Planprogram Kommuneplanens langsiktige del Søndre Land kommune

Transkript

1 Planprogram Kommuneplanens langsiktige del Søndre Land kommune Revidert utgave etter høring - 21.aug.2013 Rød skrift opprettet etter høringsinnspill 1

2 Innhold 1. Innledning Utviklingstrekk i Søndre Land kommune Rammer for planarbeidet... 5 Nasjonale føringer... 6 Regionale føringer og planer... 7 Kommunale føringer Kommuneplanens samfunnsdel Evaluering av gjeldende kommuneplan Kommuneøkonomi Befolkningsutvikling og kommunestruktur Næringsliv, arbeidsliv og sysselsetting Natur og miljø, energi Folkehelse Oppvekst og kultur Omsorg og velferd Sikkerhet, sårbarhet og beredskap Organisasjon Regionalt samarbeid Kommuneplanens arealdel Planområdet Næringsareal Boligareal / boligpolitikk Fritidsbebyggelse Transport og samferdsel Strandsonepolitikk Grønnstruktur Grus- og massetak

3 5.8 Hov sentrum Valdresbanen Andre planformål Planbestemmelser og lokalpolitiske retningslinjer for saksbehandling Konsekvensutredning Organisering og medvirkning Framdriftsplan

4 1. Innledning Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning. Planprogrammet skal sikre en oversiktlig, forutsigbar og effektiv planprosess, hvor myndigheter, innbyggere og andre interesserte medvirker i planarbeidet fra begynnelsen av. Kommuneplanens langsiktige del består av en samfunnsdel og en arealdel. Gjeldende samfunnsdel ble vedtatt i 2007, mens arealdelen ble vedtatt i Det legges med dette fram et planprogram for revisjon både av samfunnsdelen og arealdelen. Planprogrammet skisserer en prosess som innebærer at ny kommuneplan vedtas i løpet av første halvår Det langsiktige kommuneplanarbeidet omfatter tre delprosesser med tilhørende plandokumenter: Planstrategien, som oppsummerer kommunens planbehov. Planprogrammet, som legger rammene for revisjon av kommuneplanens langsiktige del Kommuneplanen, som utgjør selve plandokumentet I planstrategien for perioden 2012 til 2016 (vedtatt i kommunestyret 19. november 2012) er det lagt opp til en revisjon av kommuneplanens langsiktige del i Hensikten med planprogrammet er å klargjøre formålet med planarbeidet, premisser, innhold, framdrift, organisering av planarbeidet, opplegget for medvirkning, hvilke alternativer som vil bli berørt og behovet for utredning. Det foreliggende planprogrammet legger opp til en samlet revisjon av både samfunnsdelen og arealdelen. Plan- og bygningsloven slår fast at det skal være en tett kobling mellom kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Samfunnsdelen inneholder mål og strategier for utvikling av kommunesamfunnet og for kommunen som organisasjon. Samfunnsdelen legger føringer for arealdelen for eksempel i form av mål for folketallsutvikling og utbyggingsmønster. Arealdelen skal blant annet gi et kartmessig bilde av prioriteringer i samfunnsdelen. Samfunnsdelen er viktig som grunnlag for arealdisponeringene i arealdelen, men det er likevel valgt at prosessene knyttet til utredning og medvirkning fra innbyggerne kjøres parallelt siden folkemøter høsten 2013 med fordel kan berøre begge deler. Hvorvidt disse to delene vil vedtas samtidig er usikkert all den tid større planarbeid som en kommuneplan, ofte vil kreve to høringsrunder. Det er derfor hensiktsmessig at de to delene utarbeides som to adskilte dokumenter. I 2009 ble det startet et arbeid med planprogram for revisjon av arealdelen. Et utkast til planprogram ble lagt ut til offentlig ettersyn. Arbeidet stoppet imidlertid opp etter høringsrunden. Noe av teksten i det foreliggende forslag til planprogram er hentet fra høringsutkastet fra Høringsuttalelsene er også gjennomgått, og tatt hensyn til i den utstrekning rådmannen har funnet grunn til det. Regionale myndigheter har i høringsrunden til planprogrammet bedt om at tilbakemeldingene fra 2009 også skal legges til grunn. Formålet med den kommende revisjon av kommuneplanens langsiktige del er å legge et grunnlag for: å utvikle Søndre Land til en attraktiv bokommune i Gjøvikregionen å snu befolkningsnedgangen, samtidig som det skal legges en strategi for å møte en eventuell situasjon med fortsatt befolkningsnedgang 4

5 støtte ny næringsetablering og utvikle en kommunal næringspolitikk som sikrer virksomheten i eksisterende bedrifter øke boligbyggingen innenfor rammen av en miljømessig forsvarlig arealpolitikk at folkehelseperspektivet er synlig i planer og strategier for kommunal utvikling, på kort og lang sikt. et fortsatt godt tjenestetilbud til kommunens befolkning innenfor rammen av en sunn kommuneøkonomi å videreutvikle en effektiv, resultatorientert og kvalitetsbevisst kommuneorganisasjon 2. Utviklingstrekk i Søndre Land kommune Vedtatt planstrategi for Søndre Land pekte på noen utviklingstrekk og utfordringer: Nedgang på omkring 330 innbyggere (ca. 5 %) de siste 10 årene. Størst nedgang i aldersgruppene under 12 år og fra år. Nedgang i antallet barn og i den aldersgruppen som sørger for tilveksten (20 44 år) kan gi grunn til bekymring med tanke på befolkningsutviklingen i årene framover. En stor andel av innbyggerne har sin arbeidsplass utenfor Søndre Land. Offentlig tjenesteyting utgjør en stor og økende andel av arbeidsplassene i kommunen. Det er nedgang i sysselsettingen innenfor primær- og sekundærnæringer og innen privat tjenesteyting. Søndre Land kommune har status som omstillingskommune, og det drives i den forbindelse et utviklingsprosjekt - Oppturprosjektet. Som en del av dette prosjektet er det utarbeidet en omdømmestrategi som kommestyret har sluttet seg til. Målet for omdømmeprosjektet er å utvikle Søndre Land til å bli den foretrukne bostedskommunen i Gjøvikregionen innen Rammer for planarbeidet I henhold til Plan- og bygningslovens 11-1 skal kommuneplanen ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter skal legges til grunn. Regjeringen vedtok nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven. Hensikten med forventningene er å få en målrettet planlegging, samt at nasjonale interesser bli ivaretatt. Her gjengis et kort sammendrag av de nasjonale forventningene til kommunal planlegging: 1. Klima og energi. Kommunene skal ta hensyn til klimautfordringene og energiomleggingspolitikken. Klimagassutslippene skal reduseres. Det skal legges til rette for energieffektivisering og en mer robust energiforsyning. Konsekvenser av klimaendringene vurderes gjennom utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalyser 2. By- og tettstedsutvikling Kommunene skal bidra til å hindre nedbygging av verdifulle landbruks-; natur- og friluftsområder. Vektlegge fortetting med kvalitet, der hensyn til tradisjonell bruk, historie, 5

