Kunnskap- og teknologinæringer blir veldig viktig for Norge i tiden fremover.

Transkript

1 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 25.august 2016, kl.12:40 Næringsminister Monica Mæland Tildelt tid: min, Lengde: 1915 ord Med kunnskap og teknologi frem mot 2030 Abelia Open, Radisson Blu, Oslo Sjekkes mot framføring God dag alle sammen! Kunnskap- og teknologinæringer blir veldig viktig for Norge i tiden fremover. Og når vi snakker om løsningene for morgendagens næringsliv hva som blir "big business" så er dere blant de som sitter tett på. La meg få si at jeg er veldig glad for at Abelia bruker denne 1

2 2 konferansen til å rette fokus på fremtidsmulighetene for norsk næringsliv. For det er en krevende tid for store deler av norsk næringsliv akkurat nå. Da er det fort gjort å grave seg ned i det som ikke går så bra, heller enn å fokusere på de enorme mulighetene som ligger mot 2030 og enda lenger frem! Det er i dag vi skal forberede oss på det som kommer. Fremtiden formes som kjent i nåtiden. For meg betyr dette å legge til rette for en vellykket omstilling av norsk økonomi og næringsliv. Vi må å ta innover oss at befolkningen blir eldre og legger mer press på velferdssystemet at klimautfordringene krever mer ressurseffektive forretningsmodeller 2

3 3 at teknologien driver frem endringer i arbeidsliv og samfunn i et veldig hurtig tempo. Samtidig blir verden i enda større grad ett marked der Norge skal være med å konkurrere. Uansett om vi ønsker omstillingen velkommen eller føler at vi dras baklengs inn: ingen omstilling er enkel! [OMSTILLING] Men vi vet at skal vi ha sjanse til å lykkes vi må vi bruke våre sterke fortrinn innen teknologi og kunnskap. Og med nye verktøy som Abelias omstillingsbarometer kan vi 3

4 4 kanskje få en enda bedre debatt fremover om hva vi gjør riktig og hva vi gjør feil! Jeg tror likevel ikke vi skal se oss blind på "øyeblikksbildene" av omstilling: omstilling tar tid og effekten av virkemidlene vi tar i bruk synes ikke fra en dag til en annen. Omstilling handler også om å sikre at den sterke kompetansen vi har ikke skal forsvinne. Den skal bare finne nye former og brukes på nye måter. Slik omstilling har vi tradisjon for i Norge. Det var veldig få bedrifter som kunne noe om å hente olje fra havbunnen for 40 år siden. Å gå fra å bygge skrog og vannkraftverk til å bli verdensledende på offshore var omstilling i praksis. Og fremover vi skal vi hente mye kunnskap fra nettopp oljenæringen. For å styrke andre næringer, store og små bedrifter som skal drive innovasjon innen sitt felt. 4

5 5 Når jeg besøker norske bedrifter ser jeg med egne øyne hvordan teknologi fra oljenæringen allerede utvikles til alt fra å overvåke hjertepasienter til å lade el-biler. Jeg ser at offshoreselskaper er med på å utvikle anlegg for fiskeoppdrett og vindmølleparker langt til havs Og melder seg på når det skal letes etter mineraler på store havdyp i Barentshavet. Dette er også omstilling i praksis! Vi har gjort det før og kan gjøre det igjen. Jeg ser også at mange for lengst er i gang med det grønne skiftet. At bedrifter er blitt mer bevisst på å bruke ressursene riktigere og i et lengre levetidsperspektiv. Så er det også slik at både mennesker og bedrifter er blitt eksperter til å ta i bruk ny teknologi for å organisere ressurser 5

6 6 og behov på en mer effektiv måte. Alt dette krever at vi fører en moderne næringspolitikk [NÆRINGSPOLITIKK] Og næringspolitikk er noe vi i regjeringen er spesielt opptatt av På kort sikt dreier det seg om å sikre høy sysselsetting og lav ledighet. På lang sikt handler det om å ruste næringslivet for fremtiden 6

