2.4.1 Kjønn og alder Sosioøkonomiske forskjeller Kreftdødelighet i Nord-Trøndelag... 9

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2.4.1 Kjønn og alder... 8 2.4.2 Sosioøkonomiske forskjeller... 8 2.4.3 Kreftdødelighet i Nord-Trøndelag... 9"

Transkript

1 Del 6 - Helsetilstand voksne Innhold 1 Forventet levealder Dødelighet og dødsårsaker Total dødelighet Sosial ulikhet og dødelighet Hjerte- og kardødelighet Hjerteinfarkt og angina pectoris Hjerneslag Kreft Kjønn og alder Sosioøkonomiske forskjeller Kreftdødelighet i Nord-Trøndelag KOLS Selvmord Oppsummering og vurdering Livskvalitet, helse og sykdom Livskvalitet Psykisk helse Ensomhet Angst og depresjon Sosiale ulikheter Oppsummering og vurdering Hjerte- og karsykdommer Hjerteinfarkt og angina pectoris Hjerneslag Geografiske variasjoner Blodtrykk og kolesterol Oppsummering og vurdering Overvekt, fedme og diabetes Overvekt og fedme Diabetes Oppsummering og vurdering Kreft Oppsummering og vurdering KOLS Oppsummering og vurdering Muskel- og skjelettsykdommer og smerte Daglig funksjon og bevegelseshemming Smerte og fibromyalgi Brudd og beinskjørhet Oppsummering og vurdering Tannhelse Fødselsvekt Tabell- og figurliste Kilder og litteratur

2 Sammendrag og vurdering Økt levealder God helse og livskvalitet Sosiale og geografiske forskjeller Levealderen har økt betydelig de siste hundre årene. Grupper med lang utdanning og høy inntekt har hatt størst økning. Nord-Trøndelag fylke ligger hovedsakelig på linje med landet som helhet hva gjelder forventet levealder og dødelighet av de mest vanlige dødsårsakene. Vi har trolig de samme sosiale ulikhetene i dødelighet som ellers i landet. Størsteparten av befolkninga i Nord-Trøndelag synes de har god livskvalitet og god fysisk og psykisk helse. Vi finner imidlertid forskjeller etter alder, kjønn, geografi og sosioøkonomi. Det er derfor all grunn til å styrke innsatsen for fremme utjamning av levekår og utdanning slik at hele befolkningen får ta del i den positive utviklingen. Hjerte- og karsykdommer og kreft er vanligste dødsårsak KOLS vil øke Hjerte- og karsykdommer er fremdeles den vanligste dødsårsaken hos menn og den nest vanligste etter kreft hos kvinner. Dødeligheten og forekomst av KOLS og vil trolig øke de kommende årene. Hjerte- og karsykdommene skaper de største sosiale forskjellene i tidlig død, men de ses også ved KOLS. Den viktigste årsaken til KOLS er røyking. Det eneste tiltaket som reduserer lungetapet og dødelighet ved KOLS, er røykeslutt. Det er derfor svært viktig at kommunene er klar over at det forekommer både underdiagnostisering av KOLS og den nære sammenhengen med røykevaner. Gunstig utvikling av forekomst av hjerte- og karsykdommer Utviklingen av forekomsten av hjerte- og karsykdommer har vært gunstig i Nord- Trøndelag i perioden fra HUNT 2 til HUNT 3. Forekomsten av hjerteinfarkt og angina er redusert. Blodtrykk og kolesterolnivå har utviklet seg i riktig retning. Forekomsten av gjennomgått hjerneslag har imidlertid økt, særlig hos menn. Det er fremdeles store utfordringer når det gjelder god forebyggende behandling og behandling av oppstått sykdom. Flere eldre i befolkningen vil trolig bidra til at forekomsten øker. Dette er viktige utfordringer både i folkehelsearbeidet og for helsetjenesten i kommunene. Bekymringsfull økning i vekt og diabetes Geografiske og sosiale forskjeller Vektøkningen i Nord-Trøndelag fra HUNT 1 til HUNT 3 er bekymringsfull. Det samme gjelder de geografiske og sosiale forskjellene. Vi ser også at vi kommer dårligere ut enn landet som helhet når det gjelder andelen menn som ble gruppert som overvektig og eller med fedme ved sesjon. Forekomsten av diabetes 2 har også økt fra HUNT 1 til HUNT 3. Fedme øker risikoen for en rekke sykdommer og plager; risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag, kreft, type 2-diabetes, gallestein, muskel- og leddplager. Erfaring viser at det er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon hvis en først har blitt overvektig. Å forebygge overvekt er derfor av stor betydning. Tiltak som kan påvirke mat- og aktivitetsvaner, er svært viktig. 1

