Rt (349-82)

Transkript

1 Page 1 of 8 Rt (349-82) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: PUBLISERT: Rt (349-82) STIKKORD: Konkurs. Rett til å opptre som part. SAMMENDRAG: En oppbudsbegjæring fra avviklingsstyret i et aksjeselskap ble ikke tatt til følge. Selskapets vesentligste aktivum var en fast eiendom som var ligningsmessig nedskrevet til kr. 1,-, mens salgsverdien var antatt å være ca 23 millioner kroner. Flere pantekreditorer hadde begjært tvangsauksjon. Hovedspørsmålet var om man ved insolvensvurderingen, jfr. konkursloven 1, kunne ta i betraktning en latent gevinstskatt ved salg av eiendommen. En slik skatt ville påløpe hvis eiendommen ble solgt utenfor konkurs, men ikke ved salg under konkurs, jfr. skatteloven 21 annet ledd. Høyesterett bemerket bl.a. at gevinstskatten ikke var påløpt i og med at salg ikke hadde funnet sted, og at det da ikke kunne være riktig ved insolvensvurderingen å regne med det latente skattekrav. - Det var også spørsmål om medansvar for gjeld i et interessentskap som skulle tas i betraktning ved insolvensvurderingen. Men fra debitors side var forholdene vedrørende dette krav ikke lagt til rette for at ansvar kunne bli realitetsbehandlet. Det var opplyst at avviklingsstyret bestred kravet, men at dette standpunkt var omtvistet, og at det ikke hadde vært mulig å komme til en avklaring. Høyesterett fant etter dette ikke å kunne bygge på at ansvar forelå. - Antatt at staten - som hadde meldt seg som motpart for lagmannsretten - måtte ha rett til å opptre som motpart. Staten hadde en slik interesse i spørsmålet om konkurs at den måtte ansees å tilfredsstille de krav som måtte stilles til tilknytning til saken. SAKSGANG: L.nr. 180B/1982 PARTER: A/S Fr. Nansens Plass 7 (advokat Knut Ro - til prøve) mot Staten v/ Finansdepartementet (regjeringsadvokaten v/ advokat Johan Fr. Remmen). FORFATTER: Holmøy, Skåre, Løchen, Michelsen og Bølviken. Dommer Holmøy: Styret i A/S Fr. Nansens plass under avvikling inngav den 8. juli 1977 begjæring om oppbud til Oslo skifterett. Selskapets vesentligste aktivum er opplyst å være eiendommen C. J. Hambros plass 5 som ligningsmessig er nedskrevet til en verdi av kr. 1,-. Eiendommen antas i dag å ha en verdi på ca 23 millioner kroner, basert på avgitte bud. Passiva er oppgitt til ca 19 millioner kroner, hvorav uprioriterte krav utgjør 904 tusen kroner. I tillegg kommer et eventuelt Side 1427 medansvar for gjeld i I/S Sagveien 17. I så fall er selskapet utvilsomt insolvent. Ses det imidlertid bort fra et mulig slikt ansvar, er spørsmålet om insolvens og derved også spørsmålet om vilkåret for åpning av konkurs foreligger, avhengig av om et latent ansvar for skatt av gevinst ved et salg av C. J. Hambros plass 5 skal regnes med i passiva. Ved salg av eiendommen utenfor konkurs vil selskapet bli gevinstbeskattet med 50% av salgssummen. Dersom konkurs åpnes og eiendommen selges av boet, blir det ikke spørsmål om skatt av gevinst, jfr. skatteloven 21 annet ledd. Avviklingsstyret mener at så vel det mulige medansvar for gjeld i I/S Sagveien 17, som et latent skatteansvar ved et salg av C. J. Hambros plass 5, må tas i betraktning ved insolvensvurderingen, og at grunnlaget for å åpne konkurs derfor er til stede. Oslo skifterett avsa den 23. juli 1981 kjennelse med slik slutning: «Oppbudsbegjæringen fra A/S Fr. Nansens plass 7 tas ikke til følge slik at konkurs ikke åpnes i selskapet.» Avviklingsstyret påanket skifterettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett. For lagmannsretten meldte Staten v/ Finansdepartementet seg som motpart. Lagmannsretten avsa den 19. januar 1982 dom med slik domsslutning: «Skifterettens kjennelse stadfestes.

