Bruk Tomb-bandet. som din annonsekanal. Noe å selge? «En såmann blir aldri klok», sa min far og min. bestefar og flere med dem» tross alt

Transkript

1 nr 2, sommer årgang Tombbandet Blant Engkarse og hesjestaur 1 klypper sau på fritida side 11 tip har løsningen side 14

2 Utgiver: Ansvarlig redaktør: Redaktør: Medarbeidere: Tlf: Fax: E-post: Internett: Gavekonto-nr.: Designmaler: Oppsett/trykk: Forsidefoto: TOMB, 1640 RÅDE Astrid Langmoen Olsen Kari Mette Sundby Tor Arne Hustvedt Einar Østmo Hanne Tangen Steinar Bernes Heidi Østby Kate Hofsøy TYDE Østfold Trykkeri AS Runo Haug Stoff til Tomb-bandet sendes Tomb-bandet utgis fire ganger i året. Forenklet utgave kommer vår og høst. Neste nr. kommer i oktober. Kjære Tomb-venner «En såmann blir aldri klok», sa min far og min bestefar og flere med dem» Mot skoleårets slutt reflekterer jeg rundt året som gikk og dets mangfoldighet! Hva har elevene fått med seg? Søndagsmiddag i matsalen 1. pinsedag ble åpnet med å lese pinsens tekst, men først ble de tilstedeværende utfordret på hvorfor vi feirer pinse. Forslagene var mer kreative enn gode (til alles forsvar var det de yngre som ble spurt). Vel hjemom et par timer senere spør mine håpefulle; «hva var det egentlig som skjedde i pinsen igjen?» (to av dem har hatt et kjempeår på gode kristne folkehøgskoler). Pinsen er et vanskelig målepunkt på tro og kunnskap. «Den som akter på vinden får ikke så, den som kikker på skyene, får ikke høste» sier Forkynneren. Et skoleår går fort! 10 måneder får vi lov å være medvandrere med 230 ungdommer. Hva fikk elevene ut av året? Hva lærte de? Hvilke holdninger formidlet vi? Andakt Glad tross alt Naturbasert produksjon er iblant risikosport. I fjor regna avlinga bort og ingen veit kva 2012 bringer. «For fikentreet blømer ikkje og vintreet ber ikkje frukt. Olivenhausten slår feil og markene gjev ikkje føde. Sauene er borte frå kvea og fjøset er tomt for fe. Men eg vil gleda meg i Herren, jubla over Gud min frelsar.» Dette er eit sitat frå Bibelen (Hab 3:17). Bonden Habakkuk sa det ca. 600 år f.kr. Det var året då alt slo feil. Likevel føler han ei glede midt i elendigheiten. Ikkje over tapt årsverk eller produksjon. Fundamentet til denne bonden var Guds nærvær i livet hans. Han stolte på at Gud som bestemmer været, også ville ta hånd om han og bevare han gjennom problema som ei sviktende avling førte med seg. Livet med Jesus er godt, men ikkje enkelt. Det er ikkje problemfritt, men Den Allmektige Gud har gitt lovnaden om å gå med oss gjennom vanskane som møter oss. Derfor gleder vi oss alltid... i Herren! Lars Olav Freim I dette nummeret: Leder s. 2 Andakt s. 3 Nytt fra gårdsbruket s. 4 Gamlesaga s. 6 Eggproduksjon s. 8 Sauehuset er klasserom s. 10 Klipper sau på fritida s. 11 Våronn i parken s. 12 Skolehage - Vårløp s. 13 TIP har løsningen s. 14 Gode støttespillere s. 15 Dramatisering i norskfaget s. 16 Luftig fjordliv s. 18 På fengselbesøk s. 20 Internatliv s. 22 KRIK s. 23 Tombelever på seierspallen s. 24 I oppdrag for fattige bønder s. 26 Glimt fra herregårdstiden s. 28 Tombstevnet s Så dukker det opp en hilsen fra en tidligere elev som er i full gang med studier; «det beste som har hendt meg er Tomb»! Eleven som nærmest gikk i ett med veggen det første året, vokste etter hvert fram og ble tydelig og initiativrik. Og har fortsatt å utvikle seg og gir nå uttrykk for en kristen tro. Paulus sådde, Apollos vannet, men Gud ga vekst! Vi er såmenn og forblir såmenn. Det er vår oppgave på Tomb. Vi er også med og vanner, men høsten er det andre som ser. Derfor er det veldig motiverende når tilbakemeldingene kommer, kanskje etter et, to eller fem år! I høst fikk vi hilsen fra ei som nylig var døpt. Noe hadde skjedd under tiden på Tomb - og grodd fram. Fortsett å be for Tomb og for alle såmennene våre! Tusen takk til alle givere for flotte stoler til spisesalen! Vi fryder oss over hvor fint det har blitt! Hilsen Astrid Langmoen Olsen rektor Bruk Tomb-bandet som din annonsekanal Noe å selge? Benytt en unik mulighet til å nå et landsdekkende marked - abonnenter over hele landet! Ta kontakt! Telefon: eller e-post: post@tomb.no 3

3 4 Gårdsdrifta I overkant fuktig Høsten i fjor var som mange kjenner til, i overkant fuktig, men vi fikk høstet så godt som alt kornet mål med havre stod under vann, og det tok vi med slåmaskinen seinhøstes. Mye av gjenlegget fikk store kjøreskader, og det ble lite aktuelt med høstkorn. Derfor ble det mye elevpløying her i høst på lite erosjonsutsatte områder. Grasavlingene ble veldig bra, og vi var heldige med alle tre slåttene. Den siste i begynnelsen av september fikk vi akkurat dekket til da regnet kom for fullt. Det ble også berget to slåtter med høy, presset 120 baller med høyensilage til elevhestene og 120 økoballer til sauene. En del av tredjeslåtten ble satt av til elevøvelser med slåmaskin, presse og pakker. Under fine forhold i midten av oktober ble det høstet 60 daa med mais som ble lagt i plansilo. Nødvendig med verksted I vinter har vi hatt en gjennomgang på de fleste redskaper. Gamle Scanian med møkkapumpa fikk en overhaling og har i vår pumpa ut over 4000 m 3 møkk! Det ble også en motorjobb på New Holland og en bakstussreparasjon på JD 6300, samt skifting av diverse clutcher. I tillegg er det stadig noe «som ramler innom»! Derfor er det veldig bra å ha et fint verksted, det trengs på Tomb. Kulvert utvidet Det er bygget ny gjødselkum ved fjøset, (2450 m 3 ) og kulverten i enden av kaldfjøset ble utvidet. I den forbindelse ble det gravd nytt røropplegg i bakken, slik at vi kan styre omrøringa bedre i kulverten og får brukt all møkka om våren. på tomb Trofaste elever I hele høst og vinter har vi hatt god hjelp av en elevgjeng, blant annet til høypressing på tørka og utkjøring av kompost. Nå ser vi frem til at avgangselev Ingvild Borge begynner her til sommeren. Hun er svært allsidig og har allerede jobbet litt på deltid. Årets våronn Tilbake til våronna. I den fine perioden rundt påske fikk vi gjort unna all møkkakjøring på enga, dvs. ca. 450 daa inkl. økostykket. Vi bruker slange (stripespreder) og kjører møkka via vanningsanlegget. Kapasiteten ligger på ca. 120 m 3 /t når vi er i «siget» og er veldig fornøyd med tanke på effektivitet og lite kjøreskader. Pr. i dag, 15. mai, har vi sådd ca. 330 daa og har 230 daa igjen. Førsteslåtten slåtten er ca. 14 dager unna. Det blir ikke sådd mais i år. Godt humør er viktig under våronna. Det hever livskvaliteten! Vi skriver midt i mai, regnet høljer ned, og vi er med andre ord midt i våronna. Tidlig påske, tidlig våronn sies det, og det stemmer jo til en viss grad. Vi hadde jo flott vær i månedskiftet mars-april, og selv om jordtempraturen var veldig lav, fikk enkelte i nabolaget sådd en del allerede da. Tekst: Olav Røyneberg Olav Røyneberg og Ingvild Topstad Borge har stadig noe å gjøre i verkstedet. Gamle Scanian som brukes til møkkapumping fikk en overhaling før oppstart av våronna. Den har i våres pumpa ut over 4000 m 3 møkk! 5

