Kunnskapsløftet i Tromsø kommune

Transkript

1 Kunnskapsløftet i Tromsø kommune - sammen for en fremtidsrettet skole Foto: Rune Torsteinsen, Skjelnan skole Strategisk plan for kompetanseheving

2 INNHOLD FORORD 3 INNLEDNING 3 SENTRALE BEGREPER 4 STATLIGE FØRINGER 4 MÅL 4 MÅLGRUPPER: 4 STRATEGI OG VIRKEMIDLER 5 STRATEGI: 5 VIRKEMIDLER VIL VÆRE: 5 ØKONOMISKE RAMMER 2005: 5 KOMMUNALE STIPENDER: 5 SKOLENES PLANARBEID: 5 STRATEGIPLAN KUNNSKAPSLØFTET BARNETRINNET STRATEGIPLAN KUNNSKAPSLØFTET UNGDOMSTRINNET STRATEGIPLAN KUNNSKAPSLØFTET SKOLELEDERE FOKUSOMRÅDENE 10 NYE LÆREPLANER: 10 TILPASSET OPPLÆRING: 10 FAG 10 ANDRE OMRÅDER 11 SATSNINGSOMRÅDER : 13 VEDLEGG

3 Forord Gjennomføring av intensjonene og vedtak gjort i Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr 30 ( ) Kultur for læring, fordrer at Tromsø kommune utarbeider en plan for kompetanseheving. Kvalitetsutviklingsplanen for Tromsø kommune bygger på Det kongelige Utdannings- og Forskningsdepartementets rundskriv F- 13/04: Dette er Kunnskapsløftet og Kompetanse for utvikling, strategiplan for kompetanseutvikling i grunnopplæringen Planen som har fått navnet Kunnskapsløftet i Tromsø kommune er en overordnet plan for , og en handlingsplan som sier konkret hvilke kompetanseutviklingstiltak som bør prioriteres for skoleåret Planen revideres hvert år og tiltakene prioriteres for de kommende skoleår i planperioden. Planen omhandler kompetanseheving av ledere og lærere i grunnskolen. I tillegg vil personalet i PPT-tjenesten, assistenter og annet personale i skolen være aktuelle målgrupper for kompetanseutviklingstiltakene. Innledning Utdannings- og forskningsdepartementet har startet en treårig satsning på å øke kompetansen i forbindelse med en ny, omfattende reform for hele grunnopplæringen. Målet med reformen er at det beste i grunnopplæringen i Norge ivaretas og utvikles videre slik at elever settes i bedre stand til å møte kunnskapssamfunnets utfordringer. Visjonen er å skape en bedre kultur for læring for et felles kunnskapsløft. Målene det skal arbeides mot, skal bli tydeligere. Elevenes grunnleggende ferdigheter, skal styrkes. Samtidig ligger skolens sentrale rolle som formidler av verdier fast. Skolen møter et stadig større mangfold av elever og foreldre. Alle elever har krav på tilpasset og differensiert opplæring ut fra deres egne forutsetninger og behov. Skolen skal gi elevene likeverdige muligheter for læring i form av tilpasset, og ikke lik, opplæring. Det er behov for å utvikle skoler som lærende organisasjoner. Det gjøres best ved at skoleeier og skolene selv tar ansvar. Ut fra statlige føringer, og etter at skoleeier har innhentet kompetansebehovet fra skolene, er det skoleeier som skal utforme lokale planer for kompetanseutvikling i kommunen og prioritere kompetanseutviklingstiltakene. Reformen vil kreve utstrakt satsning på videre- og etterutdanning på flere områder rettet mot ledelsen på skolenivå og lærerne. Skolefritidsordningen (SFO) er i utgangspunktet et kommunalt ansvar og statlige føringer inkluderer i liten grad denne delen av skolen. Det er imidlertid ikke til hinder for at Tromsø kommune kan gi kommunale føringer og ha kvalitets- og kompetansemål for SFO i tråd med statlige føringer. For å sikre helhet og samarbeid i organiseringen av elevenes skoledag, vurderes SFO som en selvfølgelig deltaker i gjennomføringen av Kunnskapsløftet. Skolene har fortsatt ansvar for sin egen kompetanseutvikling, men for å sikre og utnytte ressursene best mulig, er det skoleeier som koordinerer og samordner tiltak i tråd med statlige føringer og skolenes behov. Med bakgrunn i regionssamarbeidet gis tilbud om kompetanseheving også for personalet på skoler i Karlsøy og Balsfjord kommune. 3

