SØKNAD OM ENDRING AV EKSISTERENDE TILLATELSE FOR BORING OG PRODUKSJON PÅ VALHALLFELTET

Transkript

1 Miljødirektoratet v/ Per Erik Iversen Postboks 5672, Sluppen 7485 TRONDHEIM Direct tel Our reference: HSE-/IH Your reference: 2011/ Date: SØKNAD OM ENDRING AV EKSISTERENDE TILLATELSE FOR BORING OG PRODUKSJON PÅ VALHALLFELTET BP søker med dette om endring av eksisterende tillatelse på følgende områder: Stimulering/brønnbehandling... 2 Utslipp av NOx... 4 Utslipp av vann fra Mærsk Reacher... 4 Bakgrunn Valhallfeltet er lokalisert i Nordsjøen i den sørvestlige delen av norsk kontinentalsokkel nær delelinjene med britisk og dansk sektor. Alle reservene ligger på norsk side av delelinjen. Hod-feltet samt Valhall Flanke Nord og Sør er satellittfelt til Valhall og er utbygget med enkle ubemannede brønnhodeplattformer som sender olje og gass i trefase rørledninger til Valhallfeltet for prosessering. Feltet ligger i blokk 2/8 og ble oppdaget i ,8% av reservene ligger sør i blokk 2/8 (utvinningstillatelse 006) og 7,2% i blokk 2/11 (utvinningstillatelse 033). Valhallfeltet ble bygget ut, og startet produksjonen, i Valhallfeltet består i dag av seks separate plattformer forbundet med hverandre med en gangvei. Boligplattform (QP), boreplattform (DP), produksjonsplattform (PCP), brønnhodeplattform (WP) og injeksjonsplattform (IP) og den nye produksjons- og hotellplattformen (PH). Boreaktivitetene foregår både på injeksjonsplattformens (IP) og fra den oppjekkbare boreriggen Mærsk Reacher. Boreprogrammet inkluderer nye tilleggsbrønner, samt overhaling og vedlikehold av eksisterende brønner. Ettersom noen av de opprinnelige brønnene og infrastruktur nærmer seg slutten av sin operasjonelle levetid pågår avviklingsaktiviteter. I løpet av sommeren 2014 vil boreriggen Mærsk Reacher gå inn til Valhalls boreplattform DP for å starte arbeidet med permanent plugging av brønner. Permanent plugging utføres når brønnen tas ut av produksjon og ikke lenger har noen nytteverdi. Ved permanent plugging blir brønnen fylt med sement. Brønnhodet og fôringsrør blir fjernet. Det er

2 30 brønner som skal plugges permanent, og arbeidet er planlagt utført over en 6 års periode. I henhold til brev fra Miljødirektoratet datert (Tillatelser etter forurensingsloven for plugging av midlertidig forlatte brønner) har BP vurdert det til at den søknadspliktige delen av arbeidet begrenser seg til utslipp av vann fra boreriggen som utfører arbeidet. Kjemikalieforbruk, utslipp til luft og håndtering av avfall fra Mærsk Reacher vil bli fulgt opp og rapportert på samme måte som under ordinære boreoperasjoner. Stimulering/brønnbehandling BP sendte i 2012 inn søknad om oppdatert rammetillatelse for Valhallfeltet. På søknadstidspunktet var antagelsen at de fleste brønnene skulle stimuleres med syre. Ved syrestimulering brukes gule og grønne produkter. I tillegg er denne typen behandling både mindre kostbart og mer tidseffektiv enn alternativene og er derfor foretrukket behandling ved stimulering av brønner. Det viser seg at enkelte områder i reservoaret, der kalken regnes som mekanisk svakere, ikke lar seg effektivt stimulere med syre, og må derfor stimuleres med proppant. 3 av produktene som brukes i proppant-behandlinger har rød miljøklassifisering. Disse 3 produktene består av en polymerbasert kapsel som omslutter den aktive komponenten. Det er kapselen som gir rød miljøklassifisering. Kapselen er ikke giftig og har for høy molekylvekt til å bioakkumulere: Den røde miljøklassifisering skyldes lav bionedbrytbarhet, men det er også dette som er formålet til kapselen. Ved å kapsle inne den aktive komponenten blir det mulig å plassere den aktive komponenten i ønsket sone i brønn/reservoar for å oppnå optimal effekt av behandlingen. For selve proppant-produktene brukes samlebetegnelsen "Optiprop coated ceramic proppant" da produktet kan brukes i forskjellige kombinasjoner: samme komponenter, men varierende proporsjoner. Produktet brukes for å hindre videreproduksjon av formasjonssand. Det som gjør proppant til et rødt produkt er OptiProp belegget, som er det samme for alle typene. Miljøtilgjengeligheten vil være ytterst liten og det forventes ikke utslipp. Under stimuleringsbehandlingene pumpes en tykk og viskøs væske, `gel `, ned i formasjonen sammen med proppanten. Oppgaven til denne væsken er å åpne en sprekk i kalken, holde den åpen og vid nok, og begrense væsketap inn i formasjonen. I tillegg skal væsken kunne transportere proppant i hele horisontalseksjonen i brønnen og videre ut i selve sprekken i formasjonen. Horisontalseksjonen kan være opptil et par kilometer lang, og det kan være behov for å gå 100 m ut i formasjonen. En breaker blir brukt for å gjøre den høy-viskøse væsken flytende før tilbakestrømming. Breakere består hovedsakelig av forskjellige salt: type og konsentrasjon avgjøres av temperaturen i reservoaret. Dersom forhold gjør at det kreves mange store fraccer under proppant behandlingen vil dette medføre høyere forbruk av breaker. På Valhallfeltet er det nødvendig å bruke salt i kapsler som breaker på grunn av den lave reservoartemperaturen, BR-ELT er et slik inne-kapslet produkt. Kapselen sørger for at saltet blir frigjort på optimalt tidspunkt. For vellykket brønnbehandling er BP avhengig av BR-ELT for å få stimulert brønnene riktig, da dette er det eneste produktet som gir riktig kombinasjon av treg nok start på prosessen og tiltrekkkelig saltmengde til å knekke gellen. Dersom kun salt uten kapsel brukes vil dette medføre ufullstendig rensing av sprekken, noe som igjen vil føre til redusert oljeproduksjon. I forbindelse med stimuleringsbehandlinger blir det estimert at 40% blir værende igjen i brønnen og 60% blir produsert tilbake når brønnen strømmer tilbake etter behandlingen. Dette gjelder ikke

