KAMPEN GIR IKKE OPP. Sikh, sterk og sårbar SIDE 20 Svingende eldreomsorg SIDE 30. Sykehjemsstreiken: SIDE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KAMPEN GIR IKKE OPP. Sikh, sterk og sårbar SIDE 20 Svingende eldreomsorg SIDE 30. Sykehjemsstreiken: SIDE 8 13. www.fagbladet.no"

Transkript

1 Forsidefoto: Erik M. Sundt < SEKSJON HELSE OG SOSIAL Sykehjemsstreiken: GIR IKKE OPP KAMPEN SIDE 8 13 Nr < For medlemmer i Fagforbundet Sikh, sterk og sårbar SIDE 20 Svingende eldreomsorg SIDE 30

2 Helse og sosial Innhold Gode opplevelser Majorstutunet har eget husorkester og både store og små sammenkomster hele året. Mange ansatte har øyne og ører åpne for nye tiltak og påfunn Foto: Heidi Lundsgård 8 TEMA: Streiket for likebehandling 14 Ambulansearbeiderens mareritt 16 Leger til leie? 20 PORTRETTET: Prableen Kaur HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Slummens ansikter 50 Oljens pris i Nigeria 62 Markedsretting svekker demokratiet FASTE SPALTER 4 Siden sist 4 Jans hjørne 24 Bare spør 28 Aktuelt 40 FOKUS: Teknologi for velferd? 42 Seksjonslederen 54 Debatt 55 Petit 56 Gjesteskribent: Hannah Wozene Kvam 58 Oss 60 Kryssord 61 Tilbakeblikk 66 ETTER JOBB: Med rett til å drepe 68 EN AV OSS: Kollektiv trygghet Sikh, sterk og sårbar Bare 19 år gammel har Prableen opplevd kamper og nederlag som kunne tatt fra henne det meste. Hun framstår som svært seriøs, men kan også være en helt vanlig, fjasete tenåring. Foto: Anne Marit Nygaard 8 Mindre korridorløping Velferdsteknologi gjør arbeidesoppgavene mer interessante. Møt beboere og ansatte på den nye, høyteknologiske institusjonen i Odense. Smittsom trivsel Driver du med hjertet, koster det mindre, og kvaliteten blir høyere. Det er filosofien ved Søbakken sykehjem i Helgeroa. Trivsel blant personalet og trivselen blant brukerne er to sider av samme sak. Velferdsteknologi Vi bør være åpne for nye typer velferdsteknologi, men kritiske når vi beslutter hva vi skal ta i bruk, skriver fokusforfatter Bjørn Hofmann ISSN Foto: Erik M. Sundt Streiket for likebehandling 22. august gikk Fagforbundets hjelpepleiere på kommersielle sykehjem til streik. De krevde like lønns- og pensjonsbetingelser som kolleger i kommunale sykehjem. Frikjent, men preget Ambulansearbeider Jørgen Løvaas sto tiltalt for brudd på veitrafikkloven etter en ulykke som endte med at pasienten om bord døde. Nesten ett år senere er han tilbake på jobb, men preges fortsatt av hendelsen. 14 Foto: Nina Berggren Monsen 2 < Fagbladet 10/2012

3 Det kan også gjelde deg Da regjeringen 19. september grep inn og stoppet streiken i private sykehjem, hadde 173 modige medlemmer i Fagforbundet aksjonert i opp til fire uker. De streiket for å få samme lønns- og pensjonsbetingelser som sine kolleger i kommunale sykehjem. Under streiken ble det arrangert støtte - markeringer i fagforeninger over hele landet, og Fagforbundet Oslo varslet sympatistreik for nesten 1500 medlemmer. Støtteerklæringer strømmet også inn fra andre forbund, både i og utenfor LOfamilien. Mange var opprørt over at de ansatte i private sykehjem må svi for at kommersielle aktører skal kunne stikke et overskudd i egen lomme. Urettferdigheten blir særlig tydelig når vi opplever at helsefagarbeidere som tidligere har vært kommunalt ansatt, mister pensjonsrettighetene sine i det øyeblikk sykehjemmet de jobber på blir konkurranse - utsatt. Budsjettforslaget byrådet i Oslo har lagt fram for neste år, inneholder en formulering som vil gi byrådet fullmakt til å privatisere hele sykehjemsdriften i hovedstaden, uten å gå veien om bystyret. Tidligere er det varslet konkurranseutsetting av åtte sykehjem i den neste fireårsperioden, men med budsjettforslaget har byrådet gitt sterke signaler om at det ikke stopper med dette. «Mange var opprørt over at de ansatte i private sykehjem må svi for at kommersielle aktører skal kunne stikke et overskudd i egen lomme.» Også ansatte i barnehagene er utsatt. Byrådet vurderer å selge kommunale barnehager for å spare penger, og har bestilt en rapport fra et konsulentselskap som skal være klar 30. oktober. Sykehjemsoppgjøret er nå i Rikslønnsnemnda. Hvis resultatet ikke går i de ansattes favør, kan økt konkurranseutsetting i neste omgang resultere i at tusenvis av kommunalt ansatte får dårligere arbeidsbetingelser og mister den pensjonen mange av dem har betalt for i årevis. De har ikke valgt dette selv, men blir med på lasset og blir taperne når kommunene gir fra seg arbeidsgiveransvaret. I Oslo blir det endelige budsjettet vedtatt 5. desember. Hvis byrådet får det som det vil, kan konkurranseutsettingen skje raskt, og nærmere enn du tror. Før du vet ordet av det, kan det være deg det gjelder. Ansvarlig redaktør Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon BESØKSADRESSE Keysers gt.16-7 Inngang Munchs gate Oslo Send tips til ADRESSEENDRING Tegning: Vidar Eriksen Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2011: Fagbladet 10/2012 < 3

4 Siden sist Mobiliserer for likestilling Likestillingsutvalget anbefaler at regjeringen tar initiativ til en trepartsavtale for likestilling i arbeidslivet. Det er behov for nye reformer og satsinger i likestillingspolitikken. LO er spesielt glade for at utredningen fore slår en særlig satsing på likestilling i arbeidslivet, sier nestleder Gerd Kristiansen i LO i en kommentar. Tekst: FriFagbevegelse Mest fornøyd i Fagforbundet Åtte av ti tillitsvalgte i Fagforbundet trives svært godt eller godt i vervet. Bare to prosent oppgir at de trives dårlig, ifølge en fersk Fafo-rapport. Fagforbundet har veldig enga sjerte tillitsvalgte. Mange sier at det blir en livsstil, forteller forskningsleder Sissel C. Trygstad som har laget rapporten sammen med Kristine Nergaard. Ifølge rapporten opplever mange å bli møtt med respekt av arbeidsgiver. Dette er gjerne tillitsvalgte på arbeidsplasser med lange fagforeningstradisjoner, der partssamarbeidet sitter i veggene. Det gjelder store deler av offentlig sektor og på større arbeidsplasser innenfor bygg og industri, forteller Trygstad. Motsatsen fant forskerne i deler av RESPEKTERES: Tillitsvalgte i Fagforbundet er mer fornøyd enn tillitsvalgte i privat sektor. privat tjenesteyting, særlig innenfor renhold og restaurantbransjen. Det er betydelig forskjell mellom offentlig og privat sektor. Her er det eksempler på tillitsvalgte som opplever å bli direkte motarbeidet, og Foto: Per Flakstad der medlemmene er engstelige for å påta seg verv. Også i bedrifter der arbeidsgiver i utgangspunktet har ønsket fag foreningen velkommen, gjør arbeidssituasjonen det krevende å utøve vervet. Det er en utfordring også for Fagforbundets tillitsvalgte som jobber ved små enheter, sier Nergaard. Undersøkelsen ble utført blant tillitsvalgte i Fagforbundet, Felles - forbundet, NTL, Handel og Kontor, Arbeidsmandsforbundet og Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund. Tekst: MARIANNE BILLING, infoavd. EØS-avtalen truer arbeidslivet Diskusjonen går for tiden høyt om hvordan vi skal ordne vårt forhold til EU. For Fagforbundet er ikke utgangspunktet om vi er for eller mot EU eller EØS. Vi tar utgangspunkt i våre medlemmers interesser. Det handler om å bygge videre på den norske modellen, der vi har greid å kombinere en åpen økonomi som handler mye med omverdenen, samtidig som vi har bygd en velferdsstat. I det arbeidet har fagbevegelsen hatt en nøkkelrolle. Vi har langt på vei lykkes med å skape et ordnet og rettferdig arbeidsliv. Vår modell er basert på sterke fagforeninger som kan nå fram både gjennom tariffforhandlinger og ved å drive fram politiske vedtak. Samtidig som EØS-avtalen sikrer viktig norsk innflytelse på utformingen av standarder og handelsregler, har den gitt oss store utfordringer på arbeidslivsområdet. Da avtalen ble vedtatt, ble fagbevegelsen forsikret om at den norske modellen kunne bestå innenfor avtalen. Mange av direk tivene som gjelder spesifikt på arbeidslivsom - rådet er såkalte minimumsdirek - tiver, der land som ønsker bedre regler, kan vedta det. Noen av disse Det er ikke fagbevegelsen som må «bevise» at EØSavtalen kan fungere uten bestemmelser som truer det gode arbeidsliv. har vi hatt nytte av i norsk fagbevegelse også, f.eks. bestem melser rundt virksomhetsover dragelser. Nå ser vi imidlertid at EU-domstolen lager nye tolkninger. Disse griper inn i partenes frihet til å lage innhold i tariffavtalene og begren - ser landenes rett til å stille krav om lønns- og arbeidsforhold. Vi ser at NHO klager stadig flere norske sosiale bestemmelser inn for domstolene, med EØS-avtalen som begrunnelse. Det er i lys av dette mange nå spør om hvordan den norske arbeidslivsmodellen kan trygges i framtida. Det er ikke fagbevegelsen som må «bevise» at EØS-avtalen kan fungere uten bestemmelser som truer det gode arbeidsliv. Vi registrerer at det hevdes at det finnes rom i EØS-avtalen til å sikre dette. Da må det påvises hvordan vi kan bevare våre rettigheter i lys av EUdomstolens stadig nye tolkninger. Fagbevegelsens berettigede uro må imøtekommes med saklige argumenter og konkrete tiltak. Jan Davidsen, forbundsleder 4 < Fagbladet 10/2012