6 kulturmiljø, estetikk og funksjonelle behov ivaretas. Kulturminner og kulturmiljøer tas aktivt i bruk som ressurser i tettstedsutviklingen og legge til rette for en aktiv livsstil gjennom å etablere trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende. 3. Samferdsel og infrastruktur Areal- og transportplanleggingen skal samordnes slik at behovet for transport reduseres. Nedbygging av viktige naturtyper, friluftsområder, kulturlandskap og dyrket mark skal unngås. 4. Verdiskaping og næringsutvikling Det legges til grunn et bredt verdiskapingsperspektiv for næringsutviklingen der eksisterende og nye næringer basert på lokale natur- og kulturressurser vektlegges. Landbruket og landbruksbasert foredlingsvirksomhet opprettholdes og videreutvikles. 5. Natur, kulturmiljø og landskap Kommunene skal vektlegge bærekraftig bruk og bevaring av naturen, landskapet, jordressursene. Kulturminner og kulturmiljøer med lokal verdi bør registreres. 6. Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Kommunene skal utarbeide oversikt over helsetilstanden i befolkningen, demografiske og miljømessige utfordringer (FHL 5 og 9). Kunnskapen om befolkningens helsetilstand skal inngå som grunnlag for kommunal planlegging. Kommunen bør sikre områder for friluftsliv, idrett, lek og avkobling og fremme befolkningens helse og bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller Nasjonale føringer Følgende lovverk, forskrifter, retningslinjer og forventninger er viktige føringer for planarbeidet: Plan- og bygningsloven Vassressursloven Naturmangfoldloven Kulturminneloven Friluftsloven Jordloven Skogbruksloven Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging (06/2011) Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (2005) Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging (1993) Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging (1995) Forskrift om rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag (1994) Statlig planretningslinje for klima og energiplanlegging i kommunene (2009) Flom og skredfare i arealplaner (retningslinje nr. 2/2011) Forskrift om konsekvensutredninger Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjenglighet Forskrift om oversikt over folkehelsa (2012) Nasjonal gåstrategi; Strategi for å fremme gange som transportform og kvardagsaktivitet (Vegdirektoratet, 2012) St.meld nr. 9 ( ) Landbruks og matpolitikken St.meld nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand St.meld nr. 16 ( ) Leve med kulturminner nasjonale mål og retningslinjer 6

7 St.meld nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å jamne ut sosiale helseskilnader St.meld nr. 39 ( ) «Friluftsliv» St.meld nr. 15 ( ) «Hvordan leve med farene om flom og skred» Regionale føringer og planer Oppland Fylkeskommune har arealpolitiske retningslinjer som vil være retningsgivende for kommunal planlegging. Hovedmålet for arealforvaltningen i Oppland i gjeldende fylkesplan er nærings- og stedsutvikling, kompetanse og samferdsel. Fylkesdelplan for varehandel i Oppland Regional planstrategi( ) Regionalt handlingsprogram(2013), mulighetenes Oppland Regionplan for Samfunnssikkerhet og beredskap i Oppland( ) Jordvernstrategi for Oppland( ) Hensynet til biologisk mangfold og naturens tåleevne skal ligge til grunn for all arealforvaltning. Kommunale føringer Gjennom den kommunale planstrategien er det gjort overordnede vurderinger og prioriteringer av utviklingstrekk og planutfordringer i Søndre Land kommune. Revisjon av kommuneplanen, både samfunnsdelen og arealdelen er prioritert i den kommunale planstrategien. Det tas også sikte på å revidere kreftplanen, rehabiliteringsplanen og eventuelt planen for psykisk helsearbeid. Kommuneplanens samfunnsdel har den overordnede visjonen Trivsel, trygghet og tilhørighet med 6 tilhørende hovedmål. Prosjektet Opptur Søndre Land har som målsetting å styrke næringsgrunnlaget i kommunen og bidra til at Søndre Land blir en bedre og mer attraktiv bokommune for innbyggere og de som ønsker å flytte til kommunen. Det blir viktig av å ha fokus på målsettingen om Søndre Land som bokommune, samt tenke litt nytt og andre tanker vedrørende tilrettelegging av næringsarealer. Det skal også fokuseres på sentrumsutviklingen i Hov og kommunikasjon/infrastruktur, samt satsing på frivillig arbeid og kultur. Ambisjonsnivå og nødvendigheten av å prioritere, samt å ha en strategi for om nødvendig å endre målsettinger som følge av endrede rammebetingelser, er også ønskelig å vurdere. Det skal også vurderes å finne frem til en tydeligere visjon og verdigrunnlag for Søndre Land. Kommunens organisasjon har i dag valgt Stolte sammen - respekt, tillit og mot som viktige verdier. 4. Kommuneplanens samfunnsdel 4.1 Evaluering av gjeldende kommuneplan Gjeldende kommuneplan ble vedtatt i februar Forut for vedtaket av planen ble det våren 2006 arrangert folkemøter i grendene og møter med ulike grupperinger i befolkningen. Innspillene fra disse møtene ble oppsummert og utgjorde et grunnlag for plandokumentet. Planens overordnete visjon har vært Trivsel, tilhørighet og trygghet. Ut fra denne visjonen ble det formulert følgende 6 hovedmål 7

8 1. Øke innbyggertallet, og stimulere til en stabil befolkningsutvikling i alle deler av kommunen 2. Gode oppvekstvilkår for barn og unge 3. Fremme folkehelsen og sikre innbyggerne gode helse-, omsorgs- og velferdstjenester 4. Utvikle en attraktiv arbeids- og bokommune. 5. Videreutvikle et aktivt kultur og fritidstilbud 6. Utvikle lokaldemokratiet Under hvert av hovedmålene ble det angitt mål og strategier. Erfaringene fra revisjon i kan oppsummeres i følgende punkter: Grendevise folkemøter er en viktig kanal for innspill til planarbeidet, og sikrer medvirkning. Likevel er det en relativt begrenset andel av befolkningen som møter på disse møtene, og innspillene er ikke nødvendigvis uttrykk for flertallets syn. Folkemøtene ble arrangert i nært samarbeid med velforeningene. En sterk lokal forankring av møtet var antagelig viktig i forhold til oppslutningen om møtene. Det er forholdsvis ressurskrevende for administrasjonen å gjennomføre så mye som 10 grendevise folkemøter, og det bør vurderes å redusere antall møter. Det er nødvendig å supplere møtene i grendene med møter med representanter for andre grupperinger i lokalsamfunnet, slik som ungdom, eldre, brukergrupper med spesielle behov osv. Målene og strategiene i kommuneplanen er generelle og overordnete (for eksempel: Barn og unge skal sikres gode oppvekstvilkår og Barnehagene i Søndre Land skal yte tjenester av høy kvalitet ). Slike målformuleringer egner seg i liten grad som rettesnorer for styring. Det er heller ikke mulig å evaluere grad av måloppnåelse. I den nye kommuneplanen bør derfor de overordnete målene konkretiseres og operasjonaliseres i delmål som kan angi retning og prioritering. Kommuneplanens forholdsvis generelle målsettinger har gjort at kommuneplanen ikke har vært særlig egnet som et overordnet styringsdokument for de 4-årige økonomiplanene. Kommuneplanens langsiktige del har i stedet levd sitt eget liv, uten å legge føringer på den mer operasjonelle planleggingen. Under arbeidet med kommuneplanen fra 2007 ble det vurdert som viktig at planen skulle ha et samfunnsperspektiv framfor et kommuneadministrativt perspektiv. Denne vektleggingen kan ha medvirket til at planen ikke har fungert så godt som overordnet styringsdokument for administrasjonen. Målsettingen om å øke innbyggertallet og stimulere til befolkningsutvikling i alle deler av kommunen bør vurderes. Stimulering av befolkningsutvikling i alle deler av kommunen kan føre til at sentrums- og tettstedsfunksjonene forringes. Spredt befolkningsutvikling kan også ha negative miljømessige konsekvenser, og i tillegg gjøre tjenesteproduksjonen mer kostnadskrevende. 8