3 Mange har muskel- og skjelettplager Geografiske og sosiale forskjeller Det er urovekkende at en god del av befolkningen har smerter og nedsatt funksjonsevne grunnet muskel- og skjelettplager. Heldigvis rapporterer bare en liten andel om stor grad av bevegelseshemming. Andelen har gått ned mellom HUNT 2 og 3. Det kan bety at den enkelte og samfunnet handterer denne utfordringen, men vi kan ikke utelukke underregistrering. Det er både sosiale og de geografiske forskjeller i funksjonsnedsettelse. Det er derfor igjen viktig å understreke betydningen av at kommunene gjør seg kjent med tallene i sin respektive kommune og legger til rette for forebygging samt inkludering av de som har så store plager at de holdes utenfor samfunnslivet. Det er positivt at andelen med hoftebrudd er redusert fra HUNT 2 og HUNT 3, men også her er det geografiske forskjeller. Prosjekter som er gjennomført, viser at fall kan forebygges både ved strukturelle tiltak og ved tiltak rettet mot risikogrupper. Det er viktig at det legges til rette for begge typer tiltak i kommunene. Godt kunnskapsgrunnlag, men vi trenger mer HUNT 1-3 og nasjonal forskning/rapporter utgjør et godt kunnskapsgrunnlag for det videre folkehelsearbeidet. I tillegg trengs det kunnskap om hvilke tiltak som virker, hva som skal til for at folk bruker de tilbudene som finnes og kunnskap om hvordan omsette kunnskap til handling lokalt. 2

4 HELSETILSTAND VOKSNE I denne delen gjennomgås ulike sider ved dødeligheten og dødsårsaker i Norge og Nord-Trøndelag (kapittel en og to). I tillegg omfatter denne delen informasjon om livskvalitet, helse, sykdom, tannhelse og fødselsvekt i fylket (kapittel tre, fire og fem). Når det gjelder sykdom, er det først og fremst sykdom og plager som kan forebygges, som er tema. I kapittel en og to er mesteparten av materialet hentet fra Folkehelseinstituttet (FHI) Kapittel tre Livskvalitet, helse og sykdom er hovedsakelig en forkortet versjon av HUNT-rapporten Folkehelse i endring. Vi har også hentet tall fra HUNTundersøkelsene som ikke er tatt med i HUNT- rapporten. I tillegg bruker vi materiale fra FHI og SSB. For kilder til HUNT-rapporten og mer materiale vises til denne rapporten og kommunedata Det vises for øvrig til kilde- og litteraturliste til slutt i denne delen. 1 Forventet levealder 1 Forventet levealder i Nord-Trøndelag er på 78,9 år for menn og 83,2 år for kvinner. Forventet levealder for kvinner og menn er ikke vesentlig forskjellig fra landet som helhet. Høyest forventet levealder har kvinner i Stjørdal med 83,1 år og menn i Namdalseid med 80,2 år. Noen kommuner i fylket kommer dårligere ut, men disse forskjellene er ikke statistisk signifikante (FHI - Folkehelseprofil og 22). 2 Dødelighet og dødsårsaker Total dødelighet Dødeligheten har sunket i løpet av de siste årene. Total dødelighet på landsplan for menn i 2012 var 774 pr døde. I Nord-Trøndelag var tallet 772. Vi har noe lavere total dødelighet blant kvinner: 492 mot 523 for landet som helhet. Dette er imidlertid tall for ett år og tallene vil variere år for år. I 2012 var spedbarnsdødsraten 2,5 (antall døde i første leveår pr levendefødte). De siste fem årene har snittet vært på 2,7. Til sammenlikning var spedbarnsdødeligheten i 1987 over tre ganger så høy (8,4 pr ). Spedbarnsdødeligheten ligger noe høyere i Nord-Trøndelag enn i landet som helhet med henholdsvis 3,5 mot 3,0 ( ). 2.2 Sosial ulikhet og dødelighet De sosiale ulikhetene i helse består, selv om levestandarden øker. Jo lengre ned på den sosiale rangstigen en befinner seg, jo kortere er levealderen og jo dårligere er helsen. Sykdomsbildet har endret seg og levestandarden for lavere sosiale lag er forbedret. Likevel er mønsteret det samme; grupper med lav sosioøkonomisk posisjon har fortsatt dårligere helse og høyere dødelighet enn grupper med høyere sosial posisjon. Helseforskjellene danner en såkalt gradient; jo høyere en kommer på den sosiale rangstigen, jo bedre er helsen. 1 Kilde for dette kapitlet er FHI, Folkehelseprofiler 2 Kilde for dette kapitlet er tall og materiale fra FHI, Norgeshelsa og FHI, Dødsårsaker - Faktaark hvis ikke annet er oppgitt. 3