7 7 og skape konkurransekraftige bedrifter i en mindre oljeavhengig økonomi. Da vi tiltrådte for snart tre år siden identifiserte vi noen hovedområder for næringspolitikken vår. Disse har vi holdt fast ved. Vi fører en skattepolitikk der det skal lønne seg både å jobbe, investere og spare. Vi har fått igjennom lettelser i skatter og avgifter på til sammen 6,9 milliarder kroner. Fordi vi mener at det viktigste vi kan gjøre i en omstillingstid er å stimulere til vekst i privat, konkurranseutsatt næringsliv. Vi mener den enkelte bedriftseier må få anledning til å investere pengene sine i sin egen bedrift heller enn for eksempel å betale formuesskatt! Dette er en skatt som utenlandske eiere slipper og på den måten diskrimineres norske eiere. Vi vil også at det skal bli enklere å drive og ikke minst 7

8 8 starte bedrift i Norge. I 2013 hadde vi som mål å redusere næringslivets kostnader for å oppfylle lover og regler med 15 milliarder kroner årlig innen utløpet av Og per i dag er vi kommet til 11 milliarder i besparelser! Vi er også opptatt av at det offentlige ikke skal henge etter befolkningen og næringslivet når det gjelder digital kompetanse. Likevel, vi ligger bedre an enn man kanskje skulle tro når det gjelder digitalisering i det offentlige: Hadde Staten vært en bedrift så kunne vi sikkert solgt Altinn for mange penger! Men vi kan bli enda bedre. Vi må i enda større grad vekk fra sektortenkningen i offentlig sektor. Det er ingen grunn til å bygge opp mange store IKT systemer for hver sektor når teknologien gjør det mulig å ha større og sektorovergripende systemer. 8

9 9 Dette vet jeg at også Abelia har engasjert seg i. 1 Min kollega Jan Tore Sanner la i april frem en stortingsmelding om hvordan det offentliges IKT tjenester kan øke produktiviteten i næringslivet. Under Sanner ligger også medfinansieringsordningen som ble lansert før ved nyttår og styrket ytterligere før sommeren. Med denne ordningen vil vi bidra til finansiering og gjennomføring av IKT-prosjekter i staten, og vi har allerede sett gode gevinster av dette. Og vi vet at når det går smidig i det offentlige så gir dette også muligheter til næringslivet. Det er det private næringslivet som skal skape verdier for fremtiden. Det offentlige skal verken hemme verdiskaping eller i verste fall presse ut private bedrifter når disse konkurrerer i samme marked

10 10 Rett før sommeren nedsatte vi derfor en arbeidsgruppe som skal utrede og vurdere konkurranseforholdene mellom offentlig og privat virksomhet. Vi er beredt til å modernisere regelverket på dette området dersom nødvendig. Like konkurransevilkår er et must! Nå går jeg over til den kanskje viktigste av regjeringens næringspolitiske satsinger: kunnskap og innovasjon. Vi har en ambisiøs langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Fordi det er viktig å prioritere riktig og i harmoni med behovene våre i fremtiden. 10

11 11 Og vi satte av 1,1 prosent av BNP til forskning og utvikling i statsbudsjettet for Dette er det største forskningsbudsjettet noensinne både målt i antall kroner og som andel av bruttonasjonalprodukt. Vi vil også ha mer innovasjon i næringslivet. Derfor har vi styrket ordninger til næringsrettet innovasjon med over 2,4 milliarder kroner mens vi har sittet i regjering. Vi satser på vel utprøvde, brede og landsdekkende ordninger som vi vet bidrar til mer forskning og mer teknologiutvikling i næringslivet. Og vi følger med på hvordan disse ordningene virker. SSB har evaluert virkemidlene våre i en rapport fra april i år og deres konklusjon er klar: offentlig støtte til forskning i næringslivet er samfunnsøkonomisk lønnsomt og gir verdiskaping. Slik som Brukerstyrt innovasjonsarena, også kalt BIA, som på ti år alene har ført til 900 nye produkter og

12 12 nye bedrifter. Som Skattefunnordningen som er en enkel og ubyråkratisk skattefradragsordning som næringslivet etterspør, og som vi har styrket enda mer. Og Miljøteknologiordningen der får bedrifter støtte til å teste ut ny, miljøvennlig teknologi som skal gi dem drahjelp inn i det grønne skiftet. Det vil likevel være naivt å tro at løsningen er å åpne statens "pengekraner" for fullt. For staten kan aldri kompensere for at næringslivet selv ikke satser. Så mitt budskap i dag til dere er derfor: Bruk virkemidlene våre til å utvikle virksomhetene deres. Dette er spesielt viktig i den krevende situasjonen som mange bedrifter befinner seg i akkurat nå! Eller for den sags skyld bruk mulighetene til å starte nye 12

