KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM RINDAL KOMMUNE. Vedtatt i Planutvalget den sak 21/08

Transkript

1 KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM RINDAL KOMMUNE Vedtatt i Planutvalget den sak 21/08

2 1 Generelt om kommuneplan og plansystemet Hva er en kommuneplan? Kommuneplanen er den overordna og langsiktige planen i kommunens plansystem, som skal se kommunens oppgaver og ansvarsområder i sammenheng. Den skal gi føringer for hvor kommunen skal sette inn ressurser i form av arbeidskraft og økonomi, hvilke tjenester kommunen skal tilby sine innbyggere og nivået på disse tjenestene. Den skal videre vise bruk og vern av areal. Kommuneplanen skal være et redskap for de folkevalgte, som skal gi grunnlag for styring av utviklingen også over et lengre tidsperspektiv. Den skal fastlegge rammer for detaljplanleggingen og for enkeltvedtak. Rindal kommuneplan består av: Strategidelen dvs. langsiktig mål og retningslinjer - inneholder visjon for Rindal kommune, mål og strategier for samfunnsmessige, langsiktige utfordringer som kommunen ønsker løst. Arealdelen - viser på kart og i tekst hvor det skal bygges og hvilke arealer som skal beholdes urørt i framtiden. Arealdelens plankart med bestemmelser har direkte rettsvirkning for bruk av kommunens areal. Andre dokumenter/prosesser i kommuneplansystemet Handlingsprogram med økonomiplan - skal vise mål og viktige tiltak, samt være økonomiplan for de første 4 årene. Årsbudsjett - skal vise forventede inntekter og gi økonomiske rammer for kommunens virksomhet det nærmeste året. Delplaner - kan utarbeides for en større eller mindre del av kommunens virksomhet. Kommunen har den 27/ vedtatt utbyggingsavtale med henvisning til pbl. 64a. Denne gjelder for hele kommunen og angir kostnadsfordeling ved utbygging av teknisk infrastruktur mv og boligsosiale tiltak i utbyggingsområder. 2 Rammer for planarbeidet 2.1 Lokale føringer for planarbeidet Kommuneplanens strategidel og arealdel vil bli revidert samtidig. Revisjonen bygger på eksisterende kommuneplan/arealplan fra 2004/2002. Her er opplistet noen av de viktigste hensyn i planarbeidet: 1. Vurdere å tilbakeføre ubenytta utbyggingsområder i utmarka til LNF jf. arealplanvedtak i Påbegynt Omsorgsplan med bla. et folkehelseperspektiv 3. Kommunens Blilyst-satsing 4. Profilerings- og næringsplan Tid til å leve 5. Påbegynt klimaplan 6. Tilflytting 2017 (p.t. under vurdering) 2

3 2.2 Regionale føringer I utkast til Fylkesplan gis det visjon og mål for utviklinga av fylket. Hovedsatsingsområda er kultur, kompetanse og verdiskaping. Fylkesplanen introduserer dessuten åtte gjennomgående perspektiv. Disse er ment å styrke Møre og Romsdal fylke sin evne til å ta et helskaplig grep og ansvar for samfunnsutviklinga i Møre og Romsdal. - Demografisk sammensetting og utvikling - Folkehelse - Likestilling - Universell utforming - Areal og miljøvern - Samfunnssikkerhet og beredskap - Infrastruktur - Globalisering 2.3 Nasjonale føringer Mål og rammer for den nasjonale politikken blir blant annet formidlet i stortingsmeldinger, rikspolitiske bestemmelser, rikspolitiske retningslinjer og rundskriv. Disse mål og rammer skal legges til grunn for kommuner, fylkeskommuner og statlig fagmyndighet i deres planlegging og forvaltning. Etter plan- og bygningslovens 9-3 har fylkesmannen og andre statlige sektormyndigheter ansvar for å følge opp målene og rammene overfor kommunene. 3 Hovedproblemstillinger ved kommuneplanarbeidet Samfunnet er i stadig endring, og det er viktig at kommunen har et offensivt og dynamisk planverktøy som fanger opp endringssignaler i samfunnet, både fra befolkning og næringsliv. Kommuneplanarbeidet har tradisjonelt vært den eneste arena hvor kommunens politikere og ledere møter innbyggerne og næringslivet for å diskutere framtidig utvikling i kommunen. Det er derfor viktig at kommunen legger opp til jevnlige rulleringer av kommuneplanen, hvor fokus på medvirkning står sentralt. Kommuneplanarbeidet er en fin anledning for kommunens folkevalgte å debattere hvilke utfordringer kommunen står overfor i et langsiktig perspektiv og hvilke grep kommunen skal foreta med hensyn til disse utfordringene. Kommuneplanarbeidet er ment å skulle gi de folkevalgte et bedre grunnlag for styring av utviklingen og ressursbruken i kommunen. Kommuneplanen skal også legge rammer for detaljplanleggingen og for enkeltvedtak. Samfunnsdelen Den største utfordringen for Rindal kommune er å få snudd den negative befolkningsutviklingen. Blilyst Denne hovedutfordringen har vi hatt fokus på gjennom flere samfunnsutviklingsprosjekter, og de siste årene gjennom et trøndelagsinitiert innlandsprosjekt kalt blilyst>>>. Blilyst er et utviklingsprogram for 10 kommuner i midt-norge. Hensikten med blilyst er å rette 3

