(Re)habilitering din prosess eller min jobb

Transkript

1 (Re)habilitering din prosess eller min jobb NSH konferanse Samhandling og rehabilitering Svend Rand-Hendriksen Seniorrådgiver, Overlege TRS

2 Identitet For mange av oss er vår yrkesidentitet en viktig del av vår identitetsopplevelse For noen er den dominerende Min identitet som rehabiliteringslege er viktig for meg 2

3 Gradvis endring av forståelse av (re)habilitering Fra (Re)habilitering er det som teamet og jeg gjør med / for mennesker med funksjonshemning Til (Re)habilitering er en prosess som en person med varig funksjonshemning kan gjennomleve 3

4 Hva gjør jeg da Når min forståelse av jobben min fordrer: endring av min rolle endring av min forståelse av min yrkesidentitet? 4

5 Hva mener vi med (re)habilitering? Begrep om behandling av overløpere etter krigen? Noe man gjør med gamle hus / båter / møbler? Begrep i NAV/trygdesystemet? Begrep i rusmiddelomsorgen? Begrep i psykiatrien? 5

6 Hva mener vi med (re)habilitering? En oppgave for kommunene (pleie rehabilitering omsorg)? En av flere arbeidsoppgaver for barneleger, geriatere, nevrologer, ortopeder, revmatologer m.m.? En tverrfaglig arbeidsmetode? En medisinsk spesialitet: Fysikalsk og Rehabiliteringsmedisin? En spesialisert del av helsetjenesten med et eget mål? 6

7 Ulike deler, ulike målsetninnger Preventiv medisin. Forebyggende helsetjenester Skal hindre oppståelse av sykdom / skade / medfødt lyte. Primærforebygging Kurativ medisin. Helbredende helsetjenester Skal helbrede oppstått sykdom / skade / medfødt lyte Adaptiv medisin. (Re)habilitering. Lære å leve med Varig omsorg Skal yte erstattende funksjoner til personer som - som følge av sykdom / skade / medfødt lyte - trenger varig tilsyn, pleie og hjelp 7

8 Ulike typer definisjoner Definisjoner ut fra hva man gjør En hammer er når man spikrer Definisjoner ut fra hensikt, mål Definisjon ut fra nivå: System, fag, individ Definisjoner ut fra prosess 8

9 Definisjon på helsetjenestesystem nivå Medisinsk rehabilitering er den del av helsetjenesten som tilbys personer som tross preventiv og kurativ medisin er (lang)varig funksjonshemmet Medisinsk rehabilitering skal kartlegge funksjon og vurdere og starte etablering av lavest effektive omsorgsnivå (LEON prinsippet) (SRH ca. 1984) 9

10 Definisjon på fagpersonnivå Rehabilitering er koordinert, målrettet, tverrfaglig arbeid i samarbeid med en person med (lang)varig funksjonshemning Arbeidet består i å: Kartlegge ressurser og problemer Vurdere muligheter og begrensninger Påvirke personen selv, pårørende, omgivelser og samfunn Målet er å optimalisere funksjon fysisk, psykisk og sosialt (SRH ca. 1986) 10

11 Min definisjon av rehabilitering - for tiden (Re)habilitering er en prosess som kan gjennomleves av en person etter erkjennelse av varig funksjonshemning. Prosessen innebærer: Sorg over manglende funksjoner og muligheter Erkjennelse av muligheter og begrensninger Orientering mot nye, for individet tilfredsstillende funksjonsformer Prosessen fordrer utvikling av personens livsmål, holdninger og atferd slik at disse samsvarer med personens muligheter og begrensninger. Prosessen kan katalyseres av fagpersoner eller andre medmennesker. (SRH ca. 1994) 11

12 Hva er vårt etiske grunnlag for å blande oss i brukerens liv? (Re)habilitering er en energikrevende, tidsforbrukende prosess for brukeren og pårørende (Re)habilitering er en av - på prosess som kan igangsettes når bruker påny opplever at funksjonshemningen hindrer brukerens livsmål Vi har ikke rett til å forbruke brukerens energi og tid 12

