PCB Hva er det, hvilken skade kan det gjøre og hvor finnes det?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PCB Hva er det, hvilken skade kan det gjøre og hvor finnes det?"

Transkript

1 PCB Hva er det, hvilken skade kan det gjøre og hvor finnes det? 1 HVA ER PCB? 2 2 BRUK AV PCB 2 3 PCB I NORGE 3 4 SPREDNING OG OPPTAK AV PCB I NATUREN 4 5 PCB I MENNESKER 6 6 LOVVERK 8 7 ANALYSER AV PCB 9 8 EKSEMPLER PÅ OPPRYDDINGSTILTAK 9 Ruteretur, april 2005 Basiskunnskap-PCB v2.doc side 1

2 1 HVA ER PCB? PCB er en syntetisk fremstilt organisk forbindelse og finnes ikke naturlig forekommende i naturen. PCB er en forkortelse av betegnelsen polyklorerte bifenyler (Polychlorinated Biphenyls). Den kjemiske oppbyggingen av PCB er som vist i figuren under. PCB ble først syntetisert i 1881 /10/, men utstrakt bruk av PCB i industrielle produkter startet omkring 1930 /1/. Ved forskjellige produksjonsbetingelser erstattes flere eller færre av bifenyles hydrogenatomer med klor og en kunne dermed skreddersy forbindelsen til ulike formål. Teoretisk sett finnes det 209 forskjellige PCB - kongenerer (varianter), men kommersielt er det produsert ca 130 slike kongenerer. Fig. 1. Bifenylstrukturen på PCB. En benzenring består av 6 karbonatomer (C) og 6 hydrogenatomer (H). Når to benzenringer slås sammen så består de av 12 C og ti H. Det som gjør PCB spesielt er at noen eller alle hydrogenatomer kan være byttet ut med kloratomer. Vi skiller mellom lavklorert PCB som er relativt lettflytende oljer ved romtemperatur, og høyklorert PCB som har en større andel høyklorerte kongenerer og har en høy viskositet. Eksempelvis er handelsproduktet Aroklor 1221 en lettflytende olje som består av 21 vektprosent klor mens Aroklor 1260 er en seig olje som består av 60 vektprosent klor. 12-tallet henspeiler på antallet karbonatomer i molekylet og vil derfor alltid være 12 i PCB siden molekyleskjelettet er sammensatt av to 6-karbons benzenringer. PCB - forbindelsene er kjemisk sett meget stabile, leder ikke strøm, er relativt lite flyktige (ved normale temperaturer), hydrofobe (avstøter vann), lite brennbare og ble tidligere ansett som lite toksiske /2/10/. Dette gjorde forbindelsene veldig godt egnet til en rekke formål. 2 BRUK AV PCB PCB er blitt brukt i et utall ulike produkter og noen eksempler er: Isolatorer i kondensatorer og transformatorer, maling, blekk, trykksverte, kjølevesker, skjæreoljer, hydrauliske systemer, asfalt, mykner i plast og som smøremiddel /1/2/10/. PCB er kjent under ulike merkenavn som Aroclor (USA), Clophen (Tyskland), Fenchlor (Italia), Kanechlor (Japan), Pyralen (Frankrike), Pyranol (USA), Sovol (USSR), Santotherm (Japan). Disse produktene er enten brukt som rene produkter eller som en komponent i andre produkter som for eksempel fugelim som så igjen har sitt merkenavn. Det kan dermed være vanskelig å se av merkenavnet at forbindelsen inneholder PCB. Det var først i 1966 man ble oppmerksom på at PCB kunne finnes i levende organismer. Under en analyse for DDT (som også er en klororganisk forbindelse) i vev fra forskjellige organismer fant en svensk kjemiker noen til da ukjente stoffer. De etterfølgende kjemiske analysene viste at stoffene var PCB - forbindelser. Denne oppdagelsen ga støtet til verdensomspennende undersøkelser av PCBs spredning i naturen og virkninger på organismer Basiskunnskap-PCB v2.doc side 2

