KREVENDE TIDER STYRETS BERETNING 2015

Transkript

1 KREVENDE TIDER STYRETS BERETNING 2015

2 2 INTRODUKSJON Norsk petroleumsnæring har lagt bak seg et krevende år. Etter flere år med et rekordhøyt investeringsnivå på norsk sokkel er vi nå inne i en tid med halvert oljepris, behov for store kostnadskutt og økende fokus på klimaspørsmål. Klimautfordringene er en vår tids viktigste utfordringer. Norsk olje- og gassnæring stiller seg bak FNs og Stortingets klimamål, og vi arbeider kontinuerlig for å redusere vår industris fotavtrykk. Samtidig er det viktig at vi viser sammenhengen mellom befolkningsvekst, økende levestandard, energibehov og energimiks. Norsk olje og gass årskonferanse i mars hadde tittelen Brytningstid og fokuserte på utfordringene industrien står overfor. Statsminister Erna Solberg og Ap-leder Jonas Gahr Støre var blant innlederne sammen med styreleder Tor Arnesen. Norsk olje og gass strategi peker ut de viktigste områdene vi som bransjeorganisasjon skal arbeide med for å møte utfordringene næringen er oppe i. Vår ambisjon i denne perioden er at den norske olje- og gassektoren skal bli anerkjent som hoveddriveren for verdiskaping og innovasjon, og som en industri som aktivt adresserer spørsmål knyttet til de globale klimaendringene. Styrets beretning er i år konsentrert til å vise hvilke tiltak som er igangsatt på bakgrunn av de fire strategiske områdene og de 12 målene i strategien. NORSK OLJE OG GASS STYRE 2015 Tor Arnesen (styreleder), A/S Norske Shell Arne Sigve Nylund, Statoil ASA Morten Mauritzen, Esso Norge AS Bernd Schrimpf, Wintershall Norge AS Atle Sonesen, VNG Norge AS John E. Stangeland, Norsea Group AS Egil Aanestad, Halliburton AS Torjer Halle, Schlumberger Norge AS Ingvild Sæther, Teekay Shipping Norway AS Etter at Gro Brækken fratrådte som administrerende direktør 28. februar 2015, fungerte viseadm. dir Knut Thorvaldsen fram til Karl Eirik Schjøtt-Pedersen ble ansatt fra 29. april Med virkning fra 1. september ble det etablert en egen Klima- og miljøavdeling med Hildegunn Blindheim som leder. Norsk olje og gass har, ved utløpet av november 2015, 44 ansatte, fordelt med 31 i Stavanger, 12 i Oslo og 1 i Tromsø. Olje- og gassektoren skal bli anerkjent som hoveddriveren for verdiskaping og innovasjon.

3 3 1.0 KLIMA 1.1 OPPNÅ SAMFUNNETS AKSEPT FOR GASS SOM EN LØSNING FOR Å TAKLE KLIMAUTFORDRINGENE. Norsk olje og gass initierte en oppdatering av faktagrunnlaget om hvordan naturgass brukes i EU. Dette ble presentert i en rapport utarbeidet av rådgivnings- og analyseselskapet Thema. Det gir oss et bedre grunnlag for kommunikasjon framover om naturgassens rolle i energimiksen som del av klimaløsningen. Vi utvikler kommunikasjonsbudskapet rundt samspillet gass/fornybar videre gjennom samarbeid med selskapene, samt gassinitiativet GasNaturally og fornybarsektoren. Norsk olje og gass har vært aktiv i debatten om betydningen av at gass erstatter kull i kraftproduksjonen i Europa, og gass versus kull i forhold til assosierte metanutslipp. Det er laget en egen animasjonsfilm om klimaproblematikken. Det er blitt gjennomført en rekke dialogmøter og sendt innspill til ulike fora i EU. Det er sendt innspill til Kommisjonen på EUs arktiske politikk, og det holdes kontinuerlig dialog med ulike interessenter i Brussel. Det planlegges å gjennomføre et møte mellom administrerende direktør i Norsk olje og gass og en eller flere sentrale EU-kommisærer innen industriog energiområdet i første kvartal STØTTE INDUSTRIENS ARBEID FOR Å REDUSERE UTSLIPP TIL LUFT avholdt en rekke møter med selskapene. Mange selskaper gjennomførte selskapsspesifikke møter mellom egne eksperter og DNV GL, hvor status på hvordan energiledelse er implementert og fulgt opp i selskapene var tema. Det er også gjennomført seminarer med ulike temaer, og arbeidssesjoner hvor selskapene aktivt bidrar. Prosjektet arbeider aktivt med hvordan energiledelse kan implementeres i riktig organisatorisk linje, etablere forslag til gode KPI-er i de ulike ledelsesnivåene og samle gode eksempler på tiltak som kan gjennomføres på flere installasjoner. Det