Reisens pedagogikk NKF på nett:

Transkript

1 Nr årgang Kristen folkehøgskole på reise Side 4-22 Læreren på reise Side 8-10 Reiser i balanse Side Reisens pedagogikk NKF på nett:

2 andakt Kai Ørebech innhold For kort tid siden døde Kai Ørebech, rektor på Haugetun folkehøgskole i tiden Han var en meget aktiv deltager i kristenlivet i Østfold, særlig lekmannsbevegelsen, både som predikant og forfatter. En av hans bøker er Bedehus i Østfold. Han skrev også andakter som også har vært brukt i Kristen Folkehøgskole. Denne andakten er hentet fra hans andaktssamling Jesus Livet er mer og ble sendt oss for noen år tilbake. Rettferdig så han forlater Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. 1. Joh. 1,9. Dette er egentlig et merkelig ord. Det bryter med all sans for hva som er rettferdig. En dommer er avhengig av at den skyldige innrømmer det gale han har gjort eller at flere vitner er troverdige. Da kan den skyldige dømmes etter det loven fastsetter. I vårt vers har vi en innrømmelse. Det er snakk om at vi bekjenner våre synder. Da burde det etter all rettferdig tanke ha stått videre at han er rettferdig så han dømmer oss for våre synder. Men her har Bibelen et frigjørende budskap. Forsidefoto: Dette er et temanummer om Reisens pedagogikk. Forsidebildet er Mennesket i verden. Andakt Redaksjonelt REISENS PEDAGOGIKK Kristen folkehøgskole på reise Læreren på reise Et kulturmøte med dans som bindeledd Reiser i balanse Folkehøgskolereisen - en katalysator til dannelse Innspill og utspill Årsaken til at Gud er rettferdig når han forlater oss syndene, er at en annen allerede har tatt straffen for våre synder. Da hadde det rett og slett vært urettferdig om vi skulle bli straffet en gang til. Derfor er det rettferdig at Gud tilgir oss. Det er genialt av Gud at Jesus blir godtatt som vår stedfortreder. Det kostet Jesus alt. Fra lidelse og angst til gudsforlatthet og død. Da må det være sviende sårt for Gud å se at mennesker ikke bryr seg om å ta imot denne frelse. La oss vende om, bekjenne våre synder og be om tilgivelse. Da er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urett. Internasjonalt utvalg Stillinger, kurs og stipend Nytt fra NKF Nytt fra IKF Plukk og mixx VM i spark Venner uten grenser Kristen Folkehøgskole Utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Postadresse: Postboks 420 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Øvre Vollgt. 13, 2.etg, 0158 Oslo Telefon: e-post: ikf@ikf.no NKF på nettet: Utgivelse: 8 nr. i året Redaksjonsråd JORUNN TVEIT, Danvik HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre RAGNHILD REINSBERG, Hedmarktoppen MARIT ASHEIM, IKF Grafisk formgiver/trykkeri MacPrint, 1764 Halden Tvedestrand Boktrykkeri Abonnement Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Bladpenger kr 150,- Annonser Bankgiro: Helside: kr 5000,- Halvside: kr 2700,- Kvartside: kr 1500,- Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder) HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre REIDUN BORØY, Viken ØRNULF MATHISEN, Danvik ODD ERLING HUNNES, Sunnfjord Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF) KJELL KONSTALI, Solborg (leder) ANNE APESLAND, Grenland JAN INGE WIIG-ANDERSEN, Nordhordland SVEIN HARSTEN, Rønningen EDGAR FREDRIKSEN, HØGTUN (leder NKF) Sekretariat TOR GRØNVIK daglig leder, tor@ikf.no MARIT ASHEIM informasjonskonsulent/journalist, marit@ikf.no JOHAN SMIT økonomikonsulent, johan@ikf.no ARVID KOPPERDAL organisasjonskonsulent, arvid@ikf.no HILDE HAUGEN administrasjonssekretær, ikf@ikf.no ODD HADDAL pedagogisk konsulent, odd@ikf.no MARIE BRØVIG ANDERSEN informasjonsrådgiver, marie@ikf.no ARILD BØE, redaktør, arild@ikf.no redaksjonelt Folkehøgskolen på reise Reisen har lenge hatt sin plass i folkehøgskolen. Læringen i skoleslaget bygger i stor grad på erfaring og opplevelse. Det vil si at reisingen gir elevene egne erfaringer som oppleves andre steder enn hjemme på skolen. For elevene kan disse opplevelsene bli basis for både kunnskap og vekst. De får en annen ramme for å tolke opplevelsene. For et skoleslag som i stor grad bygger på erfaringslæring, er dette et av de sterkeste argumentene for reisingen. Myndighetene ser på reiser som et positivt tiltak som er i pakt med skoleslagets målsetting: studieturer som del av langkurs ved folkehøyskolene [er] ønskelige tiltak som kan bidra til å støtte opp om folkehøyskolenes formål, å fremme allmenndanning og folkeopplysning. Studieturer til utlandet støtter dessuten opp om skolenes internasjonale engasjement. (Kunnskapsdepartementet-rundskriv F5-04). No matter where you go, there you are, heter det. På en folkehøgskolereise trenger elevene kontakt med både seg selv og med stedet der de er. Det er mange ting en folkehøgskolereise ikke kan og bør være, men det er én ting den kan og bør være: Erfaringslæring på tur. Den er en annerledes reise, en pedagogisk reise, en allmenndannende reise. Ungdom som allerede er vant til ferieturer til utlandet, møter på våre reiser situasjoner der de utfordres til åpne øyne, åpent sinn og refleksjon. Opplevelsene må bearbeides og settes inn i en verdibasert og allmenndannende ramme som elevene er med på å aktualisere og konkretisere. Skolens verdier, målsetting og praksis legges ikke igjen hjemme på tunet. Styrken ved en folkehøgskolereise er annerledesheten, et reflektert møte med forhold og steder der ting ikke gjøres helt på samme måte som hjemme. På en kristen folkehøgskole, både hjemme og på reise, er det viktig at elevene får møte livssynsdimensjonen og tro i praksis. En kristen folkehøgskole på reise gjenspeiler også dette. NKF arbeider med et PU-prosjekt med å samle erfaringer om reisene. Prosjektet utvikler nå skisser til pedagogiske opplegg for reiser og skoleturer på folkehøgskoler. Opplegget vil se på blant annet forberedelser, gjennomføring og oppfølging (erfaringslæring), hva en god reise er, sosialpedagogikk på reisen, reisens sosiologi og psykologi. Vi er inne i FNs tiår for undervisning for bærekraftig utvikling ( ). Det pedagogiske opplegget vil også inkludere bærekraftig reising. Årets prosjekt skal munne ut i en artikkelsamling som sendes ut til alle skolene i august. Artikkelsamlingen er delt i tre. Den første er betrakninger omkring reisingen, den andre delen er fortellingen om konkrete reiser, og den tredje er praktiske erfaringer og tips for planlegging, gjennomføring og oppfølging av reisen. Reiseartiklene i dette nummeret av Kristen Folkehøgskole springer ut av arbeidet med prosjektet. God reise! ODD HADDAL Pedagogisk konsulent i NKF NKF på nett: KRISTENfolkehøgskole - nr 2 SIDE 2 SIDE 3

3 REISENS PEDAGOGIKK Kristen folkehøgskole på reise Tema: Reisens pedagogikk Danseklassen på Hedmarktoppen har oppvisning i Manila. Reisens pedagogikk har vært et viktig prosjekt for NKF de siste to årene. Tirsdag 28. februar møtte skolene prosjektgruppa til en underveissamling. R TEKST: MARIT ASHEIM, Informasjonskonsulent IKF epresentanter fra seks skoler har vært med i prosjektgruppa om reisens pedagogikk, og til høsten skal gruppa ha ferdig et kompendium som sendes ut til alle folkehøgskolene. Denne underveissamlinga i Oslo var ment som en dag for orientering om prosjektet, samtidig som deltakerne ble utfordret på å komme med konkrete innspill til prosjektgruppas arbeid. Det var derfor naturlig at prosjektet ble presentert på samlingen. Dessuten var det satt av god tid til utveksling av erfaringer og ideer Kursdag om reising om reising med elever, og hvilke utfordringer man kan komme borti på tur. Til sammen 30 ivrige deltakere fra 18 skoler (både NF- og NKF-skoler) bidro i dialogen og diskusjonen. Kurset la opp til såkalt kafédialog rundt de fire temaene: kulturmøter i praksis, pedagogiske utfordringer og faglig utbytte, lærerens rolle stipendiater på tur og etiske dilemmaer. Alle deltakerne var innom hvert temabord, og innspill herfra blir tatt videre i innspurten til prosjektgruppa. På den måten ble alle med på å gi inspirasjon videre til prosjektet. Avslutningsvis var det deltakerne selv som tok opp spørsmål eller utfordringer de ville ha diskutert. - Jeg tror dette kurset er bra for alle som er her, sier Terje Todnem fra Solborg. - Vi trenger stadig tips FOTO: RAGNHILD REINSBERG eller ideer til forbedring av egne turer, og det er flott å kunne få innspill fra hverandre. Påfyll herfra fører gjerne også til bedre mestring for oss av det å dra på tur. Og danningsmestringen til elevene på tur, eller mestringsfølelsen, blir også mye bedre dersom turen er god. Her er deltakerne i prosjektet Reisens pedagogikk: Bakketun: Erling Helland Borgund: Ato Owusu-Addo Borgund: Sven Sæther Grenland: Morten Serkland Haugetun: Ingvild Gran Ulseth Rødde: Kristin Alfer Rødde: Synnøve Tjora Solborg: Geir Ertzgaard TEKST: ODD HADDAL, NKF MORTEN SERKLAND, Grenland Folkehøgskole Her er hemmeligheten, sa reven til den lille prinsen. Man ser bare riktig med hjertet; det vesentlige er Odd Haddal usynlig for øyet. Den lille prinsens reise fra sin lille planet er en søken etter noe. Han vet ikke egentlig hva han leter etter, men i møte med mennesker, dyr og naturen på vår planet lærer han om seg selv og om verden rundt seg. I ulike møter får han speilet sine egne verdier, og får tid til refleksjon og bearbeiding. Den lille prinsen kommer tilbake til sin lille planet med ny innsikt og kunnskap, men samtidig en erkjennelse av at det viktigste han har i livet, er det han reiste fra. Hans reise gjorde ham bevisst på det som var med i hans bagasje fra før og åpnet opp nye perspektiver. Morten Serkland E n folkehøgskole er gjenkjennelig som folkehøgskole enten den er ute eller hjemme. En folkehøgskolereise er erfaringslæring på tur. Skolens læringssyn, målsetting og praksis legges ikke igjen hjemme i festsalen på skolen eller andre steder på tunet. Styrken ved en folkehøgskolereise er annerledesheten, et reflektert møte med forhold og steder der ting ikke gjøres helt på samme måte som hjemme. På en kristen folkehøgskole, både hjemme og på reise, er det viktig at elevene får møte livssynsdimensjonen og kan få innsikt i hvordan tro i praksis kan arte seg. En kristen folkehøgskole på reise gjenspeiler også dette. Vi trenger stadig tips eller ideer til forbedring av egne turer, og det er flott å kunne få innspill fra hverandre, sier Terje Todnem, en av kursdeltagerene. - Påfyll herfra fører gjerne også til bedre mestring for oss av det å dra på tur. FOTO: MARIT ASHEIM Læring På en folkehøgskolereise er det en skole som drar på tur. Elevene skal lære. I vid forstand har turen en allmenndannende, faglig, sosial og verdimessig dimensjon. På en grunnleggende måte endrer ikke reisen på disse dimensjonene, men de finner sted og erfares i en ny setting. Selvsagt er det slik at dette påvirker det pedagogiske arbeidet. For læreren er utfordringen at reisen presenterer en annerledes situasjon (situert læring) og sammenheng (kontekstuell undervisning). Situert læring vil si at samspillet mellom elevene og det konstruerte fellesskapet endres, samtidig som undervisningen finner sted i en verden som ikke er elevenes daglige miljø. Med andre ord blir elevenes erfaringer og opplevelser forskjellige fra dem de opplever hjemme. De får en annen ramme for å tolke opplevelsene. For et skoleslag som i stor grad bygger på erfaringslæring, er dette et av de sterkeste argumentene for reisingen. Læringssyn deles tradisjonelt i endring i atferd (behaviorismen) og endring i kompetanse (kognitivisme). I eldre terminologi brukes begrepene episteme (hodekunnskap), techne (praktisk kunnskap) og fronesis (kunnskap som sitter i kroppen, evnen til å kombinere episteme og techne). I folkehøgskolen legger vi vekt på å være en interaktiv ( levende vekselvirkning ) og sosial (fellesskapet) læringsarena. Målet med skolens læringsopplegg er både faglig utvikling og personlig vekst, ikke bare episteme og techne, men også fronesis. Folkehøgskolen har et helhetlig (holistisk) læringssyn som kjennetegnes av samspillet mellom individet, fellesskapet og kulturen. Læringen er bygger først og fremst på erfaringen og refleksjonene omkring opplevelsene. Dette passer som hånd i hanske for reisen. Målet for elevene er ikke nødvendigvis å endre verden, men å lære om verden og seg selv. Selv om selve reisen har verdige og veldedige formål, som å drive bistand eller dele ut penger fra innsamlinger i landet vi besøker, er slike gode gjerninger slett ikke alltid av varig karakter. En folkehøgskole legger i prinsippet ikke opp til en misjonsreise eller en bistandsreise, selv om mange reiser har ideelle og idealistiske mål. En god gjerning i et annet land er en god gjerning, men den varige verdien er det engasjementet som reisen førte til og den innsikten som eleven fikk om seg selv. KRISTENfolkehøgskole - nr 2 SIDE 4 SIDE 5

