Geokjemiske lover og målinger viser at menneskelig aktivitet er den viktigste årsaken til økningen av CO2-innholdet i atmosfæren.
|
|
- Tine Andersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Klimadebatt Atmosfærens CO2-økning er menneskeskapt Geokjemiske lover og målinger viser at menneskelig aktivitet er den viktigste årsaken til økningen av CO2-innholdet i atmosfæren. Richard Bellerby Forsker Are Olsen forsker Gisle Nondal stipendiat, Universitetet i Bergen Onsdag 07. mai 2008 kl. 05:00 Førsteamanuensis Tom V. Segalstad kaller dagens CO2-debatt for en politisk villet prosess, som ikke lener seg på de naturkjemiske realiteter. Faktum er at verken veletablerte geokjemiske lover eller målinger støtter Segalstads argumentasjon eller konklusjon. Førsteamanuensis Segalstad, Universitetet i Oslo, går hardt ut mot FNs klimapanel (IPCC) i diverse medier (se for eksempel e24.no , og na24.no ). Segalstad gir blant annet inntrykk av at det ikke er CO2-utslipp som følge av menneskelig aktivitet som er hovedårsaken til økningen av CO2-innholdet i atmosfæren (se figur 1), men at oppvarmingen av verdenshavene fører til utgassing av CO2 fra havet til atmosfæren. Figur 1. Økning i atmosfærens innhold av CO2 (i ppm) fra Mauna Loa, Hawaii (19 N, blå farge) og Baring Head, New Zealand (41 S, rød farge). Målinger fra ulike stasjoner rundt om på kloden viser alle samme trend. 1 of 6 3/2/11 11:59 AM
2 (Keeling og Whorf 2005). Det er fruktbart med debatt, men det er problematisk når argumentasjonen er basert på faktiske feiltolkninger. I det følgende vil vi gå gjennom Segalstads viktigste argumenter og vise at disse er i strid med veletablerte geokjemiske lover og betraktninger. I tillegg presenterer vi målinger som entydig viser at økningen av CO2 i atmosfæren skyldes, i all hovedsak, bruk av fossile brensler. Målingene viser også, helt entydig, at verdenshavene tar opp CO2 fra atmosfæren. Et stadig varmere hav kan ikke forklare den atmosfæriske CO2 økningen Årsaken til økningen av atmosfærens CO2 er i all hovedsak forbrenning av kull, olje, og gass. Mellom 1751 og 2004 har det blitt sluppet ut rundt 315 gigatonn karbon (Gt C, Marland m. fl. 2007). Dette tilsvarer 53 prosent av det før-industrielle innholdet av CO2 i atmosfæren, og er uten tvil et signifikant bidrag. Richard Bellerby er forsker i kjemisk oseanografi ved Bjerknessenteret. Segalstad, gir inntrykk av at havet er den viktigste kilden når han sier at det blir mer CO2 i luften når det blir varmere, fordi et varmere hav ikke kan holde på så mye CO2. Henrys lov er en veletablert lov innen fysikalsk kjemi, og den beskriver sammenhengen mellom konsentrasjonen av CO2 i havet, atmosfæren, og løseligheten av CO2 i havet. To effekter av Henrys lov er viktige i dagens klimadebatt: (1) Når atmosfærens innhold av CO2 øker vil havets opptak av CO2 øke, og (2) en oppvarming av havet vil føre til utgassing av CO2 fordi løseligheten avtar når det blir varmere. Disse effektene vil motvirke hverandre i dagens verden. Var det slik at sistnevnte effekt dominerte, et inntrykk man kan få av Segalstads utspill, så ville man nødvendigvis observert en reduksjon i havets innhold av oppløst uorganisk karbon (summen av oppløst CO2, bikarbonat- (HCO -) og karbonationer (CO 2 3 -)), og da med sterkest reduksjon i havets overflatelag. Målinger viser tvert imot at havets innhold av oppløst uorganisk karbon øker med tiden i alle verdenshav (Sabine m. fl. 1999, Peng m. fl. 2003, Olsen m. fl. 2006), og økningen er størst i og nær havets overflate (figur 2). 3 Are Olsen er forsker i kjemisk oseanografi ved Bjerknessenteret. 2 of 6 3/2/11 11:59 AM