2 Page 2 of 8 Saksomkostninger ilegges ikke.» Avviklingsstyret har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Om saksforholdet og partenes anførsler for de tidligere instanser vises til kjennelsens og dommens grunner. Saken står i det vesentlige i samme stilling for Høyesterett som for lagmannsretten. Den ankende part har for Høyesterett som for lagmannsretten gjort gjeldende at Staten ikke kan opptre som ankemotpart. For Høyesterett har den ankende part nedlagt slik påstand på dette punkt: «Staten v/ Finansdepartementet avvises som ankemotpart.» Fra Statens side er gjort gjeldende at Staten må anerkjennes som ankemotpart. Jeg finner at Staten i dette tilfelle må ha rett til å opptre som ankemotpart. Hovedspørsmålet i saken er om et latent skatteansvar som følge av at et salg av debitors eiendom vil bli gevinstbeskattet, skal tas med i debitors passiva ved insolvensvurderingen etter konkursloven 1. Statens latente skattekrav vil falle bort dersom konkurs blir åpnet. Spørsmålet om vilkårene for åpning av konkurs foreligger, kan bare prøves i den foreliggende sak. Jeg mener etter dette at Staten har en så beskyttelsesverdig interesse i å kunne opptre som motpart at den må anses for å tilfredsstille de krav som i denne relasjon må stilles til saksøktes tilknytning til saken. Jeg tilføyer at det i dette tilfelle ikke - slik som ved vurderingen etter tvistemålsloven 54 - er spørsmål om å Side 1428 nekte en sak fremmet, og at det i alminnelighet vil være ønskelig av hensyn til en saks opplysning at det er en motpart. For så vidt angår sakens realitet, er det fra den ankende parts side gjort rede for innholdet i insolvensbegrepet i konkursloven 1 og 3. For øvrig er i det vesentlige anført: De hensyn som begrunner konkursinstituttet, taler etter den ankende parts mening for at det latente skatteansvar tas i betraktning ved insolvensvurderingen når situasjonen som her er den at et salg ved tvangsauksjon ikke kan unngås dersom konkurs ikke åpnes. Avviklingsstyret har ingen muligheter for å hindre tvangsauksjon. Det kan ikke være noe vilkår for at et skatteansvar skal tas i betraktning at skatt er ilignet. Det avgjørende må være at ansvaret er påregnelig. Det pekes videre på at dersom konkurs ikke åpnes nå, vil den bli åpnet senere. De uprioriterte kreditorer vil lide et tap dersom eiendommen selges før konkurs åpnes slik at gevinstbeskatning blir aktuell. De ankende parter finner støtte for sitt syn hos Ødegård: «Bedriftsøkonomen» (1978) side og Leikvang: «Lov og Rett» (1980) side Etter den ankende parts mening må det ved insolvensvurderingen også tas hensyn til at A/S Fr. Nansens plass 7 kan være solidarisk ansvarlig for gjeld i I/S Sagveien 17. Det kan ikke legges avgjørende vekt på at avviklingsstyret har bestridt ansvar. Spørsmålet er omtvistet, og det har ikke vært mulig å komme til noen avklaring. Den ankende part har nedlagt slik påstand: «1. A/S Fr. Nansens plass 7 under avvikling tas under skifterettens behandling som konkursbo. 2. Staten v/ Finansdepartementet betaler sakens omkostninger for lagmannsretten og Høyesterett.» Fra Statens side er i det vesentlige anført: Den alminnelige teori om innholdet av insolvensbegrepet gir ikke noen løsning av spørsmålet om et latent skatteansvar som dette skal tas med ved insolvensberegningen. Ved å ta med et slikt krav ville man gå utover rammen for hva som hittil kan anses akseptert. Etter anerkjente konkursrettslige prinsipper må det i alminnelighet kreves at den begivenhet som utløser kravet, er inntrådt. Videre kan det bare være krav som går inn under kreditorfellesskapet som kan brukes som konkursgrunnlag. Dette må gjelde uavhengig av om konkurs begjæres av debitor eller av kreditor. Det må være klart at Staten for sitt vedkommende ikke kan begjære konkurs på grunnlag av det