4 REISENS PEDAGOGIKK Annerledes og den samme Hjemme har skolen sin egen rytme og sitt eget særpreg, sine egne ritualer. I utgangspunktet bør disse sidene gjenfinnes på turen. Uten at det snakk om å gjøre om hotellet konkret til et internat, er det ofte naturlig å ta med seg faste ritualer som morgensamlingen også ut på tur. Morgensangen er efter sin tradition skolens indgangsbøn et sted hvor den formulerer sin identitet til inderliggørelse og opbyggelse. En slags folkelig andagt. Andre sider, som det sosialpedagogiske arbeidet ved folkehøgskolelivet, bør også med når det er naturlig. Like lite som at disse sidene med hard hånd tvinges inn i reiseopplegget, like lite kan turen unnlate å ta med den sosialpedagogiske og allmenndannende siden av skolen. Den blir en motkultur til turismen. Reglementet, målsettingen og verdiene ligger også under når turen planlegges. Gjennom å være den samme på tur som hjemme blir skolen annerledes på reise. Gjennom å være tro mot seg selv utvikler skolen si egen rytme og særpreg på reisen. Kristen folkehøgskole på reise Det er mange aktører som tilbyr det de kaller kristne reiser. Tilbyderne har ulike vinklinger, fra kristen bussferie og Bibelferie til misjonstur og en kombinasjon av kultur, historie og åndelig innhold. Eller turen kan være et alkoholfritt tilbud i et godt kristent miljø. Andre forteller at de gjør hotellet om til et misjonshotell den perioden vi er der. Hver dag begynner med morgensamling/- bibeltime. I tillegg til et innhold som forteller at dette er en tur på kristen grunn, tar deltakerne med seg sine verdier, hjemlige ritualer og holdninger. Det er et åpent spørsmål i hvilken grad de åpner for at mer sekulariserte deltakere ville velge et slikt opplegg. Blir det et nisjeopplegg? Vår nisje er at vi legger opp til turer som respekterer alle elevene og deres livssyn, og vi har med oss verdier og perspektiver Grenland folkehøgskole har skoleturer til Egypt, noe som er med på å løfte elevenes innsikt og kunnskap. Lærer Tore Dub Dybdal gir her stipendiat Fredrik Paulsen et historisk løft foran pyramidene. FOTO: MORTEN SERKLAND som skaper ekstra dynamikk i reisens innhold. Som kristen skole bygger vi vår virksomhet på kristne verdier. Som allmenndannende skole er vi åpne for kulturelle inntrykk. Hvordan dette utmyntes i praksis, vil variere fra skole til skole, ett stikkord I forberedelsesfasen får vi mulighet til å snakke om, tenke gjennom og belyse de kristne verdiene skolen bygger på. I gjennomføringsfasen har vi det oppsøkende og erfaringsdannende, i etterarbeidsfasen skal nye inntrykk og ny kunnskap integreres i den bagasjen vi har med oss fra før. Trossamfunn Det er en stor og viktig utfordring for kristne folkehøgskoler å la elevene erfare kristen tro i andre kulturer. På en kristen folkehøgskole er elevenes møte med et kristent miljø en sentral side. En reise kan bidra til å utvide dette møtet til noe langt mer enn kjennskap til lokale norske tradisjoner og egen trospraksis kan gjøre, både fordi elevene kan møte kjente kirkesamfunn i andre settinger og fordi de kan oppleve noe av det arbeidet som norske kristne gjør i andre deler av verden. Mange kirkesamfunn som er små i Norge, er store i utlandet. Katolikkene, baptistene og metodistene er eksempler som kirkesamfunn med liten tilslutning i Norge, men som er store globalt sett. Elever som kjenner til eller er medlemmer av slike kirkesamfunn, kan få oppleve at disse trossamfunnene har en helt annen posisjon i andre deler av verden og preger sitt eget samfunn mye sterkere enn sine trosfeller i Norge. Dessuten har de ofte andre uttrykksformer, preget av lokal tradisjon og kultur, i tillegg til noen av de som er kjent fra hjemlig grunn. For elevene er dette et kulturmøte. Misjon og bistand Mange kristne folkehøgskoler eies av misjonsorganisasjoner. Eierne har ofte en lokal infrastruktur, lokalt personale og lokale nettverk i andre land som kan komme elevene til gode. Gjennom slike mennesker og nettverk kan elevene møte én form for globalisering. Ikke nok med at de treffer folk med god kjennskap til landet, de kan også få innsikt i hvordan våre dagers bistands- og misjonsarbeid utføres. En slik egenopplevd kunnskap kan være med på å bygge ned myter om dagens misjonsarbeid og sette både kritikken og støtten i et skarpere og mer informert relieff. Det er ikke uvanlig at de kristne folkehøgskolene legger sine reiser til eiernes misjonsmark og lar en viktig del av reisen ta utgangspunkt i det arbeidet som gjøres lokalt. Dette kan være en nyttig introduksjon til landet, folket og kulturen. Riktignok er møtet sett gjennom de norske eiernes briller og gjenspeiler selvsagt ikke hele lokalbefolkningens syn. Likevel er det verdifullt å få vite hvordan arbeidet foregår. Kritiske spørsmål om misjon og bistand må stilles og selve begrepene tas opp til debatt, men en kritikk som er fundert på kunnskap og kjennskap er å foretrekke fram en kritikk som baserer seg på synsing og uvitenhet. Skoleklassen og museumsguiden i Lalibela, Ethiopia. En sekularisert kultur Norge har en sekularisert kultur og er kanskje et av de mest sekulariserte landene i verden. For oss er denne situasjonen en realistisk beskrivelse av dagens samfunn, men i svært mange land spiller religionen en helt annen rolle enn her i Norden. Det er ikke slik at vår sekulariserte tenkning er det normale i verden. Vi kan ikke med selvfølgelighet tro at andre mennesker er enige med oss, at det sekulariserte samfunn er det eneste som gjelder. Vi kan heller ikke tro at tendensen i retning av sekularisering er entydig i vekst. I svært mange andre samfunn gjennomsyrer religiøsiteten innbyggernes verdensbilde. Religion er en aktiv del av folks liv. Deres tro fungerer som en inspirasjonskilde og rettesnor for den enkelte, både til forståelse av livet og til etisk engasjement. For andre mennesker kan vår oppfatning av samspillet mellom religion og samfunn være like uforståelig som vår oppfatning av deres syn. En spennende og nødvendig utfordring for en kristen folkehøgskole på reise blir å la elevene oppleve og bli kjent Møte med det eksotiske - ortodoks kristen munk i Ethiopia. med denne delen av landets kultur. Det er ikke bare snakk om å møte kristendommen i andre settinger, det er også snakk om la elevene se at andre religioner og livssynsdimensjonen er viktigere for folk flest i mange andre land enn den for tiden er her hjemme. Samspillet mellom religion og samfunn står på programmet på en helt annen måte i utlandet. Det kan elevene få oppleve på en folkehøgskoletur. For å komme dit, må vi reise. Det er først og fremst i utlandet elevene erfarer den spesielle spenningen og utfordringen med å oppleve andre religioner, andre kristne settinger og andre livssyn. Det er der de kjenner slike kulturmøter på kroppen. De kan la kulturmøtet bli levende, slik at de får et personlig forhold til det. Det reflekterte møtet med annerledesheten oppleves best slik den lille prinsen sa det: Man ser bare riktig med hjertet; det vesentlige er usynlig for øyet. KRISTENfolkehøgskole - nr 2 SIDE 6 SIDE 7

5 REISENS PEDAGOGIKK Læreren på reise TEKST: KRISTIN ALFER, Rødde Folkehøgskole INGVILD ULSETH, Haugetun Folkehøyskole - Det er vel godt å være hjemme igjen? Som fersk folkehøgskolelærer skulle jeg være borte med klassen min i fem uker. Jeg skulle Kristin Alfer til det eksotiske kontinentet Afrika og gledet meg som et barn til opplevelsene som lå foran. Forventningene til dette var langt høyere enn tankene på hvordan Ingvild Ulseth det skulle gå hjemme og spenningen knyttet til oppgavene som lærer på reisa. Det skulle nok gå bra. Og det gjorde det. Men verken jeg eller mine nærmeste var forberedt på hvordan det skulle bli å komme hjem igjen. Plutselig var jeg der uten oversikt over ungenes lekser, hvem som var invitert i hvilken bursdag, når det var treninger eller kamper, hva som var i fryseboksen og hvordan det sto til med klesvasken. Jeg kom hjem til en mann som med bravur hadde holdt hjulene i gang, og som gledet seg til avløsning og støtte i hverdagen. Men hva fikk han? En kone som var proppfull av inntrykk og fortellinger som varte altfor lenge for både hans og barnas interesse, som hadde vært på jobb døgnet rundt i fem uker og hadde behov for å hente seg inn og oppsummere. Neste år var vi bedre forberedt. Likevel var det krevende både å dra og å komme hjem. For nå visste vi alle mer om hva vi gikk til. Denne gangen gråt minstejenta intenst fordi hun visste hvor lenge det faktisk er når mamma er borte fem uker. Denne gangen var jeg tilbakeholden med fortellinger og bilder og konsentrerte meg heller om å komme fortest mulig inn i den norske hverdagen igjen. Denne gangen snakket jeg og mannen min om at det er krevende å ha meg hjemme igjen. Det er ikke en fest slik venner og kolleger gjerne tror. Jeg var forberedt på at ungene var fornøyde og stakk ut til venner så snart de hadde fått gavene sine. For dem var det viktigste at jeg var hjemme igjen. Da var alt som før. Men jeg prøvde fremdeles å kompensere. Jeg måtte finne ut hvordan jeg og de skulle takle overgangene knyttet til avreise og hjemkomst best mulig. For nye folkehøgskolelærere som har flyttet til et nytt sted uten nære kontakter kan det å komme hjem fra turer også være en prøvelse: Som ny i byen og boende i en leilighet på folkehøgskolen opplevde jeg det ekstremt tomt å komme hjem etter turer hvor vi nærmest er sosiale 24 timer i døgnet over lengre tid. Vel tilbake i leiligheten hendte det at jeg ble sittende i stua med skoene på i Lærerdialog: Meningsutveksling blant lærere. flere timer, mens jeg jobbet med å lande i meg selv. Overgangen var stor og jeg hadde mest lyst til å snu i døra. Leiligheten var så kald, kjøleskapet var tomt og det var så altfor stille! Kofferten ble deretter stående noen dager før den ble pakket ut. Synet av den dro tankene tilbake til turen og var nok en del av etterarbeidingsfasen. Inntrykkene er sterke for lærerne liksom for elevene, og det tar gjerne en uke å lande etter turen. Folkehøgskolereiser skal være bærekraftige. Ikke bare etisk, miljømessig og økonomisk, men også for læreren som stadig er på reise, år etter år. Og for dennes nærmeste familie. At noe er bærekraftig trenger ikke bety at det er uten følelsesmessige belastninger. Det er krevende å være borte fra barna i fem uker. Det er utfordrende for et parforhold når den ene parten over tid er engasjert i noe den andre ikke har kjennskap til eller deler engasjementet for. Derfor er det viktig å være klar over at omkostningene finnes og å utvikle en beredskap i møte med dem. Foruten de krevende overgangene handler det også om hvordan arbeidsdagene er mens man er på tur. Denne artikkelen er en fortelling om læreren FOTO: KRISTIN TVERANGER ALFER. I nærkontakt med dyreriket, Masai Masa, Kenya. på reise, lærerens opplevelser og utfordringer. I denne sammenhengen skriver vi ikke fra elevenes synspunkt, selv om vi godt kunne involvert elevenes perspektiver og erfaringer her. - Hadde dere en fin tur? Nå er vi hjemme igjen, og det er mange som spør om vi hadde en fin tur. Det er ikke alltid så lett å vite hva man skal svare. For hva er det egentlig de spør etter? Det er mange måter å måle på og ulike kriterier som kan ligge til grunn for å avgjøre om turen var fin eller ikke. Videre er det mange som kan konkludere i disse spørsmålene, både elever, lærere og de vi besøkte. Som lærer har man ansvar for at reisene har et forsvarlig faglig nivå. I folkehøgskolen finnes ingen læringsmål definert av departement eller andre instanser. Dette gir skolen og læreren stor frihet til å forme innhold og mål for sin egen skole og linje. Vi kan definere hva vi ønsker at elevene skal lære på denne reisa, hvorfor de skal lære akkurat dette, hvor og hvordan det skal læres. Hva man svarer på disse spørsmålene, avhenger blant annet av lærerens egne verdier, kunnskaper og erfaringer. Læreren har også stor frihet i å bestemme hva dagene på reise skal fylles med. Man kan sørge for at elevene utsettes for kulturmøter og opplevelser man selv anser som viktige. Og man kan sørge for at de får kunnskap om akkurat de emnene man selv er opptatt av. Eller man kan legge vinn på å være så objektiv og nøytral som mulig i sine valg. Hvis det i det hele tatt er mulig. For det er en grunn til at man drar hit og ikke dit og møter disse menneskene i stedet for noen andre. Av ulike årsaker velges noen aktiviteter bort, mens andre legges til. Enkelte synspunkt presenteres, mens andre legges bort. Læreren spiller uansett en viktig rolle for hvordan elevene oppfatter reisemålet. Klarhet i disse spørsmålene er viktige når man skal evaluere kvalitet og måloppnåelse på reisa. Vi ønsker at elevene skal være superfornøyde med reisa, samtidig blir det for ensidig å måle kvalitet utelukkende ut fra deres respons. Det er viktig å diskutere innhold og mål for turen før man reiser, slik at lærer og elever kan ha en felles oppfatning av hva man vil oppnå og hva som er viktig. Det gir også mulighet for å justere underveis på reisa og bedre grunnlag for å evaluere når man kommer hjem. Som lærer er man selv underveis. Det som var nytt i fjor er kanskje bearbeidet og fordøyd i år. Ny innsikt vunnet på veien kan gi grunnlag for endring av mål og innhold for neste års reise. Den første var likevel viktige biter på veien i lærerens egen utvikling, for å begrunne og forstå det vi holder på med i folkehøgskolen. Selv om man i ettertid kan tenke at man skulle gjort ting annerledes, skal man ikke forakte det man tidligere gjorde. Å reflektere over eget arbeid, valg og resultat kan gi gode innspill til egen faglig utvikling som lærer. Elevene kan også bidra med verdifulle tilbakemeldinger. I det hele tatt er det nyttig å tenke gjennom hvilke kilder som finnes og hvilke man faktisk benytter seg av for å utvikle sin egen kompetanse som lærer. Selvsagt kan man bruke kollegene både de som var med på tur og de som ikke var det. Det går an å ta fag på universitet og høgskole, lese artikler og søke på nett. Og man kan snakke med andre som har reist. Men særlig er det verdifullt å snakke med de lokale man møter mens man er på reise. Hva tenker for eksempel bussjåføren vi engasjerer i Kenya? Har de andre forslag til aktiviteter og folk og steder å besøke? Da vi besøkte en internatskole for jenter, foreslo for eksempel rektoren der at vi kunne gå sammen med elevene for å hente vann den ettermiddagen. Det var en daglig éntimes tur etter skoletid for alle elevene der ettersom det var noe galt med vanntilførselen til skolen, og en unik mulighet for de norske elevene til å erfare litt av hverdagslivet for disse afrikanske ungdommene. - Hvor er buksa mi? Lærerne har mange roller på reisa. Foruten å lære bort noe og å legge til rette for læring er læreren reise- KRISTENfolkehøgskole - nr 2 SIDE 8 SIDE 9