4 6 gamlesaga måtte vike Byggfagelever skal reise nybygg på gamle sagtomta I vinter forsvant den gamle sagbygningen på Tomb i brann. Alt var planlagt, og det var ingen dramatikk. Den gamle bygningen som både var forfallen og upraktisk, måtte vike plass for å kunne reise en ny. Vi er litt usikre på gamlesagas alder, men den eldste delen var nok fra tidlig 1900-tallet. Den ble for øvrig påbygd på 60-tallet. I 1995 kom det ny sag, finsk Karasag, på Tomb, og da ble deler av den gamle revet for å gi plass til den nye. Ny byggfaghall I lengre tid har vi arbeidet med planlegging av en ny bygning som skal brukes som øvingshall for byggfag. Det er ganske trangbodd på Tomb når det gjelder øvingsrom for praktiske fag. Både naturbruk, byggfag, bilfag og den praktiske driften på Tomb trenger verkstedrom. Trinn 1 er nå å bygge hall til byggfag. Bygningen vil inneholde både klasserom, isolert øvingshall og lagerrom. Det er planlagt å starte grunnarbeidet til høsten, og byggfagelever og deres lærere vil selv stå for tømrerarbeidet. Plasseringen blir midt i gamle sagtomtområdet, og arealet er på 560 kvadratmeter. Brannøvelse Nedbrenningen, som var en brannøvelse for Moss Brannvesen, ble også en praksisøvelse for agronomelevene. De fikk instruksjon i forskjellige slukningsmetoder som skumlegging og bruk av pulver, og testet kreftene på vannslangen. Tekst: Knut Huseby Foto: Tormod Gaustad 7

5 Maiken Anita Haug frå Askim har funne eit lite og eit stort egg. Gjennomsnittsvekta er i overkant av 60 gram. Fakta om fjørfe og norsk fjørfenæring 8 Hans Christian Kihl eggproduksjon Høyrd om Lars Peder Brekk? Ikkje landbruks- og matminister Brekk, men hanen Brekk! Han lever saman med ca damer i eit hønehus i nærleiken av Tomb. Tomb er så heldig å ha eit samarbeid med eggprodusent Hans Christian Kihl i Råde som eig Lars Peder Brekk (hanen altså) og hønene. Han tek imot elevar i mindre praksisparti til hønehuset. Her blir det daglege stellet utført, diskutert og vurdert. På slutten av arbeidsøkta svarer elevane på faglege spørsmål som blir innlevert til underteikna (husdyrlektor Per Håvar). Elevane er storfornøgde med Hjå Hans Christian Kih. Til venstre står Karoline Minge Dahl frå Trøgstad. denne praksisen, og tilbakemeldingane er veldig positive. Hans Christian er svært sosial og kunnskapsrik, og klarer difor å forklare elevane fagstoff på ein artig og kreativ måte. Han er ein kjent person i eggproduksjons-miljøet, held foredrag og stiller gjerne opp på både fagvideoer og fjernsynsprogram. Hans Christian legg vekt på HMS som ein del av praksisøkta. For å unngå belastningsskader ved jobbing på betonggolv over lengre tid, har han fått tak i ein vibrator som skal løyse opp muskultauren. Denne vibratoren syns elevane er artig å prøve! Forresten: I tillegg til Lars Peder er Harald Oskar Buttedahl den andre hanen som elevane blir kjent med i hønehuset. Merkeleg nok jobbar det ein statssekretær i Landbuks- og matdepartementet med same namn. Om lag produsentar Norsk fjørfenæring består av omlag produsentar av rugeegg, verpeklare foreldredyr, konsumegg, slaktekylling, kalkun og and. Østfold er det store kalkunfylket. Sidan nokre driv med fleire produksjonar, er antal bruk noko lågare. Dette er ein kraftfôrkrevjande næring, og omsynet til bl.a. smittevern og effektivitet gjer at det er vanleg med innandørs produksjon. Helsetilstanden blant konvensjonelle fjørfe i Noreg er svært god, noko som gjer at egg og fjørfekjøt er trygt å ete. Kan ete rå egg Fråvêret av zoonosen salmonella i Noreg gjer at me kan ete råe egg i form av eggdosis og blautkokte egg utan å få diarê. Best før -datoen på norske eggkartonger er 28 dagar etter verping, og er eit resultat av sjukdomsproblema i EU. EU har difor pålagt Noreg å innføre ein EØS-regel som er irrelevant for norske forhold. Norske egg er haldbare betydeleg mykje lenger enn 28 dagar! Konsesjonsgrenser Grensa for konsesjonsfri drift på eggproduksjon er innsette høner/år, slakta kalkun/år og slakta kyllingar/år. I internasjonal målestokk er dette for småbruk å rekne. Avlsmateriale blir importert frå utlandet. Døme på hybrider i produksjonen av konsumegg er Lohmann kvit og Dekalb white, og Ross 308 når det gjeld slaktekylling. Legg 20 kilo egg i løpet av levetida Ei høne legg ca. 20 kilo egg i løpet av levetida på 76 veker, medan slaktealder på slaktekyllingen er ca. 30 dagar, og med ei vekt på gram. Ein produsent med kyllingar produserer difor 150 tonn med kjøt pr. år! Til samanlikning produserer ein som har 200 lam drøyt 4 tonn med kjøt pr. år. I tillegg går det med lite energi/kraftfôr for å produsere fjørfeprodukt. Til dømes brukar ein berre 2,2 kilo kraftfôr for å lage 1 kilo kyllingslakt. Det er effektiv kjøtproduksjon! Fjørfeundervisning på Tomb Tomb-elevar har hatt praksis hjå eggprodusent Hans Christian Kihl i smågrupper. I tillegg har Prosjekt til fordjuping husdyr 2. klasse besøkt Runar Sørli som driv med (økologisk) eggproduksjon i avarier (fleiretasjesystem). Elevane var også med då Nortura arrangerte HMS-delen av Fjørfeskolen på Tomb. Nokre elevar har óg vore på eit seminar der ein bl.a. diskuterte alternativ bruk av utrangerte høner. Ein kokk lagde god mat av høner til oss. I dag blir høner over 76 veker sett på som eit avfallsprodukt, og eggprodusenten må betale for å kvitte seg med desse. Forbruk av fjørfekjøt Derimot er kylling og kalkun svært populært! Dette har ført til at folk et stadig meir fjørfekjøt. Forbruket av fjørfekjøt i Noreg: 0,7 kg (1959), 1,4 kg (1969), 2,7 kg (1979), 4,5 kg. (1989), 17,7 kg (2009) og kanskje kg i Litt av ein framgang i forbruket av fjørfekjøt! Mesteparten er på kalkun og kylling. Tradisjonelle bur ikkje lenger tillatt Tradisjonelle nakne bur er frå og med 1. januar 2012 ikkje lenger tillatt. No er det miljøinnreiiing (møblerte bur /hus) som gjeld, eller frittgåande system anten frittgåande på golvet eller det som har vorte vanleg etter inntoget på 2000-talet: i form av avarier (fleiretasjessystem). Tekst: Per Håvar Moe Nevland Foto: Malin Bergseth Sletten, elev Vg2 heste- og hovslagerfag 9