3 /1/. I 1973 oppfordret OECD alle sine medlemsland å begrense bruken av PCB /10/. Rundt 1980 innførte mange land forbud mot bruk av PCB, men produksjonen av PCB i Russland bl.a. opphørte først i I dag er PCB forbudt brukt i de fleste land. Se nærmere omtale av dette under punktet Lovverk. Utslippene av PCB til naturen er redusert de siste 30 årene, men siden store mengder allerede er spredt og siden stoffet er lite nedbrytbart vil PCB i miljøet utgjøre et problem i mange år fremover /1/. 3 PCB I NORGE I Norge regner man med at følgende produkter er kilder til PCB i dag /3/: 3.1 Isolerglassvinduer SFT har tidligere operert med at det skal finnes igjen ca. 200 tonn i ruter produsert i perioden (-80 for importerte vinduer). Nye beregninger fra Ruteretur kan tyde på at mengdene ligger nærmere 40 tonn (per ca vinduer igjen, med gjennomsnittsstørrelse 1,25 kvm og 50g PCB per kvm vindu). 3.2 Kondensatorer i lysarmaturer I lysrørarmatur, lysreklame og kvikksølvdamplampearmatur er det beregnet at det finnes rundt 100 tonn PCB. SFT har tidligere pålagt at disse skulle utfases innen , men har nå åpnet opp for en forlenget frist på tre år under forutsetning av at det foreligger konkrete planer for en utskifting innen Mørteltilsetning Mørteltilsettningen Borvibet inneholdt i perioden PCB. Man regner med at ca 80 tonn PCB finnes igjen i bygg pga. dette i dag. Mørteltilsetningen er vanskelig å fjerne da den er en del av betongen/murpussen og er en jobb for spesialfirma med erfaring, kompetanse og rett verneutstyr. 3.4 Fugemasser PCB har vært brukt som mykgjører i fugemasser i perioden Fugene kan finnes mellom betongelementer og steinkonstruksjoner (f.eks. mellom fasadeelementer), i forbindelse med steintrapper, i svømmebassenger, i bevegelsesfuger samt i tilslutningsfuger ved vinduer og dører. Beregnet mengde: Ca 50 tonn. 3.5 Maling PCB har vært tilsatt klorkautsjukmaling produsert på 50-, 60- og begynnelsen av 70-tallet. Denne typen maling er svært tett, og tåler vann og svake syrer meget godt. Malingen er brukt på bl.a. betongflater i bygg, både inne og ute. Rom som ofte ble rengjort og evt. spylt med vann kan ha vært malt med slik maling. Kan også finnes på skip, borerigger, broer, kraftanlegg, fjøs, uthus, siloer osv. Beregnet mengde: Ca. 13 tonn. Nyere undersøkelser har vist at PCB også kan finnes i andre typer maling /17/. 3.6 Andre små kondensatorer El-motorer produsert frem til 1980 kan inneholde PCB kondensatorer. Typiske eksempler er vifter (for eksempel kjøkkenvifter og småvifter i yttervegg), pumper, heismotorer og oljebrennere. Rundt 5 tonn PCB regner man med her. Basiskunnskap-PCB v2.doc side 3

4 3.7 Strømgjennomføringer En strømgjennomføring fører strøm ut og inn av transformatorer eller gjennom veggmateriale i kraftstasjoner og lignende anlegg. Ofte kan dette være fra luftledning og gjennom betongvegg. Slike strømgjennomføringer kan inneholde PCB holdig olje. Beregnet mengde: 5 tonn. 3.8 Høyspenningskondensatorer PCB-holdig olje har vært brukt i flere deler av høyspenningsforsyningen, bl.a. i kondensatorer. Det er i dag forbudt å ha PCB-holdige kondensatorer med mer enn 1 kg PCB eller PCB-holdig materiale i bruk. Det kan allikevel ikke ses bort fra at slike fortsatt finnes i et begrenset omfang. 3.9 Transformatorer PCB-holdig olje ble brukt i noen typer transformatorer. Det er i dag forbudt å ha PCB-holdige transformatorer i bruk. De fleste transformatorer med innhold av PCB har vært sanert eller skiftet ut, men man regner med at enkelte slike transformatorer fremdeles finnes. En oljefylt transformator rommer ofte liter olje. 4 SPREDNING OG OPPTAK AV PCB I NATUREN PCB kommer ut i naturen på mange ulike måter, for eksempel ved slitasje av skipsmaling, avfallsforbrenning (ved lav temperatur), forvitring av utendørs fuger på fasader og lignende, deponert PCB-holdig avfall og lekkasjer fra hydrauliske systemer. Spredningen av PCB skjer via atmosfæren til hele jorden /1/. Allerede i 1988 ble det antatt at ca. 1/3-del av den totale verdensproduksjonen på ca tonn hadde nådd ut i naturen enten til luft, land eller sjø /12/. PCB finnes konsentrert i de polare områder og det finnes høye konsentrasjoner i arktiske predatorer som isbjørn, sel, polarrev og polarmåke. En finner også høye konsentrasjoner i arktisk røye og ørret /2/. En årsak til at en finner høye konsentrasjoner i de arktiske strøk er bl.a. at PCB forbindelsene vil kondensere og avsettes i områder med kjølig klima /14/ PCB finnes i dag i forhøyede konsentrasjoner i alle norske havner /2/. PCB er svært tungt oppløselig i vann og meget lett oppløselig i fett. Det konsentreres derfor i organismers fettvev. Det er spesielt på toppen av de akvatiske næringskjeder man finner de høyeste konsentrasjoner av PCB /1/. PCB kan følge luftstrømmer helt fra Asia til de fjerne og sårbare områdene i Nord-Amerika, på Grønland og Svalbard. Arktis er fremdeles en av de reneste regionene i verden, men menneskene her, for eksempel inuitene på Grønland og i Canada, er sårbare fordi de er avhengige av hvalspekk og selkjøtt /8/. Svalbard har en sentral geografisk plassering i forhold til overvåking av langtransportert forurensing. PCB i isbjørnen på Svalbard er luftbåren forurensing. Den samme forurensningen finner vi på Bjørnøya. Ellasjøen (Bjørnøya) har en av de høyeste verdiene av PCB som er påvist i uberørte områder. Forskerne prøver å finne ut om meteorologiske og spesielle klimatiske forhold er årsaken /9/. Basiskunnskap-PCB v2.doc side 4

