Organ for Hugulia velforening. God påske! Det gode liv på Hugulia. Kongens sølv. En harmløs påskehistorie. s.7. s.18. s.14

Transkript

1 Organ for Hugulia velforening ÅRGANG 30 NR God påske! Det gode liv på Hugulia s.7 Kongens sølv En harmløs påskehistorie s.14 s.18

2 Redaktørens hjørne It's the most wonderful time of the year synger Tony Bennet. Nå dreier den seg riktignok om jula, men har du hytte på Hugulia er vel påsken den tiden på året det er så mange samlet på samme tid, og over så mange dager. Og i år ser det ikke ut som vi kommer til å mangle snø. Det virker også som om det meste av den hvite massen har samlet seg i mengder på hyttetaket. Og til de som har planer om å fjerne den i løpet av påsken, vær forsiktig med hjertet og ryggen. Det er ikke noen spøk å hanskes med flere tonn snø hvis hverdagen består av å flytte papirer på et kontor. Og når vi først er inne på hjertet og rygger, tenker jeg hvor heldige vi er som er friske og som kan nyte fjellets gleder med skiturer og andre aktiviteter. Det er mange som ikke har god helse og en livskvalitet som gir frihet til å nyte den fine naturen vi har i fullt monn. Når sykdommen innhenter en, blir det andre ting enn fjellturer i påskefjellet som er viktig. Derfor er vi privilegert som kan snøre vår sekk og spenne våre ski når sola skinner på toppen av Spåtind. Det vil også i år bli akedag og påskeskirenn for barn i alle aldre. Og kjenner jeg Huguliafolket rett, så blir det like stor oppslutning som det pleier å være. Skulle ikke undre meg om værgudene er med oss i år og. Synes det er fantastisk å se den gleden flere generasjoner har av å møtes til lek og uhøytidelig konkurranse. Og aldri har vel strofen "Slekt skal følge slekters gang" hatt så stor aktualitet som til disse aktivitetene i påsken. Det er mulig at oldeforeldre, besteforeldre og foreldre i Hugulia har vært spesielt flinke å inspirere de yngre generasjoner til skileik, for makan til sporty barn og ungdom skal man lete lenge etter. Det kan dere også lese i reportasjen om ungdommene fra Lørenskog som reiste til Hugulia sammen med Arild Baarlid for å trene på ski. Etter å ha sett på VM i Sapporo hvor flere ungdommer slo til og tok medalje, så skulle det ikke forundre meg om noen av disse fra Lørenskog er fremtidens eliteløpere. Men enten man har ambisjoner om å bli verdensmester, eller man bare vil utvikle gleden av å gå på ski, er løypene på Hugulia skreddersydd for alle. God påske! Stoff kan sendes til: Arne R. Bjørnstad, Kløftaveien 51, 1352 Kolsås eller mailadresse: arne@moksnes.no Ulsaker & Nilsen dagligvarer AS Vi ønsker velkommen til en hyggelig handel Vi fører dagligvarer Nystekt brød, rundstykker, wienerbrød og boller. Bensin og propan i butikkens åpningstider. Åpningstider i Påsken 2007 Lørdag før påske: Søndag før påske: Mandag: Tirsdag: Onsdag: Skjærtorsdag: Langfredag: Lørdag/påskeaften: påskedag: påskedag: Stengt Vi bringer varer etter avtale! Hvis du vil komme til varm hytte kan vi reise opp og sette på ovnen eller fyre opp i peisen. Og vil du at vi skal ta med varene du trenger, er det bare å ringe og bestille så kan vi legge dem i kjøleskapet og fryseren. Som du forstår er det er ikke nødvendig å bryte fartsgrensene for å nå oss før vi stenger. BARE RING! Ulsaker & Nilsen dagligvarer AS Alf Ivar og Marit Nilsen 2880 Nord-Torpa Telefon: Telefaks: E-post: joker.ulsaker@nilsen.net 2