3 Figur 2. Økning av innholdet av oppløst uorganisk karbon (i mmol kg-1) i De nordiske hav fra 1981 til 2002/2003 (Olsen m. fl. 2006), korrigert for endringer i temperatur, salt og næringsalter. Den relativt beskjedne økningen i overflaten i Lofotenbassenget og deler av Grønlandshavet skyldes innblanding av polare vannmasser som har tatt opp mindre karbon enn vann fra Atlanterhavet (Atlanterhavsvann sees som karbonberiket vann som strømmer nordøver via Færøybanken mot Norskehavet). Dette er helt i tråd med Henrys lov; økningen i atmosfærens innhold av CO2 som følge av bruk av fossilt brensel fører til at havet tar opp mer CO2. Denne prosessen er langt viktigere enn utgassingen som følge av en temperaturøkning. Beregninger basert på et publisert og allment akseptert forhold mellom endring i CO2-innholdet i luft og endring av sjøvannstemperatur (Takahashi m. fl. 1993) viser at dette kan, som et absolutt maksimum, bare forklare 10 prosent av det økende CO2-innholdet i atmosfæren (fra 280 ppm, før-industriell verdi, til 380 ppm, dagens verdi). For å oppnå samme økning via en utgassing alene, kan vi beregne at overflatetemperaturen i havet må øke med 7.4 C. En temperaturøkning på vel 7 grader står i sterk kontrast til den observerte økningen i global middeltemperatur i havoverflaten på rundt 0.8 C. Følgelig er det, i tråd med målinger i hav og atmosfære, bare forbrenning av fossile brensler som kan være hovedgrunnen til CO2-økningen. Segalstads isotopargument er villedende Karbon finnes som tre forskjellige isotoper: C, C og C. Planter foretrekker den lette karbonisotopen C i fotosyntesen, og har derfor et lavere C/ C forhold (ð13c) enn atmosfærisk CO2. Ettersom fossilt brensel er bygget opp fra organisk plantemateriale, vil utslipp av CO2 fra bruk av fossile brensler føre til synkende verdier av ð13c i atmosfæren (figur 3). 3 of 6 3/2/11 11:59 AM
4 Figur 3. Månedlige målinger av ð13c fra Mauna Loa, Hawaii (blå farge) og Baring Head, New Zealand (rød farge). Som for atmosfærens CO2 økning i figur 1 viser også målinger fra ulike stasjoner rundt om på kloden samme trend i ð13c (Keeling m. fl. 2005). Dette kalles Suess effekten. På samme vis observerer vi at atmosfærens oksygeninnhold synker fordi forbrenningen forbruker oksygen (Manning og Keeling 2006). Segalstad hevder, basert på egne beregninger, at karbonisotopene i luftens CO2 er det absolutte bevis på at menneskelig påvirkning er minimal (maksimalt 4 prosent). Prosenttallet er korrekt, men konklusjonen er feil. Grunnen til at ikke mer enn 4 prosent av atmosfærens CO2 kan spores direkte til menneskelige utslipp er at det hele tiden foregår en utveksling av CO2 mellom havet, atmosfæren og biosfæren. Hvert år fører naturlige prosesser til at det utveksles CO2 tilsvarende 90 Gt C mellom havet og atmosfæren (i tillegg til et netto-opptak i havet på rundt 2.2 Gt C, Manning og Keeling 2006). Det viktige med dette er at havet er relativt mindre påvirket av CO2 fra fossilt brensel enn atmosfæren. Derfor vil havet i større grad ta opp enn frigjøre CO2 med den isotopiske signaturen til fossilt brensel. Gisle Nondal er stipendiat i oseanografi ved Geofysisk Institutt (UiB) og Nansen Senteret. Målinger over tid har vist at ð13c synker i havet (Gruber m. fl. 1999, Olsen m. fl. 2006), se figur 4, noe som er i overensstemmelse med at havet tar opp CO2 med isotopisk signatur til fossilt brensel. Det er klart at dette demper Suess effekten i atmosfæren. 4 of 6 3/2/11 11:59 AM
