Utkast til strategi for forvaltning av røye på Svalbard pr

Transkript

1 Utkast til strategi for forvaltning av røye på Svalbard pr Det overordnete målet med strategien er å sørge for en forvaltning av røye på Svalbard som er i tråd med regelverket. Strategien gir en oversikt over utfordringer ved dagens forvaltning av svalbardrøye og beskriver tiltak for å nå målene. Hovedelementer er: 1. Målsetting 2. Forvaltningsmål og sentrale bestemmelser i regelverket 3. Evaluering av dagens regulering og forvaltning i forhold til målene 4. Kunnskapsstatus 5. Kunnskapsbehov 6. Prioriterte tiltak 7. Aktørene og deres roller og ansvar 1. Målsetting Det overordnete målet med strategien er å sørge for en forvaltning av røye på Svalbard som er i tråd med regelverket, respekteres av brukerne, og er håndterbar for forvaltningen. Delmål: - forenkle forskriftsverket - forbedre etterlevelse av regelverket - forenkle og forbedre rapporteringen - beskrive kunnskapsstatus og mangler - beskrive rammene for en forvaltningsplan for svalbardrøye 2. Forvaltningsmål og sentrale bestemmelser i regelverket For svalbardmiljølovens bestemmelse om høsting legges det til grunn et ønske om at høsting også skal være et lokalt rekreasjonstilbud i tillegg til den tradisjonelle overvintringsfangsten, Ot prp nr 38 ( ). Svalbardmiljøloven, høstingsforskriften og forskrift om fiske etter røye på Svalbard, legger rammene og målene for forvaltningen av svalbardrøye. Nedenfor er noen sentrale bestemmelser trukket fram. Når et forvaltningsorgan mangler tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger et tiltak kan ha på naturmiljø eller kulturminner, skal myndighet etter denne lov utøves med sikte på å unngå mulige skadevirkninger på miljøet. (svalbardmiljøloven 7) Fauna skal forvaltes slik at artens naturlige produktivitet, mangfold og leveområder bevares, og Svalbards villmarksnatur sikres for fremtidige generasjoner. Innenfor denne rammen kan det finne sted en kontrollert og begrenset høsting. (svalbardmiljøloven 24 og høstingsforskriften 1) 1

2 Høsting skal ikke påvirke bestandenes sammensetning og utvikling nevneverdig. (svalbardmiljøloven 31 og høstingsforskriften 5) Alle som driver høsting, eller sanking av egg på Svalbard plikter å rapportere resultatet til Sysselmannen 10 dager etter utløpet av jakt-, fangst-, eller fiskekortets/tillatelsens gyldighetstid. Rapportering i henhold til denne bestemmelsen settes som vilkår for tildeling av jakt-, fangst- og fiskekort og tillatelse til jakt og fiske påfølgende sesong. (høstingsforskriften 12) For å fremskaffe data til bruk for vitenskap og forvaltning, kan Sysselmannen pålegge den som driver høsting og sanking å gi opplysninger om byttet. Sysselmannen kan gi pålegg om at byttet eller deler av byttet skal avgis til vitenskapelige formål. Avhengig av påleggets omfang kan Sysselmannen bestemme om det skal ytes vederlag. Rapportering i henhold til denne bestemmelsen settes som vilkår for tildeling av jakt-, fangst- og fiskekort og tillatelse til jakt og fiske påfølgende sesong. (høstingsforskriften 13) Sysselmannen kan selv foreta eller gi tillatelse til prøvefiske i spesifikke vassdrag etter røye og annen anadrom laksefisk, som et ledd i kunnskapsinnhenting. Prøvefiske skal ikke påvirke bestandenes sammensetning og utvikling nevneverdig. Det skal fastsettes vilkår for tillatelsen. (høstingsforskriften 8a) Sysselmannen kan ved forskrift påby at fiskeutstyr og fiskeredskaper som er brukt utenfor Svalbard må desinfiseres før det brukes på Svalbard. (høstingsforskriften 22) For å fremme en forvaltning av røye på Svalbard slik at naturlig produktivitet, mangfold og leveområder bevares, kan det utarbeides en forvaltingsplan for et vassdrag eller et fiskeområde der det finnes hensiktsmessig. Forvaltningsplanen utarbeides av Sysselmannen, med bistand fra brukerne og forskningsmiljø. Forvaltningsplanen bør inneholde oversikt over fiskeressursene i det aktuelle område og mengden av fisk som kan tas opp, fiskeregler og redskapsbruk. Sysselmannen fastsetter fiskeplanens varighet. (høstingsforskriften 23a) 3. Evaluering av dagens forvaltningsordning Tidligere tiders fangst førte til at en rekke arter nesten ble utryddet på Svalbard. Fredning av disse artene og et sterkt vern gjennom miljøvernloven fra 2002 har ført til at de fleste artene har tatt seg godt opp. Utviklingen av bestandene styres i hovedsak av næringstilgang og klimatiske forhold. Det er ikke grunn til å tro at den meget begrensede høstingen som finner sted enten gjennom overvintringsfangst eller hobbyfangst påvirker bestandene nevneverdig. På bakgrunn av de høye miljømål som er satt for Svalbard er det ønskelig at forvaltningen baseres på best mulig kunnskap om artenes bestandsstørrelse og utvikling. Det er et mål og en forutsetning at kunnskap ligger til grunn for fiske etter røye på Svalbard. Videre er det et overordnet politisk mål å forenkle forskriftsverket der det er mulig. At fiske på Svalbard er regulert både i egen forskrift om fiske etter røye og i høstingsforskriften, er unødvendig komplisert både for brukerne og forvaltningen. En samlet regulering i en og samme forskrift vil bidra til forenkling. 2