3 Page 3 of 8 latente skatteansvar. Også reelle hensyn taler mot at konkurs åpnes i tilfelle som dette. Formålet med konkurs er å sikre likebehandling av kreditorene. I dette tilfelle er det først og fremst debitor som vil tjene på konkurs på grunn av at et skatteansvar ikke vil bli aktuelt. De store kreditorer er sikret ved pant. Om det er debitor eller kreditorene som i slike tilfelle vil tjene på en konkurs, vil imidlertid bero på de konkrete forhold. I oppbudstilfelle vil det ofte være debitor som får fordelen. At debitor skal få fordel av en konkurs, må ligge utenfor formålet med skatteloven Side annet ledd. Åpningen av konkurs på grunnlag av et latent skattekrav som dette, vil også gi grunnlag for omgåelse av skatteplikten. Etter Statens syn kan det ikke i tilfelle med et latent skatteansvar som dette legges til grunn som en alminnelig forutsetning at eiendommen vil bli solgt ved tvangsauksjon. Man vil søke etter andre avviklingsformer. Også muligheten for betinget skattefritak må tas i betraktning. At slike alternativer ikke synes aktuelle i dette spesielle tilfelle, kan ikke være avgjørende for løsningen av det generelle rettsspørsmål man her står overfor. Den litteratur som den ankende part viser til, hevdes først og fremst å gjelde rekkevidden av skatteloven 21 annet ledd. Forfatternes forutsetninger om løsningen av et spørsmål som det denne sak gjelder, er ikke nærmere drøftet. Hvorvidt A/S Fr. Nansens plass 7 er ansvarlig for gjelden i I/S Sagveien 17, er et spørsmål som ikke kan vurderes på det grunnlag som foreligger. Det er fra den ankende parts side heller ikke lagt opp til noen realitetsvurdering av spørsmålet. Når det som her er spørsmål om oppbud, må det etter forholdene legges avgjørende vekt på avviklingsstyrets standpunkt - at A/S Fr. Nansens plass 7 ikke er medansvarlig for gjelden. Fra Statens side er nedlagt slik påstand: «1. Eidsivating lagmannsretts dom av 19. januar 1982 stadfestes. 2. Staten v/ Finansdepartementet tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesterett.» Jeg finner at heller ikke anken for så vidt angår sakens realitet kan føre frem. Hovedspørsmålet i saken er om en gevinstskatt ved et salg av debitors faste eiendom er en passivapost ved vurderingen av om debitor er insolvent etter konkursloven 1. Det salg som kan utløse en skatteplikt, har ikke funnet sted. Den reelle betydning av spørsmålet i denne sak er - som det vil fremgå - at åpning av konkurs vil kunne hindre et salg ved tvangsausjon som vil utløse en meget betydelig gevinstskatt. Ved salg som gjennomføres under konkurs, vil derimot gevinstskatt ikke påløpe. Verken loven, rettspraksis eller juridisk teori gir noe direkte svar på det spørsmål som her foreligger. I Rt ble lagt til grunn at pådradde, men ennå ikke ilignede skatter skulle tas i betraktning ved insolvensvurderingen etter Norske Lov Men saken gir ikke grunnlag for noen løsning i de tilfelle hvor den handling som utløser skatteplikten ennå ikke er foretatt. Jeg finner ikke å kunne legge noen vesentlig vekt på den teori som de ankende parter har påberopt i denne forbindelse, idet det foreliggende spørsmål ikke er nærmere drøftet i de uttalelser som det er vist til. Etter min mening kan et latent skatteansvar for gevinsten ved salg som ennå ikke har funnet sted, ikke anses som en passivapost ved insolvensvurderingen. Det karakteristiske ved dette latente skatteansvar er at det ikke blir aktuelt når konkurs åpnes. Det kan da ikke være Side 1430 riktig å medregne det latente skatteansvar ved vurderingen av om vilkårene for konkurs foreligger. Jeg nevner videre at et salg ikke uten videre vil utløse en gevinstskatt. Det kan være mulighet for reinvestering med betinget skattefritak. Et latent skatteansvar er også forbundet med usikkerhetsmomenter idet det kan være usikkert om salg i det enkelte tilfelle vil bli gjennomført. At salg i dette tilfelle synes å være det realistiske alternativ, kan ikke være avgjørende. Spørsmålet om et latent skatteansvar som dette skal tas i betraktning ved insolvensvurderingen, kan ikke bero på konkrete vurderinger av forhold som her nevnt.

