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE 2013-2023 VEDTATT 23.05.2013 Hans Tollef Solberg 26.02.2013 Innhold 1. Innledning... 2 1.1 Kommuneplan... 2 1.1 Formål

Detaljer

Klæbu kommune. Planstrategi

Klæbu kommune. Planstrategi Klæbu kommune Planstrategi 2012-2015 Vedtatt av kommunestyret 25.10.2012 Innhold 1. Innledning 2. Statlige og regionale forventninger 3. Utviklingstrekk og utfordringer 4. Planstatus 5. Vurdering av planbehov

Detaljer

http://o/ Innledning 3 Forslag til planprogram 3 Planprogrammets formål 3 Føringer 4 Organisering av planprosessen 4 Informasjon og medvirkning 5 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Kommuneplanens arealdel 7

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato:

Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 05.10.2016 A-sak. Kommunal planstrategi 2015-19 med tilhørende forslag om å rullere Kommuneplanens arealdel og å oppheve

Detaljer

Planstrategi for Kvitsøy kommune

Planstrategi for Kvitsøy kommune Planstrategi for Kvitsøy kommune Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge planarbeidet som skal utføres 4 år frem i tid. Innhold 1. Innledning s 3 2. Plansystemet i Kvitsøy

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel 2014-2024 Høringsforslag vedtatt av FOS 16. oktober 2013 Høringsfrist: 28. november 2013 Innhold

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL PLANPROGRAM for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Forslag til formannskapet 22.01.2013 for utlegging til offentlig ettersyn INNHOLD side INNLEDNING 3 OM KOMMUNEPLANARBEIDET 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 4 Kommunal

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL Planprogram. Høringsforslag

KOMMUNEPLANENS AREALDEL Planprogram. Høringsforslag KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015-2025 Planprogram Høringsforslag INNHOLD 1. Innledning... 3 1.1 Mål med planarbeidet:... 4 1.2 Rammer for planarbeidet:... 4 1.3 Hensikten med planprogrammet:... 4 2. Planprosessen

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/ 1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-2 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/12 06.09.2012 Kommunestyret 85/12 01.10.2012 Forslag til utarbeidelse

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng og Trine-Marie Fjeldstad Leknes, fredag 1. mars Foto: Bjørn Erik Olsen Innhold Kommuneplanlegging tilpasset utfordringene i Nordland Planstrategi og kommuneplan Overordnede

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Henrik Dahlstrøm Rådgiver Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning Miljøverndepartementet Bårdshaug 2.12.2010 Mange utfordringer

Detaljer

Sel kommune SAKSUTREDNING

Sel kommune SAKSUTREDNING Sel kommune SAKSUTREDNING Arkivsak: 2009/21-14 Arkiv: KOMM-201 Saksbehandler: Ingunn Synstnes Dato: 05.10.2010 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 122/10 Formannskapet 12.10.2010 Forslag til planprogram for kommuneplanens

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kommuneutvikling Kommunestyre. 1.gangsbehandling - utlegging av forslag til offentlig ettersyn

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kommuneutvikling Kommunestyre. 1.gangsbehandling - utlegging av forslag til offentlig ettersyn Aure kommune Arkiv: 2013/0014 Arkivsaksnr: 2013/1426-158 Saksbehandler: Dag-Bjørn Aundal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kommuneutvikling Kommunestyre Kommuneplanens arealdel 2014-2026

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene

Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene Høringsutkast Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene 2017 2026 I planstrategi Bodø 2016-2020 beskrives flere av utfordringene på helse, omsorgs og sosialfeltet som Bodøsamfunnet står overfor.

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR OSEN KOMMUNE

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR OSEN KOMMUNE PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR OSEN KOMMUNE Befolkningsutvikling - Identitet og stolthet Osen Vi tar vare på hverandre 1. gangs behandlet i Formannskapet 24. mars 2014 sak 4/14 Høring og offentlig ettersyn

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNEPLAN - ORIENTERING OM INNSPILL OG OPPLEGG FOR GROVSILING

REVISJON AV KOMMUNEPLAN - ORIENTERING OM INNSPILL OG OPPLEGG FOR GROVSILING REVISJON AV KOMMUNEPLAN - ORIENTERING OM INNSPILL OG OPPLEGG FOR GROVSILING Arkivsaksnr.: 13/1025 Arkiv: 140 Saksnr.: Utvalg Møtedato 136/13 Formannskapet 15.10.2013 Forslag til vedtak: 1. Innkomne innspill

Detaljer

Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi

Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi Anbefalinger og innspill til diskusjon Dialogsamling 1. Bodø 13.12.2011 Fokus Rullerende kommuneplanlegging Den kommunale planstrategien som del av

Detaljer

Ullensaker kommune Plan og næring

Ullensaker kommune Plan og næring Ullensaker kommune Plan og næring SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 279/12 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.12.2012 RULLERING AV KOMMUNEPLANEN - OPPSTART Vedtak Hovedutvalget for overordnet

Detaljer

Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/

Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/ Ås kommune Forslag til kommuneplanens samfunnsdel 2015-2027 Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/01980-5 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 19.11.2014 Kommunestyret 19.11.2014 Rådmannens

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

Planstrategi

Planstrategi Planstrategi 2012-2015 Vedtatt 06.09.12 Innhold 1. FORMÅLET MED KOMMUNAL PLANSTRATEGI 3 2. KOMMUNENS PLANSYSTEM 4 2.1 PLANSYSTEMET I KOMMUNEN 4 2.2 PROSESSKRAV FOR ULIKE PLANTYPER 5 3. GJELDENDE KOMMUNEPLAN

Detaljer

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov Del I: Plan og prosess Trygg i myndighetsrollen Bruk av kursmateriellet Dette er et kurs/veiledningsmateriell for folkevalgte. Kurset omhandler plan- og bygningsloven

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel Planprogram

Kommuneplanens samfunnsdel Planprogram Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2027 Planprogram 1 INNHOLD 1 INNHOLD... 2 2 HVA ER ET PLANPROGRAM?... 3 3 BAKGRUNN FOR REVIDERING AV KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL... 3 3.1 PLANSTRATEGI... 3 3.2 KOMMUNEPLAN...

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv

Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014 2026 Forslag til planprogram februar 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.

Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17. Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.oktober 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for

Detaljer

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Medvirkning Områdeplan Kleppestø «Tett på utviklingen tett på menneskene» Hva var planen? Hva gjorde vi? Hva

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 891/16 Arkivsaksnr.: 16/194-1

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 891/16 Arkivsaksnr.: 16/194-1 Saksframlegg Ark.: Lnr.: 891/16 Arkivsaksnr.: 16/194-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR GAUSDAL 2016-2019 Vedlegg: 1: Planstrategi for Gausdal kommune 2012 2015, vedtatt 21. juni

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for snøscooterløype i Folldal kommune

Planprogram Kommunedelplan for snøscooterløype i Folldal kommune Planprogram Kommunedelplan for snøscooterløype i Folldal kommune 2014-2018 Illustrasjonsbilde fra Wikipedia Innhold 1. Innledning... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Planområde... 3 4. Formål... 3 5. Rammer... 3

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, HØRING

KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, HØRING Arkivsaksnr.: 13/516-3 Arkivnr.: 142 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, 2013-2024 - HØRING Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA UTLEGGING TIL HØRING

FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA UTLEGGING TIL HØRING VENNESLA KOMMUNE Arkivsak-dok. 16/00165-18 Arkivkode 140 Saksbehandler Eirik Aarrestad Saksgang Møtedato Plan- og økonomiutvalget 12.04.2016 FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA 2016-2019 UTLEGGING

Detaljer

Notat Regionalt planforum 14. juni Gausdal kommune KPA

Notat Regionalt planforum 14. juni Gausdal kommune KPA Notat Regionalt planforum 14. juni Gausdal kommune KPA Dokumenter oversendt til regionalt planforum: 1. Dette notatet med problemstillinger 2. Delplankart.pdf (skannet av gjeldende kommunedelplaner (Baksiden

Detaljer

Den gode samfunnsdelen. - Tonje Rundbråten, kommuneplanlegger Nedre Eiker

Den gode samfunnsdelen. - Tonje Rundbråten, kommuneplanlegger Nedre Eiker Den gode samfunnsdelen - Tonje Rundbråten, kommuneplanlegger Nedre Eiker Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Den gode samfunnsdelen Hva er en samfunnsdel? Hvordan det starta Organisering og prosess Utfordringer

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/ Arkiv: 140 &13 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: KOMMUNAL PLANSTRATEGI

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/ Arkiv: 140 &13 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: KOMMUNAL PLANSTRATEGI Saksfremlegg Saksnr.: 11/1844-7 Arkiv: 140 &13 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: KOMMUNAL PLANSTRATEGI - 2015 Planlagt behandling: Planutvalget Kommunestyret Innstilling: Iht. plan- og bygningslovens 10-1

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Kommuneplanens Samfunns- og arealdel Planoppstart Utlegging av Planprogram til offentlig ettersyn

Kommuneplanens Samfunns- og arealdel Planoppstart Utlegging av Planprogram til offentlig ettersyn Saksframlegg Arkivnr. 141 Saksnr. 2013/2281-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Hubertina Doeven Kommuneplanens Samfunns- og arealdel 2013-2030 -

Detaljer

Arkivsaksnr.: 16/296 Lnr.: 11000/16 Ark.: 144. Forslag til Kommunedelplan KIME , blir lagt ut på høring med disse endringene:

Arkivsaksnr.: 16/296 Lnr.: 11000/16 Ark.: 144. Forslag til Kommunedelplan KIME , blir lagt ut på høring med disse endringene: Arkivsaksnr.: 16/296 Lnr.: 11000/16 Ark.: 144 Saksbehandler: tjenesteleder Rønnaug Braastad KOMMUNEDELPLAN KIME 2017-2020 REVISJON Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 11-14 Rådmannens innstilling: ::: Sett

Detaljer

Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan. Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet

Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan. Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet Regionale og kommunale planstrategier Hva er regional planstrategi og hvordan ta regional planstrategi

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2016-2019 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre XXXXXXXX Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING Samlet Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 27/15 04.03.2015 Utvalg for teknikk og miljø 85/15 05.03.2015 Formannskapet

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal. Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal. Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2016-2028 Høringsfrist 26.04.2016 Innhold 1.0 Innledning 3 2.0 Formålet med planarbeidet

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift om

Detaljer

Sør-Odal kommune Politisk sak

Sør-Odal kommune Politisk sak Sør-Odal kommune Politisk sak Revisjon av den kommunale planstrategien for 2012-2015 - Sør-Odal kommune Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Formannskapet 18.03.2014 016/14 IBM

Detaljer

Kommunal planstrategi

Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi 2012-2016 OM KOMMUNEPLANLEGGING Hol kommune ser det som viktig å ha fremtidsretta styringsdokumenter for å kunne utvikle kommunen helhetlig og målrettet. Det er gjennom gode styringsdokumenter

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi og samfunnsdel Sandnes 5. februar 2015 Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Disposisjonsforslag 1. Ny folkehelseplattform. Begrunnelse for plan 2. Kommunal planstrategi.

Detaljer

Planprogram. for Kommunedelplan for helse og omsorg i Lindesnes kommune Endelig versjon vedtatt av Lindesnes Kommunestyre

Planprogram. for Kommunedelplan for helse og omsorg i Lindesnes kommune Endelig versjon vedtatt av Lindesnes Kommunestyre Planprogram for Kommunedelplan for helse og omsorg i Lindesnes kommune 2015 2026 Endelig versjon vedtatt av Lindesnes Kommunestyre 19.06.14 1 Innhold OM PLANARBEIDET... 2 MÅL FOR PLANARBEIDET... 3 FOKUSOMRÅDER

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

Slik gjør vi det i Sør-Odal

Slik gjør vi det i Sør-Odal Kommunal planstrategi Slik gjør vi det i Sør-Odal Erfaringer med forrige runde med planstrategiarbeidet Planrådgiver Ingunn Brøndbo Moss Sør-Odal kommune Den røde tråden Målet med presentasjon er å vise

Detaljer

Saksprotokoll i Komité for klima og miljø

Saksprotokoll i Komité for klima og miljø RÆLINGEN KOMMUNE Arkivkode/-sak: 140 / 2016/1841-1 Saksframlegg Saksbehandler: Ana Nilsen Saksnr. Utvalg Møtedato 16/6 Komité for klima og miljø 01.06.2016 16/9 Kommuneplanutvalget 06.06.2016 16/50 Kommunestyret

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

kommuneplanens samfunnsdel for Sør-Aurdal kommune

kommuneplanens samfunnsdel for Sør-Aurdal kommune Forslag til planprogram for utarbeidelse og revidering av kommuneplanens samfunnsdel for Sør-Aurdal kommune 2017-2029 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning s. 3 2. Planprogram s. 4 3. Kommuneplan s. 5 3.1

Detaljer

Regional planstrategi - innhold og prosess

Regional planstrategi - innhold og prosess Regional planstrategi - innhold og prosess Møte med statlige organer, organisasjoner og institusjoner 1. september 2011 Bakgrunn: Regional planstrategi - Ny pbl av 2009 - plikt til å utarbeide RP - En

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

INNSTILLING TIL HØRINGSUTTALELSE FRA RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - KOMMUNEDELPLAN OMSORG

INNSTILLING TIL HØRINGSUTTALELSE FRA RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - KOMMUNEDELPLAN OMSORG Arkivsaksnr.: 16/298 Lnr.: 15953/16 Ark.: 144 Saksbehandler: tjenesteleder Kristin Grøttveit Haslestad INNSTILLING TIL HØRINGSUTTALELSE FRA RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - KOMMUNEDELPLAN

Detaljer

Lunner kommune vedtar KIME-planen , datert 15. november 2016.

Lunner kommune vedtar KIME-planen , datert 15. november 2016. Arkivsaksnr.: 16/299 Lnr.: 21124/16 Ark.: 144 Saksbehandler: avdelingsleder Guri Kjærem Kommunedelplan for Klima, infrastruktur, miljø og eiendom 2017-2020 Revisjon Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

Lyngen kommune. Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel Høringsutkast november 2012

Lyngen kommune. Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel Høringsutkast november 2012 Lyngen kommune Planprogram Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2024 Høringsutkast november 2012 Forord Kommuneplanens samfunnsdel er et viktig dokument for den langsiktige og strategiske utviklingen av kommunen.

Detaljer

Strategidokument 2014-2017

Strategidokument 2014-2017 Rådmannens forslag Strategidokument 2014-2017 Inger Anne Speilberg Rådmann Strategidokument 2014 2017 Rullering av Strategidokument 2013 2016 Sentralt styringsdokument for 4 årsperioden Helhetlig prioritering

Detaljer

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2012/1510-0 Arkiv: 141 Saksbeh: Sigrid Hellerdal Garthe Dato: 22.01.2013 Hovedmål og satsingsområder til kommuneplanen 2014-2025 Utv.saksnr Utvalg Møtedato Helse-

Detaljer

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse Folkehelse i planarbeidet Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse Nettverksamling for regional og kommunal planlegging 8.-9. desmber 2015 Oversikt Fylkesmannesinnstruks jf. folkehelseloven jf. plan

Detaljer

Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven

Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Nettverkssamling i Harstad 20. mai 2011 Disposisjon 1) Det store bildet: Planprogram planbeskrivelse

Detaljer

Arkivsak: 14/1316 OPPSTART REVISJON AV KOMMUNEDELPLAN TYNSET TETTSTED Saksnr. Utvalg Møtedato 133/14 Formannskapet

Arkivsak: 14/1316 OPPSTART REVISJON AV KOMMUNEDELPLAN TYNSET TETTSTED Saksnr. Utvalg Møtedato 133/14 Formannskapet Side 1 av 5 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 14/1316 OPPSTART REVISJON AV KOMMUNEDELPLAN TYNSET TETTSTED 2007-2019 Saksnr. Utvalg Møtedato 133/14 Formannskapet 27.11.2014 Vedlegg: 1. Planprogram for

Detaljer

Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer

Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer Nils Ivar larsen Forebyggende samfunnsoppgaver 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Ny plan- og bygningslov, 1-1Lovens formål: Loven

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 13/1769 SAMLET SAKSFRAMSTILLING KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Saksbehandler: Hanne Mari Nyhus Arkiv: 144 X Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/13 Kommuneplanutvalget 19.11.2013 Utredning: Vedlegg:

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel Virksomhetsledersamling

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel Virksomhetsledersamling Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 Virksomhetsledersamling 14.6.2013 http://www.youtube.com/watch?v=breowap_ur8 Hva skal jeg snakke om Litt om planhierarkiet i kommunen og samfunnsdelens

Detaljer

Samfunnsplan Porsanger kommune

Samfunnsplan Porsanger kommune Samfunnsplan Porsanger kommune Hensikt: Samfunnsplanen skal utarbeides som en overordnet strategisk plan for samfunnsutvikling i Porsanger kommune Skal dekke 2014-2020 Porsanger kommunes målsetning: Porsanger

Detaljer

Forskrift om konsekvensutredninger. Knut Grønntun, Miljøverndepartementet

Forskrift om konsekvensutredninger. Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Forskrift om konsekvensutredninger Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Kort historikk KU-bestemmelsene i planog bygningsloven sist endret i 2005. fulgte opp planlovutvalgets tilrådinger om planprogram

Detaljer

Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014

Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014 Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014 Alta kommune, Avd. for Samfunnsutvikling Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1 Kommuneplanens Arealdel... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Formål...

Detaljer

Forslag til planstrategi for Leksvik, Rissa og Indre Fosen. Høringsutkast,

Forslag til planstrategi for Leksvik, Rissa og Indre Fosen. Høringsutkast, 1. Planstrategi 1.1. Hva er planstrategi? Kommunal planstrategi er innført som verktøy i Plan og bygningslovens kapittel 10:. Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år

Detaljer