3 Sysselmannen bruker i dag svært mye ressurser på administrasjon av røyefisket. Dette knytter seg til håndtering av fangstrapporter, oppfølging av kvoter, purring på ikke leverte rapporter, samt årviss gjennomgang og fastsettelse av røyeforskrift. Dagens ordning med kvoter er vanskelig å gjennomføre i praksis både for fiskerne og forvaltningen. En forutsetning for å kunne følge opp et kvotesystem er både at kunnskapsstatusen er kjent og at den løpende rapportering ved fiske blir overholdt. Kunnskapsstatusen er dårlig i mange vann. Det er også en historie med prøvefiske og kunnskapsinnhenting som ikke har vært tilstrekkelig systematisk og hvor resultatene fra innlevert prøvemateriale i varierende grad er kommunisert tilbake til utøverne. Pr i dag er det heller ikke noe system for bruk av fiskehoder i overvåkingen. Summen av dette har ikke bidratt til respekt for systemet med innlevering av prøvemateriale, eller til regelverket som sådan. Resultatet har blitt gjennomgående lav rapportering, både med hensyn til den løpende rapporteringen, innlevering av fiskehoder og den endelige rapporteringen etter endt fiskesesong. I tillegg er det lokale utfordringer med begrenset kommunikasjon, krevende logistikk og lengre feltopphold som vanskeliggjør innleveringen og rapporteringen. Dagens forvaltningsordning baserer seg på at en har kunnskap om bestandene i de enkelte fiskevann. Dette er kunnskapsgrunnlaget er i dag mangelfullt (jf pkt 4). Det er derfor behov for en plan for å bygge opp dette grunnlaget. I de to siste årene har Sysselmannen gradvis strammet inn kravet til rapportering. Sammen med betydelig ressursbruk på purringer, har dette har ført til en forbedret rapportering. Innehavere av fiskekort som ikke leverer rapport innen fristen vil ikke få tildelt fiskekort neste sesong. For sesongen 2011 manglet rapport fra 88 av totalt 265 utstedte fiskekort for både garn og stangfiske. For 2012 er det utstedt 250 fiskekort, og 58 rapporter mangler. For å effektivisere rapporteringen både for brukerne og sysselmannen er det et mål å etablere elektronisk rapportering. Sysselmannen har ikke ressurser til å drive et tilstrekkelig tilsyn og oppsyn. Det er derfor planlagt en forsterking av feltinspektørtjenesten og målretting av deres tilsynsoppgaver mot jakt og fiske i Ut fra det som rapporteres inn, samt lokalkunnskap om fisket er det ikke grunn til å tro at røyefisket på Svalbard påvirker bestandene nevneverdig. Det er et begrenset antall fiskere, logistikken er krevende og det er få helger i året det er håndterbare værforhold. Fisket etter røye på Svalbard krever transport ved hjelp av båt over store avstander ut til de vassdragene som er åpnet for fiske. På bakgrunn av dette er det grunn til å tro at fiske med håndredskap er forenlig med lovens krav. Garnfiske i ferskvann kan imidlertid innebære en risiko for lokalt overfiske, og er derfor foreslått avviklet. Det er ikke grunn til å tro at garnfiske i sjøen innebærer en slik risiko, jf de praktiske begrensningene som er nevnt ovenfor. Det er et mål å etablere en forvaltningsordning som respekteres av brukerne, som er håndterbar for forvaltningen og som ivaretar målsettingene. Det er derfor viktig at regelverket og forvaltningen er bygget opp og praktiseres på en logisk og systematisk måte som inngir tillit og dermed blir forstått og respektert av fiskerne. 3