6 Sauehuset er klasserom Annonse Tomb bladet Tekst og foto: Per Håvar Moe Nevland FARMI Tømmerkraner og hengere Med eller uten drift Det nye sauehuset på Tomb har på kort tid vorte ein viktig undervisningsarena for elevane, og fjøset er hyppig i bruk i arbeidsoppgåver som til dømes veging og snyltarbehandling av lam, lammingsvakter og beiteslepp. Ei av oppgåvene er også klypping av sau. Noregs raskaste kvinnelege saueklyppar, Caroline Ann Nicol, kjem frå UMB til Tomb to gongar i året for å halde saueklypparkurs for elevane. Line Beate Lersveen (frå Sande i Vestfold) og Svanhild Lothe Bjåen (frå Bjåen på fylkesgrensa mellom Telemark og Aust-Agder) gir lammet middel mot innvendige ormer. I tillegg fekk lamma middel mot koksidier (eincella parasittar). Lamma vart voge, og vekta skrive ned. Dette var frivillig arbeid på kveldstid, og interesserte elevar frå 2A og 3A møtte opp! Det gode samarbeidet mellom klasser gjorde at arbeidet vart utført på ein god og effektiv måte. Etterpå vart lamma sendt til øya Store Sletter i Oslo-fjorden på sommarbeite. Annonse Tomb bladet FARMI Tømmerkraner og hengere Med eller uten drift Åse og Christian Åse Reistad (Sigdal i Buskerud) og Christian Natland Apeness (Horten, Vestfold) er to svært saueinteresserte elevar som har gjennomgått klypparkurset dette skuleåret. I tillegg til å å klyppe sauene på Tomb, har dei reist til sauebesetninger på Hvaler (saman med Caroline), i Råde og i sine respektive heimeområder for å klyppe. Dette gjer dei på ettermiddag/kveldstid og i helgene. Christian har kjøpt seg eige saueklypparutstyr. Åse er forøvrig same person som var med i jentelaget i NM i skogbruk. Ho har difor ved nokre anledningar delt ettermiddagen/ kvelden i to: ein del jobbing med motorsag og ein del jobbing husdyr/sau. Nokre gonger på klypper sau på fritida Tomb, andre gonger ute hos sauebønder som ringer og ynskjer at flinke Tomb-elevar skal gjere jobben. Planen er fleire saueklypparkurs i tida framover og det nye sauehuset har vorte aktivt nytta i undervisninga! Christian Natland Apeness trivst som saueklyppar. Tekst: Per Håvar Moe Nevland åse reistad Åse klyppar sau hjå ein ekstern produsent. Ho hadde ingen erfaring med saueklypping før dette skuleåret. AB Landbruk 1739 Borgenhaugen Din leverandør Annonse av landbruksemballasje Tomb bladet FARMI Tømmerkraner og hengere Med eller uten drift AB Landbruk 1739 Borgenhaugen

7 Grusgangene i parken får et ansiktsløft med god gammeldags håndkraft. Våronn i parken som nå slår ut i full blomst I parken er det mange synlige tegn på at mai i skrivende stund er her. Noen elever har nå mange praktiske økter i park, hage og tilhørende avdelinger. Dette er til stor nytte for skolen, men det viktigste er at elevene får praktisk vinkling på mye av det de har hatt av teoretisk undervisning gjennom vinteren. Kunnskap får de nå erfare er nyttig når de skal ut og praktisere. Parken på Tomb er en perfekt læringsarena. Her kan de, i tillegg til det faglige, også utvikle sin selvstendighet, utholdenhet, nøyaktighet og ikke minst sin samarbeidsevne. Og det er oppgaver for alle. Gress skal klippes, bed lukes, grusganger skal rettes, sprøytes og rakes. Trær og busker skal trimmes og ikke minst skal redskaper holdes ved like og renholdes. Ingen oppgaver er for små eller store. Det viktigste er hvordan resultatet i parken blir. Et annet viktig mål er at eleven skal kunne sette ord på hvordan de vurderer sin egen innsats, resultater av eget arbeid og samarbeid med andre. Dessuten får de mange kommentarer og mange positive tilbakemeldinger av både medelever, andre ansatte og tilfeldige turgåere. Kommentarene varmer også en lærers hjerte og viser hvor privilegert jeg er som har nettopp dette arbeidet. Frodig vekst i sårommet med god hjelp av elever som steller og vanner. Vårløp på Tomb Elevene løp inn kr til Aserbajdsjan Ragnhild Nokevje i Vg1 naturbruk ble vinner av årets vårløp på Tomb 24. mai. Da 8 runder var gjennomført, hadde hun sikret elevprosjektet i Aserbajdsjan kr. Takket være gode sponsorer og god løpekapasitet klarte hun å samle inn mest penger til prosjektet. Til sammen løp elevene inn kr! Innsamlingen går ut på at deltagerne blir sponset med en viss sum penger pr. runde av venner og familie. Deltagerne hadde tre kvarter på seg til å løpe flest mulig runder. Jo flere runder, jo flere penger. 37 deltagere stilte til start, de fleste til fots og noen på sykkel, firhjuling, moped, hest, traktor og Land Rover. Mange møtte for å heie på sine favoritter i strålende solskinn. Vårløpet ble Skolehage I nederste del av parken ble det for noen år siden anlagt en skolehage der elevene i liten skala får oppleve vekster fra frø til ferdig utvokste planter, grønnsaker og frukt. Her er jorda i løpet av noen år forbedret fra tung leire til ganske bra dyrkningsjord ved hjelp av grønngjødsling og potetdyrking. I et vekstrom på låven settes frø av ulike slag. Etter hvert flyttes små planter, både av tomater, salat, paprika og ulike prydvekster ned i drivehuset. Utenfor drivhuset pyntes det med både tagetes og løvemunn. Og hvert år er vi spente på om vår gamle druebusk enda ett år har overlevd vinteren. Nytt av året er et gjerde av pil som plantes og flettes. Ikke alle oppgaver er like morsomme. Prikling og luking er nok oppgaver som faller inn under denne kategorien, men det skal læres. Det som kan gjøres med traktor, er ofte morsommere. Elever er og blir elever, men jeg vil sitere en av dem som sjelden klager på oppgavene, og når han får skryt sier han: Jobben må jo bare gjøres. Tekst: Monica Olsen 12 Sprøyting av ugras må også til. 13 avsluttet med grilling foran internatet. Tekst: Line Beate Lersveen, elev Vg2 naturbruk og medlem av Team Az Å løpe kilometer på kilometer i het sommervarme kan være en påkjenning, men mange av deltagerne satset likevel alt og løp til de nærmest stupte. Jordbruksprosjekt og Gate-Keeping Hele beløpet går til prosjektene som skolen støtter i Aserbajdsjan. Det ene prosjektet er et jordbruksprosjekt i byen Sheki. Prosjektet har som mål å stimulere til samarbeid mellom bønder i regionen og å hjelpe fattige og ressurssvake bønder til kompetansebygging. Målet er å legge grunnlaget for en bærekraftig økonomi og produksjon for bøndene. Det andre prosjektet kalles Gate-Keeping som går ut på å hjelpe familier med funksjonshemmede og andre vanskeligstilte barn til å mestre å ha barna boende hjemme. Mange er nødt til å plassere dem på institusjon av både praktiske og økonomiske årsaker.