fokuseres også på å etablere god kunnskap om hvordan virkemidler som Enova og NOx-fondet kan benyttes for å utløse flere tiltak som ellers ikke er bedriftsøkonomisk interessante. Selskapene har siden 2014 samarbeidet med Miljødirektoratet i et prosjekt som skal etablere bedre data på utslipp av kortlevde klimadrivere som metan og nmvoc. Nye beregningsmetoder og utslippsfaktorer for direkte utslipp av disse komponentene vil bli innarbeidet i Norsk olje og gass retningslinjer for utslipp i Miljødirektoratet er godt fornøyd med samarbeidet og selskapene har stilt med nødvendig fagfolk gjennom hele prosjektet. Alle operatører har fått pålegg om å utrede tiltak for å redusere utslippene, inkludert kost/nytteanalyse innen mars ARBEIDE SAMMEN MED INDUS- TRIEN FOR Å BRUKE KARBONFANGST OG LAGRING (CCS) SOM ET MIDDEL TIL Å TAKLE KLIMAENDRINGER Norsk olje og gass har vært aktiv i debatten om betydningen av at gass erstatter kull i kraftproduksjonen i Europa. Arbeidet med å utarbeide en oppdatert klimarapport for KonKraft går i hovedsak etter planen. Konsulentselskapet Menon ble engasjert våren 2015 for å utarbeide en analyse av virkemiddelapparatet som petroleumsbransjen kan benytte til å utvikle ny utslippsreduserende teknologi. Arbeidet forventes å være gjennomført innen utgangen av første kvartal Et felles bransjeprosjekt innen energiledelse/ energieffektivisering startet opp i april med DNV GL som prosjektgjennomfører. Det er Det har blitt avholdt tre dialogmøter med Oljeog energidepartementet, og Gassnova hvor karbonfangst og -lagring har vært tema for møte. Departementet ønsker videre dialog for å benytte bransjens kunnskap til det nasjonale arbeidet med CCS. Utarbeidelse av bransjens posisjon er utsatt noe, gitt departementets beslutning om en konkurranse på gjennomførbarhetsstudie for lagring av CO2 på norsk sokkel. Dette har frist i desember, og planlagt beslutning om videre løp og valg av selskap til å utføre jobben blir tatt i juni Arbeidsgruppa fortsetter arbeidet i 2016.

4 4 2.0 NORDOMRÅDENE 2.1 FÅ STØTTE I SAMFUNNET FOR VIDERE UTVIKLING AV OLJE OG GASS I NORDOMRÅDENE OG 2.2 ARBEIDE FOR ÅPNING AV OMRÅ- DENE UTENFOR LOFOTEN, VESTERÅLEN OG SENJA, OG BARENTSHAVET NORDØST Nordområdene og tilgang til nytt areal har vært sentrale arbeidsområder. Innspill til myndighetene i form av høringer, møter og deltakelse i ulike fora er en viktig del av dette arbeidet. Temaene har særlig vært knyttet til 23. runde, utvidelse av TFO-ordningen og petroleumsvirksomhet i Barentshavet generelt. Oljevernberedskap er et viktig tema, hvor det særlig arbeides med forholdene rundt grenseoverskridende forurensning. Juridiske og erstatningsmessige forhold, samt roller og ansvar ved aksjoner inn i russisk sektor blir viktige tema framover. Arbeidet for god sameksistens med fiskerinæringen har også hatt høy prioritet. Topplederforumet Ett Hav er en viktig arena i dette arbeidet. Bilaterale møter og samtaler med Norges Fiskarlag har også prioritet. I tillegg har Norsk olje og gass hatt dialoger med flere regionale fiskeriorganisasjoner. Norsk olje og gass bidro til å utvide industrisamarbeidet BaSEC til å inkludere alle selskapene som ønsket å delta. Norsk olje og gass har i 2015 deltatt i Nordland Petroleumsråd og har der hatt viktige bidrag i arbeidet med å argumentere for åpning av havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. En arbeidsgruppe i Konsesjonspolitisk utvalg har på oppdrag fra KonKraft utarbeidet forslag til prioritering av åpningsprosesser for nytt areal og diskutert hvordan en kan oppnå minst mulig konflikt med andre næringer i nye områder. Forslaget er omforent i utvalget. Norsk olje og gass har vært aktive bidragsytere i etableringen av Arctic Economic Council (AEC), og leder for tiden AEC Norge som er en sammenslutning av de norske organisasjonene som deltar i dette arbeidet. Blant annet har Norsk olje og gass lykkes med å få lagt sekretariatet for AEC til Tromsø, og sekretariatet ble offisielt åpnet av utenriksministeren i Tromsø i september. Nordområdene og tilgang til nytt areal har vært sentrale arbeidsområder.