3 FORMANNEN HAR ORDET: God påske! Med ekstraordinær generalforsamling På ny står vi forventningsfulle foran påsken i Hugulia. Påsken har gjennom årene gitt oss noen tradisjoner som vi ønsker skal leve videre, så slutt opp om velforeningens arrangementer! Påsken er den tiden i året hvor det er absolutt flest besøkende i hytteområdet vårt. Med så mange folk i fjellet må vi ta ekstra hensyn til hverandre, og ikke minst VISE FJELLVETT. Vi får håpe at værgudene bidrar til en påske vi vil huske med glede! Men uansett vær er påsken et kjærkomment avbrekk i hverdagen og en fin markering av overgangen til en lysere og varmere årstid. For oss Hugulia-boere er selvfølgelig Synnfjell-området selveste påskeparadiset la oss håpe det viser seg fra sin beste og fredeligste side denne påsken! Du med hund: Husk det er båndtvang, og ta med pose så vi slipper å gå på ski i hundeetterlatenskaper det er kanskje spesielt uhyggelig for de minste skiløperne. NY LØYPELEGGER? Ekstraordinær generalforsamling skjærtorsdag 5. april kl på Fjellstua Styret går ut ifra at de klart fleste hytteeierne mener at oppkjørte løyper på vinterstid er noe vi bare må ha. Uten et aktivt løypesameie ville ikke vintersesongen vært den samme, ja, jeg vil påstå at verdien på hyttene våre ville sunket hvis vi ikke hadde et bra løypetilbud. Styret mener det er behov for investering i en ny løypelegger, og ønsker å be om fullmakt fra medlemmene til å gå til en slik anskaffelse og forplikte oss til å øke driftsbidraget i årene fremover. Vi ber om at dere møter fram og gir uttrykk for deres mening på møtet. Se vedlagte innkalling. Slutt opp om velforeningens arrangementer i påsken Skjærtorsdag i akebakken Friluftsutvalget med Tor Holmgren i spissen legger til rette for aktiviteter i akebakken på skjærtorsdag fra kl Ta med ski i alle varianter, akebrett og kjelker, og ha det gøy i bakken. Vi sørger for varme på grillene, slik at det kan bli lunsj i bakken for dem som ønsker det. Så får vi håpe værgudene er hyggeligere med dette arrangementet i år, i fjor snødde og blåste det nærmest bort. Ta med litt grillmat og litt godt å drikke, og bidra til en hyggelig og sosial ettermiddag. Forhåndspåmelding er ikke nødvendig bare møt opp! Påskeaften-skirennet Påskeaften følger vi tradisjonen og arrangerer skirenn på vanlig plass ved parkeringsplassen ved 6-feltet. Vi gjentar suksessen fra tidligere år med naturløype etter skirennet og oppfordrer hver hytte til å stille ett eller to lag (valgfritt antall deltakere) og være med. Starten på skirennet går kl startnumre deles ut fra kl vær ute i god tid! Alle som mottar denne Hugustubben m/vedlagt påmeldingsskjema, er velkomne til å delta. Vil du hjelpe til under arrangementet? Ta kontakt med Lars Mo (tlf ) Løypekjøringen I år kom snøen tidlig, og det er kjørt løyper fra tidlig i november. Det har i år kommet mye snø, og vi kan i skrivende stund melde om mer enn 1,50 m snødybde. Tidlig kjøring med noen ganger litt kram snø gjør at det nå ligger en fin såle i løypene, så da bør vi få fine forhold til godt over påske hvis det ikke skjer noe dramatisk på værfronten i tiden som kommer. Vi får stadig ønsker om at det må kjøres mere løyper. Dette er selvfølgelig et kostnadsspørsmål, men uansett hvor mye løyper som blir kjørt, så må en være klar over at løypene blåser fort igjen når det ikke er gode værforhold. Økonomisk støtte fra Miljøutvalget i Nordre Land kommune og bidrag fra enkeltpersoner og foreninger sikrer at de tre eierne Slåtten hytte- og velforening, Hugulia Fjellstue og Hugulia velforening kan sørge for fine løyper i vårt nærområde. Men skal vi kunne fornye oss, trenger vi mer penger. Du støtter oss ved å kjøpe T-skjorter og postkort på butikken. Det finnes ennå noen eksemplarer i enkelte størrelser av T-skjorte med teksten: Livet er hyggelig i Hugulia. 8 postkort fra Synnfjell-området kan også kjøpes hele inntekten går til løypemaskinen. Begge deler får du kjøpt hos Ulsaker & Nilsen. Postkortene er produsert gratis, både fotografer og trykkeri har stilt opp for løypeleggeren. Ny Høgkamphytte? Om ikke annet kommer det fisk der! Fremdriften på dette hytteprosjektet går ikke så raskt som vi kunne ønske, men i løpet av sommeren må 3 det skje en del avklaringer. Vi har sammen med kommunen vært på befaring og har funnet en egnet plass. Første skritt på veien er en uttalt vilje blant kommunens politikere for å få dette til. Hytta blir jo liggende på snaufjellet og nær vannet, så vi er her selvfølgelig helt avhengige av dispensasjoner og politisk godkjenning. Men her er vi optimister. Uansett kan fiskeinteresserte forhåpentlig se fram til at det kommer fisk i Høgkampvannet igjen. Tillatelsen til å sette ut fisk er nå på plass, så i løpet av sommeren bør det kunne bli liv i vannet igjen. Bli med på vårdugnad Vi ønsker i år å rydde enda mer rundt vannet, sette ut mer fisk og fjerne mest mulig av øyene som ligger og flyter. Vi vil dessuten prøve å få til et opplegg slik at vi får satt ut fisk også i Høgkampvannet. Så her er det mange oppgaver og nok å gjøre for velvillige dugnadsfolk. Derfor satser vi på stort oppmøte ved brygga ved Hugulitjern på lørdag 26. mai kl (pinseaften). Vi håper på kjempedeltakelse! Vann fram til hytteveggen fra pumpehusene? Styret har forløpig bare registrert noen få som er interessert i å få vann til hytteveggen fra pumpehuset. Det som er mulig, er følgende: Det legges rør ut fra pumpehuset fram til hytteveggen hos de som ønsker det. Hytteeierne kan på eget initiativ også legge vannet videre inn i hytta. Som alle vet er det strenge regler for avløp, og grunneier og styret presiserer at en slik ordning bare kan gjennomføres hvis gjeldende regler blir fulgt. I utgangspunktet ser styret for seg at hytteeierne som sogner til de forskjellige pumpehusene, lager en arbeidsgruppe som først kartlegger hvem som kan være interessert i en slik ordning. Når denne kartleggingen er gjort, tar en kontakt med styret og avtaler et møte med rørlegger som ser på mulighetene som finnes for hvert enkelt pumpehus. For de hyttene som ønsker å være med, utarbeides det en plan for løsning og et kostnadsoverslag. Det må graves ned vannledning fra pumpehuset til de respektive hyttene. Der det er mulig, kan vannledningen graves ned i grøftekanten. Der det ikke er mulig, må den graves ned over grunneiers tomt på en mest mulig skånsom måte. Alle kostnader for nedlegging av vannrør bekostes av hytteeierne. Vi ser for oss at det betales en avgift til velforeningen og grunneier til drifting og tillatelse til å grave langs veien på grunneiers tomt. Hvis det må ytterligere graving til i terrenget på grunneiers tomt, vil en måtte betale et tillegg i pris. Vi har en avtale med grunneier om disse forholdene nærmest klar. Innskuddet til velforeningen skal brukes til å oppgradere pumpehus og fornye pumper/pumpehull etc. der det er behov for det. Så for de ivrigste er det bare å sette i gang kartlegging av interesserte hytteeiere i sitt område.

4 Tekst og foto: Finn Audun Grøndahl Om skinn og kranier av ulv og bjørn Ulvens vinterpels ble gjerne benyttet til kjørepelser som ble brukt under sledekjøring i kalde vinterdager. Enkeltskinn ble og benyttet som sledefell. I 1785 skriver prost Hiorthøy; Deres Skind er i megen priis og faaes 4 Rdlr. for Stykket. Også skuddpremien for voksen ulv var 2 Riksdaler. I Land prestegjeld vet vi også ut fra utbetalte skuddpremier at det ble minst drept 130 ulver i perioden fra Ingen andre prestegjeld i dette amtet hadde så høyt antall utbetalinger for ulv. De som har slikt materiale oppfordres om å ta kontakt med museet. Vi vil gjerne registrere det som finnes og vi kan tilby råd når det gjelder oppbevaring og praktisk behandling (støv, insekter etc) av skinn og kranier. Ta kontakt med; Randsfjordmuseene, seksjon for naturhistorie Monica Trondhjem Finn Audun Grøndahl fag@randsfjordmuseene.no Kort om skuddpremier for ulv og bjørn på og 1800-tallet Taksidermist Monica Trondhjem viser lagring av pels. Randsfjordmuseene har igangsatt et prosjekt hvor vi ønsker å registrere skinn og kranier av både ulv og bjørn i Oppland (og Østlandet for øvrig). Det primære målet er å få en oversikt over slikt materiale for å gi råd og bistand til framtidig bevaring slik at dette ikke forringes og går tapt. Skinn og sydde pelser kan angripes av insekter og mus som kan påføre store skader. Dette har ført til at mye verdifullt materiale har blitt kastet og gått tapt. Slikt materiale kan inneholde verdifull informasjon som har stor vitenskapelig interesse i framtiden. Slikt materiale er og viktig å bevare som en del av gårdens historie. Vi ønsker med dette at dette historiske materialet skal fortsatt være å finne på gårdene i framtida i best mulig tilstand. Et bjørneskinn hadde en verdi på 4-7 Riksdaler midt på 1700-tallet (ei ku var verdt ca 4 Riksdaler), og ble helst sydd til en fell som ble brukt ved sledekjøring. Skuddpremien som allerede ble innført for bjørn i 1733 var på 2 Riksdaler. Prestegjeldene Aurdal og Land hadde flest utbetalinger av skuddpremie for bjørn i Kristians Amt (Oppland) gjennom og 1800-tallet. 4 Randsfjordmuseene har også igangsatt en grundig gjennomgang av eldre skuddpremiemateriale for å avdekke det historiske tetthets- og utbredelsesmønsteret for disse artene. Resultatene fra dette prosjektet vil formidles gjennom museets hjemmeside, utstillingslokaler og gjennom kåserier og fagsamlinger. En landsdekkende forordning med utbetaling av skuddpremier ble innført for hele Norge fra og med 1733 for både ulv og bjørn. Utbetalinger av skuddpremier viser at ulv og bjørn var vidt utbredt i Sørøst-Norge gjennom hele 1700-tallet og den første halvdelen av 1800-tallet. Det store befolkningspresset