13 13 bedrifter. Altfor få nordmenn har ambisjoner om å starte bedrifter med vekst og nye innovasjoner. Og vi håper Gründerplanen skal bidra til å snu denne trenden Og som Abelias ferske omstillingsbarometer viser: det står egentlig ikke på oppstartsmulighetene i Norge, men mer på nordmenns motivasjon til å starte opp noe selv! Vi vil at Norge skal være et attraktivt gründerland med en kultur for gründerskap. Vi vil at både norske og utenlandske gründere og investorer velger Norge som landet for å investere og gjennomføre de gode ideene. Så vet vi at tilgang til kapital kan være en utfordring for de som ønsker å starte noe: Vi har faktisk 14 ganger mer kapital i oppkjøpsfond enn i venture capital her til lands. Og det sier nok noe om lite risikovillige investorer. 13

14 14 Vi lanserte tidligere år et presåkornfond på 200 millioner som skal bidra til at gründere kan realisere ideen sin. Men det er likevel privat kapital ikke statlig som bør være normen i næringslivet. Enten du er investor, gründer eller etablert bedrift: Det er en spennende tid å gi seg i kast med nye ting i Norge akkurat nå. Og kanskje særlig innen den sterkt kunnskapsdrevne teknologiindustrien [DEN NYE INDUSTRIEN] 14

15 15 Norsk industri står i en brytningstid. Måten vi driver industriell produksjon på i Norge er i ferd med å forandre seg. Voldsomt! Stadig flere ledd digitaliseres og robotiseres. Nye produkter, nye og forretningsmodeller vokser frem. Og eksisterende prosesser effektiviseres til å yte både større volum på antall timer, og billigere og mer presis produksjon. Dette er gir enorme muligheter. For de bedriftene som henger med på utviklingen, vel og merke. Og industrifremtiden er her allerede. Nå i midten av august var jeg hos Benteler på Raufoss der det tyske moderkonsernet har investert masse penger i smarte, automatiserte prosesser for produksjon av aluminiumsdeler til bilindustrien. Selvfølgelig skal dette ligge i Norge og ikke i Øst-Europa: det er vi som kan aluminium! 15

16 16 Og i april besøkte jeg en av Abelias medlemsbedrifter: Oleana i Bergen, som gjennom bemerkelsesverdig håndverk har klart å skape arbeidsplasser gjennom å kombinere bruken av avansert teknologi og håndverk. Fremtidens industri krever at vi er forberedt. SSB melder om at en tredjedel av dagens jobber i Norge kan bli erstattet av ny teknologi innen 20 år. Hvordan skal bedrifter, arbeidstakere og kompetansemiljøer kan håndtere disse endringene i et langsiktig perspektiv? Hvordan skal vi på best mulig måte dra nytte av teknologiutviklingen i industrien? Disse spørsmålene er blant de vi vil diskutere i vår stortingsmelding om industripolitikk. Først skal vi riktignok fullføre innspillsmøtene og motta innspill fra kompetansemiljøer i hele landet, før legger Industrimeldingen frem tidlig i

17 17 Foreløpig virker det som næringslivet og jeg er enige om at vi har et godt utgangspunkt for å mestre den nye industrien i Norge. Vi har en høyt utdannet arbeidskraft. Vi er rike på naturressurser Vi har kultur for samarbeid. Og vi er ikke redde for å gi oss i kast med ny teknologi Endringene kommer i en bølge vi ikke skal frykte. Men det er altså viktig at vi treffer bølgen riktig! [AVSLUTNING] Kjære alle sammen, Vi står foran en omstilling i norsk økonomi. Det vil kreve mye av oss å bygge et mangfoldig og konkurransekraftig norsk næringsliv for fremtiden. 17

18 18 Det innebærer å tenke nytt, somtidig som vi skal satse der vi allerede er gode. Og det det gjelder å gjøre sterke kunnskapsmiljøer som dere enda sterkere. Dyktige fagfolk, kreative hjerner og ikke minst solid kapital må finne sammen i virksomheter som kan løfte landet vårt videre. Vi i regjeringen heier på næringslivet. Vi satser på kunnskap og innovasjon På forenklingspolitikk og samferdselspolitikk Og på en skatt- og avgiftspolitikk som fremmer verdiskaping og styrker bedriftene! 18

19 19 Og vi skal fortsette å lytte til dere som har greie på sakene! Tusen takk for meg og lykke til med årets konferanse! 19