4 Sentrale begreper Kompetanse kan defineres som evne til å møte krav, situasjoner og utfordringer. Når kunnskapsressurser tas i bruk for å løse oppgaver i konkrete situasjoner, er det viktig at det samtidig stimulerer til videre læring og kompetanseutvikling. Læring og kompetanse er knyttet til handling og samhandling i ulike fellesskap, samtidig som de er både individuelle og kollektive. Graden av læring avhenger ikke bare av hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger den enkelte har, men av hvor læringsstøttende omgivelsene er, i form av både menneskelige, økonomiske og fysiske ressurser. Læring avhenger også av åpen kommunikasjon og det indre og ytre læringstrykk som fellesskapet selv og omgivelsene skaper. Videreutdanning er utdanning/ opplæring som gir formell kompetanse (studiepoeng). Etterutdanning er blant annet kurs, seminarer, deltakelse i lokalt utviklingsarbeid og faglig veiledning knyttet til ens egen praksis som har opplæring som viktigste formål. Statlige føringer - Gi rom for lesing Realfag naturligvis Digital kompetanse Likeverdig utdanning i praksis Et bedre læringsmiljø - Skoleledelse - Tilpasset opplæring - Kvalitetsvurdering Nasjonale prøver (elevinspektørene og fagprøver) - Den kulturelle skolesekken Med tiltaksplanene Gi rom for lesing og Realfag, naturligvis ønsker man å få styrke læringsutbyttet i de to fagene og øke de faglige presentasjonene. Planen Program for digital kompetanse setter fokus på pedagogisk bruk av IKT og kompetansemål for digital kompetanse Mål Målet for Tromsø kommunes arbeid med kompetanseheving og kvalitetsutvikling vil være å bidra til: - at skolene settes i stand til å ta i bruk ny læreplan - å bedre kvaliteten på opplæringen bl.a. gjennom bruk av digitale i skolene - at skolene blir lærende organisasjoner ved å utvikle en egen kultur for kontinuerlig læring, der alle tar ansvar for og føler seg forpliktet til å realisere felles mål - at etter- og videreutdanningen skal ha effekt i praksisen på skolen Målgrupper: Skoleledere, lærere i grunnskolen, PPT- tjenesten, SFO personalet og skoleassistenter 4