9 4.2 Kommuneøkonomi Søndre Land kommune har i flere av de senere årene hatt negativt netto driftsresultat. Det vil si at det brukes av oppstarte midler for å finansiere driften av kommunen. Dette er en situasjon som ikke kan fortsette. Kommunen vil i årene framover ha utfordringer med å redusere utgiftene som vertskommune for psykisk utviklingshemmete i takt med at brukere faller fra. Basert på en bortgang av fire brukere i året vil vertskommuneinntektene ta slutt i Da vil inntektene være redusert fra ca 64 mill i dag til ca 35 mill (hvis dagens regime videreføres med 1,8 mill i året i tjenestetilbudet til vertskommunebrukerne). Dette betyr at de gjenstående 35 mill blir borte over natta i Pensjonskostnadene øker kraftig i årene framover. Søndre Land kommune har som følge av vertskommuneansvaret flere ansatte enn kommuner på tilsvarende størrelse. Søndre Land kommune har en pensjonsforpliktelse per innbygger på omkring kr , mens landsgjennomsnittet ligger omkring kr Kommunesektoren har en ytelsesbasert pensjonsordning hvor de ansatte er garantert en viss andel av sluttlønnen når de går av med pensjon. Pensjonspremien som arbeidsgiver betaler øker i takt med lønnsøkningen. Med lave renter i finansmarkedet og lav avkastning på kapitalplassering vil beløpet som må avsettes til å dekke framtidig pensjonsutbetaling øke. Tema i planarbeidet Kommuneplanen skal angi langsiktige mål for kommunens økonomiske utvikling, herunder blant annet mål for driftsresultat, gjeldsnivå, oppbygging av pensjonsfond og utfasing av vertskommunemidlene. 4.3 Befolkningsutvikling og kommunestruktur Den demografiske utviklingen med nedgang i folketallet og endring i alderssammensetning er en stor utfordring for Søndre Land. Færre innbyggere betyr blant annet nedgang i kommunens inntekter (statlig rammetilskudd), mangel på kvalifisert arbeidskraft og skjev befolkningssammensetning. Dessuten blir grunnlaget for å drive handelsvirksomhet og privat tjenesteyting mindre. I en tiårs periode fra 2002 til 2012 er folketallet redusert med 335 innbyggere, det vil si en nedgang på ca. 5 %. Nedgangen i fødselstallet er spesielt bekymringsfullt. Antallet barn i barnehagen og elever i grunnskolen ser ut til å bli redusert I årene framover. På den annen side vil kommunen i likhet med landet for øvrig få en økning i antall eldre over 80 år i årene framover. Tema i planarbeidet Kommuneplanen skal angi mål for befolkningsutviklingen, og legge planer for utvikling i samsvar med målsettingen. Det vurderes å utarbeide alternative scenarioer for befolkningsutvikling. Konsekvensene av scenarioene for den økonomiske utvikling og for tjenestetilbudet bør analyseres. 9

10 4.4 Næringsliv, arbeidsliv og sysselsetting Arbeidsledigheten i Søndre Land er for tiden relativt lav (1,7 % per oktober 2012). Likevel er det behov for å øke antallet arbeidsplasser i kommunen. Nesten halvparten av arbeidsstyrken har sin arbeidsplass i en annen kommune. Enkelte av arbeidsplassene i Søndre Land er utsatt. Antallet årsverk i kommunal administrasjon og tjenesteyting kan bli redusert i årene framover blant annet som følge av færre vertskommunebrukere. I landbruksbaserte primærnæringer er status stadig færre heltidsbønder og skogeiere. Skogbruksnæringen har tradisjonelt vært en viktig næring i Søndre Land. Det avvirkes ca m3 til en verdi av i underkant 40 mill.kr. Inntekter fra skogen utgjør en stor andel av inntektsgrunnlaget for mange gardbrukere. Skogbruksnæringen har derfor blitt drevet profesjonelt med et høyt og jevnt investeringsnivå i skogkultur og veibygging. Utfordringen i dag er lave tømmerpriser og at sekundærnæringene som skal videreforedle tømmerstokken har utfordringer. Land Sag og Høvleri AS er en viktig lokal aktør her. På bakgrunn av de senere års bortfall av arbeidsplasser og befolkningsnedgang har Søndre Land for tiden status som omstillingskommune, og mottar prosjektstøtte fra Innovasjon Norge og Oppland fylkeskommune. Omstillingsarbeidet følges opp gjennom prosjekt Opptur. Tema i planarbeidet Det har vært en utfordring å integrere prosjekt Opptur i kommuneadministrasjonens generelle planutviklings- og forbedringsarbeid, men per i dag har vi kommet langt i dette arbeidet. Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel skal legge grunnlag for å samle hele kommuneorganisasjonen til en felles innsats for omstillingen både i lokalsamfunnet og kommuneorganisasjonen. Målene, strategiene og tiltak i prosjekt Opptur vurderes innarbeidet i kommuneplanen. Prosjekt Søndre Land Næringsvennlig kommune er igangsatt i 2013, og arbeidsgruppen er nå i gang med forprosjekt. Dette vil styrke kommuneadministrasjonen i arbeidet med å oppfylle målene i omstillingsprogrammet. Kommuneplanens samfunnsdel må avklare hvilke mål og ambisjoner kommunen skal ha for arbeidet med næringsutvikling i årene framover. Organiseringen av arbeidet, herunder samarbeid med næringsrådet i Gjøvikregionen og Land næringshage, skal avklares. Det må være et mål å bevare dagens arbeidsplasser i landbruket, både jord- og skogbruk (jf Opptur sin strategi for bevaring av 20 arbeidsplasser). Kommuneplanen bør avklare hva kommunen kan bidra med for å ivareta og videreutvikle jordbruks- og skogbruksnæringen. Innenfor landbruket bør det tas utgangspunkt i veileder fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet fra 2005: Plan og bygningsloven og Landbruk Pluss. Dette er et satsingsområde for utvikling av ny næringsaktivitet og bosetting tilknyttet landbruket parallelt med strukturendringene (eks. hestesenter, gardsbutikk, reiseliv, fiske m.m.) Tiltak vil ofte ha karakter av små satsinger på enkeltbruk som er vanskelig å forutse når kommuneplanen revideres. Dette kan løses ved bestemmelser om spredt næringsvirksomhet som gir fleksible muligheter innenfor LNF-områder. For å få en videre utvikling av næringslivet i kommunen er det viktig at det gjennom arelaplanen avsettes egnete næringsområder. 10