5 Private vinner åtte av ti sykehjemsanbud Kommunens egne sykehjem taper kampen når private selskaper med dårligere pensjonsvilkår og lavere bemanning legger inn anbud. Derfor vinner de private åtte av ti sykehjemsanbud. For velferdsstaten har gått igjennom samtlige anbudsrunder for sykehjem i Norge siden 1997, da det aller første sykehjemmet ble konkurranseutsatt. Gjennom - gangen viser at kommersielle aktører dominerer stort: 38 av anbudene er vunnet av kommer - sielle selskaper. Kun i fem tilfeller har kommunen vært anbudsvinner, og bare én anbudsrunde er vunnet av en ideell aktør. Tre igangsatte anbudsrunder ble ikke fullført. Ikke valgfrihet Når kommersielle selskaper vinner på lave kostnader, skyldes det to ting: De har dårligere pensjonsordninger for de ansatte og lavere bemanning, sier Linn Herning, rådgiver i For velferdsstaten. For velferdsstaten har lite til overs for høyresidens argumentasjon om valgfrihet. Deres gjennomgang viser at i 33 av de 47 gjennomførte anbudsrundene ble selskapet endret i løpet av anbudsperioden gjennom oppkjøp, fusjoner, kontraktsbrudd og eierskifter. Når et av de viktigste argumentene for konkurranse - utsetting er brukernes valgfrihet, syns vi det er et paradoks at denne valgfriheten ikke er reell. Når det selskapet som har vunnet kontrakten, blir et helt annet selskap, hva er da den valgfriheten verd? spør Herning. Hun påpeker at kommunene har liten kontroll når slike endringer skjer. Mens videresalg av kontrakter er ulovlig, er det til - synelatende ingen reguleringer som stopper salg av selskapet som eier kontrakten. Ni er rekommunalisert For velferdsstaten ser imidlertid også positive utviklingstrekk. Ved ni sykehjem har kommunen tatt colourbox.com PRESSER PRISEN: Dårligere pensjonsordninger for de ansatte og lavere bemanning gjør private omsorgsselskaper til vinnere når sykehjem legges ut på anbud, mener For velferdsstaten. driften tilbake på egne hender etter en periode med privat drift. Fire sykehjem er rekommuna - lisert etter utløpt periode. Ytterligere fire sykehjem er rekom - munalisert i kjølvannet av Adeccoskandalen, og én avtale er ensidig sagt opp av den private tjeneste - leverandøren. Tekst: RAGNHILD HEYERDAHL, FriFagbevegelse Vil satse på utdanning for voksne Jeg mener retten til opplæring for voksne må heises opp, ikke bare gjennom økt basiskompetanse, men gjennom at flere får fagbrev, erklærte kunnskapsminister Kristin Halvorsen på LOs utdanningskonferanse i september. Hun lovte økt innsats for å styrke voksnes rettigheter til etter- og videreutdanning. Halvorsen viste til at mange med lese- og skrivevansker ikke er fanget opp tidlig nok i skolegangen. Hun pekte spesielt på behovet for at flere får an ledning til å ta fagbrev som helsefagarbeidere. Norge har sagt ja til en invitasjon fra OECD om å være med på en ny «skills strategy». Det innebærer at forskere fra OECD skal gjennomgå opplæringen og utdanningen av voksne. Tekst og foto: SIDSEL VALUM FAGFORBUNDSUKENE: Synlig nær stolt Drømmedager for eldre, gratis mat - pakker til alle, informasjonsmøter og besøk til folk som arbeider natt. Fagforbundet skal synes over hele landet i uke 45 og 46. Ta foto for fagbladet.no. Fra mandag 29. oktober til 11. november treffer du Fagforbundet på arbeidsplasser, skoler, torg og fagdager. Det blir stands, i tillegg til kaffebesøk av tillitsvalgte som vil svare på alt folk lurer på. Tekst: TITTI BRUN FAGFORBUNDSUKENE 2011: I Bodø ble alle møtt med gratis matpakker, og medlemmene fikk en sekk. Foto: Fagforbundet Foto på Fagbladnett Fagbladet ønsker et fotoalbum over hva som skjer rundt omkring. Vi ønsker å vise aktiviteter som nye og gamle med - lemmer og fagforeninger bidrar med. Send oss et foto med en kort billedtekst til som vi kan legge ut på fagbladet.no Fagbladet 10/2012 < 5

6 Siden sist Streik ved energiverkene over hele landet 50 medlemmer i Fagforbundet gikk ut i streik ved Nord- Trøndelag Energiverk etter brudd i meklingen med KS Bedrift 27. september. Til sammen var nær 1000 medlemmer av EL & IT Forbundet og Fagforbundet i streik da Fagbladet gikk i trykken. Streiken berørte 23 selskaper over store deler av landet. STREIKEVAKT: Fagforbundets hovedtillitsvalgt Bjørnar Gulstad (t.h.) stilte på første streikevakt sammen med streikende kolleger utenfor hovedkontoret til Nord-Trøndelag e-verk i Steinkjer. Lønn og pensjon Bruddet kommer i all hovedsak som en følge av at partene ikke ble enige om minstelønnssatsene, reisebestemmelsene og regulering og betaling av arbeidstid utenom den ordinære arbeidstida. Både pensjon og økonomi er viktig for oss, sier Bjørnar Gulstad, Fagforbundets hovedtillitsvalgt i Nord-Trøndelag e-verk. Fagforbundet organiserer i hovedsak administrativt personell, service - medarbeidere og renholdere. Vi har tatt ut hovedtyngden av våre medlemmer i de to selskapene NTE Holding, som utfører fellestjenester, og ved NTE Marked, der vi har flere ved kundesenteret, opplyser Gulstad. Forbundssekretær Bjørn Fornes i EL & IT Forbundet er ikke i tvil om at det var arbeidsgivernes krav om Foto: Fagforbundet å forhandle om endringer i pensjonsordningen til de ansatte som ble avgjørende. Dette kravet kom bare en halv time før meklingsfristen gikk ut, og det blokkerte framdriften. De ansatte i de KS-tilsluttede e-verkene har i dag en pensjonsordning som garanterer dem 66 prosent av sluttlønna i pensjon ved full pensjonsopptjening. Ville ikke strekke seg KS Bedrift Energi, beklager også at det ble streik. Vi strakk oss lenger enn de fleste arbeidsgivere har gjort i år. Arbeidstakerorganisasjonene sa nei til et lønnstilbud med en ramme på 5,3 prosent, sier forhandlingsleder og direktør Bjørg Ravlo Rydsaa i KS Bedrift til NTB. Tekst: MONICA SCHANCHE og EINAR FJELLVIK Undersøker tjenester I slutten av september fikk tilfeldig utvalgte nordmenn et spørreskjema i posten fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Her får de anledning til å si sin mening om offentlige tjenester som for eksempel Nav, politi, fastlege, sykehus, omsorgsbolig, barnehage og skole. Informasjonen skal brukes til å gjøre offentlige tjenester bedre. PF Norske bedrifter i okkuperte områder Norske bedrifter og finansinstitusjoner har ikke så rent mel i posen som vi liker å tro, men er involvert i israelsk produksjon på okkupert område, sa LOs nestleder, Gerd Kristiansen, på en solidaritetskonferanse for Palestina. Gerd Kristiansen viste at rapporten «Farlige forbindelser» som Fag - forbundet og Norsk Folkehjelp står bak, og som langt fra frikjenner norsk næringsliv og den norske regjeringen. Den palestinske økonomien ligger i ruiner, og regjeringen må innføre strenge og upopulære tiltak. Sånt blir det reaksjoner av, for palestinerne lider, sa LOs nestleder. Hun er opptatt av at det palestinske næringslivet må få anledning til å utvikle seg på en måte UTVIKLING: Det krever økonomisk vekst å bygge opp et demokrati. Palestinske myndigheter må få anledning til å utvikle næringslivet, mener Gerd Kristiansen. som kommer hele befolkningen til gode. Å bygge opp en demokratisk stat er ikke mulig uten økonomisk vekst. Dette er ansvaret til både palestinske og israelske myndig - heter, og ikke minst giverlandene. LOs nestleder kritiserer israelsk politikk som har bidratt til at bosettingen på okkupert området er fordoblet i løpet av de 19 siste årene, og hun mener dette er penger de i stedet kunne ha brukt på å utvikle sitt eget land innenfor egne grenser. Tekst og foto: PER FLAKSTAD 6 < Fagbladet 10/2012

