HEIMEVERNET. Partiene om HV Side 6. Gullgrossisten Side 14. Bidro under flommen Side 25 NR

Transkript

1 NR HEIMEVERNET Partiene om HV Side 6 Gullgrossisten Side 14 Bidro under flommen Side 25

2 Stadig bedre GIHV inspiserte øvelse Nidaros. Her har hun akkurat hilst på vaktsoldat Aage Nordahl som var på sin siste HV-øvelse med Malvik HV-område. Heimevernet fikk en rammeøkning i driftsbudsjettet på cirka 60 MNOK gjennom revidert nasjonalbudsjett i vår. Ekstratildelingen medfører kompetanseheving for over 500 befal, 12 ekstra områder får trene, og befalet i de områdene som ikke kalles inn til avdelingstrening får gjennomført befalstrening. I tillegg kjøper vi inn ny soldatutrustning til 1100 soldater. Dette er meget positivt og gjør at vi raskere øker den operative evnen vår. «Forsterkningsutvalget» la fram sin rapport 8. april. Utvalget anbefaler en tydeligere bruk av Heimevernet til støtte for politiet i vakt- og sikringsoppdrag. Forhåndsplanlegging og samøving skal ifølge utvalget bidra til enda bedre utnyttelse av HV-ressursene. I perioden april gikk øvelse Nidaros av stabelen. HV-12 viste at de har et nært og godt samarbeid med det sivile samfunn, og avdelingene som deltok på øvelsen framsto på en meget god måte. Evalueringen viste også at distriktsstaben har en meget god evne til å planlegge og lede operasjoner. Under øvelse Haugalandet på Vestlandet i begynnelsen av juni demonstrerte Forsvarets logistikkorganisasjon sitt nye logistikkonsept. Våre HV-soldater og distriktet var meget fornøyde med leveransen, og jeg ser fram til at konseptet blir implementert i hele landet. Det var også fint å se at samarbeidet med politiet fungerte svært godt på alle nivåer i HV-08, og at HV-08 leverte på et høyt nivå. Fornyingen av Heimevernet fortsetter med full styrke. Vi iverksetter ny produksjonsstruktur per 1. august. Da endres SHV-kommandoen til å bli et kompetansesenter for SHV, og SHV-avdelingene skal ledes fra distriktene. Denne prosessen er gjennomført meget raskt og har medført store omveltninger, særlig for SHV-personellet. Det er da godt å se at vi har fått til gode løsninger som også ivaretar de ansatte. Jeg vil rette en spesiell takk til alt personell som har gjort en kjempejobb i omstillingen. Omorganisering av styrkestrukturen er også godt i gang. Innsatsstyrken er nedjustert til cirka 3000 soldater. Vi har funnet en god balanse i styrkenes sammensetning og geografisk fordeling. Hovedtyngden av innsatsstyrkene på land får om lag 200 soldater og innsatsstyrkene i de større byene får cirka 300 soldater. Innsatsstyrke sjø blir på cirka 110 soldater. Som følge av innretning mot objektsikring får alle områder konkrete oppdrag med en oppdragsbasert sammensetning av troppetyper. Dette medfører at områdene i utgangspunktet har en god taktisk organisering som gir rask reaksjonsevne. Aktiviteten i Heimevernet har vært meget stor det første halvåret, og tilbakemeldingene fra soldater og befal er entydig positive. Det er svært viktig for meg at øvingstiden nyttes effektivt, men samtidig minner jeg om at sikkerheten må ivaretas, slik at vi unngår personskader. Det er svært gledelig og viktig for oss at Heimevernets skole- og kompetansesenter leverer svært gode kurs og godt prosjektarbeid. Deres innsats er avgjørende for kompetansen i strukturen og den bidrar sterkt til våre materiellprosjekter. Til slutt vil jeg ønske alle en god sommer! Generalinspektør for Heimevernet HV bladet REDAKSJONEN Heimevernsbladet postboks 800 postmottak 2617 lillehammer E-post: siv.brand@hvbladet.no Tlf: ANsVARlig REDAKTØR Brigader Bartholdt Hals REDAKTØR Siv Iren Brænd REDAKsjoNsKoMiTé Oberst Karl-Henrik Fossmann Kommandør Lars Arne Aulie Oberstløytnant Nils Arne Skaret Generalsekretær Jørgen Roaldset KoMMuNiKAsjoNssEKsjoNEN HV-sTABEN Sjef: Nils Arne Skaret PIO HVST: Ola K. Christensen Webmaster: Alexander Sylte Infokonsulent Vest: Tore Ellingsen PIO Nord: Rolf Ytterstad PIO Sør: Rune Haarstad VERNEpliKTig journalister Kristoffer Arnesen Magnus B. Danielsen Steffen S. Hanssen Usman Hussain Åsmund K. Dæhlen 2

3 HV-soldat Frode Estil. Foto: Kristoffer Arnesen Innsatsstyrkesoldatene registreres. Foto: Magnus B. Danielsen Soldatene legger ut sandsekker. Foto: Magnus B. Danielsen. Demonstranter blir ført bort av MP. Foto: Kristoffer Arnesen s14 Frode Estil er en kjent skiløper og har vunnet en rekke OL- og VM-gull. Han er også HV-soldat og har deltatt på mange HV-øvelser til tross for skikarrieren. s18 Alarmøvelser er nå tilbake i Heimevernet. Både innsatsstyrken i HV-02 og deler av ett område i HV-11 har allerede blitt testet. Kanskje er det din innsatsstyrke eller område som er neste ut? s25 Under flommen som herjet på Østlandet tidlig i vår bidro Valdres heimevernsområde blant annet med å sikre rådhuset i Fagernes mot de store vannmengdene. s34 Forsvarets største øvelse i Midt-Norge i 2013 ble gjennomført i Trøndelag heimevernsdistrikt soldater fra HV deltok på øvelse Nidaros, blant annet liaisonoffiseren, presten og evalueringsteamet. INNHOLD 2. Leder 4. Tidlig krøkes 6. Stortingspartier om HV 10. Realistisk trening 12. Bombe 14. Gullgrossisten 16. God kjemi 18. Alarmøvelser tilbake 19. Hjemme igjen 20. Objektsikring med stort hell 21. Enklere logistikk 22. «Fri fra Stortinget» 24. «Skrur inn skuddet» og «Nytt blod» 25. HV bidro under flommen 26. Kirkenes-Kvalsund, minutt for minutt 28. «Pølle» 29. Eksklusiv treningsarena 30. Med hjerte for å forsvare 31. Verneplikt og fysisk kapasitet 32. Tre rettar i felt 33. Verner om mer enn planter 34. Øvelse Nidaros -Bindeleddet 35. Til stede for soldaten 36. Haukeblikk fra sidelinjen 37. Samarbeid på trøndersk 38. Jernring 40. På kryss og tvers 42. Områdesjefen har ordet 43. Troppssjefen og lagføreren 44. Generalsekretæren for landsrådet 45. Soldatrepresentanten i landsrådet 46. Heimevernets driftsavdeling 47. Dere er på god vei 48. Forsvarsgrenene øver i Oslo 50. Begravelse i felt 51. Skvulp mot svaberg Forside En god soldat hviler når han kan! Magnus Brage (8 måneder) har allerede deltatt på sine første heimevernsøvelse. For foreldrene, Majka Øvergård og Ketil Jørgensen var det utenkelig å søke om fritak. Å ha med seg en baby på øvelse var aldri noe problem, skal vi tro de sporty foreldrene. Les mer på side 4. Foto: Privat Bakside Steinar Adamsrød fra kystmeldepost (KYP)- laget i innsatsstyrke Bundle vokter skjærgården. Foto: Marthe Brendefur Opplag Annonsering For priser og betingelser ta kontakt på tlf: Trykk 07 gruppen Bladet ble sendt til trykk 21 juni ANSVARLIG Ansvarlig for Heimevernsbladets utgivelse og redaksjon: Stabssjef for Heimevernsstaben. Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler og foto som sendes inn uoppfordret. Tips til HV-bladet sendes til: siv.brand@hvbladet.no 3

4 Tidlig krøkes! Da begge foreldrene ble kalt inn til heimevernsøvelse, måtte også lille Magnus Brage (8 måneder) være med å tjene fedrelandet. Tekst: Kristoffer Arnesen. Foto: Privat Majka Øvergård mater sønnen mens medsoldat Ståle Elvebakk distraherer Magnus Brage lenge nok til at maten forsvinner ned i magen. Vi er begge relativt forsvarsvennlige, og det å søke om fritak eller utsettelse fra øvelse er aldri et alternativ, sier pappa og skyteleder Ketil Jørgensen. Sammen med kona, korporal Majka Øvergård, ble de i slutten av mai kalt inn til øvelse med Lofoten HV-område. De er foreldre til Magnus Brage på åtte måneder, og siden fritak er uaktuelt, valgte de å ta med seg poden på øvelse. Vi spurte egentlig områdesjefen litt humoristisk om vi kunne ta ham med oss. Vi hadde ikke regna med å få et ja. Men områdesjefen er en bra kar, så han sa ja. Aldri problematisk Å ha med seg en baby på øvelse var aldri noe problem, skal vi tro pappa Ketil. Nei, egentlig ikke. Denne øvelsen var ikke noen typisk feltøvelse, det var aktivitet om dagen og rolig på kvelden. Det var såpass fleksibelt at det var mulig å få det til, og vi var veldig fornøyd med opplegget til ledelsen. De andre soldatene hadde heller ikke noe imot å få en så ung medsoldat. De andre soldatene har tatt imot ham på en suveren måte. Jeg tror de har satt pris på at han er her. Han har i hvert fall aldri hatt så mange fang å krype opp i som han har hatt på øvelsen, fortalte mamma Majka til Lofotposten. Ketil og Majka kan også fortelle at lille Magnus har oppført seg eksemplarisk, akkurat som en god HV-soldat skal. Han har vært en mønstersoldat. Når vi har vært på leksjoner, har han krøpet rundt og ikke gjort så mye av seg. Det har hendt at leksjonene har blitt i kjedeligste laget for ham, men da har vi bare trukket oss litt tilbake, sier korporalen. Veldig stolt Sjef i Lofoten HV-område, Sten Roger Sandnes, var svært fornøyd med at de klarte å legge til rette for at Magnus Brage kunne være med. Det skulle da bare mangle at vi legger til rette når to befal ønsker å ta med seg babyen sin på øvelse. Det er kanskje litt forskjellige meninger rundt det, men forsvarssjefen var i hvert fall veldig positiv. Jeg er veldig stolt over at vi fikk det til, sier Sandnes. Løytnant Remi Solberg syntes også at det var morsomt å ha den unge soldaten med på øvelse. Vi sa ja med en gang spørsmålet kom. Magnus Brage har vært et positivt innslag, og har overhodet ikke vært til bry. Dette viser at HV har evnen til å tilpasse seg ulike behov og dermed passer for alle, sa han til Lofotposten. Fremtidig befal Når både mor og far er så ivrige HV-soldater, er vel fremtiden til Magnus Brage allerede klar? Ja det blir vel å få han inn i HV-ungdommen, og så på en befalsskole i 2028 eller noe slikt, ler Jørgensen. Hvis han vil da, så klart, det må jo være frivillig, legger han til. 4 5

5 STORTINGSVALG 1. Hvordan ser AP på dagens heimevern? Arbeiderpartiet ønsker et robust og landsdekkende heimevern. Heimevernet utgjør den mobiliserbare landsdekkende territorielle delen av Forsvaret, med ansvar for å beskytte landets innbyggere, kritisk infrastruktur og vitale samfunnsfunksjoner i fred, krise og krig. Heimevernet har først og fremst en militær rolle i Norges forsvar, men utgjør i tillegg en unik mobiliserbar og desentralisert ressurs til støtte for det sivile samfunn ved behov. På grunn av Heimevernets viktige rolle over hele vårt langstrakte land både militært og for sivilsamfunnet har vi gått inn for å bevare da- gens områdestruktur og størrelse. Det innebærer mannskaper i Land- og Sjøheimevernet, av disse 3000 mannskaper i innsatsstyrkene og i områdestrukturen. Vi erkjenner at Heimevernet over flere år har hatt et for lavt øvelses- og treningsnivå, noe som har bidratt til å redusere HVs operative evne. Derfor har vi i den nye langtidsplanen for Forsvaret lagt opp til en gradvis økning av årlig treningsnivå. Det er liten tvil om at en betydelig økning i øvelses- og treningsaktiviteten til Heimevernet er helt nødvendig. 2. Sett i lys av den senere tids stortingsmeldinger og NOU-er (Norges offentlige utredninger) om samfunnssikkerhet og beredskap, ser partiet for seg endringer/justeringer av Heimevernets rolle og ansvar? Vi ser ikke for oss store endringer i Heimevernets rolle og ansvar. Det unike med Heimevernet er at man raskt kan mobilisere store mannskaper lokalt. Heimevernet står således i en særstilling når det gjelder samspill med sivilsamfunnet når kriser og katastrofer inntreffer, ved å kunne støtte og beskytte. Eksempler på Heimevernets viktige støtte til samfunnet, var under orkanen Dagmars Stortingspartier om HV herjinger på Vestlandet og de dramatiske terrorhandlingene som rammet oss 22. juli I begge tilfeller gjorde Heimevernet en stor og betydningsfull innsats. Norge har smertelig fått erfare hvor sårbare vi er som nasjon, både gjennom ekstremvær og terrorhandlinger. Derfor trenger vi et sterkt HV over hele landet. 1. Hvordan ser FrP på dagens heimevern? Heimevernet er i dag en avgjørende ressurs med tanke på et territorialforsvar. HV er også viktig for det sivile samfunn i forbindelse med naturkatastrofer og bidrag til politiet. HVs utfordringer ligger i at dagens økonomiske situasjon forhindrer nok øving, trening og drift. Fremskrittspartiet er bekymret for denne utviklingen og vil tilføre midler slik at HV får ressurser til å oppgradere planverk og å øve og trene på å løse oppdragene. 2. Sett i lys av den senere tids stortingsmeldinger og NOU-er (Norges offentlige utredninger) om samfunnssikkerhet og beredskap, ser partiet for seg endringer/justeringer av Heimevernets rolle og ansvar? FrP mener HVs rolle først og fremst er militær. Etter den 22. juli har vi sett at HV har fått en mer aktuell bistandsrolle for politiet i forbindelse med terroraksjoner og lignende. HV kan bidra med vakt og sikring av kritiske objekter samt andre oppgaver som faller innenfor den type oppdrag HV er ment å løse. De tjenestegjørende 6 har god lokalkunnskap og skal være godt trent på å løse sine oppdrag og er således et godt bidrag til politiet. FrP er derfor fornøyd med at instruksen for bruk av HV er styrket og at denne ressursen blir ytterligere integrert i samfunnsberedskapen. 7