4 oppmerksomheten mot regionens muligheter og mot mennesker som har lyst til å benytte seg av dem. Blilyst skal være med å stimulere lysten til bosetting, tilhørighet og tilbakeflytting, samtidig være med å bidra til et mer allsidig arbeidsmarked og styrke bevisstheten og regionens attraktivitet. Satsingsområdene i perioden er omdømmebygging og tilflytting, ungdom og entreprenørskap, næringsutvikling og opplevelser samt desentralisert utdanning. Tid til å leve I de siste åra har det vært arbeidet med en ny næringsplan i et nært partnerskap med næringslivet. Denne har vist seg å få et mer samfunnsretta perspektiv enn det tradisjonelle innhold. V tar innover oss at det ikke lenger er å tilby ledige arbeidsplasser det er kamp om arbeidsfolka i Norge og verre vil det bli i framtida. Rindal må også framstå som et åpenbart og attraktiv bosted det naturlige førstevalget Det er grunn til å tro at Rindal ikke lyktes å framstå med har en entydig identitet for utad og kanskje ei heller for alle som bor i kommunen. I dette arbeidet er det viktig å ha en sterk oppmerksomhet på de gode sidene og fortrinnene som Rindal allerede har, ellers blir det en lang veg å gå. Næringsplanarbeidet har derfor munnet ut i et bredt omdømme- og profileringsarbeid, og der en målretta skal fylle et ekte budskap med Rindal tid til å leve. Vi har et kompakt Rindalssentrum dvs. korte avstander mellom bosted og arbeid, skole/barnehage, butikker/forretninger, offentlig tjenesteyting, fritidstilbud, kulturliv og naturen. Kommunen har i en årrekke hatt lave ledighetstall og ligger i landstoppen i levekårsundersøkelser. Her et mye å bygge videre på, men samtidig er det noen områder som vi ikke er flinke nok på. Som underlag for Tid til å leve har det vært gjennomført en bred spørreundersøkelse på blant annet hva rindalingene står for, holdninger og verdier og hvilke fortrinn samfunnet har å by på. Ut fra denne og for så vidt tidligere spørreundersøkelser kan vi framsette følgende postulater: - Unge flytter ikke tilbake etter endt utdannelse - Tilflyttere forblir ikke fastboende i Rindal - Få stillinger finnes for personer med høyere utdannelse - Rindal har ingen unik posisjon eller assosiasjon i folks bevissthet - Rindalssamfunnet mangler en kultur som inkluderer tilflyttere. ABS-region Å snu den negative befolkningsutviklingen kan ikke bare sees isolert innenfor kommunegrensene. Her må se på ei styrking av ABS-regionen sin generelle attraktivitet, dvs. sammen med Surnadal, Halsa men for vår del også sammen med Meldal/Orkdal. Avslutningsvis er det åpenbart at vi har i siste kommuneplanperiode arbeidet strategisk og konkret innenfor stort sett alle delområdene som en kommuneplan normalt vil omfatte. Mobilisering og medvirkning har også vært sterkt i fokus. I denne anledningen har kommunestyret gjort flere vedtak på et overordna nivå i forhold til samfunnsutvikling og innsatsområder. Det blir i denne rulleringen helt feil å nullstille pågående planprosesser (t.d. Blilyst, Tidtilåleve. Omsorgsplan, Tilflytting 2017, Livskraftige kommuner) for å starte med blanke ark. Hensikten med denne rulleringen blir derfor å forsterke de pågående prosessene og bidra til å forankre resultatene i lokalsamfunnet. 4