4 4. Beskrivelse av kunnskapsstatus og kunnskapsbehov Det er gjennomført en rekke mer eller mindre vitenskapelige undersøkelser på Svalbardrøye opp gjennom årene. Kunnskapsgrunnlaget er til dels gammelt og tildels mangelfullt. Et viktig element i forvaltningsplanen vil være å lage en plan for kunnskapsinnhenting og overvåking. Figur 1. Vassdrag på Svalbard hvor det er åpnet for fiske pr

5 Antall Røyefiske på Svalbard Kilde: Sysselmannen på Svalbard, Figur 2. Antall røyer fanget på garn og håndredskap (i ble det rapportert henholdsvis 87, 34, 71 og 88 røyer tatt i saltvann) Røye fanget i garn Røye fisket med håndredskap Antall garnkort Antall håndredskapkort Figur 3. Antall garn- og håndredskapskort for fiske etter røye på Svalbard % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Rapportering garn Rapportering håndredskap Figur 4. Rapporteringsgrad fra garn- og håndredskapsfiskere på Svalbard

6 Tabell 1. Rapportert fangst av røye både i innsjø og saltvann, statistikk fra røyedatabasen. Tall fra Røyedatabasen Garnfiske Kvote Arresjøen (Danskøya) Nei 10 Bjørnøya (flere vann) Nei x Bretjønna Ja 10 Einsteinvatnet Nei 50 Erlingvatnet Nei 50 Femmilsjøen Nei 150 Gjøavatnet Nei 10 Ikke angitt Nei x Isfjorden (sjø) Ja x Kongressvatnet Ja 40 Laksvatnet (Bjørnøya) Nei x Linnévatnet Ja 100 Lovénvatnet Ja 10 Mosselvatnet Nei 75 Murraytjernet Nei 25 Nord for Isfjorden (sjø) Ja x Nordre Dieset Ja 40 Pervatnet Nei 30 Pytten Nei 20 Rabotvatna Nei 10 Revvatnet Nei 25 Richardvatnet Nei 40 Røyesjøen/Lakssjøen Nei 75 Straumsjøen Nei 100 Strøen Nei 25 Svartvannet Nei 25 Søndre Dieset Ja 30 Sør for Isfjorden (sjø) Ja x Vårfluesjøen Ja 150 Åsøvatnet Nei 10 TOTAL* *Dette er rapportert fangst av all fisk både over og under 25 cm 5. Kunnskapsbehov Kunnskapsbehovet, en prioritering av de viktigste behovene og en plan for innhenting av kunnskapen blir et viktig element i forvaltningsplanen. Utfordringene ved forvaltning av røye på Svalbard er knyttet opp mot flere momenter: Svalbard har anslagsvis opp mot 150 forskjellige vassdrag/vann med røye. Av disse antar en at flere vassdrag har røye med ulike livshistoriestrategier og genetiske forkjeller. Det er 6