6 1. Hvordan ser Høyre på dagens heimevern? 1. Hvordan ser SP på dagens heimevern? Høyre har gjennom flere år vært sterkt kritisk til den systematiske nedprioriteringen av Heimevernet som har funnet sted under den sittende regjeringen. En omfattende og vellykket kvalitetsreform har ikke blitt fulgt opp, og etter årevis med manglende trening og øvelser må det dessverre settes spørsmålstegn ved den reelle operative evnen i store deler av dagens heimevern. Denne uheldige situasjonen forsterkes av et betydelig materielletterslep i organisasjonen, samt manglende oppkledning og personlig utrustning. Gitt Heimevernets viktige rolle, knyttet til både militære oppgaver og samfunnets helhetlige beredskap, må denne situasjonen endres. En betydelig økning i Heimevernets øvelses- og treningsaktivitet også utover regjeringens planer sammen med en generell ressursøkning, er derfor helt nødvendig. Høyre har i sine forslag til alternative statsbudsjetter de siste fire årene foreslått en samlet bevilgningsøkning øremerket Heimevernet på 400 millioner kroner. Heimevernet skal være en desentralisert, landsdekkende og gjenkjennelig del av Forsvaret som baserer sin rekruttering på verneplikten. For å kunne oppfylle disse målene må antallet soldater i Heimevernet opprettholdes på samme nivå som i dag, samtidig som områdene trener årlig. Derfor har Senterpartiet vedtatt i sitt partiprogram at vi fortsatt vil prioritere å øke ressursene til øving og trening av Heimevernet. Det trengs, hvis vi skal vi få til den tilstrekkelige bredden og den tilstrekkelige motivasjonen blant heimevernssoldatene. Vi kjenner HV som dem som uansett stiller opp ved sivile kriser, ved naturkatastrofer, og som får fram mye av det beste i folk, i kombinasjon med en innsats for det offentlige og en dugnadsinnsats for lokalsamfunnene. 2. Sett i lys av den senere tids stortingsmeldinger og NOU-er (Norges offentlige utredninger) om samfunnssikkerhet og beredskap, ser partiet for seg endringer/justeringer av Heimevernets rolle og ansvar? 2. Sett i lys av den senere tids stortingsmeldinger og NOU-er (Norges offentlige utredninger) om samfunnssikkerhet og beredskap, ser partiet for seg endringer/justeringer av Heimevernets rolle og ansvar? Sammen med en samlet opposisjon signaliserte Høyre i stortingsinnstillingen til langtidsplanen for (Innst. 388 S ( )) en betydelig skepsis til regjeringens planer for HV. En innretning av styrkene utelukkende rettet mot statisk vakthold og sikring, sammen med en reduksjon i ambisjonen for Heimevernets skarpeste avdelinger innsatsstyrkene, risikerer å svekke evnen til å løse militære oppdrag ytterligere. Vi ønsker en styrking av Heimevernets reelle kapasitet gjennom en klarere definering av oppgaver og sterkere differensiering av HV-strukturen enn i dag, og vil prioritere innsatsstyrkene gjennom større antall, kvalitet og fleksibilitet i en mobiliserbar styrke av høy kvalitet beregnet på å løse oppgaver i krise og krig, samt ved ekstraordinære behov i fredstid. NOU 2013:5 vedrørende samvirke og koordinering mellom HV og andre deler av samfunnets beredskapsstruktur inneholder for øvrig en rekke interessante tanker om hvordan den helhetlige sivile beredskapen kan styrkes. Sett i sammenheng med vårt mål om at Heimevernet skal være desentralisert, landsdekkende og gjenkjennelig, er det åpenbart at Heimevernet fortsatt skal ha en viktig rolle i beredskapen. Etter vårt syn bør Heimevernet få mer og ikke mindre ansvar for beredskap, sett i lys av sin sivil-militære rolle. For oss i Senterpartiet er det helt grunnleggende at vi har et forsvar med samsvar mellom ressurser og oppgaver, og dermed at HV sikres nok ressurser til å dekke eventuelle nye ansvarsområder. Regjeringa har nedsatt et utvalg som har gjennomgått organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet (HV) og Politireserven i situasjoner med større hendelser som er så store at de overstiger nødog redningsetatenes kapasitet. Denne rapporten er på høring, og hvordan den skal konkretiseres, vil vi komme tilbake til. I krig vil organisasjonene ha ulike roller, der Heimevernet som en del av Forsvaret i folkerettslig forstand er stridende, mens sivilforsvar og Politireserven er sivile. Men når alvorlige hendelser inntreffer i fredstid, må Forsvaret og det sivile samfunn støtte hverandre gjensidig, og staten bruke sine forsterkningsressurser effektivt. 1. Hvordan ser KrF på dagens heimevern? KrF mener at Heimevernet er en stor forsvarsressurs som disponerer personell med verdifull militær erfaring. Med sin områdestruktur, lokale kunnskap og kombinasjon av militær og sivil beredskap, gir HV et viktig bidrag til totalforsvaret. HV har viktige oppgaver blant annet knyttet til styrkebeskyttelse og objektsikring, beskytte befolkningen og ta vare på samfunnets verdier. Spesialister fra HV rekrutteres også til internasjonale operasjoner. Med sitt lokale nærvær rundt om i landet er HV en ressurs som kan mobiliseres i ulike krisesituasjoner, herunder også naturkatastrofer. Skal målene for kvalitetsreformen nås, må HV får mer midler til øvelse og trening. Aller verst var det i 2009, men det er fortsatt behov for mer øvelser og trening for å styrke den operative evnen. KrF mener HV må styrkes og settes enda bedre i stand til å løse sine oppgaver. 1. Hvordan ser Venstre på dagens heimevern? Heimevernet spiller fortsatt en viktig rolle i Norge. Etter Venstres mening benyttes imidlertid Heimevernet i for stor grad til å støtte sivile arrangementer og gjennomføring av politioppgaver på bekostning av andre sentrale oppgaver som HV tradisjonelt har hatt. Hovedutfordringen for Heimevernet i dag er særlig mangelen på tilstrekkelig mulighet for trening. Venstre vil derfor øke øvingsintensiteten i Heimevernet, og har dette som en av våre prioriteringer for neste stortingsperiode. 2. Sett i lys av den senere tids stortingsmeldinger og NOU-er (Norges offentlige utredninger) om samfunnssikkerhet og beredskap, ser partiet for seg endringer/justeringer av Heimevernets rolle og ansvar? 2. Sett i lys av den senere tids stortingsmeldinger og NOU-er (Norges offentlige utredninger) om samfunnssikkerhet og beredskap, ser partiet for seg endringer/justeringer av Heimevernets rolle og ansvar? Ja, KrF mener Heimevernet kan bidra mer til landets totale samfunnsberedskap. Heimevernets distrikts- og områdestruktur gir et godt utgangspunkt for å ivareta både lokalt territorielt ansvar, samfunnssikkerhet og det sivil-militære samarbeidet. I mange ulike krisesituasjoner kan HVs evne til raskt å mobilisere mannskaper lokalt, være en viktig ressurs. Det så vi også etter terroraksjonen , samtidig som vi også fikk illustrert at beredskapen ikke fungerer godt når det ikke er trent nok. I KrFs alternative statsbudsjett for 2013 foreslo vi å øke bevilgningen til Heimevernet med 50 millioner kroner for å styrke terrorberedskapen. De økte midlene vil Kristelig Folkeparti bruke til å styrke samtrening mellom Forsvar og politi, spesielt øving i objektsikring i et samarbeid mellom Heimevernets områdestruktur og politiet. Økt øvingsomfang er viktig for samfunnsberedskapen og for å kunne håndtere krisesituasjoner. I norsk beredskap er det en styrke at mange ulike aktører både offentlige, private og frivillige er involvert og bidrar på forskjellige måter både før, under og etter en hendelse. Samtidig består beredskapen av mange små enheter. I sum gjør dette at behovet for bedre samordning og samhandling er til stede noe som også er en av hovedkonklusjonene i det arbeidet som er gjort både i utredninger og meldinger. I denne forbindelsen ønsker Venstre blant annet å vurdere om en bedre samordning av Heimevernet og Sivilforsvaret kan bidra til å styrke beredskapsarbeidet i Norge. I tillegg ønsker vi å opprette en «spiss del» à la den nå nedlagte HV

7 Realistisk trening Tidlig i mai trente innsatsstyrke Derby, HV-02, med personnel Detection Device (pdd) fra Hærens taktiske treningssenter. pdd er en vest utviklet av saab og gir soldaten mulighet til å trene i en realistisk setting. pdd mottar signaler fra en laserenhet festet på våpnet. Med høyttalere på vesten får soldaten tilbakemeldinger på skadeomfang om han eller hun blir skutt. -soldatene skal være trygge på seg selv, og da må enkeltmannsferdighetene sitte naturlig. på skarpe oppdrag må soldatene reagere uten å tenke på ildhåndgrep. under øvelsen satt vi opp forskjellige caser for å gi soldatene mengdetrening på håndtering av utstyret, sier major Knut skrede, sjef for innsatsstyrke Derby, etter vel gjennomført øvelse Bilder 1. petter Kolodjazjnyj sikrer under behandlingen av såret soldat. Foto: Åsmund Dæhlen. 2. Ronny Næss, johan Kostveit og simen Næss skyter. Foto: usman Hussain soldat sikrer området. Foto: Åsmund Dæhlen. 4. soldat er skutt i hodet og søker dekning bak husvegg. Foto: Åsmund Dæhlen. 5. Allan Budak sikrer, mens resten av laget krysser en gate. Foto: Magnus B. Danielsen Michelle lysholt setter tourniquet på en skutt soldat. Foto: Magnus B. Danielsen. 7. En røykgranat eksploderer. Foto: Åsmund Dæhlen. 8. skutt soldat slepes ut av ildlinje og «care under fire» utføres av medsoldater. Foto: Magnus B. Danielsen