4 Page 4 of 8 Løsningen kan heller ikke bero på om det i det enkelte tilfelle er debitor eller kreditorene, eventuelt begge parter, som vil ha økonomisk fordel av at konkurs åpnes. Dersom man som her på forhånd vet at det fortrinnsvis er debitor som vil ha den direkte økonomiske fordel, synes riktignok åpning av konkurs å være så klart i strid med konkursinstituttets formål at det kan være spørsmål om konkurs allerede av den grunn må nektes. Fra kreditorenes synspunkt synes for øvrig en adgang til konkursåpning i disse tilfelle å ha en begrenset interesse, da et latent skatteansvar ikke hindrer dem i å søke dekning ved enkeltforfølgning, typisk utlegg. Det annet realitetsspørsmål som foreligger i saken, er spørsmålet om et mulig solidaransvar for A/S Fr. Nansens plass 7 for gjeld i I/S Sagveien 17 skal tas i betraktning ved insolvensvurderingen. Heller ikke på dette punkt finner jeg at anken kan føre frem. Fra den ankende parts side er forholdene overhodet ikke lagt til rette for at dette ansvar kan bli realitetsvurdert under saken. Den ankende part har i det vesentlige innskrenket seg til å anføre at avviklingsstyret bestrider ansvaret, men at spørsmålet er omtvistet. Det er for øvrig uttalt at det ikke har vært mulig å fremskaffe grunnlag for en realitetsvurdering. Under disse omstendigheter finner jeg - i samsvar med konkursrekvirentens eget standpunkt til ansvarsforholdet - ikke å kunne bygge på at ansvar foreligger. Anken har etter dette ikke på noe punkt ført frem. Jeg finner at det ikke er grunn til å endre lagmannsrettens omkostningsavgjørelse. Den ankende part har tapt saken i to instanser, og jeg finner at saksomkostninger for Høyesterett bør ilegges i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven 180 første ledd. Etter dette mener jeg at Staten bør tilkjennes saksomkostninger i samsvar med fremlagt omkostningsoppgave med 6000 kroner. Jeg stemmer for denne Dom: Lagmannsrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høyesterett betaler A/S Fr. Nansens plass 7 under avvikling til Staten v/ Finansdepartementet seks tusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom. Dommer Skåre: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommerne Løchen, Michelsen og Bølviken: Likeså. Side 1431 Av skifterettens kjennelse (dommer Anna Louise Beer): Grunnlaget for oppbudsbegjæringen refererer seg til følgende: A/S Fr. Nansens plass 7 er eier av eiendommen C. J. Hambros plass 5 i Oslo som er en forretningseiendom, ligningsmessig nedskrevet til verdi kr. 1,00. Dette er selskapets vesentligste aktivum idet man regner med at eiendommen i dag har en salgsverdi på omkring 23 millioner kroner. På grunn av misligholdte panteheftelser må eiendommen nå selges. Ved salg utenfor konkurs vil selskapet bli påført en gevinstbeskatning som svarer til ca halvparten av salgssummen for eiendommen. Selskapet eier videre en uprioritert fordring på ca 10 millioner i A/S Eiendomsinstituttets konkursbo. Det er små muligheter for noen dividende i dette konkursboet, og fordringen er ikke medtatt i den balanse pr. 31. desember 1980 for A/S Fr. Nansens plass 7 som er vedlagt oppbudsbegjæringen. Ellers har selskapet i denne balanse bare oppgitt «andre Aktiva», kasse, bank etc. for tilsammen kr pr. 31. desember Som passivaposter i selskapet er oppgitt diverse kortsiktig gjeld pr. 31. desember 1980 med kr og pantgjeld for 8,4 millioner kroner. I tillegg regner selskapets revisor med at selskapet har en latent skatteforpliktelse på 2,2 millioner i forbindelse med en tidligere salgsgevinst på kr. 4,4 millioner som ble nedskrevet på anlegg under utførelse på Sagveien 17. I selskapets regnskaper var nemlig tidligere aktivert 25% andel i I/S Sagveien 17. Etter det opplyste har imidlertid avviklingsstyret tatt det standpunkt at selskapet ikke er eller har vært eier av noen andel i I/S Sagveien 17 slik at denne nedskrivning må tilbakeføres også skattemessig. Endelig er det på det rene at selskapets eiendom, C. J. Hambros plass 5 er pantsatt til sikkerhet for tredjemanns forpliktelser. Statsaut. revisor Hjelmaas-Larsen har foretatt en gjennomgang av disse