8 Super Dekstan forlater nok aldri tunet, men den blå i bakgrunnen er det mulig å få et tilbud på, ler Gunnar, her sammen med sønnen Lars Ludvig, foran nye lokaler som sto ferdig i Gunnar er ikke Tombagronom selv, men har annonsert i Tombbandet i en årrekke, og har hatt Tombelever på praksis i verkstedet. Som privatskole er vi avhengige av gode samarbeidspartnere. Vegard Haugerud, Holmestrand og Sigurd Kiplesund, Stjørdal, har fått øvelse både i sveising og innføring i Ohms lov ved bruk av denne boksen. Ledningssystem som aldri virker TIP har løsningen Av og til har du behov for en bilhenger. Skrot skal på fyllplassen, eller dattera di skal flytte på hybel. Du har mange ganger tenkt å kjøpe henger selv, men i stedet har en velvillig nabo eller bekjent lånt deg sin. Så skjer det; blinklyset lyser når du bremser, og skiltlyset blinker taktfast når du svinger til høyre. Men du skal jo bare en liten tur, og det i dagslys! Du hadde jo tenkt å kjøpe noen skikkelige jekkestropper også, men det får greie seg med den blå hyssingen som sammen med ståltråd er bondens beste venn. Benytt en unik mulighet til å nå et landsdekkende 14 marked - abonnenter over hele landet! 15 Ta kontakt! Telefon: eller e-post: post@tomb.no En liten lur boks er løsningen Tilbake til dette enkle ledningssystemet som så å si aldri virker. Hvordan kan du være sikker på at det er feil på hengeren og ikke bilen? Spesielt når en velvillig nabo eller bekjent forsikret deg om at alt virket som det skulle da han var ute og kjørte senest i går. TIP-klassen (teknikk og industriell produksjon) har sett problemet og funnet en løsning. Boksen på bildet er utstyrt med brytere og kontakt, har et lite batteri, og er koblet rett i forhold til europeisk standard for 7-polet tilhengerkontakt. Gode støttespillere Ideer, skisser og tegninger som elevene arbeider med i TIP-klassen skal nå settes ut i livet og i løpet av høsten bli til en veiskrape med hydrauliske sylindere som justerer dybden. Og det er da gode støttespillere er gode å ha! Sylinderne som elevene trenger for å komme videre i sitt lille bedriftsprosjekt, har skolen fått i gave fra Heen landbruksverksted i indre Østfold. Startet under låvebrua Gunnar Heen er mekaniker og bonde og har siden oppstarten i 1974 jobbet jevnt og trutt med å kombinere disse yrkene. Bedriften utgjør i dag 8 årsverk fordelt på 10 ansatte. Det er ikke få Tomb-agronomer som har funnet veien til indre Østfold og Heen landbruksverksted A/S. Det startet i et lite lokale under låvebrua, med en Jøtul 602 i hjørnet, forteller Gunnar, som har bygget ut ved flere anledninger. Har du en blå traktor stående (Ford), er det stor sjanse for at du finner reservedelene dine her. Fra Ford 3000 og 4000 og frem til i dag. Det har etter hvert blitt mer enn traktor; vedmaskiner, dekk, redskap og smøreprodukter for å nevne noe. Tekst og foto: Helge H. Bruk Tomb-bandet som din annonsekanal Noe å selge?

9 Dramaet, en kreativ arbeidsform i norskfaget Elever dramatiserer aktuelt tankegods Norskseksjonen på Tomb har valgt å arbeide med en produksjon av Klaus Hagerup, skrevet i Stykket heter «I denne verden er alt mulig». Hele Vg1-trinnet, dvs. naturbruk, teknikk og industriell produksjon samt byggteknikk, deltar i arbeidet. Klassene deles inn i grupper, og hver gruppe er ansvarlig for å dramatisere sin del og presentere aktuelt teoristoff fra mellomkrigstida. Mye av stoffet dreier seg om sentrale begivenheter i Tyskland i 30-åra - som etter hvert ledet fram til Den andre verdenskrigen. Sondre S. Andersen setter seg inn i sin rolle som Ministerpresident. Innøving av replikker krever både innlevelse, konsentrasjon og litt humor. Fra venstre: Thea K. Gjølberg, Nesodden, Kaja Galgeholt, Hurum, Sondre S. Andersen, Våle og Anne H. Bjerke, Ås. I denne verden er alt mulig Klaus Hagerup, som er en produktiv Østfoldforfatter, har skrevet mye for barn og ungdom. «I denne verden er alt mulig» ble først laget som radioteater. Stykket er senere skrevet om for teater og har blitt oppført på en rekke scener rundt omkring i landet. NRK har også spilt inn stykket som TV-teater. Da det kom ut i bokform, ble Hagerup tildelt Kirke og undervisningsdepartementets pris for beste barne- og ungdomsbok. Bryter med nazismen I stykket befinner vi oss i Berlin i Hovedpersonen Rudolph Grosche har vært medlem av Hitlerjugend, men er etter hvert blitt skremt av de negative sidene ved mennesket som han synes nazistene fremelsker. Han bryter derfor med nazismen som ideologi, og må leve i skjul for sine tidligere venner. Temaet er dessverre fremdeles aktuelt i vår tid, med merkbare nynazistiske strømlinger i flere land. Norskfaget er blitt svært omfattende i videregående skole. Mange kompetansemål skal dekkes, bl.a. skal elevene mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører. (læreplan i norsk K06). 16 Tekst: Anne Nyerød Brundtland og Knut Christen Mamen 17 Thea K. Gjølberg (til v.) og Kaja Galgeholt