3 selve proppanten, da denne er ment å bli værende i brønnen. Noe vil likevel produseres tilbake og blir da håndtert i solids-anlegget og sendt til land som avfall. Av de tre innkapslede produktene er det derfor kun forventet utslipp av breakeren. Det er forventet at størstedelen av kapselen blir igjen i brønnen når denne blir satt i produksjon igjen, men av konservative hensyn legges kun data for komposisjon i NEMS Chemicals til grunn for søknad om utslipp av rød komponent i søknaden. BP arbeider for å finne alternative produkt med tanke på substitusjon. Det er allerede utviklet et produkt for reservoar med høy temperatur, men dette kan ikke brukes på Valhall på grunn av den lave reservoartemperaturen. BP vil fortsette å etterspørre erstatningsprodukt med tanke på substitusjon med mer miljøvennlige produkter. Økotoksikologisk dokumentasjon Det foreligger HOCNF datablad for produktet og det vises til NEMS Chemicals databasen for fullstendige økotoksikologiske data. Tabell 1viser fargeklassifisering til produktene. Tabell 1 Produktenesmiljøklassifisering Produkt Leverandør Andel,% Rød Gul Grønn BR-ELT StimwellServices 15,9% 68,2% 15,9% OptiPropcoatedceramicproppant, proppantvarierendeproporsjoner StimwellServices 9,1% 90,9% 0 Planlagt forbruk og utslipp BP søker om økt forbruk og utslipp av røde produkter i forbindelse med stimulering av brønner med proppant. Tabell 2 Forbruk og utslipp gir oversikt over mengder fordelt på fargekategori. Det søkes om utslipp av rød komponent opptil 258 kg pr år. Tabell 2 Forbruk og utslipp Estimertforbruk, kg Estimertutslipp, kg Produkt Produkt Rød Gul Grønn % Produkt Rød Gul Grønn BR-ELT % OptiPropcoatedceramicproppant, proppantvarierendeproporsjoner % SUM Sammendrag Utfordringer med reservoar-strukturen gjør at proppantbehandlinger er mer velegnet enn andre behandlings-alternativer. Innkapslet breaker er nødvendig for å få den rette effekten av behandlingen, og dermed legge til rette for at brønnene kan produserer så mye olje som mulig. Denne typen behandling medfører utslipp av rød komponent til sjø. BP søker derfor om økt forbruk av røde produksjonskjemikalier på Valhallfeltet med bruk av opptil tonn kg røde produkt pr år i forbindelse med stimuleringsbehandlinger. Dette utgjør forbruk av 729 tonn rød komponent, med et estimert utslipp på 258 kg rød komponent pr år.