5 og et økende antall husdyr med behov for utmarksbeite økte innsatsen for å utrydde rovdyrene. Mer effektive skytevåpen, fabrikkerte feller og giftbruk førte trolig til ulvens betydelige tilbakegang utover på 1800-tallet i Sør-Norge. Den svært fåtallige elgbestanden på 1800-tallet var åpenbart og en viktig faktor. Ulven var allerede borte fra store deler av Sør-Norge i løpet av årene. De siste skanser for ulven ble Finnmarksvidda hvor den overlevde fram til at snøscooteren ble tatt i bruk på 1960-tallet. Da ble ulven tilnærmet borte også der. Brunbjørnens tilbakegang var ikke så markant som for ulven. Spesielt var tilbakegangen betydelig i og 30 årene. Den siste helnorske bjørnestammen fantes i Vassfaret i grensetraktene mellom Buskerud fylke og Oppland fylke. I perioden ble det i dette området skutt hele 20 bjørner hvorav halvparten var binner, og denne stammen ble tilslutt erklært utdødd på 1980-tallet. Det er beregnet at bestanden av bjørn på Monica Trondhjem blåser et skinn fri for støv. den Skandinaviske halvøy hadde ca 5000 bjørner omkring 1850, og hvorav omkring 65 % av disse befant seg i Norge. Omkring 1990 ble den norske andelen av bestanden på Skandinaviske halvøy beregnet til å omfatte bare ca 2 %, og er betydelig lavere enn hva den var omkring 1850! I 2004 er den svenske bestanden beregnet til å være mellom 1635 og 2840 bjørner. Din lokale elektriker Alle typer elektrisk installasjon. Vi kommer på befaring og gir en god pris på jobben. Vi er fleksible og gir deg topp kvalitet og service. Vi jobber også i Oslo og Bærum Ring oss på tlf

6

7 Kongens sølv etter 50 år i Posten Med Kongens fortjenstmedalje i sølv på brystet skal Ruth Tomter om ikke lenge til audiens på Slottet for sin lange og tro tjeneste i Posten - gjennom 50 år. Av Svein Lanser, Akers Avis Groruddalen På grasrota har hun gjort sin samfunnsinnsats like lenge, lokalt i de siste år blant annet som leder av brukerforumet på Årvoll gård. Kongens fortjenstmedalje i sølv henger høyt - og for Ruth Tomter ble det særlig høyt, da hun fikk sin medalje overrakt i Postgirobyggets 20. etasje - av Postens konsernsjef Dag Mejdell. - Ruth har gjort seg bemerket i samfunnslivet, ved innsats i offentlige verv og frivillige organisasjoner over lang tid. Hun har lang offentlig tjeneste gjennom 50 år i Posten. Hun har vist, og viser fortsatt stort engasjement i og utenfor Posten. - Ruth startet sin yrkesmessige karriere bare 16 år gammel da hun ble tatt opp som kontoraspirant i Posten. - Ruth søkte stadig nye utfordringer i jobben, hun har vært innom både administrasjonsavdelingen, Postbankens kasseavdeling og Postens Bilbud. Hun har vært avdelingsleder både ved Kalbakken postkontor og Lambertseter postkontor, som da var store avdelinger med ca. 100 ansatte. - I 1994 var Ruth tilbake på Kalbakken, da som postsjef. Posten har vært i stadig endring, og Ruth taklet omstillingene på en svært god måte. Ruth avsluttet sin lange yrkesmessige karriere som daglig leder ved Kalbakken. - Det er ikke bare i Posten at Ruth har utmerket seg med sitt engasjement og interesse. Hun har hatt, og har fortsatt tillitsverv i ulike organisasjoner. Hun har vært tillitsvalgt i Postkom, og som aktivt medlem i Arbeiderpartiet har hun vært gruppeleder i bydelsutvalget og representantskapsmedlem i Bjerke bydel. I Postens VEL FORTJENT: Ruth Tomter ble overrakt Kongens fortjenstmedalje i sølv av konserndirektør Dag Mejdell for 50 års tjeneste i Posten. Arbeiderlag i Oslo Arbeiderparti har hun hatt nestledervervet fra Ruth har alltid likt å stå på for fellesskapet, og viser stor bredde i engasjementene. I dag er hun leder av brukerforumet på Årvoll gård og styremedlem i historielaget i Nannestad. - Ruth, du er et kunnskapsrikt, interessant og engasjerernde menneske, du kan være mektig stolt av at innsatsen belønnes med Kongens fortjenstmedalje i sølv. Gratulerer, og lykke til med ditt videre engasjement og innsats. En trofast Huguliavenn får Kongens fortjenestemedalje. Ruth Tomter, som er kjent for de fleste av oss har etter et langt liv som trofast medarbeider i Posten og ildsjeld i mange sammenhenger endelig fått anerkjennelse for innsatsen. Reportasjen er gjengitt med velvillig tillatelse fra Akers Avis Groruddalen. Farlig glatt vei langs Randsfjorden Da jeg bor i Rælingen og har hytte på Synnfjell, kjører jeg langs Randsfjorden på RV ganske ofte. Etter å ha kjørt denne veien siden 2000 kan jeg ikke huske at det noen gang har vært saltet eller strødd selv om det har vært blank holkeføre. Første fredag i mars hadde det jeg har fryktet skjedd ved Odnes; front mot frontkollisjon med to døde. Hvor mange slike ulykker må til før veimyndighetene i fylket reagerer. ARNE AMUNDSEN 7

8 Tekst og foto:einar SOLVOLL Venter du på feieren, venter du forgjeves - Hvorfor ringer nesten aldri noen av hyttefolkene fra Hugulia for å få feiet pipa på hyttetaket, undrer Nord-Torpas egen Trond Anton Klevmoen (45). Svart som en ekte feier reiser han rundt i Nordre Lands egen feierbil med snøre med kost og blylodd og besøker alle fastboende i kommunen. De har alle betalt årlig feieravgift. - Men hytteeierne blir ikke innkrevet egen feieravgift. Derfor er vi ikke forpliktet til å komme av oss selv etter så og så mange år. De må selv ringe hvis de vil vi skal dra ut hyttebesøk, understreker han. Hytteeierne har nemlig det privilegium at de gjerne kan feie pipa selv. På det kaldeste i februar i vinter, da gradestokken krøp ned mot minus 20, meldte radioen om mange pipebranner i Oppland. Ett hus ble totalskadet. Da gikk det varmt i mange vedovner. Svart som en ekte feier reiser Trond Anton Klevmoen rundt og feier Nordre Lands 3200 piper. Hyttene kommer i tillegg Slik skal det fyres - To-tre hyttebranner som starter i pipa opplever vi hvert år i Nordre Land kommune, anslår Klevmoen som selv bor i Nord-Torpa. Han har vært en av kommunens to feiere de siste syv år, med ansvar for 3200 fastboendes takpiper. Hugustubben var med ham på jobb en kald februardag. Scenevant på takmønet kastet han tauet med stålbørster til bunns, og trakk fiskesnøret opp og ned noen ganger til han både kjente og hørte at pipa var ren. - Her var det rent og fint, sier han. - Hva betyr det? - At det har vært fyrt helt riktig! Tørr nok ved, tilstrekkelig trekk i pipa og ikke fyrt rundt, altså med lukket ovn for natten. Godt innrøkt hammer Men da luken i kjelleren etterpå ble åpnet, fosset masse surt, kullsvart vann ut. Svartere og surere enn fra den verste kaffekjel man kan tenke seg. De nederste 10-8