8 Hva gjør du?? e b Bom De 4 Cene er et huskeord for «confirm, clear, cordon, control» som er en handlemåte ved funn av IED. Metoden kan benyttes overalt der man kan finne en IED Utviklingen de siste årene har aktualisert bruk av terror og vold for å skaffe seg oppmerksomhet, og som pressmiddel. Da øvelse Nidaros pågikk i Trøndelag smalt bombene i Boston, en skarp påminnelse om hva IEDDteamene i Forsvaret driver med. Tekst: John Hope, BFSG HRF 138. Luftving Den fysiske og mentale effekten disse angrepene har gjør den improviserte bomben til angripernes foretrukne våpen. Det er relativt enkelt å skaffe til veie, lett å kamuflere og med dødelig effekt. Ulempene for angriperen ved angrep med håndvåpen er at de eksponeres for identifisering, og slike konfrontasjoner ender som regel med at angriperen blir nedkjempet eller pågrepet. Derfor er angrep med improviserte eksplosiver svært ofte en større trussel enn angrep med håndvåpen, spesielt i den stridsfasen som ble øvet under øvelse Nidaros. Usikkerhet Min avdeling hadde stort sett en god opplevelse i møtet med HVs styrker under øvelsen. Så snart soldatene fikk tenkt seg litt om, kom både fornuftige og hensiktsmessige løsninger opp. Det var likevel preget av en viss usikkerhet som muligens kom av manglende organisert trening innenfor dette trusselbildet. Dette gjorde seg gjeldende på flere nivåer i organisasjonen. I løpet av øvelsen gjennomførte vi flere gode scenarier sammen med både HV og sivilt politi. Det var blant annet en bilbombe i urbane strøk, bombe langs vei og anslag mot en bombefabrikk. Et vesentlig moment for HV er at kompleksiteten og ressursbehovet rundt 12 evakuerings- og avsperringsoperasjoner i tettbefolket strøk ikke undervurderes. Selv i norske byer med relativt lav tetthet av mennesker vil en evakueringsradius på noen hundre meter kunne berøre mange tusen og ha store konsekvenser for trafikkavviklingen. En dårlig plan rundt avsperring av trafikken vil igjen kunne ha konsekvenser for vår evne til å frambringe ressurser for å håndtere situasjonen. Ettersom øvelsen hadde en del begrensninger på hvor store vi kunne gjøre disse momentene, kunne selvfølgelig ikke alle evakueringsog avsperringstiltak gjennomføres fullt ut. Kartstudier og en gjennomgang av hva avdelingen ville gjort ga imidlertid et bra utbytte for de involverte. Presisjonsnivå Systemet rundt bistandsanmodningene ble også testet. Ettersom det i fredstid er politiet som har det formelle ansvaret for alle terrorhendelser, skal disse involveres også på militært område. En innsats fra et IEDD-lag må derfor avklares med politiet, som i sin tur må anvende en bistandsanmodning for å benytte Forsvarets ressurser. Prosessen vil for styrkene på bakken, i svært tidskritiske situasjoner, kunne framstå som stivbent og lite fleksibelt. Krav til presisjonsnivå og kunnskap om hva Forsvaret faktisk kan bistå med gjør formu- lering av anmodningen til en krevende drill. Deretter skal anmodningen saksbehandles på rett nivå. Hvis en da trekker paralleller til en situasjon hvor en rekke mistenkelige objekter meldes inn, gjerne over et stort område, blir problemet enda tydeligere. Om ikke annet så understreker i hvert fall dette behovet for riktige vurderinger på bakken. Eksplosivtrusselen En vanlig konsekvens av at IEDD-team deltar på denne type øvelser er at antall rapporter om funn av «bomber» stiger kraftig. Det er ikke noe mer uvanlig med det enn at politiet også gjerne får en økning i rapporter om tilsvarende funn etter eksplosivrelaterte hendelser med stor mediadekning. Dette var også synlig under øvelse Nidaros. IEDD-teamene har vist seg å være knappe ressurser når virkeligheten treffer. For HV som organisasjon er det derfor svært viktig at alle enheter vet hvordan de skal forholde seg til mistenkelige funn og har et edruelig forhold til hva som faktisk defineres som mistenkelig. Dette handler om mental beredskap og kunnskap. Begge deler styrkes gjennom trening og øving. En god og realistisk trening vil gi soldatene en styrket forståelse for hva som faktisk utgjør en trussel for dem og deres oppdrag, og hva som ikke gjør det. Dette vil igjen redusere falske alarmer, noe som i sin tur reduserer presset på organisasjonen videre oppover, og det vil også gi en bedre situasjonsforståelse i operasjonsrommene. Balkan Operasjonene på Balkan lærte oss noen enkle regler for hvordan vi skal møte en trussel fra IEDD-er. Britenes «4 C-er» var designet for å lære alle hvordan de skulle forholde seg. Dette handler ikke om lange kurs, men om noen ti- er met 300 er met er met r ete m 300 mer teoriundervisning og en praktisk øvelse. Det viktigste er likevel at trusselen trekkes med i den øvingsvirksomheten som foregår, slik at en skaper realistiske holdninger til hva dette er og lærer seg det mest grunnleggende. Det er ikke bomber overalt hele tiden. Men når de dukker opp, må vi kunne forstå hva det er og hvordan vi skal forholde oss. Fakta om 138. LuFtVings iedd-lag: Under øvelse Nidaros deltok 138. Luftving ved Ørland hovedflystasjon med en av sine IEDD-lag (Improvised Explosive Device Disposal), samt en EDD hundeekvipasje (Explosive Detection Dog). Enhetene hører til under det som tidligere het Basesett 1, men som nå for korthetens skyld heter Baseforsvarsstridsgruppe High Readiness Force, forkortet BFSG HRF. Dette er Luftforsvarets stående styrke for Force Protection ved internasjonale operasjoner. Personellet er derfor stadig tjenestegjørende, og utfører denne tjenesten på fast basis. Avdelingen er hyppig brukt, og har i grove trekk hatt personell ute i internasjonale operasjoner hvert år siden etableringen i 2001 til støtte for både Luftforsvaret og Hæren. IEDD-laget er i tillegg en del av den nasjonale anti-terrorberedskapen, til støtte for politiet. Under øvelse Nidaros stilte avdelingen med oppsetning for nasjonal innsats. Hærens illustrasjoner og Tore Ellingsen. Ved å benytte seg av denne handlemåten ( de 4 Cene) vil du og dine medsoldater være sikrest mulig, og kan fortsette videre med opprinnelig oppdrag. Confirm Bekreft at enheten/ieden er der. Bekreftelsen skal utføres så sikkert som mulig. Egensikkerhet kommer først. Benytt deg av kikkert hvis mulig. Ikke rør IEDer. Hver forberedt på at det kan være flere sprengladninger i området. Clear Evakuer området snarest mulig. Før folk vekk fra IEDen, ikke forbi den. Merk IEDens posisjon og noter deg retningen og avstanden. Flytt deg minst 200 meter fra funnet. Høyeste befal/best egnet personell avgjør hvor stort område som skal klareres. Dette gjøres i henhold til ISAF SOP 10370: -200 meter liten bombe/veibombe meter bilbombe meter stor enhet, varebil, lastebil etc. Hvis åpent område øk avstanden til 1000 meter. Cordon Sperr av området til IED på 300 meter. Ikke la noen slippe inn på området før området er klarert og erklært trygt. Utfør stikkprøver av mennesker i området for å prøve å lokalisere fienden. Control Kun autorisert personell kan få tilgang til området. Høyeste befal har kommandoen for området utenfor sperren. All sivil trafikk skal ledes vekk fra området. Rapporter snarest mulig personell som kommer seg inn forbi det sperrede området. Henvisnger: Counter IED Smartbook ISAF 13

9 Han har tatt 13 mesterskapsmedaljer, blant annet to OL- gull og fire VM-gull. Han har mottatt Holmenkollmedaljen og deltatt i Mesternes Mester. I tillegg til dette har tidligere skifantom Frode Estil vært aktiv i Heimevernet gjennom hele karrieren. Tekst og foto: Kristoffer Arnesen Nå har Estil vendt tilbake til Trøndelag, nærmere bestemt Meråker. Her jobber han på Meråker Kurbad, et rehabiliteringssenter som blant annet arbeider med opptrening av pasienter. Han jobber som idrettspedagog, noe som innebærer at han har ansvar for treningssenteret på huset. Før han begynte i jobben på kurbadet jobbet han som lærer på Meråker Skigymnas, det mest anerkjente skigymnaset i Norge. Jeg startet selv der da jeg var 16 år, og flere av dagens toppløpere har gått der. For eksempel Eldar Rønning, Petter Northug og Marthe Kristoffersen. Etter at jeg la opp den aktive skikarrieren har jeg stort sett jobbet på gymnaset. Heimevernet Frode Estil fullførte i sin tid kun rekruttskolen før han ble overført til Heimevernet. Det var en slik ordning på starten av 90-tallet at unge, lovende idrettsutøvere slapp førstegangstjenesten og ble overført til HV i stedet. Det var en utmerket ordning, forklarer verdensmesteren. Som profesjonell skiløper var det ikke alltid like enkelt å stille opp når innkallingen til heimevernsøvelse kom. Det hendte av og til at jeg ble kalt inn samtidig som det var landslagssamlinger, og da fikk jeg utsettelse. Jeg har også avtjent noen reservedager litt alternativt. En gang var jeg med og hjalp til på NM i pistolskyting i Steinkjer, og jeg har stått vakt på diverse offentlige arrangementer. I dag stiller han alltid opp på øvelse, og er stort sett positiv når han mottar innkalling i postkassen. Det er vel med meg som mange andre, det er ikke alltid det passer like godt og det krasjer som regel med noe. Men for min del må jeg innrømme at det er en fin måte å få treffe igjen de kompisene jeg har vokst opp sammen med. Alt i alt føler jeg at mine dager i Heimevernet har gitt meg veldig mye. Hva tenker du på da? Vi får mye nyttig lærdom på øvelsene. Vi får frisket opp førstehjelpskunnskapene, vi har lært hvordan man skal arrangere en leteaksjon, og rett og slett hvordan man overlever i felt, forklarer mannen fra Lierne. «Ni måste åka skidor» Estil forteller at han som regel blir gjenkjent når han kommer på øvelse, men av og til skjer også det motsatte. Det var litt festlig på den siste øvelsen. Da hadde vi en instruktør fra Sverige som skulle instruere i nærstrid inne i skogen. Han var tydeligvis ikke så imponert over fysikken vår han svensken, så han sa: «Ni måste åke skidor!». Han visste nok ikke at det sto en medaljesanker i langrenn blant gjengen som sto der med hendene godt plassert i lommene, ler han. Denne har vel Muhlegg bitt på også, gliser Estil og smaker på gullet fra Salt Lake som kom to år for sent. Medaljesanker For det er nettopp det Frode Estil er: en medaljesanker. Som nevnt rakk han å få med seg hele 13 mesterskapsmedaljer i løpet av karrieren. Men hvilken setter han høyest? Det er vanskelig å sammenligne, men det er nok kanskje VMgullet fra Oberstdorf i 2005 på femmila. Før den tid hadde jeg hatt mange andre- og tredjeplass e r hvor jeg var svært nære førsteplassen. Og siden gullet fra Salt Lake i 2002 kom to år for sent, var det i Oberstdorf jeg første gang kunne krysse målstreken, strekke hendene i været og vite at jeg vant gull. Under de olympiske leker i Salt Lake City i 2002 havnet Frode Estil og Thomas Alsgaard på delt andreplass under jaktstarten. Kun slått av tyskeren Johann Muhlegg. Men på slutten av lekene testet Muhlegg positivt på en dopingprøve, og gullet ble tatt fra ham. To år senere havnet det i postkassen i Meråker. Det å få gullet to år for sent tok jeg med litt blandede følelser. I utgangspunktet var jeg fornøyd med det som skjedde i Salt Lake. Jeg hadde vært sjuk store deler av vinteren, og kom dit og presterte egentlig langt over evne. Jeg kom jo hjem med to sølv og ett stafettgull. Før det ene sølvet ble gjort om til gull da, legger han til. At Muhlegg var dopet kom ikke som noe sjokk på hverken Estil eller noen andre utøverne. Vi visste vel innerst inne at Muhlegg var dopa. Når du er i gamet og konkurrerer helg inn og helg ut hver vinter, har du en anelse om hvilket nivå folk holder. Når han kommer til Salt Lake og 2000 meters høyde, og plutselig vinner den første distansen med to minutter, da skjønte vi at det var ugler i mosen, forteller Frode. Mesternes Mester Frode Estil la opp som profesjonell skiløper i 2007, etter å ha tatt sølv på femmila i VM i Sapporo. Jeg hadde tenkt på det allerede året før. Jeg begynte å miste gnisten. Jeg hadde vært med i mange år, og ble 35 år gammel den våren. Så jeg følte det var på høy tid. Jeg hadde i tillegg to unger hjemme og kjente at jeg ikke var sulten nok til å fortsette med det livet, forklarer han. Men det var strålende å kunne avslutte såpass bra, med et sølv i VM. I ettertid ble Estil flere ganger spurt om å delta på «Mesternes Mester» på NRK. Et TVprogram hvor tidligere idrettsmestere fra Norge konkurrerer om å bli «Mesternes Mester». Frode takket ja til å være med i 2011-utgaven, som ble spilt inn på Kypros. Det var kjempetrivelig. Det var litt luksus å få være der i noen uker, og drive med uhøytidelige konkurranser sammen med andre utøvere. Vi var en veldig trivelig gjeng. På tross av alt det artige, var det å ha kameraer hengende over seg hele tiden ikke så enkelt i starten. Første dagen da vi satt og spiste og kameraene og mikrofonene fløy rundt bordet, tenkte jeg: herregud, hva har jeg sagt ja til nå? Smalltalken var det verste, for å bli filma mens vi konkurrerte var jo alle vant til. Men det at alt jeg sa rundt matbordet kunne bli klipt inn i serien syntes jeg var litt ubehagelig, rett og slett. Men etter et par dager ble man vant til det, og det gikk bra, forteller Estil. Uheldigvis for Frode røk han ut allerede i fjerde episode. Petter Northug Frode Estil var i sin tid kjent for å være en sindig idrettsutøver med god sportsånd. Dagens store stjerne, Petter Northug, har fått et rykte på seg som det stikk motsatte. Hans til tider selvgode innstilling har skaffet ham mange kritikere, men Frode er ikke en av dem. Jeg tror folk misforstår litt, det er veldig mye image. Petter privat er en utrolig ydmyk og egentlig beskjeden fyr. Så det har nok i stor grad blitt en mediesak det der, sier han. Petter er jo et scoop for journalistikken. Han har jo virkelig rocka opp langrennssporten, og det tror jeg alle synes er veldig artig. Så jeg har ikke noe negativt å si om Petter, nei. Ekspertkommentator Etter endt karriere er det mange idrettsutøvere som får jobb i TV som ekspertkommentator i sin idrett. Estil har også fått noen tilbud, men han har fortsatt til gode å takke ja. Jeg har ikke fått noen henvendelser fra NRK, men VG og Dagbladet ville ha meg med på nett-tv i vinter. Men jeg følte ikke at jeg hadde lyst til det. Jeg er nok ferdig med det livet der. Jeg har hatt nok helger borte fra familien. Derfor er det helt uaktuelt for meg å gå inn i noen trenerstilling som krever mye reising. Det har jeg fått nok av, forklarer han. Frode Estils karriere i Heimevernet går også mot slutten, skal vi tro hans matematiske kunnskaper. Jeg har regnet på det, og funnet ut at det ikke blir så mange flere øvelser. Bare en, eller kanskje to, før jeg blir for gammel, avslutter den olympiske mesteren med et smil