5 Figur 1: Dødelighet menn år etter relativ gjennomsnittsinntekt. Døde pr Kilde: FHI, Sosial ulikhet og helse Fakta-ark. Sosial ulikhet i helse måles oftest ved at en ser på sammenhengen mellom helse og sosioøkonomiske faktorer som utdanning, yrke og inntekt. Når vi fordeler befolkningen i inntektsgrupper, finner vi stor forskjell i dødelighet mellom de prosent som tjener minst, og de øvrige (se figur 1 for menn). Skillet går ved om lag kroner i årlig disponibel inntekt. For kvinner kan en tegne tilsvarende kurve. I tabell 1 ser vi forskjeller i levealder etter utdanning. Utdanningsnivå Menn, år Kvinner, år Ungdomsskole 71,8 78,0 Videregående skole 74,2 80,0 Høyskole/universitet 76,7 81,4 Tabell 1: Forventet levealder for 30-åringer i 1990, etter utdanningsnivå. Tabellen er basert på dødsrater i perioden Kilde: FHI, Sosial ulikhet og helse Fakta-ark. De hyppigste dødsårsakene i aldersgruppen år er hjerte-karsykdommer og kreft. Både for kvinner og menn er dødeligheten av hjerte-karsykdommer og kreft høyest i grupper med lav inntekt og/eller lav utdanning med unntak for brystkreft og hudkreft. For disse typene er dødeligheten høyest i øvre sosiale lag (se også avsnittet om kreftdødelighet). Spedbarnsdødelighet Det er forskjeller mellom sosiale grupper også når det gjelder spedbarnsdødelighet. Dødeligheten er prosent høyere blant barn som har mødre med mindre enn ti års utdanning, sammenliknet med barn av mødre med mer enn tolv års utdanning. 4

6 Dødelighet og helse blant enslige Enslige har som gruppe høy dødelighet. På 1990-tallet var dødeligheten blant enslige høyere enn i gruppen med lavest utdanning og høyere enn hos de 25 prosent som tjente minst. Fram til 2003 økte forskjellen for kvinner, mens den avtok noe for menn. Det å være enslig og gjennomgå skilsmisse kan bidra til sosial ulikhet i helse. Samlivsbrudd gir høy risiko for langvarig arbeidsuførhet og øker risikoen for å komme under fattigdomsgrensen i inntekt. 2.3 Hjerte- og kardødelighet Hjerteinfarkt og angina pectoris Stadig færre nordmenn dør av hjerte- og karsykdommer. Dødeligheten har sunket siden 1970-årene. Men fremdeles er hjerte- og karsykdommer den vanligste dødsårsaken blant menn og den nest vanligste (etter kreft) blant kvinner. De nasjonale tallene kan tyde på at nedgangen er i ferd med å avta (figur 3). Figur 2: Dødelighet av hjerteinfarkt og hjerteslag. De to øverste kurvene viser dødelighet av hjerteinfarkt og hjerneslag hos menn i aldersgruppen fra 65 år og eldre. De to nederste kurvene viser menn i aldersgruppen år , pr , aldersstandardisert. Kilde: FHI, Dødsårsaksregisteret. Dødeligheten av hjerteinfarkt varierer en god del fra fylke til fylke. Dødeligheten i Nord-Trøndelag var på nivå med landsgjennomsnittet i 2012 (figur 3) Hjerte- og kardødelighet er i hovedsak en forkortet versjon av Holmen og Thoen: Hjerte- og karsykdommer i rapporten Krokstad og Knudtsen (red.): Folkehelse i endring, HUNT 2011 med oppdatert statistikk av Erik Sund, HUNT, NTNU. 5