5 Figur 4. Endring i ð13c på grunn av Suess effekten i De nordiske hav fra 1981 til 2003 (Olsen m. fl. 2006). De lave verdiene i de øverste 1000 m skyldes havets opptak av planteberiket CO2 fra atmosfæren. Se ellers kommentaren om Lofotenbassenget og deler av Grønlandshavet fra figur 2. Segalstads beregninger forteller oss derfor ingenting om nettoøkningen av CO2 i atmosfæren, men derimot om hvor mye av CO2-molekylene som kan spores direkte til fossile kilder. Ingen hevder at økningen av CO2 i atmosfæren består av de fysisk samme CO2-molekylene som man har sluppet ut, selv om antall CO2-molekyler øker. Klimapåvirkningen vil selvsagt være den samme uavhengig av opprinnelsen til CO2 molekylene. Vi kan ikke se at Segalstad nevner dette, noe som vi finner urimelig og villedende. Segalstad tar feil Vi har vist at Segalstad tar feil angående årsaken til den observerte økningen i atmosfærens innhold av CO2. Han baserer sin argumentasjon på feiltolkninger av geokjemiske lover og data, i tillegg til en fullstendig neglisjering av publiserte målinger som entydig viser at den atmosfæriske CO2 økningen er (1) hovedsakelig menneskeskapt og (2) at havet tar opp CO2 fra atmosfæren. Det er også verdt å merke seg at Segalstad enda ikke har publisert sine antakelser i noe anerkjent vitenskapelig tidsskrift (trass i at han sier han har hevdet disse oppfatningene i 20 år). Følgelig er hans utsagn bare meningsytringer som ikke tilhører den vitenskapelige litteraturen på fagfeltet. Referanser: Gruber, N. m. fl., Spatiotemporal patterns of carbon-13 in the global surface oceans and the oceanic Suess effect. Global Biogeochemical Cycles, 13, Keeling, C. D. og T. P., Whorf Atmospheric CO2 records from sites in the SIO air sampling network. I: Trends: A Compendium of Data on Global Change. Carbon Dioxide Information Analysis Center, Oak Ridge National Laboratory, U.S. Department of Energy, Oak Ridge, Tenn., 5 of 6 3/2/11 11:59 AM
6 U.S.A Keeling, C. D. m. fl., 2005: Monthly atmospheric 13C/12C isotopic ratios for 10 SIO stations. I: Trends: A Compendium of Data on Global Change. Carbon Dioxide Information Analysis Center, Oak Ridge National Laboratory, U.S. Department of Energy, Oak Ridge, Tenn., U.S.A Manning, A. C., og R. F. Keeling, 2006: Global oceanic and land biotic carbon sinks from the Scripps atmospheric oxygen flask sampling network. Tellus, 52B(2), Marland, G. m. fl., Global, Regional, and National CO2 Emissions. I Trends: A Compendium of Data on Global Change. Carbon Dioxide Information Analysis Center, Oak Ridge National Laboratory, U.S. Department of Energy, Oak Ridge, Tenn., U.S.A. /emis/meth_reg.html Olsen, A., m. fl., Magnitude and origin of the anthropogenic CO2 increase and 13C Suess effect in the Nordic Seas since Global Biogeochemical Cycles, 20(GB3027), doi: /2005gb Peng, T. H. m. fl., 2003, Increase of anthropogenic CO2 in the Pacific Ocean over the last two decades, Deep-Sea Research II 50, Sabine, C. R. m.fl., 1999, Anthropogenic CO2 inventory in the Indian Ocean, Global Biogeochemical Cycles, 13, Takahashi m. fl., Seasonal variation of CO2 and nutrients in the high-latitude surface oceans: A comparative study. Global Biogeochemical Cycles 7, Lenker: E24: Na24: 6 of 6 3/2/11 11:59 AM
Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6
5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?
DetaljerIPCC, From emissions to climate change
IPCC, 2007 From emissions to climate change Increased greenhouse effect Global temperature change Warming during the period 1880-2012 is 0.85 C The first decade this century is the warmest in the period
DetaljerHavets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling
Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerKan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?
Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerCO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer
CO 2 og karbonbudsjettet Betydning for klima og klimaendringer Hvorfor er CO 2 viktig som drivhusgass? N 2, O 2 og edelgasser: Har ikke dipolmoment Disse er ikke drivhusgasser Svartlegemestråling fra legemer
DetaljerKlimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016
Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,
Detaljer4. møte i økoteam Torød om transport.
4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og
DetaljerKlimaendringer og konsekvenser for havbruk
Programkonferansen HAVBRUK 2008, Norges Forskningsråd, Tromsø, 8. april 2008 Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Ole Arve Misund ppm 380 CO 2 Mauna Loa, Hawaii 370 360 350 340 330 320 310 1956 1964
DetaljerCO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer
CO 2 og karbonbudsjettet Betydning for klima og klimaendringer Hvorfor er CO 2 viktig som drivhusgass? N 2, O 2 og edelgasser: Har ikke dipolmoment Disse er ikke drivhusgasser Svartlegemestråling fra legemer
DetaljerJordsystemmodellering muligheter og usikkerheter
Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Målt endring i global temperatur, jan-april måned Geofysisk institutt Universitetet i
DetaljerUtviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?
Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket
DetaljerHva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste
DetaljerHvor står vi hvor går vi?
- Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,
DetaljerHvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?
Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter
DetaljerGlobale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerKlimatilpasning tenke globalt og handle lokalt
Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census
DetaljerFORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP
FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. Innhold Brenselanalyser Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning /
DetaljerTOGRADERSMÅLET OG ÅPNING AV NYE LETEOMRÅDER PÅ NORSK SOKKEL
NOTAT TOGRADERSMÅLET OG ÅPNING AV NYE LETEOMRÅDER PÅ NORSK SOKKEL Bård Lahn 13.04.2010 Målet om å unngå en temperaturstigning på mer enn to grader er sentralt i norsk klimapolitikk. Dersom det skal være
DetaljerKlima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing
Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate
DetaljerNytt fra klimaforskningen
Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre
DetaljerSli.do Kode#: Censes
Sli.do Kode#: Censes Er vi i rute for å nå 1.5 C målet? Hva innebærer 1.5 C målet og hva trengs av utslippsreduksjoner? Jan Fuglestvedt Vice Chair IPCC Working Group I CenSES årskonferanse, 21 Nov 2018
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet
DetaljerGlobal temperatur og veksten i CO2-utslipp
1 http://www.forskning.no/artikler/2010/januar/240353/print Global temperatur og veksten i CO2-utslipp Hvorfor går ikke den globale temperaturen opp når CO2-konsentrasjonen går svært markant opp over en
DetaljerKlima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen
Klima i Norge 2100 Grunnlag for NOU - klimatilpassing Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Bidragsytere til klimarapporten: Atmosfæreklima: met.no og Bjerknessenteret Hydrologi: NVE Havklima: Havforskningsinstituttet
DetaljerFremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007
Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt
DetaljerJeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.
Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til
DetaljerKlimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015
Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet
DetaljerAppell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel
Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv
DetaljerKlimaproblemer etter min tid?
1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,
DetaljerDebatt: Ingen fare med CO2-utslippene!
Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene! Klimadebatt: Menneskenes CO2-utslipp vil, slik jeg ser det, ikke føre til noen forurensing, irreversibel global oppvarming eller klimakrise. Artikkel av: Eirik H.
DetaljerKjemisk likevekt. La oss bruke denne reaksjonen som et eksempel når vi belyser likevekt.
Kjemisk likevekt Dersom vi lar mol H-atomer reager med 1 mol O-atomer så vil vi få 1 mol H O molekyler (som vi har diskutert tidligere). H + 1 O 1 H O Denne reaksjonen er irreversibel, dvs reaksjonen er
DetaljerSkader fra gruveavfall på fisk er undervurdert
NRK Sápmi Partikler i sjøvann er farligere enn det NIVA og Miljødirektoratet tar høyde for, mener akvamedisinspesialist. Repparfjorden med Folldal verk i bakgrunnen. Foto: Bente Bjercke Skader fra gruveavfall
DetaljerEr trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?
Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Foredrag på WWF-seminar Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå 13. desember 11 1 Bakgrunn Råd fra en rekke forskere
DetaljerSt.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C
DetaljerNOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013
Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet
DetaljerBærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse
Bærekraftig utvikling og klimaforandringer Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009 EMQR 1 Innholdsfortegnelse Problemstillinger Hva ligger i Bærekraftig utvikling Klimaforandringer. Årsaker og
DetaljerMILJØREGNSKAP 3. KVARTAL 2012 NOR TEKSTIL AS
MILJØREGNSKAP 3. KVARTAL 2012 NOR TEKSTIL AS NØKKELTALL PÅ KONSERNNIVÅ FOR 3.KVARTAL 2012 SAMMENLIKNET MED SAMME PERIODE 2011 BASERT PÅ TALL FRA PRODUKSJONRAPPORTENE FRA 2011 OG 2012 MED FORBEHOLD OM RIKTIG
DetaljerKonferanse om Klima og transport Gardermoen 6. mars 2008
Konferanse om Klima og transport Gardermoen 6. mars 2008 Den ubehagelige usikkerheten Trafikkutvikling og samfunnsendringer Hva er vesentlig for vegvesenets klimatilpassing? Dag Bertelsen, SINTEF Teknologi
DetaljerKlimautfordringene: Hva betyr de for vår region?
Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? EYSTEIN JANSEN EYSTEIN.JANSEN@BJERKNES.UIB.NO HFK PLANKONFERANSEN 28.10.14 Yann Arthus-Bertrand / Altitude Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet
DetaljerKlimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål
Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Kunnskapsstatus og viktige forskningsbehov innen bioenergi og klimagassutslipp 11. oktober 2007, Ås Hanne Sjølie, Institutt for naturforvaltning,
DetaljerSkog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU
1 Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU Med bidrag fra Francesco Cherubini, Glen Peters*, Terje Berntsen* Edgar Hertwich og Ryan Bright * CICERO E-mail: anders.hammer.stromman@ntnu.no; Phone: +477359894
DetaljerHva gjør klimaendringene med kloden?
Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge
DetaljerHva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?
WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og
DetaljerEksperimentering med CO 2
Eksperimentering med CO 2 Erik Fooladi, Høgskulen i Volda Øystein Foss, Universitetet i Oslo Hva er CO 2? Kullsyre Karbondioksid En gass eller? Består av to ulike grunnstoff: et atom karbon; C to atomer
DetaljerRAPPORT Havforsuring og opptak av antropogent karbon i de Nordiske hav, 1981-2013
M2442014 RAPPORT Havforsuring og opptak av antropogent karbon i de Nordiske hav, 19812013 KOLOFON Utførende institusjon Uni Research, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Oppdragstakers prosjektansvarlig
DetaljerFørebuing/Forberedelse 20.05.2014
Førebuing/Forberedelse 20.05.2014 REA3009 Geofag 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel
DetaljerInternasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter
Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter Havdagen oktober 2011 Peter M. Haugan, Professor i oseanografi ved Geofysisk Institutt, UiB, også tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning og Nansen
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen
Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet
DetaljerDr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009. Norwegian Meteorological Institute met.no
Klimascenarier for Norge Basert på Klima i Norge 2100 Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009 Norwegian Meteorological Institute met.no Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret
DetaljerUtfordringer knyttet til statistisk analyse av komposittdata
ISSN 1893-1170 (online utgave) ISSN 1893-1057 (trykt utgave) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Utfordringer knyttet til statistisk analyse av komposittdata Steinar Løve Ellefmo 1,* 1 Institutt
DetaljerKonsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel
Classification: Internal Status: Draft Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel Noen innledende betraktninger rundt aktuelle endringer i værparametre
DetaljerEr klimakrisen avlyst??
Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt
DetaljerKjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i
Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap
DetaljerEn enkel boksmodell for Karbonsykelen
En enkel boksmodell for Karbonsykelen Oppgave i GEF2210 Inneholder: oppgaven + README.tex carbon_cycle.m loop.m human_emissions.m f_and_f.m utslipp.dat og utslipp2.dat I 2007 kom IPPC ut med en rapport,
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i
DetaljerHvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?
Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere
DetaljerAlternative drivstoff for renovasjonsbiler: Hva er miljøeffektene? Marianne T. Lund, seniorforsker Seminar Avfallsforum Rogaland 28.
Alternative drivstoff for renovasjonsbiler: Hva er miljøeffektene? Marianne T. Lund, seniorforsker Seminar Avfallsforum Rogaland 28. februar 2017 Transport en viktig kilde til klimagassutslipp Transportsektoren
DetaljerSot og klimaendringer i Arktis
Sot og klimaendringer i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/klima/sot-og-klimaendringer-i-arktis/ Side 1 / 6 Sot og klimaendringer i Arktis Publisert 15.05.2017
DetaljerSmøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.
Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Vi trenger energi, fornybar energi må erstatte fossile brensler.
DetaljerKlimaskepsis i Norge. Eivind Stø and Marthe H. Austgulen. Climate Crossroads seminar 9. mai Marthe Hårvik Austgulen og Eivind Stø
Klimaskepsis i Norge Climate Crossroads seminar 9. mai 2012 Marthe Hårvik Austgulen og Eivind Stø Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Vitenskapelig enighet om klimaendringer En av hovedkonklusjonene
DetaljerVær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?
Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 11. desember 2012 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 2 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
DetaljerFrakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG
Frakkagjerd ungdomsskole 10. trinn 2019-20 FAG: NATURFAG 34 38 - Kunne gjøre greie for celledeling, samt genetisk variasjon og arv 39-40 - Kunne forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og grunnlaget
DetaljerKlima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?
Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring
FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring 1 Hva er FNs klimapanel? FNs klimapanel (også kjent som IPCC) ble etablert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.
DetaljerSosialistisk Venstreparti (SV) og klimapolitikken.
Sosialistisk Venstreparti (SV) og klimapolitikken. SV avholder for tiden sitt landsmøte i Bergen og vil gjøre Klimakrisen til en fanesak i sin valgkamp, og vil sikkert fortsatt bruke en mengde penger til
DetaljerJordbruk og klima. Vilde Haarsaker, AgriAnalyse,
Jordbruk og klima Vilde Haarsaker, AgriAnalyse, 19.06.19 Klimagassutslipp Ressurser Produksjonsdyr Helse Dyrevelferd Kilde: «Kan jordbruket fø verden?» FNs klimapanel - globale utslipp AFOLU = jordbruk
DetaljerHvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo
Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo Grunn til bekymring? Vi vil gå tom for ressurser: Malthus 1803, Ehrlic 1968 (The
DetaljerSkog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen
Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen Skogsamling Møre og Romsdal 20.02.2019 Seniorrådgiver Jon Olav Brunvatne Landbruks- og matdepartementet Klimaet har variert
DetaljerSkogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver
Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene
DetaljerEnergi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag
Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209
DetaljerEffekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI
Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI WWF Seminar om skog som klimapolitisk redskap Oslo 13. november 211
DetaljerRetningslinjer for å få redusere antallet midlertidig ansatte ved UMB
US-SAK NR:190/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: PER ANDERS AUTHEN SAKSBEHANDLER(E): CHRISTIAN ELIND ARKIVSAK NR:2011/1802 Retningslinjer for
DetaljerRust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.
"Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og
Detaljer1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53
1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning
DetaljerEndringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader
Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Ketil Isaksen Folkemøte om klimaendringer Bystyresalen i Kristiansund, 18. mars 2014 1 Innhold Globale klimaendringer Klimaendringer
Detaljer13. Legg gjerne ved bilder og linker til blogger etc!
STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Hawaii Pacific University BY: Honolulu LAND: USA UTVEKSLINGSPERIODE: Høst 2013 DITT STUDIEPROGRAM VED UIS: Master økonomi og administrasjon, Anvendt Finans HVILKET
DetaljerKlimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no
Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret NVE Havforskningsinstituttet Nansensenteret To temperaturserier
DetaljerMeteorologisk institutt
1 Året 2014 5. januar 2015 Direktør Anton Eliassen 11.12.2014 2014 - et av de varmeste årene globalt 3 2014 - et av de varmeste årene globalt 4 Årstemperatur i Oslo, avvik fra normal 2014: 2,6 C over normalen
DetaljerSkogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet
Skogbrann og klimautfordringen Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations) om skogbrann: Store skogbranner bidrar mer enn ventet til
DetaljerKlimautfordringene bløff eller realiteter? Litt om forskningsprosessen Øystein Hov Forskningsdirektør, Meteorologisk institutt professor II UiO
Klimautfordringene bløff eller realiteter? Litt om forskningsprosessen Øystein Hov Forskningsdirektør, Meteorologisk institutt professor II UiO Meteorologisk Institutt met.no 1982 En dobling av atmosfærens
DetaljerKlimaendringer i polare områder
Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)
DetaljerÅ modellere fremtidens klima
Å modellere fremtidens klima Maria Sand, forsker ved CICERO Senter for klimaforskning Illustrasjon: climate-dynamics.org 14 størrelsesordener som må modelleres 10 11 s Sub-grid-prosesser Værvarslingsmodell
DetaljerVær, klima og klimaendringer
Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke
DetaljerDet ble sendt ut 209 spørreskjemaer.
Undersøkelse om miljøbevissthet i Averøy kommune Utført av elever ved Averøy ungdomsskole våren 29 Det ble sendt ut 29 spørreskjemaer. 17 personer svarte. Aldersfordeling: 13 16 år: 4 stk 17 2 år: 2 stk.
DetaljerQ&A Postdirektivet januar 2010
Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter
DetaljerKarbonholdige partikler Naturlige eller menneskeskapte?
Karbonholdige partikler Naturlige eller menneskeskapte? Oslo 19 November 2008 KE Yttri 1, T Svendby 1, C Dye 1, D Simpson 2, K Stenström 3, H Puxbaum 4 1. Norwegian Institute for Air Research (NILU) 2.
DetaljerDenne teksten er i all hovedsak hentet fra FNOs (Finansnæringens fellesorganisasjon).
Brukerveiledning til «Sjef i eget liv» Sjef i eget liv viser sammenheng mellom inntekt, forbruk og sparing. Simulatoren, hvor du kan foreta endringer og se konsekvenser av ulike økonomiske valg, er en
DetaljerFigurer fra NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge
Figurer fra NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Variasjoner i CO 2 -konsentrasjon (venstre skala) og temperatur (høyre skala) på Sydpolen gjennom de fire siste istider. Dagens konsentrasjonsnivå: 380 ppmv
DetaljerSammenheng mellom CO 2 og temperatur.
Sammenheng mellom CO 2 og temperatur. Odd Vaage, forsker Jan-Erik Solheim, professor (emeritus) I kommentarer til innlegg om klimaet i forskning.no er det reist spørsmål om sammenhengen mellom CO 2 og
DetaljerBiomassens rolle i fremtidens energisystemer
Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Fagdag i fornybar energi på UMB 2011-10-20 Studentsamfunnet, Campus Ås Petter Hieronymus Heyerdahl, UMB Bioenergi 15 % Annen fornybar energi 5 % Verdens energiforbruk
DetaljerKlimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.
DetaljerHvordan blir klimaet framover?
Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100
DetaljerFNs klimapanel (IPCC)
FNs klimapanel (IPCC) Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/fns-klimapanel-ipcc/ Side 1 / 6 FNs klimapanel (IPCC) Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet FNs klimapanel ble etablert
DetaljerKarbonfangst. Den teknologiske utviklingen Polyteknisk forening 17/9 2014 Espen Olsen, 1.aman, energifysikk
Karbonfangst Den teknologiske utviklingen Polyteknisk forening 17/9 2014 Espen Olsen, 1.aman, energifysikk Karbonfangst den teknologiske utviklingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Struktur
DetaljerFelles miljøbelastning krever felles løsning
Fruktbart innkjøpssamarbeid om miljøvennlig transport: Felles miljøbelastning krever felles løsning Transport & Logistikk konferansen 20. oktober 2015 Brita Staal, Quality, CSR & LOB Manager Staples Kristine
Detaljer