10 God kjemi De har vært i CBRN-kompaniet i Hæren sammen. Nå studerer de kjemi i samme klasse. På fritiden bygger de opp et nytt CBRN-lag i Heimevernet. Kjemistudentene Karina Asheim og Natalie Therese Josefsen utgjør en viktig del av CBRN-laget i HV-12s innsatsstyrke. Her er de i aksjon på kjemilaben på NTNU. Hovedoppgaven til CBRN-laget er å søke etter CBRN-trusler, samt detektere eventuelle utslipp fra kjemisk industri. Her er Natalie Therese Josefsen, Karina Asheim og Rikard Eide i aksjon under øvelse Nidaros. Tekst og foto: Rune Haarstad Etter befalsskole og praksisår i CBRN-kompaniet, begynte sersjant Natalie Therese Josefsen på studier i kjemi og bioteknologi på NTNU i Trondheim. Da hun fikk høre at HV-12 skulle bygge opp et nytt CBRN-lag i innsatsstyrken, dro hun rett på opptak. (CBRN står for Chemical, biological, radioactive and nuclear.) Jeg snakket med personelloffiseren og anbefalte noen soldater som jeg visste bodde i Trondheim. Og nå har vi snart et fullt CBRN-lag i innsatsstyrke Rype, smiler hun. Molekyler og stridsgass Korporal Karina Asheim var en av dem. Korporalen har bakgrunn fra samme tropp som Josefsen. Nå studerer de to venninnene industriell kjemi og bioteknologi, en femårig sivilingeniørutdanning. Det er et variert studie hvor du får en bred kompetanse innen tekniske fag som matte, fysikk og spesielt kjemi. Her kan du lage fremtidens molekyler. Du kan velge alt fra å jobbe i petroleumsbransjen til å utvikle nye medisiner, sier Josefsen. Etter drøye to år må de velge mellom retningene bioteknologi, prosessteknologi, organisk kjemi eller fysikalsk kjemi. Når det gjeld CBRN har me merka at det å ha kunnskap om kjemi gjer det lettare å forstå korleis kjemiske stridsmiddel påverkar oss, og korleis litt gass eller få dropar av nervestridsmiddel kan drepe på minutt, legger Asheim til. Omvent blir det meir spennande og motiverande å lese i ulike fag når me kan oversette det direkte til arbeidet vårt i Forsvaret. Ser på det som en deltidsjobb Da Karina Asheim ble oppringt av Josefsen i fjor, og fikk spørsmål om å bli med i det nye CBRN-laget i HV-12, var hun ikke i tvil. Då eg fekk presentert opplegget og fekk eit bra «lønnstilbud» var det lett å skrive under kontrakten, sier korporal og student Asheim. Det går fint å kombinere øvelse med studiane så det blir ein veldig grei «deltidsjobb» der eg får koble heilt ut frå skolekvardagen og berre vere soldat på øvelse. Det er også motiverande at laget vårt får meir og meir å gjere på øvelse fordi det blir lagt stadig meir vekt på kor viktig CBRN er, utdyper hun. Eg har også vore på lederskapskurs i HV, noko eg vil ha bruk for uansett kva utdanning eg hadde tatt. Kombinerer studier og soldatlivet Innsatsstyrke Rype har mange studenter i sine ruller, og har et godt rykte for å legge ting til rette for studenter. Det er selvfølgelig hardt å ta igjen en uke på skolen, men det går veldig bra når øvelsene ikke blir lagt i eksamenstiden, forteller Josefsen. Men øvelsane brukar ikkje, for vår del, å vare lenger enn sju dagar om gongen så det er overkommeleg arbeidsmengd, legger Asheim til. Trusler Hovedoppgaven til CBRN-laget er å søke etter CBRN-trusler, samt detektere eventuelle utslipp fra kjemisk industri. Soldatene skal kunne kartlegge faremomenter, utføre risikoanalyser og gi en anbefaling videre om truslene. De skal også kunne utføre personlig rens. Det er mange potensielle CBRN-trusler i et sivilt samfunn, forteller Josefsen. Eksempler er radiologiske kilder på sykehus og kjemikalier i industrien. Ved en eventuell katastrofe kan disse truslene komme ut av kontroll og CBRN-laget kan da støtte brannvesen og politi med materiell og kompetanse. Det som er moro med CBRN er at jeg får brukt de teoretiske kunnskapene fra kjemistudiet i praksis. Det er en stor fordel å vite litt om industriprosesser og kjemikalier når man er i CBRN-laget. Vandrende leksikon Akkurat nå er de to opptatt med studiene, men de har begge tanker om fremtiden. Jeg kommer til å fullføre kontrakten i innsatsstyrken og mest sannsynlig skrive ny kontrakt om ett år. Jeg vet også med meg selv at jeg ikke er ferdig med Forsvaret, og vurderer ett år permisjon fra studiene for å jobbe fulltid i Forsvaret igjen, forteller Josefsen. No prioriterar eg å bli ferdig utdanna sivilingeniør. Samtidig er eg engasjert og glad for å vere med i innsatsstyrken, poengterer Asheim. Eg kjem dermed til å fortsetje å vere med på alle øvelsane dei to neste åra eg har kontrakt for å gjere min del for at laget vårt skal bli så bra som mogleg. Det er i grunn bare én ting som irriterer de to «kjemikerne». Veldig mange meiner at me skal vere som eit leksikon når det gjeld kjemiske eigenskapar til stoff. Det kan vere litt frustrerande at folk forventar at me skal kunne alt utan å gje oss tid til å søke opp og vurdere resultatet av kombinasjonane av stoff me får presentert

11 Christer Matland Tvedt på vei inn i Lutvann leir etter at alarmen har gått. Alarmøvelser tilbake Med økende fokus på beredskap ble det nylig gjennomførte alarmøvelser ved Møre og Fjordane heimevernsdistrikt 11 og Oslo og Akershus heimevernsdistrikt 02. Nå blir det flere slike øvelser i Heimevernet. Tekst: Usman Hussain Foto: Magnus B. Danielsen Mysen HV-område trente i sitt eget lokalsamfunn, her ble de utfordret med en sanitetscase. Hjemme igjen 14. mai gjennomførte Heimevernsstaben en alarmøvelse for deler av ett HV-område ved HV-11. Vi ville teste reaksjonsevnen for avdelingen, og deres evne til å sette seg opp selv. Samtidig ville vi også se hvor godt distriktet og Forsvarets logistikkorganisasjon understøttet området, forteller kommandør Lyder Karlsen, sjef for analyse- og evalueringsseksjonen i Heimevernsstaben. Øvelsen ble gjennomført uten forvarsel, og ingen i distriktet visste om dette i forkant. Ikke engang ledelsen. Vi ga melding om øvelsen klokken 15.00, og jeg er fornøyd med hvordan Kristiansund HV-område håndterte alarmen. Vi høstet gode erfaringer, og var fornøyd med resultatet og hvordan de ble understøttet, smiler Karlsen. De siste årene har det ikke vært alarmøvelser i Heimevernet, men det skal gjennomføres flere alarmøvelser fremover. Vi ønsker å teste avdelingens reaksjonsevne og interne rutiner, og vi ønsker å forbedre Heimevernet hele tiden. Derfor er det viktig med alarmøvelser, sier han. Distriktssjef for HV-11, oberstløytnant Ivar Hatlelid, forteller at alarmøvelsen ikke var helt uforventet, men sier også at de ikke hadde forutsett at det skulle skje den dagen alarmen gikk. - Vi satte inn en stab relativt hurtig, og så satte vi i gang arbeidet ut ifra det planverket og de rutinene vi har i distriktet. Det gikk rimelig knirkefritt. Selvfølgelig er det alltid småting man ikke kan forutse, men det er det lærdom i og det tar vi med oss, sier Hatlelid. Alarmøvelse i Lutvann leir 11. april gjennomførte også HV-02 en alarmøvelse. I motsetning til HV-11, ble denne planlagt internt av ledelsen i HV-02 og utført av innsatsstyrke Derby. Under alarmøvelsen til HV-02 ble soldatene kalt inn klokken Ved vakten i Lutvann leir ble soldatene møtt av fenrik Christoffer Høiseth, som utførte kontrollsjekk. Det er veldig bra å få trent på oppsetning. Vi har jo planlagt denne øvelsen en stund og sist gang vi gjorde det var det ikke like organisert. Nå har vi gjort klart med poster og større kontrollister. Mye av det vi gjør her er knyttet opp mot beredskap, så det føles ikke unaturlig å plutselig bli kalt ut, forteller Høiseth. Forbedre beredskap Sjef for innsatsstyrke Derby, major Knut Skrede, forteller at øvelsen er lagt opp for å teste enhetens styrkeoppsetningsplan. Det er viktig for å kunne evaluere styrkens reaksjonsevne, og for å bedre de rutinene som er satt opp. Hele styrken har kort reaksjonstid, men det går vesentlig fortere når vi har rutinene våre på stell. Intensjonen med innsatsstyrken er at vi skal være så godt trent at vi kan sette oss opp hurtig. Slik at områdestrukturen kan få mer tid til å sette seg opp, og vi kan dra på oppdrag fortest mulig, tilføyer Skrede. Områdestrukturen observerer Områdestrukturen skal være klar til å avløse innsatsstyrken så fort den er mobilisert. Nestkommanderende i Groruddalen HV-område, løytnant Nest, var til stede under øvelsen og observerte. Han mener det er viktig å se hvordan innsatsstyrken fungerer, slik at man kan utbedre rutinene for overtagelse av objekter. Innsatsstyrken vil være de som er på plass først. Derfor er det viktig for oss nå å se hvordan de gjør det, for å kunne koordinere våre planer opp mot deres og få finstemt dem, avslutter Nest. Mysen HV-område har vært gjemt for lokalmiljøet i snart ti år, men nylig kunne områdesjef Geir Frydenlund endelig innkalle sine 120 soldater til lokal trening. Tekst og foto: Børge Sandnes Dette er en øvelse vi har gledet oss til. Vi har jo ikke vært synlige i lokalsamfunnet siden øvelsen i 2004, forklarer Frydenlund, som hadde lagt årets øvelse lokalt til Hærland i Østfold. Lokalt I år kunne både Frydenlund og mannskapene glede seg over å være tilbake der de hører hjemme. I lokalmiljøet. Vi har blitt lagt merke til i lokalmiljøet. Vi har opplevd en positiv oppmerksomhet, noe vi ikke hadde fått om vi hadde lagt treningen til en lukket leir, forklarer Frydenlund. Mysen markerte også sin tilstedeværelse ved å invitere flere representanter fra kommunene området skal samarbeide med. Flere ordførere fra kommunene som Mysen HV-område omfatter møtte opp til en grundig gjennomgang av dagens HV. I tillegg var også Askim HVområde representert ved områdesjef kaptein Ståle Frøshaug. Askim og Mysen har et tett samarbeid over områdegrensene. Målsetting Vår målsetting kan gjennomføres gjennom trening både lokalt og sentralt. De tilbakemeldingene jeg har fått i ettertid tyder på at leksjonene vi la opp til, var vel så spennende som i en militærleir. Mange soldater har uttrykt at de synes det har vært bedre å trene lokalt, noe som er i tråd med HVs grunntanke, forklarer Frydenlund. Tidligere nestleder i forsvarskomiteen, Signe Øye (Ap), har gjennom mange år hatt et personlig engasjement for HV. Gjennom arbeidet med langtidsplanen for Forsvaret og HVs fremtidige form, har hun arbeidet for at HV skal få en sterkere rolle i Forsvaret. Da jeg satt i forsvarskomiteen og arbeidet med å få på plass en ny langtidsplan, måtte jeg også arbeide iherdig for å overbevise ledelsen i mitt eget parti om viktigheten av et forsvar som var hensiktsmessig, men som også krevde mange ressurser, forklarer Øye, som også var til stede denne dagen. Til tross for at hun forlot Stortinget og forsvarskomiteen, følger hun nøye med på hva som skjer med dagens forsvar. HV har på en måte blitt hennes hjertebarn. Jeg tror HV har funnet sin rolle. Det er viktig å være klar over at det finnes krefter i Forsvaret som mener vi ikke trenger dagens HV. Det er jeg helt uenig i. Dersom vi fjerner den delen som er helt nede ved grasrota, og er synlige overfor lokalbefolkningen slik dere har vist her, tror jeg det kan gå på bekostning av forsvarsviljen i befolkningen, legger hun til. Øye mener at HVs jobb og lokalkunnskap er svært viktig sett i lys av aktualiseringen av krisehåndtering etter 22. juli. HV må bli en mye sterkere del av beredskapen, slår hun fast