5 4.1 Nedbrytning av PCB i naturen PCB brytes langsomt ned i naturen og hastigheten på nedbrytningen er i høy grad avhengig av antall og plassering av kloratomer i det enkelte PCB molekyl (jf. figur 1). Lavklorert PCB med mindre enn 5-7 kloratomer per molekyl er til en viss grad biologisk nedbrytbart under aerobe betingelser, det vil si ved tilstedeværelse av oksygen /15/. Enkelte typer bakterier og sopparter kan under ellers gunstige betingelser således bryte ned disse kongenerene, men disse prosessene er svært langsomme. Høyklorert PCB kan dekloreres av enkelte bakterier til mere lavklorert PCB ved fravær av oksygen, for eksempel i bunnsedimenter i innsjøer og elver. I sjøvannssedimenter ser denne omsetningen av høyklorert til mere lavklorert PCB ut til å være hemmet av sulfat som alltid er tilstede i sjøvann og kan være med å forklare den høye stabiliteten av PCB i slike sedimenter /16/. Nedbrytningen kan skje noe raskere ved fotokjemisk nedbrytning, mikrobiell nedbrytning eller omsetning av PCB i pattedyr og fugler /1/. 4.2 Skadevirkninger i naturen LD 50 er måte å måle akutt giftighet på og angir hvor stor dose av et stoff som skal til før 50% av forsøksdyrene dør (Lethal Dosis). PCBs akutte giftighet er forholdsvis lav. LD 50 for rotter etter oral inntak = 4-12 g/kg for forskjellige PCB-kongenerer. Man vet fra laboratorieforsøk at PCB kan fremkalle en lang rekke ulike skader på fysiologiske systemer. Noen eksempler er: hudskader (kloracne), nedsatt immunforsvar, leverskader, nedsatt forplantningsevne, leverskader, leveren kan øke sin omsetning av organismefremmede stoffer kreft (i høye doser) Følsomheten ovenfor PCB varierer allikevel fra dyreart til dyreart /1/. Av skadevirkningene er påvirkningen av formeringsevnen den alvorligste for den ville faunaen. Hos PCB-belastede dyr kan fostrene i livmoren utstøtes eller resorberes (oppsuges). Resorpsjon av fostre er sannsynligvis grunnen til de forplantningsforstyrrelser man har observert i selbestanden i Østersjøen. I en normal ringselpopulasjon vil 80-90% av de voksne hunnene være drektige i ynglesesongen. I Østersjøen var derimot kun 20-30% av de voksne hunnene drektige i ynglesesongene i begynnelsen av 80 tallet. Man fant sammenvoksninger i livmoren hos 40 % av de kjønnsmodne hunnene og 80-90% av de undersøkte selene hadde sykelige forandringer i tarm, nyre, lunger, livmor, hud og klør /1/. Hos nederlandske seler har man funnet PCB-verdier helt opp til 800 mg/kg (=800 ppm) og bestanden i Nederland har falt fra omkring 3000 til 600 individer. Tilbakegangen i Europas bestand av oter settes også i forbindelse med PCB forurensingen i ferskvannsområder /1/. Basiskunnskap-PCB v2.doc side 5

6 I forhold til hvordan PCB påvirker fruktbarheten har man sett at PCB påvirker nivået av kjønnshormonet progesteron og at testikkelstørrelsen hos isbjørner er noe redusert samt at en del typer PCB kan føre til økt andel hunkjønn /2/. En studie fra 1997 oppdaget isbjørnhunner med både kvinnelige og mannlige kjønnsorganer på Svalbard. Noen forskere mener dette henger sammen med PCB og andre gifter /8/. Videre finnes bevis for at PCB nedsetter immunforsvaret. Bl.a. er det vist at selunger i Østersjøen, som har høyt innhold av PCB, er svært utsatt for parasittinfeksjoner, og har en ekstremt høy dødelighet. Videre er det en negativ sammenheng mellom PCB-innholdet hos isbjørn og dyrets evne til å danne antistoffer mot infeksjoner /2/. Dyrs atferd kan forandres av PCB. Flere studier tyder på at dyr og mennesker utsatt for lave konsentrasjoner av PCB har nedsatt læreevne. Polarmåken er en stedbundet art og det er en klar negativ korrelasjon mellom polarmåkenes evne til å returnere til kolonien og innhold av PCB i blodet /2/. Giftigheten til PCB og følsomheten til ulike arter er ikke bare knyttet til total mengde PCB i dyret, men også hvor i dyret PCB oppkonsentreres /2/. Hos fisk og sjødyr skjer en markert omfordeling av PCB fra fettvev og til følsomt vev som lever, hjerne og nyre når fettet mobiliseres. Denne omfordelingen har stor betydning for hvorvidt og i hvilken grad ikkedødelige belastninger av PCB har negative effekter på individer og populasjoner. 5 PCB I MENNESKER Fig. 2. Lystfiskere og deres familier ved den PCB forurensede Lake Michigan er i en risikogruppe mht. PCB belastning fordi PCB akkumuleres i fisk. Ved en undersøkelse av mødre og barn fra området fant man en sammenheng mellom høy PCB-belastning hos moren og barnas fødselsvekt og senere mentale utvikling. De psykologiske tester som er vist her er utført med fire år gamle barn. Selv om barna etter fødselen har mottatt PCB bl.a. via morsmelken er det belastningen i fostertilstanden som har de mest markante effekter på den mentale utviklingen. Resultatene er fra Mennesker får i seg PCB først og fremst gjennom maten de spiser, men til en viss grad også via vann, inhalering og via huden /3/4/10/. PCB kan påvirke konsentrasjonen av hormonet thyroxin som er viktig for utviklingen av hjernen. Man har påvist at endret thyroxinbalanse hos forsøksdyr kan gi problemer med adferd, innlæring osv. I befolkningsgrupper med en høy PCB belastning har man funnet en sammenheng mellom mødrenes belastning og barnenes mentale utvikling /1/. Se figur 2. For mennesker har studier vist at PCB kan gi effekter i forhold til /4/ spermens bevegelighet fosterets vekstrate (lavere fødselsvekt, mindre hodeomkrets) fosterets utvikling (kortere svangerskapsperiode neuromuskulær umodenhet) avkommets neurologiske funksjoner (svekka autonome funksjoner, økt antall vannskapte, svake reflekser, redusert minnekapasitet, lavere IQ og konsentrasjonsproblemer). PCB lagres i fettdepoter og den eneste måten å kvitte seg med vesentlige mengder er utskilling via morsmelken. Det medfører at diende spedbarn kan bli utsatt for en relativt høy Basiskunnskap-PCB v2.doc side 6