10 Luftig fjordliv Verdens flotteste kulturlandskap som klasserom Nærøyfjorden er en fjord i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Den er omkring 17 kilometer lang og utgjør en arm av Aurlandsfjorden, som igjen er en arm av Sognefjorden. Fjorden er en smal fjord, og et sted bare 250 meter bred, mens fjellene i området strekker seg hele 1761 meter over havflaten. 14. juli 2005 ble Nærøyfjordområde sammen med Geirangerfjordområde innskrevet som Vestnorsk fjordlandskap på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder. (Kilde: Wikipedia) Med skrekkblandet fryd på utsiktspunktet. Foran og bakover: Julia Alvær, Råde, Frida Skog Tangerud, Ski, Malin Fjeld Nyborg, Rygge, Ragnhild Nokevje, Skien, Signe Seim, Nesodden og Synnøve Birkeland, Birkenes. På vei inn til Vettisfossen. Julia Alvær nyter naturen ved Nærøyfjorden. Utsiktspunktet Stegastein Et klasserom kan ha himmelen som tak og utsiktspunktet Stegastein som gulv. Stegastein henger luftig 650 meter over Aurlandsfjorden, som sammen med Nærøyfjorden like bortenfor, er kjent som verdens smaleste, villeste og mest dramatiske fjorder. Aurland er også kjent som den ene enden av Lærdalstunnelen, verdens lengste veitunnel. Kulturlandskapet i dette området ble valgt som læringsarena når Vg1 naturbruk med fordypning friluftsliv dro på vårtur tidlig i mai. Der tiden står stille Målet for turen var å kombinere friluftsliv med landbruksrelatert kulturhistorie. Vi sov i telt et steinkast fra Stegastein, lagde mat ute og gikk små dagsturer inn til forskjellige severdigheter i kulturlandskapet. Høye fosser, gamle støler, høyløer og mølleanlegg var noe av det vi fikk oppleve. Vi besøkte også det lille lokalsamfunnet Underdal ved Gudvangen, der tiden så ut til å ha stått stille de siste 100 årene. Bildet på forsiden er fra Nærøyfjorden, som ikke uten grunn står på UNESCOs verdensarvliste. Her er et helt lite landbrukssamfunn konservert for fremtiden slik at kommende generasjoner kan få oppleve hvordan våre forfedre livnærte seg direkte av naturen. Norges og Nord-Europas høyeste uregulerte fossefall Mens vi spiste lunsj ved Nærøyfjorden, ble vi vitne til et steinras med store steiner som plutselig raste nedover de dramatiske fjellsidene. Etter dette oppdaget vi plutselig hvordan husene var plassert strategisk i terrenget for ikke å bli feid i fjorden av vårflom, stein- og snøras. - Kanskje best vi ikke blir her for lenge, tenkte vi. Det samme måtte vi si til hverandre ved foten av Vettisfossen, som med sine 273 meter fritt fall er Norges og Nord-Europas høyeste uregulerte fossefall. Nystekt svele hos tante Signe Til slutt besøkte vi Signes tante i Øvre Årdal, der vi ble mottatt med nystekt svele, lokal geitost og masse deilig bær og syltetøy. Tusen takk til Gunnvor Seim som med stor gjestfrihet bød på lokal kaffekos til en relativt skitten og sliten gjeng. Med supre elever ble det en knakanes fin tur! (Årets ferietips til leserne! Hilsen friluftslivslærerene Trond og Runo) 18 Tekst: Runo Haug 19 Foto: Elever og lærere Julia Alvær nyter utsikten fra Stegastein.

11 Heste- og hovslager klassen på fengselbesøk Betraktninger etter en dag på Bastøy Det var først da vi satt på Bastøy-ferja og måtte levere fra oss telefonene våre, at vi skjønte hva vi skulle. Jeg kjente spenningen bygge seg opp. Vi var nemlig på vei til Norges største lavsikkerhetsfengsel rett utenfor Horten og skulle møte en noe annerledes hverdag enn de fleste kjenner til. Det skulle muligens bli en liten vekker som får deg til å undre over mye, samfunnets gang, livet og menneskers rolle i andres liv. Tekst: Charlotte Marie Brym, elev i heste- og hovslagerklassen, Vg2 I god tid før avreise hadde vi fått beskjed om hvordan vi skulle oppføre oss og at vi måtte vise respekt og tenke gjennom hva vi sa høyt. Vi visste også at det ikke ville være så lett å se hvem som var hvem. Her var alle bare mennesker som prøvde å finne sin egen vei i livet. Vi nærmet oss øya, og jeg kunne allerede føle at stedet liksom hadde en spesiell energi. Det var stillhet, men det lå allikevel mye i luften. Tidligere var øya et skolehjem for gutter med tilpasningsvansker og atferdsproblemer. Forsømte gutter fra før skolealder gikk på skole og jobbet på Bastøy til det ble skikk på dem. En forfatter skriver om Djeveløyen i Oslofjorden og om avstraffelsesmetodene og alt som På vei til en spennende dag på Bastøy fengsel. Fra venstre Malene Evangelin Sandseter, Emilie Stensrød Brooks og Charlotte Marie Brym. Foto: ALO Det første som møtte oss ved bryggen, var mennesker i oransje regnantrekk og en hest med kjerre. En smilende og hyggelig mann tok i mot oss i det vi gikk av den lille ferja. Vi presenterte oss og ble deretter kjørt innover på øya. Flere hus dukket opp, gamle og nye, store jorder og så en kirke midt i området. Det var ikke mange mennesker å se, men så regnet det jo også. På Bastøy er det mye frihet - frihet som krever strenge rutiner. De vi møtte, så alle ut som om de var på farten, på vei til eller fra et eller annet viktig. Det er forskjell på å legge merke til et menneske og virkelig se det. Øynene våre streifet ansiktene til menneskene vi passerte, ansikter som var preget, men allikevel fredelige, som om noen hadde tent et lite lys som reflekterte glede og aksept. Vi besøkte både sauefjøs, kufjøs og stall og fikk inntrykk av et trygt sted med imøtekommende mennesker. Mange aktiviteter foregår på øya. De innsatte produserer mye av en stall og tenke at vi faktisk var i et fengsel, var helt absurd. Det at dyr noen ganger kan hjelpe mennesker som ingen andre har klart å hjelpe, er ganske merkelig. Men så er det også på en måte ganske lett å forstå. Dyr dømmer ikke, de stoler blindt på deg, uansett hvem du er eller hva du har gjort tidligere i livet. De gir deg en ny sjanse til å være den du egentlig er. Alle typer mennesker med forskjellige religioner holder til på øya. Hvordan kan noe så enkelt som grønnsaksdyrking, arbeid med dyr og tillit gi alle disse forskjellige menneskene håp om noen bedre når de en gang er tilbake til samfunnet? Selv om jeg er langt fra troende, er det allikevel noe å hente fra de nystestamentlige fortellinger; Jesus satte seg hos synderne fordi han mente de trengte det mest; tilgivelse og en ny sjanse. Det var spesielt én rørende historie som rørte meg til tårer. Vi fikk høre historien om en hardbarket narkoman som var så redd for hester at han satt utenfor stallen i dager før han i det hele tatt torde å gå inn til hesten. Til slutt fant de ham sittende inne i en boks mens han leste historier høyt for hesten. I dag er han der ute et sted med sin egen familie, og han driver med hest! Tillit er en magisk ting, så enkelt, men allikevel utrolig effektfull. «Tillit er en gave du skal gi, ikke noe andre skal gjøre seg fortjent til.» Til slutt vil jeg bare si tusen takk til læreren vår, Jørgen Kvarme, som tok oss med til Bastøy. Han er ikke bare lærer, men en stor 20 foregikk på øya under den tiden. sin egen mat og jobber med dyr ute i vakker natur. Å stå i inspirasjonskilde. 21