12 Objektsikring med stort hell Enklere logistikk Heimevernets egenart er et svært godt utgangspunkt for å lykkes med sivil objektsikring. Tekst: Nils Bernt Rinde Foto: Steffen S. Hanssen Steffen Skogland er HMS-sjef på prosesseringsanlegget Kårstø på Haugalandet, og fungerende nestkommanderende i heimevernsområdet med samme navn. Siden 2006 har Skogland jobbet ved anlegget hvor Gassco er operatør, og Statoil har ansvaret for teknisk drift. Som HMS-sjef på det store prosesseringsanlegget er han ansvarlig for den daglige sikringen på Kårstø-anlegget. NKen, som har fartstid i Heimevernet siden 1990, ser store synergier av samtrening med både Heimevernet og politiet. Man opererer med et grunnsikringsnivå på anlegget og har planverk for hevet sikring. Det er planer som er utarbeidet i samarbeid med relevante aktører som Heimevernet og politi. Å ha personell på anlegget som også er en del av det lokale Heimevernet, er et viktig bindeledd. Kunnskapen de har fra prosedyrene på innsiden av objektet, i kombinasjon med handlingsmønster ved en trusselsituasjon, gjør oss i stor grad bevisst på hvilken kapasitet man rår over, sier Skogland. Men HMS-sjefen er tindende klar i sin oppfatning: Det er avgjørende viktig å trene, slik at man får felles forståelse av grensesnitt. Statoil stiller seg derfor meget positiv til å legge til rette for øvelse sammen med eksterne sikkerhetsforvaltere for å utnytte ressursene på best GLIMT FRA ØVELSEN Viviann Knutsen på Smidjeberget fikk hele Karmøy heimevernsområde som nærmeste nabo under øvelse Haugalandet. Hun viste stor omsorg for de grønnkledde, og disket blant annet opp med nystekte vafler i fleng til heimevernsmannskapene. Jan Petter Haavik (t.v.) og Aleksander Grieg satte stor pris på ekstraservicen fra Knutsen. Hun er helt fantastisk, og har til og med sørget for å slå jordet hvor vi har etablert leirplass. Vi er veldig takknemlige, sier Haavik. Steffen Skogland er HMS-sjef ved prosesseringsanlegget på Kårstø og fungerende nestkommanderende i Kårstø heimevernsområde i Agder og Rogaland heimevernsdistrikt. Han mener Heimevernets egenart er et svært godt utgangspunkt for å lykkes med sivil objektsikring. mulig måte. Skogland registrerer økt fokus på sikring av installasjoner etter terroraksjonene og In Amenas. Klimaet for samtrening er godt, og man ser verdien av samvirke. Statoil har stort fokus på sikkerhet. Da Skogland fikk innkallingen fra Agder og Rogaland heimevernsdistrikt til øvelse Haugaland, så han straks muligheten for relevant trening. Tilbakemeldingene fra Statoil indikerer også Arild Havnen (t.v.), Eirik Jåtten, Elise Strømseth og Linus Kalltveit fra sanitetstroppen til Agder og Rogaland stabsområde sjekker utstyr før de skal ut på oppdrag. De var under øvelse Haugalandet forlagt strategisk midt i øvingsteigen. bare gode opplevelser, kanskje spesielt fordi man merker at mannskapene har en god forståelse for rutiner og virksomhet inne på anlegget. Det er her koblingen mellom sivilmilitær kompetanse hos Heimevernets mannskaper er ekstra nyttig, sier han, og legger til: Vi ser at det er uhyre viktig å trene på slike oppdrag. Det nytter ikke med gode planer om man ikke får trent på oppdragsløsning. At alle kjenner sin rolle, er kritisk viktig. Derfor må samspill og grensesnitt være gjenstand for kontinuerlig trening, sier Steffen Skogland. Troppsjef Rolf Meisner(tv), Politiets sjef for UEH-enheten, Tore Frøyland Jensen (th), sammen med innsatsstyrkesjef for Osprey- Varg, major Thomas Vikeså. Les mer om øvelsen på hv.forsvaret.no og se flere bilder på vår facebook.com/heimevernet Lagerbetjent Øyvind Fjeldberg fra FLO fyller tanken på HVs kjøretøy. Mens Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08 og politiet sikret og beskyttet oljeinfrastrukturen på øvelse Haugalandet, testet Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) ut et nytt logistikkonsept. Tekst og foto:: Steffen S. Hanssen Det nye konseptet går ut på å etterforsyne HVdistrikter på en mer effektiv måte. Det gjøres med at forhåndspakkede containere med forsyninger forflyttes av sivile sjåfører med egne lastebiler. Det sørger for en hurtig og svært mobil etterforsyningsløsning for soldatene. En ferdigpakket container inneholder alt fra proviant og PBU til drivstoff og reservedeler. Petter Jansen, sjef for FLO, var på øvelsen i to dager. Han var med for å høre tilbakemeldinger på det nye logistikkonseptet, samt møte sine ansatte. Jansen fikk gode tilbakemeldinger, spesielt fra HV-soldatene. Selv trekker Jansen frem HV-ledelsens evne til å tenke nytt. Heimevernets toppledere ved GIHV og stabssjef har vært fremtidsrettet og har jobbet hardt for å få testet dette konseptet skikkelig, og skal ha mye av æren for at det nå blir gjennomført. Dette er et samarbeid jeg og mine kollegaer i FLO setter svært høyt, forteller en stolt Petter Jansen. Han forteller videre at kombinasjonen mellom presis militær styring og profesjonell og kvalitetssikker privat transportkapasitet, er en god kombinasjon. Med forsvarssjefens krav til reaksjonstid i HV, er det naturlig at man ser på hvordan man kan støtte seg på kapasiteter i det sivile samfunnet, sier Jansen. Ved å bruke sivile kapasiteter i nærområdet, øker også reaksjonstiden til HV betraktelig. Ole Eilertsen er den i HV-staben som har hatt hovedansvaret for logistikken i Heimevernet under øvelsen. Det har krevd mye forberedelse, men logistikkmessig har det gått veldig bra. FLO har levert det de skulle til riktig tid og sted, sier Eilertsen. Det nye logistikkonseptet ser ut til å ha en lys framtid. Nå skal en rapport fra øvelse Haugalandet gjennomgås for å se etter eventuelle justeringer som må gjøres, men Eilertsen er ikke i tvil. Det nye konseptet er kommet for å bli, avslutter han. Per Erik Skjold-Ødegaard er nestkommanderende i Karmsund utrykningsområde. Han hyller det nye logistikkonseptet, og gir containersystemet mye av æren for knirkefritt innrykk. For første gang kan en si at innrykket gikk helt knirkefritt. Vi fikk utstyr i containere satt strategisk ved kommandoplass. Så kom det FLO-personell og sørget for at mannskapers våpen og utrustning ble sjekket og komplettert. Før har dette vært en akilleshæl med mye venting og dødtid. Nå tok det bare noen få timer fra soldatene ankom til alt var unnagjort. Helt fantastisk, mener Skjold-Ødegaard Fakta om ØVELsEn Cirka 1400 befal og soldater fra distriktsstaben, stabsområde, innsatsstyrke Osprey-Varg og fire heimevernsområder, deltok på øvelsen. Ytterligere ett område stilte med personell til markørstyrkene. Øvelsen fant sted i Haugesund, Karmøy og Tysvær. Sikring og beskyttelse av oljeinfrastruktur, herunder prosessanlegget på Kårstø med tilhørende infrastruktur rundt i området, ble sentrale momenter under årets øvelse. Vi la stor vekt på samvirke med objekteiere og politiet. Overtakelse av objekt fra politiet og bistand til politiets operasjoner var noe som stod sentralt, sier major i HV-08, Tore Bjørheim

13 «Fri» fra Stortinget Når jeg er med på å kommandere andre ut på øvelser og i førstegangstjeneste, bør jeg bli med selv, smilte stortingsrepresentant for Kristelig folkeparti (KrF), Kjell Ingolf Ropstad, da han var på sin første øvelse i Heimevernet. Tekst og foto: Magnus B. Danielsen, Ropstad er veldig fornøyd med det han har sett av Heimevernet, og selv om han skulle bli statsminister, ville han ikke gjort noen store endringer. Jeg liker HV som det er og det ønsker jeg å videreføre. Som statsminister blir man ekstremt travel og jeg kunne ikke deltatt på så mange øvelser, så da måtte jeg ha passet på å ikke gitt for mye penger, smiler Ropstad lurt. Tidspunktet for øvelsen passet dårlig i kalenderen, men likevel syntes Ropstad det var viktig å delta. Sånn er det for alle soldater, man må gjøre det beste ut av det og håpe det blir meningsfylt og lærerikt, sier Ropstad. Allerede som 18-åring ble Ropstad valgt inn i kommunestyret og på fylkestinget. Det åpnet for mange nye muligheter. Jeg ble ungdomskandidat og nummer to på listen for å komme på Stortinget i Da jeg flyttet til Oslo for å studere juss og økonomi, ble jeg veldig aktiv i Kristelig folkepartis ungdom (KrFu) og i 2007 ble jeg leder. I 2009 ble det en ledig plass på Stortinget, og KrF satset på meg, forteller Ropstad. Positiv Stortingsrepresentanten legger ikke skjul på at hans første HV-trening føltes som et lengre bedriftsbesøk der han så på hva ressursene ble brukt til. Etter øvelsen var han positiv, og i det han beskriver som intensive dager har han deltatt på skytetrening, skredsøkekurs og en lengre snøskutertur. Jeg er sliten, konkluderer Ropstad. Han har alltid vært tilhenger av Heimevernet. Hvis de fleste kjenner noen som er i Forsvaret gjennom HV, blir det mye mer allment og mindre skrem- mende. Det er en veldig god måte å sikre beredskap på, sier 27-åringen. Stort utbytte Selv om hverdagen hans for det meste består av å lese og lytte, får Ropstad stort utbytte av det han lærer i Heimevernet. HV er en betydelig økonomisk post på statsbudsjettet, så et ekstra innblikk kommer alltid godt med. I tillegg er han er en ivrig jeger og glad i å være ute i naturen, og han har derfor stor glede av skytetrening og feltøvelser. Det er nok positivt for både KrF og Heimevernet at jeg er i områdestrukturen. Jeg har fått mange gode innspill til saker folk vil få bedre ordninger på. Jeg ser hva områdesoldatene ønsker, og jeg får mer bakgrunnsinformasjon i beslutningen av saker angående Heimevernet. I tillegg får jeg innblikk i lokale saker og det er alltid nyttig. Det blir litt som å være lenge på stand, smiler Ropstad. Viktig med samarbeid Den største likheten mellom en dag på Stortinget og Heimevernet er at man ikke vet hva som skjer neste dag eller rundt neste sving. Både under HV-trening og på Stortinget er det mange prøvelser. Hvis det er noe man bør mestre begge steder, så er det samarbeid, sier Ropstad. Ropstad er veldig fornøyd med det han har sett av Heimevernet, og selv om han skulle bli statsminister, ville han ikke gjort noen store endringer. Jeg liker HV som det er og det ønsker jeg å videreføre. Som statsminister blir man ekstremt travel og jeg kunne ikke deltatt på så mange øvelser, så da måtte jeg ha passet på å ikke gitt for mye penger, smiler Ropstad lurt

14 «Skrur» inn skuddet På en skytebane er det mye som kan gå galt, derfor er skytebanelederens jobb med å opprettholde sikkerheten, veldig viktig. Tekst og foto: Åsmund K. Dæhlen Vi driller på vanlig gjennomgang, forklarer hva som skal foregå og hva slags ordre som skal komme. Dette gjør vi slik at det ikke kommer som noen overraskelse for soldatene. Som skytebaneleder tilstreber jeg å holde en ryddig standplass slik at alle vet hvor ting er, og hvilken retning piper skal peke, forklarer skytebaneleder Roger Lien under HV-05s trening i slutten av april. Nestkommanderende i Lillehammer heimevernsområde, løytnant Geir Olsen, hadde et stort fokus på at befalet måtte tilegne seg bredere kompetanse. «Nytt blod» Vi prøver en ny modell hvor vi rokerer på befalet for å få en bredere og bedre kompetanse. Det er ikke soldatene det står på når det gjelder forbedring, de er allerede veldig gode. Det er oss befalet som må vise initiativ og motivere soldatene, forteller Olsen. Mange av de som er inne nå har ikke skutt på mange år, men nivået er overraskende bra. Soldatene er motiverte og jobber virkelig med å få det til, de brenner ikke bare av skuddene. Jeg ser at de tilstreber å skyte bedre, og vi har «skrudd» mange inn i blinken i dag, informerer skytebanelederen. Roger Lien. sytebaneinstruks: Enhver skytebane, sivil eller militær, skal ha en «skytebaneinstruks» som fastslår regelverket, ansvarsforhold og gjennomføringen av skyting. I Forsvaret gjelder dessuten «Sikkerhetsreglementet for Forsvaret» (DU-2.1). Det er skytebanelederen som ser til at regler og sikkerhet blir ivaretatt. For å opprettholde sikkerheten skal alle militære skytebaner ha et ambulansekjøretøy, båre, to ulltepper, sanitetsmateriell og en tilgjengelig sjåfør som ikke skyter. Rune Olsen (foran) og Odd Erik Holden legger på sandsekker for å holde vannet borte fra Rådhuset. HV bidro under flommen Under flommen som herjet Østlandwet i mai fikk hele HV-05 beskjed om å være klare til å rykke ut. I Valdres ble det en realitet og to tropper ble kalt ut for å bistå politi og Sivilforsvaret. Tekst: Kristoffer Arnesen Foto: Magnus B. Danielsen De nytilførte i HV-05 blir kledd opp på dag én, og allerede på dag to er det rett på øvelse med resten av området de skal være en del av. Tekst og foto: Åsmund K. Dæhlen Det er fem år siden sist Lillehammer HV-område var inne til trening, og på fem år er det mye som har forandret seg. Distriktet prøver å få soldatene raskest mulig i gang og inn i tjenesten. Tidligere har vi sendt hjem de nytilførte etter oppkledningsøvelsen, men denne gangen setter vi dem rett i stilling og ut på øvelse med de andre i området, informerer Per-Ivar Norman, sjef for Opplandske heimevernsdistrikt 05. Jyplinger Blant de nye soldatene var Kenneth Johansen og Daniel Nøss fra Lillehammer HV-område. Oppkledningen og øvelsen har gått ganske smertefritt. Det har gått slag i slag siden vi kom, forteller Kenneth Johansen, administrasjonsassistent for områdestaben. For min del har det vært en del venting, men det er ikke annet å regne med i militæret. Det er mange folk som skal på plass, sier Daniel Nøss, som er soldat i tropp én, lag fire. Som nytilført var jeg litt spent på hvordan vi ble tatt imot av de andre siden det er mange som har vært i området i år, og så kommer det sånne «jyplinger» som oss. Men alle har hatt noe å prate om og det har ikke vært noe problem å forholde seg til hverandre uansett hvor lenge vi har vært med, forteller Nøss. Sjokk Hverken Nøss eller Johansen var klar over at innkalling til heimevernsøvelse skulle dukke opp i postkassa i år. Innkallingen til øvelsen kom som et lite sjokk! forteller en lattermild Johansen. Jeg trodde jeg skulle få litt lengre tid, kanskje 5 6 år før jeg ble innkalt, så det kom litt brått på, forklarer Nøss. Motivasjon - Utfordringen med denne øvelsen er at det er fem år siden sist disse områdene var inne. Derfor er det viktig å ha et velsmurt apparat, slik at soldatene føler de kan bidra og ikke kaster bort tid. Under distriktssjefens time får jeg også muligheten til å skape motivasjon, lyst og vilje til å være en del av Heimevernet, forklarer distriktssjef for HV-05 Per-Ivar Norman. Staben og befalet har vært veldig flinke til å ta oss imot og informere oss. Så lenge befalet holder motivasjonen oppe så smitter det over på soldatene. Jeg ble positivt overrasket, avslutter Kenneth Johansen. Vi fikk ordre fra distriktssjefen, Per Ivar Nordman, om å kalle ut rundt 50 soldater. Så vi kalte ut to tropper og møttes på Fagernes, sier områdesjef i Valdres heimevernsområde, kaptein Tom Nybråten. En tropp ble plassert på E16 for å bistå politiet med vakt og sikring etter at det hadde gått to jordras der. Den andre troppen bisto sivilforsvaret med flomsikring bak rådhuset i Fagernes. I kjelleren på rådhuset ligger det kritiske punktet. Der er det et viktig IT-rom som ikke må stå under vann, men det har vi hatt god kontroll på. Vi har stablet sandsekker, og vi har hatt patruljer på vakt hele døgnet, forteller Nybråten. Samarbeidet med politiet har vært viktig under flomarbeidet. Det har fungert meget bra skal vi tro områdesjefen. De har vært hjelpsomme og gitt oss klare beskjeder på hva vi skal gjøre. Så både samarbeidet med politiet, sivilforsvaret og den lokale kriseledelsen har gått smertefritt. Vi har vært i møte kontinuerlig for å følge opp og komme med vårt bidrag til lokalsamfunnet. Nybråten kan også informere om at soldatene har vært positive på tross av kort varsel. Soldatene er alltid positive når det gjelder paragraf 13-oppdrag. Da vet de at det er de siviles liv og verdier som skal beskyttes. De har kastet seg uti det, selv om de kanskje har andre ting de skulle ha gjort. Så jeg er meget godt fornøyd med mannskapet. På E16 i Aurdal står Øystein Christiansen og Asbjørn Hamre langs veien og dirigerer trafikken. De er begge fra Valdres HV-område. Vår jobb her er å sikre området. Vi står tre og tre timer om gangen, og regulerer trafikken på den måten at bare én og én kolonne med biler kjører om gangen. På grunn av de to jordrasene vi har hatt her er det høy risiko, forklarer Christiansen. Han ser nytteverdien i det de gjør. Det er ofte vi gjør ting vi egentlig ikke skjønner hvorfor vi gjør, men dette er jo relevant. Vi ser at jobben vi gjør nytter, fortsetter han. Fri fra jobb er ikke alltid like enkelt å ordne. Taxisjåfør Ronny Andre Bakken trodde at han bare skulle være ute noen timer da han fikk telefonen. Vi fikk beskjed om å ta med oss regntøy og gummistøvler, og trodde bare det skulle vare noen få timer. Så fikk vi en kontrabeskjed klokken ti på kvelden, og da hadde jeg allerede fortalt arbeidsgiveren min at jeg kom tilbake dagen etterpå. Da fikk jeg et problem, men det lot seg løse denne gangen, forklarer han. På tross av misforståelsene er han enig i at det er fint å hjelpe sivilbefolkningen. Det er fint å kunne bidra.! 24 25