9 Trond Anton Klevmoens jobb er å hindre pipebranner En bygningshammer hadde ligget i årevis i bunnen av pipa, helt siden hytta var ny 15 cm besto av en vasstrukkent svamp med sot og slagg, som pipa hadde trukket til seg etter mange års snø- og regnvann. Ikke nok med det. Ut sammen med bunnfallet kom en temmelig inngrodd hammer fra byggeperioden da pipa var ny. Tenk, en godt innrøkt hammer. Over dette våte slagglaget gravde vi ut ca 50 cm med tørt, kullbrunt sot. Til sammen fylte sotfangsten to store sinkbøtter. - Mange glemmer at etter feiingen må Slik så det ut etter at pipeluken ble åpnet luken åpnes og sotet fjernes, sier feieren vår lakonisk. Feier ikke seg selv - Butikkene selger pulver og briketter som sies skal brenne bort sotet i pipa. Erstatter ikke dette feiing at pipen feier seg selv? - Det er bra for å få løsnet sotet fra pipeveggen. Men sotet må likevel feies ned og tømmes, for hytter gjerne hvert 4. eller 5. år, sier vår mann. - Feier du i helgene, når de fleste hytteeiere først har anledning til å være tilstede? Pipen inneholdt to sinkbøtter med sot og slagg, halvparten var kruttsterkt, vasstrukkent slam fra bunnen av pipa. - Etter avtale kan jeg gjerne komme da. Derfor går jeg med mobiltelefon på meg både dag og hjemme om kvelden hvis noen skulle ringe for å gjøre avtale. Noter mitt mobilnummer: ! - Hva er prisen? - Det er kommet nye satser fra nyttår. For fastboende koster en tur 405 kroner, for hytteeiere vil en tur fra Dokka bety 547 kroner. Prisen varierer også om man ønsker kontroll av pipa med røykvarsler, brannslukningsapparat etc., sier han. Sett frem stigen - Det vil nok lønne seg hvis fem eller flere hytteeiere slår seg sammen og avtaler at jeg kan komme til dem på en og samme tur i helgene. - Men du jobber vel helst innenfor vanlig arbeidstid i løpet av uken? - Ja, om folk bare lukker spjeldet, trekkluker, ovnsdører og setter frem en stige, så trenger de ikke selv å være tilstede, sier feieren som gjerne svarer på alt hyttefolk ellers måtte lure på bare de ringer hans kullsvarte mobiltelefon på eller til feiervesenet i kommunens faste kontortelefon

10 Av Else Lie Fjell-fornøyelser Påsken nærmer seg med stormskritt, og på ønskelisten står først og fremst sol fra skyfri himm Men påsken innbyr også til andre aktiviteter enn å beinfly i fjellet Påske-Jack - vår originale påskehare De siste årene har Oskar på nå snart sju år vært moden for litt større utfordringer enn å lete etter påskeegget i nærmeste snøfonn på 1. påskedag. Fjorårets påskeharebesøk foregikk slik: Hver natt gjennom påskeuka hadde vår høyst originale venn sjørøverharen Påske-Jack (eller var det Bill?) bundet fast en innholdsrik konvolutt i en påskegul snor som hang ned fra verandaen. I konvoluttene lå det i tillegg til et bilde av Jack selv i full sjørøvermundur, en oppgave av et eller annet slag, et passelig antall Lego-klosser med tilhørende byggeanvisning, og et par bokstavbrikker i papp som etter hvert gav gode spor til å finne fram til det etterlengtede påskeegget. Ettersom dagene gikk, lignet Lego-konstruksjonen mer og mer på et sjørøverskip, med kanoner, seil og det hele, og bokstavbrikkene ble såpass mange at de kunne kombineres til ord som kanskje kunne lede til skatten. Spenningen steg, først og fremst hos Oskar, selvfølgelig, men jeg skal innrømme at vi voksne også gledet oss litt ekstra til frokost hver morgen. Entusiastiske barn er supert akkompagnement til tekoppen og frokost-egget! Til slutt stod skipet der i all sin prakt, og Oskar satt med de aller siste bokstavbrikkene som skulle til for at gåten med påskeeggets skjulested kunne løses. Ikke noe i veien med leseferdighetene der i gården egget ble funnet på rekordtid! Og det er liten tvil om at det denne gangen var veien til målet og ikke godisen som var det som var aller mest stas. Slike påfunn forplikter, selvsagt, og jeg har i lang tid fundert på hva som skal skjerpe fantasien og sansene denne påsken. Oskars påskehare i år opptrer neppe i sjørøverdrakt. Men kanskje kan Påske-Jack få en ny sjanse som veiviser til påskegodteriene, for i år vil antagelig Mie på tre og Jakob på nesten tre år ha moro av noen små utfordringer til frokost, de også. Med barn og seigmenn på ski Antagelig er det i flere familier enn vår at det er greit med en ekstra motivasjonsfaktor når de yngste skal venne seg til å gå på ski. Hos oss heter motivatoren Seigmann-haren, rett og slett fordi han ble funnet opp en påske med sørpeføre da tidligere nevnte Oskar var sånn omtrent tre år og hadde et litt avventende forhold til skiturer. Historien går rett og slett ut på at det er en hel hær av seigmenn som har sittet på når Seigmann-haren har vært ute og kjørt løyper om natta, og så har noen av dem vært så uheldige å falle av og bli liggende igjen i løypa. Og merkelig nok er det altså bare Oskar og hans likesinnede som ser dem der de ligger Vår seigmann-hare begrenser forresten ikke sin virksomhet bare til påsken han er en trofast følgesvenn gjennom 10 hele vinteren. Oskar sluttet selvfølgelig å tro på Seigmann-haren omtrent samtidig som han sluttet å tro på julenissen. Men motivasjonsfaktoren fortsetter å virke, for i fint driv innover myrene i romjula kom han med følgende budskap: Jeg vet at det er deg som kaster seigmennene i løypa, Else..men du kan få lov til å fortsette. Fram med kortstokken Ingen påske uten i alle fall et visst innslag av kortspill! Utfordringen er ofte å finne et spill som er overkommelig for ikke altfor små barn (7-8 år og oppover), og som samtidig ikke er dødsens kjedelig for de voksne. I vår familie har vi funnet ut at vår variant av Rummy, fungerer fint og gir et passe høyt spenningsnivå, i alle fall så lenge vi alle lever etter devisen Trekk tenk legg ut! Reglene Spillet består av sju forskjellige oppdrag = runder, og dere trenger en skriver som kan holde styr på både runder, spillere og poeng. Lag et oppsett som