7 Økende EØS-kritikk Fagforbundet og flere andre LO-forbund ønsker at EØS-avtalen forhandles på nytt. Fagforbundet har vedtatt å sende et forslag til LO-kongressen om at arbeidslivsspørsmål og faglige rettigheter må ut av EØS-avtalen. «Utviklingen av EØS-avtalen gjennom nye direktiver og forordninger, og ikke minst nye tolkninger fra domstolen, har fått et omfang på arbeidslivsområdet som går langt utover det som ble forespeilet når avtalen ble inngått. Derfor mener LO at arbeidslivsspørsmål og faglige rettigheter må ut av avtalen, slik at vi kan bevare den norske arbeidslivsmodellen. I påvente av dette må vi benytte reservasjonsretten eller andre tilgjengelige virkemidler, der den norske modellen står under press,» heter det i forslaget fra Fagforbundet. Flere kritiske Dette er bare ett av flere EØSkritiske forslag og innstillinger fra flere LO-forbund denne høsten. Også Handel og Kontor, Postkom og El & IT Forbundet krever reforhandling av EØS-avtalen. Tunge forbund som Fellesforbundet og Industri Energi stritter OVERSTYRING: Fagforbundet mener EØS-avtalen har fått et for stort omfang på arbeidslivsområdet. imidlertid imot enhver endring av EØS-avtalen. Forbundsleder i Industri Energi, Leif Sande, kaller EØS-saken et «ikke-tema» i forbundet. Vi er industriarbeidere, og for oss er EØS-avtalen viktig med tanke på markedstilgangen til Europa. Jeg tviler på at det er mulig å ta arbeidsliv ut av avtalen uten at det endrer på mulighetene for markedstilgang, sier Sande. Også Fellesforbundet står fast Blindeforbundet og asylmottak i havn Et generelt lønnstillegg på 1,25 kroner og høyere minstelønnssatser er resultatet for ansatte i Blindeforbundet og asylmottak etter forhandlingene mellom Fagforbundet og NHO i slutten av september. Vi er svært godt fornøyd med en betydelig heving av minste - lønnsatsene, på det meste 20 kroner per time, sier Odd Haldgeir Larsen i Fagforbundets arbeidsutvalg. Vi håpet å få til en bedre uttelling for kvelds- og nattillegget, men samlet sett er dette resultatet så bra som det var mulig å oppnå i disse forhandlingene. Avtalen omfatter ansatte i Norges Blindeforbund, Aurora på EØS-avtalen. Ifølge forbundets informasjonsavdeling kommer saken ikke til å bli debattert i forbundsstyre eller representantskap før LO-kongressen i mai neste år. Betyr helt annen EØS-avtale Nesten alt i EØS berører arbeidslivet. Skal arbeidsliv ut, betyr det en helt annen EØS-avtale, sier seniorforsker Jon Erik Dølvik i Fafo. Tekst: FriFagbevegelse Kino IKS Tromsø, Hero Norge AS, Norsk Mottaksdrift AS, Link As, Kinosør og Flyktningstiftelsen. Larsen legger til at de lokale forhandlingene på dette området ser ut for å bli svært utfordrende. En betydelig del av oppgjøret er satt av til lokale forhandlinger som skal gjennomføres innen 15. november NBM Illustrasjonsfoto: colourbox.com < KOMMUNER BIDRAR FORTSATT TIL BARNE- ARBEID Norske kommuner bidrar fort - satt til barnearbeid og tvangsarbeid i bedrifter verden rundt. Bare unntaksvis stiller de store kommunene etiske krav ved kjøp av varer og tjenester, viser en rapport fra Framtiden i våre hender. < VIL PRØVE ETT ÅRS EGENMELDING Utvidet egenmelding har vært forsøkt med gode resultater i Mandal og Kristiansand. Nå inviterer Arbeids- og velferdsdirektoratet flere virksomheter både offentlige og private til et prøveprosjekt med ett års egenmelding fra januar 2013 til desember < NY KUNNSKAPSSIDE PÅ NETTET Arbeidslivet.no er en ny nettside med kunnskap om vilkår i arbeidslivet, samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, tariff, utdanning og næringspolitikk. Formålet er å tilby bakgrunnsinformasjon om aktuelle arbeidslivstemaer. Forskningsinstitusjonen Fafo står bak nettportalen. < SENIORER MER AKTIVE MED GRATIS BUSS Gratis buss gjør at folk over 60 år blir mer fysisk aktive, uavhengig av økonomi, ifølge ny forskning. I England ble tiltaket med gratisturer lansert i 2006, men står nå i fare for å bli avviklet, melder BBC News. < GODT HALVÅR FOR KLP KLP hadde et godt resultat etter første halvår i år. Til tross for uro i finansmarkedene, leverte selskapet en avkastning på 3,1 prosent. Fagbladet 10/2012 < 7

8 Tema: Streiket for likebehandling DERFOR STREIKET VI En liten gruppe medlemmer har vært i streik. Tekst: OLA TØMMERÅS Deres kamp angår et helt arbeidsliv. Direkte berørte streiken mindre enn tre prosent av de ansatte i sykehjemssektoren. Den siste dagen var 176 medlemmer i streik. Deres kamp for lik pensjon, lønn og arbeidsvilkår som kollegene på offentlige sykehjem, hørtes over hele landet. Sympatiaksjonene var mange, og et samlet LO gikk støttende ut for de streikende omsorgsarbeiderne. Vår hovedparole Forbundsleder Jan Davidsen levner ingen tvil om at kampen den lille gruppa med streikende førte, var mer enn svært viktig for arbeidslivet. Vi kan ikke akseptere at ansatte i privat sektor skal ha vesentlig dårligere pensjon og arbeidsvilkår enn dem som gjør den samme jobben i offentlig sektor. Vi kan ikke akseptere at arbeidsgivere dumper lønns- og arbeids - vilkår som konkurransegrunnlag, sier han. Kun første runde Denne gangen dreide streiken seg om ansatte på sykehjem, men dette var bare første runde. Kampen for likebehandling i arbeidslivet fort - setter til vi har fått lik lønn, pensjon og arbeidsvilkår på plass, forsikrer Davidsen. Nettopp det er selve hovedparolen vår, påpeker han. På den 28. dagen, dagen før den planlagte storaksjonen i Oslo, der mer enn 1400 medlemmer var klare til sympatistreik, grep arbeids ministeren inn. Med tvungen lønnsnemnd stoppet hun streiken umiddelbart. Streiken synliggjorde hvordan mange Likebehandling i arbeidslivet er selve hovedparolen for Fagforbundet. sykehjem balanserer på en knivsegg i forhold til bemanning. Det er få som kan tas ut før det oppstår fare for liv og helse, Forbundsleder Jan Davidsen påpeker Davidsen. Han mener likevel at Fagforbundet fortsatt var på trygg grunn da det ble varslet innstramning i det store antallet dispensasjoner på den 28. streikedagen. På det tidspunktet hadde om lag halvparten av de streikende likevel vært kontinuerlig i jobb på disp ensasjon. Vi strammet inn for å få fram alvoret overfor arbeidsgiverne, men vi var etter vår mening på trygg grunn fortsatt. > Foto: Per Flakstad En liten streik som angikk alle Les hva forbundsleder 8 < Fagbladet 10/2012

9 HANDLER OM LIKEBEHANDLING: Vi kan ikke akseptere at pleiere ved private sykehjem skal ha helt andre betingelser enn de som arbeider i det offentlige, sa forbundsleder Jan Davidsen til streikevaktene utenfor Lambertseterhjemmet i Oslo. 22. august tok Fagforbundet ut 64 pleiere i streik ved private kommersielle sykehjem i Oslo og Akershus. I ukene som fulgte ble streiken utvidet til Hordaland og flere sykehjem i Akershus. På det meste var 173 pleiere i streik. Over hele landet ble det organisert støtte - markeringer, og i Oslo var det varslet sympatistreik for 1461 ansatte. 19. september grep regjeringen inn og stoppet streiken etter at Helsetilsynet vurderte at det var fare for liv og helse. Pleierne streiket for å få samme lønnsbetingelser og den samme pensjonsordningen som kolleger i kommunale sykehjem og de som er drevet av ideelle organisasjoner. Kravene fra Fagforbundet i meklingen var det samme som resultatet i offentlig sektor og ved de ideelle sykehjemmene i arbeidsgiverorganisasjonen Virke. Det var lønnsøkning på 2,7 prosent, minimum til alle. Tilbudet fra NHO var i underkant av 2500 kroner. I offentlig sektor og Virke er kveldsog nattilleggene på mellom 54 og 56 kroner, mens helgetillegget er 50 kroner i timen. Tilbudet fra NHO var 35 kroner timen for kveld og natt og 26 kroner timen i helgene. Jan Davidsen mener om konflikten. Se forskjellene på de private og de offentlige pensjonsordningene. Møt Khuram, som stod på barrikadene. Fagbladet 10/2012 < 9

10 Tema: Streiket for likebehandling Foto: Nina Berggren Monsen Kan ende som minstepensjonist Det er store forskjeller på de private innskuddsbaserte pensjonsordningene og de offentlige ytelsesordningene. Tekst: PER FLAKSTAD SAMHOLD: Streikemobilisering ved Risenga bo- og omsorgssenter i Asker. Godt gjennomført Forbundslederen besøkte selv mange av de streikende. Jeg blir rørt av å se innsatsen til våre streikende medlemmer, sa Davidsen. Etter at streiken er over slår han fast at streiken ble veldig bra gjennomført, både ute på den enkelte arbeidsplass og i støtteapparatet sentralt. De streikende sykehjemsansatte ble møtt med kreative NHO-regnestykker som reiste tvil om de egentlig har en dårligere pensjons - avtale. Vi har våre helt konkrete eksempler og presise tall. Det var ingen grunn til å tvile på dette, fastslår Davidsen. Davidsen tror ikke NHO-ledelsen har problemer med å forstå pensjonsavtalene. Disse utspillene dreier seg nok mer om bruk av virkemidler, sier han. Viktig for alle Kjellfrid T. Blakstad er Fagforbundets forhandlingsleder. Hun understreker at streiken er viktig for hele organisasjonen. Dette er også viktig for alle som jobber i kommunal sektor. De risikerer å ende opp med tilsvarende dårlige pensjonsavtaler dersom arbeidsplassene deres konkurranse - utsettes, påpeker hun. Den prinsipielle hovedforskjellen består av hvem som bærer risikoen, sier spesialrådgiver og pensjonsekspert i Fagforbundet, Steinar Fuglevaag. Innskuddsbasert ordning I en privat innskuddsbasert ordning skal det spares mellom to og fem prosent av brutto lønn, minus grunnbeløpet i folketrygden ( kroner). I noen ordninger betaler arbeidsgiver alt, mens i andre betaler arbeidstaker og arbeidsgiver hver sin del. Ansatte skal ikke betale mer enn halvparten av samlet innskudd. For en hjelpepleier i full stilling med kroner i årslønn, ser regne - stykket slik ut: x 4% = kr som årlig settes inn på pensjons - kontoen. Pensjonsbeløpene settes inn i fond med valgfri mengde aksjer. Utviklingen for disse fondene er det som til sjuende og sist avgjør eksakt hvor stor tjenestepensjonen blir. Ansatte kan velge mellom høy risiko og mulighet for høy avkastning hvis det går bra, eller fond med lavere risiko, men uten muligheter til en eventuelt høyere aksjegevinst. I en innskuddsbasert ordning vet arbeidsgivere nøyaktig hvor mye de skal betale inn, mens den ansatte bærer risikoen og vet ikke nøyaktig hvor mye hun kommer til å få i pensjon, sier Steinar Fuglevaag. Ytelsesbasert ordning I en ytelsesbasert ordning er prinsippet stikk motsatt. De ansatte blir trukket to prosent av lønna, og får en viss prosent - andel av sluttlønna når de går av med pensjon, ofte 66 prosent ved full opptjening, sier Fuglevaag. Den ansatte vet nøyaktig hva hun skal betale og hva hun får i pensjon, mens arbeidsgiverne ikke vet hvor mye som skal betales inn, siden de må dekke beløpet over folketrygdens ytelser og opp til 66 prosent av sluttlønn. Her er det arbeidsgiver som bærer risikoen. Ordningen er nok også dyrere, og vi regner normalt med at det må spares mellom 15 og 20 prosent av årlig bruttolønn for å kunne oppfylle kravet om 66 prosent av sluttlønn. AFP Dersom en ansatt i privat sektor oppfyller vilkårene, kan hun gå av ved fylte 62 år med AFP. Du må ha vært ansatt i sju av de ni siste årene i en privat virksomhet som har AFP, og at summen av AFP-tillegget og folketrygden er like høyt som garantipensjonen (tidl. minste - pensjon). 10 < Fagbladet 10/2012