13 Av - på prosess: (re)habiliteringsprosess tid 13

14 Hva er vårt etiske grunnlag for å blande oss i brukers liv?? Ikke helbredelse! Ikke erstatning av manglende funksjoner! Eneste etisk forsvarlige grunnlag er hvis vi tror vi kan indusere en endring, bedre noe i brukers livsforløp. 14

15 Forbedre forløp (Natural eller clinical history) Funksjon Slag MS CP 15 Tid

16 Hva er brukernes krav? Vil bo der de bor Vil ha nødvendig basis-hjelp der Prognose Årsaksdiagnose og funksjonsdiagnose! Grunnlag for informerte valg Tilgang til oppdatert og tilpasset informasjon, rådgivning og veiledning på kompetent nivå Optimal funksjon Bedret mestring og funksjon Komplikasjonsforebygging og behandling Kontinuitet og ansvar - hele livet! 16

17 Ny rolle for fagpersonene som jobber innenfor (re)habilitering Ikke lengre behandler eller terapeut men Informatør Pedagog Veileder Rådgiver 17

18 Hvem skal bestemme målet? Målet for samfunnet kan være at brukeren er på lavest effektive omsorgsnivå Målet for fagpersoner kan være å se størst mulig effekt av sin egen innsats Målet for pårørende kan være at det funksjonshemmede familiemedlemmet i minst mulig grad begrenser de pårørendes livsførsel Målet for brukeren er det best mulige liv Alle disse mål er legitime men ikke kongruente! 18

19 Ingen objektivt riktige løsninger Alle valg har omkostninger: Forbruker energi Selvhjulpenhet, alternative teknikker, trening etc. Forbruker tid Selvhjulpenhet, alternative teknikker, trening etc. Gjør avhengig Tekniske hjelpemidler, personhjelp, fysisk tilpasning av omgivelser 19

20 Hvor kan fagpersoner gi innspill? Analyse Erkjennelse av tap/mangel av funksjon Mål Evaluering Handling 20

21 Veier prosessen også kan gå Analyse Erkjennelse av tap/mangel av funksjon Mål Evaluering Handling 21

22 Er (re)habilitering (kun) en helsetjeneste? Brukeren må forholde seg til alle livsaspekter Fagpersoner må gi råd innen alle livsaspekter som funksjonshemningen påvirker (se Sjekkliste for (re)habilitering, ligger bak ) (Re)habilitering må i fremtiden organiseres på tvers av departement, etater, nivå og fag 22

23 Enhver oppdeling av (re)habilitering er meningsløs for brukeren Medisinsk rehabilitering Sosial rehabilitering Yrkesrettet attføring (Re)habilitering må forholde seg til alle livsaspekter som funksjonshemningen påvirker (og hvilken vei går NAV?) 23

24 Ny rolle for fagpersonene Vi skal være informatører, pedagoger, veiledere, rådgivere og diskusjonspartnere Slik at brukeren har: grunnlag for sine informerte valg veid kostnader i forhold til nytte 24

25 Er det bruk for oss i brukerens prosess? Brukerne etterspør Informasjon Veiledning Rådgivning Diskusjonspartnere Forslag til løsninger og strategier man setter ikke et mål man ikke vet finnes hver gang jeg har mistet funksjon mangler jeg bilder av en fremtid, av hva som er mulig 25

26 Får vi nok Kan vi leve med den nye identiteten? Bekreftelse på å være nyttige? Faglige utfordringer? Bekreftelse på vår verdi? Bekreftelse av vår identitet? 26

27 (Re)habilitering Er et fagfelt med paradoks belønning Hvis jeg gjør en god jobb opplever bruker selv å ha gjort jobben - og jeg får ingen vin og sjokolade Hvis jeg gjør en dårlig jobb opplever bruker at jeg gjør jobben - og jeg får vin og sjokolade Er et fagfelt hvor den som betaler utgiftene ofte ikke opplever nytten Eks: Polio. Når bruker opplever bedre livskvalitet etter å ha fått flere hjelpemidler, redusert jobb eller hjelp i huset opplever kommune og fylke kun økte utgifter 27