7 blitt hevdet at noen av røyebestandene på Svalbard kan være av svært gammel opprinnelse (over år), dette er i så fall unikt i globalt sammenheng. De er viktig å skille mellom sjørøyebestander og stasjonære røyebestander ved fovaltningsrelaterte spørsmål og vurderinger. Samtidig må en være klar over at røye kan alternere mellom en anadrom og stasjonær livshistoriestrategi i enkelte vassdrag. Enkelte år er vassdrag som har anadrom røye avskåret fra sjøen p.g.a. sen isgang i elva eller andre vandringshindre. Det vil altså ikke være et statisk bilde, og det vil neppe være realistisk å ha oppdatert kunnskap på dette området. Lokal kunnskap fra fiskere vil være et verdifullt bidrag. Fiske vil kunne påvirke hver enkelt bestand ulikt. Kunnskap om bestandene (inkl. genetiske) er derfor viktig. En skjev beskatning mot de mest attraktive og største individene vil kunne føre til at mengden stor fisk reduseres. Dette kan starte en irreversibel prosess der en genetisk del av bestanden utarmes, og at innsjøene etter hvert kan bli dominert av små og saktevoksende individer. Dette gjelder spesielt for stasjonære røyebestander som er mest sårbar for overfiske. For å utøve en kunnskapsbasert fiskeforvaltning må det etableres et system for en rimelig kontinuerlig innhenting av kunnskap for de bestandene det fiskes på. Dette forutsetter et samarbeid med lokale fiskere. Som vedlegg til denne strategien følger en litteraturliste med tilgjengelig røyekunnskap fra Svalbard, utgitt etter Prioriterte tiltak med oppstart i Revisjon av forskriften for svalbardrøye og avvikling av systemet med årlig fastsettelse av røyeforskrift gjennom innlemmelse i høstningsforskriften. Forslag sendt MD (vedlagt), og innebærer i hovedsak at adgangen til garnfiske og kvoteordning i ferskvann avvikles. Fritt fiske med håndredskap i nærmere fastsatte vann videreføres. Det innføres påbud om desinfeksjon av fiskeredskaper som er brukt utenfor Svalbard. Utover dette har ikke Sysselmannen kunnskap som tilsier ytterligere endringer Møte med LJFF for å drøfte samarbeid om informasjon til fiskere, forbedring av rapporteringen, samt evt. kunnskapsinnhenting og oppsyn Forsterke tilsyn og oppsyn fra 2013, bl a med faste oppdrag til feltinspektørene og forlengelse av feltinspektører som målrettes mot oppsyn med jakt og fiske Etablere system for elektronisk rapportering av fangst Utarbeide forvaltningsplan for svalbardrøye. Arbeidet organiseres i samarbeid med lokale brukere og leverandører av kunnskapsstøtte. Forvaltningsplanen skal blant annet inneholde: røyas biologi, leveområde og klimabetingelsene den lever under bestandsstatus i undersøkte vann på Svalbard beskrivelse av forvaltningsmål og strategier

8 plan for ønsket kunnskapsinnhenting og overvåking; behov, metoder, roller, ansvar, finansiering, bidrag fra lokale brukere, plan for tilsyn og oppsyn, herunder evt samarbeid med LJFF Holdningsskapende arbeid - herunder LJFFs rolle mht å informere, skolere og motivere sine medlemmer 7. Aktørene og deres roller og ansvar 7.1. Sysselmannen. Lokal forvaltning ihht svalbardmiljøloven med forskrifter. Kan evt. bistå i kunnskapsinnhenting Miljøverndepartementet. Ansvarlig for faglig styring og politiske signaler Direktoratet for naturforvaltning. Nasjonal kompetanse på artsforvaltning Norsk Polarinstitutt. Ansvarlig for overvåking og kunnskapsgrunnlag for forvaltningen. Formidling av kunnskap og overvåkingsdata. Mottak og forsendelse av biologisk prøvemateriale Longyearbyen jeger- og fiskeforening. Lokal interesseorganisasjon. Høringsinstans. Kan evt. bistå i oppsyn etter nærmere avtale. Holdningsskapende arbeid Lokale fiskere. Kan bistå med lokalkunnskap og overvåkingsmateriale fra fangsten. 8