11 colourbox.com Svært mange helsefagarbeidere i kommersielle sykehjem oppfyller ikke kravene til å kunne ta ut AFP. En offentlig ansatt vil ikke tape pensjon på å gå av to år tidligere. For helsefagarbeidere som i eksemplet over, vil pensjonsberegningen da se slik ut: To helsefagarbeidere, én på et privat sykehjem og én på et offentlig, planlegger å gå av når de blir 62. Begge er født i 1980, har vært i full jobb, har full pensjonsopptjening, rett på AFP og har en årslønn på ca kroner. En privatansatt helsefagarbeider som ikke har rett til AFP, kan ikke slutte å jobbe når hun er 62 år. Hun må vente til hun er 64, og selv det gir lav pensjonsutbetaling: PRIVAT OFFENTLIG 65 år Hvorav AFP: Hvorav tjenestepensjon: år: % av just. sluttlønn Hvorav AFP: Hvorav tjenestepensjon: år: % av just. sluttlønn Hvorav AFP: Hvorav tjenestepensjon: Tjenestepensjon i nesten alle private innskuddsordninger går fram til fylte 77 år. PRIVAT OFFENTLIG 67 år: Hvorav tjenestepensjon: år: % av just. sluttlønn Hvorav tjenestepensjon: år: % av just. sluttlønn Hvorav tjenestepensjon: PRIVAT OFFENTLIG 62 år: Hvorav AFP: Hvorav tjenestepensjon: år: % av just. sluttlønn Hvorav AFP: Hvorav tjenestepensjon: år: ca * 66 % av just. sluttlønn Hvorav AFP: Hvorav tjenestepensjon: * Fordi folketrygdens garantipensjon er vel kroner, er det denne hun vil få. Uten denne garantien ville hun fått kroner. 64 år: Hvorav tjenestepensjon: år: Hvorav tjenestepensjon: år: ca * Hvorav tjenestepensjon: 0 * Fordi folketrygdens garantipensjon er vel kroner, er det denne hun vil få. Uten denne garantien ville hun fått kroner. Alle beregninger er gjort med utgangspunkt i pensjonskalkulatoren til Sparebank 1. Det er lagt til grunn fire prosent pensjonsinnskudd i de private ordningene, og det er banken som har lagt inn standard beregninger på avkastning av private pensjonsfond. Beregningene er generelle og viser i grove trekk hvordan ulike pensjonsordninger og forskjellig pensjoneringsalder påvirker pensjonsutbetalingene. En helsefagarbeider, født i 1977, i full stilling, ca i årslønn, full opptjening og rett til AFP. Hun står i jobb fram til hun er 65, som er særaldersgrensa for helsefagarbeidere: Helsefagarbeidere som har jobbet i en offentlig virksomhet i de tre siste årene, og tjent mer enn ca kroner årlig, har rett på AFP. Det betyr i praksis at de aller fleste i offentlig sektor oppfyller kravene til ordningen. Er du offentlig ansatt, er vilkåret for å ta ut AFP at du har jobbet de tre siste årene for en offentlig arbeidsgiver og hatt inntekt som er høyere enn grunnbeløpet i folketrygden, det vil si ca kroner. Det betyr at det er langt flere offentlig ansatte som oppfyller kravene til AFP, selv om de for eksempel jobber deltid, sier Fuglevaag. Innskuddspensjon bare til du er 77 En viktig forskjell på de private innskuddsbaserte og de offentlige ytelsesbaserte ordningene er hvor mange år de gir tjenestepensjon. En ytelsesbasert ordning har du fra du går av med pensjon og livet ut. En innskuddsbasert ordning har du som hovedregel fram til du fyller 77 år. Etter det faller tjenestepensjonen bort, og du har kun folketrygd. I tillegg reguleres en offentlig tjeneste - pensjon i tråd med lønns- og prisutviklingen, slik at den gir omtrent samme kjøpekraft etter hvert som årene går. En innskuddsbasert ordning har ikke den samme automatiske reguleringen, og vil med andre ord bli mindre verd når lønn og priser stiger og avkastningen er lav, sier Fuglevaag. I tillegg har bare 37 prosent av de private ordningene en uføredel, noe som er svært alvorlig for en yrkesgruppe der en av fem blir helt eller delvis ufør før de når pensjonsalderen, fortsetter han. Offentlig er best Dette betyr, totalt sett, at en offentlig ytelsesbasert tjenestepensjon vil være bedre enn en privat ordning når vi ser på utbetalingene over mange pensjonistår. Etter min mening vil dette også være riktig i de tilfellene der en privat ordning med AFP er omtrent like god som en offentlig tjeneste - pensjon de første pensjonsårene, sier Steinar Fuglevaag > Fagbladet 10/2012 < 11

12 Tema: Streiket for likebehandling STREIKEVILLIG Foto: Erik M. Sundt FOTSOLDAT Full stilling i et privat drevet sykehjem holdt ikke for hjelpepleier Khuram Shahzad. I fem år har han spedd på inntekten med ekstravakter i en omsorgsbolig for Oslo kommune. Lønnsslippene fra privat og kommunal arbeidsgiver avslører store forskjeller i lønn og pensjon. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Vi har fått nok av denne forskjellsbehandlingen, sier Khuram Shahzad, tillitsvalgt i Fagforbundet og hjelpepleier på Paulus sykehjem i Oslo. Der har han jobbet i åtte år. De siste fem årene har han tatt ekstra vakter i en omsorgsbolig for å få endene til å møtes. Jeg var klar over en viss forskjell i lønn i private og kommunale sykehjem. Men fordi jeg trives godt i jobben min og har opparbeidet meg et nært forhold til pasientene og mine flotte kolleger, var det ikke aktuelt for meg å si opp. Jeg valgte heller å ta ekstravakter, sier Shahzad. Yrkesstolthet Jeg jobber med eldre mennesker fordi jeg brenner for eldreomsorg, men jeg føler at jeg ikke blir satt pris på når jeg ikke får den samme lønna og pensjonen som kollegene i kommunen, forteller Shahzad. Han er kritisk til de private sykehjemmenes påstand om at de er best på eldreomsorg, samtidig som de er dårligst på lønn. Private sykehjem skryter av at de tilbyr bedre sykehjemstjenester. Det legges vekt på tett kontakt med de pårørende og på kultursatsing. Jeg er stolt av å være en del av dette, men det krever også mer av oss som jobber der. Likevel tjener vi mye dårligere enn våre kolleger i kommunale sykehjem. Når vi i tillegg vet at aktørene i de private sykehjemmene tar ut det som skulle vært våre pensjons- og lønnskroner i profitt, blir dette uakseptabelt, sier Shahzad. Lønn, pensjon og sykepenger Vi har dokumentert en utvikling der forskjellene på dem som jobber på kommunale sykehjem i Oslo og dem som jobber på kommersielt drevne sykehjem blir større for hvert oppgjør, sier nestleder i Fagforbundet Sykehjemsetatens fagforening, Per Egil Johansen. Lønn, pensjonsordning, og at sykepenger forskutteres av arbeidsgiver slik at den ansatte slipper å vente på Nav, er viktige rettigheter for våre medlemmer. Når vi møter ansatte ved de kommersielle sykehjemmene, forteller de stadig at de er på jakt etter ledige stillinger ved kommunens sykehjem fordi arbeidsbetingelsene der er bedre. Dette burde være et tankekors for drifterne av private sykehjem og NHO Service. Jeg går ut fra at de vil ha motiverte og dyktige medarbeidere, sier Johansen. Sleivsparkene fra Petter Furu lund i NHO Service under streikens første dager har gjort mange av de streikende sinte. Furulund mente at de som ikke var fornøyd med lønnsvilkårene, fikk finne seg en annen jobb. Etter at streiken ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd, er det lite sannsynlig at situasjonen bedres. Kanskje jeg blir nødt til å ta Furulund på ordet og bytte jobb, sier Shahzad. Tapte kampen Mens vi fikk uforbeholden støtte fra pårørende og kolleger, ble jeg konfrontert med dem som støttet NHO Service i streiken. Blant annet fikk jeg høre at LO bare bruker meg som en brikke i et politisk spill, sier han. Slike forsøk på å demoralisere oss viser bare at streik er en kamp. Selv om streiken ble avsluttet uten at vi fikk gjennomslag for våre krav, har markeringen vært viktig. Det er få som var klar over at vi i private sykehjem har dårligere vilkår enn våre kolleger i kommunen, avslutter Shahzad. Tvungen lønnsnemnd igjen Dette er andre gang myndighetene griper inn i en streik på pleie- og omsorgsoverenskomsten. Forrige gang var i Det kan fort gå et par måneder før Rikslønnsnemnda avgjør betingel - sene i tariffavtalen mellom Fagforbundet og NHO Service. Først må Stor - tinget vedta en lov om tvungen lønnsnemnd, der etter vil Rikslønnsnemnda kalle inn partene til å legge fram sine syn, og deretter vil det bli fattet en kjennelse. Også streiken i olje- og vektersektoren ble stoppet tidligere i sommer, og Rikslønnsnemnda skal fatte en kjennelse i denne saken først. Også den konflikten dreide seg blant annet om å få pensjonsavtale inn i de kollektive tariffavtalene. 12 < Fagbladet 10/2012