6 REISENS PEDAGOGIKK arrangør, billettbestiller, regnskapsfører, den som skaffer overnatting og sørger for måltider, sykepleier, fotograf, motivator, oppmuntrer, trøster, veileder, orakel, humørspreder og optimist. Alle slags spørsmål skal man svare på. Man bør være frisk, opplagt og alltid på høyden. Bare det å lese denne lista kan gjøre en sliten. Men den er realistisk. Det blir man klar over når eleven kommer og spør etter skoene sine, eller når de glemmer vanlig høflighet i møte med nye mennesker og kulturer. Å være folkehøgskolelærer er å være sammen med elevene på deres vei fra ungdom til voksen, også på reise. I denne prosessen kan det være sprik mellom lærerens og elevens tanker om lærerens rolle. For læreren gjelder det å være klar over at man ikke er elevenes mamma eller pappa. Som regel er det ikke dumt å snakke om hvilke forventninger man har til hverandre, både før, under og etter reisa. - Du er akkurat som oss Når man reiser med elever i flere døgn og uker, kommer man tett på hverandre. Det er ikke bare læreren som lærer elevene å kjenne. Det går også motsatt vei. Elevene lærer oss å kjenne på flere måter enn de gjør i en vanlig skolehverdag hjemme. På godt og vondt. Vi må tørre å være oss selv og å by på oss selv. Samtidig som vi er ansvarlige og gode rollemodeller. skal man tolke det positivt eller negativt når elevene smilende meddeler at vi liker deg fordi du er akkurat som oss? Å reise er å forflytte seg. Med fly går det raskt, noe annet er det dersom man beveger seg langs landjorda. Det kan være mye spennende å se og snakke om langs ruta, men mange timer er også rene transportetapper. Hvilken rolle har læreren i disse timene? Dersom læreren plasserer seg midt i bussen, kan det oppfattes som at hun er på samme nivå som elevene, hun kan lettere bli en del av intern humor og spontane samtaler oppstår. Dersom lærerne sitter sammen fremst i bussen, får de avstand til det som skjer i elevgruppa. Man kan Kokeøving: Eline får innføring i Kenyansk kokekunst. FOTO: KRISTIN TVERANGER ALFER. også snu på dette og si at dersom læreren sitter midt i elevgruppa, invaderer hun elevens fristed. På reiser som varer flere uker, kan en buss være et sted for privatliv lese en bok, lukke øynene, høre musikk, fordøye inntrykk. Ryddige roller gir trygghet for elevene. Kolleger på reise Noen reiser har én lærer et sterkt eierforhold til, og andre lærere er med på denne lærerens opplegg. Det kan gjøre turen lettvint, fordi man ikke trenger å bruke så mye tid på samarbeid og diskutere valg. Men det kan også gjøre at den ene føler hun tar mer ansvar enn den andre og at det føles urettferdig over tid. Andre samarbeider tettere og diskuterer seg fram til hva de vil med turen i forkant. Det er nyttig for å legge et felles grunnlag lærerne i mellom, både med tanke på komposisjon av reisa, innhold og elevenes medvirkning. At flere planlegger sammen kan bidra til å legitimere opplegget bedre og gi større trygghet for at det man gjør er faglig godt og profesjonelt utført. I et kollegium vil det være ulike meninger om hva som er en vellykket folkehøgskolereise, en god reisedag, viktige opplevelser og sentrale emner underveis. Selv om vi kan ha ulike meninger om hva som er gode folkehøgskolereiser, er det viktig å omtale andres opplegg med respekt. Hvilke ord vi velger når vi omtaler egne og andres ønsker for reisa påvirker også samarbeidet. Fleip og ironi og lett hånlige karakteristikker av andres opplegg kan gjøre kollegaer mindre frimodige neste gang ideer etterspørres. Å være flere lærere sammen på tur er først og fremst en styrke og mulighet. Det gir større fleksibilitet både faglig, i forhold til arbeid og hvile og i møte med elevene. I mange situasjoner kan det være behov for å drøfte dagsopplegg, innhold i kveldssamlinger, hvordan stemningen er i gruppa, hva er det som rører seg som man må ta opp og hvordan skal det gjøres. Da er det en fordel å være flere lærere sammen, slik at man kan dra veksler på hverandre og lage en bedre reise for elevene. Det samme gjelder hvis det oppstår kriser eller hvis en lærer blir syk. Med flere lærere sammen er det enklere å lage et opplegg som tar vare på alle elevene. Å være flere voksne på tur gjør det også til en hyggeligere reise for læreren, noe som er viktig når man skal vare lenge i arbeidet. - Hvorfor reiser du? Som folkehøgskolelærer har det hendt at folk har spurt meg om hvorfor jeg reiser. Mange av svarene handler om min egen motivasjon. En viktig grunn er at jeg liker å reise og møte folk. Reising gir avveksling fra hverdagen, nye tanker og ny kunnskap og utfordrer mitt eget syn på verden. Det er spennende å være sammen med ungdommer og å reise sammen med dem. Spør du andre, vil du trolig få andre svar. Lærerens motivasjon henger sammen med lærerens utholdenhet og oppleggets innhold og bærekraft. Hvis motivasjonen utelukkende er egen eventyrlyst, kan lysten til å dra på tur dale når man skal gjenta samme tur for fjerde og femte gang. Eventyrlysten gjør at man heller vil oppleve nye steder enn å komme tilbake til samme sted, selv om eleven sannsynligvis vil tjene på at læreren har vært der mange ganger før. På den annen side kan det å reise uten eventyrlyst og nysgjerrighet gjøre en hvilken som helst reise til et pliktløp. Danselinja i Manila: Et kulturmøte med dans som bindeledd TEKST: RAGHNHILD REINSBERG, Hedmarktoppen Folkehøyskole Ragnhild Reinsberg Den første kontakten Da jeg startet som danselærer på Hedmarktoppen folkehøyskole, tenkte jeg på hva slags langtur som kunne passe for linja jeg ledet. Hva var hensikten med en slik reise? Når hele verden ligger foran dine føtter hva velger du? May Brit Aarebrot, som var lærer for dramalinja, inviterte danselinja og meg med til Manila, der hun hadde vært flere ganger og besøkt Heidi Fai Enconado og Fire and Harvest Minestries. Heidi var elev ved linja Bibel & Misjon på Hedmarktoppen i 1992, og det var etter en praksisperiode i Manila det året, at hun fikk lyst til å reise tilbake. Sammen med sin filippinske ektemann Roberto, har de bygget opp et misjonsarbeid blant de aller fattigste i bydelen Pasig. Opplegget, varmen og menneskene vi møtte der nede, har gjort at jeg nå setter meg på flyet til Filippinene med danseklassen, tredje året på rad. Hensikten med langtur Visjonen til Hedmarktoppen er å tenne, trene, sende. Gjennom langturen får mange elever sitt første møte med fattigdom, bistand og misjon på nært hold. Vi ser gang på gang at elever reiser tilbake til landet de reiste på langtur til, etter at skoleåret er over. Muligheter for å bruke faget sitt, er også en viktig del av langturen. Kreativlinja pusser opp hus for fattige på Hawaii, og musikkklassen holder konsert og driver gitarundervisning i jungelen i Peru. Det viktigste når vi velger langtur, er å ha gode kontakter dit vi skal. Det er det som er med på å gjøre turen unik, når vi får komme på innsiden av kulturen og møte vanlige mennesker. Ikke bare det turistene får oppleve, og det turoperatørene viser av landets solside. Kalendere som forberedelse I forkant av turen lager kreativklassen kalendere, som alle elevene selger til inntekt for et bistandsprosjekt i landet de skal besøke. I år skal idrettslinja være med å bygge et hus i Mexico, med penger de har samlet inn. Med dette ønsker vi også å få elevene til å se hvor lett det er å hjelpe, og hvor langt du når med norske penger. Forberedelser på Hamar Det var flott å få reise sammen med May Brit første gangen. Fordi hun hadde vært der flere ganger før, kunne vi sammen forberede et opplegg som ville En av danseelevene har undervisningstime i Manila. FOTO: RAGNHILD REINSBERG møte behovene og ønskene fra dem som tok imot oss. Danseklassen har hatt praksis i norsk skole, før de reiser på langtur. De har hatt om pedagogikk, hvordan planlegge danseundervisning, og hva man gjør når ikke alt går etter planen. Dette er nyttig i møte med en annen virkelighet. På Hamar har vi flott dansesal med godt gulv, og på praksisstedene har vi hatt tilgang på store gymsaler. I Manila er det mindre rom og desto flere mennesker. Det er utrolig hva som går om en bare leter etter mulighetene og tar det som en utfordring. I Filippinene forstår de fleste engelsk, og det underviser også danseelevene på. Heidi og Roberto Enconado reiste tilbake til Norge for to år siden, og arbeidet drives videre av et lederteam. Heidi og KRISTENfolkehøgskole - nr 2 SIDE 10 SIDE 11