7 PCB belastning. Barn får også i seg PCB som passerer blod - placenta barrieren under svangerskapet. Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) advarer barn og kvinner i fruktbar alder mot å spise fiskelever og måkeegg på grunn av høyt innhold av dioksiner og PCB. Ifølge SNT kan dioksiner og PCB over tid gi endringer i kroppens immunforsvar, forplantningsevne og hormonbalanse. Stoffene kan også være kreftfremkallende. Fostre og spedbarn er mest følsomme for dioksiner og PCB. Tran er renset for dioksiner og PCB og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler derfor fortsatt tran for alle fra fire ukers alder /6/. En analyse av måkeegg fra 2001 viste at de har høye konsentrasjoner av PCB og andre miljøgifter. Bare ett måkeegg øker normal belastningen på kroppen fra PCB og dioksin med ti prosent på årsbasis. Giftnivået dobles hos en som spiser ti måkeegg i året, sammenligna med en som ikke spiser disse eggene. Internasjonale ekspertgrupper vurderte i 2001 ny kunnskap om helserisikoen knytta til inntak av PCB og dioksiner. Konklusjonen var at helserisikoen ved inntak av PCB og dioksiner var større enn tidligere antatt, og resultatet ble en betydelig senking av grensenivået for tolerabelt ukentlig inntak TWI. På bakgrunn av dette anbefaler SNT at barn og kvinner holder seg helt unna å spise måkeegg. Andre grupper anbefales å begrense inntaket /7/. I følge SNT befinner nordmenn flest seg allerede litt over grenseverdien for TWI av PCB og dioksiner. En nordmann får ved vanlig kosthold i seg dioksiner og PCB som omtrent tilsvarer tolerabelt ukentlig inntak. Dermed reduseres sikkerhetsmarginen for helseskade, selv om de som spiser måkeegg gjennomsnittlig ikke får i seg mer enn fem eller seks egg i året /7/.. I april 2005 ble det publisert resultater fra en ny studie utført av bl.a. Universitat Autònoma de Barcelona i Spania. Studier herfra har vist at eksponering for klororganiske forbindelser kan gi tykktarmskreft. Dette er tredje mest vanlige typen kreft hos mennesker og den nest mest dødelige kreftvarianten i industrialiserte land. I undersøkelsen sjekket man konsentrasjonen av klororganiske forbindelser i blodet hos to grupper. Det ene gruppen var pasienter med diagnosen tykktarmskreft, mens pasienter i den andre gruppen ikke hadde denne sykdommen. Analysen viste at konsentrasjonen av to spesifikke klororganiske forbindelser, PCB 28 og PCB 118, var dobbelt så høy i gruppen med tykktarmskreft. Dette tyder på at det er en sammenheng mellom eksponering for miljøgiften PCB og risiko for endetarmskreft /22/. Også når det gjelder den psykiske lidelsen ADHD stilles det spørsmål om PCB kan være en av de bakenforliggende årsaker. I mars 2005 skrev nettstedet forskning.no at forskerne frykter at PCB og andre miljøgifter kan spille en stor rolle ja, til og med være hovedårsaken til ADHD i enkelte tilfeller. Problemet så langt er at det er gjort lite forskning på feltet. Det finnes en del indikasjoner, men ingen kan si noe sikkert om sammenhengene mellom ADHD og miljøpåvirkninger /23/. Konsekvenser av for høyt inntak av disse PCB og dioksiner kan være: svekket immunforsvar, dårligere forplantningsevne, utvikling av kreft endringer i hormonbalansen /7/. Basiskunnskap-PCB v2.doc side 7