5 5 2.3 BIDRA TIL Å FORBEDRE UTDAN- NINGSMULIGHETENE OG TREKKE FOLK TIL NÆRINGEN Skoleledere, realfagslærere og rådgivere i skolen er viktige målgrupper, og det er videreført og etablert nye informasjonsarenaer for disse gruppene i satsingen vår. Aktiviteter særlig knyttet til Nord Norge: Blått:Rått:Rabalder, et samarbeidsprosjekt mellom petroleum, fiskeri og oppdrettsnæringen. Dette er et prosjekt som skal inspirere ungdomsskoleelever til å se verdiene i nord og muligheten som åpner seg for ungdommen som klarer å stå skoleløpet ut. Gjennom en skoledag lærer elevene om naturressursene og industrien innenfor petroleum, fiskeri og oppdrett på en kreativ måte. I tillegg skal elevene skape nye bedriftsideer basert på lokale ressurser. Til nå har prosjektet gått én runde i Nordland, og en runde i Vest-Finnmark. Vi starter opp i Troms i november, og slik skal det fortsette i to år til. De tre næringene har her samme mål og jobber sammen for å nå de. Ønsket om at ungdom skal bo og arbeide i landsdelen, og utdanne seg til å arbeide med ressursene som kommer hele Norge til gode. I Harstad arrangerer vi Ung Energi-frokost annenhver måned. Dette er frokostmøter for unge ansatte som arbeider olje- og gassindustrien i Harstad. Bedrifter i området ordner frokost og holder innlegg om aktiviteter i Nord- Norge. Dette gjør vi for at unge ansatte skal få et bredere nettverk og mer kunnskap og kjennskap om andre bedrifter i samme område. I forbindelse med konferansen Petro 2015 ledet vi en workshop for studenter i Nord-Norge. Under workshop ble elevene delt inn i grupper for å forberede innlegg til konferansen neste dag. Tema var energi i nordområdene og fallende oljepris. Studentene fikk delta på hele konferansen for å lære om petroleumsaktivitetene i nordområdene. Det er for øvrig under planlegging en «Petroleumsdag» ved Universitet i Tromsø. PetroChallenge arrangeres for tiende gang for skoler i fire fylker. Dette er et oljesimuleringsspill for elever i videregående skole hvor elevene fungerer som et leteteam i to dager. Vi har en årlig samling for rådgivere og realfagslærere i Nord-Norge. I år var samlingen i Tromsø i samarbeid med NHO Troms og Svalbard og medlemsbedrifter i regionen. I Tromsø samlet vi også Karriereforum til fagdager med innlegg om aktiviteten og framtidsutsiktene i Nord- Norge, samt en oppdatering på den generelle situasjonen i forhold til rekruttering og behov for kompetanse for landet som helhet. I 17 år har vi deltatt på utdanningsmesser rundt om i landet. I år var vi på messer i de større byene i Sør- og Nord-Norge. Messene har et totalt besøkstall på unge og voksne. I 17 år har vi vært på utdanningsmesser rundt om i landet.