7 REISENS PEDAGOGIKK Temaet fortsetter på side 20 Roberto tok seg turen til Hedmarktoppen for å fortelle om arbeidet, og forberede elevene på hva som venter dem. Dette var en viktig dag, der de får førstehåndskunnskap fra gründerne. Et sant verdensbilde Et av målene med langturen er å gi elevene et møte med en annen kultur. Det gjør noe med en å oppleve luktene, smakene og menneskene. Det er ikke alt som lar seg oppleve gjennom tv-en. Det gjør også en stor forskjell idet du blir kjent med 18 år gamle Mary i Manila, og ser at forskjellene er små og likhetene store. Begge har dere jeans, mobiltelefon og hører på listepop. Men når Mary har vært på ungdomsmøte i kirka, går hun inn i et skur på 8 kvm som hun deler med sju andre familiemedlemmer. Og hun kan ikke gjøre lekser etter kl 18 fordi hun ikke har elektrisitet. Dessuten er det farlig å være ung jente i Manila etter mørkets frembrudd. Mot slutten av langturen legger vi inn noen dager med ferie og mulighet for bading og soling. I fjor la vi dette inn i midten av Manila-oppholdet. Mange av elevene spurte om vi ikke kunne reise tilbake til kirka litt tidligere, for det var så meningsløst å være på stranda når vi kunne leke med barna og gjøre dem glade i slummen. Det er klart at lærerhjertet banker litt ekstra når du hører dette. Eller når de har en dag fri, og får mulighet til å dra på shoppingsenter, men heller velger å besøke fengselet en gang til. Danseelevene i fjor valgte alle å bli faddere gjennom kirka, og på den måten støtte et av barna de hadde møtt, med skolegang og helsesjekk. Dette er et engasjement de tar med seg også etter at turen er slutt. Vi gir, de gir Filippinerne er glade i musikk, dans og drama. Dette er et godt utgangspunkt for oss som danselinje. Vi har danseseminarer for barn, ungdom og voksne, og for skolebarna som går på skole i kirka. Barna opptrer med sine danser, og ungdommene viser oss både dramastykker og hiphop-danser. Elevene får bruke talentene sine til å Et av seminarene var forbeholdt de voksne, og mange fra lederteamet hadde meldt seg på. FOTO: RAGNHILD REINSBERG kommunisere, og de lærer seg også lokale kulturelle danser. På denne måten blir det en kulturutveksling der vi kan lære av hverandre, og det blir en mer jevnbyrdig kommunikasjon. Dans kommuniserer bedre enn ord På en gudstjeneste i kirka, viste vi koreografien Smash - en dans om sorg og savn og det å miste noen. På første rad satt en av pastorene og kona, som vi visste hadde mistet datteren sin i tuberkulose. I fengselet danset to av danserne en koreografi til Amazing grace. Når vi visste hva fangene satt inne for og hvordan de nå gjennom kirkas arbeide hadde møtt Jesus, ble dette ekstra sterkt. Dansen sprer også glede, og gjennom hiphopdansen I can som ble fremført mange ganger, kunne vi høre barna fortsette å synge på refrenget: I know I can, be what I want to be. If I work hard at it, I ll be where I wanna be. Universelle sannheter som kjærlig- het, savn, glede og frykt, kan vi forstå på tvers av kulturer og landegrenser. Det er noe alle mennesker forholder seg til gjennom livet. Kunsten kan fange dette, og på den måten kommunisere på en måte som ikke trenger ordene eller det verbale språket. Det var noe jeg visste fra før, men som har blitt enda tydeligere for meg etter besøkene i Filippinene. Janteloven Et av seminarene var forbeholdt de voksne, og mange fra lederteamet hadde meldt seg på. Deriblant en av bussjåførene- en godt voksen mann på noen og femti. Jeg tror jeg sjeldent har sett en så ivrig elev. I koreografien var det lagt inn en piruett, og han prøvde og prøvde så hardt, selv om han fikk brannsår under foten. Dagen etter kom han med sokker på, fast bestemt på å gi alt og få dette til. Sammenligningen er uunngåelig. Hadde det samme skjedd i Norge? En i pappas generasjon gi alt i moderne dans? Tror ikke det. Det gjør noe med oss å være i en kultur der janteloven ikke har fått feste. De synger i lovsangsband med den stemmen de har. Ikke er det særlig rent eller pent sett fra et norsk musikalsk ståsted, men ingen kan ta ifra dem innlevelsen, inderligheten eller gleden. I scenekunst er dette kanskje det vanskeligste skrittet å ta: å ikke bry seg om hva andre tenker, men bare gå for det! Selv opplever jeg en større frimodighet der ute, og jeg ser at elevene mine også hiver seg på utfordringer de kanskje ville nølt med i Norge. Vi har så godt av det! Dagsprogrammet En vanlig dag i kirka starter med devotion, en morgensamling for alle som jobber i der. Så reiser vi til et av nærområdene for å dele ut mat og ha undervisning med barna. Mange av disse har ikke råd til å gå på skole. Egentlig er skole gratis, men skoleuniform, bøker og reise koster, og er ikke alltid mulig for familier med en liten eller ingen inntekt og fem barn. Det som er så bra med dette arbeidet, er at teamet i kirka gjør dette uka igjennom, år etter år. Dette er noe vi få Selv opplever jeg en større frimodighet der ute, og jeg ser at elevene mine også hiver seg på utfordringer de kanskje ville nølt med i Norge. Vi har så godt av det! Skriver Ragnhild Reinsberg. FOTO: RAGNHILD REINSBERG besøke, og bidra til. Det er der fortsatt når vi reiser. På ettermiddagene holder vi danseseminar, opptrer på ungdomsmøte eller er på hjemmebesøk. Vi tar også med oss førsteklassinger i dyrehagen en dag, der de får oppleve andre dyr enn kakerlakker og edderkopper. Miljøspørsmålet I en verden der miljøutfordringene står i kø, må vi gå i oss selv og se hva vi kan gjøre annerledes. Er det riktig av en folkehøyskole å reise lange strekninger med fly, når vi vet hvor mye C0 2 vi slipper ut? Ungdom reiser uansett, og da er vel spørsmålet heller hvordan vi kan bidra til at de blir mer bevisst på sin egen påvirkningskraft. At de blir engasjert for fattige menneskers levekår, og får et større perspektiv på hva som er verdt å klage over. Etterpå Langturen ligger som regel mellom vinter- og påskeferien. Dette gir oss alle mulighet til å lande litt og hvile ut før siste innspurt på skoleåret. Vi snakker om det på forhånd, at det er rart å komme tilbake. At overskriftene i avisene virker uviktige og sytete, at det er så stille her, og kanskje litt tomt. Det å snakke om det er viktig. Underveis i oppholdet har vi samlinger der vi deler dagens inntrykk. Jeg oppfordrer de også til å skrive dagbok og prøve å sette ord på det de opplever og tenker, helt usensurert. Da jeg spurte en av danseelevene fra i fjor hva som var det beste med folkehøyskoleåret, svarte han: Det at man får muligheten til å dra til den andre verdensdelen (Manilla i Filippinene, for min del), har vært rett og slett priceless. Det å kunne få lov til å være med å hjelpe folk som trenger det, og ikke har det så bra som vi har i Norge, har gjort mitt syn på meg selv, og alt annet helt annerledes. KRISTENfolkehøgskole - nr 2 SIDE 12 SIDE 13

8 innspill og utspill Fire personer fra ulike skoler vil i hvert nummer av Kristen Folkehøgskole dette året skrive hver sin artikkel. Temaene er selvvalgte, men vil være relatert til arbeidet i folkehøgskolen. IDAR REMMEREIT lærer Høgtun folkhøgskole HILDE STAVNEM BØRUD lærer/inspektør Fredtun folkehøyskole OLE PETTER HANSSON rektor Lundhem folkehøgskole ELIZABETH ROSEVEARE studierektor Øytun folkehøgskole OLE PETTER HANBSSON En av fordelene ved å arbeide i folkehøgskolen er at vi får muligheten til å la oss inspirere av dyktige kollegaer. En av dem som har hatt størst innflytelse på lærerkollegiet på Lundheim folkehøgskole er Alfred Vaagsvold. Selv om det er 17 år siden han sluttet som lærer på skolen, er han fremdeles med og preger skolens liv. Vi tar en tur ut til Lista der Alfred bor som nærmeste nabo til Lista fyr og med panoramautsikt til naturkreftene. Vi ber ham å presentere seg selv: - Det tar et langt liv å finne ut hvem man er. Nå er jeg snart 66 og vet enda ikke riktig hvem jeg er. Evner og interesser kommer etter hvert. Nysgjerrigheten driver meg til nye erfaringer. Menneskeverdet fastslår vår verdi som medskapere slik det kommer fram i Det Nye Testamentet. Det holder ikke bare med kommentarene fra miljøet, hva de andre liker eller ikke liker. En må selv finne ut hva en vil stå for. Men miljøet er viktig. Folkehøgskolen hadde for meg den rette verdiforankringen. - Før jeg ble lærer, visste jeg ikke at jeg hadde pedagogiske evner. Før jeg ble kunstner, visste jeg ikke at jeg var kunstner. Noen måtte fortelle meg det! Jeg fikk vite det hjemme, i misjonsforeningen, på folkehøgskolen, i studier og i utlandet. Det er sikkert rett som du sa da du kalte meg en merkelig blanding av bondelandet Lista og storbyen New York. Jeg hører visst hjemme begge steder. Nå er det Berlin som erstatter syttitallets New York, det er ikke så langt unna! Alfred har hatt stor suksess som kunstner og gallerieier. Spesielt vant han seg et navn med store installasjonsutstillinger som Drift 94 med naturen rundt Lista fyr som ramme og utgangspunkt. Han har også hatt utstillinger både i Paris, Berlin, New York, India og Kina. Men han har like mye hjerte for folkehøgskolen. Det er ikke vanskelig å føle engasjementet når han begynner å snakke om folkehøgskole, og i samtaler med Alfred kommer dette temaet svært hurtig opp. Møte med kunstneren og folkehøgskolelæreren Alfred Vaagsvold Å finne mulighetene som bor den enkelte - Da jeg begynte på Lundheim som lærer i 1978, fikk jeg verksteder for tre, maleri, tekstil og keramikk å boltre meg på. Samtidig som jeg underviste i form og formgiving, laget jeg mine egne ting. Mine første skulpturer laget jeg på Lundheim. De ble antatt på Høstutstillingen i Folkehøgskolens pedagogikk er basert på å finne de muligheter som bor i den enkelte. På samme måte som jeg altså søkte å finne mine egne muligheter, var det fint å kunne være med å legge til rette for at andre kunne finne sine. Det var jo derfor jeg var lærer! Verkstedene ble naturlige samlingspunkt for de som likte å lage noe med hendene. Utfordringen var å finne muligheten for den som ikke kunne styre hendene til allikevel å kunne gi et materiale en form. Kunstfagene korresponderer godt med folkehøgskolens pedagogiske grunnidè om å bygge på det man kan, ikke på det man ikke kan. - En elev som var for spastisk til å kunne finkontrollere sine bevegelser, kunne hamre løs på bløt leire og forme landskapsliknende relieffer med stor uttrykkskraft. En annen var lammet i ene siden og ville likevel absolutt lære å dreie i leire. Jeg prøvde å få han over på fri forming i keramikk, men han gav seg ikke. Det endte med at han fant sin egen teknikk på dreieskiva og etter lang tids trening viste han meg stolt hva han hadde dreid i leire. "Hvem har hjulpet deg?" spurte jeg. "Ingen!" svarte han stolt. Jeg har gjort den feil at jeg ikke har fotodokumentert disse flotte resultatene.» Alfred hadde et fast spørsmål på alle lærerråd som han deltok på: Hvordan står det til med Lundheims kulturpolitikk? Det er så vidt jeg tør nevne at det ikke lenger er formings- eller kunstlinje på Lundheim. Jeg prøver forsiktig med at vi ikke fikk elever, at jeg tror ikke at kunstfagene er så populære for tiden, og har hørt at andre folkehøgskoler også sliter her. - I folkehøgskolen søker en etter det som bor i mennesket og bygger videre på det, sier Vaagsvold. - I mennesket bor det skapende evner. Uten disse evnene hadde vi ikke overlevd. Fra gammelt av måtte folk selv lage mye av det de trengte både av bruksting og ting til pynt. Her kom de konstruktive og kreative evnene fram. I dag kan det være at det er kjappere å kjøpe en ferdig rye enn å veve den selv. Men gleden ved å kjøpe, kan ikke erstatte gleden ved å lage. Det er en del av respekten for det menneskelige at vi må lære å respektere våre formingsuttrykk selv om det ikke er kunst med det samme, selv om det ikke glitrer så fint som det kjøpte. I dag, snart førti år etter, bruker jeg fremdeles ting som elever på formingen med stor innlevelse laget, men ikke ville ha. De kunne ikke se hvor fint det var, eller var det miljøet som ikke kunne se det? Kunst og forming er å se - Kunst og formingsfag handler i stor grad om å lære å se, forteller Vaagsvold. - I arbeidet med å finne seg selv, er formingsfagene avgjørende. Den tradisjonelle skolen har sviktet her. Elevene har ikke hatt forming som generelt fag siden de var barn. De kreative fagene skilles ut som noe for de spesielt interesserte. De etablerte kunstskolene fylles med søkere. Det er gjerne de som har holdt ved like sin kreativitet og vil videreutvikle den. De andre vet kanskje ikke at de er kreative? Hvordan skal de da kunne velge noe de ikke vet hva er? I folkehøgskolen kan en ikke bare spørre etter hva elevene har lyst til å få, uten at en også spør etter hva lærerne og skolemiljøet har lyst til å gi! Alfred Vaagsvold - Men hva skal folkehøgskolen gjøre? - Folkehøgskolen skal selv legge opp sitt pensum. Her er det hele skolen og spesielt det pedagogiske personalet sine interessefelt som sammen med skolens formål er avgjørende for hva skolen kommer til å stå for. At elevene ikke velger en formingslinje, kan ha en bakgrunn i at samfunnet har endret seg i retning av et forbruksvelde som styres av økonomiske strukturer der den enkeltes personlige initiativ ikke alltid er ønsket. Undervisning som bygger på de evner som faktisk bor i eleven, har ikke vært den tradisjonelle skolens opplegg på lenge. Folkehøgskolen må derfor gå inn i en selvransakelse på hva den faktisk risikerer å gå med på, hvis den sløyfer kunst- og forming som fag hvor elevenes utvikling spiller så stor en rolle. Vaagsvold peker på at forming som begrep er kanskje ikke in. - Men formgivingens innerste vesen er aldri out, understreker han. - Til å få dette fram, trenges ikke nødvendigvis en egen linje. Kunst og forming må i alle folkehøgskoler være obligatoriske tilbud. Det er noe folkehøgskolen må forplikte seg på. En skole uten kunst og formingsfag er amputert. - Rent konkret hvordan vil du oppsummere? Altså: Start med lærerne. Legg opp til kreative innslag i de ulike linjene. Lærere og elever presenter kunst de liker/ikke liker. Verkstedene er åpne med materialer og verktøy tilgjengelig. Seminarer over flere dager i arbeid med installasjon, maleri, skulptur osv. Utstillinger av profesjonell kunst og kunsthåndverk. Utstillinger av tradisjonshåndverk. Innkjøp av profesjonell kunst til utsmykning og læring i skolen. Kunstnere og gjestepedagoger inviteres med vekt på aktiv skaping. Utstillinger av elevarbeider». - Hva driver du på med for tiden? - Enten du tror det eller ei, jeg skrur av alle sportsprogrammer fra eteren, setter på inspirerende musikk over stereoen - vil du vite hva? - setter meg godt til rette i sofaen og broderer. Det er siste liturgiske farge, fiolett, til antependium i Vanse kirke som skal på plass. Tekstilene måtte helt til topps i departementet for å bli godkjent. Kirken er fredet. Blant annet ut fra min folkehøgskoleerfaring med mange verksteder, har jeg designet stoff i ull og lin og fått Inger Sofie Slåtto på Sand til å veve stoffet på en gammel vevstol og så broderer jeg selv symbolene. Ellers har Lundheim Folkehøgskole invitert meg til å komme med forslag til kunstnerisk utsmykning av et liturgisk rom i skolen, et rom for stillhet, sakral musikk og bønn. Så nå har jeg kjøpt inn materialer til glassmaleri og øver på fargene og teknikken. Til neste år blir det separatutstilling i Tyskland med skulptur i stein, men 18. mars og fram til sommeren viser jeg både maleri og skulptur i Tingparken i Hægebostad kommune. Jeg er så aktiv jeg kan som billedkunstner og driver Galleri Lista Fyr med egen og andres kunst. Men jeg savner å være med de unge i den alderen da interesser og selvopplevelser dannes. Skulle gjerne vært en bestefar i kunst og forming på en folkehøgskole av og til! - Til slutt: Hva er ditt beste folkehøgskoleminne? - Da må jeg tilbake til min egen tid som elev på Framnes Ungdomsskule i Hardanger. Der lærte jeg å like hardingfele og klassisk musikk, og nynorsk, billedkunstneren Ingebrigt Vik sine tegninger og skulpturer, rosemaling som jeg senere forlot, og litteratur. Ibsen en hel vinter. Det var Nils Hægeland Svarstad som leste fra Kongs- Emnerne lenge etter at det hadde ringt ut til middag. Ingen reiste seg for å gå. Det gjorde ikke elevene på Lundheim heller når vi i samarbeid om kunst og kulturopplevelser var på vårt beste! Det må ha vært et særdeles inspirerende folkehøgskoleår. I samme kull som Alfred gikk to andre, som også kom til å prege norsk folkehøgskole, Solborgs mangeårige musikklærer Olav Kjeilegavlen og Sunnfjords og hele NKFs Leon Haugsbø. KRISTENfolkehøgskole - nr 2 SIDE 14 SIDE 15