11 for små og store el og snø så det holder til de gode, lange turene innover i Olavsskaret og helt opp til Spåtind.. Her er noen av dei faste postane for oss som bor på hytte 614. Oppdrag Spiller A Spiller B Spiller C Spiller D (osv.) 2 x 3 like* 2 serier** 2 x 3 like + 1 serie 2 serier + 3 like 2 x 3 like + 2 serier 3 x 3 like + 3 serier *3 like = tre kort i samme valør. Det er ikke lov å kalle 6 like for 2 x 3 like - det må for eksempel være tre firere og tre tiere. ** en serie består av minimum tre kort i samme farge og i rekkefølge. Ess teller både 1 og 14, og det er lov å lage serier som tar med seg kort både over og under esset, for eksempel konge/ess/2. De to seriene må være i ulike farger. ser slik ut: Spillet er kanskje morsomst med 3-5 spillere. Bruk to kortstokker, med alt som kan krype og gå av jokere og andre ekstrakort. Disse kan brukes som absolutt alt. Del ut ti kort til hver spiller, og så er det bare å begynne å samle. Kortene som ikke er delt ut, legges i en bunke på bordet med ryggen opp; det øverste snus med forsiden opp og legges ved siden av bunken. Dette kortet kan førstemann ta inn hvis han trenger det. Trenger han det ikke, kan nestemann eller en senere spiller trekke det inn, men må i så fall ta med et straffekort på kjøpet. Når førstemann har tatt inn det åpne kortet eller trukket fra bunken, legger han ut et kort han ikke trenger, og slik fortsetter det fra spiller til spiller. Målet er å oppfylle oppdraget og kvitte seg med alle kort ved etter hvert å legge både oppdragskortene og de andre kortene på bordet. Det siste gjør du ved å bygge videre på dine egne eller andres oppdragskort. Det er ikke lov å legge oppdragskortene på bordet før i omgang nr. 2 i hver runde, selv om du er heldig og har fått supergode kort ved utdelingen. Når runde-vinneren til slutt har lagt ut alle sine kort, teller de andre opp verdien av kortene de har på hånden. Målet er altså å ha så få poeng som mulig når alle sju oppdrag er gjennomført. Verdier og straffepoeng Kort fra 2 9: 5 straffepoeng Kort fra 10 konge: 10 straffepoeng Ess: 20 straffepoeng Jokere: 50 straffepoeng fysj og fy! De seks første rundene gjennomføres på nøyaktig samme måte alle sammen. I den sjuende runden er det et ekstra krav: Du kan ikke legge kortene på bordet før du kan kvitte deg med alle sammen samtidig (enten ved at samtlige inngår i de tre seriene, eller ved at man har tre serier og et aller siste kort som kan legges på bordet). Litt komplisert kan det kanskje virke til å begynne med, og barn kan gjerne spille sammen med en voksen til de har forstått det meste og klarer å håndtere en håndfull med kort som ofte kan bli nokså stor. Men Rummy-spilling med (halv-)små og store i ca. 25 år viser at dette er et spill man ikke blir lei av, og som blitt den viktigste delen av spill-tradisjonen når vår familie møtes på hytta. Har dere spesielle familietradisjoner på hytta hos dere, til underholdning i påsken eller ellers i året? Send gjerne noen ord om det til Hugustubbens redaksjon! 11

12

13 Tekst og foto: Ingmund Samuelsen Høgkamphytta Gjeterhytta Fiskehytta Røde Kors hytta Det er ikke ofte at det har vært nødvendig å grave frem hytta, men det var det dette året. Når været er slik kunne den med fordel vært større. Her blir det bare stående rast før en finner raskeste vei ned til hyttegrendene. Kjært barn har mange navn. Uansett navn og eierforhold, det er godt å ha et mål for turen. Hytta ved Høgkampvann ble vi kjent med i 1972 og slik så den ut på senvinteren. Og i 1976, som i alle år, er Røde Kors på plass derfor ble hytta naturlig nok i vår familie hetende Røde Kors hytta Legg merke til døren, en pent panelt og solid dør. Så blir ovnen flyttet og pipa forlenget. Den fine døra er borte og erstattet med en todelt. I mangel på annet å putte i ovnen så har det i perioder gått hardt utover dører og innbo. Bilde fra sommeren samme året viser at det ikke sto bra til med trevirket. Legg merke til døren og pipa. Døren er en sponplate, pipa og derved står ovnen innerst i hytta. Noe senere fikk den ny og pent beiset villmarkspanel, men pipa er på samme sted Finnes det noe bedre enn å nyte matpakka og vårsolen i høyfjellet under en fin skitur. Har du forresten sett Høgkamptrollet, han ble sittende på stokken sin da sola rann. Når det fineste påskeværet slår til er det stor trafikk rundt Høgkampvann. Snøgroper graves og levegger bygges. Solbærtoddy, appelsiner, sjokolade og matpakker nytes. Snømengden har variert sterkt fra år til år selvfølgelig avhengi av vær og vind. Så lite snø som i påsken 1976 har jeg ikke opplevd i de senere år. Vakre Høgkampvann med høsten første hvite slør som lover godt for kommende skiturer og mange opplevelser i vårt flotte fjellområde. 13

14 Tekst og foto: Einar Solvoll Endelig fikk de sitt nye, gode liv på Hugulia Etter et langt og strevsomt yrkesliv har ekteparet Nyenget fra Levanger endelig fått oppfylt deres store ønskedrøm. Nå kan de nyte friheten og hyttelivet på Hugulia så lenge de selv har lyst. I fjor ble det i alt 99 døgn. Stort sett er det de aller siste årene blitt mellom 70 og 100 dager pr. år, jubler Åse og Kjell Nyenget, begge 63 år. De gleder seg stort også til påsken i år for å kunne være sammen med sine aller nærmeste, to døtre, deres ektefeller og fire barnebarn. Det har alltid vært en fast tradisjon helt siden deres egne barn var små. - Blir det ikke ensomt og litt stusslig å være her ute i ødemarken rundt tre måneder hele året? - Vi kan ikke ha det bedre! Her lever vi i et drømmerike, og kan oppleve lange turer i fjellet, stillheten, naturen med revespor i snøen, fuglesangen utenfor vinduene, det flotte lyset på himmelen, ekorn i trærne rundt oss og iblant en nysgjerrig hare som sitter og stirrer oss rett inn i øynene, sier det spreke pensjonistparet. Mobilmasten en velsignelse - Mobiltelefonen er vidunderlig! Nesten hver dag ringer en av barna eller barnebarna, sier Åse. Tidligere måtte man ned til telefonkiosken på fjellstua eller i bygda og kaste på mynt. Radioen står på mesteparten av dagen. Ex-postmann Kjell sørger alltid for å få omadressert brev og lokalavisen Trønder- Avisa til deres egen postboks nede på Hugulia Fjellstue. Åse syr og leser, og Kjell kan se så mye sport han vil på et lite TV-apparat ved siden av peisen midt i stua. Siristove heter hytta deres nr. 512 bare noen hundre meter videre innover fra P- plassen på 6-feltet. Navnet er oppkalt etter begge døtrene, Siri (31) og Tove (39) Ekteparet Åse og Kjell Nyenget på vei ut til en ny, lang skitur i Hugulias vintereventyr. Endelig trenger de ikke å tenke så mye over hvor mange timer det er igjen til de må sette seg i bilen for å rekke jobben. bare med en liten s i mellom. Siri har etablert seg på Lillehammer med mann og ett barn, Nora (2). Tove er gift og bosatt i Bærum med deres tre barn, Vegard (15), Emilie (11) og Martin (9). Veien til dem er bare noen timer unna med bil fra Hugulia. Laftet hele hytta selv Kjell og Åse kom fra Levanger til Oslo tidlig på 1960-tallet, med den store flyttestrømmen fra hele landet til hovedstaden akkurat da. Hytteeventyret for ekteparet startet på Hugulia i Kjell var da pakkemester på Postverkets hovedkontor i Prinsens gate i Oslo, og fikk kjøpt en tomt uten vei øverst på Hugulia-feltet. Åse jobbet i Transportsentralens utenlandsavdeling på Karihaugen, og kom over et finsk firma som ønsket å sette opp en prøvehytte et sted i Norge. Fra Finland kom alt tømmeret, panelet, vinduer og dører med 14 lastebil som byggesett. Kjell, som aldri hadde laftet før i sitt liv, lærte seg fort teknikken og satte opp hele hytta sammen med Åses bror, Per Jarle. Helt rød og blå i ansiktet - Det var et slit, men vi var unge da og full av pågangsmot, forteller Åse som var med og bar Leca-blokker til grunnmuren til hun var både rød og blå i ansiktet. Veien gikk nemlig ikke helt frem til tomta den gang. Alle byggematerialene ble lastet av på P-plassen nede ved brønnhuset på 5-feltet, som også var snuplass den gang. Ny peis ble murt opp bare for tre år siden. Skiferstein fikk de egenhendig plukke i et steinbrudd på Oppdal. 1,5 tonn fordelt på to paller på 750 kg hver med oppdalsskifer kom med lastebil, og Torpas egen Johan Parthaugen murte opp stuas stolthet og samlingspunkt i dag.