6 6 3.0 INDUSTRIVEKST OG KOSTNADER 3.1 KOMMUNISERE INDUSTRIENS BETYDNING FOR VERDISKAPING OG INNOVASJON Norsk olje og gass har i det offentlige ordskiftet hatt fokus på å kommunisere industriens betydning. Hovedbudskapet er at vi er Norges største og viktigste næring og at industrien gir et betydelig bidrag både når det gjelder inntekter til felleskapet og innovasjon for fremtiden. Norsk olje og gass vil i tiden fremover i større grad løfte frem saker som styrker industriens omdømme på dette området. Den langsiktige kontakten med Næringsog fiskeridepartementet om utviklingen for norsk leverandørindustri har fortsatt gjennom Dette har skjedd blant annet i form av møter mellom industrien og Næringsministeren, og Norsk olje og gass arrangerer bedriftsbesøk både for Næringsministeren og for departementet. Tilbakemeldingen fra departementet er at dette er svært nyttige møter som bidrar til at departementet på en bedre måte kan ta hensyn til olje- og gassektoren i sin politikkutforming. Norsk olje og gass legger stor vekt på viktigheten av FoU for å sikre en langsiktig framtid for næringen, og holder derfor nær kontakt med OG21 og andre programmer under Forskningsrådet. Norsk olje og gass mener det er viktig å ha en tett dialog med politikerne, og var for første gang til stede med egne arrangement under Arendalsuka. Erfaringene derfra var positive. Vi arrangerte to egne debattmøter om henholdsvis teknologioverføring og ringvirkninger for kommunene. Det første temaet i samarbeid med Abelia og Norsk Industri. 3.2 ARBEIDE FOR BÆREKRAFTIGE OG KONKURRANSEDYKTIGE LØNNINGER prosent. Norsk olje og gass hadde i 2015 mellomoppgjørsforhandlinger på sokkelavtalene med IE, SAFE og Lederne og oljeserviceavtalene med IE og SAFE. Forhandlingene ble gjennomført i mai og det var kun Lederne som hadde konfliktrett. Innen sokkelområdet ble det gitt et generelt tillegg på kr. 5500,- og kr. 3896,- i etterslep. Konferansetid ble øket med kr. 1,50 og nattillegget med kr. 0,5. Helligdagsgodtgjørelsen ble satt til kr. 1900,-. Partene la til grunn en ramme for årslønnsvekst lavere enn i frontfaget. Innen oljeservice ble det gitt et generelt tillegg på kr. 5160,-, skift- og nattillegget ble øket med kr. 1,- og helligdagsgodtgjørelsen ble økt til kr. 1900,-. Forhandlingene var krevende og vi skulle gjerne sett et lavere resultat, men vi var fornøyd med at vi endte på en ramme som var lavere enn det som var fastsatt i de sentrale forhandlingene. 3.3 ARBEIDE FOR KONKURRANSE- DYKTIGE OG FORUTSIGBARE SKATTE- MESSIGE FORHOLD Skatteinsentiver for økt utvinning har vært et viktig tema i Norsk olje og gass har analysert ulike fiskale grep som kunne gi insentiver for økt utvinning. I tillegg fikk Norsk olje og gass gjennomført en utredning av volum- og verdipotensialet som kan utløses ved å gjennomføre prosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme men som ikke er attraktive for industrien uten insentiver. Bruttoverdiene og de potensielle skatteinntektene er betydelige. Dette har vært presentert for myndighetene og argumentert for på mange arenaer, blant annet i møter med finansministeren Det er også spilt inn som en kommentar til statsbudsjettet for 2016 og i høring med Stortingets finanskomite. Hovedbudskapet er at vi er Norges største og viktigste næring og at industrien gir et betydelig bidrag både når det gjelder inntekter til fellesskapet og innovasjon for fremtiden. Det ble oppnådd enighet i mellomoppgjøret mellom LO/YS og NHO 26. mars. Det ble ikke gitt noen generelt tillegg, men et lavtlønnstillegg på kr. 1,75. Rammen ble fastsatt til 2,75