9 STILLINGER, KURS OG STIPEND Fersk ungdomsundersøking om Nord/Sør-spørsmål TEKST: BRITA PHUTHI Internasjonal sekr. i folkehøgskolen Landsrådet for Noregs Barne- og ungdomsorganisasjonar (LNU) publiserte i januar ei undersøking kor dei har kartlagt ungdommar sine kunnskapar, haldningar og engasjement om Nord/Sør-problematikk. 607 ungdommar i alderen år var med på undersøkinga om skeiv ressursfordeling, klima, hiv/aids, barnekonvensjonen, handel, flyktningar og bistand. Undersøkinga viser at mange ungdommar har solidaritet med fattige i land i Sør, men samtidig er det dei færraste som er klar for å redusere sin eigen levestandar for å hjelpe fattige. Denne undersøkinga er relevant for arbeidet til IU spesielt med tanke på målet i Pedagogikk for dei rike (PfR) om å sjå samanhengen mellom våre levemåtar og forhold i fattige land i Sør. Undersøkinga viser at ungdom i dag har ein del faktakunnskapar om verda, men at denne kunnskapen ikkje alltid blir sett i ein større samanheng. Dei fleste ungdommane i undersøkinga meiner at årsakene til fattigdom i Sør stort sett handlar om dårleg styresett, korrupsjon og krigføring færre meiner at t.d. «fattige land blir utnytta av rike land og selskap gjennom det globale finans - og handelssystemet». Når det gjeld årsaker til den skeive ressursfordelinga i verda er det sjølvsagt mange meiningar og teoriar. Det er diverre land som slit med til dømes korrupsjon, men det som er viktig er at me ikkje gøymer oss bak trua på at det berre er andre som gjer noko gale, og innser at mange av våre handlingar ikkje bidrar positivt for andre menneske. Dette gjeld både i forhold til klima, handel og haldningar om kvarandre. Og det er nettopp her vegringa for å endre levestandaren kjem inn ungdom vil vise solidaritet, men ønskjer ikkje å endre levestandaren slik at andre kan få det betre. Korleis kan folkehøgskulane gå framfor som gode døme? Undersøkinga viser også at over 70% av ungdommane oppfatta dei siste nyheitene dei hadde lest/høyrt om land i Sør som negative. Fokusa i desse var oftast krig, naud, uro eller naturkatastrofar. Her tenkjer eg at me aller har eit ansvar for korleis me presenterer andre land til dømes i samband med linjeturar er me med på å byggje opp under allereie etablerte negative stereotypiar, eller er me med på å kommunisere eit meir heilskapleg perspektiv? Frå den positive sida viser undersøkinga at ungdom i dag har mykje solidaritet med andre, ungdom er positiv til framtida og som undersøkinga viser er det større kunnskap og forståing blant ungdom som er engasjert i organisasjonar/fritidsaktivitetar enn dei som ikkje er aktive på fritida. LNU argumenterer for kor viktige organisasjonar er når det gjeld å snakke om og auke engasjementet for Nord/Sør-spørsmål. Gunhild Grande Stærk, leiar i LNU kommenterer difor til nettutgåva av avisa Bistandsaktuelt ( ) at fleire skular i større grad bør ta i bruk bidrag frå organisasjonar som eit supplement til undervisninga. Dette er underteikna einig i då engasjert ungdom som møter andre ungdommar gjennom praktisk undervisning til dømes kan vise at det nyttar å engasjere seg for å finne løysingar på verdas utfordringar. I dag er det mange folkehøgskular som inviterer ungdomsorganisasjonar til skulen, men her er det endå større potensiale. Kontaktinformasjon til organisasjonar som jobbar med opplysningsarbeid i forhold til Nord/Sør-problematikk finns på (Rorg-samarbeidet medlemsorganisasjonar). Heile LNU undersøkinga kan lastas ned på LNU sine heimesider Fleire og fleire Fairtradefolkehøgskular Sidan Fairtrade-folkehøgskulekriteria kom på plass rundt 1. desember i fjor og Ringerike vart Noregs fyrste Fairtrade-folkehøgskule har fleire folkehøgskular tatt utfordringa og jobbar for å bli godkjend. Berre i løpet av januar og februar har Hardanger og Elverum blitt godkjend som Fairtrade-folkehøgskule. Internasjonalt Utval (IU) gler seg over den positive responsen blant folkehøgskulane for å bli Fairtrade-folkehøgskule, og gratulerer Hardanger og Elverum som, i skrivande stund, er dei to siste godkjende Fairtrade-folkehøgskulane. Det er positivt å sjå at folkehøgskular rundt omkring i landet ser kor viktig det er å bidra til å minske den økonomiske skeivheita mellom Nord og Sør, og at det å handle rettferdige varer er eit steg i riktig retning. Mange skular ser også fordelen med å vere Fairtrade-folkehøgskule med tanke på rekruttering av nye elevar då skulen viser konkret at dei er bevisst vårt felles globale ansvar. Det at forbruket av rettferdige varer aukar bidrar også til at leverandørar og butikkar får inn fleire Fairtrade-merka varer og fleire arbeidarar på grasrotnivå vil få jobbe under meir rettferdige forhold. I dag er det rundt 1,2 millionar menneske som arbeidar ved Fairtrade kooperativ/plantasjar, og om ein reknar med familiane deira er det rundt 6 millionar menneske som nyt godt av Fairtrade-systemet. Dei tre fyrste Fairtrade-folkehøgskulane er tilknytt NF, så då blir det spanande å sjå kva for ein NKF skule som er fyrst ute! Grundtvig-seminar Demokrati, dialog og religion I samarbeid med Grundtvigselskapet i Norge arrangerer Norsk senter for seniorutvikling et seminar i Melsomvik, Vestfold. Med utgangspunkt i Grundtvig blir det fokusert på demokrati, dialog og religion. Årets tema vil være: Er det slik at demokrati og religion står i spenningsforhold til hverandre? Hvilke utfordringer og muligheter gir dialogen oss med tanke på konflikter i verden og i forhold til livssynsformidling i skole og samfunn? Blant de som er utfordret til å belyse temaet er prost og dr. theol. Trond Bakkevig med foredraget Religionsdialog som bidrag til fred i Midt-Østen og religionsforsker og dosent Jan Opsal kommer med foredraget Spenning eller samklang? Misjon i forhold til demokrati og dialog. I tillegg deltar Heid Leganger- Krogstad, Pål B. Walstad, Thorstein Hiort Balle, Synnøve S. Heggem og Arild Mikkelsen. Programmet inneholder også en utflukt og en minikonsert. Daglig leder i NKF og IKF, Tor Grønvik, er med i Grundtvigselskapets arbeidsutvalg. - Vi driver ikke folkehøgskole på lisens fra Grundtvig, sier han. - Men jeg finner stadig både inspirasjon og utfordringer hos han og i tradisjonen etter han. Seminaret arrangeres fra fredag ettermiddag 20. til søndag 22. april etter lunsj. For fullstendig program og påmelding, se under samarbeidskurs Ny prosjektlederstilling i NKF Styret i NKF har vedtatt å utvide satsingen på temaområdet ungdom, kultur, tro de nærmeste årene. I den forbindelse lyses det ut en prosjektlederstilling for to år, med mulighet for forlengelse. Stillingen er et samarbeid med Menighetsfakultetet. Den som ansettes skal dele tiden mellom undervisning på MF, på deres fagområde Ungdom Kultur Tro, og å være prosjektleder i NKF. På den måten ivaretas også en god, faglig forankring av prosjektet.i tillegg har styret satt av ressurser til frikjøp på folkehøgskolene for å styrke prosjektet. Fullstendig utlysing finnes blant annet på NKF s nettsted. Søknadsfrist 10. april. NKF-stipend til studier Årsmøtet i NKF 2011 satte av midler til et nytt stipendfond. Fondet skal gi støtte til studieprosjekter innenfor kjerneområder for NKF og de kristne folkehøgskolene: Allmenndanning innenfor en kristen virkelighetsforståelse i dagens samfunn. Ungdom, kultur, tro og trosformidling. Midler fra fondet utlyses for første gang i Det viktigste er at folkehøgskoleåret er godt og meningsfullt for elevene, sier daglig leder i NKF, Tor Grønvik. - Men nettopp derfor er det viktig at de kristne folkehøgskolene jobber seriøst med hvordan skolens verdigrunnlag skal prege dette året. Gjennom dette stipendet vil vi gjerne få innspill og bidrag til dette. Vi håper på gode prosjekter og søknader både fra ansatte på skolene, og fra andre fagmiljøer. Se NKF s nettsted, for fullstendig utlysing og søknadsskjema. Årlig stipendbeløp er kr , som eventuelt kan deles på flere prosjekter. Søknadsfrist 16. april. NKFs solidaritetsfond søknadsfrist 1. april 2012 NKF har et eget solidaritetsfond. Fondsmidlene skapes ved at det hvert år settes av 0,05 % av innbetalt medlemskontingent fra NKFs medlemmer. Dette er en fin mulighet for skoler som er involvert i prosjekter i land i sør. NKF-sekretariatet oppfordrer hermed til å søke om midler fra NKFs solidaritetsfond! Følgende er hentet fra stipendreglene for fondet: Midler fra fondet skal brukes til å støtte internasjonale solidaritetstiltak. Tiltakene skal fortrinnsvis ha et Nord-Sør-perspektiv. Tiltak i Norge, for eksempel informasjonstiltak, faller utenfor fondets formål. Prosjekter som fremmer folkehøgskoleideen og prosjekter der folkehøgskoler er engasjert skal prioriteres. Skoler kan søke enkeltvis eller for prosjekt i samarbeid med andre skoler. Søknad om midler skal inneholde: Presentasjon av prosjektet, opplysninger om hvordan midlene er tenkt brukt og opplysning om hvem som er ansvarlig for at midlene blir brukt etter forutsetningene. Stipendreglene er å finne på NKFs hjemmeside: Klikk deg inn på kapittel 12 i NKFhandboka. Arvid Kopperdal Rettelse I forrige nummer av Kristen Folkehøgskole ble navnene på personene på dette bildet gjengitt feil: Her kommer riktige navn. Fra v: Inger Helen Sunnset Pederstad, Fredly; Magny Barmen, Fredly; Marie Brøvig Andersen, IKF; Leon Haugsbø, NKF; Øyvind Andreassen, Grenland; Edgar Fredriksen, Høgtun KRISTENfolkehøgskole - nr 2 SIDE 16 SIDE 17