5 Strategi og virkemidler Strategi: Arbeidet med kompetanse og kvalitetsutviklingen må ses på som en helhetlig og kontinuerlig prosess. Et kurs på en dag eller flere kan gi inspirasjon og et puff til å komme i gang, men det er arbeidet på den enkelte skole i for- og etterkant som blir det viktigste. Erfaringsutveksling som en har gjennom nettverksgrupperer, kan også være verdifulle bidrag i kvalitetsarbeidet. Virkemidler vil være: Kurs, nettverk, temasamlinger, veiledning, prosjekter og erfaringsspredninger. Økonomiske rammer 2005: Tromsø kommune har i 2005 til rådighet kr 5,9 mill herav kr 2,6 mill i statlige midler, et fond på kr 1,4 mill og kommunale midler på 1,9 mill. Det blir tildelt kr 1200,- pr årsverk for pedagogisk personale til skolene etter innlevering av egen kompetanseplan. Minimumsbeløp kr ,- For assistenter tildeles et beløp på kr 600,- pr. årsverk Resten av midlene beholdes i en sentral pott for å gjennomføre Kunnskapsløftet i Tromsø kommune. Kommunale stipender: Lærere og ledere kan søke om kommunalt utdanningsstipend for å ta videreutdanning innen prioriterte fag. Det tildeles 15 stipend a kr ,- Prioriterte fag for skoleåret : 2.fremmedspråk (tysk, fransk, russisk og spansk) - matematikk, naturfag (fysikk og kjemi) - engelsk - norsk- samisk I tilfelle ledige kompetansemidler kan følgende fag/områder komme i betraktning: - tilpasset opplæring - pedagogisk bruk av IKT - skoleledelse. Skolenes planarbeid: På bakgrunn av Tromsø kommunes strategiplan: Kunnskapsløftet i Tromsø kommune, skal skolene utarbeide sin egen plan for kompetanseutvikling basert på egne kompetansebehov. Arbeidet kan planlegges gjennomført på skolenivå/nettverksnivå. Planen skal sikre medinnflytelse og medbestemmelse for medarbeiderne og arbeidstakerorganisasjonene. Når skolen har sendt inn planen, tildeles et tilskudd til kompetanseheving iht. forannevnte satser. Planen skal være ferdig og sendes rådmannen innen

6 Strategiplan Kunnskapsløftet Barnetrinnet FOKUSOMRÅDER Generell innføring i ny læreplan Tilpasset opplæring: 1. Tilpasset opplæring for alle 2. Spesialundervisning 3. Atferdsproblemer Fag Matematikk Naturfag Norsk KRL Kommunenivå 6 Skole/Nettverk Tema/område Målgruppe Ansvar Tema/område Målgruppe Ansvar Læreplananalyse Læreplananalyse Kunnskap og Tillitsvalgte Kunnskap og Leder PPT tenking bak ny Leder PPT tenking bak ny Skoleassistenter læreplan Skoleteam PPT læreplan PPT-tilsatte Differensiering Tilrettelegging for den enkelte elev Elevmedvirkning Bedre kvaliteten Forebygging Redusere Forebygge Kompetanseheving i forhold til ny læreplan Kompetanseheving i forhold til ny fagplan med hovedvekt på fysikk / kjemi "Gi rom for lesing!" Kompetanseheving i forhold til ny fagplan med hovedvekt på lese- og skriveopplæringa, samt IKT i begynneropplæringa Kompetanseheving iht. endringene i faget SFOpersonalet Pedagoger i SFO Sosiallærere Ressursteam Pedagoger i SFO som underviser i matematikk klasse klasse trinn / Ressursteam Bibliotekansatte 1. klasselærere skoleåret 06/07 Gi tilpasset opplæring til alle Etablere ordninger for elevmedvirkning Evaluere og videreutvikle egen praksis og egne tiltak (skolebasert vurdering) Bruke digitale Tilpasse læringsmiljøet for å redusere/forebygge atferdsproblemer Øke faglig kompetanse Utarbeide årsplaner for alle trinn Bruke IKT som Øke faglig kompetanse for å imøtekomme fagets økende omfang i opplæringa Bruke digitale Styrke leseferdighetene og motivasjon hos elevene Øke faglig kompetanse Styrke begynneropplæringa Økt fokus på ferdigheter innenfor lesing / skriving. Bruke IKT som i denne sammenhengen Ressursteam Ressursteam Skoleledelse Bibliotekansatte SFO-ansatte i 1. trinn IKT-ansvarlig Pedagoger i SFO SFOledere Ressursteam Ressursteam Matematikk lærere Naturfaglærere i alle fag Pedagoger i SFO