15 - I Levanger har vi våre barndomshjem begge to, og der var våre foreldre. Vi fulgte strømmen til Oslo på 60-tallet da det var lettest å få jobb der i ungdomsårene våre. Men allerede i 1976 valgte vi å flytte tilbake, for da fikk vi jobb der begge to, sier Kjell. Snøen har lett for å pakke seg sammen i høye fonner rundt hytta helt øverst på 5-feltet. Men er vimpelen på plass på hytteveggen, betyr det at Åse og Kjell likevel er hjemme på Hugulia Tømmerhytta i svingen ble hytte nr. 512 snart bare hetende blant hyttefolket på Hugulia. Fremdeles holder familien fast på årtuseners tradisjoner: Ikke vann inn i huset! Tilbake til barndomslandet - Nei, vi har bedre tid nå enn noen gang før til å fylle opp fire-fem 10-liters plastkanner i pumpehuset og kjøre dem ned med trillebår om sommeren og kjelke om vinteren, humrer de. Til gjengjeld har de etter ekte finsk tradisjon badstu i huset, og selvsagt dusj med fotpumpe. - Hvorfor flyttet dere tilbake til Levanger, hele 50 mil fra Hugulia? 50 mils-jubileum Altså har begge nå passert 30 års-jubileet for alle bilturene de 50 milene helt fra Levanger til Hugulia. - Mang en gang har det vært litt av et stress å få samlet opp nok fridager til å kunne være på Hugulia mer enn bare en helg, sukker Åse. - Det er sikkert derfor vi nå kan få oppfylt et lenge dyptfølt savn om å få være her så lenge vi vil, nå etter at begge er blitt pensjonister. Og så har vi jo barna og barnebarna mye nærmere herfra enn fra Levanger, tilføyer Kjell. - Har det hendt at dere ikke kunne komme helt frem til hytta på grunn av dårlig vær etter en så lang biltur? - Bank i bordet: Aldri! Kun en gang kjørte vi oss fast i kuling i en stor snøfonn, bare noen hundre meter fra hytta. Vi kan ikke få fullrost vaktmester Odd Harald, som alltid trofast har brøytet veien til døren, bare vi har ringt på forhånd og gitt beskjed om at vi kommer, sier de to. Skifersteinen til peisen har de selv plukket i et steinbrudd på Oppdal. Nå er peisen midt i stua pyntet ferdig til påske, og Åse og Kjell koser seg foran de varme flammene mil pr. tur Åse og Kjell er kanskje de hytteeiere på Hugulia i dag som oppholder seg flest dager i året av alle i Hugulia Velforening. Vi må bare neie og bukke dypt og ta av oss hatten for velforeningens styre og entusiastiske og dyktige ledere i alle disse årene som har vært så oppegående og flinke til å skape et så fint drømmeparadis i Hytte-Norge i alle 35 år vi har fått være her, sier ekteparet Nyenget. - Ikke minst derfor har vi aldri hatt hjerte til å kvitte oss med Siristove og i stedet kjøpt en annen hytte nærmere Nord- Trøndelag. For oss vil det alltid være vel verd å kjøre 100 mil til sammen for å kunne komme hit og nyte livet i dype drag på tømmerhytta i svingen, sier Åse og Kjell Nyenget.

16 156

17 ANMELDELSE AV På tur om vinteren Boka er på 120 sider i format 12,5 x 18,5 cm. Den har 80 illustrasjoner. Veil. Pris ib: kr 149,- ISBN: Den kan kjøpes i bokhandelen eller på Boksenterets nettsider: Det begynner å nærme seg påske, så da har jeg lyst til å ta for meg en liten turhåndbok skrevet av Lars Monsen. Boka heter "På tur om vinteren", og burde være aktuell for alle som ferdes i påskefjellet. Ingen burde vel være mer kompetent til å skrive om å ferdes ute i Guds frie natur enn Lars Monsen. Han har gått Norge på kryss og tvers, og han er ikke minst kjent for turen til Canada hvor han gikk med sine hunder i tre sammenhengende år. Når man overlever en tur på tre år i Canadas villmark blant bjørn og andre rovdyr i bitende kulde og svømmende i isvann for å redde sine hunder, har man plukket opp noen tips man kan lære bort til andre. Her lærer man bl.a. hvor dumt det er å vaske seg med såpe og vann rett før man skal ut og gå i sterk kulde. Ikke helt i tråd med oppdragelsen man har fått i heimen, men et godt råd når man skal holde varmen i streng kulde. Les boka så vil dere forstå hva jeg mener. Og det å kle seg riktig, holde varmen, men ikke bli svett, er kanskje det aller viktigste for å få en behagelig skitur. Ja, det kan faktisk bli livsviktig hvis uhellet er ute, og man må grave seg ned fordi man har gått seg bort, eller det blir dårlig vær. Det er ikke bare gode råd om klær i denne hendige håndboka, men også råd om hva slags utstyr man bør ta med. Enten man skal gå en liten tur i fint vær, eller en lang tur i all slags vær, hvor man også har planlagt overnatting i telt eller snøhule. Boka har en oversiktlig og grei layout med instruktive illustrasjoner og små marginaler med gode, enkle råd som supplerer hovedteksten. Språket i boka er lett og forståelig, uten vanskelige fremmedord. Det er befriende å lese en bok hvor forfatteren synes det er viktigere at leseren forstår det han ønsker å formidle enn å briljere med et språk som mange ikke forstår. Den har et hendig format, så den passer godt inn i en sidelomme på sekken. Omslaget er laminert, så den tåler å bli bladd i selv om man trenger å smuglese i den i dårlig vær. Det er jo ikke sikkert man husker alt man har lest på forhånd. Da er det lurt å ta den med i sekken. Red. Vellykket langrennsamling for Lørenskog skiklubb i Synnfjellet januar Vi skrev begynnelsen av januar og snøen glimret med sitt fravær over store deler av Østlandet. Vi som driver med langrenn for ungdom mellom år måtte komme oss på snø. De viktige skirenn nærmet seg med stormskritt. Undertegnede tok kontakt med Odd Harald og i løpet av 2 timer hadde han ordnet det slik at vi fikk overnatting for 20 personer. Ulsaker og Nilsen ble kontaktet og de leverte mat og drikke. Matvarene ble til og med plassert inn i de respektive kjøleskap. Første økt startet lørdag kl 09:00 fra P- plass ved 2 er feltet. Nykjørte løyper ventet på oss og vi hadde 3 fantastiske timer i sol og vindstille. Andre økt lørdag foregikk i løypene ved Spåtind høgfjellshotell, hvor det var glimrende forhold for skøyting. Søndag var det et forferdelig vær med kraftig vind og nysnø, men langrennsløpere må trene uansett vær! Vi gikk to økter i området mellom Hugulitjern og 6 er feltet. Øktene ble avsluttet med skicross ned til fjellstua. Mange glade unger og trenere var svært fornøyde med samlingen, og håper å komme tilbake ved en senere anledning. Samlingen må ha virket positivt inn på formen for i skrivende stund 17 har ungene oppnådd mange gode plasseringer med blant annet 1, 2 og 3 plass i kretsmesterskapene for Akershus. Hytte 212. A. Baarlid