13 FEM om streiken Hege Osnes Bøhn sykehjem, Akershus: Jeg syns det er urettferdig at vi ikke har de samme betingelsene som kollegene i kommunale sykehjem. Vi gjør tross alt samme jobben. Og med full stilling er det ikke bare å få seg en tilsvarende jobb et annet sted. Thoralf Kulstad Beth Nordahl Charleston Saniel Madeleine Sainsbury Bøhn sykehjem, Akershus: Jeg skjønner at private sykehjem må drive med en økonomi som bærer seg. Men det er ikke riktig at vi ansatte betaler prisen gjennom lavere lønninger og dårligere pensjonsordning. St.Hanshaugen omsorgssenter, Oslo: Jeg ble utrolig skuffet da regjeringen stoppet streiken og det ble tvungen lønnsnemnd. Nå håper jeg det ikke drøyer for lenge med Rikslønnsnemndas avgjørelse, for folk er utålmodige. St.Hanshaugen omsorgssenter, Oslo: På slutten begynte det å bli litt vanskelig. Men vi hadde godt samhold på avdelingen. Vi fikk også hyggelige kommentarer fra beboere og pårørende som syntes streiken var rettferdig. Søreide sykehjem, Fana: Vi var rett og slett kjempe - forbannet da streiken ble stoppet. Vi følte at vi hadde jobbet hardt til ingen nytte. Når ansatte fortsatt klarer å ta seg tid til å snakke med beboerne, er det ikke fare for liv og helse! Fagbladet 10/2012 < 13

14 Tåka ligger tjukk over Hole kommune. For fulle blålys kjører ambulansen i retning Oslo og Rikshospitalet. Turen ender med kollisjon i fjellveggen. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: ERIK M. SUNDT Ambulansearbeiderens mareritt Den alvorlig syke hjertepasienten dør, og ambulansearbeiderne skader seg i krasjet. Det som må være enhver ambulansesjåførs verste mareritt, har blitt virkelighet. Det sto i lokalavisa at sjåføren kjørte for fort, sier paramedic Jørgen Løvaas (34), og viser med hendene foran ansiktet DETTE ER SAKEN hvordan avisoverskriften slo imot ham. Han var sjåføren. Vegvesenet konkluderer med at Løvaas må ha kjørt altfor fort den fatale dagen, og han blir tiltalt for brudd på veitrafikklovens paragraf 31 om å ferdes hensynsfullt og akt - pågivende. Sju måneder senere er han frikjent. Bevismaterialet var for dårlig, og påtalemyndigheten trakk saken. Frikjennelsen til tross; Løvaas framstår ikke som en seirende mann. Pasienten døde på grunn av meg, sier han stille, og ser ut av vinduet på Gjestegården i Høne foss. Ventingen verst I månedsvis gikk han og ventet på rettssaken og forberedte seg på det verste. Jeg hadde aldri vært i en rettssak før. Jeg var veldig nervøs. Advokaten sa jeg hadde fifty-fifty sjanse for å bli dømt. Jeg forberedte meg på det verste, sier Løvaas og forklarer at det ville betydd bøtelegging, inndrivelse av sertifikatet og fengsel i inntil ett år. I løpet av et par dager i retten, var plutselig alt over. Mandag 21. november 2011 krasjer en ambulanse fra Ringerike sykehus i fjellveggen ved omkjøringsveien på E16, på vei til Rikshospitalet. Pasienten, omkom i krasjet. Hun var kritisk syk under transporten. Paramedicen som kjørte ambulansen, Jørgen Løvaas, ble tiltalt for brudd på veitrafikklovens paragraf 31 om å ferdes hensynsfullt og aktpågivende. 25. juni trakk påtalemyndigheten saken etter to og en halv dag i retten på grunn av sviktende bevis. Jørgen Løvaas er nå tilbake i jobb som paramedic og ambulansearbeider for Ringerike sykehus. Politiet trakk saken fordi det manglet bevis for påstanden om at jeg hadde brutt veitrafikklovens paragraf 31. Mens havarigruppa konkluderte med at høy fart kombinert med tett tåke var årsak til ulykken, kom det fram under rettssaken at de ikke hadde grunnlag for å uttale seg om fart. Statens vegvesen opererte med bremse lengde på både 35 meter og 18 meter, noe som innebærer helt ulik fart, forklarer Løvaas. Lettelsen over å ha vunnet i retten dekker ikke over at Løvaas fortsatt er tydelig preget av ulykken for et knapt år siden. Marerittet Det var et helvetes vær. Pasienten var så alvorlig syk at hun skulle ha blitt fraktet i helikopter, men været tillot ikke det. Ambu - lansen må kjøre uansett, sier Løvaas. Han har kjørt ambulanse siden Han er ikke nervøs under uttrykning. I en region med lange strekninger og mye transport mellom sykehus hadde han lært seg å kjøre fort og trygt. Slik ambulansearbeidere skal. Såkalt effektiv kjøring. Jeg husker at makkeren min sa at denne turen kom til å ta lengre tid enn vanlig, på grunn av værforhold og rushtid. Tåka lå som en graut. Jeg har kjørt strekningen flere ganger, og vet at veien svinger brått til høyre ved Nestunnelen. Men likevel så jeg fjellveggen for Advokaten sa jeg hadde fifty-fifty sjanse for å bli dømt. Jeg forberedte meg på det verste. JØRGEN LØVAAS 14 < Fagbladet 10/2012

15 sent. Noe av det siste jeg husker, er at makkeren sier at dette går ikke bra. Alt er svart til jeg er på Ullevål, forteller han. Det er fortsatt vanskelig å snakke om ulykkesdagen. Det første han spurte om da han kom til bevissthet, var hvordan det gikk med de andre. Svaret var at det gikk bra med kollegene mine. Men ikke med pasienten. Jeg skjønte at hun var død. Det føles fortsatt ille, sier han. Bred støtte «Dommen» i lokalavisa var hard. Men et annet avisoppslag gjorde også et sterkt inntrykk på Løvaas. Allerede dagen etter ulykken sto de pårørende fram i VG og sa at de ikke klandret meg. Jeg kan ikke forklare hvor viktig det har vært for meg, sier Løvaas. Når en pasient dør, går tankene til de pårørende. At de ikke bærer nag til meg, betyr mye, fortsetter han. Støtten fra kolleger, kjæresten og Fagforbundet har vært god å ha. Løvaas forteller om et tett samhold blant ambulansearbeiderne, noe som er helt nødvendig for å overleve på jobb. Back in business På ambulansestasjonen vanker det smil og klapp på skulderen når Løvaas stikker innom. Back in business; det blir bra, roper en kollega i forbifarten. Løvaas er innom for å se på den skinnende nye ambulansen han snart skal kjøre. Vi har fått ny ambulanse. Jeg vraket jo den gamle, sier han, og smiler skjevt. Han gleder seg til å sette seg bak rattet i ambulansen igjen, men vet at det kommer til å ta tid å omstille seg til hverdagen. Det blir spesielt å kjøre forbi Nestunnelen første gang, sier han. Jeg har kjørt forbi der i privatbil, og har sittet bak i ambulansen under innkjøringen til jobben igjen. Det går helt sikkert bra, men jeg innrømmer at jeg er litt urolig, sier han. Han har aldri vurdert å bytte jobb etter ulykken. Men hadde jeg blitt funnet skyldig, hadde jeg aldri kunnet anbefale yrket mitt til noen. Ingen skal bli dømt for å gjøre jobben sin, avslutter han. TILBAKE VED RATTET: Det verste marerittet er over for para - medic Jørgen Løvaas. Etter å ha blitt frikjent for tiltalen for brudd på veitrafikk - loven, er han nå klar for nye utrykninger. PARAMEDIC En paramedic er en ambulansearbeider med tilleggsutdanning på høyskolenivå utover fagbrev i ambulansefag. Fagbladet 10/2012 < 15

16 Illustrasjonsfoto: colourbox.com Leger til leie? Forsikringsselskapenes leger erklærer at de følger sitt beste medisinske skjønn. Men kan vi stole på det? Tekst: VEGARD VELLE Erklæringene fra selskapenes leger har stor innvirkning på resultatet for ulykkes- eller yrkesskade. De ser som regel ikke den skadelidte selv, likevel overprøver de jevnlig vurderinger gjort av legespesialistene som har undersøkt pasienten, forteller Per Oretorp, assisterende generalsekretær for Personskadeforbundet LTN (tidligere Landsforeningen for trafikkskadde). Forsikringsselskapenes leger hevder selv at de er frie og uavhengige, men enkelte av dem konkluderer til fordel for forsikringsselskapene i sak etter sak, nesten uavhengig av hvor godt dokumentert skadene og plagene til den skadelidte er. Godt betalt Legene kan jobbe for en rekke ulike selskaper og får svært godt betalt, ifølge advokat Thomas Benestad, som selv har jobbet i forsikringsbransjen. Legeerklæringene er gull verdt. I et eventuelt rettsoppgjør ender uttalelsene opp som en del av bevisbildet. Og med en slik vurdering i hende, kan forsikringsselskapet avvise