4 Utslipp av NOx Valhall-feltsenter drives av strøm fra land, men det er likevel et mindre forbruk av diesel relatert til innleide rigger og motorer på Valhall-feltsenter. Dette forbruket er relativt konstant år for år i perioder med boring. I tillegg til NOx utslipp ved forbrenning av diesel vil det være NOx utslipp relatert til fakling på plattformen. I rammetillatelsen av er utslippsgrensen for NOx i forbindelse med boring og produksjon satt til 14 tonn pr år for Valhall og 11 tonn pr år for Hod. Utslippsgrensen på 14 tonn søkes omgjort da det ikke står i rimelig forhold til det som faktisk brukes på Valhall-feltsenter. Tabell 3 viser data for forbruk av diesel og utslipp av NOx fra dieselforbruk siste 3 år, samt totale NOx utslipp på Valhall feltet siste 3 år. På tross av at feltet i hele 2013 ble forsynt med strøm fra land var de faktiske utslipp av NOx på Valhall-feltet i tonn. Kildene til NOx utslippene var forbrenning av diesel på innleide borerigger, forbrenning av diesel i motorer, samt fakling. Det er mulig boreoperasjoner vil foregå samtidig med at permanent plugging pågår på DP, og NOx utslipp vil da øke. BP søker derfor om utslipp av 1100 tonn NOx pr år. Tabell 3 - Dieselforbruk og utslipp av NOx År DieselforbrukValhall, m3 NOxutslipp fra diesel, tonn Totalt Nox utslipp, alle kilder, tonn Utslipp av vann fra Mærsk Reacher Sommeren 2014 starter arbeidet med permanent plugging av brønner på Valhall boreplattform, DP. Permanent plugging av brønner på DP er en ny aktivitet og var ikke spesifikt nevnt i søknad om oppdatert rammetillatelse i Risiko i forbindelse med permanent plugging er dekket i eksisterende miljørisikoanalyser. Beredskap som er etablert for Valhallfeltet er dekkende for denne aktiviteten. Det er forventet en økning i forbruk av gule produkter i forbindelse med sementering. Siden disse produktene ikke går til utslipp er gjeldende rammetillatelse forventet å dekke denne aktiviteten. Boreriggen Mærsk Reacher skal sommeren 2014 gå inn til Valhall feltsenter ved DP-plattformen for å utføre permanent plugging av brønner. Det er 30 brønner som skal plugges permanent, og disse brønnene har flere ringrom som må tømmes for borevæske. Borevæsken er brukt som et sikringstiltak ved midlertidig plugging av brønner for å unngå at ringrommet fylles med gass. Dette er for det meste oljebasert borevæske, men noen av ringrommene er fylt opp med vannbasert borevæske. I forbindelse med permanent plugging vil ringroms-væsken blir fortrengt og samlet opp om bord på Mærsk Reacher. Det er estimert at hver brønn inneholder mellom m 3 væske, og en liten andel av dette kan være vann.

5 På boreriggen vil det bli installert et renseanlegg for å rense væsken fra brønnene. Anlegget er designet for å separere væsken i fast stoff, olje og vann. Det er kun forventet en liten andel vann, og anlegget vil rense dette til maksimalt 15 mg/l olje. Det er planlagt å knytte opp utløpet fra behandlingsanlegget til riggens system for håndtering av vann. Renset vann fra ringrommene vil da gå til utslipp sammen med drenasjevann fra riggen, men da andelen vann er forventet å være liten vil det ikke være kontinuerlige utslipp. Mærsk Reacher har de siste årene utført boring ved Valhall Flanke Nord og Valhall Flanke Sør. Drenasjevann har i denne perioden blitt injisert i reinjeksjonsbrønner på flankene. Denne muligheten er i liten grad tilgjengelig på feltsenteret og BP søker derfor om å få slippe ut drenasjevann fra borerigg som utfører permanent plugging på DP. Dette blir et nytt utslippspunkt på Valhall feltsenter og vannet som går til utslipp vil bestå av en blanding av drenasjevann fra riggen og renset vann fra ringrommene på brønner som blir plugget. Mengde vann som planlegges sluppet ut er anslått til 350 m 3 pr måned. Dersom det skulle være ønske ytterligere informasjon vennligst ta kontakt med miljørådgiver Iselin Håland på telefon eller e-post: iselin.haaland@no.bp.com. Med vennlig hilsen, For Per Mikal Hauge Valhall Area Operation Manager Iselin Håland Miljørådgiver Kopi: Postmottak Miljødirektoratet BP Library/Sonja Johannesen Per Mikal Hauge Arvid Sande Plattformsjef Valhall Driftsleder Valhall BP Myndighetskoordinator