Tema / orienteringer Før behandling av sakslisten: Orientering om Utviklingskonsept for Mohagen sør (avsatt 1 time) v/ konsulentfirmaet Rambøll

Transkript

1 MØTEINNKALLING Planutvalget Dato: kl 9.00 Sted: Møterom Granavollen Arkivsak: 11/00575 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Inger Staxrud, og meldes via epost eller tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Tema / orienteringer Før behandling av sakslisten: Orientering om Utviklingskonsept for Mohagen sør (avsatt 1 time) v/ konsulentfirmaet Rambøll Etter behandling av sakslisten: Orientering om hytteområdet Lygna sør områderegulering og samarbeidsavtaler Befaring til Lygna Når orienteringen om hytteområdet Lygna sør er ferdig, blir det avreise med egne biler til Lygna. Befaringen i terrenget vil ta ca 1,5 time SAKSLISTE Side 17/11 11/ Regional plan for Hadeland høring av planprogram 3 18/11 11/ Rullering av kommunedelplan vann og avløp /11 11/ /11 11/ /11 11/ /11 11/ Reguleringsendring reguleringsplan for Morstadjordet offentlig ettersyn Reguleringsplan for Steinerudsvingen gnr 153 bnr 20 m. fl. klage på kommunestyrets vedtak Forslag til reguleringsplan for Stenersen Massetak behandling før offentlig ettersyn Forslag til reguleringsplan for Gran helsesenter behandling før offentlig ettersyn /11 11/ Utbyggingsavtale gnr 260 bnr 40 Tronrud Eiendom AS 24 1

2 24/11 11/ Samlokaliserte nødetater del av område 28A i Gran sentrum Utbyggingsavtale for del av eiendommene gnr. 261 bnr. 26, 43 og 67 Tema Eiendom, søndre del av område 21 og område 26 i Gran sentrum Sluttbehandling 27 25/11 11/ Ny veg mellom Nordre og Søndre Morstadgutua Refusjonskrav 29 26/11 11/ /11 11/ /11 11/ /11 11/ /57 Klage på avslag på dispensasjon fra tomtedeling og boligplassering i reguleringsplan, for oppføring av nytt uthus ny behandling etter dispensasjonshøring 270/19 Klage på avslag på dispensasjon fra tomtedeling og byggegrense i reguleringsplan, for oppføring av ny garasje/uthus ny behandling etter dispensasjonshøring 276/1 Klage på avslag på dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av tomt til boligformål Behandling av klage etter ny vedtatt kommuneplanens arealdel 171/8 Klage på delvis avslag på fradeling av tilleggsareal til 171/22 Behandling av klage etter ny vedtatt kommuneplanens arealdel Ordfører og rådmannssekretariatet, ren, 23. august 2011 for ordfører Anne Marie Blekkerud konsulent 2

3 17/11 Regional plan for Hadeland høring av planprogram Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. 130 Saksbehandler Anders Paulsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Planutvalget /11 2 Formannskapet 3 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret i Gran gir sin tilslutning til at fremlagte forslag til planprogram fastsettes som planprogram for regional plan for Hadeland. Saksdokumenter Varsel om oppstart og offentlig ettersyn av planprogram for regional plan for Hadeland, brev fra Oppland fylkeskommune, Forslag til planprogram for regional plan for Hadeland Vedlagt Denne saken fremmes for parallell behandling i Planutvalget og Formannskapet før utsendelse på høring. De arealmessige vurderinger sorterer under Planutvalget mens finansieringsdelen ligger innenfor Formannskapets ansvarsområde. Saksopplysninger: Det skal utarbeides ny regional plan for Hadeland i samsvar med plan og bygningslovens 8. Det har i lengre til vært behov for å erstatte tidligere Fylkesdelplan for Hadeland med en ny plan. Arbeidet har blitt utsatt noe i påvente av at Oppland fylkeskommune skulle utarbeide regional planstrategi. Regional planstrategi ble vedtatt i februar 2010 med hovedtema: attraktivitet kompetanse klima og miljø bruk og vern Samarbeidet mellom kommunene på Hadeland har lange tradisjoner. Helt siden generalplanarbeidet på 60 tallet har kommunene samarbeidet om felles utfordringer og oppgaveløsninger. Regionrådet for Hadeland ble formelt etablert i I tillegg til samarbeidet i regionrådet er det etablert 12 interkommunale samarbeidsordninger. Det er vedtatt egen viljeserklæring og utarbeidet rutinehåndbok for de interkommunale samarbeidsordningene på Hadeland. Den første fylkesdelplanen for Hadeland ble utarbeidet på begynnelsen av 90 tallet og vedtatt av Oppland fylkesting i desember Denne planen bærer preg av å være en videreføring av Oppland fylkeskommunes store engasjement for å få hovedflyplassen for Østlandet lokalisert til Gardermoen. 3

4 Et større revisjonsarbeid ble igangsatt i 2002 og ny fylkesdelplan ble vedtatt av fylkestinget i Oppland i desember 2003 og godkjent av Miljøverndepartementet i mai Planen har følgende tematiske inndeling: Hadeland i et Østlandsperspektiv Bo regionen Hadeland Pendling arbeidsplassdekning Barn og unge Kompetanse og næring Arealbruk Transport og kommunikasjoner. Planarbeidet som nå igangsettes er forankret i Regionalt handlingsprogram for Oppland 2011 (RHP). Det er satt følgende mål for planen: Planen skal legge til rette for felles ønsket utvikling på Hadeland. Den skal bidra til at regionen blir et sted hvor det er godt å vokse opp, bo og drive næringsvirksomhet. Skal kommunene på Hadeland framstå som attraktive for bosetting og næringsutvikling er en på flere områder avhengig av å finne gode fellesløsninger på tvers av kommunegrenser. Mange utfordringer kan ikke løses innenfor rammene av kommunal planlegging men krever løsninger hvor kommunal og regional planmyndighet finner fram til felles løsninger. Ambisjonen er at planen for Hadeland skal gi strategiske føringer for samfunnsutviklingen på Hadeland innenfor de tema planarbeidet konsentrerer seg om. Plan og bygningsloven Plan og bygningslov forutsetter at regional planstrategi skal legges til grunn for videre planlegging i regionen. Ved utarbeiding av regional plan skal regional planmyndighet (fylkeskommunen) samarbeide med berørte offentlige myndigheter og organisasjoner. Statlige organer og kommuner har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres virkeområde eller egne planer og vedtak, jf. Plan og bygningsloven 8 3. Forut for planarbeidet skal regional planmyndighet utarbeide forslag til planprogram i samarbeid med berørte kommuner og statlige myndigheter, jf. Pbl 4 1. Forslag til planprogram for regional plan for Hadeland I november 2010 ble det arrangert et relativt breit anlagt oppstartsmøte, med representanter for kommunene, fylkeskommunen, ulike kompetansemiljøer, interessegrupper i regionen, statlige institusjoner m.fl. Innspillet fra oppstartsmøtet har vært et viktig bidrag til utarbeidelse av planprogrammet. Planprogrammet definerer en del viktige føringer for planarbeidet, spesielt nevnes: Regional planstrategi for Oppland Samordnet areal og transportstrategi for Osloregionen Jordvernstrategi for Oppland Kommunale planer fra Gran, Lunner og Jevnaker Planprogrammet beskriver organisering, framdrift og opplegg for medvirkning. Regionrådet er styringsgruppe, regionkoordinator er prosjektleder og det er etablert en fast arbeidsgruppe med representanter fra kommunene og fylkeskommunen. Det legges opp til at planforslag skal foreligge i juni 2012, høringsperiode høsten 2012 og vedtak i fylkestinget i desember For de hovedtema 4