15 Kirkenes Kvalsund Minutt for minutt Et humoristisk skråblikk I forbindelse med øvelse i Hammerfest forflyttet 120 HV-soldater seg fra Kirkenes til Kvalsund på tre dager. Tekst og foto: Kristoffer Arnesen Dag 1 Kl : Det gjøres klart til avreise fra Kirkenes. To busser skal frakte soldatene helt til Garnisonen i Porsanger (GP), en tur på cirka fem timer. Det blir litt styr når man skal forflytte 120 soldater så langt, forklarer en småstressa Steinar Gilberg, områdesjef i HV-17. Kor e den brune dokumentmappa mi!? 15.15: Middag, fiskekaker : Alle er godt plassert i bussene, og vi ruller av gårde. Så trangt det er her, klager Tor Inge Ringfoss og setter seg bakerst. Ble det for mange fiskekaker siden det er så trangt? spør Stig Anthi. Nei. Det har vært trangt i mange år, svarer Ringfoss : Stopp ved Tana bru, eller «et veikryss» som en HV-soldat så pent kaller det. Rema 1000 ligger i nærheten, og omsetningen må ha gått i taket etter at to busslaster med HVsoldater rant inn. Æ skreiv på Facebook at vi var ved Tana bru, spøker en soldat som tydeligvis har fått beskjed om ikke å poste noe på sosiale medier. Vi er heldige med været på turen. Sola skinner gjennom bussrutene og folk leser, sover, konverserer og fingrer med mobilen. Hjulene ruller videre mot GP : Pause i Karasjok. Denne gangen er det Coop Prix som får til ekstra sylte på årets julebord. Karasjok er en rundkjøring, kommer det fra samme soldat som kalte Tana bru et veikryss. Savner vi noen? spør en bekymret sjåfør før vi skal dra videre. Du må ikke spørre om vi savner noen, men om vi mangler noen! smeller det bakfra : Bussene ankommer Garnisonen i Porsanger. Her skal soldatene tilbringe to netter : Undertegnede havner på rom med fire trivelige karer. Rolf Mikkelsen, Bjørn Tore Myrseth, Lars Torbjørn Johansen og Endre Taraldsen. No må dere husk på sengestrekken karer, sier Mikkelsen. Æ skal kunne slippe en 5-er på senga så spretter den opp igjen! 22.10: På hjul med Dag Otto på TV 2. Så er det natta. Revelje er visstnok dagen derpå. Dag : Vi våkner. Alle har forsovet seg, det var jo ingen som kom for å vekke oss : Frokosten er over, men siden det ifølge Johansen har skjedd en «misforståelse» får vi spist litt allikevel. Vinterleksjonen er allerede i gang : Oppstilling. Soldatene står fint oppstilt utenfor «Hotell Rocca», som kasernen ble kalt. Det er straks på tide å ta turen til skytebanen : Jeg hopper inn i en MB som skal til skytebanen. Kordan funker denne? spør sjåføren retorisk, han har aldri kjørt en MB før. Skytebanen skal visstnok bare ligge fem minutter unna : Vi finner endelig skytebanen etter å ha vært på sightseeing over hele Porsangermoen. Det slår meg at også her går soldatene rundt og tygger på vestlandslefse. Uansett hvor jeg har vært har det vært vestlandslefse i nærheten. Hvor mange har dem egentlig? Soldatene tilbringer flere timer på skytebanen, det blir skutt med AG : Det er duket for OP-kurs : Middag. Kjøttkaker, med eplekake til dessert. Rundt bordet får jeg svar på hvor mange vestlandslefser det er her. Jeg har bestilt 1800 lefser til øvelsen! Det kan du skrive i det bladet ditt, sier områdesjef Steinar Gilberg, tydelig fornøyd med investeringen : Patruljetjeneste : Dagsrevyen : Sosialt. Det er grilling utenfor Hotell Rocca. Hamburgere og potetsalat. Kun seks burgere på hver! roper mannen bak grillen. Det er på tide å trekke opp på rommet. Der sitter gutta godt plassert allerede. Alle utenom Endre. På bordet ligger det nok vestlandslefse til å fø et u-land : Endre kommer på rommet. Han har med seg mer lefse : Det er på tide å ta natta. I morgen er det faktisk opp å stå Dag : Opp å stå. I dag skal soldatene videre i buss til Kvalsund, hvor de skal sove i telt til neste dag. Oppdraget er å avpatruljere veiaksene mellom Kvalsund og Skaidi. Får æ nok kaffe og lefse så går det nok greit, svarer Johansen på spørsmål om han er klar for en natt i felt : Frokosten er over. Mikkelsen og Johansen går ut for å finne ut av hva de skal gjøre : No vet vi hva vi skal gjøre, sier Johansen og kommer inn på rommet. Vi skal legge oss her og vente til 09.00, da kommer bussen. Du kan tro gutta var blide. No begynner håret å få riktig konsistens her, sier Mikkelsen og drar hånda gjennom manken : Avreise til Lakselv. På veien kjører vi forbi noe som kalles «MC Cafeen». Gratis for de på sykkel, blodpris for alle andre, får jeg forklart : Framme ved Kvalsund. Sekker lines og telt settes opp. Campen etableres utenfor Kvalsundhallen, etter avtale med driftssjef Johnny Stenersen. Her har soldatene blant annet tilgang til innendørs toalett i tillegg til ferdig måka område. HV-17 retter en stor takk til ham. Under feltøvelsen drev soldatene overvåking og kontroll. Her inngikk patruljevirksomhet og OP-tjeneste. Lotteforeningen stilte med markører som utfordret soldatene. De prøvde så godt de kunne å få tak i informasjon, men soldatene holdt tett. En sanitetscase ble også satt opp. Dette var det siste soldatene gjorde på øvelsen, og områdesjef Gilberg var fornøyd med innsatsen. De løste det meget bra, og gjorde alt som de skulle. Feltøvelsen er kanskje det jeg ble mest fornøyd med, supplerte han i etterkant

16 Øvelse i Hammerfest Fra 6. til 11. april øvde Heimevernet til lands og til vanns på og rundt Melkøya i Hammerfest. Tekst: Kristoffer Arnesen Rundt 400 soldater deltok på øvelsen, som var en samvirkeøvelse mellom noen av land- og sjødelene til Heimevernet i Finnmark. Blant deltagerne var Vest-Finnmark Sjøheimevernområde (SHV), dykkertropp og kystmeldepost «PØLLE» Paul Olav Røsbø er til daglig assisterende fylkeslege i Finnmark fylkeskommune, men på heimevernsøvelse er han skipssjef på båten Tya. Tekst og foto: Åsmund K. Dæhlen Om bord på den lille (50 fot), men romslige passasjerbåten fordeler skipssjefen arbeidsoppgaver til mannskapet. I hånden har han en stor hvit kaffekopp med det fengende kallenavnet «Pølle» på. Det er tidlig i april og Sjøheimevernet og Finnmark heimevernsdistrikt 17 har øvelse i Hammerfest. Lege og skipssjef Skipssjefen er utdannet lege og jobber som assisterende fylkeslege i Finnmark fylkeskommune. Stillingen som skipssjef i SHV har han på grunnlag av sin sivile styrmannsutdanning, førstegangstjeneste i kystvakta og kystvaktlinjas befalsutdanning. Da jeg var inne til førstegangstjeneste så jeg hvor bra befalet taklet vanskelige situasjoner. Jeg tenkte at man nødvendigvis ikke trenger å være en født leder, men at det er noe man kan lære seg, og jeg søkte derfor kystvaktens befalsskole, forklarer Pølle. I Heimevernet er det vanlig at legeutdannede soldater får legestillinger. Jaså, du har funnet ut at jeg er lege. Jeg prøver å holde det hemmelig, fleiper Røsbø. Jeg prøver alltid å utfordre meg selv. Dessuten har jeg ikke veldig militære holdninger, som lege ville jeg vært løytnant, og da vil jeg heller være skipssjef og fenrik, forteller han. Landsfarer «Pølle» er opprinnelig fra den lille bygda Tyssedal, drøye ti mil utenfor Bergen. De siste årene har han vært lege i Norges nordligste fylke Finnmark. Tursekken hans er nesten like tung som Lars Monsens med trivsel og ferder i norsk natur. I 2006 startet han en seks måneders ekspedisjon fra Lindesnes i sør til Kirkenes i nord, helt alene. Selv da var ikke motivasjon et problem, snarere tvert imot. fra SHV i nord sin innsatsstyrke Anklet, to innleide hurtiggående fartøy som voktet sjøsiden av gassanlegget, HV-17s utrykningsområde fra Øst-Finnmark, samt HV-17 sitt område «Snøhvit». Under øvelsen ble det trent på skyting, sanitet, bruk av samband, maktanvendelse og samhandling mellom de deltakende avdelingene. Øvelser som denne er vitale da det er en viktig prioritet for HV å beskytte Norges strategisk viktige olje- og gassinstallasjoner i kystsonen. Motivasjonen var å være lenge på tur uten stramme «ekspedisjonsrammer» som tidsfaktor og økonomi. Det skulle ta den tiden det tok. Og slik ble det. Det var nok enkelte dager hvor motivasjonen ikke var helt på topp, men å gi seg var aldri et tema. Det var godt å fordele turen på forskjellige fremkomstmetoder, og anledningen til å se alt fra høyfjellet og dype skoger til kysten i Nord-Norge. Livet på langtur er mye enklere enn hverdagslivet, sier han. Loppa Røsbø har tidligere jobbet som kommunelege i Loppa kommune på legeskyssbåten Tya. Det er faktisk samme båt og mannskap som ble brukt under øvelsen i Hammerfest. Tya brukes vanligvis til å frakte alt fra prester og leger til håndverkere ut til bebodde øyer i Loppa kommune, forteller reder av fartøyet, Mats Martinsen. Linken til Heimevernet I 2009 gjennomførte en klasse fra Heimevernets befalsskole en 150 kilometer lang skimarsj fra den gamle befalsskolen på Værnes i Nord- Trøndelag til Garnisonen i Porsanger (GP) i Finnmark. Deltagerne var utsatt for sykdom, skader og utmattelse. Jeg var litt lei av å jobbe på legebåten og tok sjansen på å bli med Heimevernets befalsskole på den tre måneder lange marsjen til GP. Jeg fikk bli med på bakgrunn av min friluftserfaring og legeutdanning. Når jeg kom frem til GP viste det seg at de da manglet en garnisonslege, de hadde kun en sykepleier, så da søkte jeg på jobben, avslutter han. Jacob Kulseng Hansen hjelper en av dykkerne om bord i båten under et av dykkene i løpet av øvelsen. Foto: Marthe Brendefur Eksklusiv treningsarena Sjøheimevernets innsatsstyrke Waxwing fikk trent alle sine elementer på hurtigruteskipet MS Finnmarken. Tekst og foto: Rune Haarstad Bordingstroppen søkte gjennom skipet etter to mistenkelige personer. Funn om bord gjorde at CRBN-kapasiteter fra Sivilforsvaret ble bedt om å støtte. Dykkertroppen søkte gjennom hele skroget på jakt etter eksplosiver. I markørspillet var det også lagt opp til at bordingstroppen fikk en skadet operatør. Sanitetslaget måtte derfor ankomme med SHV Halten for å evakuere vedkommende. Saniteten fikk da trent på evakuering av pasient om bord på skipet, gjennom trange skott og luker, frem til pasienten ble låret ned på flerbruksfartøyet som lå skutelangs med MS Finnmarken. Helsport Fjellheimen Superlight Helsport Ringstind Superlight Dette er et ekstremt lett 3- personers telt som gir god plass i volum og høyde. Superlette stoffer og smarte detaljer holder vekten nede på 1,85 kg totalt. Ringstind Superlight 1-2 er utviklet for de som ønsker et ekstremt lett telt med plass til 1-2 personer. Teltet veier kun 940 gram komplett - inklusive stenger, plugger og barduner. Les mer om teltene og annet turutstyr fra Helsport på Den skadde låres til SHV Halten for videre transport