7 Strategiplan Kunnskapsløftet Barnetrinnet (forts.) Andre områder: FOKUSOMRÅDER Fysisk aktivitet Nasjonale prøver Få skolene til å tilrettelegge for daglig fysisk aktivitet for elevene Fokus på friluftsliv Norsk skriving/ lesing Engelsk skriftlig/ muntlig Matematikk SFOpersonale Skoleassistenter på 4. og 7. trinn Utarbeide og iverksette plan for daglig fysisk aktivitet Bruk av naturen i forbindelse med fysisk aktivitet og opplæring Vurderingskompetanse Skoleassistenter Faglærere SFOledere 7

8 Strategiplan Kunnskapsløftet Ungdomstrinnet FOKUSOMRÅDER Generell innføring i ny læreplan Tilpasset opplæring: 1. Tilpasset opplæring for alle 2. Spesialundervisning 3. Atferdsproblemer Fag 2. fremmedspråk Matematikk Norsk KRL Kommunenivå Skole/Nettverk Tema/område Målgruppe Ansvar Tema/område Målgruppe Ansvar Læreplananalyse Læreplananalyse Kunnskap og Tillitsvalgte Kunnskap og Skoleassistenter Leder PPT tenking bak ny Leder PPT tenking bak ny læreplan læreplan PPT-tilsatte Differensiering. Tilrettelegging for den enkelte elev Elevmedvirkning Bedre kvaliteten Forebygging Redusere Forebygge Innføring av obligatorisk 2. fremmedspråk Kompetanseheving i forhold til ny læreplan "Gi rom for lesing!" Kompetanseheving iht. endringene i faget SFOpersonale SFOpersonale Sosiallærere PPT PPT Gi tilpasset opplæring til alle Etablere ordninger for elevmedvirkning Evaluere og videreutvikle egen praksis og egne tiltak (skolebasert vurdering) Bruke digitale Tilpasse læringsmiljøet for å redusere/forebygge atferdsproblemer Tysklærere Bidra til å tilrettelegge faget iht intensjonene i ny læreplan i opplæringa som underviser i matematikk / Ressursteam Bibliotekansatte Øke faglig kompetanse Utarbeide årsplaner for alle trinn Bruke digitale Styrke leseferdighetene og motivasjon hos elevene Øke faglig kompetanse Sosiallærere Skoleledelse Tysklærere Skoleledelse Bibliotek-ansatte og evt. spes. ped.team/ ressursteam Sosiallærer Tysklærere Matematikklærere 8

9 Strategiplan Kunnskapsløftet Ungdomstrinnet (forts.) Andre områder: FOKUSOMRÅDER Nasjonale prøver YOU - Yrkesog utdanningsrådgiving Fysisk aktivitet Programfag/ Framtidsvalg Norsk skriving/ lesing Engelsk skriftlig/ muntlig Matematikk Øke kvaliteten på rådgivingstjenesten Få skolene til å tilrettelegge for daglig fysisk aktivitet for elevene Fokus på friluftsliv Økt kunnskap om intensjonene bak - og praktisk gjennomføring av det nye faget Tilrettelegge for samarbeid mellom grunnskole og videregående skole Faglærere Vurderingskompetanse Rådgivere SFOpersonale Rådgivere (evt.i samarbeid med Fylkeskommunen) Tilrettelegge for god yrkes- og utdanningsrådgivning Utarbeide og iverksette en plan for daglig fysisk aktivitet Bruk av naturen i forbindelse med fysisk aktivitet og opplæring Utarbeide egne lokale planer for kompetansemål Økt fokus på riktig yrkesvalg for alle Faglærere Rådgivere i grunnskolen (evt. i nettverk med lærere fra videregående skole) Rådgivere Rådgivere Strategiplan Kunnskapsløftet Skoleledere Kommunenivå Generell innføring i ny læreplan Tema/område Målgruppe Ansvar Læreplananalyse Kunnskap og tenking bak ny læreplan er Inspektører SFO-ledere FOKUSOMRÅDER Skolen som lærende organisasjon - vurderingskompetanse Skolebasert vurdering som redskap og bakgrunn for endring Nasjonale prøver er Inspektører SFO-ledere Tilpasset opplæring Tilrettelegging og forebygging er Inspektører SFO-ledere Skoleledelse Endringsledelse er Inspektører SFO-ledere 9