12 Internatliv Til Tomb strømmer unge fra hele landet. Her bor de på små rom, og her får de mat hver dag. Vi vasker verken rom eller klær, men vaskemaskiner, bøtter og kluter er lett tilgjengelig. Husfedrene passer på, men de blir i større grad overlatt til seg selv her enn hjemme. For noen er dette vidunderlig. Endelig er mamma og pappa på trygg avstand. Tekst: Helge Heen Endelig føles friheten,- og muligheten til å stå på egne ben. Bare begrenset av reglementet i internatet. Legge seg når man vil, stå opp når man vil. Æsj, fisk til middag - kebab i Råde isteden. Rydde? Hvorfor det? Så oppdager de fleste i løpet av året at det å være trøtt på skolen er uheldig i lengden, at mammas mas om leggetid hadde en hensikt. At fisk er fornuftig mat og stadig kjøp av kebab gir dårlig økonomi. Og du verden hvor trivelig det faktisk er med rene klær og ryddig rom! På Tomb drives utdannelse på 22 mange plan, langt utover plante- voksne. i grasrota hver uke. KRIK har nemlig 23 produksjon, teknikk og matte. Kanskje er det mest riktig å fjerne et par bokstaver av ordet utdannelse slik at det blir dannelse!? Her ønsker vi å skape et miljø hvor alle skal trives, og hvor det bygges relasjoner og vennskap. Det skal gis trygghet og rom til å utvikle seg. Qiuz-kveld Kveldsmat på Hallingsås Åpningstur Derfor gjøres det mye miljøarbeid etter skoletid, i internatsammenheng. I tillegg til husfedre er internatet bemannet med en voksen hver kveld fra mandag til torsdag. Vi har jevnlig film- og quiz-kvelder, hobbykvelder i smia, lærkvelder i stallen, Kreativ Krok på tirsdager og KRIK hver onsdag. På torsdagsmøtet hver torsdag skoleåret gjennom ønsker vi å gi videre de verdiene skolen er tuftet på. I tillegg finnes det også en del faste, etter hvert tradisjonsrike, arrangementer i løpet av året. Bli kjent kveld rett etter oppstart på høsten, juleverksted i peisestua, julemiddag, fotballturnering i mai og brødbaking med kveldsmat på Hallingsås når sommeren nærmer seg. Og så må jo ikke elevenes eget arrangement Skoleball glemmes. Vi må huske at det ikke alltid må skje noe. Det er ofte like kjærkomment at det ryddes plass til samtale, tid og oppmerksomhet til enkeltelever. Å bli sett, er vel et behov vi har hele livet, men kanskje spesielt når vi ikke lenger er barn og ennå ikke vil kalles KRIK Råde Livet på en internatskole er ikke akkurat som livet på en hvilken som helst annen skole. For mens man på «vanlige» skoler har en tilnærmet lik A4-hverdag, det vil si at man møter opp på skolen klokka 8 og reiser hjem igjen klokken 16, så handler livet på en internatskole like mye om det som skjer både før og etter undervisningstid. Tomb er en slik skole og har tatt mål av seg å være «en levende skole». Dette innebærer at det gjøres mer for elevene enn bare undervisning, med aktiviteter på kveldstid og i helger, sosiale sammenkomster og miljøarbeid på internatet. På Tomb har vi flere små eller store faste høydepunkt gjennom uka og et av dem er ukentlige KRIK-treninger Hva er KRIK og hva KRIK gjør på Tomb? De siste årene har KRIK hatt et lokallag også på Tomb (KRIK Råde), som i hovedsak har vært drevet av og for Tomb-elever, men også unge fra bygda ellers er velkommen. Hver onsdag kveld arrangeres det KRIKtrening på Tomb, noe som gir en fin anledning til å svette ut litt, ha det morsomt sammen og bli kjent på en ny måte. Selve treningen arrangeres som regel inne i gymsalen eller ute på fotballbanen, og består ofte av ballspill, leker og små stafetter. I tillegg er det alltid en kort andakt. Det skal være gøy å være på KRIK-trening, samtidig som andaktsstunden er ment å være et åndelig input i løpet av en svett treningsøkt og ei ellers hektisk uke. Noen ekstra-arrangement har det også blitt; skiweekend hver vinter, «Capture the flag»-lek ved Hallingsås, og paintballturnering i skogen ved skolen. Her er det deltakere med positiv innstilling og ikke minst en liten porsjon vinnerinstinkt. Mange elever møter KRIK for første gang når de begynner på Tomb, og flere opplever at det både er en uhøytidelig og morsom aktivitet. Jeg har stor tro på KRIK som et verktøy for å gjøre idrett og lek til en inkluderende aktivitet som alle kan være med på, og ikke minst til å bevare og vinne flere mennesker til kristent liv. La oss håpe KRIK vil fortsette å være en naturlig del av Tomb også i mange år framover. Øyvind Sollien student ved Tomb Fagskole storfehold og driftsledelse Hva er KRIK KRIK står for Kristen Idrettskontakt. I formålsparagrafen til KRIK heter det at «Kristen Idrettskontakt ønsker å bevare, inspirere og vinne idrettsfolk til kristent liv både i idrettslag og menighet». KRIK arrangerer årlig leirer med inntil 1000 deltakere. Her er det idrettsaktiviteter på dagtid og møter på morgen eller kveldstid. Explore, Arena eller Action er slike store årlige sammenkomster rettet mot forskjellige aldersgrupper. Like viktig er kanskje det som foregår over 350 lokallag som driver aktivitet over hele Norges land, i tillegg til at det drives arbeid også utenlands.