5 Med bakgrunn fra det som er drøftet ovenfor ønsker vi spesielt å sette fokus på følgende hovedspørsmål: 1. Hva konkret kan vi gjøre for å flere til å flytte til Rindal og se på oss som en attraktiv boog arbeidskommune? 2. Hva konkret kan vi gjøre for å styrke en kultur for nyskaping, lyst og tro på positiv utvikling? 3. Hva konkret kan vi gjøre for å tilby spennende og meningsfylt fritidstilbud for barn og voksne? 4. Hva konkret kan vi gjøre for å ivareta og utvikle et sosialt samfunn og et sterkt frivillig engasjement? 5. Hva konkret kan Rindal bidra positivt i forhold til våre klima- og miljøutfordringer? 6. Hva konkret kan vi gjøre for å beholde og utvikle nye næringer/arbeidsplasser? 7. Hvordan skape et trygt og robust lokalsamfunn med tanke på å forebygge uønska hendelser og sikre viktige samfunnsfunksjoner. 8. Hva kan Rindal bidra positivt til å gjøre vår ABS-region mer attraktivt for bosetting og næringsliv? Arealdelen Arealdelen inklusive delplanene Sentrum og Nybø ble gjenstand for en omfattende revisjon i Det ble den gang satt spesielt fokus på hyttenæring og å finne sentrumsnære boligområder samt ha oppdaterte bestemmelser og retningslinjer for saksbehandling. I 2006 ble en revisjon tatt opp til vurdering, men det ble vedtatt at gjeldende arealplan skulle videreføres. Arealbehovene har ikke endret seg så radikalt siden 2002, men noen utfordringer har vi som opplistet ovenfor i samfunnsdelen. I denne rulleringen vil vi sette spesielt hovedfokus på følgende områder: Tettstedsutvikling I arbeidet med å konkretisere og sette i verk visjonen Rindal tid til å leve og slagordet 5 minutter ligger det en sterk satsing på sentrum og viktige sentrumsfunksjoner. Det dreier seg om å legge til rette for et mer kompakt og trygt sentrum, styrking av boligområder og nye attraktive boløsninger, infrastruktur som sykkel- og gangstier, kultur- og fritidsopplevelser for barn og voksne, forretningsarealer og for tyngre næringsliv for å nevne noen områder. Her skal vi styrke vår egenart og samtidig være åpne for nye og utradisjonelle løsninger. Næringsliv Kommunen har i mange år hatt et stabilt arbeidsmarked og vel etablerte næringsvirksomheter. I tillegg har vi et robust landbruk. Det er viktig å styrke etablerte næringer og samtidig legge til rette for nyetableringer og uforutsette plassbehov. Hytter I de siste 10 årene har utbygging av hytteområder og salg av hytter skutt i været. Det har gitt positive ringvirkninger for grunneiere og lokalt næringsliv. I lys av utviklingen i privatøkonomien og de siste finanskriser, regner vi med at denne veksten vil nå begynne å flate ut. Det er viktig at nye utbygginger og for så vidt 5

6 fortettinger av eksiterende hyttefelt, ivaretar områdets egenart og grunnene til at folk ville kjøpe hytter i kommunen; nærhet til utmark, urørt natur og fiskevann er viktig faktorer. Likeså er kort veg til etablerte turstier og skiløyper. Vi må også balansere utbygginger opp mot hensynet til tamreindrifta og andre viktige landbruk-, natur- og miljøområder. Natur- og miljøverdier Vi skal forsøke å få på plass en samla oversikt over verdigrunnlaget, fra særlige viktige friluftsområder til oppvekstområder for elvemusling. Dette for å kunne gi mer presise vurderinger av ulike type arealbruk og samtidig gi informasjon til befolkningen over våre naturkvaliteter. Dette er et omfattende registreringsarbeid og som må kartfestes i digitale kart. Det kreves både ressurser og kompetanse for å gjennomføre dette. En må innse at dette arbeidet vil aldri bli fullendt, men målet er å komme et stykke på veg ila. rulleringa. Klima Den største globale utfordringen er trolig endringer i klima og følgene dette får for levevilkårene på jorden. Lokalt for Rindal kan man bare spekulerer i konsekvenser, men følgene vil nok bla. være høyere årsmiddeltemperatur og store klimatiske variasjoner. Dette vil bla. trolig få konsekvenser for vår evne til samfunnssikkerhet og beredskap, som for eksempel å takle/forebygge situasjoner med ekstremvær. Rindal må sette inn kraft og vilje til å planlegge og tilrettelegge for en utvikling der en tar høyde for endringene som sannsynligvis kommer, men også reduserer lokalsamfunnet totale utslipp av klimafarlige gasser. En viktig del i dette arbeidet er det påstarta klimaplanarbeidet. Samfunnsikkerhet Med særlig bakgrunn i forrige tema må dette få et økt fokus og si noe om hvordan vi skal arbeide med denne tematikken i kommende planperiode. Med bakgrunn fra det som er drøftet ovenfor ønsker vi spesielt å sette fokus på følgende hovedspørsmål: 1. Hvordan tilrettelegge for flere sentrumsnære tomter og kreative/varierte boløsninger. 2. Hvor skal det tilrettelegges for næringsarealer (industri kontor/service) 3. Hvordan bør den framtidige hyttepolitikken utformes, m.a. åpne for nye områder, fortetting/oppgradering av eksisterende felt, infrastruktur, bestemmelser, reindrift, friluftsområder? 4. Hvordan videreutvikle det kompakte Rindal; kort veg mellom arbeid, skole/barnehage, butikker/forretninger, fritidstilbud og naturen? 5. Hva konkret kan vi gjøre for å bidra positivt til våre miljø- og klimautfordringene slikt som økt bruk av fornybar energi og bedre tilrettelegging av klimavennlige valg. 6. Hva konkret kan vi gjøre for best mulig ivareta det biologiske mangfold, inklusive Surnalaksen og elvemuslingen i Lomunda? 6