8 6 LOVVERK Som følge av de mange negative miljø- og helseeffekter en etter hvert ble klar over at PCB kunne medføre, er det inngått flere internasjonale avtaler som regulerer håndteringen av PCB/PCB-holdig avfall. Tre sentrale konvensjoner er utviklet under UNEP (FNs miljøprogram): Basel konvensjonen, som ble vedtatt i 1989 og per oktober 2003 er ratifisert av 153 land, regulerer grensekryssende transport av farlig avfall, herunder PCB. Rotterdam konvensjonen som ble vedtatt i 1998 regulerer internasjonal handel med farlige kjemikalier. Den etterfølger tidligere prosedyre fra 1989 (PIC) som omhandler et system for en internasjonal utveksling av informasjon om kjemikalier som er forbudt eller strengt regulert i enkelte land. Konvensjonen er vedtatt av 49 land og vil bli gjort gjeldende når 50 land har ratifisert konvensjonen Stockholm konvensjonen som spesifikt regulerer Persistant Organic Pullutants POP s) som PCB er en del av. Denne ble vedtatt i 2001 for å sikre at det ble gjennomført globale tiltak for å hindre videre produksjon og bruk av POP s samt å minimere eller hvor dette er mulig eliminere utslippene av POP s. Konvensjonen vil trå i kraft når denne er ratifisert av 50 land, per oktober 2003 hadde 38 land ratifisert konvensjonen. I tillegg er Aarhus protokollen som ble vedtatt i 1998 sentral. I denne forplikter de som slutter seg til protokollen (deriblant Norge) bl.a. å fjerne bruken av en rekke produkter med PCB innen utgangen av Som en ser av gjennomgangen ovenfor så er det fortsatt en rekke land som ikke har sluttet seg til de konvensjoner som skal begrense produksjon, bruk og forsvarlig håndtering av bl.a. PCB. Ettersom spredningen av ukontrollerte utslipp er uavhengig av landegrenser og mye av spredningen skjer via atmosfæren vil en fortsatt måtte påregne tilførsel av PCB i naturen. Utslippene er imidlertid strekt avtagende som følge av de internasjonale og nasjonale tiltak en rekke land har gjennomført. Grensen for når et produkt med PCB regnes som farlig avfall er definert i avfallsforskriften kapittel 11, vedlegg 3 del B og går ved en total konsentrasjon høyere eller lik 0,005% (=50 ppm) /18/. I følge produktforskriften er det forbudt å importere, eksportere, omsette, ta i bruk og gjenbruke faste bearbeidede produkter som inneholder PCB /19/. Det er altså ikke lov å selge brukte PCB holdige vinduer. Det er også forbudt å ha følgende PCB-holdige produkter i bruk: transformatorer, kraftkondensatorer som kan inneholde mer enn 1 kg PCB eller PCB-holdig materiale, kondensatorer i innendørs lysrørarmaturer produsert fra og med 1965 til og med 1979 og i innendørs og utendørs damplampearmaturer produsert fra og med 1960 til og med 1979, dersom det ikke kan dokumenteres at de likevel er PCB-frie. Forbudet gjelder fra 1. januar 2005 men det er gitt en generell dispensasjon på tre år etter dette under forutsetning av at det foreligger konkrete planer om utskifting innen fristens utløp, strømgjennomføringer som fører strøm ut og inn av transformatorer eller gjennom veggmateriale i kraftstasjoner og lignende anlegg. Forbudet gjelder fra 1. januar Basiskunnskap-PCB v2.doc side 8

9 Den som har PCB-holdig produkt skal gjennom merking, skilting eller andre tiltak sørge for at det tydelig framgår at produktet inneholder PCB. Merking eller skilting skal være varig, med sort skrift på sterkt gul bunn. Kravet om merking gjelder ikke for kondensatorer i belysningsarmaturer, andre elektriske og elektroniske forbruksartikler og bygningsmaterialer som ikke foreligger i klart avgrensede enheter. PCB-holdige produkter skal være sikret mot lekkasje. SFT har utarbeidet en egen handlingsplan for å redusere utslippene av PCB. 7 ANALYSER AV PCB For å være sikker på om et produkt inneholder PCB bør det tas en analyse av produktet. De fleste analyselaboratorier anvender en metode der en bestemmer innholdet av de 7 vanligste PCB kongenene. Ved å studere mønsteret av disse 7 kan man komme fram til hvilket PCB produkt som er brukt. Det er viktig å gjøre oppmerksom på at den verdi en får når en analyser på PCB 7 ikke er det samme som totalt PCB-innhold. For å finne dette er det utarbeidet omregningsfaktorer for de mest vanlige forekommende PCB-produkter. Eksempelvis må en multiplisere verdien på PCB-7 for det mest vanlig brukte PCB-holdige fugelimet PRC 408 med 3 for å få totalt PCB-innhold. Det er en rekke analyselaboratorier som foretar slike analyser. En liste over analyselaboratorier finnes bl.a. på hjemmesiden til SFT. 8 EKSEMPLER PÅ OPPRYDDINGSTILTAK De negative helse- og miljøeffekter av ukontrollert spredning av PCB gjør selvsagt at alle PCB holdige produkter må samles inn kontrollert. Generelt sett vil det også være svært mye rimeligere å sørge for en forsvarlig håndtering av PCB-holdig avfall enn å måtte rydde opp i forurensede sedimenter og lignende i etterkant. I tillegg vil en forurensningen av sjøbunnen kunne få betydelig økonomisk effekter ettersom strenge kvalitetskrav til bl.a. fisk også kan medføre redusert salg av fisk fra enkelte områder. Nedenfor er nevnt et par større prosjekter hvor en opprydding på grunn av PCB utslipp har vært nødvendig. 8.1 Projekt Örserumsviken Ved Örserumsviken lå det i perioden 1915 til 1980 en papirfabrikk som medførte store utslipp av bl.a. PCB og kvikksølv. Totalt antas det at drøyt 500 kg PCB er deponert eller er lagret i sedimenter i Viken. Kilden til PCB-utslippet var bruken av returpapir der selvkopierende papir inneholdt PCB. Det er gjennomført et større prosjekt som har som målsetting å redusere videre utlekking av PCB og kvikksølv med minimum 90%. Total kostnad for dette tiltaket er beregnet til 110 millioner svenske kroner. /20/ 8.2 Prosjekt Haakonsvern Basiskunnskap-PCB v2.doc side 9