10 Nytt fra Landsmøtet 2012 Haugetun Folkehøyskole 29. mai 1. juni Utfordrende aktivitet Utflukten under årets NKFlandsmøte går til Gamlebyen i Fredrikstad. Her blir det lunsj og omvisning. Etterpå kan deltakerne velge mellom besøk på Museet Hans Nielsen Hauges Minde på Rolvsøy og en rask båttur med ribb til den kjente ferieøya Hankø, 15 kilometer fra Fredrikstad sentrum. På Hankø er det lagt til rette for utfordrende klatreaktiviteter med muligheter både for nybegynnere og for deg som har klatret litt. Landsmøtet 2012 har Steg for steg som hovedtema. Dette vil aktualiseres på flere måter: Første kvelden er det inspirasjonskveld med tittelen Hans Nielsen Hauge mannen som vekket Norge ved Sigbjørn Ravnåsen fra Haugeinstituttet. Hans Nielsen Hauge brukte beina og krysset Norge på langs og på tvers. Han gikk med evangeliet, og han formidlet ideer og kunnskap om oppstart av næringsvirksomhet knyttet til kornhandel, saltkokerier, teglverk, papirfabrikker, trykkerier, spinnerier m.m. Skoleutviklingsutvalget i NKF vil ha et opplegg som blant annet vil omhandle temaet Tro i praksis. Hvordan formidle den kristne tro i folkehøgskolehverdagen? Hvordan vandre sammen med elevene i en spennende prosess på dette livsområdet? De som vil kan bli med å klatre i fjellveggene på Hankø steg for steg i full konsentrasjon! Frikirkepastor Per Eriksen, kjent Vårt Land skribent, vil også i sine bibeltimer knytte an til temaet for landsmøtet: Steg for steg. Det blir dessuten en spennende konsert med Bjørnar Spydevold (ansatt på Haugetun) og Heidi Gjermundsen Broch (sanger og skuespiller som fikk teaterkritikerprisen i 2010/11 for rollen som Diana i Next to Normal og hadde rollen som «Donna» i ABBA-musikalen Mamma Mia på Folketeateret i Oslo i 2009). Hankø, klatring og tur. (Fra Internett). Landsmøtet betyr påfyll og inspirasjon, erfaringsdeling og felleskap. Bli med da vel! Hold deg oppdatert om landsmøtet og pensjonistkurset på NKFs nettside: Arvid Kopperdal FOTO: TOM DAHLBERG Landsmøteprogrammet Landsmøtet starter tirsdag 29. mai. Hovedposten denne dagen er et program ved Sigbjørn Ravnåsen fra Haugeinstituttet. Han har kalt foredraget: Hans Nielsen Hauge mannen som vekket Norge! Onsdag og torsdag starter med bibeltimer v/per Eriksen, pastor i Frikirka i Fredrikstad. Onsdag vil skoleutviklingsutvalget presentere temaet: Tro i praksis m.m. Senere på dagen er det tur til Gamlebyen i Fredrikstad og besøk på Museet Hans Nielsen Hauges Minde. For det som ønsker litt andre utfordringer blir det arrangert en ribbtur m/klatring på Hankø. Om kvelden er det nattverdgudstjeneste i Gamle Glemmen kirke og konsert i kirken med Bjørnar Spydevold og Heidi Gjermundsen Broch. Torsdag er for det vesentligste årsmøtedag. Alle dager blir det trimøkter og dagene avsluttes med kveldskafé. Kurs for pensjonister parallelt med NKF-landsmøtet Det gode liv i eldre år Parallelt med landsmøtet arrangerer NKF kurs for pensjonister der deltakerne delvis har sitt eget program og delvis deltar på landsmøteprogrammet. Mange gleder seg til å høre psykiateren og teologen Atle Roness som vil holde foredrag om Det gode liv i eldre år. Tidligere rektor Harry Wiig Andersen vil kåsere om Gode og viktige opplevelser fra folkehøgskolelivet. Han har lang fartstid i folkehøgskolen og som reiseleder for folkehøgskolegrupper og andre grupper. Det blir samtale om temaet Hva kan pensjonister med folkehøgskoleerfaring bidra med overfor dagens ungdom? Kanskje kan man i den økta bli enig om et innspill til NKF som et bidrag til å holde den kristne folkehøgskoleidéen levende? En programpost heter Vindu mot verden ferske inntrykk fra Mongolia ved Anna Tørset. Hun har hatt flere opphold i Mongolia etter at hun avsluttet sin folkehøgskoletid som lærer på Rødde Folkehøgskole. Vi ønsker å motivere pensjonister til å ta til seg gleder og livsvisdom fra Nytt fra TEKST: MARIE BRØVIG ANDERSEN, Informasjonskonsulent Årets mest intense markedsføringsperiode er overstått. Blant annet har IKF (Informasjonskontor for kristen folkehøgskole) sammen med IF (Informasjonskontor for folkehøgskolen) hatt felles stand for alle folkehøgskolene og utdeling av felleskatalogen på alle 11 utdanningsmessene rundt om i Norge. Totalt har ungdomsskole- og videregående elever vært innom utdanningsmessene og standen har vært godt besøkt av mange interesserte ungdommer. Bortsett fra Stavanger, Sandefjord og Lillestrøm har alle utdanningsmessene hatt tilsvarende eller mer besøk på messene i år enn i fjor. I januar og februar har også Studiestart-turneen og enkeltstående besøk på skoler blitt gjennomført og tusenvis av elever har fått bedre kjennskap til folkehøgskolene. Spennende nysatsing på Skjærgårds M&M Til sommeren arrangeres Skjærgårds Music and Mission festival juli, og vi ønsker i år å satse ytterligere på folkehøgskolestanden her. Alle de kristne folkehøgskolene har fått tilbud om å delta for en svært god pris. Vi blir høyt prioritert hos Skjærgårds kunst og kultur. Derfor har vi en økt som heter Kultur en inspirasjon! Programmet omhandler litteratur, lesesirkler og billedkunst. «Sangtimen» hører også med i denne økta. Over ungdomer Arvid Kopperdal og håper mange av folkehøgskolene blir med. Nytt av året er at det skal lages et område ved inngangen til hovedscenen bestående av folkehøgskoleteltet, «Bedehuset» (et nytt samlingssted med servering og scene) og utendørsområde med bord og stoler. Inngangen til teltet vårt vil vende ut mot utendørsområdet, og vi vil utforme området og teltet slik at ungdommen ser på teltet som en naturlig «hengeplass». Teltet vil bli innredet med smågrupper av godstoler, sofaer og bord i skikkelig folkehøgskolestil sammen med rollups, brosjyrer og annen informasjon om den enkelte folkehøgskole. Vi ønsker å fremstå som mer samlet og ikke dele inn teltet slik at hver skole får sitt område. Vi vil lage en rullerende vaktplan slik at det alltid vil være noen fra et par folkehøgskoler tilstede i teltet og snakke med og gi råd til ungdommene som kommer. På denne måten vil det også bli mer gunstig arbeidstid for den enkelte skole, og «standen» deres vil alltid være bemannet selv om man tar seg noen timer fri. Vi satser på god stemning og samarbeid på tvers av skolene slik at folkehøgskoleteltet blir et bra sted å være både for representantene som skal stå på stand fra folkehøgskolene men ikke minst for å gi ungdommene som kommer innom teltet best mulig inntrykk, informasjon om og opplevelse av folkehøgskolene! KRISTENfolkehøgskole - nr 2 SIDE 18 SIDE 19

11 REISENS PEDAGOGIKK FOTO: BORGUND FOLKEHØGSKOLE Reiser i balanse TEKST: SVEN SÆTHER, Borgund Folkehøgskole Grunnverdier Hva er det viktigste hensynet en skole legger til grunn når en reise utvikles? Vil en folkehøgskole være villig til å utvikle hvilken reise som helst bare det Sven Sæther er marked for den? Reisene utvikles mellom børs og katedral. Elever skal finne dem attraktive, og skolen skal gjenkjenne sine dypere intensjoner om Over: Majiwa Boys Secondary School. Motto: Aspire to be excellent FOTO: BORGUND FOLKEHØGSKOLE Til høyre: Treplanting i Kenya er å gi tilbake. læring og dannelse i reisene. I dette feltet kan det være både samsvarende og kryssende interesser mellom elev og skole. I dette spenningsfeltet har folkehøgskolen har mulighet til å utvikle unike turer med plass til forberedelse. Vi kan bygge tette fellesskap og forløse refleksjoner undervegs, og vi har mulighet til etterarbeid. Når vi gjør bevisste valg, blir våre underliggende verdier synlige. Hva vil vi så bruke disse mulighetene til? Full skole og god økonomi er en forutsetning for å kunne utvikle skolen videre. Altså må en reise kobles til det eleven (kunden) vil. Utfordrer vi kunden for sterkt, blir vi alene på folkehøgskolereisen vår. Kortsiktig og langsiktig omdømme er to sider av dette. Føyer vi kunden i alt som oppleves tidsriktig, kan det være vi blir overflatiske og mister troverdighet som skole som vil refleksjon, danning og modning. For å møte kundene våre leter vi etter aktiviteter og attraksjoner som vi tror fenger. Vi fyller bildemappene med inntrykk av elever med luft omkring; over et surfebrett, i et strikkhopp eller fallskjermhopp, i et hopp over sand, over bølger og puddersnø. Mye av dette virker. Vi fyller skolene. Folkehøgskolen framstår som sprek. Identitet og mestring. Kulturen vi er en del av bygger i stor grad på rettigheter og selvrealisering hos enkeltindividet. Dette møter vi hos oss selv når vi reiser til kulturer der fellesskapet er viktigere en enkeltindividet. Tett knyttet til enkeltindividsamfunnet ligger identitetsbygging og mestringsopplevelser for den enkelte. På Safari. FOTO: BORGUND FOLKEHØGSKOLE Grunnlagsdokumenter for norsk skole legger vekt på den enkeltes mulighet til å utnytte sine evner. Reiser er arena for mestringsopplevelser og identitetsbygging. For noen reiser kan dette handle om utøvelse av bestemte aktiviteter som er viktig for den enkelte, for andre reiser kan mestringen være knyttet til gjennomføring av selve reisen. Medmenneskelighet kan øves når vi reiser; både internt i ei gruppe og overfor dem vi møter på reisen. Noen reiser legges opp med dette for øyet. Aktivitetene på reisen letes opp fordi vi vil styrke fellesskapsfølelsen og evnen til empati mellom mennesker. I det typiske bildet fra folkehøgskolereisen er eleven er avbildet blant mange andre, både medelever og dem vi møter på turen. Pauli ordet om at ingen lever for seg selv omskriver vi til at ingen reiser for seg selv. Folkehøgskolereisen vil fellesskap. I forlengelse av medmenneskelighet ligger verdiene solidaritet og medborgerskap. Det som rammer en, rammer oss alle. En del reiser oppsøker urettferdighet og skjev fordeling av goder. Ikke for å avle mismot, men fordi vi er glad i verdien rettferdighet. Etter disse reisene tenker folkehøgskolefolket ofte at dette skulle alle vært med på, dette trenger alle å oppleve. Det er altså ikke alle som søker til slike reiser. Det er som om reisen har utløst et moralsk overskudd hos oss som reiste inn blant urettferdigheten. Vi kan komme tilbake og si til andre at der skulle dere vært, da hadde dere forstått. Reisen gav oss erfaringer som gjorde at vi ser verden med nye øyne. Det er bekvemt å ikke utfordre seg selv for hardt. En slik rettferdighetsreise kan være en tøff reise for mange. Kulturmøter. Ønsker vi egentlig å møte andre kulturer eller vil vi leve trygt bak hver vår grind? Kulturmøter skjer nok over alt der mennesker møtes, men det er når ulikhetene er påfallende at vi legger merke til hva et møte mellom kulturer kan kreve av oss. Vi utfordres på verdiene normalt og unormalt, og vi kan bli nødt til å tenke over holdninger, standpunkt og livsstil. Økologi og bærekraftige reiser. Vi påtar oss et ansvar når vi reiser. Vi tilhører den delen av verdens befolkning som har mulighet til å reise langt. Lange og ofte kostbare reiser kan være nok et ansikt på forbrukerkulturen vi er så etablert i. Been there, done that. Hva forsvarer våre reisers fotavtrykk på kloden? Vi må kunne begrunne og rettferdiggjøre reisene. Hva gjør vi for at våre reiser skal være skånsomme mot jorden? Livssyn og gudsbilde. Reiser vi til en annen kultur med våre vestlig sekulariserte briller og overser alt religiøst liv i samfunnet vi kommer til? Det kan bli sterke møter med stort utbytte om vi reisende er oppmerksomme på den religiøse dimensjonen i samfunnene vi besøker. I den vestlig sekulariserte kulturen har vi i nesten hatt et tabu omkring dette med gudstro en periode før århundreskiftet. Noe har endret seg de siste årene. Mange av de store samtalene i verden i dag handler om religionenes plass i samfunnet og om forholdet mellom ulike religioner. Kristne skoler har i tillegg en spesiell kontaktmulighet inn mot menigheter og kirker. Som kulturmøter kan slike religionsmøter utfordre oss på dype områder i livet. Vi må ikke desertere i forhold til dette temaområdet. En forutsetning for å delta i hele den store samtalen om religionene er kompetanse om KRISTENfolkehøgskole - nr 2 SIDE 20 SIDE 21

12 REISENS PEDAGOGIKK Reiser i balanse eget gudsbilde, mer personlige innfallsvinkler til temaet. Dr. Ana- María Rizzuto har gjort et arbeid innen psykiatrien der hun påviser at alle har et gudsbilde de bærer med seg. Vi velger sier hun, enkeltvis om vi tror på det bildet vi selv har av gud eller ikke. Når vi erkjenner vårt eget gudsbilde, åpnes døren for interessante samtaletemaer med dem vi møter på reise. Alle disse verdiene og flere til, kan møtes i begrepet balanse. Folkehøgskolereisene viser at det er vanskelig å grunnlegge reiser på bare ett av kulepunktene over. For hvert reiseprosjekt må vi arbeide med balansen mellom verdier som reisen bygges på. En skitur til Alpene har fag og selvrealisering som utgangspunkt, men vil få med seg kvaliteter omkring fellesskap og medmenneskelighet dersom skolen er bevisst hva den vil med turene sine. Likedan kan en rettferdighetsreise i Afrika trenge safarien i Serengeti skal helheten i reisen fungere. En balansemodell I forbindelse med arbeidet med skolers rolle i formidling og forkynnelse av normer og trosgrunnlag har Carsten Hjorth Pedersen (Påvirkning med respekt, Skoleliv fra intimisering til desertering, Gyldendal 2007) utarbeidet denne modellen. Den er handler om verdiformidling. Når den voksne læreren (V) nærmer seg eleven (B) passeres noen grenser på vegen. I den gode skolen vandrer læreren mellom Tilbagetrækning og Konfrontering. Kommer læreren inn i den innerste sirkelen, intimisering, vil eleven oppleve det som slitsomt påtrengende. Den ytterste sirkelen forteller om fraværende lærere, det kan være både i verdiformidling og som fysisk fravær. Eleven har bruk for voksne som utfordrer, er tilstede og samtidig gir eleven livsrom til å handle og velge. Skolens rom er ikke rommet der voksne deserterer, unnlater å presentere verdier og normer for elevene. Skolens rom er heller ikke det rommet der eleven stadig blir tråkket for nære eller overkjørt. Det kan være at vi har svært mye på hjertet som folkehøgskole på reise. Kan modellen hjelpe oss til å tenke helhet når vi veier opp alle verdier en folkehøgskolereise skal ta hensyn til? En lærer som intenst peker på fattigdommen og trekker opp alle konsekvenser for den enkelte hver dag på en reise med lite frirom, kommer tett inn til intimiseringsirkelen. En lærer som overlater all refleksjon og tidsbruk til elevenes valg, kan lett vakle mellom tilbaketrekning og desertering. Reisen skal konfrontere og trekke seg tilbake. Eleven skal utfordres og gis livsrom. Forventninger hos elevene Det knytter seg noen beskrivende ord til folkehøgskoleåret som både er vår venn og fiende. Ett av dem er friår. Friåret som et år der du blir satt fri til å sprenge grenser, utvikle trygghet og definere dine tema for det du ønsker å arbeide med, vil avle ja og amen fra folkehøgskolelærerne. Friår som et år der ingen forventer noe av deg til liggesårene kommer, sukker vi nei til. Vi ønsker påkoblingsår i stedet for avkoblingsår. Elevenes motivasjon for reiser går i alle retninger. Noen ganger forledes vi til å tro at minste motstands veg og 100 % samsvar med de interessene de allerede har, er alt de ønsker. I en enkel undersøkelse ved Borgund folkehøgskole skoleåret kom følgende bilde opp som respons på hva elevene forventet av den forestående lange utenlandsreisen: I dette diagrammet testes noen påstander på en tilfeldig elevgruppe. Vi ser at folkehøgskoleverdier som fellesskap, samfunnsforståelse og modning er frukter elevene ønsker seg av reisen. Elevene ønsker å utfordres; konfronteres for å bruke språket i balansemodellen. En slik undersøkelse vil nok se forskjellig ut alt etter hvilken skole man prøver det på og ulike verdier kan testes. Vi kan likevel ha grunn til optimisme overfor at det skal være mulig å forene det ideelle vi ønsker å stå for med det elevene i markedet vårt er ute etter. Utvikling av gode reiser er et spørsmål om balanse. Ønsket om fokus på interessefelt, tid og rom for seg selv og egne aktiviteter har vi vel alle; elevene i en folkehøgskole ut fra sin oversikt i livet. Den balanserte folkehøgskolereisen skal utfordre den enkelte ut fra grunnleggende verdier, og gi mulighet til egenutvikling, selvrealisering og opplevelser. Folkehøgskolereisen en katalysator til dannelse? TEKST: GEIOR ERTZGAARD, Solborg Folkehøgskole Vi kommer hjem fra turen, noen sterke erfaringer rikere. Nå har vi knekket nøtten, sier min kollega. Pulsen har senket seg, på tross av Geir Ertzgaard at vi har vært i konstant bevegelse i flere uker i strekk. Ingen distraksjoner som trekker oppmerksomheten vekk fra det viktigste eleven og læreren som endelig kan snakke uforstyrret sammen uten en gitt agenda om de tingene vi har sett, som overrasker oss og får oss til å se nye ting og ting på nye måter. Vi er inne i kjerneområdet av det vi holder på med som lærere: Dannelse skapes gjennom dialog, dialogen skapes gjennom felles erfaringer. Folkehøgskolereisene er fulle av begge. Men må vi krysse lengde- og breddegrader for å kunne snakke ordentlig sammen? Ja, hvorfor må vi reise i folkehøgskolen? Jo, selvsagt på grunn av markedet, det vet vi jo. Men reisene har andre gevinster: At vi ser verden med nye øyne, at vi lærer og forstår andre kulturer, at vi blir mer bevisste om oss selv i den globale sammenhengen. På en måte blir folkehøgskolereisen er en katalysator til dannelse. Hva er dannelse? Hvor viktig er reiser som del av en dannelse? Hva ér dannelse? Skikk og bruk, eller noe mer? Å kjenne din Aristoteles og Rembrandt? Å knytte slipsknuter på rett måte? Å forveksle dessertskje med suppeskje, slik Jonas Gahr Støre forteller til Fredrik Skavlan og hel det norske folk på TV en fredagskveld: I middag med Dronning Elisabeth i London. Bordet er dekket. Utallige bestikk og fat å spise fra, hva Bussen som læringsarena. hører til hvor? Støre hiver seg som god nordmann over maten, helt til dronningens butler stille visker inn i øret hans: Du spiser av dronningens tallerken. Støres fortelling handler om dannelse. Med en god lærer i butleren, på et nytt sted der ting fungerer annerledes, lærer Støre seg hvilken KRISTENfolkehøgskole - nr 2 SIDE 22 SIDE 23