10 Fokusområdene Nye læreplaner: Det utvikles nye gjennomgående læreplaner for alle fag i grunnopplæringa. Fem grunnleggende ferdigheter integreres i alle fag på alle nivå. Læreplanens generelle del beholdes og skal fortsatt være fastsatt som forskrift, mens Broen erstattes av Læringsplakaten. De første læreplanene fastsettes før sommeren Fag og timefordelingen fastsettes parallelt med læreplanene. De grunnleggende ferdighetene er: - å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne lese - å kunne regne - å kunne uttrykke seg skriftlig - å kunne bruke digitale Læringsplakaten innholder 11 grunnleggende forpliktelser, som skal gjelde for alle skoler og øvrige opplæringssteder. Se vedlegg 1. Høsten 2006 blir det innført nye læreplaner på grunnskolens trinn og høsten 2007 blir det tatt i bruk nye læreplaner for 10. trinn. Målet for kompetansehevingen innen nye læreplaner er å gi en generell innføring i ny læreplan, læreplananalyse og kunnskap om oppbygging og tenking bak den nye planen. Tilpasset opplæring: Hovedutfordringen for skolen som lærende organisasjon, er utvikling av læringsmiljø og organisering av det slik at det best mulig fremmer læring, for elever og personalet som profesjonelt fellesskap. Gjennom endring av opplæringsloven, er skolene gitt større muligheter til å organisere opplæringen slik at den er bedre tilpasset lokale forutsetninger og behov. Det er nødvendig å prioritere kompetanseutviklingstiltak for å utvikle skolens evne til å organisere opplæringen og tilrettelegge innhold og arbeidsmåter for å gi den enkelte elev tilpasset opplæring. Det er også behov for å bedre kvaliteten på spesialundervisningen, samtidig som behovet for spesialundervisning bør forebygges og reduseres ved å gi en bedre tilpasset opplæringen. Arbeid med å forebygge og redusere atferdsproblemer i skolen har høy prioritet. Samlet sett stiller det store krav til lærernes, skoleledelsens og SFOpersonalets kompetanse. Fag Matematikk: I forsalg til ny fag- og timefordelingsplan for faget matematikk, er timetallet økt på barnetrinnet mens det er uendret på ungdomstrinnet. Behovet for økt realfagskompetanse i grunnskolen er stort. Utdannings og forskningsdepartementet har gitt ut en plan for styrkningen av realfagskompetansen i hele utdanningssystemet. Realfag, naturligvis strategi for styrkning av realfagene , har bl.a. som mål å styrke kompetansen i realfag hos elevene og lærerne og bedre motivasjonen hos elever og lærere når det gjelder realfag i utdanningen. Tromsø kommune starter høsten 2005 et prosjekt kalt: Realfagsprosjektet i Tromsø. Det er et samarbeidsprosjekt mellom Tromsø kommune, Troms fylkeskommune, Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Tromsø, NHO i Troms, Studentsamskipnaden og Fylkesmannen i 10