7 7 4.0 SIKKERHET OG REGULERING 4.1 LÆRE AV TIDLIGERE ERFARINGER OG REDUSERE ULYKKESRISIKOEN Norsk olje og gass har valgt å vektlegge følgende temaområder med tanke på å redusere storulykkesrisiko: Hydrokarbonlekkasjer, brønnhendelser, læring fra alvorlige hendelser samt risikostyring. Statistikk viser at vi har et rekordlavt antall uønskede hendelser og ulykker på norsk sokkel i dag. Det vises her til «Risikonivået på norsk sokkel 2014» (RNNP). Total risiko er på det laveste nivået som noensinne er målt siden Vi har i dag et godt samarbeid med Petroleumstilsynet og fagforbundene om sikkerhet. Det har ikke forekommet dødsulykker på norsk sokkel siden 2009 noe som blant annet er et uttrykk for at bransjen tar sikkerhet på alvor og jobber kontinuerlig med læring og risikoreduserende tiltak. De gode sikkerhetsresultatene fra 2014 er videreført gjennom 2015 per 3Q Norsk olje og gass har gjennom prosjektet, «Sorte svaner» - Et utvidet perspektiv på hvordan forstå, vurdere og styre risiko, gjennomført aktiviteter og utviklet formidlingsmateriell for å fremme økt risikoforståelse. Norsk olje og gass har også tatt initiativ til et prosjekt som skal vurdere metodikk for og nytten av risikoanalyser slik disse benyttes i olje- og gassvirksomheten. Det er identifisert betydelig potensiale for forbedringer av QRA/ risikoanalyser. 4.2 OPPNÅ KOSTNADSEFFEKTIVE STANDARDER OG ØKE BRUK AV INTERNASJONALE STANDARDER Norsk olje og gass arbeider for at standarder skal bidra til å øke norsk sokkels konkurransekraft. Det må sikres at standardene gir kostnadseffektive løsninger. Samtidig skal standardene være med på å sikre et forsvarlig sikkerhetsnivå på norsk sokkel. Det er viktig at standardene bidrar til gode tekniske og kosteffektive løsninger i petroleumsindustrien. Dette vil igjen ha innflytelse på hvordan industrien kan sikre god ressursutnyttelse og best mulig petroleumsforvaltning. Norsk olje og gass styre besluttet i september 2014 en ny Norsk olje og gass strategisk posisjon vedrørende standardisering. Hensikten med Norsk olje og gass strategisk posisjon vedrørende standardisering er å etablere langsiktige mål og føringer for den norske olje- og gassindustriens standardiseringsarbeid og gi retning for hvordan disse målene skal nås. Noen av hovedelementene i denne strategiske posisjonen går ut på å revitalisere forutsetningene for det opprinnelige NORSOK-prosjektet, herunder at NORSOK-standardenes innhold på sikt skulle fremmes som internasjonale standarder. Den nye satsningen på petroleumsstandardisering innebærer også økt innsats i arbeidet med å utvikle og revidere internasjonale og nasjonale standarder. Det har her vært viktig å forbedre prosessene innen standardiseringsarbeidet slik at industriens behov blir ivaretatt. Et av hovedpunktene i Norsk olje og gass strategiske posisjon standardisering, går ut på at det skal foretas en gjennomgang av alle NORSOK-standardene. Denne gjennomgangen eller prosjektet har vi kalt «NORSOK-analyse». «NORSOK-analyse er en felles satsning mellom Norsk olje og gass, Norsk Industri og Norges Rederiforbund. Prosjektet «NORSOK-analyse» skal bidra til å oppnå følgende mål for næringen: Øke bruken av internasjonale standarder Redusere bruken av særnorske krav Sikre at de standardene som næringen bestemmer skal være NORSOK standarder, bidrar til kostnadseffektive løsninger Bidra til å øke konkurranseevnen for norsk kontinentalsokkel, dvs. gjøre sokkelen vår attraktiv for investeringer samtidig som eksporten av norsk olje- og gass- leverandørindustri stimuleres) Sikre et forsvarlig sikkerhetsnivå Vi har et rekordlavt antall uønskede hendelser og ulykker på norsk sokkel i dag.