13 Marius K. Hanssen vann gull. kreative entreprenører trippelgull Tekst: Lars Olav Freim til tomb i skogbruks-nm Marius K. Hanssen og Anne Helene Sommerstad tok kvar si gullmedalje i motorsagtevling under NM på Jønsberg vgs. torsdag 19. april. Bedriften Ut på tur UB ble kåret med en tredjepremie i kategorien Beste HR-bedrift under årets fylkesmesse for ungdomsbedrifter i Rakkestad onsdag 15. mars. Det var Tomb-elevene Line Beate Lersveen, Einar Myhre, Martin G. Henningsmoen, Jonas H. Svendsen og Ola Grøtterød som hentet hjem denne premien. I tillegg vant Svanhild Bjåen fra bedriften UB-dog tur til Canada i klassen Beste selger. I august reiser hun til Canada for å delta på en internasjonal konferanse om lederutdanning. Svanhild Bjåen (til h.), Thor-Sondre Johansen og Elise Guthus presenterte sitt firma UB-dog under årets UB-mesterskap. Produktet de har utviklet, er et hundedekken som selges i forskjellige farger og størrelser. Svanhild Bjåen ble kåret til «beste selger» og vant dermed tur til Canada. Foto: Marte Dramstad, Morten Thomassen Det vart også sølv- og bronsemedalje til Elise R. Kirkevold og Ida Kokslien i jenteklassen. Tomb tok dermed fire av seks medaljer i motorsagkonkurransen: To gull, sølv og bronse. I lagtevlinga vart gutane frå Tomb nr. 2, eitt fattig poeng bak vinnarlaget frå Sønsterud skogskole. Jentene utklassa dei andre konkurrentane i jenteklassen. Gratulerer til Sønsterud! I mai deltek NM-laget i EM i Slovenia! Lukke til! Dag nr. to var det natursti med test av allmenne ferdigheiter i skog og utmarkskunnskap. Jentene befesta stillinga si som det klart beste jentelaget og vann si klasse. Gutelaget fall frå 2. til 3. plass etter nokre feilberegningar ute i løypa. Litt ergelig å miste sølvet pga. stakkars 20 poeng når total poengsum er rundt Likevel reiste vi heim til Tomb godt fornøgde. Fleire av deltakarane deltok for fyrste gong i eit NM og gjorde ein flott innsats som det står respekt av. Det skal masse rutine til for å holde nervene under kontroll, ha fullt fokus på oppgåva og dermed yte sitt beste. Tomb deltok med tre lag i år Gutelaget bestod av: Marius K. Hanssen, Halvor Stavdal, Fredrik I. Halvorsen, Sondre Forseth og Simen Hanslien. Jentelaget: Åse Reistad, Anne H. Sommerstad, Ida Kokslien, Elise R. Kirkevold og Pia C. Schøyen. Mixlaget: Kristian Ramstad, Torgeir Jorde, Marie I. Trandem, Håvard J. Lindgård og Ole K. Bruserud. Gull til Anne-Helene Sommerstad og gull til jentelaget; Ida Kokslien (til v), Anne H. Sommerstad (i midten) og Elise R. Kirkevold (til h). Best på gris Ifølgje landsjuryen i Husdyrtreff har Tomb igjen Noregs beste elevar innanfor dyreslaget gris og dyreslaget sau skuleåret 2011/2012! Husdyrtreff er ei landsomfattande konkurranse i husdyrkunnskap blant agronomelevar. Sidan 2007 har Tomb vunne to av tre fyrsteplassar i denne konkurransen kvart einaste år. Altså 6 år på rad! I år vart Tomb best på sau og gris, og vart nest best i klassa storfe. Me tok óg 2. plassen på sau. Vinnarelevane vil få overrekt flotte premier på avslutningsfesten laurdag 16. juni av representanter frå Norsvin og Nortura. For meir informasjon: og endeleg best på sau! Vinner sau. Frå venstre: Per Håvar Moe Nevland (husdyrlektor), Svein Olstad (instruktør storfe/sau), Ole Arnfinn Røysland, Bjarte Vadla og Asbjørn Røyneberg (fjøsmester). Tekst: Per Håvar Moe Nevland Foto: Stein Grimsrud og Tormod Gaustad Vinner gris. Frå venstre: Ole-Kristian Bruserud, Ingvild Topstad Borge, Per Håvar Moe Nevland, (husdyrlektor) Ekke Tapani Lehtisyrjä, Hege Kathrin Hjerpbakk (praksislærer grisehus), Elise Røisgård Kirkevold, og Anne-Helene Sommerstad el 25

14 Tombagronomene hvor ble de av? væpnet hjelp og hvor det var ønske om internasjonal deltakelse, mønstret Gunnar på for to år. Her startet hans interesse for vannpumper. I tillegg til å lære bønder å bruke og vedlikeholde to-hjuls traktorer fra US Aid, utviklet han en pumpe i et lett tilgjengelig materiale; raketthylstere, - militært avfall ble til pumpesylindere! Dette ble starten på et vanningsprosjekt som senere skulle føre til at tusener på tusener av småbønder fikk løst sitt vanningsproblem. I tillegg til Bangla Desh ble samme type pumper tatt i bruk både i India, Nepal, Vietnam og i Afrika. Treadle pump fotpumpe laget av jernplater og bambus Gunnar Bårnes - i oppdrag for fattige bønder Tomb-agronom Gunnar Bårnes, født og oppvokst I Hedrum i Larvik kommune, har brukt mange år av livet på å hjelpe fattige bønder. Gunnar startet å utvikle brønnboringsutstyr som var så enkelt og praktisk at etter hvert millioner av bønder kunne benytte seg av det. I dag bor han sammen med sin kone Clarissa på en gård i Dickson i USA, en times kjøring vest for Nashville i Tennessee. To av de voksne barna, sønnen Tov og datteren Sofie, bor bare en time unna foreldrene, mens eldstesønnen Frank er bosatt i Arizona. Tre barnebarn er det også blitt. Bilde: Gunnar, Clarissa og sønnen Frank. Gunnar og Clarissa i ung alder. Ved Lågen i Hedrum På en trivelig gård ved Lågen i Hedrum hadde Gunnar Bårnes sin oppvekst. Han har mange gode minner fra hjemgården sammen med blant andre storebror Guttorm, også Tombagronom. - Det var mye moro i den tiden da det fortsatt handlet om reelle hestekrefter. Jeg husker med glede alle de gangene vi kom nedover lia med hest og tømmerlass. - Det hendte jo også vi datt av, minnes Gunnar, og vi fornemmer et smil gjennom telefonlinjen fra Dickson. Oppdrag ute Det som ledet fram til høyskolen på Ås og deretter et oppdrag i flyktningeleirer i Zambia for Kirkens Nødhjelp, var to år på Tomb, ettårig realskole, kveldskurs ved Flyvåpenet på Rygge, samt stutekurs (studentkurs) på Hamar. Senere, i Sør-Vietnam, hvor mennonitter fra USA drev I Thailand, under en studietur, møtte han så sin amerikanske kone, Clarissa. Det ble bryllupsreise hjem til Norge før de satte kursen mot Liberia og et femårs oppdrag for å starte både et jordbruksprosjekt og et helsesenter i regi av Metodistkirken i Norge. Mye kunne vært fortalt om Gunnar Bårnes og alle hans prosjekter. Kanskje jeg sluttet litt for tidlig, sier han og forteller at familien reiste tilbake til USA i Men etter den tid har Gunnar stadig vært ute på konsulentoppdrag i samme ærend; å bistå bønder med å finne gode løsninger. Fotpumper en suksess Det var da Gunnar og familien var engasjert i et jordbruksprosjekt i Bangla Desh, at han utviklet en tosylindret pedalpumpe twin treadle. Bøndene ble dermed i stand til å sørge for egen vanntilførsel. Denne lille praktiske og lettbetjente pumpen slo an. - De fleste pumper på den tiden var for dyre, og bøndene hadde ikke råd til å investere i dem, forteller Gunnar. Det lutherske verdensforbund solgte etter hvert pumper til småbønder i dette området. - Dette førte til at fattige bønder kunne fordoble eller tredoble inntektene sine, sier han. - Det var viktig at bøndene selv måtte bidra med noen dollar, og utgiftene til pumpene i enkelt materiale tjente de snart inn. Omlag 2 millioner pumper ble etter hvert solgt. Ved elvedeltaer, hvor det er høyt grunnvann, er det mulig å finne vann på 3 4 meters dybde, og her er disse pumpene ideelle. - Å hjelpe til med å skaffe vann var noe av det viktigste vi kunne gjøre, sier Gunnar. Han husker at de stod på ett sted og talte nærmere 600 pumper som var plassert utover et stort område. Det var mange små gårder, og hvert Spesialist Gunnar ble etter hvert spesialist på mye småskalautstyr som for eksempel stålhåndpumper, og ellers manuelt vanningsutstyr tilpasset grunne brønner til lavkost, både i bambus og plastikk. Motoriserte pumper ble det også etter hvert. Noen millioner mennesker har faktisk fått hjelp til selvhjelp! Og for Gunnar har det ikke handlet om profitt, men å kunne hjelpe småbønder opp av fattigdom. Beskjedent forteller han om sine konsulenttjenester og oppdrag. I kortere perioder har han vært i Nepal, India, Vietnam, Zambia, Benin, Burkina Faso, Niger, Ethiopia, Tanzania Bangladesh, Haiti, Senegal, Mali, Congo, Ghana og Sudan. Det er blitt mange land og mange minner, og av og til går også minnene tilbake til en liten jordbruksskole i Norge. - Og når tankene går til Tomb, dukker gjerne hendelser i smia med Marius opp. - Han med topplua, sier Gunnar. Som barn hjalp Gunnar ofte bestefar med smiing, og da han kom til Tomb og møtte Marius og hans ekspertise, ble han full av beundring. - Få kunne hamre ut en krampe så raskt og presis som Marius, minnes han. - På Tomb fikk jeg også venner for livet, og det har betydd mye for meg! Gjennom Tomb-bandet følger Gunnar for øvrig med på det som skjer. Neste år er det 50 år siden Gunnar gikk ut av Tomb. Vi ønsker han og Clarissa velkommen til jubilantstevne juni 2013 hvis det skulle 26 hjelpearbeid en motvekt til lille bruk hadde flere pumper hver. passe! 27 kms