5 Page 5 of 8 panteheftelser og er kommet til at de i dag representerer 7,2 millioner i effektive panteforpliktelser på C. J. Hambros plass 5. Opprinnelig var dette «gjorte pantobligasjoner», stillet som sikkerhet overfor forskjellige finansinstitusjoner for lån, kassakreditt o.l. som ble ytet til forskjellige selskaper innen det såkalte «Hanisch-systemet» som nå er i konkurssituasjon. På grunn av mislighold av de underliggende låneforhold er følgelig sikkerhetsobligasjonene gjort effektive etter sin tekst og er forfalt til betaling. Husleieinntekter, netto 1,1 mill. årlig dekker ikke de forfalte krav. Dette har ført til at en av pantekreditorene, Oslo Handelsbank, har tatt Hambros plass 5 til brukelig pant og at flere av panthaverne har begjært eiendommen solgt på tvangsauksjon. Avviklingsstyret for A/S Fr. Nansens plass 7 har fått utsatt en 3. gangs tvangsauksjon over eiendommen. Avviklingsstyret regner med at 3. manns pantheftelsene må dekkes fullt ut, og at de regresskrav som selskapet vil få til gjengjeld, vil ha minimal eller ingen verdi. Eiendomsinstituttet A/S dets konkursbo er eier av samtlige aksjer i A/S Fr. Nansens plass 7. Aksjene skal være deponert i Norsk Kausjon som sikkerhet for Eiendomsinstituttet A/S gjeld til Norsk Kausjon. A/S Fr. Nansens plass 7 ved avviklingsstyrets formann, h.r.adv. Finn Rime har begrunnet oppbudsbegjæringen med at det latente skatteansvaret ved salg av Hambros plass 5 gjør eieren, A/S Fr. Nansens plass 7 insolvent. Dette skatteansvar blir utløst med øyeblikkelig virkning dersom eiendommen blir solgt utenfor konkurs. Et salg er nå umiddelbart forestående på grunn av flere panthaveres pågang med tvangsauksjonsbegjæringer. Det er bare ved salg etterat selskapet er tatt under konkursbehandling at man etter gjeldende Side 1432 bestemmelser/rettspraksis kan unngå det latente skatteansvaret og da med den følge at konkursboet blir et solvent bo som gir full dekning til alle kreditorene og et overskudd til konkursdebitor. Det anføres også at konkursdebitor personlig vil være fritatt for beskatning av det overskudd som eventuelt tilfaller ham i en slik situasjon. I oppbudet gjøres for øvrig oppmerksom på at en av panthaverne i I/S Sagveien 17 har anmeldt et krav på 57 millioner som solidaransvar for A/S Fr. Nansens plass 7 avviklingsstyre. Dersom selskapet skulle være interessent i I/S Sagveien 17 og dermed være solidarisk ansvarlig for I/S Sagveien 17 gjeld, hevdes det at selskapet helt utvilsomt vil være insolvent, også når man ser bort fra og ikke regner med latente skatteforpliktelser for selskapet. Det anføres imidlertid at avviklingsstyret foreløpig er av den oppfatning at selskapet ikke har vært eller er interessent i I/S Sagveien 17, og at selskapet følgelig heller ikke har noe ansvar for gjeld som refererer seg til Sagveien 17. I rettsmøtet 20. juli 1981 fastholdt advokat Ro på vegne av avviklingsstyret at man ved insolvensvurderingen ved oppbud må ha adgang til å ta med det betydelige skatteansvar som vil bli følgen av salg av Hambros plass 5 som nå tvinger seg frem. Han viste til Rt og Rt og uttalelsen i NOU 1972/20 side 123 om at ikke-ilignede, men forventede skatter skal regnes med blant passiva ved insolvensvurderingen i konkurs. Han viste til at salget av eiendommen vil medføre at all forretningsvirksomhet i selskapet opphører og dermed fremtidig inntjeningsevne. Videre hevdet han at man før selskapet er konkurs, ikke kan ta hensyn til skattereglene som gjelder for konkursboer. Retten skal bemerke: Ved avgjørelsen av spørsmålet om A/S Fr. Nansens plass 