18 Av Arne R. Bjørnstad En harmløs påskehistorie til adspredelse for så vel menn som kvinder og børn. Historien er ment å ha en slags moral. Han hadde tenkt på det lenge. Helt siden den første våren etter at han hadde kjøpt hytte 902. Hytta ble solgt av familien til Stormark, han som hadde tatt livet av redaktøren av Hugustubben for et par år siden. Det var en trist historie, og morderen var funnet å være "ikke tilregnelig i gjerningsøyeblikket", og sperret inne på psykiatrisk sykehus på ubestemt tid. Ingen visste hvor lenge det ville bli, men han ville sannsynligvis ikke kunne bruke hytta på Hugulia på mange år. Familien syntes heller ikke det var spesielt hyggelig å feriere der oppe, etter det som hadde skjedd, så de valgte å selge. God pris fikk de og. Han hadde vært på utkikk etter hytte på Hugulia lenge, men de få som ble lagt ut for salg hadde blitt solgt før han fikk sukk for seg. Men da denne hytta skulle selges, var det visst ingen andre som ville ha en som hadde tilhørt en morder. Og hva hadde han tenkt på lenge? Jo, få stoppet dette evinnelige maset om å delta på dugnadene vår og høst. Det var en strek i regningen at menneskene her oppe var så aktive og initiativrike. Det var dugnader, generalforsamling, påskeskirenn og det ene med det andre. Gikk det ikke an å få være i fred? Han hadde trodd han kunne kjøpe hytte her oppe, gå sine turer i de fine løypene, sitte inne foran peisen med en god bok uten å behøve å forholde seg til noe annet. Det måtte da være nok at han betalte velkontingenten. Den burde vel dekke kostnader til måking, veivedlikehold og løypekjøring. Det var vel ikke hans sak hvordan dette skulle løses. Det var ikke bare det at styremedlemmer hadde vært hjemme hos ham og ønsket ham velkommen og bedt ham om å stille på dugnad, men man kunne nesten ikke åpne Hugustubben, når det kom et nytt nummer, uten å lese om hvor mange som hadde vært på dugnad eller når den neste skulle være. Skulle tro redaktøren ikke hadde annet å skrive om enn dugnad og å ta en masse bilder av smilende mennesker med hakker, spader eller en kaffekopp i hånden. Kanskje han skulle gjenta bedriften til Stormark? Ta livet av han som overtok for den myrdede redaktøren. Det var visst ikke vanskelig å få ny redaktør. Det hadde meldt seg en frivillig til å overta jobben 14 dager etter at den forrige var drept. Og han var visst av samme ulla. Skrev om dugnader og påskeskirenn han og. Han var lei hele "blekka" og syntes de kunne opprette en hjemmeside i stedet. Det skulle han ta opp på neste generalforsamling i september. Han hadde ikke tenkt å gå dit, men når han hadde et så godt forslag kunne han ikke la være. Han hadde klippet ut den siden av siste nummer av Hugustubben med navn, 18 adresser og telefonnumre på styremedlemmene i Hugulia velforening. Han visste ikke helt hva han skulle bruke det til ennå, men noe måtte han gjøre for å skremme dem fra å ta gjenvalg. Hvis han ble kvitt de som satt i det nåværende styret, kunne de kanskje få inn noen som ikke var fullt så ivrige til å arrangere dugnad og påskeskirenn. Det var vel ikke alle som ville bruke så mye tid på disse gratisvervene. Idioter! Melde seg frivillig til å bruke tid, penger og feriedager på å jobbe gratis for fellesskapet i Hugulia. Hvor dumme kunne voksne mennesker egentlig bli? Han var en tålmodig mann så han fikk bruke litt tid på å tenke ut noe lurt. Men han måtte være forsiktig så ingen fattet mistanke til hans "konspirasjonsplaner". - God dag, Smårud, det var nettopp deg jeg var på jakt etter. Han hadde gått i sine egne tanker, og hadde ikke sett formannen i velforeningen komme bortover veien. - Vi mangler en person i påskekomitéen for skirennet påskeaften, så vi lurte på om du kunne tenke deg å være med. - Vi trenger en til å lage spørsmålene til Natursti, og hjelp til å lage og dele ut solbærtoddy. Han ble litt paff over disse spørsmålene, men da han fikk summet seg tenkte han at dette var anledningen han hadde ventet på for å sabotere styret. Ved å gjøre en ekstremt dårlig jobb, ville styret komme i miskreditt, og man ville kreve å få inn nye folk som kanskje ikke var så dyktige. Dette var nærmest en gavepakke som hadde kommet rekende på en fjøl. Han gjorde gode miner til slett spill, og smilte til formannen og sa han selvfølgelig skulle stille opp for fellesskapet. Formannen tok ham i hånden, takket og sa han skulle få beskjed om når neste møte i påskekomitéen skulle være.