13 Folkehøgskolereisen en katalysator til dannelse? tallerken han skal spise fra, men han lærer seg også hvordan kulturen fungerer på det stedet han besøker. Under kutymen ligger viktigere lærdommer som respekt for det andre, vilje til tilpasning, evne til kritisk refleksjon over egen rolle blant mange ting. Noen definerer dannelse med det å bli et gagns menneske. Michael Tetzchner gir et mer komplett bilde i en artikkel i Dagbladet den 10. November 2011: Framfor alt handler det om at man blir gjort bevisst om hvilken kulturell kontekst man befinner seg i, skriver han. Dannelse gjør individet i stand til å mestre tilværelsen ut fra et overordnet helhetssyn, kritisk og selvstendig tenkning. Dannelsen gir fortolkningsverktøy i en verden av usammenhengende og motstridende informasjoner. Dannelsen motvirker ensidig spesialisering og ekstrem individualisering. Dannelse handler om respekten for det menneskelige, om utjevning av motsetninger og økt sammenhengskraft i samfunnet, uavhengig av etniske utgangspunkt og en styrking av demokratiet basert selvtenkende og kritiske mennesker. Dannelse handler om opplysning, samfunnsengasjement, å kjenne sin egen historie og refleksjon over egen rolle i en større sammenheng, om å være et oppegående menneske og et menneske som er til nytte; Et gagns menneske. Dannelsesreisen i historien Men så var det selve dannelsesreisen da. Historisk sett var dannelsesreisen, a formative journey eller The Grand Tour et fenomen som vokste frem på slutten av 1600-tallet. Å reise for å søke kunnskap var ikke noe nytt, det er bare å tenke på Ibn Battuta, Marco Polo eller Seneca, som reiste som tjueåring gjennom det romerske imperium til Svartehavet bare for å spørre: «Hvorfor er du overrasket over at reisene dine ikke hjelper deg? Du drar da på deg selv alle steder! Du er forfulgt av de samme bekymringene som fikk deg til å dra. Hvilken nytte kan nye land skjenke deg? Eller bekjentskap med nye land og steder? Din rastløshet har ikke ført deg noen steder!» For bemidlede unge britiske menn var dannelsesreisen en slags overgangs- eller innvielsesritual der forestillingen om det utvidede klasserom som skulle åpne ens horisont, utvikle en som menneske og gjøre en både mer komplett og kompetent som det siste man gjorde før man var klar for det voksne livet. The Grand Tour hadde også en relativt fast reiserute, en eldre versjon av «100 steder du må se før du dør», en reisekanon. Den gikk gjerne over Den engelske kanal, via Nederland til Paris, Milano, Venezia og Roma til Hellas. Dette er betydningsfulle steder fra antikken og renessansen, hvor den unge turisten var ledsaget av en tutor, en lærer, som skulle bidra til innsikt om seder og skikker, kultur og historie, samt legge til rette for praktiske forhold underveis omtrent som en moderne folkehøgskolelærer. Noen steder ble sett på som mer verdifulle for det dannede menneske enn andre, reisen var en pedagogisk reise. Etterhvert ble dannelsesreisene også vanlig blant unge europeere fra andre land, blant annet USA og Sør- Amerika. Modernisering og individualisering av dannelsesreisen Etter hvert som kommunikasjonsmidlene ble bedre, det ble lettere å organisere reiser, og kostnadsnivået sank. Men som for forfattere som Joseph Conrad, Mark Twain, Graham Greene og Ernest Hemingway ble reisene til personlige oppdagelsesreiser til stadig mer ukjente og uutforskede steder. Det ble stadig vanligere for unge mennesker å reise på egen hånd, og reisene ble individualisert og løsrevet fra en pedagogisk sammenheng. På 70- og 80-tallet måtte norsk ungdom med respekt for seg selv gjennomføre den obligatoriske interrail-reisen gjennom Europa. Men like fullt var den uformelt en del av et overgangsritual før det voksne livet. Essensen i disse reisene var uansett dette: At ved å reise utvidet man sin horisont, fikk en større forståelse av verden og ikke minst styrket sin selvforståelse og identitet. Dannelsesreisen var altså en formativ reise, med noen steder å besøke mer verdifulle enn andre, og hvor reisen fungerte som et overgangsritual til det voksne livet som gagns mennesker. Dannelsesreisen og folkehøgskolen «Verden er en bok, og de som ikke reiser, har bare lest én side», sier Augustin. Det er ikke så vanskelig å se fellestrekk mellom de klassiske dannelsesreisene og dagens folkehøgskolereiser. På en måte er sirkelen sluttet, fra pedagogisk og til pedagogisk reise, en reformert versjon av de klassiske dannelsesreisene, hvor individualismen trer tilbake for felleskapet og hvor veilederen eller tutoren vinner tilbake sin viktige plass. Våre reiser foregår i en formativ fase av elevenes liv. Reisene går til steder som vi av forskjellige grunner velger å anse som viktigere å besøke enn andre. Som et innvielsesritual er de også noe av det siste elevene gjør før de kastes alene ut i det voksne livet og på hele folkehøgskoledannelsesreisen er læreren eller tutoren med. I en artikkel spør Dag Hareide hva en god folkehøgskolereise er. Han lanserer tre kjennetegn ved den: bærekraft (økologiske hensyn), gjensidighet (solidaritet), og dannelse. Dannelsesperspektivet én del av folkehøgskolereisen, ikke den overordnede tanken ved den samme. For å være en dannelsesreise må det være fire forhold til stede, sier Hareide. 1.At eleven forberedes på at å reise er å endre seg; en etos for reisen som danning. Det jeg vil kalle reisens refleksive dimensjon. 2. At reisen forberedes før og reflekteres etterpå med vekt på å lære om basiselementene i samfunnet man besøker som kunst, religion, politikk, økonomi og naturomgivelser. 3.At eleven gir videre til andre det de har lært (og da lærer de dobbelt). 4. At studentene medvirker til planlegging og gjennomføring av reisen. (Folkehøgskolen nr. 3, 2009) Transport på en annen måte. hans blir selve dannelsesperspektivet kanskje redusert i litt vel stor grad. Marianne Jepsen har skrevet en masteroppgave om dannelse i folkehøgskolen. Her lanserer hun begrepet «verdensborger» som dannelsesideal for folkehøgskolen. Kjennetegnet på en verdensborger er et menneske som er i stand til å se seg selv som individ, som del av en nasjon og av verden. Verdensborgeren har en eksistensiell, kulturell og global dimensjon. Forsterker reisene disse tre sidene av det å være en verdensborger? Kan man være solidarisk uten å ha sett? Reisene våre foregår i møtet mellom deltagelse, erfaring og refleksjon. Folkehøgskolereisen vil være en dannelsesreise mer enn at dannelsen er en del av folkehøgskolereisen. Hva kan reisens pedagogikk bidra med? Hvordan kan folkehøgskolereisen være dannelsesreiser som fungerer som viktige element i utdanningen av verdensborgere: «Det menneske der tager nutidens store brændende globale problemer op for at bidrage til løsninger, der kan være til gavn for hele menneskeheden. Hvis reisens pedagogikk kan hjelpe oss slik at vekten legges på erfaring og ikke opplevelse, og at måten vi snakker om reisene våre blir mer som danningsreiser og ikke turistreiser, så har vi kommet et langt stykke mot det som Marianne Jepsen omtaler som dannelsesmålet for folkehøgskolene. En sentral norsk miljøpolitiker har uttalt at det er viktig at spesielt ungdommen tross klimakrise fortsatt reiser. De bør reise miljøbevisst og bærekraftig, men det er viktig for vår felles framtid at vi møter fremmede kulturer og levevis for å forstå og danne bakgrunn for egne refleksjoner og handlinger. Det å reise på en bevisst måte og reflektere, underveis, før og etter reisen, er en viktig del av de flestes folkehøgskoleår. Og presto, slik ble folkehøgskolereisene til dannelsesreiser. Hareides spørsmål er godt: Hva er en folkehøgskolereise? Men i svaret En verden av nye smaker. KRISTENfolkehøgskole - nr 2 SIDE 24 SIDE 25

14 P L U K K O G M I X X P L U K K SUNNMØRE Synger i kortfilm Ulstein kommune er den beste staden i verda. Det er bodskapen i kortfilmen som Fantastiske Osberget har produsert for Ulstein kommune. Målet med filmen er å vinne kroner i konkurransen Statens pris for attraktiv stad. - Sjølvsagt vinn Ulstein kommune prisen for Noregs mest attraktive stad. Vi har plassert all vår kjærleik i denne filmen og er svært stolte over resultatet, seier dei sjølvsikre produsentane Ragnar Hatlø og Åge Grimstad i Fantastiske Osberget. Regissør Ragnar Hatlø er oppriktig stolt av kortfilmen på 3 minutt og 30 sekund. - Skodespelarane kunne vore henta frå Hollywood, men vi valde lokale aktørar frå Ørsta. Han får tårer i augekroken når han ser filmen, og rosar også det gode samarbeidet med musikklinja på Sunnmøre Folkehøgskule. Elevane, med lærar Øyvind Sønnesyn i spissen, står for koringa i filmen. Vikebladet Vestposten FOLKEHØGSKOLE En drøm i oppfyllelse For Kristine Henriksen har en drøm gått i oppfyllelse med rollen hun har fått i «Les Misérables». Lenge har jeg drømt om å få medvirke i en av de store musikalene, og nå får jeg muligheten i det som er min favorittmusikal, forteller Kristine Henriksen som høsten 2011 også hadde en rolle i «The Black Rider» på Hålogaland Teater. - For rundt 20 år siden gikk jeg på folkehøgskole, og det åpnet musikalverdenen for meg. Vi dro på studietur til London, og blant mange andre musikaler, fikk jeg der også sett «Les Misérables» selv om det var bare så vidt. Jeg hadde fått sete bak ei søyle i teatret. Musikken var fantastisk nydelig og historien gripende. Siden har jeg hatt mange sterke opplevelser når jeg har sett musikaler, forteller Kristine Henriksen. itromsø NORDHORDLAND Fritt fall etter videregående Martin Bergheim (19) mener folkehøyskole burde blitt obligatorisk for elever etter videregående. I seks uker backpacket han og hans medelever gjennom Asia og Oceania, hvor de hoppet i fallskjerm, vandret i jungelen og besøkte lokale familier. Vel hjemme på Nordhordland Folkehøgskule sitter Lina Hove (19) og Martin Bergheim (19). Til tross for at turen var i oktober og november, er minnene ferske. - Vi startet i Hongkong. Deretter Australia, Singapore, Malaysia og til slutt Thailand, forteller Martin. Han sitter avslappet i stolen, men snakker med stor entusiasme. - Det var en spennende tur. Vi fikk se andre kulturer, som i Malaysia hvor vi fikk møte fattige som ble støttet av staten for å bo i utkantene. De har mye mindre penger enn oss, og en får virkelig sett forskjellene. Selv om folkehøyskoler ikke har eksamen eller karakterer, mener Martin at en får utbytte av året. - Det burde nesten vært obligatorisk etter videregående! Det er et kjekt friår hvor du får utfordre og bli kjent med deg selv. Begge mener at friåret gir muligheten til å reflektere over yrkesvalg. - En får tid til å finne ut hva en vil gjøre videre, sammen med innspill og ideer fra andre i samme situasjon, påpeker Lina. Jeg jobbet i to år, og har i tillegg lån og stipend fra Lånekassen. Jeg hadde nok ikke klart det uten støtte derfra, forklarer Martin. Til tross for høye utgifter, angrer de ikke på valget. - Det er verdt pengene. Vi får opplevelser og venner for livet. Bergensavisen SANDVIK Sandvik gjenoppstår i Oslo Høsten 1972 starter det første kullet med elever på Pinsebevegelsens folkehøyskole utenfor Mosjøen. Men 40 år senere ble det endelig klart at alle forsøk på å drive folkehøyskole på O G M I X X P L U K K O G M I X X Sandvik hadde strandet. Mye av skylden for den manglende suksessen, ble lagt på geografi. Denne skolen ble planlagt og bygget mens det ikke fantes andre folkehøyskolealternativer i bevegelsen vår, så tanken var da å bygge noe midt i landet som var like aktuelt for folk i Sør-Norge som for folk i Nord-Norge, forklarer Svein Iversen som sitter i styret for Sandvik. Midt i det intense arbeidet med å sikre folkehøyskolelisensen forsikrer Iversen at styret også er opptatt av stevnestedet Sandviks videre skjebne. Vi jobber parallelt med disse to sakene, og vi er svært opptatt av å sikre framtiden for stevnestedet Sandvik. Fordi det er et sterkt ønske om å beholde to folkehøyskolelisenser i Pinsebevegelsen besluttet det ekstraordinære årsmøtet på Sandvik å inngå samtaler med hovedstadsmenigheten om å overdra lisensen til Filadelfia. Filadelfia har tro på skoleslaget folkehøyskole. Det at elevene ikke bare deler klasserom, men bor og lever sammen, tror vi er en glimrende ramme for læring på mange plan. Vi jobber derfor nå raskt med å se på mulighetene for å reise folkehøyskolen i Oslo og ser positivt på dette. Så vil dette legges fram for menigheten til beslutning om ikke lenge, sier pastor i Filadelfia, Oslo, Andreas Hegertun, som har vært sentral i samtalene. Hvor fort kan dere sette i gang? Departementet har forutsatt at vi umiddelbart går i gang med kortkursvirksomhet, og at langkurs, altså et tradisjonelt folkehøyskoleår, starter opp høsten Styret for Sandvik uttrykker stor glede over muligheten for videre drift av Sandvik folkehøyskole, lokalisert et annet sted, sier Morgan Kalleberg, styreleder for Sandvik. Departementet har stilt to vilkår, at skolen makter å ha minimum 35 årselever på kortkurs i 2012 og at ordinære langkurs kommer i gang igjen senest høsten 2013, sier Kalleberg til KS. Korsets Seier Elevene bidro til folkefest Det ble nok en folkefest da VM i Spark utfor i Hurdal ble arrangert for andre gang 11. februar. En forkjølet Bjørn Dæhlie ble vitne til at "huddølingen" Thomas Sørlien ble ny verdensmester... Arrangøren mente at så mange som 4000 mennesker var møtt opp for å overvære vinterens desiderte høydepunkt i Hurdal. 680 deltakere stilte til start, og det var flere ulike klasser. De mest fantasifulle innslagene så man i "Åpen klasse", med to på en spark. Bildene under forteller det meste... Det ble også mye knall og fall, spesielt i den siste isete 90-graderssvingen rett før mål, og her fikk publikum seg mang en god latter. Med mer enn 100 frivillige medarbeidere var Hurdal Verk folkehøgskole en viktig bidragsyter for at arrangementet skulle kunne gå rundt. Skolen arrangerte også Kulturkveld dagen før selve konkurransen. En annen fra skolen som utmerket seg var økonomileder Kjetil Rydland som endte på en imponerende 3. plass i konkurransen. TEKST/FOTO: FRODE NILSSEN Hurdal Verk folkehøgskole Det var over 100 deltagere i herrenes klasse der rektor på Hurdal Verk, John Petter Stangeland kom på en respektabel 15. plass. Han ga alt, men i siste sving måtte han overende og ble forbikjørt av NKFs Tor Grønvik, som kom på en hederlig 11. plass. Økonomileder på Hurdal Verk og bronsevinner Kjetil Rydland jubler for en plass på pallen. NKF IKF Kalender Kurs og konferanser 2012 Vaktmesterkurs mars Sunnmøre Folkehøgskule, Ulsteinvik Kurs for tekstillærere (med NF) mars Natadal/Seljord folkehøgskole Fagdag om arbeidsveiledning 16. april Thon Hotel Opera, Oslo NKFs landsmøte mai-1.juni Haugetun Folkehøyskole, Rolvsøy Kurs for pensjonister 29. mai-1.juni Haugetun Folkehøyskole, Rolvsøy Ny i folkehøgskolen september Sunnmøre Folkehøgskule Informasjonskonferanse september Lovisenberg konferansesenter, Oslo 3D-veiledning: Erfaring og fornyelse (med NF) september Sanner Hotell, Gran, Hadeland Rektorforum 29. oktober -2. november Callela/Barcelona Årsmøte i IKF 29. oktober Gardermoen Mer opplysninger på NKFs hjemmeside KRISTENfolkehøgskole - nr 2 SIDE 26 SIDE 27

15 B-BLAD Retur: IKF Postboks 420 Sentrum 0103 Oslo Venner uten grenser Venner i Guatemala. FOTO: INGVILD ULSETH Vertinne på Borneo. KRISTENfolkehøgskole - nr 2 SIDE 28