7 nå er insolvent slik at selskapet kan kreve konkurs åpnet etter konkursloven i 1, legger skifteretten til grunn at man ved det forestående salg av selskapets eiendom, Hambros plass 5, kan påregne full dekning av samtlige pantheftelser - for i alt ca 16 millioner kroner - i eiendommen. Salget vil dessuten gi en betydelig netto til selskapet, såvidt skifteretten forstår omkring 7 millioner kroner. Annen formue av betydning kan man ikke regne med at selskapet har. Etter opplysningene i oppbudet legger skifteretten videre til grunn at selskapets oppbud bare er basert på at selskapet er ansvarlig for to passivaposter av betydning utover den pantegjelden som altså vil bli dekket fullt ut. Disse passivaposter er: det latente skatteansvaret på ca 2,2 millioner kroner for en tidligere innvunnet skattepliktig gevinst, samt skatteansvar på antakelig over 10 millioner kroner som selskapet regner med blir ilignet ved salget av Hambros plass 5, utenfor

6 Page 6 of 8 konkurs. Det fremgår av dette at det er denne siste gjeldsposten som er avgjørende for at selskapet kan hevde å være i en konkurssituasjon som insolvent. Etterat skifteretten mottok oppbudsbegjæringen, gjorde man selskapet oppmerksom på at retten fant det rettslig tvilsomt om den sistnevnte gjeldspost kunne medtas ved insolvensvurderingen, og selskapet fikk anledning til å supplere sine anførsler. Retten er kommet til at det ved oppbud ikke kan være rettslig adgang til ved vurderingen av om debitor fyller loven vilkår om å være insolvent, å regne med som latent gjeld beregnet skatt for en transaksjon som på oppbudstidspunktet ikke har funnet sted. Det er nok så at det fremgår både av teori og rettspraksis at man ved insolvensvurderingen i forskjellige konkurssammenhenger kan og skal ta med Side 1433 skatter som ikke er utlignet. Det synes imidlertid da uten videre forutsatt at det dreier seg om skatt av inntekter som debitor allerede har hatt, m.a.o. skatter som allerede er pådradd selvom ligningen ikke er foretatt. Så lenge man ikke har foretatt noen transaksjon som normalt vil medføre at man senere blir ilignet skatt, eksisterer det etter rettens mening verken faktisk eller rettslig noe skatteansvar, og heller ikke som en fremtidig forpliktelse, som kan medregnes som en latent forpliktelse. Før den transaksjon er foretatt som kan medføre et fremtidig skatteansvar, er det for øvrig ofte umulig å antesipere noe realistisk skatteansvar for transaksjonen. Om transaksjonen, når den foretas, overhodet vil utløse noe skatteansvar vil jo avhenge av de faktiske forhold og skattebestemmelsene på den tid transaksjonen blir foretatt. Den situasjon man står overfor i denne sak, er i seg selv et eksempel på dette. Dersom det åpnes konkurs i A/S Fr. Nansens plass 7 før selskapets eiendom Hambros plass 5 selges, vil det senere salg i konkursboets regi ikke utløse noen skatteplikt overhodet etter skatteloven 21, annet ledd. Det synes da selvmotsigende om skifteretten skal måtte regne med en latent skatteforpliktelse for et fremtidig salg på omkring 10 millioner kroner som grunn til å åpne den konkurs som medfører at salget kan skje helt skattefritt. Endelig er retten kommet til at det ikke er noen beskyttelsesverdige interesser som tilsier at debitor eller hans kreditorer skulle ha behov for og anledning til å få med i insolvensvurderingen som vilkår for konkursåpning et ikke-eksisterende beregnet skatteansvar for en enda ikke foretatt transaksjon. Disse kan neppe ha noe annet motiv for å kreve medtatt dette hypotetiske krav i insolvensvurderingen for å få åpnet konkurs, enn nettopp å oppnå at det ikke vil oppstå noe skattekrav ved at transaksjonen finner sted under konkurs med tilsvarende fordel for øvrige kreditorer og eventuelt også debitor. Det er altså for å slippe offentlige skattekrav som i normalsituasjonen - utenfor konkurs - ville påløpt, man vil bruke de samme skattekrav for å få åpnet konkurs. Når skifteretten etter dette ikke medtar som gjeld ved vurderingen av om insolvens foreligger ved dette oppbud den skatt som A/S Fr. Nansens plass 7 kan bli pålagt ved salg av Hambros plass 5, innebærer dette at retten finner at vilkårene for oppbud etter konkursloven 1 ikke er tilstede og nekter å åpne konkurs i selskapet. Selskapet kan ikke anses som insolvent. Det tilføyes at skifteretten ikke har funnet grunn til å vurdere om selskapet skulle være insolvent som ansvarlig for I/S Sagveien 17 gjeld. Her må skifteretten på grunnlag av oppbudsbegjæringen bare konstatere at avviklingsstyret har tatt det standpunkt foreløpig at selskapet ikke har noe slikt ansvar, og retten legger dette til grunn uten videre Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Jørgen Brøymer, Bror Oskar Scherdin og ekstraordinær lagdommer John Qvale): I forbindelse med at staten har tatt til gjenmæle i saken gjør den ankende part gjeldende at det ikke er adgang til det. Det er kun når det gjelder anke over åpning av konkurskjennelse at kreditorfellesskapet skal gjøres til motpart, jfr. Rt Ifølge Hagerup, Konkurs og akkordforhandlinger side 50 er det, når skifteretten har nektet å åpne konkurs, tilstrekkelig å varsle skyldneren. Hagerups bemerkning er myntet på de tilfellene der konkurs nektes åpnet etter begjæring av en kreditor. Når det gjelder anke over nektet oppbud, må det samme være tilfelle, nemlig at det kun er skyldneren selv som er part i saken.

7 Page 7 of 8 Side 1434 Det kan ikke være riktig at staten kan «trenge seg inn» som ankemotpart bare med den begrunnelse at en konkursåpning vil medføre at den totale skatteinngang vil bli mindre hvis konkurs åpnes. Forskjellige typer disposisjoner kan ha forskjellige skatterettslige konsekvenser. Hvis man tillater staten å opptre som part i denne sak, er veien ikke lang til å si at staten vil være part i alle saker hvor forskjellige resultater vil føre til forskjellige skatteinnganger. Til motpart i ankesaken skal man gjøre den eller de parter i forhold til hvem den ankende part søker den angrepne avgjørelse opphevet eller forandret, jfr. Altens kommentar til tvistemålsloven, Retstidende 1954 side 336 (Rt ). Staten, som betinget skattekreditor, har ikke vunnet noen rettigheter ved skifterettens avgjørelse. Anken over nektelse av oppbud berører derfor ikke statens rettigheter som skattekreditor Staten har til avvisningsspørsmålet anført at det ikke finnes lovbestemmelser om hvem som kan ha partsinteresser i forbindelse med konkursbegjæringer, og en må derfor falle tilbake på de alminnelige regler om partsrepresentasjon. Det avgjørende må være om staten har en rettslig interesse i utfallet, jfr. konkursloven 130, hvor tvistemålsloven alminnelige regler er gitt tilsvarende anvendelse. Selv om tvistemålslovens regler i 53 og 54 er utformet med henblikk på å reise sak, må de samme forhold være avgjørende også i ankeinstansen. Statens reelle interesse ligger i at den vil lide tap dersom konkurs blir åpnet, jfr. skatteloven 21 annet ledd, og spørsmålet får dermed direkte betydning for statens egen rettsstilling. At kravet ennå ikke er oppstått, påvirker ikke den prosessuelle stilling, jfr. Brækhus/Hovs sivilprosess, side Staten er avskåret fra å bringe spørsmålet inn for retten på annen måte, og det er ingen annen part som naturlig vil kunne opptre som motpart, fordi alle de andre som er inne i bildet, ikke har noen spesiell interesse av at konkurs blir åpnet. Pantekreditorenes krav er sikret, og de øvrige kreditorer har sammenfallende interesser med debitor i en konkurs Lagmannsretten er når det gjelder spørsmålet om statens partsinteresse i saken, kommet til at staten må ha adgang til å opptre som ankemotpart ut fra tvistemålsloven alminnelige regler om partsinteresse i 53 