11 Økningen i sysselsettingen innen kunnskapsbasert næring gjør at å øke utdanningsnivået og intenettkvaliteten i kommunen vil være et viktig tema som det er naturlig å se i sammenheng med både arbeidsliv, sysselsetting og oppvekst. 4.5 Natur og miljø, energi Energi og klima: Energi og klimaplan ble vedtatt av kommunestyret i desember Planen omfatter en tiltaksliste som ble vedtatt sammen med planen. Varmeplan for Hov sentrum ble vedtatt av kommunestyret des Det forberedes et aksjeselskap med utgangspunkt blant skogeiere for etablering og drift. Kommunen er en sentral aktør for realisering av planen gjennom sin bygningsmasse i Hov sentrum. Det bør være et mål å få etablert et fjernvarmeanlegg i kommunen. Av kommuneplanen bør det framgå hva som skal gjøres for å virkeliggjøre et slikt mål. Naturmangfold: Fylkesmannen står ansvarlig for registreringer av naturmangfold og biologisk mangfold sammen med DN. Kommunen har vært prosjektansvarlig for registreringer og vedlikehold av sine lokale databaser. På dette området gjenstår mye arbeid for å ha god kvalitet på registreringene, og for å fordele ansvar og myndighet for registrering, avregistrering og vedlikehold av data. Det er laget en miljøfaglig utredning i 2004 om biologisk mangfold som sammenstiller registrerte data. Mye ligger inne i naturbasen og kommunen deltar i natur 2000 der det i senere tid er gjort oppdateringer i Gjøvik-regionen. MIS-registreringer i skogbruket 2003 er viktig for ivaretakelse av biologisk mangfold i skogbruket. Viltkartverket har mye informasjon, her er det kvalitetsikret tiurleiker siste åra. Landskap, kulturminner og kulturmiljø: Kulturlandskapet gror igjen. Beitenæringa sliter med gjerder som forfaller, og beitedyr som kommer til der de ikke skal være. Kommunen disponerer landbruksmidler (SMIL) som kan gå til kulturlandskapstiltak som rydding og istandsetting av gjengrodde beiter, rydding av kulturminner, stier, viktige landskapstrekk osv. Midlene kan også nyttes til istandsetting av verneverdige bygninger. Eldre bygninger er registrert i SEFRAK. Det er imidlertid gjort lite på registrering av bygningsmiljøer og bevisstgjøring av byggeskikk og betydningen av kulturlandskapet i de ulike delene av kommunen. Dette er viktig ved restaurering, nybygg og ved planlegging av spredt boligbygging. I samarbeid med kulturminneforvaltningen er det foretatt scanning på deler av kommunen. Resultatet av denne scanningen gir oss et godt grunnlag for å vite hvor vi har kulturminner av forskjellige typer. Fra 2013 deltar Søndre Land i samarbeid med Nordre Land kommune og Land museum i utarbeidelse av kulturminneplan. Søknad om tilskudd er innvilget av kulturarvenheten i Oppland fylkeskommune gjennom midler fra Riksantikvaren i prosjektet Kunnskapsløftet for kommunene. 11

12 Tema i planarbeidet Energi og klima: Videreføring av energi- og klimaplanen innenfor konkrete tiltak foreslått under følgende 5 hovedmål: redusere trafikkutslipp redusere energiforbruk i kommunal bygningsmasse redusere utslipp i landbruket redusere svinn i vann og avløp reduksjon i energibruk og utslipp Naturmangfold: Innenfor naturmangfold er det viktig å få på plass et pålitelig grunnlag og vedlikeholdssystem for å kunne ta vare på naturmangfoldet i Søndre Land kommune på en betryggende måte. Landskap, kulturminner og kulturmiljø: Tema vil være å finne ut hva vi skal bruke Kulturminne-scanningen til. Skal den brukes til å sette i stand miljøer i næringsutviklings øyemed, som severdigheter, eller kun for å få kunnskap om hvor det må tas spesiell hensyn ved inngrep? Stedsutvikling med fokus på kulturmiljøet vi har rundt oss er også et viktig tema. Retningslinjer for byggeskikk og kulturlandskapsmiljøer i ulike deler av kommunen for å ivareta kvaliteter/særpreg i kulturlandskap og kulturmiljøer er ønskelig. Kommunen skal i 2013 rullere sin 4-årige strategi for bruk av SMIL midlene. Resultatet av denne strategien bør være tema i et plandokument. Kommunen har en beiteplan under arbeid, sammen med beitenæringa i kommunen. Denne planen bør være tema, både i arealdelen og i samfunnsdelen. 4.6 Folkehelse Folkehelsearbeide har vært en profilert og prioritert del av kommunens virksomhet i mange år. Med samhandlingsreformen og Lov om Folkehelsearbeid har kommunene fått et større og tydeligere ansvar for systematisk folkehelsearbeid. Målet med folkehelsearbeidet er å gi flere leveår med god helse for den enkelte, og bidra til å redusere sosial helseforskjeller i befolkningen. Til dette formål kreves en klar forståelse for tredelingen av begrepet forebyggende. Det som kalles primærforebygging, omhandler alle tiltak og strategier som skal hindre folk i å bli syke. Det er dermed et overordnet samfunnsansvar. De to neste nivåer av forebygging - sekundær og tertiær, er i betydelig større grad helsetjenestens doméne. Sekundær forebygging omhandler tiltak som henholdsvis skal begrense omfanget og konsekvenser av skader/helsebrister som er i ferd med å oppstå (intervensjon i tidlig fase etter symptomdebut eller en konstatert diagnose f.eks kostveiledning ved høyt blodsukker, tiltak ved akutt hjerteinfarkt). Tertiær forebygging omhandler tiltak som skal sørge for å redusere konsekvenser av en allerede 12