10 Ved marinebasen på Haakonsvern ble det avdekket at sjøbunnen var forurenset av bl.a. PCB. I snitt inneholdt de øverste 0,2 meter av et område på ca m2 385 µg/kg TS PCB-7. Mengden PCB i sedimentene utgjorde dermed ca. 30 kilo. I tillegg var også sjøbunnen forurenset med andre forbindelser som bl.a. TBT. Forurensningene førte bl.a. til kostholdsbegrensninger for bruk av fisk og sjødyr som var fanget i området. Det ble gjennomført omfattende opprenskingstiltak og totalt investert ca. 185 millioner i prosjektet, inkludert etterdrift av de nye deponier som ble opprettet. De gjennomført tiltak har ført til at innholdet av PCB i bunnsedimentene er redusert til ca. 35 µg/kg TS PCB-7 og det er ikke lenger behov for å opprettholde kostholdsrestriksjoner på bruk av fisk og sjødyr fra området. /21/ For å sette tiltaket litt i perspektiv på hva en ukontrollert håndtering av PCB-holdige vinduer kan medføre, så tilsvarer mengden PCB som er tatt kontrollert hånd om mengden som finnes i ca. 600 PCB-holdige vinduer. Fordeler man kostnadene på disse tilsvarer oppryddingskostnaden ca. kr per vindu! Basiskunnskap-PCB v2.doc side 10

11 Kilder: /1/ Bjerregaard, Poul (1995): Basisbog i Økotoksiologi /2/ Norges Forskningsråd (2002) Forskningsprogram om økotoksikologi. Sluttrapport til Norges forskningsråd /3/ BNL (2003) Identifisering av PCB i norske bygg /4/ WHO (2003) Polychlorinated Biphenyls: Human Health Aspects /5/ /6/ Forskning.no, 12.mars 2003 : Kvinner i fruktbar alder bør ikke spise fiskelever /7/ Forskning.no, 27.apr 2002: Måseegg fulle av gift /8/ Forskning.no, 09.okt 2002: - Svært alvorlig forurensningssituasjon i Arktis /9/ Forskning.no, 10.apr 2002: Laboratoriet i Polhavet /10/ Fisher Associates Environmental Engineers Limited: FAQ About PCBs. Taken from "The PCB Story," Canadian Council of Resource and Environment Ministers, Toronto, Ontario. /11/ Tidsskriftet for Den norske lægeforening 1999; 119: /12/ Universitetet i Oslo, Miljøforum miljøgifter i naturen /13/ Technical guidelines for environmentally sound management of wastes consisting of, containing or contaminated with polychlorinated biphenyls, polychlorinated terphenyls or polybrominated biphenyls August /14/ Miljøstatus i Norge aspx Basiskunnskap-PCB v2.doc side 11

12 /15/ Unterman, R., Bedard, D.L., Brennan, M.J., Bopp, L.H., Mondello, F.J., Brooks, R.E., Mobley, D.P., McDermott, J.B., Schwartz, C.C. and Dietrich, D.K. (1988): Biological approaches for polychlorinated biphenyl degradation. I: "Reducing Risks from Environmental Chemicals through Biotechnology". Omen G.S. et al., Plenum Press: /16/ Briseid, T., Bergersen, O., Fagervold, S., og Schartum, S., Reduktiv deklorering i marine sedimenter. SINTEF rapport: STF66A Oppdrag for Forsvarets Bygningstjeneste - FBT og Statens forurensningstilsyn SFT, ISBN /17/ Smits, Bjørn (2004): Pers. meddelelse. /18/ Avfallsforskriften /19/ Produktforskriften /20/ Projekt Örserumsviken, Västervik. /21/ Forsvarsbygg m.fl. Haakonsvern orlogsstasjon, Bergen. Forurenset grunn og sjøbunnsedimenter Utførte undersøkelser og tiltak på land og sjø, Sluttrapport /22/ MedicalNewsToday.com: 3.april 2005: Organochlorine compounds present in diet increase risk of colon cancer /23/ Forskning.no, 9.mars 2005: Hva er ADHD? Basiskunnskap-PCB v2.doc side 12

www.fedon.no/graviditet Mat under svangerskap: Når du spiser for to

www.fedon.no/graviditet Mat under svangerskap: Når du spiser for to 1 www.fedon.no/graviditet Mat under svangerskap: Når du spiser for to Alt fra tiden før unnfangelsen spiller kostholdet en enormt viktig rolle både for mor og barn. Du spiser hver eneste dag, og hvert

Detaljer

Et helhetssyn på fisk og annen sjømat i norsk kosthold

Et helhetssyn på fisk og annen sjømat i norsk kosthold Et helhetssyn på fisk og annen sjømat i norsk kosthold Et helhetssyn på fisk og annen sjømat i norsk kosthold Hovedforfattere: Jan Alexander Livar Frøyland Gro-Ingunn Hemre Bjarne Koster Jacobsen Eiliv

Detaljer

Helseeffekter av luftforurensning i byer og tettsteder i Norge

Helseeffekter av luftforurensning i byer og tettsteder i Norge Helseeffekter av luftforurensning i byer og tettsteder i Norge Utgitt juli 2007 TA-2251/2007 ISBN 978-82-7655-504-2 Forord Denne rapporten gir en oppdatering av kunnskapsstatus om skadelige helseeffekter

Detaljer

Er det økte sykefraværet tegn på et mer inkluderende eller ekskluderende arbeidsliv? *

Er det økte sykefraværet tegn på et mer inkluderende eller ekskluderende arbeidsliv? * Et mer inkluderende arbeidsliv Økonomiske analyser / Er det økte sykefraværet tegn på et mer inkluderende eller ekskluderende arbeidsliv? * Roger Bjørnstad Sykefraværet har økt klart siden begynnelsen