17 Verneplikt og fysisk kapasitet Avstand: Arne Rauø noterer avstanden på ulike mål. Med hjerte for å forsvare Menn har 67 prosent høyere muskelkraft i overkroppen enn kvinner, og 45 prosent høyere muskelkraft i beina. Tyskerne angrep hjemstedet mitt da jeg var tre år gammel. Opplevelsene påvirket meg kraftig og har gitt meg en lengsel etter å forsvare landet mitt, sier Arne Rauø, medlem av Romerike HV-veteraner. Tekst og foto: Magnus B. Danielsen Heimevernets veteraner fra Romerike og Landskrona i Sverige møtes hvert år for å konkurrere i militære grener. Pensjonerte og noen yngre HV-soldater møtes i godt kameratskap for å dele erfaringer og kunnskaper med hverandre. Arne Rauø er eldste deltager med sine 75 år. Gjennom hele livet har han kjempet for fedrelandet. Engasjert Kirken på hjemstedet mitt ble brent ned av tyskerne under krigen. Det var en plass hvor vi kunne søke tilflukt fra krigen, men så ble den borte. Det er eneste gang jeg kan huske at jeg har grått, forteller Rauø. Opplevelsene fra krigen var helt avgjørende for beslutningen Rauø tok da han engasjerte seg i det norske Forsvaret. Over 30 år etter han Laget fra venstre: Kjetil Edvardsen, Bjørn Halvorsen, Arne Rauø, Hallvard Skaarer og Frode Løvlie. ble pensjonert fra soldattilværelsen, er 75-åringen veldig aktiv og en ildsjel for Heimevernet å regne. Det er viktig å ta vare på Forsvarets intensjoner og det de står for, sier Rauø. Ressursstøtte Romerike HV-veteraner slet lenge med økonomiske problemer. Penger til gjennomføringen av vennetreffet med svenskene ble skaffet gjennom dugnader med søppelplukking og deltidsjobber på bingo. Nå har HV-02 fått opp øynene for viktigheten av arbeidet med HVveteranene. Under årets vennetreff deltok sjef for HV-02, Per Olav Vaagland, under banketten for å markere distriktets bidrag med ressurser til foreningen. Motivasjonen er på topp igjen etter vi har fått nye ressurser. Rekrutteringen vil gå lettere og vi vil se en positiv utvikling for veteranforeningen. Jeg håper det er flere som begynner å bry seg etter hvert, sier en engasjert Rauø. Samhold Det beste med konkurransene har vært samholdet med svenskene og det å bli kjent med gutta fra Tysklandsbrigaden som var med tidligere. Jeg gleder meg til denne samlinga hvert år, og til å komme sammen med andre om det man verner om, sier Rauø. Årets konkurranse, som flere ganger tidligere, førte til seier for Rauøs lag. Premiene er varierende, men årets førstepremie var en 80 eller 90 mm hylse til kanon. For noen år siden kom jeg på fjerdeplass individuelt, da var premien en blodtrykksmåler, ler Rauø. 75-åringen har ingen planer om å pensjonere seg fra veteranforeningen med det første. Jeg gleder meg til neste års vennetreff. Da skal det arrangeres i Sverige og de er veldig gode på rekruttering. Det er alltid morsomt å dra over grensa å se hvor mange unge som er med, sier Rauø. 75-åringen og Bjørn Halvorsen leter etter mål i skogen. Kjønnsnøytral verneplikt har vært hyppig diskutert denne våren, og Stortinget har vedtatt at verneplikten også skal gjelde kvinner. Anders Aandstad Stipendiat ved FHS Norges idrettshøgskole Forsvarets Institutt Enkelte som er skeptiske til kjønnsnøytral verneplikt påpeker at kvinner har lavere fysisk kapasitet enn menn, og derfor er dårligere egnet til å utføre fysisk krevende militære oppdrag. Motargumentene går på at dagens moderne forsvar ikke lenger er fysisk krevende, samt at enkelte kvinner kan ha bedre fysisk kapasitet enn mange menn. Konkrete tall vedrørende fysiske forskjeller mellom kjønnene, samt hvilke arbeidskrav som gjelder for dagens soldater, har imidlertid vært lite fremme i debatten. Forskjeller i fysisk kapasitet mellom menn og kvinner er godt dokumentert. Menn har om lag 50 prosent mer muskelmasse enn kvinner (30 vs. 20 kg) og om lag 25 prosent høyere maksimalt oksygenopptak (50 vs. 40 ml/kg/ min). Sammen med andre fysiologiske forskjeller fører dette til forskjeller i fysisk prestasjonsevne mellom kjønnene. Alle unge menn og kvinner som har møtt til sesjon det siste året har gjennomført de nye sesjonstestene. Resultatene viser at menn har 67 prosent høyere muskelkraft i overkroppen enn kvinner, og 45 prosent høyere muskelkraft i beina. På kondisjonstesten presterer menn i snitt 23 prosent bedre enn kvinner. Det er riktig at noen kvinner har bedre fysisk form enn menn. Tallene fra sesjon viser imidlertid at kun fem prosent av kvinnene presterer like bra eller bedre enn kondisjonssnittet for menn. Prosentandelen av kvinner som oppnår mennenes gjennomsnittsverdi i overkropps- og beinstyrke er kun henholdsvis to prosent og åtte prosent. Økt kvinneandel i Forsvaret betyr derfor flere soldater med fysisk kapasitet under dagens gjennomsnitt. Men er det egentlig et problem? Der er nemlig lite relevant å fokusere på forskjeller i fysisk kapasitet mellom menn og kvinner hvis dagens og fremtidens tjeneste for Konge og fedreland er forbundet med lave fysiske krav. I Norge har vi lite nyere forskning vedrørende fysiske arbeidskrav for militært personell. De få studiene som finnes er typisk gjennomført under harde stridskurs og øvelser. Dette gir ikke nødvendigvis et korrekt bilde av kravene for tjenesten som helhet, eller kravene under reell krise og krig. Forskere fra USA har påvist at dagens infanterister bærer tyngre pakninger enn noen gang før. Denne type forskning er ofte gjennomført på styrker som opplever høye fysiske krav, mens styrker med antatt lavere fysiske krav ikke er like interessante å studere. Slik kan en få et inntrykk av at de fysiske kravene i det moderne Forsvaret er like høye, eller høyere, sammenlignet med tidligere tider. Sannsynligvis er en riktigere konklusjon at dagens krav til fysisk kapasitet i Forsvaret er mer differensiert enn tidligere, og at det nå er plass til flere kvinner og menn med moderat fysisk yteevne. For noen år siden gjennomførte vi målinger av hvor kondisjonskrevende HV-øvelsene var. Tallene viste at soldater i forsterknings- og oppfølgingsstyrkene ble utsatt for relativt lave kondisjonskrav under øvelsene. Faktisk opplevde soldatene mer høyintensiv aktivitet i sitt sivile liv sammenlignet med i tjenesten. Hvis øvelsene reflekterer arbeidskravene HV-soldater kan møte ved reelle krisescenarier, indikerer dette at god kondisjon ikke er avgjørende. Slik sett vil en fremtidig kjønnsnøytral vernepliktsmodell, med en økt andel kvinner i HV, ikke ha noen direkte betydning for HVs operative evne. Konklusjonen er likevel ikke så enkel. Studien vår indikerte at innsatsstyrkene i HV tidvis opplevde relativt høye kondisjonskrav under øvelsene. Generelt er dagens fysiske arbeidskrav for HV-soldater og andre militære styrker i Norge svakt definert. Dermed blir også konsekvensene av flere kvinner i Forsvaret vanskelig å vurdere ut fra et fysiologisk perspektiv. Kvinner har stort sett samme effekt av fysisk trening som menn. Enkelte studier har vist at kvinner i Forsvaret kan oppnå nesten samme fysiske kapasitet som menn dersom de gjennomfører tilpasset og systematisk opptrening over en viss periode. Slik systematisk opptrening er trolig enklere å få til under førstegangstjeneste og under befalskoletiden enn under tiden som HV-soldat. Regulære HV-soldater har hittil stort sett vært overlatt til seg selv når det gjelder fysisk trening. Det er derfor nærliggende å tro at fysiske forskjeller mellom menn og kvinner i HV vil gjenspeile de forskjellene vi ser mellom kjønnene i normalbefolkningen. Hvis flere kvinner skal inn i HV, samtidig som man ønsker tilnærmet samme fysiske kapasitet på fremtidens HV-styrke som i dag, vil større fokus på fysisk trening være nødvendig. Økt fysisk aktivitet og trening vil uansett være et positivt tiltak, også for mange av dagens mannlige HV-soldater. Kanskje er det den kjønnsnøytrale vernepliktsmodellen som vil få hele HV i litt mer bevegelse? 30 31

18 Når du er ute og går tur er det ikke alltid så mye som skal til for å lage et godt måltid. Tre Rettar i Felt Løytnant Kjetland Verner om mer enn planter Ken Erik Torske har deltatt på sin første HV-trening og ser fram til mange år med AG-3 og objektsikring. Tekst og foto: Magnus B. Danielsen Forrett: Marinerte reker Til to personer 200 gr rensa reker 1 lime Ein halv raudlauk 1 neve koriander 1 fedd kvitlauk 1/2 chili Peppar 2ss olje Brød Middag: Qesadillla med skinke Til to personer 4 tortillalefser 300 gr bogskinke 1 paprika 1 raudlauk 1 neve korriander 100 gr revet Jarlsberg 5 ss rømme 1 fedd kvitlauk 1/2 chilli Smør Salt og pepper Kristian Kjetland byrja tidleg med matlaging. Han gjekk på kokkelinja på Time vidaregåande skule. Han arbeider for tida i Nordsjøen for Sodexo som kokk. Når han kler seg i kamuflasje er han i Agder og Rogaland stabsområde som administrasjonsoffiser. Finhakk koriander, lauk og chilli. Press 1/2 lime og riv litt skal. Bland alt samen og la stå i minimum 1/2 time. Skjær opp skiver med brød som du rister til dei blir passe brune. Legg høveleg med rekeblanding på skiva og server. Skjær skinka i biter, hakk opp lauk og alt anna som treng ein omgang med kniven. Press i ein halv lime, bland alt saman og fordel på to lefser. Legg på nye lefser på toppen og press dei i hop. Steik lefsene med smør i panna på begge sider til dei er gylenbrune. Løytnant Kristian Kjetland gir deg dei beste tipsa for kulinarisk nytelse i felt Utstyr du treng til denne 3-rettaren: Stor kniv Skjerefjøl Kniv og gaffel Grillrist HUGS: Tenk etter kor du fyrer opp bål og sett deg inn i reglene for opptenning av bål i utmark. Alle rettane kan lagast like godt på grillen, primusen eller multifuelen eventuelt i askeskuffa på vedomnen. Gjær ting enkelt når du er på tur! -Det var spesielt å bli kalt inn i Heimevernet. Når jeg ble kalt inn føltes det litt trist og kjedelig, men når vi først kom i gang var det gøy. Det er mange her som jeg kjenner, så jeg er positivt til å bruke av tiden min i Heimevernet. Jeg gleder meg litt til å få «leke krig» igjen, smiler Torske. Ingen utfordring Den største overgangen fra å være sivil til å bli soldat igjen, mener Torske var å bo på rom med så mange andre igjen og ikke ta avgjørelser selv, men å måtte ta imot ordre i fra andre. Han ser ikke på det som noen utfordring. -Til vanlig er jeg er butikksjef på Plantasjen. Våren er den tiden vi har flest kunder og det er mest å gjøre, derfor passet det egentlig veldig dårlig at jeg ble kaldt inn i april. Men heldigvis er det ennå ganske kaldt ute og vårrushet på Plantasjen har ennå ikke kommet i gang, forteller Torske. Det er ti år siden Torske dimitterte fra stillingen som lettinfanterist i indre Troms. -Det var rart å kle seg i grønt igjen ti år etter førstegangstjenesten. Det var ikke mye jeg husket om AG-3en, men da jeg fikk holdt litt i den igjen, merket jeg at den gamle kompetansen om våpenet kom tilbake, sier Torske. Imponert -Det var morsomt å skyte igjen og bli kjent Trives: Ken Erik Torske trives på sin første heimevernsøvelse i Møre og fjordane heimevernsdistrikt 11. med nye folk fra forskjellige deler av samfunnet. Det vil jeg ta med meg tilbake til arbeidslivet, og det samholdet vi oppnådde på kun fire dager, og hvordan vi alle dro i samme retning for å få det til å fungere best mulig, sier Torske. Etter hans første trening med Møre og fjordane heimevernsdistrikt 11, sitter Torske igjen med en god følelse. -Jeg ser fram til neste heimevernstrening for å lære mer og bli bedre kjent med en flott gjeng. Det var veldig gøy å se hvordan laget og troppen fungerte så godt sammen med tanke på hvor ulike situasjoner og erfaringer vi alle sammen har, sier Torske. -Jeg føler meg klar til å verne om Norge, avslutter den nye heimevernssoldaten. Dessert: Tilslører lotter 3 dl krem 2 ss sukker 4 havrekjeks 2 ss smør 2 dl rørte jordbær Knus kjeksen og rist den gyllenbrun med smør og sukker i panna. Pisk krem og sukker stivt (som softis) Legg krem kjeks og jordbær lagvis på tallerken og server. Ved å bruka din smarttelefon eller nettbrett kan du få fram filmen som ligg i QR-koden. For å få til dette må du ha programvare som støttar dette. Ved å åpna programmet, følge instruksjonane på skjermen og halde kameraet slik at QR-koden dukkar opp på skjermbildet får du tilgang til informasjonen i koden