15 ETTERLYSnING BORG MASKIN ANS ANNOVI Rimelige og driftssikre gjødselspredere. 14 modeller med frontmontert spredeaggregat 7 modeller med bakmontert spreder fra tombhistorien Ole Bull på Tomb 1849 Her kan Tomb-bandets lesere få et lite innblikk i hvordan det var på Tomb på midten av 1800-tallet. Sitatet er fra gamle nedtegnelser og forteller fra påsken Bildet viser hvordan hovedbygningen på Tomb så ut på denne tiden. 28 Tekst: Ivar J Hauge, tidligere lærer og post@tomb.no 29 glimt frå herregårdstiden I april 1849 var fiolinisten Ole Bull på turné i Smaalenene I påsken oppholdt Ole Bull seg på Tomb Herregård hos godseier James Røder Teilman og frue, Emilie Petrine. Bull brukte Tomb som base for sine opptredener i Moss, Fredrikstad og Fredrikshald. På Moss spilte han andre påskedag - den 9. april - med akkompagnement fra pianisten A. Grund. Det ble fortalt at under Bulls tilstedeværelse på Tomb, var gårdsplassen ofte fylt av mennesker som kom langveisfra bare for å se vår berømte landsmann. Han kom ofte ut og hilsede Folket med den hans egne Blidhed og Venlighed. En aften det var usedvanlig mange mennesker utenfor, lot en gammel spillemann ved navn Halvor Strømnæs fra Råde sende inn beskjed om at det da var tredje dagen han sto utenfor og ventet på at Bull skulle spille og han begynte nå å bli utålmodig. Bull gikk da ut, og etter litt snakk ble de enige om å sende bud etter Strømnæs sin fiolin. Til stor fornøyelse for mengden utenfor plasserte så Bull ham på en stol midt på gulvet og seg selv like ovenfor, og den gamle spillemannen underholdt så for den berømte kunstner. Men den lokale virtuos ga seg ikke med det, og det hele endte med at Bull ga til beste noen nummer for de fremmøtte. medlem av historiekomiteen på Tomb Tor Nes, også tidligere lærer og medlem av historiekomiteen, etterlyser eier til en gammel matklokke som er funnet på Tomb. Matklokka har følgende inskripsjon: ARBEIDER OG NAAR KLOKKEN LYDER GAAR HEN OG EDERS MAALTID NYDER PAA HOLM SKAL ALDRIG MANGLE MAD SAA LENGE GUD ER MED MIG GLAD 17/(?) 47 STØBT AF O OLSEN PAA NAUEN GAARD VED TØNSBERG AAR 1847 Vi er takknemlig for all informasjon som kanskje kan bringe oss litt nærmere eieren av klokka. Ta kontakt på tlf.: eller send e-post til FRONTONI TSL kantklipper/ beitepusser Pris fra kr ,- inkl PTO Vi selger også: RW landbrukshengere RW maskintraller RW dumperhengere Mova skjærebordsvogner MOVA storballevogn Pris fra kr ,- Annovi selvlastende ballevogner Aigner fronthydraulikk Alfasold mm Pris fra kr ,- AGRIMEC korntørke Pris fra kr ,- Tlf Mob

16 foto: fredrik Arff TOMMBS BSTEVNET VELLKOM VE KOMMEN TIL 1-ÅRIG FAGSKOLE I STORFEHOLD OG DRIFTSLEDELSE Spennende studie- og fagmiljø - mye praksis På Tomb er det kort vei mellom teori og praksis. Gårdsdrift er en viktig del av undervisningen. I løpet av skoleåret er det både utferder og utplassering mot rådgiverkorps, driftledelse el lign. Ta kontakt med Tomb for mer informasjon: post@tomb.no Studiet gir rett til stipend og lån i Lånekassen. SØNDAG 24. JUNI KL PARKGUDSTJENESTE Tomb-butikken Alt kan bestilles i Tomb-butikken på våre nettsider ( ), eller ved å ta en telefon til Hanne, tlf.: Taler: Tormod Engelsviken Sangere: Tomb Kammerskor Liturg: Gyda Hesla Kantor: Børge Sandal Barneopplegg i parken v. Guro og Torill under deler av gudstjenesten KL MISJONSTORG MED MANGE AKTIVITETER Konferansier: Preben Colstrup Konsert med Skiptvet SoulChildren Misjonsvindu møte med Kristin og Erik Bøhler Dukketeater og mye mer KL SEMINAR Tema: Alle setter spor Innleder: Jørn Lemvik, Digni (tidl. Bistandsnemda) DERSOM DÅRLIG VÆR, LEGGES ARRANGEMENTET TIL TOMB AULA. 30 VELKOMMEN TIL EN OPPLEVELSESRIK SØNDAG! G! Arrangør Tombstevnet: Tomb i samarbeid med Søndagsskolen og SMM (Samarbeid Menighet og Misjon i Borg bispedømme; Det norske Misjonsselskap, Normisjon, Misjonsalliansen, Den norske Israelsmisjon, Himalpartner, Areopagos, Råde menighet og Borg bispedømme) kr 150,t-skjorte kr 150,t-skjorte kr 275,tur / skolesekk 31

17 Gi en gave til Tomb Ungdom trenger fortsatt skoler som Tomb! Vi takker for gaver, små eller store, som hjelper oss med å holde skolen oppe! Benytt vedlagte giro eller bruk gavekonto: TOMB-kalender Lørdag 23. søndag 24. juni Jubilanthelg I for 30-, 40-, 50-, 60- og 70-års jubilanter (alle med avgangsår med siste siffer 2, eks ) Foto: Fredrik Arff Søndag 24. juni Tombstevnet starter med gudstjeneste kl. 12 se s. 30 Taler: Tormod Engelsviken Seminar ved Jørn Lemvik, Digni (tidl Bistandsnemda) Misjonstorg konferansier: Preben Colstrup Tomb Kammerskor Skiptvet Soulchildren Fredag 17. lørdag 18. august Jubilanthelg II for 10- og 20-års jubilanter (alle med avgangsår med siste siffer 2, eks ) Søndag 19. august Oppstart nytt skoleår Lørdag 8. desember Åpen Julegård Følg med på