11 Troms. Målsettingen er å øke kompetansen og interessen for realfag i skoler og barnehager. Her er det naturlig å samarbeide med prosjektet for å oppnå målsettingen i strategiplanen fra Utdannings- og Forskningsdepartementet. Det er valgt separate opplegg for kompetansehevingen for barnetrinnet og ungdomstrinnet ut fra behovene fra skolene og fagplanene. I tillegg forventes det at SFO bidrar som motivator og formidler av grunnleggende realfagsbegrep. Naturfag: I forslag til ny fag- og timefordelingsplan for naturfag, er timetallet økt på barnetrinnet og redusert på ungdomstrinnet. Med en styrkning av timetallet på barnetrinnet, må kompetansen økes med særlig vekt på fysikk og kjemi. For skoleåret er kompetanseheving for lærere klasse prioritert. Fysikk og kjemi kommer inn i den statlige planen: Realfag, naturligvis strategi for styrkning av realfagene Norsk: Utdannings og forskningsdepartementet har utgitt en strategiplan: Gi rom for lesing strategi for stimulering av leselyst og leseferdighet Målsettingen i planen er å styrke leseferdighet og motivasjon for lesing hos barn og unge, styrke lærernes kompetanse i leseopplæringen, litteraturformidling og bruk av skolebiblioteket og øke bevisstheten om lesing som grunnlag for annen læring, kulturell kompetanse og livskvalitet. Her forventes aktiv deltakelse fra SFO. Ut fra strategiplanen og skolenes behov, vil det bli vektlagt kompetanseheving innen områdene lese- skriveutvikling, motivasjon for lesing, ny læreplan i norsk og leseskriveopplæring som skal starte i 1. klasse høsten fremmedspråk: 2. fremmedspråk skal innføres som obligatorisk fag i grunnskolen. Skolene skal gi elevene tilbud om opplæring i tysk, fransk, spansk eller russisk. Hvis det er anledning til det kan det også gis opplæring i andre språk, blant annet ikke-europeiske språk. Det skal legges vekt på en praktisk tilnærming som blant annet innebærer at elevene lærer språket mens de bruker det aktivt. Kompetanseheving i form av videreutdanning må skje i samarbeid med høgskole og universitet. For skoleåret gis det et tilbud i tysk til lærerne i Tromsø kommune. Det arbeides med å få til et tilbud i spansk for skoleåret Andre områder Fysisk aktivitet: Fysisk aktivitet er en forutsetning for god læring, og har betydning som generelt helsefremmende tiltak. Skolen bør i sin organisering av skoledagen legge til rette for at elevene på alle trinn i grunnopplæringen skal ha fysisk aktivitet de dagene de ikke har kroppsøving. Skolene må se på de lokale mulighetene de har i sitt nærområde for å legge til rette for fysisk aktivitet og bruke nærområdet også i opplæringen. I begynnelsen av skoleåret inviteres det til en konferanse for å gi skolene inspirasjon og motivasjon for å planlegge og tilrettelegge for fysisk aktivitet fokus vil være på friluftsliv. 11