28 Får vi utfordringer og positiv feedback? Faglige utfordringer vokser med økende kjennskap til årsaker (bl. a. genetikk): Studier for å beskrive natural history Dokumentere effekt av ulike intervensjoner Feed-back fra: Brukerne? Ja, ved å komme tilbake til oss når de skal gå en ny runde i (re)habiliterings-spiralen Pårørende? Både ja og nei Annet helsepersonell? Rehabilitering har lav status Arbeidsgiverne? Hva foreslås nedlagt hvert år? Myndighetene? Prioritert område som ikke får midler 28

29 Rehabilitering din prosess og min jobb Endrede forståelser av rehabilitering fordrer endret rolleopplevelse og identitet - både for brukeren og for fagpersonene Nytenkningen synliggjør hvor lett fagpersoner innen rehabilitering kan komme i et vakuum som følge av manglende feedback Dette fordrer økt oppmerksomhet innen de tverfaglige teamene fra arbeidsgiverne fra myndighetene 29

30 Takk for meg! 30

31 Sjekkliste for behov for (Re)habilitering 1 Hvordan kommunikasjon? Hvordan skal bruker bo? vanlig bolig tilpasset bolig vernet bolig kollektiv / gruppe institusjon Kontroll over inn og ut? 31

32 Sjekkliste for behov for (Re)habilitering 2 Hvordan ADL? alene hjelp av sambo hjelp fra andre Hvordan mobilitet? innen rommet mellom rom / i nærmiljø over avstand 32

33 Sjekkliste for behov for (Re)habilitering 3 Hva gjøre om dagen? barnehage /skole / utdannelse vanlig jobb jobb med tilsyn vernet jobb varig vernet jobb selvstyrt aktivitet aktiviseres 33

34 Sjekkliste for behov for (Re)habilitering 4 Hvordan sosial kontakt? Familie venner nærhet seksualitet Hvordan fritid / sport / kultur? -og alt det andre vi gjør 34

35 Nyttig lenke Den europeiske generalplanen for Fysikalsk og rehabiliteringsmedisin : White book on Physical and Rehabilitation Medicine IN EUROPE (Via: ) 35

36 Helsetilsynets veiledningsserie nr. 3, 1991, Medisinsk rehabilitering, planlegging og organisering Medisinsk (re)habilitering kan defineres som helsetjenestens planmessige arbeid for at den som er funksjonshemmet p.g.a. sykdom, skade eller medfødt lyte kan gjenvinne, bevare eller utvikle funksjonsevnen og / eller mestringsevnen med sikte på en størst mulig grad av selvstendighet og livskvalitet på egne premisser 36

37 Rehabilitering: St. meld. Nr. 35 ( ) Velferdsmeldingen Arbeid med å bistå mennesker som på grunn av sykdom, skade eller medfødt lyte har midlertidige eller varige funksjonsnedsettelser, til å gjenvinne, bevare eller utvikle funksjonsevne / mestringsevne, og / eller med å legge til rette forholdene i miljøet rundt mennesket med sikte på størst mulig grad av selvstendighet og livskvalitet på egne premisser 37

38 Helsetilsynets veiledningsserie nr. 1, 1998, Veileder i habilitering av barn og unge Habilitering er et målrettet arbeid for å bygge opp og støtte funksjoner, samspill og livskvalitet hos mennesker med tidlig ervervede eller medfødte funksjonshemninger 38

39 St. meld. Nr. 21 ( ) Ansvar og meistring - mot en heilskapleg rehabiliteringspolitikk Tidsavgensa, planlagde prosessar med klare mål og verkemiddel, der fleire aktørar samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukaren sin eigen innsats for å oppnå best mogleg funksjons- og meistringsevne, sjølvstende og deltaking sosialt og i samfunnet 39