13 oppstått og ofte irreversibel helsebrist (for eksempel rehabilitering etter slag). Mestring av eget liv innenfor egne forutsetninger er et viktig kvalitetsmål for vellykket folkehelsearbeid. Folkehelse er et overordnet begrep, som involverer hele den kommunale organisasjon. Folkehelsearbeid er ikke bare helsesektorens domene. Kommunen skal utarbeide og oppdatere oversikt over innbyggernes helsetilstand, kartlegge positive og negative påvirkningsfaktorer (kfr 5, 9 i FHL), og kontinuerlig arbeide for å gjøre samfunnet mer helsefremmende og sykdomsforebyggende. Søndre Land kommune har en tverrsektorielt (inkl. frivilligheten) sammensatt Folkehelsekomité, med politisk ledelse. Den har utarbeidet et strategidokument for kommunens folkehelsearbeid som sammen med helseoversikter som er under utarbeidelse, er viktige bidrag til at folkehelsebevisstheten øker i organisasjonen. Det øker sannsynligheten for at folkehelseperspektivet blir tatt med i alle plan og beslutningsprosesser på både politisk som administrativt nivå. Folkehelsekoordinator er forankret på Rådmannsnivå (kommunalsjef.), og tydeliggjør at kommunen har tatt et sektorovergripende ansvar. Folkehelseinstituttet (FHI) har samlet en rekke nasjonale helsestatistikker, og laget folkehelseprofiler for hver enkelt kommune. Folkehelseprofilen tar for seg de ulike elementer i folkehelsen demografi (om befolkning), levekår, miljø, skole, levevaner, og helse-og sykdom. Det er så laget en visualisering av dette i en grafisk framstilling kalt Folkehelsebarometer. En rett forståelse av barometeret forutsetter kjennskap til det statistiske grunnlaget. Søndre Land skiller seg imidlertid negativt ut på følgende punkter: Andel av befolkningen med lav inntekt er høyere enn lands og fylkesgjennomsnittet Høy andel av befolkningen under 45 på uføretrygd. Høy andel av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning. Høyere andel gravide som røyker ved første svangerskapskontroll Legemidler mot psykiske lidelser brukes mer enn landsgjennomsnittet. Hjerte og kar sykdommer, KOLS, Astma og dabetes2 er mer utbredt enn landsgjennomsnittet. Positive påvirkningsfaktorer kan eksemplifiseres med nærhet til naturen, trygge og åpne grendesamfunn, lite forurensning, aktive frivillige organisasjoner. Folkehelsearbeidet har to viktige elementer: Å gi så god helse som mulig for den enkelte i dag og legge til rette for en helsefremmende og sykdomforebyggende samfunn for kommende generasjoner. Barometeret er ment som et hjelpe og veiledningsmiddel det gir en mulighet til å velge strategier både på systemnivå, og på individnivå. Søndre Lands utfordringer mht livsstilsrelaterte trusler mot god helse (bl.a overvekt, inaktivitet) er med sikkerhet ikke annerledes enn det man finner på landsbasis. Og validert kunnskap om egnede tiltak og mottiltak er kjent. Tiltak kan derfor besluttes iverksatt, selv uten noen egen omfattende kartlegging. Tema i Planarbeide: Sørge for oppdatert strategidokument for folkehelsearbeidet i Søndre Land. Betydelig styrking av primærforebyggende fokus i planer og tiltak. Legge til rette for opplevelse av livskvalitet og mestring som parameter på god folkehelse 13

14 4.7 Oppvekst og kultur Barnehagestrukturen i kommunen er planlagt endret. De nåværende barnehagene i Fluberg og Odnes barnehage legges etter planen ned i 2014, og erstattes av en ny sammenslått barnehage. Grime barnehage og Trevatn barnehage er besluttet nedlagt på sikt. Et system for kvalitetssikring av barnehagetilbudet er innført fra Det gir grunnlag for en mer systematisk oppfølging av kvaliteten i tjenesten. Tilstandsrapporten for grunnskolen viser at elevene har forholdsvis gode skoleresultater i de fleste fag. Trivselen blant elevene er også god. På den annen side har kommuneøkonomien gjort det nødvendig å redusere lærerdekningen i grunnskolen. Det reduserer mulighet for deling av klassene, og gjør det nødvendig å fjerne enkelte tilbud til elevene. Følgelig vil det kreve en ekstra innsats både på kommunenivå og blant de ansatte i skolen å opprettholde de gode skoleresultatene. Som en oppfølging av Stortingsmelding 22 ( ) har regjeringen besluttet å gjennomføre en ungdomsskolesatsing (GNIST) fram mot Målet er å utvikle et mer praktisk, variert, relevant og utfordrende ungdomstrinn. Prosjektet vil påvirke utviklingen av ungdomsskolen også i Søndre Land. Fra flere hold er det påpekt at en stor andel av ressursene i grunnskolen går med til spesialundervisning. Det er behov for at skoleeier får mer kunnskap om organisering og gjennomføring av spesialundervisningen, og resultatoppnåelsen i forhold til de mål som er satt I de senere årene er det fra statlige myndigheter vært økt fokus på kommunens ansvar som barnehageeier og skoleeier. Barnehageloven og opplæringsloven pålegger kommunen og ha et forsvarlig system for å sikre kvaliteten på tilbudet. Forskning viser også at det er en sammenheng mellom elevenes læringsresultat og en aktiv skoleeier som har tydelige mål og ambisjoner for skoleutvikling og en systematisk oppfølging av skolene. Gjennom den årlige presentasjonen av tilstandsrapporten for grunnskolen er Søndre Land kommune i ferd med å bygge opp et system for rapportering av tilstanden i skolen. Det nylige vedtatte kvalitetssystemet for barnehagene er også et godt utgangspunkt oppfølging av barnehagetilbudet. Kommunen har et godt og variert kultur og fritidstilbud som favner mange innbyggere. Det aktive lag- og foreningslivet er viktig for trivselen og samhørigheten. Planen om å lage et ungdommens hus i rådhuset berør mange brukere og funksjoner ved rådhuset, derfor er det nå igangsatt et utredningsarbeid. Kulturskolen er et populært tilbud, mens utlån av bøker ved biblioteket har en synkende tendens og kinobesøket er stabilt. Det er laget lysløype i Fluberg skiklubbs anlegg i Bergegarda og Søndre Land IL har etablert et skileikanlegg i tilknytning til lysløypa i Scheeskroken. Det skal lages en kunstgressbane i samarbeid med Søndre Land IL hvor planlagt anleggsstart er i november 2014 med ferdigstilling sommeren Tema i planarbeidet Med utgangspunkt i kvalitetssystemet for barnehagene og tilstandsrapporten for grunnskolen skal det jobbes videre med å etablere et helhetlig system for rapportering og oppfølging av kvaliteten i skole og barnehage. Videre skal kommuneplanen: Vise hvordan kommunen skal dekke forventet etterspørsel etter barnehageplasser innenfor vedtatt barnehagestruktur. 14

15 Vise hvilke mål og strategier kommunen har for kvalitets- og kompetanseutvikling i barnehagetjenesten innenfor personalmessige og økonomiske rammer. Angi mål for resultater på nasjonale prøver, avgangsresultater i 10. klasse, elevenes trivsel og frafall fra videregående skole. Vise hvilket ambisjonsnivå kommunen har for arbeidet med skoleutvikling innenfor vedtatte rammer. Utvikle et system for å følge opp kvaliteten og resultatene innenfor spesialundervisning. Avklare mulighetene for å realisere et ungdommens hus. 4.8 Omsorg og velferd Befolkningsframskrivninger fra SSB viser at andelen eldre over 80 år vil stige fra 309 innbyggere i 2013, til 614 i Som følge av dette kan vi forvente flere personer med aldersdemens. Samhandlingsreformen ble innført for ett år siden. Økonomiske insentiver fra staten skal medvirke til at kommunene bygger opp tilbud i kommunene istedenfor eller sammen med tilbud i spesialisthelsetjenesten. Søndre Land har deltatt i regionalt samhandlingsprosjekt i Gjøvikregionen som har hatt tre hovedsamarbeidsområder, samarbeid på systemnivå, samarbeid om kompetanse og samarbeid om felles funksjoner. Det er etablert følgende delprosjekt: 1. Folkehelse, 2.Ø-hjelp, 3. Forsterket skjermet enhet for demente (FSE), 4. kompetanse, og etablering av lærings og mestringstilbud. Omsorgsplanen ble tatt til orientering i kommunestyret i mai 2012, og rådmannen er bedt om å utrede ombygging/nybygg av nytt sykehjem, samt alternativ med å rive dagens bygninger og bygge nytt. Det er 58 gjenlevende vertskommunebrukere pr 1. januar Helsedirektoratet pålegger nå kommunene å føre prosjektregnskap for bruk av vertskommunemidlene. Søndre Land kommune har en stor boligmasse, men det er mange av boligene som ikke er egnet til det bruk vi opplever å ha behov for. Boligkomiteen melder et behov for boliger med tilsyn av varierende grad for mennesker som av ulike årsaker ikke er i stand til å kunne bo på egen hånd. Tema i planarbeidet Samhandlingsreformen vil påvirke organiseringen av tjenester innenfor helse, omsorg og velferd. Søndre Land vil fortsatt delta i samhandlingsprosjekt med Gjøvikregionen gjennom de ulike delprosjekt som er i gang. Disse gjelder områdene kompetanse, lærings og mestringstilbud, Forsterket Skjermet Enhet for demente, Kommunale Akutte Døgnplasser, og Folkehelsearbeid. Det vil også komme et prosjekt om pasientforløp. Fagområdene psykiatri og rus er til nå ikke innlemmet i samhandlingsreformen gjennom økonomiske incentiver, men kommunene må forberede seg på at det også her vil bli forventet flere tilbud i kommunene i steden for, før eller etter sykehusopphold. Søndre Land vil ha behov for å planlegge framtidens tjenester i forbindelse med hele reformen, og bruke de erfaringer vi har gjort oss dette første året. 15

16 Forebyggende helsearbeid er viktig innenfor alle områder i kommunen, og helse, omsorg og velferd skal ha forebygging som tema i alle avdelinger. Folkehelseprofilen viser at kommunen har mange innbyggere med livsstilssykdommer, og mange av disse sykdommene kan forebygges. Norsk helsenett er den nye portalen for kommunikasjon mellom sykehus, fastlege og kommunens pleie og omsorgstjeneste. Søndre Land må arbeide for å oppfylle de krav som stilles slik at også pleie og omsorgstjenesten kan knyttes til helsenettet. Sykehjem/helsehus tilpasset framtidens krav med smarthusløsninger og universell utforming skal utredes. Arbeidet med utredning bør komme i gang i Utredningen vil være todelt. Den første vil handle om hva et framtidig sykehjem/helsehus skal inneholde av tilbud. Den andre vil handle om hvordan bygget skal utformes. Planprogrammet for kommende periode må ta opp i seg hvordan vedtakene skal kunne effektueres. Boligsosial handlingsplan må utarbeides for å møte utfordringer knyttet til boliger og tjenester til personer med ulike behov for bistand. Planen må etterfølges av tiltak. Samlokalisering av tjenestetilbud. Nedtrapping av vertskommunetilskuddet og bortfall av vertskommunebrukere, vil fortsatt prege arbeidet i helse og omsorg. Tjenestene skal fases ut, samtidig som det er økte behov for tjenester jo eldre brukerne blir. Prosjektregnskap må utarbeides og følges opp. Konsekvensene av prosjektregnskapet må tydelig kommuniseres ut til innbyggere og politikere. Innenfor flere fagområder blir det vurdert interkommunalt samarbeid. 4.9 Sikkerhet, sårbarhet og beredskap Kommunen har vedtatt risiko- og sårbarhetsanalyse i samarbeid med Nordre Land kommune (vedtatt av kommunestyret ). Tema i planarbeidet I arealplanen må aktuelle boligområder risikovurderes i forhold fare for flom, skred, eksplosjon og forurensning. I kommuneplanen bør en videre kartlegging og utredning av flom- og skredutsatte områder, samt områder med eksplosjons- og forurensningsfare være tema dette som ledd i arealplanen relatert til aktuelle områder for bolig- og næringsutvikling. Søndre Land kommune har ingen områder som peker seg ut som spesielt utsatt for flom, ut over det man historisk kan forvente. Det er mange elver/bekker av mindre størrelse som renner ut i Randsfjorden, men ingen av disse fremstår som noen potensiell fare for større ødeleggelser. Man bør imidlertid unngå bygging i områder hvor lokale bekker, elver, under spesielle og ekstreme nedbørskonsentrasjoner kan utvikle seg til å skape fare for bygg, veier og innbyggere. Erfaringsmessig er det en kjensgjerning at enhver bekk kan utvikle seg til å bli et stort problem avhengig av nedbørsintensiteten. Både øst og vestsida av Randsfjorden har sterkt sidefall og, under ekstremvær, kan store nedbørsmenger inne på åsene medføre at ethvert område utvikle seg til et problem som vil kunne medføre fare for flom, jordskred og også snøskred. Slike senarioer har vi historier så kort tilbake som 16

17 2007 hvor ekstremvær i Odnes skapte store problemer for noe som i utgangspunktet var en mindre bekk. Skredfare: Ingen spesielle områder peker seg ut. Forurensingsfare: ingen spesielle områder peker seg ut. Eksplosjonsfare: Ingen spesielle områder peker seg ut over normalsituasjon knyttet til bensinstasjoner i Hov og på Odnes Organisasjon For en kommune med så betydelig omstillingsbehov som Søndre Land er det viktig å legge forholdene til rette for å øke kompetansen både med faglig påfyll for alle medarbeidere og med nyrekruttering. Et stramt arbeidsmarked gir ekstra utfordringer med å rekruttere og beholde medarbeidere. Derfor er viktig at Søndre Land kommune framstår som en attraktiv arbeidsplass. Sykefraværet i Søndre Land kommune har de senere årene vært høyere enn ønskelig. Sykefravær har mange årsaker, og en stor del av fraværet er uavhengig av forhold på arbeidsplassen. Uansett vil en systematisk og god oppfølging av ansatte som er sykemeldt kunne føre til at sykemeldingsperioden blir kortere enn den ville blitt uten aktiv oppfølging. Derfor har rådmannen fokus både på utvikling av arbeidsmiljøet og på oppfølgingen av de som er sykemeldt. De senere årene har det vært jobbet med å utvikle et helhetlig styringssystem i kommunen med vekt på målstyring og resultatoppfølging. Strukturen og innholdet i økonomiplandokumentet er endret i tråd med denne styringsfilosofien. Kommunestyret vedtok i januar 2012 en plan for å redusere kommunens utgifter med 23 millioner kroner. Planen er under gjennomføring og innebærer en betydelig omstilling i alle deler av organisasjonen. Tema i planarbeidet Kommuneplanen skal angi ambisjonsnivået og målsetningene for Søndre Land kommune når det gjelder å fremstå som en attraktiv arbeidsplass, herunder langsiktige mål for sykefravær, kompetanseutvikling og hovedvirkemidler. Arbeidet med å utvikle styringssystemet i kommunen fortsetter. Det skal utarbeides flere kvalitetsindikatorer og resultatmål for tjenestene. Økonomiplandokumentet skal angi mål og strategier for kommunens tjenesteproduksjon. Tiltakene for å følge opp økonomiplanen nedfelles i en virksomhetsplan som revideres løpende. Systemet for rapportering og oppfølging av resultater innenfor de ulike tjenestene skal videreutvikles. Bruker- og medarbeiderundersøkelser vil være et sentralt virkemiddel i resultatrapporteringen Omstillingsarbeidet som ble satt i gang i 2012 videreføres med sikte på ytterligere effektivisering og kvalitetssikring i årene framover. 17

18 4.11 Regionalt samarbeid Søndre Land kommune inngår i et regionsamarbeid med de fem kommunene i Gjøvik regionen. Målet og strategiene for regionsamarbeidet er nedfelt i gjeldende strategiske plan for Gjøvik regionen. Kommunene i regionen har i tillegg inngått et samarbeid om felles løsning av kommunale tjenester. Valg av samarbeidsområder er basert på vedtak i kommunestyret høsten I årene framover kan utviklingen både i forhold til kommunal økonomi, teknologiske muligheter og mobiliteten i befolkningen føre til behov for ytterligere utvikling i det kommunale samarbeidet. Samtidig må kommunene også være forberedt på at det kan skje en endring i Stortingsflertallets syn på kommunestruktur. Det kan medføre at regionsamarbeidet blir avløst av en prosess med kommunesammenslåing. Tema i planarbeidet Gjennom kommuneplanarbeidet skal det legges en strategi for Søndre Land kommunes forhold til nabokommunene ut fra alternative scenarioer basert på fortsatt regionalt samarbeid eller kommunesammenslåing. 5. Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel er en vesentlig del av kommunens langsiktige plangrunnlag, og skal vise sammenhengen mellom samfunnsutviklingen, behov for vern og utbygging og framtidig arealbruk. Kommuneplanens arealdel består av plankart med tilhørende bestemmelser og planbeskrivelse. Plankartet skal vise hovedtrekkene i arealbruken og de arealformålene som benyttes og fastlegges i planen. Arealdelen skal fastlegge hva de forskjellige arealene skal kunne brukes til, slik at det blir lettere å utarbeide mer detaljerte planer for enkeltområder, og slik at det raskt og enkelt kan fattes beslutninger i enkeltsaker i tråd med kommunale mål, og regional- og nasjonal arealpolitikk. Arealdelen er et virkemiddel for å sikre at arealbruken i kommunen bidrar til å nå de målene som blir vedtatt for kommunens utvikling. Arealdelen skal også ivareta nasjonale og regionale interesser. Plan- og bygningslovens 4-3 sier at arealdelen skal innholde en risiko- og sårbarhetsanalyse for områder med utbyggingsformål dersom planen forutsetter endring av arealbruk. Siden kommuneplanen angir rammer for fremtidig utbygging skal det etter PBL 4-2 i planbeskrivelsen være med vurdering og beskrivelse av virkninger for miljø og samfunn (konsekvensutredning; se kap. 6). Hovedmålet er en bærekraftig arealbruk som innebærer å tilrettelegge for vekst og utvikling uten at det går på bekostning av verdifulle områder for primærnæring, reiseliv, natur- og friluftsliv. 18

19 Planområdet Planen skal gjelde hele Søndre Land kommune. I planprogrammet blir det lagt opp til at følgende temaer skal inngå i rulleringen av planen: 1. Næringsareal 2. Boligareal 3. Fritidsbebyggelse 4. Transport og samferdsel 5. Strandsonepolitikk 6. Grønnstruktur 7. Masseuttak 8. Hov sentrum 9. Valdresbanen 10. Andre planformål 11. Planbestemmelser og lokalpolitiske retningslinjer for saksbehandling Planstrategien for kommunen , vedtatt , har mål som å bli attraktiv for næringsutvikling og bli en bo kommune. Planstrategien legger føringen for prioritering av tema i kommuneplanen. Utvikling av næringsarealer og boligarealer er derfor hovedtemaene, men på grunn av alderen på gjeldene kommuneplan er det behov for å ha fokus på flere felt. 5.1 Næringsareal Fluberg: Det er utarbeidet reguleringsplan for industriområdet i Fluberg, men kun en del av området er opparbeidet. Det arbeides med VA for resten av feltet nå i år. Areal ved Bjørnerud har vært vurdert tidligere og kan kanskje vurderes igjen. Hov/Fall: Arbeidet med regulering av Fagerlund-området i Hov er også kommet langt, men henger på uenighet om adkomst til området fra fv. 34. I mellomtiden er det gjennomført utbygging i tråd med det så langt ikke vedtatte planforslaget. Det er imidlertid bare en svært liten del av Fagerlundområdet som er ledig, og området tåler heller ikke en vekst i tungtrafikk på dagens adkomstvei gjennom boligområdet. Det er altså prekært behov for nytt næringsareal i Hov Fall. Areal nedenfor vegen nord for Lauselva kan bli vurdert/diskutert. Ved sliperiet i Fall er det ca 4,5 daa uutnyttet areal sør for bygningene til framtidig næringsvirksomhet, men dette er ikke regulert. Det er utviklet virksomhet i Glaruddalen. Utvidelser i området mot rv. 33 og Hasvoldseter bør vurderes/diskuteres. Odnes: Næringsarealet som ble lagt inn i delplan Odnes (øst for Bjørnen, nord for Nybakkringen ), er ikke regulert. Det krever dermed en reguleringsprosess med påfølgende opparbeiding før det kan tas i bruk. Alternativt kan det letes etter annet areal. Areal under skisenteret bør vurderes/diskuteres. I delplan Odnes skal det også finnes areal til Dokkadeltaet nasjonale våtmarksenter. Grime: Det er ikke avsatt næringsareal i delplan Grime utover tomtene til butikken og Industrien som var knyttet til tidligere Grimebakken. Området på nedsiden av fv 34 er også kategorisert som 19