12 Nasjonale prøver: Det gjennomføres nasjonale prøver i og 10 klassetrinn innen fagene: - norsk: skriving og lesing - engelsk: skriving og lesing - matematikk Det gis kompetanseheving innen disse fagene for lærerne både med hensyn til gjennomføringen og vurdering av prøvene. For skolelederne skal det gis en kompetansehevning innen vurdering av resultatene fra blant annet nasjonale prøver for å kvalitetssikre og kvalitetsforbedre områder som er nødvendig. Yrkes og utdanningsrådgiving - YOU Utdannings- og yrkesrådgiving er et nasjonalt prioritert område for kompetanseutvikling. God utdannings- og yrkesrådgiving kan bidra til sikrere valg, mindre forsinkelser og bedre muligheter for den enkelte elev til å realisere sine evner og anlegg. På grunn av endringer i læreplaner og struktur, ikke minst i videregående opplæring, er det behov for å samordne kompetansehevingen for rådgiverne i grunnskolen og videregående skole. Det søkes samarbeid med Troms fylkeskommune på dette området. Skoleledelse: Bedre tilpasset opplæring og utvikling av skoler som lærende organisasjoner stiller krav om et tydelig og kraftfullt lederskap som har evne til å initiere og lede felles utviklingsarbeid. For at reformen skal lykkes, er det nødvendig med profesjonell samhandling mellom skoleeier og skoleledere, samt en utviklingsorientert og kompetent ledelse ved den enkelte skole. Kompetanseheving for skolelederne må prioriteres høyt i Kompetanseløftet skal gi dem motivasjon, inspirasjon og hjelp til å få gjennomført reformen i egen organisasjon. Vurderingskompetanse blir viktig for skoleledelsen med tanke på å bruke resultatene fra nasjonale prøver og skole basert vurdering for å kvalitetssikre og kvalitetsforbedre resultatene på egen skole. Digital kompetanse: Utdannings- og Forskningsdepartementet har gitt en programbeskrivelse for digital kompetanse Programmet har fire hovedmål som går på: - infrastruktur - IKT sentralt i opplæringen - utvikling og utnyttelse av IKT - innovasjon/ kvalitetsutvikling Personalets digitale kompetanse blir en av grunnsteinene for å tilrettelegge for god pedagogisk bruk av IKT. I ny læreplan legges det vekt på at elevene skal utvikle grunnleggende ferdigheter som skal prioriteres i alle fag og integreres i kompetansemålene på det enkelte fags premisser og på relevante nivåer. Alle lærere har derfor ansvar for at elever utvikler de grunnleggende ferdigheter gjennom arbeidet med de ulike fagene. En av de grunnleggende ferdighetene er å kunne bruke digitale. Program for digital kompetanse og skolenes behov, ligger til grunn for den kompetansehevingen som skal foregå. I alle områder og fag i kompetanseplanen er digital kompetanse lagt inn som et naturlig. SFO skal bidra til å utvikle denne kompetansen. 12

13 Den kulturelle skolesekken: Tromsø kommune signaliserte ved innføringen av pilotprosjektet Tromsømodellen i 2001 som et ledd i det nasjonale tiltaket: Den kulturelle skolesekken (DKS) at kunst og kultur er et satsingsområde også i skolesektoren. Fagområder som både er direkte berørt av prosjektet og inngår i skolenes plan for kompetanseheving, vil være naturlig å følge opp. For skoleåret har skolene meldt inn to fagområder med særlig relevans til DKS: IKT: Er naturlig å se i sammenheng med kommunenes DKS- tilbud i film til 10. klassinger, hvor digitale som DVD- kameraer og redigerings for PC er sentrale. Gi rom for lesing: Det er behov for kompetanseheving innen barne- og ungdomslitteratur innen fagområdet norsk. Satsningsområder : Kompetanseplanen revideres hvert år slik at en får med skolenes behov frem til En del områder peker seg ut på grunnlag av statlige planer og etter den tilbakemeldingene skolene har gitt. Følgende områder bør det satses på frem til 2008: Tilpasset opplæring Digital kompetanse Fysisk aktivitet Gi rom for lesing 2. fremmedspråk: - Spansk Fransk - Russisk Yrkes og utdanningsveiledning Ledelse skoleutvikling Realfag naturligvis Likeverdig utdanning i praksis 13

14 Vedlegg 1. Ifølge Læringsplakaten skal skolen og lærebedriften: 1. Gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre. 2. Stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet. 3. Stimulere elevene og lærlingenes/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. 4. Stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse. 5. Legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid. 6. Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. 7. Stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse. 8. Bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge. 9. Sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring. 10. Legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldre/foresatte medansvar i skolen. 11. Legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte. Læringsplakaten skal fylle flere funksjoner. Den skal være et forpliktende grunnlag for lærestedenes arbeid med opplæringen. Den skal være et utgangspunkt for analyse og videreutvikling av skoler og lærebedrifter som lærende organisasjoner. Slik kan den være et godt grunnlag for arbeidet med skolebasert vurdering og kvalitetsutvikling både for skoleeiere, skoleledelse og lærere. Læringsplakatens grunnleggende forpliktelser vil også være et godt utgangspunkt for vurdering av kvaliteten på grunnopplæringen og for eventuelle nasjonale utviklingstiltak. 14