7 Døde per personer Døde per personer Figur 3: Dødelighet av hjerteinfarkt for menn alle aldre i hele landet og i fylkene i Kilde: FHI, Norgeshelsa. Figur 4 viser dessuten at dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i Nord-Trøndelag har fulgt den nasjonale trenden i hele perioden fra 1988 til Norge Nord-Trøndelag Figur 4: Dødelighet av hjerte- og karsykdommer for menn i alle aldre i Norge og Nord-Trøndelag i perioden 1988 til Kilde: FHI, Norgeshelsa. 6

8 2.3.2 Hjerneslag I 2006 døde i alt 3583 personer av hjerneslag i Norge. Men det har vært en klar nedgang i dødeligheten av hjerneslag i Norge helt siden 1970-tallet, se figur 5. Figur 5: Dødelighet av hjerneslag. Alle aldersgrupper. Justert for endringer i befolkningens alderssammensetning i perioden. Kilde: FHI, Dødsårsaksregisteret. Dødeligheten av hjerneslag i Nord-Trøndelag i 2006 hos menn var høyere sammenlignet med de fleste andre fylkene og med landet som helhet (figur 6). Figur 6: Dødeligheten av hjerneslag i norske fylker Døde pr Menn. Kilde: FHI, Norgeshelsa. 2.4 Kreft Dette avsnittet bygger på tekst og annet materiale fra FHI, Norgeshelsa. Kreftdødeligheten har endret seg lite fra 1950 til i dag. Dette gjelder antall dødsfall pr innbyggere korrigert for økt levealder. Kreftforekomsten har derimot økt. Det er dessuten større sosioøkonomiske forskjeller i kreftdødelighet da særlig lungekreft - i dag enn for 40 år siden. 7

9 I perioden har gjennomsnittlig levealder i befolkningen økt; totaldødeligheten har gått ned. Spedbarnsdødeligheten og andelen som dør av hjerte- og karsykdommer, har også falt betydelig. Men det er små endringer når det gjelder kreft. Kreftdødeligheten blant menn økte imidlertid svakt på og tallet, men har avtatt noe de seinere årene. Hos kvinnene har tallene vært svært stabile fra årene til i dag. For begge kjønn samlet dør om lag én av fire nordmenn av kreftsykdom i dag. Figur 8 viser dødeligheten av kreft fra 1951 til 2010 sammen med dødeligheten av alle årsaker. Figur 7: Døde av kreft per kvinner og menn, Kilde: FHI, Dødsårsaksregisteret og Norgeshelsa Kjønn og alder Kreftdødeligheten blant menn er høyere enn blant kvinner. De tre kreftformene som tar flest liv blant menn, er lungekreft, prostatakreft og tykktarmskreft. Blant kvinner er det lungekreft, brystkreft og tykktarmskreft. Dette har endret seg noe de siste tiårene. Flere kvinner dør nå av kreftsykdommer som har sammenheng med røyking enn tidligere. Etter 2000 har dødeligheten av lungekreft vært høyere enn for brystkreft. Blant de som dør før 65 år, er kreft den hyppigste dødsårsaken. Etter 65 år er hjerteog karsykdommer den dominerende dødsårsaken Sosioøkonomiske forskjeller Som nevnt tidligere, varierer kreftforekomst og -dødelighet med hvor en befinner seg på den sosiale rangstigen. Om lag en femtedel av kreftdødsfallene blant menn og 30 prosent av dødsfallene blant kvinner ville vært unngått dersom alle hadde hatt samme dødelighet som det gruppen med høyere universitetsutdanning har. I perioden hadde både de med universitets- og høyskoleutdanning og de med videregående utdanning, redusert kreftdødelighet. Reduksjonen var størst blant dem med høyest utdanning. Utviklingen for de med grunnskoleutdanning var motsatt; kreftdødeligheten økte. Totalt sett hadde forskjellene mellom utdanningsgruppene økt og var betydelig større i enn tidligere. 8