Detaljer

Sammendrag av rapporten Alkohol i Europa

Sammendrag av rapporten Alkohol i Europa Sammendrag av rapporten Alkohol i Europa En rapport fra Europakommisjonens Institutt for alkoholstudier Av Peter Anderson, International Consultant in Public Health og Ben Baumberg, Policy and Research

Detaljer

2.4.1 Kjønn og alder... 8 2.4.2 Sosioøkonomiske forskjeller... 8 2.4.3 Kreftdødelighet i Nord-Trøndelag... 9

2.4.1 Kjønn og alder... 8 2.4.2 Sosioøkonomiske forskjeller... 8 2.4.3 Kreftdødelighet i Nord-Trøndelag... 9 Del 6 - Helsetilstand voksne Innhold 1 Forventet levealder... 3 2 Dødelighet og dødsårsaker... 3 2.1 Total dødelighet... 3 2.2 Sosial ulikhet og dødelighet... 3 2.3 Hjerte- og kardødelighet... 5 2.3.1

Detaljer

klimakrisen kan løses

klimakrisen kan løses 2007 Bellonas klimaarbeid Det er mulig å gjøre noe med global oppvarming bare vi starter nå. Foto: istock 02 frederic hauge Miljøstiftelsen Bellona Foto: Dag thorenfeldt Arktis som kanarifugl Før i tiden

Detaljer

Hva vi vet Hva vi ikke vet Hvordan vi bedre prøver å forstå globale endringer i klima og miljø

Hva vi vet Hva vi ikke vet Hvordan vi bedre prøver å forstå globale endringer i klima og miljø Hva vi vet Hva vi ikke vet Hvordan vi bedre prøver å forstå globale endringer i klima og miljø CarboSchools-prosjekter; problemstillinger, utfordringer og metoder Hva vi vet Hva vi ikke vet Hvordan vi

Detaljer

Arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer risikovurdering og iverksetting av tiltak

Arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer risikovurdering og iverksetting av tiltak Arbeidstilsynet Veiledning, best.nr. 587 Veiledning om Arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer risikovurdering og iverksetting av tiltak 1. INNLEDNING..........................................

Detaljer

En levedyktig matframtid

En levedyktig matframtid En levedyktig matframtid En levedyktig matframtid Utgitt av Utviklingsfondet Økonomisk støtte til utgivelsen er gitt av Norad gjennom Utviklingsfondet og Norsk bonde- og småbrukarlag Dette er en forkortet,

Detaljer

FUKTIGE BYGNINGER GIR HELSEPLAGER

FUKTIGE BYGNINGER GIR HELSEPLAGER FUKTIGE BYGNINGER GIR HELSEPLAGER Beskrevet i Det gamle testamentet, men fortsatt et problem Jan V. Bakke Olav Bjørseth Lene N. Johannessen Martinus Løvik Tore Syversen 11. oktober 2000 Denne rapport distribueres

Detaljer

Omslag-HelsaLoes.qxp 02-03-06 10:07 Side 1

Omslag-HelsaLoes.qxp 02-03-06 10:07 Side 1 Omslag-HelsaLoes.qxp 02-03-06 10:07 Side 2 Redaktører: Ingrid Høie og Terje Sletnes, Avdeling for informasjon og helsepolitikk, Den norske lægeforening,. Referansegruppe: Legeforeningens Rusmiddelpolitisk

Detaljer

Veileder for avfallsprodusenter med flere AVFALLSFORSKRIFTEN KAPITTEL 15 OM BYGGAVFALL

Veileder for avfallsprodusenter med flere AVFALLSFORSKRIFTEN KAPITTEL 15 OM BYGGAVFALL Veileder for avfallsprodusenter med flere AVFALLSFORSKRIFTEN KAPITTEL 15 OM BYGGAVFALL 2357 2007 Forord Byggavfall utgjør i dag en av de største avfallsstrømmene våre. Hvert år oppstår det størrelsesorden

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Forebygging av legionellasmitte en veiledning 2010 Vannrapport 115 Forebygging av legionellasmitte en veiledning 2. utgave Jens Erik Pettersen Vannrapport 115 Forebygging av legionellasmitte en veiledning 2. utgave Jens Erik Pettersen 2 Utgitt av

Detaljer

Midlertidig ansettelsesformer og helse en kunnskapsoversikt. Nr. 2 Årgang 15, Serie 2014 ISSN nr. 1502-0932

Midlertidig ansettelsesformer og helse en kunnskapsoversikt. Nr. 2 Årgang 15, Serie 2014 ISSN nr. 1502-0932 Midlertidig ansettelsesformer og helse en kunnskapsoversikt Nr. 2 Årgang 15, Serie 2014 ISSN nr. 1502-0932 1 Midlertidig ansettelsesformer og helse en kunnskapsoversikt. Tom Sterud, Jan Olav Christensen,

Detaljer

Bruk av tannrestaureringsmaterialer i Norge IK-2652

Bruk av tannrestaureringsmaterialer i Norge IK-2652 Bruk av tannrestaureringsmaterialer i Norge IK-2652 1 Forord Neste Bruk av tannrestaureringsmaterialer har vært debattert med stor intensitet de siste ti-år i Norge - spesielt bruken av amalgam. Det finnes

Detaljer

Er økt bruk av hydrogen miljømessig forsvarlig?