og 54. En tiltrer for så vidt regjeringsadvokatens bemerkninger om dette. I realiteten er lagmannsretten kommet til samme resultat som skifteretten og kan også slutte seg til det sentrale i dens begrunnelse. Det synes å være på det rene at debitor på bakgrunn av gjeldende skatteregler ville bli insuffisient og dermed insolvent, dersom eiendommen C. J. Hambros plass 5 ble solgt. Dette skyldes at salget av eiendommen ville medføre at debitor ble ilignet en betydelig inntektsskatt. Ved en insuffisiensvurdering foretatt i tiden etter et slikt salg ville man således måtte ta i betraktning at salget ville utløse et betydelig skattekrav. Dette gjelder selv om skatten på denne tid ennå ikke er utlignet. Avgjørende må her være det synspunkt at skatteansvaret anses pådratt ved at debitor har hatt den inntekt som er grunnlag for det skattekrav som senere vil bli gjort gjeldende. På denne tid foreligger altså et skattekrav, selv om ligningen først foretas senere. I den foreliggende sak er det tale om en insuffisiensvurdering som foretas i tiden før et eventuelt salg av eiendommen og dermed på en tid da debitor ikke har pådratt seg noe skatteansvar, idet han ikke har hatt den inntekt som ville være grunnlag for et eventuelt skattekrav. Utgangspunktet må etter lagmannsrettens oppfatning være at man ved insuffisiensvurderingen ikke tar i betraktning Side 1435 et skatteansvar som ennå ikke er pådratt. Dette må i prinsippet gjelde, selv om det er overveiende sannsynlig at debitor i nær fremtid vil få den inntekt som ville gi grunnlag for det eventuelle skattekrav. I et tilfelle som det foreliggende, der det synes på det rene at salg av eiendommen vil tvinge seg frem, kan det tenkes hevdet at det eventuelle skattekrav reelt sett representerer en salgsomkostning som gjør eiendommen vesentlig mindre verdt for debitor enn den kjøpesum som kan oppnås ved salg, og at dette forhold bør tillegges vekt ved insuffisiensvurderingen. Det er imidlertid vanskelig å se at reelle grunner taler for dette syn. Det er således vanskelig å se at det nevnte forhold reduserer

8 Page 8 of 8 de vanlige konkurskreditorers muligheter til å sikre seg dekning ved enkeltforfølgning (typisk utlegg) på en slik måte at det av den grunn i det foreliggende tilfelle er behov for via insuffisiensvurderingen å åpne adgang til konkursbehandling. I rettspraksis finner man liten veiledning for løsningen av det særlige spørsmål saken reiser. En høyesterettsdom i Rt gir adgang til kompensasjon i henhold til konkursloven 119 for kausjonsansvar som først ble innfridd etter debitors konkurs, men som allerede var pådratt før konkursåpningen. I en annen sak, referert i Rt , skyldtes konkursbegjæringen et krav på etterberegnet omsetningsavgift og statsskatt, altså ilignede skatter. Den juridiske teori har heller ikke behandlet spørsmålet om latente krav skal tas med ved bedømmelsen av debitors solvens. Brækhus uttaler riktignok i Konkursrett, utvalgte emner (1970) side 65, at påregnelige skatter av inntekter som debitor har hatt må føres opp som passivpost, men en er enig med regjeringsadvokaten i at uttalelsen ikke kan tolkes slik at den utelukker latente skattekrav av fremtidige inntekter. I den foreliggende sak er etter det opplyste verdien av den faste eiendom så høy at den ikke bare dekker pantekreditorene, men også gir mer enn dekning til de øvrige kreditorer. Etter det som er sagt foran, foreligger da ikke insuffisiens og dermed ikke insolvens i den aktuelle situasjon. Insolvens vil således i tilfelle først inntre etter et eventuelt salg av den faste eiendom. Av dette følger at oppbudsbegjæringen ikke vil kunne tas til følge. Skifterettens kjennelse blir etter dette å stadfeste. Det er ikke grunn til å gå nærmere inn på den ankende parts eventuelle medansvar for I/S Sagveien 17 s gjeld, jfr. skifterettens bemerkninger om dette