5 planprogrammet legger til grunn for arbeidet med planen skal det oppnevnes egne temaarbeidsgrupper. Planprogrammet angir følgende forslag til tema for planarbeidet (s ): Våre fortrinn Bo perspektivet Tettstedsutvikling Arealbruk Kompetanse Næringsutvikling arbeidsplasser Kommunikasjon og transport Vurdering: Planprogrammet fastsettes av Oppland fylkeskommune som regional planmyndighet. For de tema som planprogrammet har foreslått vil det bli opprettet temagrupper med deltakelse fra kommunene. Rådmannen mener det framlagte planprogrammet på en god måte angir rammer og viktige tema for planarbeidet. Dersom kommunestyret ikke har supplerende synspunkter på tema og/eller arbeidsopplegg, anbefales det at kommunestyret gir sin tilslutning til at planprogrammet fastsettes. Dersom kommunestyret mener det er andre viktige tema som må med i arbeidet, eller at det bør gjøres vesentlige justeringer i arbeidsopplegget, er det viktig at slike momenter tas med som en del av vedtaket som oversendes til fylkeskommunen. 5

6 18/11 Rullering av kommunedelplan vann og avløp Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. Kommunedelplan VA 2010 Saksbehandler Trygve Rognstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Planutvalget /11 2 Formannskapet 3 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner i henhold til Plan og bygningslovens kapittel 11, kommunedelplan for vann og avløp datert Saksdokumenter Kommunedelplan hovedplan vannforsyning og avløp , høringsutkast Innkomne merknader fra Ellen Stokstad og Ole Johans Haug Oppland fylkeskommune Mattilsynet Vedlagt * *) Papirversjon sendes til faste representanter. Dokumentet er også tilgjengelig på kommunens nettsider, eller ved henvendelse til kommunetorget. Saksopplysninger: Saken behandles parallelt i Planutvalget og Formannskap. Planutvalgets oppgave er å ta stilling til prioritering av rekkefølgen i utbyggingstiltakene, mens Formannskapets oppgave er vurderinger knyttet til de økonomiske konsekvensene i forbindelse med tempo i utbyggingen. Bakgrunn: Planutvalget vedtok i sak 4/10, å rullere kommunedelplanene hovedplan vannforsyning og hovedplan avløp. Det ble forutsatt at planene skulle utarbeides som ett dokument. Et høringsforslag ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i henhold til Plan og bygningslovens (PBL) bestemmelser i mars Forslaget lå ute til ettersyn i perioden 12. april 8. juni Formålet med Kommunedelplan hovedplan vannforsyning og avløp er å gi en oversikt over eksisterende og framtidige vannforsynings og avløpsforhold i Gran kommune. Basert på kommunens målsettinger presenterer planen framtidig utbygging med tilhørende investeringsbehov og konsekvenser for gebyrer. Gran kommune har i perioden gjennomført en betydelig satsing innen VA sektoren med til dels omfattende utbygging av nye anlegg. 6

7 Planen er omfattende. Den er bygd opp med et sammendrag i kapittel 1, og mer utfyllende beskrivelse av målsetninger, situasjonen og tiltakene i de øvrige kapitlene. Planperioden er , mens handlingsplanen er for perioden Vanndirektivet: Rammedirektivet for vann er et av EU s viktigste miljødirektiv. Hovedhensikten er å sikre god miljøtilstand opp mot naturtilstanden i vann (både vassdrag, grunnvann og kystvann). Direktivet ble gjort gjeldende i 2000 og innlemmet i EØS avtalen i Med bakgrunn i vanndirektivet og Norges vannforvaltningsforskrift fra 2007 er det utarbeidet forvaltningsplaner for en del vannområder. Største delen av Gran kommune inngår i vannregion Vest Viken (Drammensvassdraget). Vannregionen er delt i flere vannområder. Det er utarbeidet en forvaltningsplan og en tiltaksplan for vannregionen som beskriver en rekke tiltak innen vannområde Hadeland (nå en del av vannområde Randsfjorden). Forvaltningsplanens målsetning er at elver, innsjøer, kystvann og grunnvann som omfattes av planens 1. fase skal ha minst god tilstand innen 2015, de øvrige vassdragene innen Tiltaksplanen beskriver hvilke tiltak som må gjennomføres for å nå målsetningen. Gran kommune har tidligere gitt en høringsuttalelse til forvaltningsplanen hvor det bl.a. ble påpekt nødvendigheten av å få på plass finansiering før tiltaksprogrammet ble vedtatt. Videre ble det uttalt at forvaltningsplanens målsetninger og tiltaksprogram måtte innarbeides i kommunedelplan for vann og avløp. Tiltaksplanen er senere vedtatt i fylkeskommunene uten at nødvendig finansiering er på plass. Merknader: I forbindelse med det offentlige ettersynet kom det inn 3 merknader. Merknaden fra Ellen Stokstad og Ole Johannes Haug tar for seg forhold som må håndteres i sammenheng med utbyggingen av rv.4. Det er under utarbeidelse et forprosjekt for ny overføringsledning mellom Gran og Brandbu. Et tema i det arbeidet er om det skal lages en avgrening fra vannledningen gjennom renvannet opp mot Haug. Dette må imidlertid ses i en overordnet sammenheng knyttet til leveringssikkerheten i vannforsyningen. Det vil ikke være økonomisk forsvarlig med en slik løsning for å løse vannsituasjonen på Haug alene. Merknaden tas til orientering i forbindelse med det videre arbeidet med vannforsyningsnettet. Oppland fylkeskommune anbefaler at det innarbeides retningslinjer som krever at alle saker som berører automatisk fredede kulturminner skal sendes kulturminne myndighetene til uttalelse. Det er fast rutine å oversende planer for alle anlegg i uberørt grunn til fylkeskommunen. Det anses derfor som unødvendig å lage slike retningslinjer. Mattilsynet er veldig positive til planen. De påpeker at det bør vurderes å oppgradere Askimlandet til et fullverdig vannverk som kan levere godkjent drikkevann og benyttes som reservevannkilde til Grøa, og ikke bare som krisevannsforsyning slik planen legger opp til. Kommunen har store investeringsbehov i vann og avløpssektoren. Det anses derfor ikke realistisk å utbedre vannbehandlingsanlegget ved Askimlandet nå. Dette må tas med som et innspill til neste rullering av planen. Vurdering: I forbindelse med utarbeidelsen av denne hovedplanen er det gjort en kapasitetsberegning av eksisterende overføringsledning for avløp mellom ren og Brandbu renseanlegg. Denne viste at det ikke er kapasitet på dagens ledning til å ta i mot tilkobling av nye områder som Lynnebakka og Søndre Ål, slik gjeldende hovedplan og Tiltaksprogrammet for vannregion Vest Viken forutsatte. 7