Er økt bruk av hydrogen miljømessig forsvarlig? Er økt bruk av hydrogen miljømessig forsvarlig? Rapport fra Naturvernforbundet Hordaland september 2003 NATURVERNFORBUNDET HORDALAND Sammendrag All energiproduksjon skaper miljøproblemer i større eller

Detaljer

Universell utforming av bygg. for personer med astma, allergi og annen overfølsomhet

Universell utforming av bygg. for personer med astma, allergi og annen overfølsomhet Universell utforming av bygg for personer med astma, allergi og annen overfølsomhet «Godt for oss, godt for alle!» Universell utforming av bygg for personer med astma, allergi og annen overfølsomhet. Godt

Detaljer

Økologi. 1.1 Mennesket endrer miljøet 1.2 Naturmiljøet 1.3 Populasjoner 1.4 Økosystemer i endring

Økologi. 1.1 Mennesket endrer miljøet 1.2 Naturmiljøet 1.3 Populasjoner 1.4 Økosystemer i endring 1 Økologi ØKOLOGI 15 1.1 Mennesket endrer miljøet 1.2 Naturmiljøet 1.3 Populasjoner 1.4 Økosystemer i endring Økologi er læren om samspillet og sammenhengene i naturen. Økologi handler også om mennesket,

Detaljer

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt Hvor Hva vet vi sikkert om klimakrisen? Hva vet vi ikke? Blir hetebølgene hetere? Flykter torsken fra våre farvann? Vitenskapsmagasinet

Detaljer

Rapport 2010-026. Borger-/brukerstyrt personlig assistanse i et samfunnsøkonomisk perspektiv

Rapport 2010-026. Borger-/brukerstyrt personlig assistanse i et samfunnsøkonomisk perspektiv Rapport 2010-026 Borger-/brukerstyrt personlig assistanse i et samfunnsøkonomisk perspektiv Econ-rapport nr. 2009-026, Prosjekt nr. 5Z090071.10 ISSN: 0803-5113, ISBN 978-82-8232-120-4 EBO/TTH/pil, EIW,

Detaljer

Gradert sykmelding omfang, utvikling og bruk

Gradert sykmelding omfang, utvikling og bruk Gradert sykmelding omfang, utvikling og bruk Av Søren Brage, Inger Cathrine Kann, Arne Kolstad, Jon Petter Nossen og Ola Thune Sammendrag Siden 1989 har bruken av e sykmeldinger blitt fordoblet. 15 prosent

Detaljer

Pilotprosjektet i Trondheim havn Hva er nytte og kostnader ved tiltak i sedimenter?

Pilotprosjektet i Trondheim havn Hva er nytte og kostnader ved tiltak i sedimenter? Pilotprosjektet i Trondheim havn Hva er nytte og kostnader ved tiltak i sedimenter? - et arbeidsdokument om samfunnsøkonomisk analyse for tiltak i sedimenter Rapport nr.: 2006-024 Rev.: 0 Dato: 30.01.2006

Detaljer

rapport 2009:8 Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv Del 1: Voksne Arnstein Mykletun Ann Kristin Knudsen

rapport 2009:8 Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv Del 1: Voksne Arnstein Mykletun Ann Kristin Knudsen rapport 2009:8 Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv Del 1: Voksne Arnstein Mykletun Ann Kristin Knudsen Del 2: Barn og Unge Kristin Schjelderup Mathiesen Rapport 2009:8 Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

«Bare en ekstra tallerken på bordet?»

«Bare en ekstra tallerken på bordet?» Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2013 og 2014 med kommunenes arbeid med oppfølging av barn som bor i fosterhjem «Bare en ekstra tallerken på bordet?» RAPPORT FRA HELSETILSYNET 1/2015 MARS 2015

Detaljer

Skolens rolle i forhold til elever med emosjonelle vansker, med vekt på angst og depresjon

Skolens rolle i forhold til elever med emosjonelle vansker, med vekt på angst og depresjon Skolens rolle i forhold til elever med emosjonelle vansker, med vekt på angst og depresjon Av Kristian Holte Mastergrad i spesialpedagogikk Universitetet i Stavanger, våren 2008 Forord Det hadde nok vært

Detaljer

Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie

Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie IMDi Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie Basert på statistikk for aktiviteten i perioden 2002-2009 og intervjuer med sentrale aktører RAPPORT 26. mai 2011 Oppdragsgiver: IMDi Rapportnr.: 6644 Rapportens

Detaljer

RAPPORT. Velferdstap ved oljeutslipp fra skip: Fase 1 av hovedundersøkelse 2015/09. Henrik Lindhjem, Kristin Magnussen, Sofie Skjeflo og Ståle Navrud

RAPPORT. Velferdstap ved oljeutslipp fra skip: Fase 1 av hovedundersøkelse 2015/09. Henrik Lindhjem, Kristin Magnussen, Sofie Skjeflo og Ståle Navrud RAPPORT 2015/09 Velferdstap ved oljeutslipp fra skip: Fase 1 av hovedundersøkelse Henrik Lindhjem, Kristin Magnussen, Sofie Skjeflo og Ståle Navrud Dokumentdetaljer Vista Analyse AS Rapport nummer 2015/09

Detaljer

St.meld. nr. 12 (2008 2009)

St.meld. nr. 12 (2008 2009) St.meld. nr. 12 (2008 2009) Om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg 2002-2003 St.meld. nr.? 2 Om innenlands bruk av naturgass mv. Innhold 1 Regjeringens mål... 7 1.1 Innsatsområder

Detaljer