17 eller så tvil ved yrkesskaden eller personskaden, og avvise og trenere saken i årevis. Det sparer de penger på. Gir opp Resultatet er ofte at den skadelidte til slutt ikke orker mer. Kun unntaksvis har den skadelidte en advokat i ryggen. De fleste har verken tid eller penger til å kjøre en årelang prosess mot forsikringsselskapet, forteller den erfarne advokaten Tor Ingebrigtsen, partner hos Kco advo - kater. Vedkommende gir opp eller søker et forlik som kan være langt lavere enn det personen ville fått dersom skaden eller sykdommen var blitt kompensert fullt ut. De aller fleste sakene blir løst minnelig. Omkostningene ved å ta saken inn i rettsapparatet er så høye at de færreste skadelidte tar risikoen. Populær hos forsikringsselskapene Det dreier seg sannsynligvis om noen titalls leger som ofte går igjen i sak etter sak, ifølge Ingebrigtsen. En legekonsulent som forsikringsselskapene gjerne bruker og som flere advokater karakteriserer som spesielt lite nøytral, er Tor Norseth. Bak seg har han en karriere som instituttsjef ved Yrkeshygienisk institutt, forskningssjef ved Statens arbeidsmiljøinstitutt og professor i medisin ved Universitetet i Oslo. De siste årene har en rekke forsikringsselskaper, som Gjensidige, Trygg, Protector og Oslo forsikring, bedt ham Forsikringsselskapenes leger hevder selv at de er frie og uavhengige, men enkelte av dem konkluderer til fordel for forsikringsselskapene i sak etter sak. vurdere krav fra folk som er blitt yrkesskadd. Flere advokater som representerer de skadelidte, stoler ikke på hans uttalelser og mener de ikke er objektive. Norseth er en av dem forsikringsbransjen ofte bruker. Jeg unngår ham, siden han har en svært tett kobling til Foto: Karl Inge Runsvik PER ORETORP, PERSONSKADEFORBUNDET FÅR IKKE ERSTATNING: Jeg føler meg motarbeidet av forsikringsselskapet. De ønsker ikke å utbetale, sier Stig Winblad Johansen, som er lungeskadd etter å ha jobbet flere år i fuktige lokaler. Foto: Karl Inge Punsvik forsikringsselskapene. Min erfaring er at rapportene hans som oftest ender i oppdragsgiverens, ikke den skadelidtes favør, forteller Anne-Gry Rønning-Aaby, advokat hos Fagforbundet. Påfallende konklusjon En annen advokat som har dårlig erfaring med Norseth, er Karl-Inge Rotmo. Han er til daglig advokat for LO, og representerer yrkesskadde. En av de siste han hjalp, var en sterkt redusert mann på drøyt 60 år. I et langt yrkesliv som bilmekaniker var han blitt utsatt for både uhell, sterk risting og løsemidler. Resultatet var svekket korttidshukommelse og sløvhet, smerter i hender, armer og føtter, impotens samt astma. Mannen er grundig utredet av en håndfull spesialister. De konkluderer med at sykdommene stammer fra røffe og helsefarlige arbeidsforhold, og er enig i at mannen har krav på yrkesskadeerstatning. De fleste ville tenke at saken er opplagt. Men i stedet for å betale ut erstatningen, sendte Yrkesskadeforsikringsforeningen saken til Norseth, som primært skulle vurdere tidspunktene for når de ulike skadene inntraff. Hans svar var at mannen ikke var yrkesskadd, med ett unntak, nemlig en støyskade som ikke var tema i oppgjøret. Norseths vurdering var i høyeste grad overraskende, < Fagbladet 10/2012 < 17

18 Foto: Scanpix AVSKILTA: Jeg mener jeg har lov til å bruke tittelen lege, selv om jeg ikke lenger har autorisasjon, sier Tor Norseth, som titulerer seg selv som spesialist i arbeidsmedisin. siden både Nav og flere legespesialister etter omfattende utredninger godkjente både løsemiddelskaden og vibrasjonsskaden. Det er påfallende at Norseth kan konkludere slik uten en gang å ha truffet pasienten, mener Rotmo. Pengene skaper bindinger Thomas Benestad er en av landets mest erfarne personskadeadvokater. Også han oppfatter Norseth som lite nøytral, og mener det ikke er tilfeldig at forsikringsselskapene plukker ut akkurat ham igjen og igjen, selv etter at han er pensjonert og ikke lenger har autorisasjon som lege. Benestad mener det er naturlig og bra at forsikringsselskapene knytter til seg medisinsk kompetanse, siden forsikringsselskapet tross alt skal betale ut betydelige beløp, men er kritisk til måten dette fungerer på i dag. Legene får meget godt betalt, så du skal ikke ta mange sakene før det synes godt på kontoutskriften. Bevisst eller ubevisst skaper de høye honorarene uheldige bindinger til forsikringsselskapet, tror han. Foto: Scanpix Pensjonert lege turer fram Leger mister automatisk legelisensen når de blir 75 år. De kan da søke om å få denne fornyet igjen for to år om gangen. Skjer ikke det, kan ikke personen lenger opptre som lege, siden legetittelen er beskyttet. Tor Norseth mistet automatisk lege - lisensen da han var 75 år i 2011, og har verken autorisasjon eller lisens, bekrefter Statens autorisasjonskontor for helsepersonell i et brev. Likevel fortsetter han i dag å praktisere som om ingenting har skjedd. I erklæringer opptrer han som professor emeritus og som spesialist i arbeidsmedisin. Lungeskadd for livet En person som har fått saken sin vurdert av Norseth etter at han mistet autorisasjonen, er Stig Winblad Johansen (omtalt i tidligere utgave av Fagbladet). Han var daglig leder på en ungdomsklubb i Narvik i mange år. Lokalene lå i en kjeller med alvorlige fukt- og soppskader. For drøyt fire år siden ble han akutt syk og innlagt på sykehus med 70 prosent oksygenopptak. I snart fem år har han kjempet for å få yrkesskadeerstatning. Men forsikringsselskapet til kommunen, Protector, mener dette ikke kan være en yrkesskade, på tross av at både fastlegen og to lungeeksperter ved ulike sykehus slår dette fast. Føler meg motarbeidet Også Arbeidstilsynet ser på sykdommen som en yrkesskade. Norseth, derimot, ser ingen sammenheng mellom arbeidsforholdene og Johansens sykdommer. I stedet mener han at den ene spesialisten har diktert Johansen til å beskrive sykdomsutviklingen slik at han får godkjent sykdommen som en yrkesskade. Saken er godt belyst, så jeg føler meg motarbeidet av forsikringsselskapet. De ønsker ikke å utbetale, sier Johansen. Kommunen reagerer Narvik kommune reagerer på at Protector i sin saksbehandling benytter seg av uttalelser fra Norseth. I et brev til Statens helsetilsyn, signert rådmann Wiggo Lauritzen, stiller kommunen spørsmål ved Protectors rett til å bruke Norseth. Protector vedgår at Norseth ikke har autorisasjon til å behandle pasienter. Men det betyr ikke at han ikke har anledning til å gi medisinske vurderinger. Hva gjelder hans kompetanse, er han å anse som en av de fremste spesialistene på arbeids- og yrkesmedisin, sier selskapets advokat i et svarbrev. Fredrik Messel, skadedirektør i Protector forsikring, ønsker ikke å kommentere denne saken i Fagbladet før den er ferdigbehandlet. Vil politianmelde Aud Nordal, som er fagsjef i Statens helsetilsyn, overvåker helsepersonelloven. Legetittelen er beskyttet. En tidligere lege kan for eksempel drive rådgivning, men kan ikke framstille seg selv på en slik måte at det gis inntrykk av at vedkommende har autorisasjon som lege. Det følger av helsepersonelloven. Personer som urettmessig opptrer med legetittel, vil vi politianmelde, sier hun. Dersom en instans har avgjort en sak på feil premisser, bør de revurdere om saksbehandlingen holder mål, mener hun. Gode penger Jeg tar ikke parti for forsikrings - selskapene. Mine uttalelser blir gjort på et saklig og vitenskapelig grunnlag, sier Tor Norseth. I fjor skrev han, ifølge ham selv, omtrent 50 erklæringer for ulike forsikringsselskaper. For en gjennomsnittlig vurdering, som tar rundt tre fire timer å ferdigstille, får han rundt 5000 kroner, med andre ord en inntekt på cirka kroner for et drøyt månedsverk. Jeg mener jeg har lov til å bruke tittelen lege, selv om jeg ikke lenger har autorisasjon. Jeg jobber kun som sakkyndig legespesialist for forsikringsselskapene, forteller Norseth. 18 < Fagbladet 10/2012

19 Spiller og lagrer musikk fra plater, kassetter, CD og radio til MP3-filer Lagrer musikk Spiller CD Spiller plater Spiller kassetter Spiller radio 3.499,- Tilbud nå: 2.999,- Informasjon og bestilling: Tlf: Garanti i henhold til kjøpsloven. Se også våre øvrige produkter BESTSELGER!