7 4 Tema som bør utredes 4.1 Temakart Generelt er det behov for å utarbeide flere temakart for kommunen. Dette vil være nyttige verktøy i forhold til å avklare eventuelle arealbrukskonflikter. Utarbeiding av temakart er et omfattende arbeid som vil kreve betydelige ressurser, og som nødvendigvis må løses over noe lengre tid enn gjennom kommuneplanprosessen. Som grunnlag for utarbeiding av kommuneplanens arealdel vil følgende registreringer som nå foreligger bli vurdert og lagt til grunn: støy, landbruk, vilt, reindrift, friluftsliv, naturverdier, kulturlandskap og freda/viktige kulturminner. I 2008 vil det bli foretatt etterregistreringer på vilt og naturtyper som vil munne ut i et oppdatert temakart. Reindriftforvaltningen arbeider med å tilrettelegge et nytt beite- og ressurskart for kommunen i 2008/2009. I forbindelse med kulturminneåret 2009 vil det ble utarbeidet et kulturminneatlas for kommunen. I tillegg vil vi bruke alle temakart som finnes tilgjengelig fra statlige og regionale nettsider/kartportaler. 4.2 Verdi- og konsekvensvurdering For nye utbyggingsområder av noe omfang skal det lages en verdi- og konsekvensvurdering. For hvert av områdene skal det gjennomføres en forenklet verdivurdering. Med utgangspunkt i verdivurderingen og en vurdering av konflikter knyttet til endring av arealbruken skal konsekvensene vurderes. Vurderingen av verdi og konsekvenser skal baseres på kjente registreringer i kommunen, hos regionale myndigheter, faglig skjønn, befaringer i området og andre kjente opplysninger. I verdi- og konsekvensvurderingen bør følgende tema vurderes: Miljø- og naturressurser: Naturverdier, biologisk mangfold Jord- og fiskeressurser Reindrift Landskap Kulturminner, kulturmiljø Forurensning, støy Vilt Andre miljøkonsekvenser Samfunn: Friluftsliv og rekreasjon Helse Universell utforming Barn og unge Samfunnssikkerhet (skred, flom, erosjon) Tettstedsutvikling Transportbehov Trafikksikkerhet Næringsliv og sysselsetting Infrastruktur og kommunalt tjenestetilbud Annet 7