8 8 Dette prosjektet vil ende ut med en sluttleveranse der eksisterende NORSOK-portefølje vil bli kategorisert i følgende kategorier: Hvilke NORSOK-standarder skal anbefales som internasjonale standarder? Hvilke NORSOK-standarder skal anbefales videreført? Hvilke NORSOK-standarder skal anbefales å trekkes tilbake? Norsk olje og gass har også tatt initiativ til et prosjekt som skal identifisere områder innenfor boring og brønn der erfaring tilsier at det forekommer mange selskapsspesifikke tekniske spesifikasjoner som kan virke som kostnadsdrivere i industrien. Norsk olje og gass utgjør i samarbeid med Norsk Industri sekretariatet for Standardkontraktstyret som har som mandat å forhandle fram nye/oppdaterte standardkontrakter mellom operatørene og leverandørindustrien. I 2015 ble det enighet om standardkontrakter for modifikasjonsarbeid og for EPC(I)-kontrakter. Norsk olje og gass understreker betydningen av at disse tas i bruk som en del av arbeidet med effektivisering og kostnadsreduksjon på norsk sokkel. Industrien har identifisert et behov for å revidere avtaleverket som ligger til grunn for utvinningstillatelsene. Norsk olje og gass har derfor tatt et initiativ overfor Olje- og energidepartementet for å sette i gang en revisjon av Samarbeidsavtalen og Regnskapsavtalen, hvor industrien stiller seg til disposisjon for å bidra til dette arbeidet. Dette er en omfattende og viktig sak, og diskusjonen med myndighetene pågår ennå. 4.3 ARBEIDE FOR KOSTNADSEFFEK- TIVT OG FORUTSIGBART REGELVERK Det er et strategisk mål for Norsk olje og gass å få videreutviklet et rammesettende regelverk for petroleumsvirksomheten som er kostnadseffektivt og forutsigbart. En viktig del av regelverket er helse-, miljø-, og sikkerhetsforskriftene. Styret i Norsk olje og gass har i ulike sammenhenger fremhevet betydningen av at det blir gjennomført gode kost/nytte-analyser før nye kostnadskrevende krav innføres. Det er derfor svært positivt at regjeringen i regi av Arbeidsog sosialdepartementet har satt i gang et arbeid med å utvikle metoder for kost/nytte-analyser ved endring av HMS-regelverket. Norsk olje og gass vil følge opp dette arbeidet videre. Norsk olje og gass har i 2015 fulgt opp ulike høringsprosesser. Vi har gitt innspill til Petroleumstilsynets prosjektrapport om fri flyt av rigger, som ble levert til Arbeids- og sosialdepartementet 1. juli En annen viktig sak er oppfølging av forslag til nytt regelverk om livbåter mm, der næringen sterkt har fremhevet at en må ha en kost nytte tilnærming når en vurderer nye krav overfor eksisterende livbåter på norsk sokkel. Norsk olje og gass vurderer også mulige forslag til forbedringer av eksisterende regelverk og har satt ned et eget prosjekt for vurdering av regelverket knyttet til levetidsforlengelser. Det vil i dette arbeidet bli utarbeidet en rapport til bruk i en videre dialog med Petroleumstilsynet. Industrien har identifisert et behov for å revidere avtaleverket som ligger til grunn for utvinningstillatelsene.

9 9 ANNET SPESIELT OM INTERNASJONALE RELASJONER Norsk olje og gass har i 2015 vedlikeholdt sitt engasjement når det gjelder saker som behandles av EU-myndighetene og som er relevante for norsk olje- og gassindustri. Det samarbeides tett med NHO i Brussel og med flere av medlemsbedriftenes representasjoner i Brussel. Samarbeidet med IOGP i Brussel er styrket. Den største saken i 2015 er arbeidet mot EU-kommisjonens forslag om en «Hydrocarbon BREF», som har potensial til å kunne resultere i ny detaljert regulering av offshorevirksomheten. Denne saken er ikke konkludert. Norsk olje og gass er engasjert i flere IOGPutvalg (International Association of Oil and Gas Producers) og komiteer. Noen aktivt, noen for å holde seg informert om internasjonale saker. Norsk olje og gass har jevnlig kontakt med Oil & Gas UK og vil ytterligere forsterke den kontakten i tiden fremover. Samarbeidet med de øvrige nasjonale interesseorganisasjonene i Europa har ikke vært særlig aktivt i 2015, men Norsk olje og gass vil ta initiativer til å revitalisere dette samarbeidet. OM KONKRAFT Norsk olje og gass har fortsatt sin rolle som tilrettelegger for KonKrafts sekretariat, som er lokalisert i våre lokaler i Oslo. KonKraft har i 2015 i tillegg til sine rådsmøter, hvor Oljeog energiministeren ofte inviteres, hatt fokus på oppdatering av to av KonKraft-rapportene fra 2009: Nordområdene og Klimarapporten. Disse er planlagt ferdigstilt tidlig Norsk olje og gass har jevnlig kontakt med Oil & Gas UK og vil ytterligere forsterke den kontakten i tiden fremover.