19 Da han så ryggen på formannen forsvinne tilbake langs Hugulitjern, smilte han for seg selv. Dette kom til å bli enklere og kanskje morsommere enn han hadde tenkt. Mye lettere til sinns, snudde han og gikk stien oppover mot fjellet. Han følte at en tur til Spåtind ville gjøre godt. Han hadde alltid kjent seg lett og fin i kroppen når han pønsket på noe "fandenskap". Seks uker senere stilte han på møte i påskekomitéen. Han ble ønsket hjertelig velkommen av alle, og følte seg nesten ille berørt over å møte så mange hyggelig mennesker. Men de lurte ikke ham. Dette hadde han opplevet før. Folk som tilsynelatende er hyggelig og greie, men som dolker deg i ryggen så fort du snur deg. Han fikk nærmest frie hender til å lage spørsmålene til Natursti. Dette var en konkurranse som hadde blitt veldig populær, og på forrige påskeskirenn hadde det vært mange deltakere. Det var stort sett lag med familier. Han hadde alltid hatt gode kunnskaper om både geografi og naturfag, så han skulle nok lage noen spørsmål som de færreste kunne svare på. Det ville helt sikkert føre til stor misnøye, og mange sinte deltakere. Dette kom til å bli morsommere enn han hadde forestilt seg. Og når det gjaldt solbærtoddy, skulle han nok lage en blanding som folk sent ville glemme. Påskeaften opprant med skyfri himmel og gnistrende påskeføre. Odd Harald hadde kjørt opp løypene til skirennet kvelden før, og alle medlemmene i påskekomitéen hadde gjort jobben sin. Alt var godt forberedt. Start- og målsegl var hengt opp, musikkanlegg var på plass, pølser og drikkevarer var innkjøpt, bord for startnummer, pølse- og solbærtoddy sto klar og Røde Kors stilte med en ambulanse og snøscooter. Parkeringsplassen på felt seks var fullt av folk. Borgulf Smårud hadde aldri trodd det var mulig å samle så mange mennesker fra så få hytter. Uten å ville det ble han faktisk ganske imponert. Men den følelsen ble fort fortrengt. Han hadde en jobb å gjøre, så her var det ikke rom for positive følelser. Han hadde blitt plassert langs den ene kanten med et bord og en stor gryte til solbærsaften. Spørsmålene han hadde laget hang allerede på plass ute i Naturstiløypa, og det kriblet i kroppen når han tenkte på hvor frustrert og forbannet deltakerne ville være når de kom i mål. Det var sikkert ingen som hadde klart å svare på et eneste spørsmål. Han kom helt sikkert ikke til å få et eneste verv igjen. Og misnøyen mot styret kom også til å være stor. Dette kom til å bli akkurat slik han hadde planlagt. Borgulf Smårud følte livet endelig smilte til ham. Snart kunne han trekke seg tilbake til sin egen hytte, gå sine turer i fred og ro, og ikke bli invitert til en eneste dugnad. Han blandet en stor gryte med solbærtoddy, og uten at noen så det helte han to store flasker Vodka opp i gryta. I tillegg strødde han en dose med kanel i blandingen. Dette var et brygg som kom til å få smilene til å stivne. Folk begynte å komme i mål fra både Natursti og skirennet med små og store barn. De var både sultne og tørste så etterhvert ble det en kø av voksne som ville ha solbærtoddy Barna hadde fått brus, så det var liten fare for at noen av disse ville drikke av brygget hans. Reaksjonen lot ikke vente på seg, men den ble annerledes enn han hadde tenkt. Det begynte å dukke opp flere som allerede hadde fått to til tre glass, og de ble blidere og blidere. De ville gjerne ha mer. Dette var den beste solbærtoddyen som noen gang var servert på et påskeskirenn i Hugulia. Det var ingen sinte og sure ansikter å se. Tvert imot. Flere hadde et salig flir og var i veldig godt humør. Alle ga klar beskjed om at jobben som sjef for solbærtoddyen var hans nest år og. Det var en strek i regningen. Men av en eller annen merkelig grunn var han litt glad inne i seg og. Han var ikke vant til skryt, og her var det mennesker som var fornøyd med det han hadde gjort. Underlig! Han skjøv den positive tanken bakover i hjernen og hans gamle jeg kom frem igjen. Bare vent til premieutdelingen på Natursti. Det skal ikke bli lett å kåre en vinner når ingen har løst oppgavene, tenkte han. Men det ble heller ikke med dette akkurat slik han hadde planlagt. Det var bare blide ansikter å se på de familiene som kom i mål. Og da juryen hadde beregnet 19 poengsummene, og formannen sto øverst på den ene snøkanten for å dele ut premiene, sa han. - Den som burde ha førstepremien i år er Borgulf Smårud. Maken til kreativitet i valg av oppgaver har vi ikke sett før. Selv om vanskelighetsgraden var høy, er det mange som har løst de fleste oppgavene. Og spesielt barna er veldig fornøyd. Det var midt i blinken for dem. En stor applaus til Borgulf Smårud. Han er herved innstilt til å sitte i komitéen også neste år. Solbærtoddyen hans var visst også populær. Den er det ikke noe igjen av. - Ole-Jakob, som er formann i valgkommitén, vil også snakke med deg om den ledige plassen i styret fra høsten. Styret trenger slike positive og initiativrike folk som stiller opp for fellesskapet Folk klappet og smilte oppmuntrende til ham. Borgulf sto bare og måpte. Var det mulig. Her hadde han laget, det han trodde var vanskelige spørsmål for å sabotere hele konkurransen, så hadde til og med barna løst de fleste av dem. Nei, disse menneskene i Hugulia ble han ikke klok på. De måtte være spesielle. Ikke kom de stygge tankene fram igjen heller. Nå følte han bare en enorm glede og takknemlighet over at noen syntes han hadde gjort en god jobb, og at de ønsket ham velkommen inn i fellesskapet. Han ønsket til og med at de ville velge ham til den ledige plassen i styret til høsten. Han skulle virkelig vise dem hva han var god for. Etterord: Den første lørdagen i september steg sola sakte opp over Nord-Torpa. Det var som den stoppet opp et øyeblikk og smilte da den krøp over trærne og speilet seg i Hugulitjern. Rødstilken fløy lavt over vannet, bikket med det bøyde nebbet og ønsket sola velkommen. På veien ved tjernet kom det gående en enslig mann. Han gikk ned til badebrygga, sto og så litt utover det blinkende vannet, smilte og nikket sakte. Hvis noen hadde sett ham denne lørdagsmorgenen ville de ikke kunne vite hva han tenkte. Men de kunne se en mann som var i harmoni med seg selv og som var på vei til sin første dugnad i Hugulia. Om ettermiddagen skulle han velges inn i styret. Valget ville bli enstemmig, og med akklamasjon. Slutt!

20 Til alle hundeeiere! Vi vil minne alle hundeiere om at det er båndtvang for alle hunder i tiden Da vi har et rikt fugleliv både ved Hugulitjern og i fjellet, er det viktig at disse ikke blir forstyrret av hunder som går løs. Det er også mange sauer og kyr i området hele sommeren, så vær så snill også å ta hensyn til disse. Med fleksible halsbånd, kan både hund og eier ha et godt "hundeliv" i Hugulia allikevel. Hilsen Styret Det snør ikke løyper Siste lørdag i vinterferien ble det arrangert salg av vafler, kaffe, solbærtoddy og sjokolade på fjellet til inntekt for løypemaskinen. En lavo og et bål markerte utsalgsstedet, og til tross for tåke og grått vær la både store og små turen innom punktet hvor løypa fra Hugulia og Slåtten møtes på vei opp mot Høgkampen. Totalt ble det solgt for kr I tillegg ble det gitt informasjon og delt ut giroer for frivillig betaling til løypemaskinen. Hugulia fjellstue, Slåtten velforening, Torpa Idrettslag og Hugulia velforening delte på salgsoppgavene. Et vellykket arrangement som helt sikkert blir gjentatt. Tor Holmgren Torpa Tre og Møbler Leverer på bestilling Heltre kjøkkeninnredning Heltre baderomsinnredning Heltre garderober og senger Alt etter mål. Lakkert, beiset eller aldringsmalt. Be om tilbud. Torpa Tre og Møbler 2884 Aust-Torpa Telefon verksted: Telefon privat: E-post: t-tomter@online.no 20