8 Dette vil også bety at den planlagte utbyggingen i Mohagen sør ikke kan gjennomføres før tiltak med overføringsledningen er utført. Det er derfor foreslått en omprioritering slik at ny overføringsledning mellom Gran og Brandbu etableres før det tilkobles ytterligere områder. Konsekvensen av dette vil være at Gran kommune må bruke mer tid på å oppfylle målsetningene i Forvaltningsplan for vannregion Vest Viken enn det som er forutsatt i tiltaksprogrammet. En klar forutsetning fra Gran kommune i forhold til forvaltningsplan for vannområde Vest Viken, har hele tiden vært at det er behov for tilskudd fra statlig hold dersom det skulle være realistisk å gjennomføre alle tiltakene i tiltaksplanen innen målsetningen (2015). Dersom kommunen skal gjennomføre dette kun finansiert via gebyrer, må de økes betydelig (en grov kalkyle tilsier at gebyrnivået i 2017 ville bli ca. 75 % høyere enn i 2011). Det vil for øvrig ikke være mulig å få planlagt og gjennomført alle tiltakene innen fristen med nåværende bemanning ved Teknisk drift. Planforslaget som nå legges ut til høring forutsetter derfor en annen framdrift enn det som tiltaksprogrammet la opp til, men som det derimot er realistisk å gjennomføre innenfor akseptable økonomiske og bemanningsmessige rammer. Noen av tiltakene som er beskrevet i tiltaksprogrammet er under utførelse, men følgende områder vil ikke bli tilknyttet offentlig avløp innen 2015 som forutsatt: Søndre Ål (antatt kostnad avløp 16 mill., tilknyttes ) Fredheim (antatt kostnad avløp 20 mill., tilknyttes ) Åserud/Klæstad/Mo (antatt kostnad avløp 13 mill., tilknyttes etter 2020) Jorstad (antatt kostnad avløp 5 mill., tilknyttes etter 2020) Vien (antatt kostnad avløp 17 mill., tilknyttes etter 2020) Gebyrnivået for avløp forventes ikke å øke utover prisstigningen innenfor handlingsplanperioden, men for vann må det økes med ca. 20 % fram mot Utviklingen i rentenivået kan føre til endringer. Gebyrutviklingen er tidligere signalisert i forbindelse med investeringsbudsjettet i økonomiplanen for som ble vedtatt av kommunestyret i Rådmannen anbefaler at forslaget til kommunedelplan hovedplan vannforsyning og avløp godkjennes slik den foreligger. Det er av avgjørende betydning at videreføring av ny overføringsledning fra Gran (Nordtangen) til Brandbu renseanlegg prioriteres. 8

9 19/11 Reguleringsendring reguleringsplan for Morstadjordet offentlig ettersyn Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. Morstadjordet Saksbehandler Anders Paulsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Planutvalget /11 Rådmannens innstilling: Endring i reguleringsbestemmelser for reguleringsplan Morstadjordet i Gran kommune sendes på høring til berørte fagmyndigheter og legges ut til offentlig ettersyn i samsvar med plan og bygningslovens og Frist for merknader settes til seks uker fra annonsering av offentlig ettersyn og utsendelse av høringsbrev. Saksdokumenter Reguleringsplan for Morstadjordet, plankart (uendret) Reguleringsplan for Morstadjordet, bestemmelser revidert Forslag til endring av reguleringsbestemmelsene for Reguleringsplanen Morstadjordet, brev fra Gran Almenning datert Forslag til endring av reguleringsbestemmelsene for Reguleringsplanen Morstadjordet, brev fra Arkitektene Astrup og Hellern AS datert Varsel om oppstart av endring av reguleringsformål for reguleringsplanen Morstadjordet, brev fra Arkitektene Astrup og Hellern AS Uttalelse til varsel om oppstart av endring av reguleringsformål for reguleringsplanen Morstadjordet gnr 261 bnr 69, Gran kommune, brev fra Oppland fylkeskommune datert Vedtak i klagesak Klage på reguleringsplan for Morstadjordet, brev fra fylkesmannen datert Vedlagt Saksopplysninger: Reguleringsplan for Morstadjordet ble vedtatt av kommunestyret Vedtaket ble påklaget og Fylkesmannens vedtak i klagesaken forelå Klagen ble ikke tatt til følge og Fylkesmannen stadfestet kommunens vedtak av om å godkjenne reguleringsplan for Morstadjordet. Gran Almenning kontaktet kommunen før sommeren med spørsmål om mulighet for reguleringsendring for å åpne for detaljvarehandel. Spørsmålet er av ordfører forelagt gruppelederne for de politiske partiene. Signalet fra politisk nivå er at de ønsker å legge til rette for reguleringsendringen. Arkitektene Astrup og Hellern AS har i brev av , på vegne av Gran Almenning, har varslet oppstart av arbeid med endring av reguleringsbestemmelsene for reguleringsplan Morstadjordet, område 27 i Kommunedelplan for Gran sentrum. Formålet med endringen er å legge til rette for 9

10 detaljvarehandel i deler ar nybygget som skal huse Maxbo, almenningens administrasjon og noe annen utleievirksomhet. En slik endring medfører ikke endring av reguleringsplankartet for området. Det er bare bestemmelsene som må endres. Den vesentlige endringen er i bestemmelsenes pkt 1.2 Reguleringsformål, hvor teksten endres fra: til Byggeområde for kombinerte formål, forretning for plasskrevende varer, kontor, industri, lager Byggeområde for kombinerte formål, forretning, kontor, industri og lager (lager for forretningsvirksomheten) Utover dette er det et par mindre tekstjusteringer bestemmelsenes pkt 3.2 og 3.3 angående utnyttelse og parkering slik at disse er i samsvar med at området åpnes for detaljhandel. I pkt 1.1 Planens begrensning er det av plantekniske årsaker medtatt en setning om at reguleringsplan for Søndre Morstadgutua skal gjelde foran reguleringsplan for Morstadjordet i områder hvor de to planene overlapper hverandre. Endring i reguleringsbestemmelsene for å åpne for detaljvarehandel i området er ikke i tråd med angivelse av arealformål i Kommunedelplan for Gran sentrum. Imidlertid har også det nærmeste utbyggingsområdet nord for Nordre Morstadgutua fått endret formål i detaljregulering i forhold til kommunedelplanen. Det har ikke kommet vesentlige merknader mot denne tidligere endringen. Reguleringsendringen er ikke i strid med Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland. Endringen er ikke i strid med Fylkesdelplan for Hadeland Sammen med varsel om oppstart følger anmodning fra Gran Almenning om at Gran kommune vedtar slik endring i reguleringsbestemmelsene, og en begrunnelse for hvorfor Gran Almenning mener endringen bør vedtas. Gran Almenning henviser blant annet til at COOP og KIWI etablerer seg rett nord for Haslerudgutua/Nordre Morstadgutua, med adkomst via den nye rundkjøringen på rv 4. Gran Almenning sin tomt ligger rett på andre siden av Nordre Morstadgutua for det kommende KIWIbygget. Det vises videre til at almenningens tomt har tilstrekkelig med parkeringsarealer for detaljhandel, samt at Nordre Morstadgutua opprustes. De mener også at kommunedelplanens opprinnelige tanke om storhandel sør for den nye rundkjøringen ikke har samme relevans som da en arbeidet med kommunedelplanen blant annet fordi en del slik handel heller har etablert seg i Mohagen. De mener også at tomtas søndre avgrensning mot boligbebyggelse kan danne en «naturlig avgrensning» for sentrumsaktivitet mot sør. I tillegg til disse planmessige argumentene vises det til almenningens behov for sikkerhet for et lønnsomt utbyggingsprosjekt, samt at det å flytte virksomheten fra Sagatangen vil frigjøre Sagatangen til annen bruk i tråd med kommunedelplanens intensjoner. Oppland fylkeskommune har i brev av uttalt seg til varsel om oppstart. Fylkeskommunen uttaler seg kritisk til endringen med følgende begrunnelse: Området ligger sørøst for det man oppfatter som sentrumskjernen i Gran sentrum Utflytting av detaljvarehandel vil kunne medføre at handelen i sentrumskjernen blir svekket. De viser til rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportpolitikk og sier at endringen vil kunne medføre økt biltrafikk og økt behov for parkering innen for planområdet. De mener det er uheldig for Gran sentrum å avvike fra kommunedelplanen. 10

11 De viser til oppstart av «sentrumsplanarbeidet», med oppstartmøte De krever at tiltakets virkning på sentrum må konsekvensutredes og tar forbehold om innsigelse dersom det viser seg at tiltaket vil svekke sentrum. De viser til intensjonene i rikspolitiske retningslinjer for kjøpesentre og Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland og påpeker at målet med disse er å styrke by og tettstedssentrene og unngå byspredning, økt bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet. Fra Gran kommune sin side kan det synes som et urimelig krav at reguleringsendringen for Morstadjordet skal medføre krav om egen konsekvensutredning. Området deler samme adkomstveg fra rv 4 som det nye KIWI bygget på nordsiden av Nordre Morstadgutua og adkomst via samme rundkjøring som adkomsten til COOP bygget på motsatt side av rv 4. Det er ingen vesentlig forskjell i tilgjengelighet fra boligområder eller bilavhengighet i forhold til de to detaljhandelsarealene rett nord for Haslerudgutua/Nordre Morstadgutua. Det er god forbindelse til området for gående og syklende via gang/sykkelvegforbindelse. Det er allerede ved eksisterende bygg og godkjente byggesøknader etablert og lagt til rette for flere matvarebutikker og annen detaljhandel i området fra Smietorget og sørover til den nye rundkjøringen. Det er således den søndre delen av Gran sentrum som har hatt den sterkeste utviklingen de senere årene, noe som også er i tråd med kommunedelplanen. Den nye etableringen av Hadeland videregående skole og Gran idrettspark er i umiddelbar nærhet (gangavstand) også til Morstadjordet. Lenger sør i Gran sentrum etableres samlokaliserte nødetater i område 28A i kommunedelplanen. Det er for tiden ikke andre etableringer av «erverv/storhandel» mellom søndre del av kommunedelplanområdet og Morstadjordet. Det kan derfor med berettigelse argumenteres for at søndre del av planområdet for Gran sentrum foreløpig kan se ut til å utvikle seg noe annerledes enn det som var forutsatt i Slik fleksibilitet må sentrumsplanleggingen kunne ta opp i seg. (Fylkeskommunens henvisning til oppstart av «sentrumsplanarbeidet» refererer seg til oppstart av planprosess for omlegging av rv 4 i Gran sentrum og er derfor ikke et eget «sentrumsplanarbeid».) Kommunen som reguleringsmyndighet har mulighet til å legge supplerende vurderinger til grunn ved detaljregulering i forhold til den opprinnelige angivelsen av arealformål i kommunedelplanen. En kan vanskelig se at den omsøkte endringen alene vil medføre vesentlige uheldige virkninger for sentrumsområdet i Gran i forhold til de øvrige etableringer i samme område. Samtidig er det vesentlige poenger som påpekes i uttalelsen fra Oppland fylkeskommune. Det er derfor viktig at kommunestyret ved den endelige behandlingen vurderer mulige virkninger for resten av Gran sentrum ved å flytte detaljhandel sør for den nye rundkjøringen. Dette må det imidlertid være opp til kommunen selv å avgjøre spesielt siden Morstadjordet ligger klart innenfor det definerte sentrumsområdet. Allerede våren 2006, i planprogramfasen for kommunedelplanen for Gran sentrum, gjorde Gran kommune en tydelig definisjon av området «Gran sentrum». Definisjonen har ikke blitt problematisert av fylkeskommunen tidligere. Gran kommunes tilnærming til begrepet «Gran sentrum» har i løpet av planprosessen for området utviklet seg til i store trekk å omfatte de områder som ligger innenfor utbyggingsarealer i scenario 3. I forhold til dagens sentrumssituasjon omfatter dette mer enn det en i dag naturlig betegner som sentrum. Begrepet er derfor sett i en tidshorisont på år. (Planprogram for kommunedelplan for Gran sentrum s. 11) (Det kan også bemerkes at fylkeskommunen selv forholdt seg til samme definisjon i forbindelse med lokalisering av nye Hadeland videregående skole sommeren 2006, hvor ett av kriteriene var at den skulle lokaliseres til «Gran sentrum».) 11

12 Ved fylkesmannens klagebehandling av klagen på reguleringsplan for Morstadjordet ble det påpekt at Gran Almenning sin virksomhet med byggevarer ikke er detaljhandel. Klagers påstand om detaljhandel ble derfor avvist. Ved en reguleringsendring vil spørsmålet om åpning for detaljvarehandel kunne påklages, og det vil i så fall måtte behandles på nytt, siden det ikke er avgjort i tidligere klagesak. Videre er det av interesse for herværende sak å anføre følgende generelle momenter fra fylkesmannens klagebehandling: Vedtak om regulering må være saklig underbygd, det vil si basert på reguleringsmessige hensyn. Reguleringen skal bygge på det som framtrer som den mest gunstige anvendelsesmåten ut fra en samfunnsmessig totalvurdering. Generelt vil Fylkesmannen bemerke at det i alle plansaker vil melde seg ulike og dels motstridende interesser. Som kommunens øverste reguleringsmyndighet, jf. Pbl 12 12, må kommunestyret har veie interessene ut fra et planfaglig skjønn. Lovens system er slik at kommunen kan regulere når den finner det formålstjenlig. Det er kommunestyret som etter en samlet vurdering avgjør hvilket areal som skal reguleres og hvordan arealene innenfor reguleringsområdet skal benyttes. Fylkeskommunen anmoder om at saken om reguleringsendring meldes inn for Regionalt planforum. Gran kommune vil melde saken inn til Regionalt planforum eller for nærmere drøfting med regional planmyndighet og andre berørte fagmyndighet før sluttbehandling. Vurdering: Saken om reguleringsendring for Morstadjordet legges fram til politisk behandling etter entydig signal fra ordføreren om at endringen er politisk ønsket. Ut fra en planfaglig vurdering ser rådmannen at det kan anføres gode argumenter for at det kan åpnes for detaljvarehandel på Morstadjordet. Rådmannen ser også at det kan anføres gode argumenter for en mer kritisk holdning til å åpne for detaljvarehandel sør for en «tenkt linje ved den nye rundkjøringen». Den omsøkte endringen alene vil neppe medføre vesentlige endringer for Gran sentrum. Ut fra planfaglig synspunkt er det effekten av «å ta hull på nye områder» (i dette tilfellet for detaljhandel) som gjør at det bør ligge en velbegrunnet og veloverveid beslutning til grunn for kommunestyrets endelige vedtak. Videre vil kommunestyret uansett måtte arbeide videre med hvilken framtidig utvikling det skal legges til rette for i nordre del av Gran sentrum. En ser at noe av det handelsmessige tyngdepunktet er i ferd med å flytte litt sørover. Men her det også viktig å understreke at dette er helt i tråd med kommunedelplanens tilrettelegging for betydelig ny handelsvirksomhet i området som nå er inne i en betydelig handelsutbygging. Dersom Gran Almenning realiserer flyttingen til Morstadjordet, vil dette åpne for ny og spennende utvikling også i Nordre del av sentrum når Sagatangen kan utbygges. Ut fra en samlet vurdering anbefaler rådmannen at forslaget til endring i reguleringsbestemmelsene for Morstadjordet sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Vedlegg til sak 12

13 Morstadjordet REGULERINGSBESTEM 13

14 20/11 Reguleringsplan for Steinerudsvingen gnr 153 bnr 20 m. fl. klage på kommunestyrets vedtak Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. Steinerud Omregulering Saksbehandler Anders Paulsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Planutvalget /11 Rådmannens innstilling: Planutvalget i Gran tar ikke til følge klage fra Steinerudsvingen veikomite/berørte beboere på kommunestyrets vedtak i sak 22/11 for reguleringsplan for Steinerudsvingen gnr 153 bnr 20 m. fl. Saken oversendes fylkesmannen i Oppland for endelig avgjørelse. Saksdokumenter Saksframlegg og protokoll fra kommunestyrets sak 22/11 fra møtet Klage fra Steinerudsvingen veikomite/berørte beboere, datert Forslagsstillers vurdering av klagen e post datert Vedlagt Saksopplysninger: Reguleringsplan detaljregulering Steinerudsvingen gnr/bnr 153/10 m. fl. ble vedtatt av kommunestyret i sak 22/11. Kommunestyret fattet slik vedtak: I henhold til plan og bygningslovens godkjenner Gran kommunestyre reguleringsplan for Steinerudsvingen, med følgende endringer: - Hensynssone for kulturminner fjernes på kartet og i regulerings bestemmelsene, og opplysningene legges inn på et eget kartvedlegg Klagefrist settes til 3 uker fra kunngjøringsdato. Vedtaket ble kunngjort på kommunens nettside , og parter og berørte tilskrevet Reguleringsplan er enkeltvedtak etter forvaltningslovens 2 og kan påklages. Klagen er innsendt av Even Furuholt og Rune V. Hellberg på vegne av «Steinerudsvingen veikomite / berørte beboere». Klager er tilskrevet og gjort kjent med kommunestyrets planvedtak i brev av Klagen er datert Mellom disse tidspunktene har det vært påskeferie. Tatt i betraktning tiden til postgang og helligdager anses klagen å være fremsatt rettidig og klagen tas til behandling. Klagen fremsettes over fem sider, og den inneholder dels momenter som tidligere har vært del av merknader og behandling av planen, og dels klage på saksbehandlingen. I tillegg inneholder klagen en del momenter som ikke anses relevant å behandle i forbindelse med klage på planvedtaket, samt karakteristikker av saksbehandlere, rådmannens saksforberedelse og politiske representanter. 14

15 For saksframstillingen er det vesentlig å skille ut de momentene som er reelle klagemomenter. Uttrykk for uenighet, manglende tiltro til forslagsstillers og kommunens vurderinger, synspunkter på kommunal økonomi og vegvedlikehold, samt forhold som ligger utenfor planområdet tas ikke til behandling som reelle klagemomenter. De reelle klagemomentene synes å være følgende: 1. Påstand om «flere forhold som vi opplever ikke omtalt eller helt utelatt i planforslaget» med henvisning til «sikkerhet ved adkomstveg, bruk med dertil støyforhold» (s. 1) 2. Påstand om at «berørte parter skal ha mulighet for uttalelse i en ROS analyse» (s. 2). 3. Påstand om at vurderinger av støyforhold kan være tuftet på «en sviktende premiss i plangrunnlaget» (s. 2) 4. Påstand om saksbehandlingsfeil knyttet til bruken av støysonekartet i punkt 3.7 på side 7 i planbeskrivelsen begrunnet med at «kartet ikke er datert og beskriver høyst trolig ikke dagens situasjon» (s. 3) 5. Etterlysning av prognosesituasjon for støyutvikling fra rv 4 som tar høyde for utviklingen år fram i tid i planbeskrivelsen (s. 3) 6. Påstand om brudd på forvaltningslovens 11, og anførsel om at dette er saksbehandlingsfeil (s. 5) 7. Påstand om at «planutvalgets og kommunestyrets beslutning er fattet på sviktende grunnlag» (s. 4) 8. Påstand om vesentlige mangler ved rådmannens saksframstilling (som i konsekvens vil innebære at rådmannens saksframstilling ikke har vært forsvarlig) begrunnet med at «administrasjonen må ha gitt et lite nyansert bilde av saken til planutvalget» og at «planutvalget har hatt liten tid på seg, og ikke har hatt et godt nok grunnlag til å fatte sin beslutning» (s. 4 og 5) 9. Påstand om at «det er liten tvil om at kommunens besluttende organer fatter sitt vedtak på sviktende grunnlag» (s. 5) Oppsummerende understreker klager at «Våre største ankepunkter ved planforslaget er definitivt sikkerhet for alle som bor og ferdes i området samt støyforhold for beboerne». Begge disse momentene vil bli omtalt under behandlingen av pkt Klager avslutter med å «sterkt anmode om at planutvalgets medlemmer foretar en befaring» (s. 5). Forslagsstillers vurdering av klagen Klagen er oversendt forslagsstiller for uttalelse. De har følgende vurdering: Etter å ha gjennomgått brevet vil vi bemerke følgende: Innsenderne er åpenbart uenige i det vedtaket som kommunestyret har fattet. De har ikke tiltro til at trafikkdempende tiltak vil virke. De er uenige i valg av adkomst. Slik uenighet kan vi ikke se gir grunnlag for noen klage iht Pbl jfr 1 9. De hevder også å ha rett til å uttale seg i forhold til ROS analysen, noe vi ikke kan se at det er hjemmel for. De mener kommunen burde ha krevd en mer omfattende støyutredning. Her hevder de at det er begått saksbehandlingsfeil. Vi kan ikke se at planens omfang skulle tilsi en mer omfattende støyutredning, og at dette ligger det under kommunens skjønn å ta stilling til. 15

16 Kommunens vurdering av klagen 1. Påstand om flere forhold som vi opplever ikke omtalt eller helt utelatt i planforslaget Trafikksikkerhet: Klager gir uttrykk for liten tiltro til tidligere vurderinger av trafikksikkerhet og at de tiltak som fremkommer i planbeskrivelsen skal bedre situasjonen. Trafikksikkerhet er omtalt i planbeskrivelsen, ROS analyse og i notat av med forslagsstillers vurdering av innkomne merknader. Utbyggingen i det regulerte området er moderat. Forslagsstiller har lagt erfaringstall for årsdøgntrafikk (ÅDT) fra Statens vegvesen til grunn for sine vurderinger. Videre vises det til fartsdempende tiltak. Klagers merknader til trafikksikkerhet er således tidligere vurdert og besvart både i planbeskrivelsen og i brev fra forslagsstiller Adkomstveg: Klager er uenig i de vurderinger som ligger til grunn for planens løsning av adkomstveg til planområdet. Adkomstløsning og alternativer er beskrevet i planbeskrivelsen, og planens løsning er begrunnet. Ved kommunestyrets behandling var alternative adkomstløsninger tema for debatt. Disse spørsmålene har således vært vurdert både av forslagsstiller, rådmann og kommunestyret for planvedtaket ble fattet. Vedrørende adkomst og trafikksikkerhet vises det også til at etter tidligere plan var del av de ubebygde tomtene som omfattes av planen allerede tiltenkt adkomst via Steinerudsvingen. Den reelle økningen i forhold til tidligere plan er derfor 6 tomter. (Jf. planbeskrivelsen pkt. 3.4, pkt. 4.2, kommentar til merknad fra Sissel Holter og pkt. 5.5) Støyforhold omtales ved vurdering av pkt Kommunen anser trafikksikkerhet og vurderinger omkring adkomstveg som tilfredsstillende belyst i planforslaget og mener derfor at klagers merknader dette ikke gir grunnlag for omgjøring av planvedtaket. 2. Påstand om at «berørte parter skal ha mulighet for uttalelse i en ROS analyse» Denne påstanden har ikke hjemmel i lov. Plan og bygningsloven 4 3. Samfunnssikkerhet og risikoog sårbarhetsanalyse sier: Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Regjeringens lovkommentar til Plan og bygningsloven sier blant annet følgende om ROS analyser: Planmyndigheten har en plikt til å påse at risiko og sårbarhetsanalyse gjennomføres for et planområde. Risiko og sårbarhet kan på den ene siden knytte seg til arealet slik det er fra naturens side, som f.eks. at det er utsatt for flom, ras eller radonstråling. Det kan også oppstå som en følge av arealbruken, f.eks. ved måten viktige anlegg plasseres i forhold til hverandre, eller hvordan arealene brukes. Innspill til arealplanleggingen om slike forhold må komme fra de relevante planmyndigheter og tilsynsmyndigheter. Plikten til å få utført en slik analyse vil som hovedregel ligge på forslagsstilleren for planen. ROS analyse er utført av forslagsstiller i tråd med plan og bygningslovens bestemmelser og regjeringens lovkommentar til PBL. Kommunen kan derfor ikke se at denne merknaden gir grunnlag for omgjøring av planvedtaket. 16

17 3 5. Påstand om at vurderinger av støyforhold kan være tuftet på «en sviktende premiss i plangrunnlaget», saksbehandlingsfeil knyttet til bruk av støysonekart og etterlysning av prognosesituasjon for støyutvikling Statens vegvesen og Fylkesmannen har uttalt seg til planforslaget. Fylkesmannen har ikke vesentlige merknader. Statens vegvesen forutsetter at Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T 1442) skal gjelde. Dette er lagt til grunn i planbestemmelsene Nr. 3 Miljøkvalitet: Støy Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging T 1442 skal gjelde. Grenser for tillatt støy er tilsvarende anbefalte verdier i tabell 2 i T 1442 Statens vegvesen hadde ved merknader til oppstart innsigelse dersom ikke Støysoner ble tegnet inn på kartet (brev ). Statens vegvesen trakk innsigelsen i brev av , med henvisning til at en støysone med jevne linjer ikke er riktig siden det er støyskjerm i området. Planbeskrivelsen og merknadsbehandlingen etter offentlig ettersyn omtaler dette forholdet. Forslagsstiller anser forholdet til støy tilstrekkelig ivaretatt ved bestemmelsen om at støyretningslinjen T 1442 skal gjelde. Kommunen deler denne vurderingen. Videre angir støyretningslinjen T 1442 følgende for gul sone: Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i vurderingssonen skal kommunen kreve en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på de aktuelle bygningene og på uteplass. Utredningen bør foreligge samtidig med planforslag i plansaker eller ved søknad om rammetillatelse i byggesaker. Dette innebærer at støyfaglig utredning, i den grad dette er påkrevet, bør foreligge enten ved planvedtak eller til påfølgende byggesaksbehandling. Gjenstående spørsmål til dette forholdet er dermed prinsipielt ikke til hinder for planvedtak. Videre innebærer det at kommunen i byggesaksbehandlingen kan kreve at støyforhold vurderes særskilt. Dette er også vanlig praksis at vurderes ved byggesaksbehandlingen. For øvrig er det å bemerke at Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging T 1442 i flere henseende utviser en fleksibel tilnærming til hvordan utfordringer med støy kan løses. Det vises for eksempel til pkt og pkt. 3.4 i retningslinjen. Klager peker på at «Kommunen kan be anleggseier om å utarbeide støysonekart». Anleggseier for rv. 4 er Statens vegvesen. Anleggseier har i dette tilfellet utarbeidet støysonekart. Disse er utarbeidet etter 2005, og Statens vegvesen opplyser at de legger prognoser for min 10 år for enkeltprosjekter og 15 år for hele kommunen til grunn for støysonekartet. Statens vegvesen har også uttalt seg til bruken av kartet i planmaterialet. Konklusjonen fra deres vurdering av planen er: «Statens vegvesen har ingen merknader til at planen kan vedtas» (brev ). Kommunen kan ikke se at vurderingen av støyforhold i plangrunnlaget «bygger på sviktende grunnlag» eller at materiale knyttet til dette spørsmålet brukt på en måte som representerer saksbehandlingsfeil. Kommunen kan derfor ikke se at disse forhold gir grunnlag for omgjøring av planvedtaket. 6. Påstand om brudd på forvaltningslovens 11, og anførsel om at dette er saksbehandlingsfeil 17

18 Klager etterlyser mer dialog med kommune og påpeker at det etterlyses svar fra kommunen i forhold til innsendte merknader til planen. Både i tidligere merknader til planen, og i klagen, bemerkes det at en «imøteser kommunens kommentarer». Det henvises til brev sendt fra klager som ikke er besvart med brev fra kommunen. I dette brevet påpekes det at «vi ikke kan se å ha mottatt noe svar på vår anmodning om en utsettelse på den oppsatte merknadsfristen». Til dette er det å bemerke at ved varsel om oppstart og offentlig ettersyn av planforslag tilskrives ikke hver enkelt som kommer med merknader før merknadene tas til behandling, men merknadene behandles samlet ved den videre politiske behandlingen av planforslaget. Alle innkomne merknader fra klager har vært medtatt ved merknadsbehandlingen. Behandling av merknader gjøres også offentlig tilgjengelig som del av saksframstillingen ved etterfølgende behandling. Denne praksisen er også fulgt i behandlingen av dette reguleringsplanforslaget. Plan og bygningsloven gir slike retningslinjer for vedtak av reguleringsplan: Registrerte grunneiere og festere og så vidt mulig andre rettighetshavere i planområdet samt naboer, skal når de blir direkte berørt, på hensiktsmessig måte underrettes om forslag til reguleringsplan med opplysning om hvor det er tilgjengelig. Når fristen er ute, tar kommunen saken opp til behandling med de merknader som er kommet inn Når forslag til reguleringsplan er ferdigbehandlet, legges det fram for kommunestyret til vedtak, eventuelt i alternativer. Av saksframlegget skal det framgå hvordan innkomne uttalelser til planforslaget og konsekvensene av planen har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt. Kommunen anser behandlingen av merknader og planvedtaket å være i tråd med dette. Eventuell manglende skriftlig tilbakemelding i forhold til anmodning om forlenget frist har ikke påvirket behandlingen av de innkomne innspillene. Klager har sendt nytt brev med merknader datert Også dette brevet er tatt med ved vurdering av merknader. I samme brev gjentas at «Vi imøteser kommunens svar på våre merknader». Men merknadene besvares ikke i enkeltbrev, men som del av saksbehandlingen av planen. Kommunen kan derfor ikke se at det påklagde forholdet medfører en saksbehandlingsfeil i forhold til planvedtaket, som skulle medføre av det må omgjøres Påstander om at «planutvalgets og kommunestyrets beslutning er fattet på sviktende grunnlag», vesentlige mangler ved saksframstillingen (lite nyansert, liten tid og for dårlig grunnlag) og om at «det er liten tvil om at kommunens besluttende organer fatter sitt vedtak på sviktende grunnlag». Kommunen deler ikke disse oppfatningene. Plansaken anses for å være tilstrekkelig opplyst og tilstrekkelig nyansert framstilt med tanke på vedtak i besluttende organer. Saken har vært behandlet over en periode på ca 2,5 år. Oppstartsmøte ble avholdt Oppstart av planarbeidet ble varslet ble det avhold informasjonsmøte med berørte naboer. Varsel om utvidet planområdet ble sendt til berørte myndigheter og naboer Planforslag ble mottatt av kommunen Reguleringsplanforslaget ble vedtatt sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn av planutvalget , og ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden fram til september Kommunestyret fattet planvedtak Alt relevant planmateriale har fulgt saken ved behandling, og saken har fulgt vanlig behandlingsløp i de politiske organer. 18

19 Kommunen ser ikke at påstanden om mangelfull saksframstilling er riktig g anser derfor ikke at dette er grunnlag for omgjøring av planvedtaket. Momenter som ikke anses relevant å klagebehandle Generelle betraktninger om Gran kommunes økonomi og antakelser om konsekvenser av dette ved overtakelse av Steinerudsvingen som kommunal veg anses ikke som relevant klagegrunnlag i forhold til planvedtaket. Det anføres noen steder henvisning til områder og forhold som ligger utenfor planområdet og utenfor forhold som skal vurderes ved behandling av reguleringsplanen for Steinerudsvingen. Slike forhold omtales ikke her. Vurdering: Klagen gir tydelig uttrykk for at klager er uenig i de vurderinger som tidligere er gjort i saken, og følgelig også uenig i kommunestyrets planvedtak. Uenighet er i seg selv ikke grunnlag for omgjøring av planvedtak. Rådmannen anser derfor at klagers uenighet med forslagsstillers og kommunens vurderinger i disse spørsmålene ikke gir grunnlag for omgjøring av planvedtaket. I klagen fremsettes det påstander om manglende objektivitet, taktikk med å tie i hjel mostand og arroganse i saksbehandling. Videre fremsettes påstand om at kommunestyrets beslutning er fattet på sviktende grunnlag. Rådmannen vil tydelig avvise disse påstandene. Ut fra sakens dokumenter er det på det rene at klagers merknader har vært gjenstand for vurdering ved ulike stadier av planprosessen. Underskrivere av klagebrevet har dels også på egne vegne sendt inn merknader til planarbeidet. Disse er også særskilt omtalt i planmaterialet. Klagers merknader til offentlig ettersyn er særskilt omtalt i eget notat som oppsummerer alle merknadene etter ettersyn, og gir forslagsstillers vurdering av merknadene. Rådmannen kan ikke se at klagen kommer med nye vesentlige momenter som ikke har vært vurdert tidligere i planarbeidet, som er av en slik karakter at planvedtaket bør omgjøres. Rådmannen anser heller ikke at påstander om saksbehandlingsfeil og påstander om at planvedtaket er fattet på sviktende grunnlag og med mangelfull saksforberedelse medfører riktighet. En anser derfor ikke at disse påstandene skulle medføre at planvedtaket skal omgjøres. Rådmannen anbefaler derfor at tidligere planvedtak opprettholdes og at saken oversendes til fylkesmannen for endelig avgjørelse. 19

20 21/11 Forslag til reguleringsplan for Stenersen Massetak behandling før offentlig ettersyn Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. Stenersen Massetak Saksbehandler Solveig Brekke Saksgang Møtedato Saknr 1 Planutvalget /11 Rådmannens innstilling: Forslag til reguleringsplan for Stenersen Massetak, datert , legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring i henhold til plan og bygningslovens Saksdokumenter Møtereferat fra Regionalt planforum , datert Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid, datert Planbeskrivelse, inkl. mottatte innspill i.f.m. varslet oppstart, datert Reguleringsplankart, datert Reguleringsbestemmelser, datert Vedlagt Saksopplysninger: Det ble i november 2010 varslet oppstart av planarbeid for utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Stenersen Massetak. Planområdet ligger i sin helhet på eiendommen gnr. 105 bnr. 1, nord for rv. 4 mellom ren og Lygna. Grunneier er Nicolai Stenersen. I kommuneplanens arealdel ligger planområdet inne som hensynssone, vurderingsområde for råstoffutvinning med krav om utarbeidelse av reguleringsplan. Det er et mindre uttak av masser innenfor planområdet i dag. I planbeskrivelsen opplyses at hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for fortsatt utnytting av ressursen i et område hvor det allerede er et inngrep, og hvor kvaliteten på massene er gode og hvor det er kort avstand til hovedveg og til markedet. Etter varsel om oppstart av planarbeidet, er det kommet innspill/merknader fra Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune ved Regionalenheten/Kulturvern, Direktoratet for mineralforvaltning, Statens vegvesen og NVE. Hovedpunktene som det gis innspill om er: Hensynet til naturverdier må vurderes etter naturmangfoldsloven. Konsekvenser for planlagt hytteområde på Lygna m.h.t. støy, landskapsvirkning og friluftsinteresser. Avkjørsel til rv. 4, trafikkmengde og evt. trafikkstøy fra virksomheten. Forholdet til vassdrag og grunnvannstand. Forslagsstiller v/konsulent har i planbeskrivelsen kommentert de enkelte innspill/merknader og hvordan disse er belyst og evt. ivaretatt i planforslaget. Det vises til vedlagte planbeskrivelse, plankart og planbestemmelser for ytterligere detaljer om planforslaget og hvilke føringer og analyser som er grunnlag for forslaget. Vurdering: Innsendt planmateriale viser at det er gjort et grundig analysearbeid i.f.m. utarbeiding av planforslaget. Det er tatt hensyn til nær og fjernvirkning av uttaket og gjort grep for å begrense støy. 20

21 Rådmannen anbefaler at reguleringsplanen legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring i henhold til plan og bygningslovens

22 22/11 Forslag til reguleringsplan for Gran helsesenter behandling før offentlig ettersyn Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. Gran helsesenter/sandødegården Saksbehandler Solveig Brekke Saksgang Møtedato Saknr 1 Planutvalget /11 Rådmannens innstilling: Forslag til reguleringsplan for Gran helsesenter, med beskrivelse og bestemmelser datert og plankart datert , legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring i henhold til plan og bygningslovens Saksdokumenter Varsel om oppstart av planarbeid, datert Planbeskrivelse, inkl. merknader i.f.m. varslet oppstart, datert Reguleringsplankart datert (forminsket) Reguleringsbestemmelser datert Konsulentens sammenfatning av innspill i.f.m. oppstart av planarbeidet Merknad fra Rektor Hadeland kulturskole, datert Forslag fra administrasjonen til endringer i planmaterialet, e post Vedlagt Nei Saksopplysninger: Det ble i januar 2011 varslet oppstart av reguleringsplanarbeid for et område i Gran sentrum som omfattet Sandødegården og fire boliger mot Øgardsbakka i nord samt boligen «Arresten», Gran helsesenter og Granvang i sør. Planens navn var på dette tidspunktet «Gran helsesenter og Sandødegården». Hensikten med planarbeidet var å legge til rette for utvidelse av Gran helsesenter. For bl.a. å avklare atkomst og parkerings forhold, ble det sett som hensiktsmessig at Granvangområdet var med i planen. I løpet av planprosessen er plansaken delt i to faser for at byggesaken ved Gran helsesenter ikke skal bli forsinket. Dette skyldes bl.a. at avklaring av arealbruken rundt Sandødegården vil bli en mer omfattende prosess. Den delen som behandles her gjelder derfor bare eiendommene Gran helsesenter og Granvang, og omfatter et areal på ca. 8 dekar. Planen viderefører i hovedsak dagens arealbruk, med unntak av at noe areal nord for helsesenteret (som Gran helsesenter AS eier) omdisponeres fra boligformål til offentlig eller privat tjenesteyting og parkering. Det vises til vedlagte planbeskrivelse, plankart og planbestemmelser for ytterligere detaljer. Etter varsel om oppstart av planarbeidet, er det kommet innspill/merknader fra Oppland fylkeskommune v/regionalenheten og Kulturarvenheten, Statens vegvesen, NVE, Fylkesmannen i Oppland og Hadeland EnergiNett AS. Forslagsstiller v/konsulent har i vedlagte sammenfatning kommentert de enkelte innspill/merknader, og påpeker at alle forhold som gjelder denne planfasen er ivaretatt i planforslaget, eller vil ivaretas i videre oppfølging og detaljplanlegging. Et foreløpig planforslag har vært sendt på intern høring i kommunens administrasjon. Rektor ved Hadeland kulturskole ga på dette grunnlaget tilbakemelding om viktigheten av tilrettelegging for 22