19 Bindeleddet En skadet soldat legges inn på akuttmottaket på et sykehus. Han bærer eksplosiver og våpen. Hva vil skje om ingen vet hvordan de skal ta seg av utstyret? Tekst og foto: Magnus B. Danielsen Randi Nesset er liaisonoffiser i Trøndelag heimevernsdistrikt 12 (HV-12). Hun er bindeleddet mellom sivile sykehus og HV-12. Hvis en soldat legges inn på sykehus, vil Nesset være til stede for å ta vare på våpen, militær bekledning og eksplosiver, alt som sykehuspersonellet ikke kan noe om. Oppgaven består også i å ta kontakt med pårørende og å rapportere inn til Forsvaret. Jeg brukes hovedsakelig på HV-øvelser i HV- 12 og om nødvendig i andre distrikter i Norge. Jeg kan også bli kalt inn under store øvelser med for eksempel NATO, men jeg er fortsatt ganske fersk i stillingen og har ennå ikke blitt kalt inn til en reell situasjon, sier Nesset. Lotte Nesset er Lotte uten gjennomført førstegangstjeneste. Hun har to ukers grunnkurs for lotter på Heimevernets skole- og kompetansesenter og har deltatt på kurs innad i HV for å få graden og for å bli liaisonoffiser. Til vanlig jobber Nesset på St. Olav som intensivsykepleier. Fordelen med å ha sykehuspersonell i stillingene som liaisonoffiserer er at de har kjennskap til sykehusorganisasjonen, og avdelingene.. Etablerer kontakt Under heimevernsøvelse Nidaros etablerte Godt øvingsutbytte I uke 15 og 16 ble øvelse Nidaros gjennomført i Trøndelag, Heimevernsdistrikt 12. Dette var Forsvarets største øvelse i Midt-Norge i Tekst: Kristoffer Arnesen Hele 1200 Heimevernssoldater deltok på øvelsen. Et av øvelsens mest sentrale moment var forholdet til politiet. HV-soldatene og politiet trente sammen for å bli bedre i stand til hurtig reaksjon, dersom en situasjon skulle kreve det. Både på stridsteknisk nivå, og innen stabsarbeidet ble det gjennomført et lite stykke nybrottsarbeid og noen utfordringer ble avdekket. vi kontakt med sykehusene. Legen i sanitetstroppen, distriktslegen på HV-12 og jeg reiste rundt og opprettet kontakt med beredskapslederne på sykehusene. Forholdene på hvert enkelt sykehus ble kartlagt. Hvilke fasiliteter de har og hva vi og de kan tilrettelegge, og sykehusene ble informert om hvilke behov Forsvaret har. På denne øvelsen har vi vært i kontakt med St. Olavs hospital og Innherred sykehus. Liaisonoffiser er en stilling under Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) som er delegert til Heimevernet. De skal sette opp liaisonlaget med både materiell og bekledning, men ordren skal komme fra FOH. Jeg lærer mye i Heimevernet som jeg tar Underavdelingene i HV-12 og støttende avdelinger kunne oppsummere øvelsen med å slå fast at de fleste øvingsmålene ble nådd, men at det ofte er utfordringer med å få tilstrekkelig treningsutbytte ned på lags og enkeltmannsnivå. På øvelsen deltok også et operativt evaluerings team samt et taktisk evalueringsteam Liaisonoffiser: Randi Nesset er et viktig bindeledd mellom sivile sykehus og Heimevernet. med meg tilbake til mitt sivile liv. Da tenker jeg blant annet på en annen type samarbeid, hvordan jeg mottar ordre på en annen måte, og det er mye jeg «plukker» med meg. Jeg har tatt grunnkurs lederskap. Det er kjempenyttig og noe jeg har god nytte av i det sivile liv, avslutter hun. fra Forsvarets Operative Hovedkvarter. Flere av områdesjefene fremhevet veilederfunksjonen og evalueringsteamene som viktige for læringsutbyttet. Major i HV-12, Lars Jøren Utne, var godt fornøyd med det øvingsutbytte de fikk av øvelsen. - Øvelse Nidaros ga HV-12 et meget godt øvingsutbytte. Generelt sett ble det en god, til dels meget god, måloppnåelsen på de overordnede øvingsmålene for øvelse Nidaros. Elling Erichsen leser fra Bibelen under gudstjenesten på Værnes under øvelse Nidaros i april. Til venstre står Arne Magnus Smørvik. Til stede for soldaten Det skal være lav terskel for å prate med en feltprest i Forsvaret, sier Elling Erichsen, feltprest i Heimevernsstaben. Feltpresten er til stede på alle HV-øvelser og er tilgjengelig for samtale med soldatene. Tekst og foto: Magnus B. Danielsen Feltprestkorpset er en landsdekkende driftsenhet i Forsvaret som dekker både sjø, hær, luft og heimevern. Forsvaret har 60 feltprester på heltid, og de er avgitt til de ulike avdelingene. Heimevernet har to, én er plassert på Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS) og én i Heimevernsstaben. Hvert heimevernsdistrikt har tre feltprester, en på kontrakt og to som er inne til trening ni dager i året. Alle feltprestene er til daglig prester i kirker over hele landet. Gudstjenester Hovedoppgaven til feltpresten er å holde gudstjenester. Der skal det skapes rom for Arne Magnus Smørvik, 52 år, prest Til vanlig er jeg sogneprest i Meråker kirke. Når jeg er inne på øvelse er jeg distriktprest i HV-12. Det vil si at jeg har ansvaret for prestetjenesten og har med meg to vernepliktige prester som jeg lærer opp. Vi har mange oppgaver, men det viktigste er å være til stede, sier Smørvik. refleksjon over liv og død, og det oppdraget som Heimevernet har med å beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner. I det oppdraget kan den ytterste konsekvensen være at vi må ta liv eller gi vårt eget liv. Da er det godt å vite at det er en trygghet som bærer oss i vanskelige situasjoner, en dimensjon som er litt utenfor oss, sier Erichsen. Etter gudstjenestene er det ofte en sosial sammenkomst. Vaffelsteking og kaffe er faktisk noe av det viktigste. Et lite avbrekk fra den vanlige militære tjenesten er noe soldatene setter stor pris på, forteller Erichsen. Samtaler Feltpresten er alltid tilgjengelig for samtaler, han eller hun har taushetsplikt så du kan fortelle alt du har på hjertet. Sitter man inne med noe og har behov for å lufte seg litt, er det alltid godt å sette ord på det som er vanskelig, sier Erichsen. Jeg tror soldaten setter pris på tjenesten fordi de vet at feltpresten er til stede og skaper en trygghet. Jeg har bare fått positive tilbakemeldinger på det vi gjør, sier Erichsen. Etikk RAM, respekt, ansvar og mot, er feltprestenes undervisningsprogram der soldatene blir utfordret på forskjellige etiske dilemmaer. De må tenke selv og finne egne løsninger for å være med på å skape gode holdninger. Vi har utviklet en instruktørhåndbok som hjelpeverktøy til alle instruktører. Den er til enhver tid tilgjengelig for bruk og refleksjon under trening, forteller Erichsen. Arne Møkkelgård, soldat Feltprestene er lette å prate med, og derfor er det viktig å ha dem til stede. Jeg har ikke pratet med noen feltprest under denne øvelsen selv, og jeg har ikke hørt om noen som har sagt at de skal, men folk sier kanskje ikke ifra om de skal prate med presten nå lenger, sier Møkkelgård

20 Politiet og Heimevernet samarbeid på trøndersk Stein Ove Kvatningen er sjef for takevalteamet som var med under øvelse Nidaros. Vi følger dem og veileder dem underveis, sier major John Kjetil Wang-Hansen. Johannes Hobæk får en oppdatering fra løytnant Bernt Hovdahl på hvordan det går med laget hans. Haukeblikk fra sidelinjen Du har kanskje sett dem før, mens de står på sidelinjen med notatblokk og vurderer det du gjør. Under øvelse Nidaros var det taktiske evalueringsteamet igjen kalt inn for å vurdere og veilede HV-soldater. Tekst og foto: Kristoffer Arnesen Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS) på Dombås har fått i oppdrag å gjennomføre taktisk evaluering (takeval) av enheter i HV, forklarer sjef for takeval-teamet, major Stein Ove Kvatningen. Hensikten med å være her er todelt. For det første er vi her for å veilede og støtte de avdelingene vi følger. Dette gjør vi for å øke deres handlingskompetanse. Så skal vi også kunne sette en operativ treningsstatus: Hvor flink er avdelingen til å løse det oppdraget de er satt til å løse? Vi har satt oss en tommelfingerregel: 70 % veiledning og 30 % evaluering, forklarer han. Under øvelse Nidaros hadde takeval med seg et team på 19 personer. De ble fordelt på fem avdelinger: Innsatsstyrke Rype, innsatsstyrke Heron, utrykningsområdet Nidaros, stabsområdet til HV-12 og militærpolitiområdet til HV- 12. Hver avdeling fikk en rapport på slutten av øvelsen. Viktig med tillitsforhold Kvatningen påpeker at de ikke ønsker å skape nervøsitet blant soldatene. Det er viktig for oss å komme godt inn i avdelinga, og skape tillitsforhold. Vi vil ikke at soldatene skal bli redde når det kommer en med «hvit arm» for å kontrollere dem. Vi er der for å hjelpe, sier han. I vurderingen har Kvatningen og hans team fokus på alt fra ledelse av avdelingen til utførelsen på lagsnivå. Vi ser etter hvordan de leder, hvordan de planlegger og hvordan de velger å løse operasjonene. Hvor flinke er de til å drive de stridsteknikkene som vi skal kunne bruke for å løse oppdraget? Hvilke rutiner har de? Vi går inn på det vi mener er viktig. Avstandsobservasjon Ute blant soldatene finner vi major John Kjetil Wang-Hansen og rittmester Johannes Hobæk. De er en del av takeval-teamet, og legger også vekt på rollen som veileder. Vi følger dem og veileder dem underveis. Vi prøver å løfte dem mest mulig, samtidig som vi jobber med å lage en rapport, sier Wang- Hansen. Vi står litt på sidelinjen og observerer, men vi går inn og retter på dem underveis hvis vi ser noe er galt. Vi står ikke og ser på at de gjør ting feil, fortsetter Johannes Hobæk. Gode veiledere Under øvelsen var Hobæk på besøk hos løytnant Bernt Hovdahl og hans lag for å forhøre seg om tingenes tilstand. Hovdahl hadde ikke noe problem med at de ble vurdert, snarere tvert imot. Jeg synes det er veldig bra at vi får en evaluering, vi har god nytte av dem. De er meget gode veiledere og det er en kjempestøtte for oss å ha dem her, sa han. Neste HV-øvelse for takeval-teamet er øvelse Hovedstad til høsten. Samarbeidet mellom politiet og Forsvaret har alltid vært preget av skiftende politiske vinder. Tradisjonelt har det vært preget av stor forsiktighet, skriver Jan Birger Jacobsen. Etter Gjørv-kommisjonens rapport har vi opplevd et stemningsskifte: De formelle rammene er stort sett uendret, men nå blir vi utfordret på å se på mulighetene for samarbeid, heller enn begrensningene. I Trøndelag ser vi muligheter på flere områder. Vi har alltid samarbeidet godt om håndtering av naturhendelser og redningsaksjoner. Nå vil vi i tillegg utvikle vår felles evne til å bygge beredskap mot alvorlig kriminalitet, herunder terrorhendelser. I politiet er det iverksatt en rekke forbedringstiltak som følge av erfaringene etter Ett av dem er at politiet skal trene mer, og vi skal trene bedre. Samtidig skal vi bli bedre på samarbeid med andre samfunnsaktører, deriblant Heimevernet. Et viktig bidrag til det ligger i det vi nå er i ferd med å etablere: et operativt treningssenter hos HV-12 på Værnes. Her har vi tilgang til noe av det mest moderne landet har å by på av treningsfasiliteter. Vi er godt i gang, og fra 2014 vil all operativ trening i de to politidistriktene i Trøndelag foregå på Værnes. Erfaringene så langt er meget positive. Vi får bedre kvalitet på treningen, og vi bruker vesentlig mindre energi på logistikk og administrasjon. Vi håper og tror at det vi bygger opp omkring Værnes vil vekke interesse også på sentralt hold. Positivt i den sammenheng er at det under Endringsprogrammet, som er Politidirektoratets oppfølging av 22.7., er etablert et eget delprosjekt om politiets treningsfasiliteter der vi er representert. Ansvars-, nærhets- og likhetsprinsippet er tre velkjente prinsipper for krisehåndtering. I Stortingsmelding 29 ( ) innfører Regjeringen et fjerde: Samvirkeprinsippet. Det er en erkjennelse av at et godt samvirke mellom ulike aktører er avgjørende for en vellykket krisehåndtering. Samvirke bygges i fredstid. Når krisen inntreffer, er det for sent. Gjennom det daglige samarbeidet med HV-12 har vi skapt en arena der vi kan bygge relasjoner, gjensidig tillit, og kunnskap om hverandres muligheter og begrensninger. Både politiet og Forsvaret har nasjonale bistandsressurser av høy kvalitet. Ingen av dem er lokalisert i Trøndelag, og det er heller ikke gitt at vi vil få tilgang til dem ved en nasjonal krise. Vi må altså være forberedt på å klare oss selv. I 2013 deltok politiet i øvelse Nidaros sammen med HV. Samhandling mellom politi og HV i terrorbekjempelse var et sentralt øvingsmål. Evalueringen viste at vi har utfordringer både i forhold til formelle skranker og praktisk samarbeid. Vi fikk med andre ord avdekket forbedringsområder, noe som også var en vesentlig del av formålet med øvelsen. Vi er ikke i mål, men vi er på veg dit. Krisehåndtering i fredstid er politiets ansvar, med Forsvaret som en viktig bidragsyter i medhold av bistandsinstruksen. Vi ønsker å utvikle det gode samarbeidet mellom politiet og HV til beste for et felles mål: Et trygt Trøndelag. Jan Birger Jacobsen Politiinspektør/stabssjef Nord-Trøndelag politidistrikt 36 37