8 Disse temaene skal vurderes med en kortfattet beskrivelse og en sammenfatning etter en firedelt skala. For hvert område skal det vurderes hvor verdifullt området er for hvert tema. Deretter skal konsekvensene ved den foreslåtte arealbruk vurderes. Følgende skala benyttes ved vurdering av områdene: Verdivurdering: Verdien vises med 1 til 4 stjerner: * = Liten verdi ** = Middels verdi *** = Stor verdi **** = Svært stor verdi Konsekvensvurdering: Konfliktgraden vurderes fra -4 til +4: -1 = Små negative konsekvenser -2 = Middels negative konsekvenser -3 = Store negative konsekvenser -4 = Svært store negative konsekvenser 0 = Ingen konsekvenser +1 = Små positive konsekvenser +2 = Middels positive konsekvenser +3 = Store positive konsekvenser +4 = Svært store positive konsekvenser I de tilfellene hvor det ikke er mulig å vurdere verdier eller konsekvenser skal det heller ikke føres opp noen vurdering. Utgangspunktet er at denne framstillingen, sammen med tekstdelen til planen skal tilfredsstille kravene i 8 i forskrift om konsekvensutredninger. 5 Organisering Styringsgruppe: Planutvalget Arbeidsgruppe: Samfunnsutviklingsteam (utvida) Prosjektledelse: Plansjef + landbruksrådgiver Redaksjonsgrupper: Det kan bli aktuelt å oppnevne egne grupper på særlige tema i kommuneplanprosessen. Slike vurderinger tas fortløpende av prosjektledelse/arbeidsgruppa. Avhengig av finansiering kan det bli aktuelt å kjøpe ekstern prosjektledelse på del(-er) av kommuneplanprosessen, spesielt aktuelt er kommunedelplan for Sentrum. 8

9 6 Planprosessen Planprosessen omfatter: Samarbeid med berørte offentlige myndigheter Medvirkning fra berørte organisasjoner, næringsliv og enkeltpersoner Politisk behandling Samarbeid med berørte offentlige myndigheter: Det er lagt opp til samarbeid med regionale myndigheter i planprosessen, blant annet gjennom møter og konsultasjoner. Medvirkning: Organisasjoner, næringsliv og enkeltpersoner blir oppfordret til å gi innspill i planprosessen. Det blir avholdt hvor innbyggerne får mulighet til å komme med innspill til planarbeidet. Planprogram, informasjon om planarbeidet og forslag til arealplan legges ut på kommunens hjemmeside. Det tilrettelegges for høringer på internett. Det tas sikte på et nært samarbeid med andre kommunale enheter og politiske utvalg, slik at ulike samfunnsinteresser blir ivaretatt i planarbeidet. Det settes ned bredt sammensatte arbeidsgrupper innen for hvert hovedtema i kommuneplanen. Politisk behandling: Planutvalget behandler utkast til planprogram. Melding om oppstart blir annonsert. Utkast til planprogram legges ut på høring i juni Planprogrammet fastsettes av planutvalget etter høringen. Det vurderes å arrangere et areal- og kommuneplanseminar for kommunestyret, med fokus på viktige endringer og sentrale problemstillinger i planen. Planutvalget førstegangsbehandler kommuneplanen som legges ut på høring i januar Etter høring vil et bearbeidet planutkast bli gjenstand for andregangsbehandling i planutvalget og sluttbehandling i kommunestyret i desember

10 7 Framdriftsplan Å fastsette framdriftplanen i detalj og med faste datoer er vanskelig bla. fordi møtetidspunkt for politiske utvalg ikke er fastlagt for 1.halvdel Et annet moment som fører til at denne prosessen og organisering vil avvike fra tidligere runder, er at planarbeidet må tilpasse seg flere pågående planprosesser og som griper rett inn i kommuneplanens samfunnsdel. Det fører til bla. til færre arbeidsgrupper som skal jobbe konkret med innholdet i denne planen, men det er snarlig tvert i mot et redaksjonelt behov for å tilpasse resultatene fra andre viktige og parallelle planprosesser inn i denne kommuneplanen. Arbeidsoppgaver Tidspunkt Ansvarlig Utarbeide planprogram Juni 2008 Samf.utv.team Planprogram til høring Juni 2008 Planutvalget Planprogram og oppstart av Juli sept planarbeid annonseres 6 uker Innspill bearbeides September 2008 Plansjef/Samf.utv.team Planprogrammet fastsettes November 2008 Planutvalget Ny annonsering og høringer - innkomne forslag systematiseres, befaringer mv Desember 2008 mai 2009 Prosjektledelse/ Samf.utv.team Utarbeide forslag til kommuneplan med konsekvensvurderinger. Politiske avklaringer. mai 2009 august 2009 Prosjektledelse/ Samf.utv.team Offentlig ettersyn August Sept Prosjektledelse/ Samf.utv.team Bearbeiding av kommuneplan etter høring. okt. nov 2009 Prosjektledelse/ Samf.utv.team Eventuelt møte med regionale nov 2009 Prosjektledelse myndigheter Sluttbehandling av kommuneplan Desember 2009 Ressurskomite, livsløpskomite, planutvalg og kommunestyre I høringsfasene (merket med grønn) vil det bli utarbeidet mer detaljerte gjennomføringsplaner. Foto på framside Barn i eng: Karstein Telstad Kvinne i båt: Terje Rakke 10