9 Vedlegg - litteraturliste vedrørende Svalbardrøye etter NB! ikke uttømmende. Aas, M Bestandsdynamikk og habitatbruk hos anadrom og stasjonær røye (Salvelinus alpinus) i Straumsjøen; en grunn innsjø på Svalbard. Masteroppgave. Ås: Universitetet for miljø- og biovitenskap, Institutt for naturforvaltning. 74 s. Borgstrøm, R., Ebne, I. & Svenning, M-A High lacustrine gillnet catchability of anadromous Arctic charr. Hydrobiologia 650: Christensen, G. N. & Evenset, A Miljøgifter i røye fra innsjøer på Svalbard Akvaplanniva AS. Rapport s. Ebne, I Anadrom røye (Salvelinus alpinus) i Linnévassdraget, Svalbard; Diett, oppvandring, bestandssammensetning og fangbarhet. Masteroppgave. Ås: Universitetet for miljø- og biovitenskap, Institutt for naturforvaltning. 39 s. Godiksen, J.A., Svenning, M-A., Dempson, J.B., Marttila, M., Storm-Suke, A. & Power, M Development of a species-specific fractionation equation for Arctic charr (Salvelinus alpinus (L.)): an experimental approach. Hydrobiologia 650: Godiksen, J. A., Svenning, M.-A., Sinnatamby, R. N., Dempson, J. B., Borgstrøm, R. & Power, M Stable isotope-based determinations of the average temperatures experienced by young-of-the-year Svalbard Arctic charr (Salvelinus alpinus (L.)) Polar Biology 34: Godiksen, J. A., Power, M., Borgstrøm, R., Dempson, J. B. & Svenning, M.-A Thermal habitat use and juvenile growth of Svalbard Arctic charr: evidence from otolith stable oxygen isotope analyses. Ecology of Freshwater Fish 21: Gulseth, O.A Seawater tolerance, migratory behaviour and growth of charr, Salvelinus alpinus, with emphasis on the High Arctic Dieset charr on Spitsbergen, Svalbard, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim. Hansen, John Richard & Overrein, Øystein, Røye på Svalbard og Jan Mayen: en statusoversikt med vekt på forvaltningsrelaterte kunnskapsbehov, NP Rapport;114 Hegseth, H Lengde, vekst og diett hos røyeparr (Salvelinus alpinus) på elv og i innsjø i tre vassdrag på Svalbard. Masteroppgave, Institutt for Naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap. 52 s. Isdahl, T Populasjonsdynamikk hos røye, Salvelinus alpinus, i Nordre Borgfiskdam, Svalbard. Hovedoppgave i fiskeforvaltning, Institutt for Naturforvaltning, Norges landbrukshøgskole. 48s. Nilssen, K. J Røya på Svalbard- Biologi, forvaltning og framtid. NTNU og Bio Kompetanse AS. 332 s. 9

10 Madsen, K.E. & Haugen, M Røye (Salvelinus alpinus) i Arresjøen på Svalbard: populasjonsdynamikk, ressursbruk og kannibalisme. Hovedoppgave i Fiskeforvaltning. Institutt for Naturforvaltning, Norges Landbrukshøgskole. 48s. Skogstad, O. C. & Skogstad, Ø Forvaltning av røye (Salvelinus alpinus) på Svalbard - fokus på ulike bestander av resident og anadrom fisk. Semesteroppgave Natf340 nr. 7, Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap. 7 s. Skogstad, O.C. & Skogstad, Ø Dynamikk og ressursbruk hos anadrom og resident røye (Salvelinus alpinus) i Vårfluesjøen på Svalbard etter flere års fredning av bestanden. Masteroppgave, Institutt for Naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap. 48 s. Svenning, M-A Fiskesamfunn i arktiske innsjøer. I: Borgstrøm, R. & Hansen, L. P. (red.). Fisk i ferskvann - Et samspill mellom bestander, miljø og forvaltning. Landbruksforlaget, Oslo, s Svenning, M.-A Røyeotolitten (øresteinen) som ferdskriver hos Svalbardrøye. Ottar, nr. 5: Svenning, M-A Kannibalrøya i Arresjøen, Svalbard. NINA Minirapport s. Svenning, M-A Kannibal- og sjørøyebestander på Svalbard; genetiske røyemorfer med spesielle forvaltningskrav? NINA Minirapport s. Svenning, M-A Metodikk for prøvefiske etter røye på Svalbard. NINA rapport 645, 30 s. Svenning, M-A Røyebestanden i Straumsjøen; anadrom eller stasjonær? NINA minirapport nr s Svenning, M-A., Christensen, G. & Klemetsen, A Røya i Ellasjøen. Full av PCB, men har det noen negativ effekt? Ottar nr. 5: Svenning, M-A., Godiksen, J. & Bjørvik, E.T Svalbardrøya arkiverer historiske klimadata. Ottar nr. 5: Svenning, M.-A. & Gullestad, N Adaptations to stochastic environmental variations: the effects of seasonal temperatures on the migratory window of Svalbard Arctic charr. Environmental Biology of Fishes 64: Svenning, M-A. & Borgstrøm, R Cannibalism in Arctic charr: Do all individuals have the same propensity to be cannibals? - Journal of Fish Biology 66, Svenning, M.-A., Klemetsen, A. & Olsen, T Habitat and food choice of Arctic charr in Linnèvatn on Spitsbergen, Svalbard: the first year-round investigation in a High Arctic lake. Ecology of Freshwater Fish 16: