Hva styrer vårt klima? Stein Bergsmark 1
|
|
|
- Arnulf Tønnessen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hva styrer vårt klima? Stein Bergsmark 1
2 Det «korte» svaret er 2
3 Sola, Vanndamp og skyer, havstrømmer, CO 2, metan, kosmisk stråling, vulkaner, jordaksens rotasjon.. 3
4 Alt erfaringsmateriale viser: klimaendringene skyldes i hovedsak... 4
5 Naturlig variabilitet...men... 5
6 Ja! Klimaet har endret seg gjennom 1900 tallet... 6
7 ...men klimaet har tidligere endret seg vesentlig mer! 7
8 Ja! CO 2 er en drivhusgass 8
9 Ja! Menneskeskapte utslipp har bidratt til klimaendring og temperaturøkning 9
10 Men hvor mye har mennskeskapt CO 2 bidratt? 10
11 Ikke mye! 11
12 Naturlig variabilitet har dominert til alle tider... 12
13 Klimaet har alltid endret seg! Istider og mellomistider er det normale! 13
14 Hardangervidda i Bronsealderen 14
15 «Glemt» Kunnskap IPCC 1990 WG1: Scientific Assessment of Cimate change, side 202 T 15
16 «Glemt» Kunnskap IPCC 1990 WG1: Scientific Assessment of Cimate change, side 203 «Så det er viktig å iaktta at de naturlige klimavariasjonene er betydelige og vil modulere alle fremtidige endringer forårsaket av menneskene» 16
17 Middelalderens varmeperiode Faktum: 0,5 2 grader varmere enn i dag Vikingene dyrket bygg og hadde kveg på Grønland 17
18 Little Ice Age Venice lagoon 18
19 Spådommer om klimaet 19
20 1902: Alpenes isbreer forsvinner 20
21 Temperaturen etter Den lille istid Når smelter breene? Styrt av CO 2? Hiatus period 21
22 1923: Vil Nordpolen smelte? 22
23 Nordpolen smeltet likevel ikke i 1923 Men nå vil den smelte... 23
24 24
25 Manns minne er kort... Det var varmt før også! 25
26 Middeltemperaturen i Norge fra 1900 til
27 Endring er normalitet! Endring er normalitet! Endring er normalitet! Endring er normalitet! Endring er normalitet! Endring er normalitet! Endring er normalitet! Endring er normalitet! Endring er normalitet! Endring er normalitet! 27
28 Så hva betyr mest? 28
29 Menneskeskapt CO 2? 29
30 Naturlig variabilitet pga sola, skyer, havstrømmer, vulkaner osv? 30
31 Effekten av økt CO 2 er liten 31
32 Naturlig variabilitet dominerer! 32
33 «En dobling av CO 2, alene, bidrar bare med 0,5 1 grad oppvarming... Richard S. Lindzen, Professor of Meteorology (emeritus) Department of Earth, Atmospheric and Planetary Sciences, MIT IPCC lead author AR3 Ch 7 Physical climate processes and feedbacks 33
34 ... og det meste av denne oppvarmingen har allerede funnet sted» 34
35 All annen påstått kommende økt oppvarming Skyldes... 35
36 ...skyldes usikre forsterkningsmekanismer i feilaktige klimamodeller...vises senere 36
37 Effekten av CO 2 er ujevn: Dvs. Logaritmisk Jo mer CO 2 fra før, jo mindre virkning Eksempel følger
38 En klissvåt svamp opptar lite ekstra vann
39 Ytterligere CO 2 -vekst betyr lite 2015 minimal effekt
40 Klimamodellering CO 2 er antatt å skulle kunne forsterke virkningen av vanndamp som klimagass utover den beskjedne virkningen av CO 2 alene Denne hypotesen er falsifisert 40
41 Hvem skal jeg tro på? Klimaeksperten? 41
42 Hvem skal jeg tro på? Bestefaraksjonen? 42
43 Hvem skal jeg tro på? Klimaaktivisten? 43
44 Hvem skal jeg tro på? Stein Bergsmark? 44
45 Tro på vitenskapelige fakta og sikre observasjoner! Global oppvarming? 45
46 Så la oss snakke om.. Global oppvarming 46
47 Hvilken oppvarming? Vi hadde en oppvarming fram til 1998,... 47
48 ...men nå har vi en varmepause! Cicero: «En viss utflating» 48
49 Har vi virkelig en varmepause? Ja! 49
50 Klimapanelet bekrefter varmepausen! 50
51 Men enkelte protesterer (fortsatt)....og viser til justerte temperaturdata 51
52 Justering av temperaturdata: For å eliminere eller svekke varmepausen? 52
53 Dette kalles «homogonisering» av data...eldre data justeres ned nyere data justeres opp NASA/NOAA 53
54 Top: Before 2000 Bottom: After 2000 NASA and NOAA changed the temperature records /noaanasa-dramatically-altered-us-temperatures-after-the-year-2000/ 54
55 Har varmen gjemt seg i havet? 55
56 Ingen «ujusterte» datasett tyder på det! Havets varmeinnhold meter Sort kurve ARGO Global ocean data Rød kurve NOAA Sea Surface Temperature 56
57 Bekreftelse av varmepausen US Climate Reference Network : A hiatus period 57
58 I 2015 sa Klimapanelet: 2014 var det varmeste året noensinne!! 58
59 Nei! Påstanden er ikke statistisk korrekt Faktum 59
60 Stein Bergsmark Målenøyaktighet +/- 0,1 grad 2014: + 0,02 grader 60
61 Målefeilen er større enn forskjellene! Så 2014 ble en del av varmepausen! 61
62 Hva med 2015? 62
63 Satellittmålingene viser at 2015 bare er nr 3 i rekken 63
64 Hva med 2015? Homogeniserte (justerte) målinger viser at 2015 ble 0,13 grader varmere enn 2014 Men feilmarginen er 0,10 grader! 64
65 Vamepausen i rett perspektiv Er 2014 og 2015 alarmerende? 65
66 Varmepause? Fra Cicero: Det finnes ingen varmepause (hiatus), bare en viss utflating 66
67 Fra IPCC: AR5, Kapittel 11, om den globale temperaturtrenden.....circa 0,26 degree C per decade for and... 67
68 Fra IPCC: AR5, Kapittel 11, om den globale temperaturtrenden... circa 0,04 degree C per decade for the hiatus period Hvem har rett? IPCC eller Cicero? 68
69 Hva med CO 2? Høyere i dag enn noensinne? 69
70 Like mye CO2 i 1940 som i dag. CO2-toppen kommer etter en temperaturtopp Atmospheric temperature Filtered to remove monhtly variations T 71
71 Glemt: Tidligere hetebølger i USA 72
72 CO 2 og temperatur? Uavhengige over (nesten) alle tidsskalaer 73
73 CO 2 og temperatur Faktum Fra 1998: 9 % mer CO 2 35 % av all CO 2 siden
74 CO 2 og temperatur Faktum Ingen effekt på Temperaturen etter 1998! 75
75 76
76 Global temperatur og CO 2 over år Faktum Temperatur fra Innlandsisen på Grønland CO 2 fra iskjerner i Antarktis 79
77 Global temperatur og CO2 over år Faktum Temperatur og CO 2 er uavhengige 80
78 Global temperatur og CO2 over år Faktum Temperatur høyere enn i dag i 50 % av perioden 2 gr pluss! No problem! 81
79 Naturlig eller menneskeskapt? Oppgave: 1. Vurder to temperaturkurver, 1 og Finn den menneskeskapte 82
80 Naturlig eller menneskeskapt? Kurve : Denne kurven må vise naturlige variasjoner 83
81 Naturlig eller menneskeskapt? Kurve : Denne kurven må jo vise menneskeskapte variasjoner! 84
82 Hva er hva? Tid og temperaturskala er den samme på begge figurene Dette viser normalitet 85
83 «Glemt kunnskap» Oppvarmingen er ikke ny! Nåværende oppvarming startet etter Den lille istid 86
84 Vi har hatt en stigende hovedtrend fra år 1900 Stigningen stoppet i
85 Global monthly average surface air temperature since 1850 (Hadley CRU) The blip 88
86 Våre utslipp er lite merkbare i atmosfæren 89
87 Et uløselig forklaringsproblem: Mer enn 600 % økning av utslipp! 600 %!!! 90
88 Et uløselig forklaringsproblem: Utslipp Men likevel bare 30 % økning av CO 2 CO 2 91
89 Om vi senker utslippene... Da vil naturligvis CO 2 i atmosfæren gå ned!...eller...? 92
90 Nei Det finnes et naturlig fenomen.. 93
91 ...i perioden CO 2 utslipp prosentvis økning (Ref 1960) CO 2 i atmosfæren, økning (Ref 1960) Utslipp CO 2 94
92 Bare ca 4 % av CO 2 i atmosfæren er menneskeskapt Den menneskeskapte del av økningen siden 1950 svarer til ett enkelt molekyl per luftmolekyler Er dette sant? 95
93 Bare ca 4 % av CO 2 i atmosfæren er menneskeskapt Norges bidrag er 0,15 % av økningen siden 1950: ett enkelt molekyl per luftmolekyler Er dette sant? 96
94 From the Energy Information Administration Human made CO 2 is 23/793 = 0,029 = 2,9 % Newer research says more like 4 % 97
95 Om vi slutter med fossile brensler vil dette derfor ikke påvirke atmosfærens innhold av CO 2 i merkbar grad Meget omstridt, men svært mange forskere støtter nå dette 98
96 Om vi realiserer alle verdens utslippsmål... 99
97 ...hvor mye vil dette påvirke temperaturen mot 2100? 100
98 Bjørn Lomborg Copenhagen Consensus Center If all world climate policies are implemented from now to 2030 and sustained until 2100, What happens? 101
99 Bjørn Lomborg Copenhagen Consensus Center This will reduce temperature rise to merely 0.17 degrees Celsius by 2100 Confirmed by MIT 102
100 Professor John Christy A 100 % cut in U.S. carbon dioxide emissions would reduce global temperatures by 0.07 degrees Celsius by 2050 and cause little additional reductions after that. 103
101 Hva om lille Norge kutter 100 %? 104
102 0,0009 grader i 2050! 105
103 Om flyavgiften reduserer utslippene med 2 %: 0, grader i 2050! 106
104 Klimapanelets modeller feiler Punktum! 107
105 Her kommer beviset! Modellene klarer ikke å representere virkeligheten! 108
106 Jo større avvik - Jo sikrere konklusjoner!??! Vitenskapelig uholdbart! Summary for Policymakers taper troverdighet! 109
107 «The Key to Science» R. Feynman, Nobel laureate in Physics «Best physics teacher of the century» 110
108 «Om en teori ikke samsvarer med eksperiment eller observasjon er den gal. Det spiller ingen rolle hvor smart du er eller hva du heter.» R. Feynman, Nobel Laureate in Physics 111
109 Klimapanelets temperaturmodeller er derfor beviselig gale Faktum 112
110 Klimapanelet innrømmer feil!!! og har gjort det lenge. 114
111 Allerede i rd Assessment report
112 «I forskning på og modellering av klimaet, bør vi være oppmerksomme på at vi har å gjøre med et kaotisk, ikke-lineært koblet system
113 ... og at langtids forutsigelser av fremtidige klimatilstander ikke er mulig.» «Glemt» informasjon: Kilde: IPCC 117
114 Og nylig, den , i......synteserapporten 118
115 «For perioden fra 1998 til 2012, viser 111 av 114 (97 %) tilgjengelige modellsimuleringer
116 ...en oppvarmingstrend som er større enn observasjonene.» Glemt eller skjult informasjon? Kilde: IPCC 120
117 Konklusjon 1 Klimapanelet innrømmer åpent at 97 % av modellene feiler Har Norsk presse fortalt dette? 121
118 Konklusjon 2 Likevel sier panelet at vi skal ha tiltro til deres modeller og temperaturprojeksjoner! 122
119 Ed Hawkins, Universtity of Reading IPCC s nye mulighetsintervall Nedre grense for rødt felt betyr at varmepausen kan vare 20 år til IPCC helgarderer! 123
120 Prognoser er kvalifiserte spådommer basert på erfaring 124
121 Prognoser er utviklet etter vitenskapelig metode 125
122 Prognoser kan man ofte stole på 126
123 Politikerne antar «med rette» at scenariene er prognoser og innretter sin politikk etter dette...men
124 Klimapanelet utgir ikke prognoser Eller prediksjoner bare scenarier 128
125 Kevin E. Trenberth IPCC Lead author Trenberth bør være høyst troverdig! 129
126 «I virkeligheten kommer det ingen prediksjoner fra IPCC
127 Istedet utgir de «what if» projeksjoner av fremtidig klima som svarer til visse utslippsscenarier» KET 131
128 «Det er ingen estimater, heller ikke mht hensyn til noe utslippsscenario og ikke noe beste anslag» Ukjent for våre politikere? KET 132
129 Professor J. S. Armstrong verdensledende prognosekspert IPCC s scenarier brøt med 72 av 89 prinsipper for prognoseutvikling Konsensus
130 «Science has spoken! Time is not on our side! Leaders must act!» Ban Ki-Moon UN secretary general 134
131 Hvilken konsensus? 135
132 Ban Ki-Moon har et ubesvart brev på sitt skrivebord......fra 125 kompetente forskere
133 KET 137
134 Vi som har undertegnet er kvalifiserte i klimarelaterte spørsmål og ønsker å uttale at.. 138
135 .den eksisterende vitenskapelige kunnskapen ikke underbygger Deres påstander. 125 qualified scientists 139
136 Tusenvis av andre forskere dissenterer også.. 140
137 More Than 1000 International Scientists Dissent Over Man-Made Global Warming Claims international-scientists-dissent-over-man-made-globalwarming-claims/ Global Research News Global Research, September 21, 2014 Climate Depot 8 December
138 Hvilken konsensus? 142
139 Trenger vi flere dissentere? 143
140 Hvilken konsensus? The Heidelberg Appeal (4000 including 62 Nobel laureates) The Manhattan Declaration (600 research climatologists) The Petition to the United Nations (100 geoscientists) 144
141 Hvilken konsensus? Petition to the Canadian Prime Minister (60 climate experts) The Leipzig Declaration (100 geoscientists) The Statement from Atmospheric Scientists (50) Petition to the German Chancellor (200 German scientists) 145
142 Hvilken konsensus? Statement from the American Physical Society (150 physical scientists) Petition to President Obama (100 leading climate researchers) UN Climate Scientists speak out on Global Warming (700, many previously involved with the IPCC) Togradersmålet
143 Togradersmålet Et dramatisk tipping punkt Sant? 147
144 Togradersmålet Overskridelse fører til irreversible og ødeleggende virkninger på vårt klima Sant???? (Galt! Heldigvis!)148
145 Togradersmålet er ikke et vitenskapelig forankret tippingpunkt (Sant) 149
146 Togradersmålet er en pragmatisk politisk konstruksjon (Sant) 150
147 En av Togradermålets fedre Prof Hans J. Schellnhuber Potsdam Institute for Climate Impact 151
148 «We came up with a rule of thumb...» (Sant) 152
149 «Two degrees is not a magical limit it s clearly a political goal
150 ... the world will not come to an end right away in the event of stronger warming» Dette er helt sant, vi har opplevd dette før.. 154
151 2 grader pluss var aldri noen katastrofe i den... Minoiske varmeperioden Romerske varmeperioden Middelalderske varmeperioden 155
152 Tvert i mot, sivilisasjon og kultur blomstret... 2 grader var ikke noe tipping punkt! 156
153 Sola påvirker klimaet Dette underbygges nå av forskningen 157
154 Det er en klar sammenheng mellom kjølende skydannelse og solaktivitet Omstridt, men antas nå å være verifisert i lab og bekreftes av ny forskning 158
155 Erfaring viser Høyere solaktivitet gir varmere perioder Lavere solaktivitet gir kaldere perioder 159
156 Sol og global temperatur (Climate4you) 160
157 Samspillet mellom solaktivitet TSI og temperatur på den nordlige halvkule siden 1880 Soon et al
158 Vi er inne i den svakeste solsyklusen på 100 år. «Blir den neste syklusen enda svakere, er det mye som tyder på at sola er på vei inn i et kraftig minimum som kan vare i 30 til 50 år» sier Pål Brekke. 163
159 Om fysikk, sannsynlighet og klima En person uten kunnskaper i fysikk uttaler seg. 164
160 Al Gore Nobelprisvinner Gore: «Climate change is plain and simple high school physics» 165
161 Om fysikk, sannsynlighet og klima En fremragende fysiker uttaler seg.. Men først en innledning
162 Etter 47 (!) år: CERN fant Higgs-bosonet i Higgs-bosonet gir stoff tyngde (masse) Høystakk.. 167
163 Å finne Higgsbosonet, var... «å finne en overhyppighet av strå med en bestemt lengde i millioner av «høystakker» fra trillioner av kollisjoner i Large Hadron Collider» 168
164 Å finne Higgsbosonet, krevde... verdens ledende spesialister i Fysikk Måleteknikk Programmering og datareduksjon Statistikk Sannsynlighetsberegninger +Bygging av verdens største maskin og 47 år 169
165 Professor i fysikk Pierre Darriulat Tidligere forskningsdirektør i CERN Det europeiske senter for partikkelfysikk Darriulat har litt peiling på fysikk og sannsynlighet 170
166 Testimony to House of Commons Energy and Climate Change Committee. Sitater: Den måten som Summary for Policymakers håndterer usikkerheter på (dvs hevder at noe er 95 % sikkert), er sjokkerende og dypt uvitenskapelig». P. Darriulat 171
167 Sitater: «For en vitenskapsmann er dette enkle faktum tilstrekkelig til å diskreditere hele sammendraget.» P. Darriulat 172
168 Sitater: «Summary for Policymakers gir den gale oppfatningen at man kan kvantifisere presist vår grad av tiltro til klimamodellenes projeksjoner, hvilket langt fra er tilfellet». P. Darriulat 173
169 Hvem skriver så Summary for Policymakers? 174
170 «Forfatterne er folk som er blitt utvalgt på grunn av deres «track record», deres publikasjoner og av forskningen de har gjort. Dette er folk som er på toppen i sin profesjon» R. Pachauri 175
171 Donna Laframboise Kanadisk gravejournalist «Dette er feil! Pachauri er høyst uetterettelig» 176
172 IPCC er et internasjonalt organ Forfattere velges inn ikke bare basert på kompetanse, men også Nasjonalitet Etnisitet 177
173 IPCC er et internasjonalt organ Mange av forfatterne deltar rett og slett som representanter for den 3. verden 178
174 IPCC er et internasjonalt organ Mange forfattere mangler relevant kompetanse 179
175 Blant forfatterne har Laframboise funnet Studenter uten mastergrad Forskere uten PhD Klima-aktivister med klar politisk agenda 180
176 Hvordan skrives Summary for Policymakers? 7000 sider må konsentreres i en rapport på sider 181
177 Forfatterne danner arbeidsgrupper som tar hver sitt del-sammendrag Working group 1 Summary Working group 2 Summary Working group N Summary 182
178 Hver arbeidsgruppe produserer et utkast som går til et stort fellesmøte 183
179 Vi ser diplomater, politikere, tjenestemenn, byråkrater og forskere 184
180 Hvert enkelt avsnitt i utkastet vises på storskjerm Delegat fra X-land vil fjerne to setninger Delegat fra Y-land insisterer på å få inn et moment Noen vil ha inn en ny formulering Til slutt er allle enige Nytt avsnitt kommer opp 185
181 Denne prosessen er en hard politisk drakamp 186
182 Til slutt... Rapporten foreligger! Ferdig politisk framforhandlet!...men prossessen er ikke ferdig
183 Nå endres den originale rapporten (!)...slik at den stemmer med sammendraget... Dette er ikke vitenskap men politikk! 188
184 Hvordan presenteres rapportene og resultatene? La oss høre på en klimaforsker
185 Professor Stephan Schneider (late) Stanford Universisty IPCC lead author «..Like most people we d like to see the world a better place, which in this context translates into our working to reduce the risk of potentially disastrous climate change.. 190
186 Professor Stephan Schneider Stanford Universisty IPCC lead author «..That of course entails getting lots of media coverage. So we have to offer up scary scenarios, make simplified, overdramatic statements and make little mention of any doubts we might have.» 191
187 Neste kapittel 192
188 Klimaet har alltid endret seg Vi må alltid tilpasse oss Dette er normalitet! 193
189 Havstigning er normalt Trend for 20. århundre 1,9 +/- 0,3 mm per år Nyere forsking: 0,5 mm per år Professor N. Mørner: Best estimate for year cm +/- 15 cm «Little to worry about» 194
190 Normalitet Havet stiger når temperaturen øker Svært lite kan tilskrives CO 2 Isbreer smelter Det har de alltid gjort før - Det vil de alltid gjøre igjen 195
191 Hvor er det endring? 196
192 Mer CO 2 bidrar til mer mat
193 Norge i perspektiv 199
194 Norge i perspektiv 0,15 % av verdens utslipp 0,06 % av atmosfærens CO 2 Tre store kullfyrte verk slipper ut like mye! 200
195 Norge i perspektiv Norges samlede Olje- og gassutvinning Blant verdens reneste! Dette er lik dette Mindre enn ett enkelt stort kullfyrt verk! Ja, dette er faktisk korrekt 201
196 Norge i perspektiv elbiler Sparer tonn CO 2 per år (gj. snitt) Sparer inn 90 sekunder av verdens samlede årlige utslipp 7,5 millioner biler sparer inn CO 2 som fra ett enkelt stort kullfyrt verk 202
197 Elbiler i Norge - Realitetene Pris per tonn CO 2 «besparelse»: kroner (A. Skånhoft NTNU) Pris per tonn CO 2 klimakvoter : kroner Tesla S avgiftsfritak: tusen kroner Skaper store trafikale problemer i storbyene 203
198 Elbiler i Norge - Realitetene Norge er en integrert del av det europeiske kraftmarkedet. Lader vi elbiler bruker vi strøm som ellers ville avlaste kullkraftverk på kontinentet Norske elbiler lades i realiteten for en stor del med kullkraft 204
199 Elbil er bra for det lokale miljøet Elbileiere bør betale for innkjøp og bruk som alle andre bileiere Midlene bør gå til kollektivtrafikken! 205
200 Solstrøm til nett i Norge Er dette virksomt? Vi bygger anlegg i Grimstad Hvert anlegg yter 3 kwp 206
201 Solstrøm til nett i Norge anlegg dekker bare 0,02 % av Norges produksjon i 2013 Kostnader omtrent 1 milliard kr Invester heller i vannkraft 207
202 Solstrøm til nett i Norge Produksjonen er størst om sommeren Produksjon i juli 3,75 GWh Eksport i juli 2321 GWh 0,16 % av vår eksport i juli 208
203 Solstrøm til nett i Norge Kostnad 100 øre per kwh Spotpris 2014 = 24 øre Spotpris juli 2015 var under 13 øre Tillegg fra Agder energi = 4 øre Solid tapsprosjekt 209
204 Bruke solstrøm selv - juli Fra 9 15 er forbruket lite Teoretisk produksjon 7,5 kwh Produksjonspris per kwh 100 øre Innkjøpspris 1Q15 86 øre per kwh Tapsprosjekt 210
205 Solstrøm - Miljøaspekter 70 g CO 2 per kwh (eller mer) Vannkraft 3 g CO 2 per kwh ganger mer CO 2 enn vannkraft pluss CO 2 også fra omformerne Om år: Titalls tonn spesialavfall 211
206 All CO 2 i atmosfæren fordeles globalt Hva Norge gjør har i realiteten ingen virkning 213
207 Det Grønne Skiftet En myk overgang til fossilfri energi er nødvendig på lang sikt: år Vi har ikke hastverk CO 2 er ikke hovedproblemet Vi må planlegge en fornuftig omstilling som ikke raserer arbeidsplasser og velferd 214
208 Viktigst Godt tradisjonelt miljøvern - vern om natur og miljø! Kamp mot krig og fattigdom Vi må tilpasse oss klimaendringene enten de er naturlige eller menneskeskapte! 223
209 Hva styrer vårt klima? 224
210 Naturlig variabilitet dominerer Takk til Ole Henrik Ellestad, tidl professor II og forskningsdirektør Jan-Erik Solheim, professor emeritus Kjell Stordahl, Dr. Philos...og en rekke universitetsansatte Stein Bergsmark 225
Nye varmerekorder gir ingen grunn til alarm
Seks UiO-professorer skrev den 21. juni en klimakronikk i Aftenposten. Jeg lagde et tilsvar, men Aftenposten beklaget som vanlig at avisen ikke hadde plass til å ta det inn. Det er imidlertid et faktum
Bergsmark korrigerer Benestad Jeg har utgitt to klimarapporter. Rasmus Benestad går voldsomt ut mot min siste klimarapport i sine kronikker på nettsidene i Energi og Klima (30. januar) samt Enerwe og Dagbladet
det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim
Klima i endring - Kva betydning kan det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim Universitetet it t t I Bergen Rekonstruert temperatur Global temperatur, Loehle&McCulloch (2008) 0.525 0.399
Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016
Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,
Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015
Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet
Klimaforskning Dogmer, fakta, politikk, vesentlighet. Bo Andersen Norsk Romsenter
Klimaforskning Dogmer, fakta, politikk, vesentlighet Bo Andersen Norsk Romsenter Forskning, tro og sannhet sett i sammenheng med klimadebatten Tror dere på klimaforandringer og er det sant at de er menneskeskapte?
Å modellere fremtidens klima
Å modellere fremtidens klima Maria Sand, forsker ved CICERO Senter for klimaforskning Illustrasjon: climate-dynamics.org 14 størrelsesordener som må modelleres 10 11 s Sub-grid-prosesser Værvarslingsmodell
IPCC, From emissions to climate change
IPCC, 2007 From emissions to climate change Increased greenhouse effect Global temperature change Warming during the period 1880-2012 is 0.85 C The first decade this century is the warmest in the period
VÅRT KLIMA - EN REALITETSORIENTERING
YEAR OF EXTREME COLD 2014: NIAGARA FALLS WERE FREEZING VÅRT KLIMA - EN REALITETSORIENTERING KUNNSKAP MANGE MANGLER - KUNNSKAP NOEN IKKE LIKER AV STEIN BERGSMARK S Rev H2 Nov 2015 Den som skal ta et velbegrunnet
VÅRT KLIMA - EN REALITETSORIENTERING
YEAR OF EXTREME COLD 2014: NIAGARA FALLS WERE FREEZING VÅRT KLIMA - EN REALITETSORIENTERING KUNNSKAP MANGE MANGLER - KUNNSKAP NOEN IKKE LIKER AV STEIN BERGSMARK S Den som skal ta et velbegrunnet standpunkt
Sammenheng mellom CO 2 og temperatur.
Sammenheng mellom CO 2 og temperatur. Odd Vaage, forsker Jan-Erik Solheim, professor (emeritus) I kommentarer til innlegg om klimaet i forskning.no er det reist spørsmål om sammenhengen mellom CO 2 og
Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB
Solaktivitet og klimaendringer Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Budskap Solaktivitet spiller en stor rolle for naturlige klimaendringer Mye usikkert i forståelsen av hvordan solaktivitet virker
Global temperatur og veksten i CO2-utslipp
1 http://www.forskning.no/artikler/2010/januar/240353/print Global temperatur og veksten i CO2-utslipp Hvorfor går ikke den globale temperaturen opp når CO2-konsentrasjonen går svært markant opp over en
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning?
Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Gunnar Myhre Coordinating Lead Author Kapittel 8 Yann Arthus-Bertrand / Altitude IPCC sin femte rapport består av tre hovedrapporter og en
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling
Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
Førebuing/ Forberedelse
Førebuing/ Forberedelse 29.11.2017 REA3009 Geofag 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel
VÅRT KLIMA - EN REALITETSORIENTERING
YEAR OF EXTREME COLD 2014: NIAGARA FALLS WERE FREEZING VÅRT KLIMA - EN REALITETSORIENTERING KUNNSKAP MANGE MANGLER - KUNNSKAP NOEN IKKE LIKER AV STEIN BERGSMARK S Den som skal ta et velbegrunnet standpunkt
Klimaproblemer etter min tid?
1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,
Klimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census
Vær, klima og klimaendringer
Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
Karbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning
Karbonbudsjetter og klimamål Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning Hovedbudskap 1. Hvordan klimasystemet virker, kombinert med politisk vedtatte temperaturmål, innebærer et
Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing
Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate
EN KLIMAHISTORIE FRA VIRKELIGHETEN
EN KLIMAHISTORIE FRA VIRKELIGHETEN KUNNSKAP DE FLESTE MANGLER - KUNNSKAP MANGE IKKE LIKER STEIN BERGSMARK 2016 FYSIKER INNHOLD INNLEDNING... 1 CO2 ER EN DRIVHUSGASS - MEN EFFEKTEN ER BESKJEDEN... 2 KLIMAENDRINGER
Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse
Bærekraftig utvikling og klimaforandringer Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009 EMQR 1 Innholdsfortegnelse Problemstillinger Hva ligger i Bærekraftig utvikling Klimaforandringer. Årsaker og
Hva gjør klimaendringene med kloden?
Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge
Hva er FNs klimapanel og femte hovedrapport?
Hva er FNs klimapanel og femte hovedrapport? Jan Fuglestvedt LA WGI, CA WGIII, Member of Core Writing Team for the Synthesis Report Yann Arthus-Bertrand / Altitude IPCC produserer: - hovedrapporter - spesialrapporter
Hvor står vi hvor går vi?
- Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,
Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?
Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter
Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene
Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene Bjørn H. Samset - Forsker, CICERO b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no Vekk med skylappene Vi er energijunkies. Vi MÅ utvinne energi fra naturen for
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste
Et svar på kommentar til heftet fra direktørene Eystein Jansen ved Bjerknessenteret og Cecilie Mauritzen, CICERO.
KLIMAREALISTENE Postboks 5337 Majorstuen, 0304 OSLO post@klimarealistene.com Enhetsregisteret 995 314 592 6.10.2012 NATUREN ikke menneskene styrer jordens klima Et svar på kommentar til heftet fra direktørene
Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt
Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill
Sli.do Kode#: Censes
Sli.do Kode#: Censes Er vi i rute for å nå 1.5 C målet? Hva innebærer 1.5 C målet og hva trengs av utslippsreduksjoner? Jan Fuglestvedt Vice Chair IPCC Working Group I CenSES årskonferanse, 21 Nov 2018
Klimaendringer i polare områder
Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)
FNs klimapanel (IPCC)
FNs klimapanel (IPCC) Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/fns-klimapanel-ipcc/ Side 1 / 6 FNs klimapanel (IPCC) Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet FNs klimapanel ble etablert
Femte hovedrapport fra FNs Klimapanel (IPCC)
Femte hovedrapport fra FNs Klimapanel (IPCC) Noen hovedsaker Eystein Jansen Hovedforfatter Kap. 5, Technical Summary og Summary for Policymakers Yann Arthus-Bertrand / Altitude Klimapanelets femte hovedrapport
Hvordan blir klimaet framover?
Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100
Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6
5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?
Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?
Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær
Er klimakrisen avlyst??
Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt
Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker
Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Drivhuseffekten Hva som øker drivhuseffekten er godt kjent Resultat så langt:
Framtidsscenarier for jordbruket
Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario
Gruppe 5: Klimamodellering og analyse. Nils Gunnar Kvamstø David B. Stephenson
Gruppe 5: Klimamodellering og analyse Nils Gunnar Kvamstø David B. Stephenson Personer: Nils Gunnar Kvamstø, 1. amanuensis Tore Furevik, Professor 3 N.N. 1. amanuensis/prof 2008 ----------------------------------------------------------------------
Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)
Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Click here if your download doesn"t start automatically Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Endelig ikke-røyker
Det vitenskapelige grunnlaget for menneskeskapte klimaendringer
Det vitenskapelige grunnlaget for menneskeskapte klimaendringer Pål Prestrud Direktør Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning Direktør CICERO Senter for klimaforskning 1 2 Tror du menneskelig aktivitet
Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning
Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning 1 IPCCs klimascenarier for 2030 og ( 2007 (IPCC 2100 2 Utviklingen av klimascenarier 3 Nåværende utslipp av CO2
Gass er ikke EUs klimaløsning
PAUL NICKLEN / NATIONAL GEOGRAPHIC STOCK / WWF-CANADA Gass er ikke EUs klimaløsning Nina Jensen, WWF 20. juli 2016 KORT OM WWF +100 WWF er tilstede i over100 land, på 5 kontinenter +5,000 WWF har over
Klima: Den egentlige historien
1 2 Klima: Den egentlige historien 1. Klimaet på jorden er i ferd med å endre seg 2. Grunnen er en blanding av naturlige og menneskeskapte årsaker 3. Vi kan fortsatt gjøre noe med det hvis vi vil 4. Konsekvensene
Nansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen
Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje (2012). Oppdatert framskriving av havstigning langs
Paris avtalen, klimapolitikk og klimapartnere Rogaland - Hvorfor er fokus på klima og miljø lønnsomt for Rogaland?
Oluf NAVN, Langhelle, tittel Dr. Polit., Professor Paris avtalen, klimapolitikk og klimapartnere Rogaland - Hvorfor er fokus på klima og miljø lønnsomt for Rogaland? 22. februar 2018 Hva må gjøres PARISAVTALEN
FNs klimapanel som institusjon og prosess. Tora Skodvin, Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010
FNs klimapanel som institusjon og prosess Tora Skodvin, Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010 Institusjonen Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) etablert i 1988 av Verdens meteorologiske organisasjon
Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?
Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/
Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?
Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):
Photo: Øyvind Knoph Askeland/Norsk Olje og Gass (CC BY-SA)
Photo: Øyvind Knoph Askeland/Norsk Olje og Gass (CC BY-SA) Klimapolitikk på tilbudssiden? Bård Lahn 09.02.2017 Karbonbudsjett og fossile energireserver 2500 2000 1500 Gass (ukonv.) Gass (konv.) Olje (ukonv.)
Samfunnsvitenskapelig klimaforskning. Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning
Samfunnsvitenskapelig klimaforskning Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning 4-6 C 2 C Source: Peters et al. 2012a; Global Carbon Project 2012 CICERO s research Global Health & Environment
Solenergi og energisystemer Viken møte 16 januar 2019
Solenergi og energisystemer Viken møte 16 januar 2019 Sol og energi-systemer: -Solenergiklyngen -interreg ecoinside -Regionale prosjekter (RIP) -VRI/FORREGION fou basert innovasjon Hvorfor solenergi Utviklingsarbeid
tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt
tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt Hvor Hva vet vi sikkert om klimakrisen? Hva vet vi ikke? Blir hetebølgene hetere? Flykter torsken fra våre farvann? Vitenskapsmagasinet
Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis
Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.
Tiltak for å redusere menneskeskapt klimapåvirkning. Marianne T. Lund CICERO Klimamarin 05/06/14
Tiltak for å redusere menneskeskapt klimapåvirkning Marianne T. Lund CICERO Klimamarin 05/06/14 IPCC WGI: Climate Change "Warming of the climate system is unequivocal, and since the 1950s, many of the
Helsekonsekvenser av klimaendringer
Helsekonsekvenser av klimaendringer 3 gode og 3 dårlige nyheter Lars T. Fadnes Norsk nettverk for klima og helse Centre for International Health, UoB De dårlige nyhetene: Hva skjer når vi endrer på balansen?
Geokjemiske lover og målinger viser at menneskelig aktivitet er den viktigste årsaken til økningen av CO2-innholdet i atmosfæren.
Klimadebatt Atmosfærens CO2-økning er menneskeskapt Geokjemiske lover og målinger viser at menneskelig aktivitet er den viktigste årsaken til økningen av CO2-innholdet i atmosfæren. Richard Bellerby Forsker
Fornuft og følelser sikkerhet og usikkerhet i klimaforskningen
Fornuft og følelser sikkerhet og usikkerhet i klimaforskningen Seminar i forskningsetikk UiB, 16.09.09 Linda Innbjør Seniorrådgiver linda.innbjor@cicero.uio.no Innhold Global klimautvikling, IPCC FNs Klimapanel
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt
Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra?
Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra? Jørgen Randers Professor emeritus Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 Det grønne skiftet KS
MØTEPROTOKOLL. Internasjonalt Utvalg. Dato: kl. 9:00 Sted: Skype Arkivsak: 15/01544
MØTEPROTOKOLL Internasjonalt Utvalg Dato: 07.02.2018 kl. 9:00 Sted: Skype Arkivsak: 15/01544 Tilstede: Hanne Solheim Hansen, Hugo Nordseth, Grete Ingemann Knudsen, Kaja Skårdal Hegstad, Margarita Novoa-Garrido,
Veivalg for industriell forskning og utvikling Unni Steinsmo, PROSINKONFERANSEN 25. og 26 mai Teknologi for et bedre samfunn
Veivalg for industriell forskning og utvikling Unni Steinsmo, PROSINKONFERANSEN 25. og 26 mai 2011 1 Dette er det jeg vil si noe om: Drivkreftene. Den nye logikken. Teknologikappløpet Teknologiens tilgjengelighet
Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup
Skog som biomasseressurs: skog modeller Rasmus Astrup Innhold > Bakkgrunn: Karbon dynamikk i skog > Modellering av skog i Skog som biomassressurs > Levende biomasse > Dødt organisk materiale og jord >
Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition)
Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Click here if your download doesn"t start automatically Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Den som gjør godt,
Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter
Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Målt endring i global temperatur, jan-april måned Geofysisk institutt Universitetet i
2052 En global prognose for neste førti år
// En global prognose for neste førti år Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers Oslo Vest Rotary Klubb Schafteløkken, 7. april scenarier for det. århundre HANDELSHØYSKOLEN
Kunnskapen om klima. Forklart gjennom vær- og klimamodeller
Kunnskapen om klima Forklart gjennom vær- og klimamodeller @RasmusBenestad 1. Er det en påviselig endring i klimaparameterne er et resultat av menneskelig aktivitet? 2. Er det endring av klima primært
Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB
Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers
CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer
CO 2 og karbonbudsjettet Betydning for klima og klimaendringer Hvorfor er CO 2 viktig som drivhusgass? N 2, O 2 og edelgasser: Har ikke dipolmoment Disse er ikke drivhusgasser Svartlegemestråling fra legemer
Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå
Utfordringer for internasjonal bærekraft Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå 20 små minutter om et stort tema! Velger å ta opp: Klimaproblemet Mulige framtidsscenarier og tilhørende internasjonale
BIOS 2 Biologi
Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 398 Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2011 Ikke vernet 83,3 % Naturreservater 1,7 % Landskapsvernområder 5,4 % Nasjonalparker
CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri
CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri Sjefsforsker Erik Lindeberg, CO 2 Technology AS Trondheimskonferansen
Klimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,
Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign
Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar #miljødesign Hvorfor oppstår det klimaendringer? For å stoppe endringene må utslippene ned Fossile energikilder må erstattes med fornybare CEDREN - Skapt pga bekymring
Nytt fra klimaforskningen
Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre
Klimavariasjoner og -endring
Klimavariasjoner og -endring helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Endring av varmeinnhold
Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.
Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til
Emneevaluering GEOV272 V17
Emneevaluering GEOV272 V17 Studentenes evaluering av kurset Svarprosent: 36 % (5 av 14 studenter) Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Candidate Samsvaret mellom
Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?
CENTRE FOR GREEN GROWTH Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden? Jorgen Randers Professor emeritus Klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 BI-Nydalen 10. oktober 2018 Hva kan
Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel
Classification: Internal Status: Draft Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel Noen innledende betraktninger rundt aktuelle endringer i værparametre
CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer
CO 2 og karbonbudsjettet Betydning for klima og klimaendringer Hvorfor er CO 2 viktig som drivhusgass? N 2, O 2 og edelgasser: Har ikke dipolmoment Disse er ikke drivhusgasser Svartlegemestråling fra legemer
Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO
og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger
Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen
Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning Rektor Ole Petter Ottersen Budskapet 1 Den globale utfordringen er: Nok energi Sikker energiforsyning Den må være bærekraftig Tilgjengelig for alle Sustainable
Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter
Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter Havdagen oktober 2011 Peter M. Haugan, Professor i oseanografi ved Geofysisk Institutt, UiB, også tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning og Nansen
Thormod Henriksen og Ingolf Kanestrøm. KLIMA Drivhuseffekt Energi
Thormod Henriksen og Ingolf Kanestrøm KLIMA Drivhuseffekt Energi 1 Gyldendal Norsk Forlag AS 2001 ISBN 82-417-1217-0 Omslagsdesign: Merete Berg Toreg Sats: Ved forfatter Papir: 90 g Bulky Parner Trykk:
Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha
Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha Thomas Cottis Høgskolelektor, bonde og klimaekspert Rapporten En framtid du ikke vil ha Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer
Korrekt om Klimaet. Skriftserie om klimavitenskap og politikk. Stein Bergsmark
Korrekt om Klimaet Skriftserie om klimavitenskap og politikk Stein Bergsmark KoK Nr 1 KoK Nr 2 KoK Nr 3 KoK Nr 4 KoK Nr 5 KoK Nr 6 KoK Nr 7 KoK Nr 8 KoK Nr 9 KoK Nr 10 Om IPCC Var 2014 og 2015 varmest?
Klima, risiko og bærekraftig utvikling. KLP Kommunekonferansen Alexander Berg CICERO Senter for klimaforskning
Klima, risiko og bærekraftig utvikling KLP Kommunekonferansen 7.3.2019 Alexander Berg CICERO Senter for klimaforskning CICERO Senter for klimaforskning CICERO er internasjonalt anerkjent som ett av verdens
Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX)
Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX) Peter J. Rosendahl Click here if your download doesn"t start automatically Han Ola of Han Per:
Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?
Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? EYSTEIN JANSEN EYSTEIN.JANSEN@BJERKNES.UIB.NO HFK PLANKONFERANSEN 28.10.14 Yann Arthus-Bertrand / Altitude Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet
Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene!
Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene! Klimadebatt: Menneskenes CO2-utslipp vil, slik jeg ser det, ikke føre til noen forurensing, irreversibel global oppvarming eller klimakrise. Artikkel av: Eirik H.
Høringssvar Program for konsekvensutredning for det tidligere omstridte området i Barentshavet sør
Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep, 0033 Oslo Zero Emission Resource Organisation Maridalsveien 10 0178 Oslo 29. februar 2012 Høringssvar Program for konsekvensutredning for det tidligere omstridte