20 næringsareal med unntak av et belte på ca m langs fjorden. Det skal vurderes om en kan finne ytterligere areal i Grime-området. Trevatn: I kommunedelplan Trevatn (2005) er det lagt inn næringsområde ved Vassenden, Wolla og ved den gamle sagtomta. Kun et lite område ved Vassendlandet er siden regulert til forretningsformål. Det bør vurderes om noe areal mellom idrettsplassen og eksisterende næringsareal kan benyttes til framtidig næring. Landåsbygda: Området rundt Landaasen Opptreningssenter er regulert. I delplan Landåsen fra 2001 er hhv. Bergseng bilverksted ved skolen, butikktomta og Villa Grande gitt formål næringsvirksomhet/ erverv, men ingen av disse områdene er regulert. Krav og hensyn Fylkesmannen anbefalte i høringsrunden i 2009 at planreserver og utbyggingsbehov konkretiseres nærmere. Videre påpekes det at nye næringsareal må legges i nærheten av grender/ tettsteder for å utnytte eksisterende infrastruktur og redusere transportbehovet. Det varsles innsigelse mot spredtliggende / satelittprega næringsområde. Tema i planarbeidet Rullering av arealplanen vil innebære en gjennomgang av eksisterende næringsareal i delplanene og vurdering av om det bør legges ut nye områder til næring/erverv i disse grendene. Areal utenom delplanene kan også bli vurdert for eksempel opp mot Hasvoldseter, ved fv. 33 gjennom Bergegarda og ved fv. 245 utover mot Bjoneroa. Slik plassering må imidlertid avveies i forhold til krav om å redusere transportbehov og utnyttelse av eksisterende infrastruktur. Det bør kartlegges næringsarealer som ikke er utbygd fra forrige kommuneplan og vurdere disse opp mot eventuelt nye områder som er mer attraktive for næringslivet. Det er viktig for fremtiden å ha tilstrekkelig med næringsarealer for å ivareta utviklingsmuligheten for næringslivet. 5.2 Boligareal / boligpolitikk Forrige kommuneplan var oppdelt i delplaner som var knyttet til de ulike grendene/tettstedene i kommunen. Denne gangen vil planleggingen stå friere siden plankartet gjøres digitalt. Det har likevel verdi med en grendevis beskrivelse siden utviklingen i kommunen ofte tar utgangspunkt i grendene og informasjonsinnhentingen og medvirkning fra innbyggerne også skjer grendevis. Søndre Land kommune består av mange grender med Hov sentrum som tettsted der kommunesentret ligger. Innbyggerne har ofte en sterk tilknytning til den grenda/tettstedet de bor i eller kommer fra, noen utflyttere vender etter hvert hjem og enten kjøper bolig eller fritidsbolig. Politisk ønsker Søndre Land kommune at det gis muligheter for utvikling av alle grender, dette gjenspeiles i lokaliseringen av skoler, barnehager o.a. mange som bosetter seg i kommunen ønsker å bo mer spredt. 20

21 I løpet av de siste ca 8 år er 67 % av bygningene (eneboliger og 2- og 4-mannsboliger) som inneholder 80 % av boenhetene kommet i Odnes, Hov og Fall. I gjennomsnitt er det bygd 7-8 boenheter pr år i Søndre Land i tiden Boligbygging i de ulike arealkategoriene i perioden : Delplan: Antall Merknad Grime 0 Ringelia 0 Trevatn 1 Dispensasjonssak. Landåsbygda 1 Dispensasjonssak. Fluberg 4 3 dispensasjonssaker, 1 i regulert felt. Odnes 10 (26) Antall bygninger. Antall boenheter i parentes. Hov/Fall 20 (34) Antall bygninger. Antall boenheter i parentes. Utenfor delplaner: Lausgarda 5 Dispensasjonssaker. Vestrumsbygda 2 Dispensasjonssaker. Bergegarda 1 Dispensasjonssak. Vestsida 1 Dispensasjonssak. SUM i alt: 45 (75) Antall bygninger. Antall boenheter i parentes. Av disse 45 er antall boliger i feltene B1-7: 0 Det er bygd en fritidsbolig i ett av feltene. Og Dispensasjoner i LNF: 14 Hvorav 2 er gjenoppbygging etter brann. Nedenfor er det satt opp en oppstilling av byggeklare tomter i ulike deler av kommunen, både kommunale og private: Byggeklare tomter pr. jan.2013 innenfor kommunen: Sted: Antall: Kommunal - privat Odnes skole 2 Kommunale Framnesfeltet i Odnes 3 Kommunale Kværnmoen-Sørmoen i Odnes 12 Kommunale Granholtet i Fluberg 6 Kommunale 21

22 Nordbergveien i Hov 4 Private Rødbergenga i Hov 3 Kommunale Hov syd 4 Kommunale Eidfeltet Trevatn 4 Kommunale Fallslia 4 Kommunale Totalt er det altså 42 byggeklare tomter i kommunen. I tillegg er det avsatt i eksisterende kommuneplan betydelige arealer det ikke er laget reguleringsplaner for, og som dermed ikke er lett tilgjengelig for boligbyggere i dag. I første øyekast virker dette som et godt tilbud for boligbyggere, men det er begrensa valgmuligheter på det enkelte byggefelt og flere tomter har så dårlig arrondering eller beliggenhet at de fremstår som lite attraktive. Fluberg : Planen fra 2001 la ut ca 55 daa til framtidig boligareal i tilknytning til eksisterende felt nordøst for kirken. Det er ikke laget reguleringsplan for dette området planen la også ut et lite felt nedenfor næringsområdet (3 tomter). Det er regulert og 2 av tomtene er blitt bebygd. Det er kommet ønske om å legge ut noen tomter i tilknytning til eksisterende bebyggelse sør for Steinsrudelva. Ved den nye barnehagen er det kommunale tomter som bør vurderes. Hov/Fall: I planen fra 2001 ble det lagt ut to mindre felt til framtidig boligareal hhv på Nordberg og Midtberg. Nordbergsvingen er regulert og under utbygging. Det andre feltet (rett over Hov stasjon) er ikke regulert. Jordet mellom Grettegutua og Åsvegen/Hågån ble også lagt ut til framtidig boligområde i 2001-planen. Det er pr i dag ikke regulert. Videre er det kommet ønske om at deler av lia over jernbanen og Grettegutua barnehage vurderes som nytt boligområde. Sørover fra Hov syd mot bebyggelsen i Fall er det i 2001-planen lagt ut ca 100 daa til framtidig boligareal. Dette er noe redusert pga sikkerhetssone til Fall kraftverks rørgate. I Lykkjekroken ble det også lagt ut en liten parsell til framtidig boligareal (ca 6 daa) som ikke er regulert eller bebygd. På oversiden av fv 114 mellom Fallselva og vegen ble det i 2001 beholdt en gammel reguleringsplan (ca 95 daa). Feltet er ikke utviklet eller bebygd. Det bør vurderes/diskuteres om denne reguleringsplanen fortsatt skal gjelde og/eller om den bør omarbeides. Et mindre område, Anderstuberget, på oversiden av jernbanen og nord for fv 114 har vært nevnt som et potensielt område for nye boliger. Odnes: Et lite område (kun ca 2,5 daa) ved Hesthågån ble lagt ut til framtidig boligområde i planen. Det er ikke regulert eller bebygd. Videre lå det en håndfull slike mindre områder i planen fra Disse er i liten grad regulert og bebygd, men reguleringsplanen Kvernmoen-Sørmoen er kommet til tross for at feltet ikke var med i arealplanen av Tomtearealene på Kvernmoen-Sørmoen er dels blitt bebygd og representerer en vesentlig del av nybygde boliger i Odnes siste 8 år, jfr tabellen over. Grime: Planen fra 2001 la ut ca 35 daa kommunal eiendom til framtidig boligareal i tilknytning til eksisterende bebyggelse på oversiden av fv 34. Dette er ikke regulert eller bebygd. Trevatn: I kommunedelplan Trevatn (2005) ble det lagt ut et lite felt (LNF-C) for boliger ved Fjordheim. Det er ikke bygget noe der. Det ble også lagt ut to små felt for framtidig boligbygging ved hhv Svendsrud og i tilknytning til Eidfeltet. Ingen av disse er regulert eller bebygd. Videre ble to 22