20 Portrettet Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: ANNE MARIT NYGAARD Hun kan bli Stortingets yngste representant noensinne, og har lyst til å bli Norges første dommer med turban. Men først og fremst er hun en engasjert politiker som har blitt voksen nesten før hun rakk å være barn. Tøff i turban Prableen Kaur Alder: 19 Familie: Bor hos broren og svigerinnen på Romsås. Oppvokst på Lørenskog med foreldre og lillesøster. Yrke: Jusstudent. Bystyrerepresentant for Ap i Oslo. Aktuell med: Er i høst valgt som en av Oslo AUFs stortingskandidater ved valget i 2013, og har gitt ut selvbiografien «Jeg er Prableen». Hun er lett å få øye på i vrimmelen på Blindern. I beige trenchcoat, svarte bukser og veske over skulderen, ser hun egentlig ut som en hvilken som helst jusstudent. Men den svarte turbanen som rager ti tolv centimeter over hodet hennes, avslører henne. Hun er Prableen. Ungdomspolitikeren som deltok i politisk debatt med Carl I. Hagen og hadde fast spalte i Aftenposten da hun var 17. Mobbeofferet som har stått frem og fortalt hvordan utestenging, sjikane og drapstrusler fratok henne barndommen. Og Overleveren, som lå urørlig i over en time med en død jente under seg og to over seg og kom seg fra Utøya med noen skrubbsår utenpå og inni. Nå har hun skrevet bok. En selvbiografi. I en alder av nitten år. Da jeg ble spurt, tenkte jeg jo at det var litt teit, da, å skrive en sånn bok når jeg bare var nitten år. Men så ble det sånn, og nå håper jeg at boka kan hjelpe andre. Du kan høre det av og til, at hun faktisk er en tenåring. Men stort sett høres hun ut som en erfaren politiker og en voksen, selvbevisst kvinne. Livet hennes så langt har gitt henne mye å vokse på. I boka si forteller hun åpent om både lillesøsterens psykiske problemer og mobbingen hun selv ble utsatt for. Det begynte med utestenging og juling på barneskolen, og utviklet seg til sjikane og drapstrusler på ungdomsskolen. Prableen reagerte ved å skade seg selv. Hun skar seg selv i underarmene, til blodet rant. «Det gjorde ikke så vondt», skriver hun i boka. «Den blodige rusen av befrielse var sterkere. Jeg ble sittende og se på blodet som forsiktig rant. Det var frihet.» Jeg hadde mye sinne og frustrasjon i meg som jeg måtte få ut. Jeg var jo aldri utagerende eller synlig sint. Jeg tok det ut på meg selv, og det var ikke bra, sier Prableen rolig og analytisk. Da hun var tolv bestemte hun seg for å begynne å gå med turban. Hun var aktiv i sikhmiljøet, og i menigheten fant hun forbilder som ga henne tro på at det gikk an å skille seg ut og likevel oppnå noe. Hun møtte voksne, praktiserende sikher med turban som hadde akademisk utdannelse og gode jobber i det sekulære, norske samfunnet. Noen av dem var til og med kvinner. Når de kunne, hvorfor kunne ikke hun? En marsdag i 2005 troppet Prableen Kaur opp i sjette klasse på Finstad skole med turban på hodet. Det gikk som det måtte gå. Plageåndene hennes fikk nok en ting å mobbe henne for. Likevel følte hun at turbanen ga henne økt selvfølelse. For meg ble turbanen et middel for å markere at jeg hadde makt til å definere meg selv. At jeg ikke lot andre bestemme hvem jeg skulle være. Selv om hver eneste skoledag 20 < Fagbladet 10/2012

KAMPEN GIR IKKE OPP. Sikh, sterk og sårbar SIDE 20 Ekspert i lek og trøsting SIDE 32. Sykehjemsstreiken: SIDE 8 13. www.fagbladet.

KAMPEN GIR IKKE OPP. Sikh, sterk og sårbar SIDE 20 Ekspert i lek og trøsting SIDE 32. Sykehjemsstreiken: SIDE 8 13. www.fagbladet. Forsidefoto: Erik M. Sundt < SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST www.fagbladet.no Sykehjemsstreiken: GIR IKKE OPP KAMPEN SIDE 8 13 Nr. 10-2012 < For medlemmer i Fagforbundet Sikh, sterk og sårbar SIDE 20

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Til deg som er. Lærling. - det lønner seg å være organisert!

Til deg som er. Lærling. - det lønner seg å være organisert! Til deg som er Lærling - det lønner seg å være organisert! Litt om oss selv Fellesforbundet er det største LO-forbundet i privat sektor, med over 140.000 medlemmer over hele landet. En av våre viktigste

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om privatisering - lærerveiledning K O M M U N E V A L G E T 2 0 1 1 FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Privatisering Velkommen til et kort kurs som tar for seg konkurranseutsetting

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx Fellesforbundet er det største forbundet i privat sektor. Medlemmene her jobber i bygg- og anleggsbransjen, grafisk, verksteder, hotell- og restaurant, skog-, landog havbruk, papir og bekledning. Den viktigste

Detaljer

Pensjon etter privatisering

Pensjon etter privatisering Actuarial and economic analysis Pensjon etter privatisering 27.10.2015 Sissel Rødevand, aktuar og partner i Actecan 1 Den dårligst tillatte innskuddsordningen er vanlig praksis i servicenæringen og gir

Detaljer

Arbeidsløs etter anbudskarusell

Arbeidsløs etter anbudskarusell Arbeidsløs etter anbudskarusell Første gang kommunen satte jobbene deres ut på anbud, ble alle ansatte ivaretatt. I andre anbudsrunde fikk de klare seg som best de kunne. Nå står flere av dem uten arbeid.

Detaljer

Hvor mye kan norske psykologer forvente å få i inntekt når de slutter å jobbe? Psykologtidsskriftet har forsøkt å finne fram i pensjonsjungelen.

Hvor mye kan norske psykologer forvente å få i inntekt når de slutter å jobbe? Psykologtidsskriftet har forsøkt å finne fram i pensjonsjungelen. FOTO: MATTHIAS RHOMBERG / FLICKR Sårbar pensjon Hvor mye kan norske psykologer forvente å få i inntekt når de slutter å jobbe? Psykologtidsskriftet har forsøkt å finne fram i pensjonsjungelen. De fleste

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Ole Roger Berg, leder i Buss- og Sporveisbetjeningens Forening, Trondheim Bakgrunn: BSF, Team Trafikk, Nettbuss, NSB 1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Starter i 1989 da det blir klart

Detaljer

Press mot offentlig tjenestepensjon

Press mot offentlig tjenestepensjon Notat 5:2014 Stein Stugu Press mot offentlig tjenestepensjon Innledning 1. Regnskapsreglene legger press på offentlig tjenestepensjon, spesielt i privatisert og fristilt virksomhet. 2. Er påstått kostnadsvekst

Detaljer

Innledning FOP-konferanse 14. januar 2015

Innledning FOP-konferanse 14. januar 2015 Innledning FOP-konferanse 14. januar 2015 FRAMTIDAS TJENESTEPENSJON Spesialrådgiver Steinar Fuglevaag pensjonspolitisk sekretariat i Fagforbundet Sterkere med enn uten - Fagforbundet LOs største forbund,

Detaljer

OM PENSJON. Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016.

OM PENSJON. Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016. 0,0% 10,0% 20,0% OM PENSJON Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016. Slik skjer opptjeningen: Det må forhandles om pensjon Det er mange utfordringer en

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

INDUSTRI ENERGI. Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00. Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank

INDUSTRI ENERGI. Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00. Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank INDUSTRI ENERGI Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00 Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank Bakgrunn i korte trekk 2005-2007 privat sparing og investering for formuende i Bergensregionen

Detaljer

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år.

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. VI MÅ PRIORITERE tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. Blant 1400 aktive medlemmer i Elektrikernes Fagforening Trøndelag er det bare 30 som er over 62 år og fortsatt

Detaljer

Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11, 0181 Oslo Telefon: 0 32 00 Telefaks: 23 06 17 43 E-post: lo@lo.no www.lo.no

Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11, 0181 Oslo Telefon: 0 32 00 Telefaks: 23 06 17 43 E-post: lo@lo.no www.lo.no I forbindelse med at ny AFP innføres fra 1. januar 2011, kan de som er født i 1945-48 og fortsatt jobber, få ulik AFP etter om de velger 2010 eller 2011 som uttaksår. Det er viktig at du setter seg inn

Detaljer

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Espen Rye Ellingsen 11. april 2013 Dagens temaer Hvilke pensjonsordninger vil arbeidsgivere

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Privat pensjon er konkurransedyktig. Hovedfunn i analysen til Norwegian Insurance Partner (NIP)

Privat pensjon er konkurransedyktig. Hovedfunn i analysen til Norwegian Insurance Partner (NIP) Privat pensjon er konkurransedyktig Hovedfunn i analysen til Norwegian Insurance Partner (NIP) Kort om analysen Utført av pensjonsekspert i Norwegian Insurance Partner (NIP) på oppdrag fra NHO Service.

Detaljer

Forsvar Offentlig Pensjon

Forsvar Offentlig Pensjon Forsvar Offentlig Pensjon Hvem er aksjon forsvar offentlig pensjon Noen tillitsvalgte fra forskjellige fagforeninger tok initiativet til Forsvar Offentlig Pensjon i etterkant av oppgjøret i privat sektor

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Ny pensjon nye problemer

Ny pensjon nye problemer Ny pensjon nye problemer Innledning Forsvar Offentlig Pensjon 17/11 2001 Stein Stugu Prinsipp for pensjon endret Før (og offentlig tjenestepensjon): Sikring i av inntekt når du ikke lenger kan(eller ønsker)

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN 1 Du er selv det beste argumentet! Du kjenner arbeidsplassen. Du kjenner kolleger og arbeidskamerater.

Detaljer

Shaukat tenker fort, lønna øker sakte

Shaukat tenker fort, lønna øker sakte Shaukat tenker fort, lønna øker sakte Jeg får en god følelse når jeg kan hjelpe mennesker som er syke og har behov for hjelp. Ambulansepersonell må både kunne tenke og kjøre fort. Hverdagen er sammensatt

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Dette er en forenklet oversikt over pensjonssystemet i Norge.

Dette er en forenklet oversikt over pensjonssystemet i Norge. Dette er en presentasjon om konsekvensene for den ansattes pensjon ved privatisering. Konsekvensene for den enkelte kan være store, og det er viktig at den enkelte er klar over disse. Videre er det nødvendig

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Tariffinformasjon. Til tillitsvalgte i Apotek 1 og Boots Vennligst informer deres medlemmer om innholdet Oslo, 9.mai 2014. Innhold

Tariffinformasjon. Til tillitsvalgte i Apotek 1 og Boots Vennligst informer deres medlemmer om innholdet Oslo, 9.mai 2014. Innhold Tariffinformasjon Til tillitsvalgte i Apotek 1 og Boots Vennligst informer deres medlemmer om innholdet Oslo, 9.mai 2014 Innhold Mekling og mulig streik... 2 Våre krav 2 Hvem blir omfattet av en eventuell

Detaljer

Derfor er jeg medlem. Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo. 3 mennesker forteller deg hvorfor. Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig

Derfor er jeg medlem. Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo. 3 mennesker forteller deg hvorfor. Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Derfor er jeg medlem 3 mennesker forteller deg hvorfor Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo Servicetelefon: 815 58 100 Sentralbord: 21 01 36 00 Telefaks:

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om hele, faste stillinger - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet

Detaljer

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft (LO- synlig -nær og stolt) mæ Først noen retoriske spørsmål: Hvor

Detaljer

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976)

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976) «Det er mange av disse små byråene som går omkring med kontoret i lomma. ( ) når disse små byråene kommer med tilbud som ligger langt under gjennomsnittet blir det vanskelige konkurranseforhold. Dette

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Fremtidens offentlige Tjenestepensjon. Advokat Ørnulf Kastet YS

Fremtidens offentlige Tjenestepensjon. Advokat Ørnulf Kastet YS Fremtidens offentlige Tjenestepensjon Advokat Ørnulf Kastet YS Dagens oftp. Ble til i megling i 2009 Fortsatt 66 % sluttlønnsordning, men: Levealdersjustert 66 % garanti for alle født før 1959 Ikke tjenestepensjon

Detaljer

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik Fremtidens pensjoner Marit Linnea Gjelsvik Målsetting En trygg og god alderdom forutsetter at alle får en pensjon på 2/3 av tidligere inntekt Også et mål under innføringen av folketrygden i 1967 I LOs

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Innledning Forsvar offentlig pensjon Oslo 12/2 2013 Stein Stugu Pensjon ved forkjellig uttaksalder (Stein, født 1953, pensjonsgrunnlag ca. 540 000, pensjon hvert

Detaljer

Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo. Fafo Østforum seminar 31.10.11

Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo. Fafo Østforum seminar 31.10.11 Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo Fafo Østforum seminar 31.10.11 1 700 600 Bedriftene og arbeidstakerne 599 582 500 Partsforhold og organisering 400 Kunder, krav og anbud 300

Detaljer

Nye pensjonsordninger i privat sektor

Nye pensjonsordninger i privat sektor Actuarial and economic analysis Nye pensjonsordninger i privat sektor Naturviterne 13.03.2014 Sissel Rødevand, partner og aktuar i Actecan 1 Vil snakke litt også om gamle pensjonsordninger og offentlige

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Privatisering Handlingsprogrammet om privatisering Trygge, godt kvalifiserte og motiverte offentlig ansatte gir de beste tjenestene Privatisering, konkurranseutsetting og

Detaljer

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT FAGBEVEGELSEN OG KOMMUNEVALGET 2011 - BRUK STEMMERETTEN! FREDRIKSTAD STEM RØD GRØNT FREDRIKSTAD Prosjekt Rød - grønt Fredrikstad 2011 - Prosjektet skal samle, engasjere og styrke den lokale fagbeveglsen

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen.

Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen. Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen. Solidaritet er ikke en utgift. Det er en lønnsom investering i egen framtid. Medlemskap i Industri Energi lønner seg. Industri Energi er det største

Detaljer

Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela.

Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela. 1 Gerd Kristiansen: 1. mai på Youngstorget Kamerater! Venner! 4 6 6 6 4. Dette fangenummeret var Nelson Mandela sin identitet gjennom 27 år på Robben Island! Gang på gang fikk han sjansen til å slippe

Detaljer

DINE RETTIGHETER VERDT Å KJEMPE FOR! velg side foran tariffoppgjøret!

DINE RETTIGHETER VERDT Å KJEMPE FOR! velg side foran tariffoppgjøret! Handel og Kontor i Norge Svarsending 1030 0090 Oslo DINE RETTIGHETER VERDT Å KJEMPE FOR! velg side foran tariffoppgjøret! Tid for fellesskap og rettferdighet! Nå er det igjen klart for tariffoppgjør mellom

Detaljer

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Oslo, april 2003 Da er vi igjen i gang med forberedelsene til det som blir omtalt som vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret. Alle HKs overenskomster skal

Detaljer

Har du rettigheter som elev

Har du rettigheter som elev Rettferdighet 2 Må du godta alt? Dine rettigheter Du har mange rettigheter er du egentlig klar over dem? Ta vare på denne brosjyren, og merk deg hvor du kan ta kontakt dersom du lurer på noe. Du kan tjene

Detaljer

Mulighetene og begrensningene i arbeidsmiljøloven. Siv Karin Kjøllmoen Rådgiver, arbeidstid/heltid Fagforbundet

Mulighetene og begrensningene i arbeidsmiljøloven. Siv Karin Kjøllmoen Rådgiver, arbeidstid/heltid Fagforbundet Mulighetene og begrensningene i arbeidsmiljøloven Siv Karin Kjøllmoen Rådgiver, arbeidstid/heltid Fagforbundet Kort om fagforbundet 330 000 medlemmer Fagforbundet organiserer arbeidstakere i kommunale,

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

, LARVIK. www.fagforbundet.no

, LARVIK. www.fagforbundet.no www.fagforbundet.no, LARVIK FAGFORBUNDET ET FORBUND FOR ALLE Fagforbundet er den største arbeidstakerorganisasjonen i Norge, med ca. 290.000 medlemmer. Forbundet er i rask vekst, men det er plass til flere!

Detaljer

Stiftelseserklæring.

Stiftelseserklæring. 1 Stiftelseserklæring. I dag, 28.februar 2008, ble Fagforbundet Trondheim stiftet. Fire fagforeninger går sammen til en. De fire er Trondhjem kommunale tjenestemenns Forening, som ble stiftet i 1918, Trondhjem

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon under press?!

Offentlig tjenestepensjon under press?! Offentlig tjenestepensjon under press?! Steinar Fuglevaag, spesialrådgiver Pensjonspolitisk sekretariat i Fagforbundet Sterkere med enn uten - Fagforbundet LOs største forbund, på vei mot 340 000 medlemmer.

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Pensjon Tariffkonferansen i Sør- Trøndelag

Pensjon Tariffkonferansen i Sør- Trøndelag Pensjon Tariffkonferansen i Sør- Trøndelag Aktuelle pensjonspolitiske tema for Fagforbundet Pensjonsreformen så langt Ny uføretrygd Pensjon i privat sektor Spesialrådgiver Steinar Fuglevaag Pensjonspolitisk

Detaljer

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Notat 2:2010 Stein Stugu Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Om notatet: Norsk Post- og kommunikasjonsforbund (Postkom)

Detaljer

Fagforbundet sjekker lønna di. omtanke solidaritet samhold

Fagforbundet sjekker lønna di. omtanke solidaritet samhold Fagforbundet sjekker lønna di omtanke solidaritet samhold Forord Fagforbundet skal være synlig og nær medlemmene. Det er vi når vi oppsøker medlemmer og verver nye. Hvorfor ikke gi tilbud om en lønns-

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring Tillitsvalgtskonferansen 2015 Tjenestepensjon i endring Disposisjon Utviklingen av tjenestepensjonsordninger Hvilke ordninger finnes? Siste nytt - Banklovkommisjonens utredning nr 29 (NOU 2015:5) Status

Detaljer

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

OSLO. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

OSLO. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? Ap ønsker ikke anbudsprosesser der det konkurreres på ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Grunnleggende velferdstjenester

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Forsvar offentlig pensjon konferanse 8. september 2014 Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTL Pensjon Den nye regjeringens

Detaljer

Yrkesskadesaker. Momentliste - opplysningsskjema for yrkesskade:

Yrkesskadesaker. Momentliste - opplysningsskjema for yrkesskade: 1 Juridisk avdeling 06.11.12 Yrkesskadesaker. Momentliste - opplysningsskjema for yrkesskade: Vedlagte opplysningsskjema må fylles ut i alle yrkesskadesaker. Det er viktig at alle spørsmål besvares så

Detaljer

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder bruk stemmeretten! KJÆRE VELGER 14. september er det kommune- og fylkestingsvalg og du har muligheten til å påvirke resultatet. Mange mener at et lokalvalg ikke er like viktig som et stortingsvalg. Det

Detaljer

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Uføretrygd 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Fra leger til NAV I dag spiller legens vurdering en sentral rolle

Detaljer

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver Kvinner og pensjon Sandnessjøen 25. november 2015 Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver 2 3 Bli en pensjonsvinner 4 Kunnskap om pensjonssystemet Kjennskap til egen pensjon Avstemme drømmer og muligheter

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Hvordan møter fagbevegelsen stormen? 1 Forsvant feminismen i LO med Gerd Liv Valla? 2 FO-KONGRESSEN: Ifølge prinsipprogrammet er FO en feministisk organisasjon. Hvor

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Arkivsaksnr: 2015/250 Klassering: 512 Saksbehandler: Karsten Saugestad DEBATTHEFTET 2015 - UTTALELSE FRA STEINKJER KOMMUNE Trykte vedlegg:

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene

Detaljer

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år.

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Tariffordboken Avtalefestet pensjon (AFP) Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Datotillegg Brukes for å markere at et lønnstillegg

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Ble det som vi trodde? Utviklingen på pensjonsområdet Eystein Gjelsvik

Ble det som vi trodde? Utviklingen på pensjonsområdet Eystein Gjelsvik Ble det som vi trodde? Utviklingen på pensjonsområdet Eystein Gjelsvik Problembeskrivelse Hovedutfordringer med dagens pensjonssystem Nivå Utvikling hvor er vi på vei? 21. mai 2014 side 2 Tittel på foredrag

Detaljer

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

«Er den norske arbeidslivsmodellen truet?»

«Er den norske arbeidslivsmodellen truet?» «Er den norske arbeidslivsmodellen truet?» Er den norske arbeidslivsmodellen truet? #1: Ja. #2: Ja, av den blåblå regjeringen #3: Ja, av manglende politisk utvikling Fra sak til verdi Flytter verdier velgere?

Detaljer

Fagforbundet. teologene. omtanke solidaritet samhold

Fagforbundet. teologene. omtanke solidaritet samhold Fagforbundet teologene omtanke solidaritet samhold Hvorfor skal jeg velge Fagforbundet teologene? Fagforbundet teologene er en landsdekkende fagforening for teologer og prester i offentlig sektor, i statlig,

Detaljer