10 Ulike røykevaner og forskjeller i alkoholbruk, arbeidsmiljø, solingsvaner og andre sider ved levesettet forklarer noen av forskjellene mellom ulike utdanningsgrupper i kreftdødelighet. Brystkreft følger ikke det vanlige mønsteret med høyere risiko jo lavere sosioøkonomisk status. Høyt utdannede kvinner har større risiko for brystkreft enn kvinner med lav utdanning. En del av forklaringer er trolig at tidlig første fødsel og flere fødsler beskytter mot brystkreft. Høyt utdannede kvinner er eldre når de får sitt første barn enn kvinner med lavere utdanning. Høyt utdannede kvinner får også færre barn enn kvinner med lavere utdanning. Ulik bruk av helsetjenester og tilgang til tidlig diagnostikk og behandling kan også bidra til helseforskjeller. Kreftoverlevelsen er bedre for grupper med høy sosial posisjon. I Norge er det likevel mindre forskjeller i kreftdødelighet mellom høye og lave sosiale klasser enn i mange andre land, særlig gjelder det menn Kreftdødelighet i Nord-Trøndelag Kreftdødeligheten i Nord-Trøndelag ligger noe under landet som helhet. Dette gjelder både menn og kvinner. I enkelte år har vi hatt høgere dødelighet, men tall for lengre perioder viser at vi jamt over ligger lavere. Figur 8: Dødelighet av kreft i Nord-Trøndelag og i landet som helhet. Alle aldre, begge kjønn. Kilde: FHI, Dødsårsaksregistret og Norgeshelsa. 2.5 KOLS Godt og vel nordmenn har kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Mer enn halvparten har diagnosen uten å vite om det. Forekomsten øker, særlig blant kvinner. Hovedårsaken er røyking. Arbeidsmiljø og arvelige egenskaper virker også inn. Årlig dør vel 2000 personer av KOLS. Personer med grunnskoleutdanning har tre ganger høyere risiko for å utvikle KOLS enn personer med universitetsutdanning. Dette gjelder også når en tar hensyn til røykevaner og yrke. 9

11 Figur 9: Dødelighet av KOLS for menn 0-74 år for hele landet og i Nord-Trøndelag. Kilde: FHI, Norgeshelsa. Vi ser av figur 9 at vi ligger under landet som helhet når det gjelder dødelighet blant menn av KOLS, men at dødeligheten har økt og da særlig de første årene av tallet. 2.6 Selvmord Totalt døde av voldsomme dødsårsaker, inkludert ulykker, selvmord og drap i Norge i I dette avsnittet omtales selvmord. De øvrige gruppene er beskrevet i del 4 Skader og ulykker. Selvmord forklares med et uheldig samspill av ytre og indre faktorer. De indre faktorene dekker alt fra alvorlig psykisk lidelse til personlig sårbarhet som lav selvfølelse og frykt for tap av anseelse. Helsetjenesten behandler trolig mellom 4000 og 6000 selvmordsforsøk De siste årene er det registrert i snitt om lag 530 selvmord pr. år i Norge. Rundt 150 kvinner og knappe 400 menn tar livet sitt hvert år. Det er vanlig å anta at det er minst ti ganger flere selvmordsforsøk enn selvmord. Rundt 60 prosent av alle selvmord skjer i aldersgruppene under 50 år. Selvmord blant barn under 15 år er sjeldent. Et ukjent antall selvmord er skjult som ulykker. Selvmord kan skjules som andre typer ulykker, for eksempel drukning eller fallulykker. Mange ukjente dødsårsaker kan også være skjulte selvmord. Fra slutten av 1960-årene til slutten av 1980-årene ble selvmordsraten fordoblet blant både menn og kvinner; 24 pr menn og ni pr kvinner. Blant unge under 30 år ble forekomsten tre- til firedoblet. I perioden falt forekomsten av selvmord blant menn jevnt og flatet så ut. Forekomsten av selvmord blant kvinner har vært konstant de siste 20 årene. I 2012 ble det registrert 369 selvmord blant menn og 146 blant kvinner i Norge. Dette tilsvarer 14 selvmord pr menn og fem pr kvinner. Av de 515 personer som var registrert som døde i selvmord i 2012, var 15 registrert som 10

12 heimehørende i Nord-Trøndelag. Raten for de siste fem årene ( ) ligger på 9,5 pr innbygger i Nord-Trøndelag mot 10,8 for hele landet. 2.7 Oppsummering og vurdering Levealderen har økt betydelig de siste hundre årene. Kreft og hjerte- og karsykdommer er de mest vanlige dødsårsakene når hele befolkningen sees under ett. Dødeligheten av KOLS vil trolig øke de kommende årene. Det er fremdeles sosiale forskjeller i helse i befolkningen. Levealderen har økt mest i grupper med lang utdanning og høy inntekt. Hjerte- og karsykdommene skaper de største sosiale forskjellene i tidlig død, men de ses også ved KOLS. Nord-Trøndelag fylke ligger hovedsakelig på linje med landet som helhet hva gjelder forventet levealder og dødelighet av de mest vanlige dødsårsakene. Vi har trolig de samme sosiale ulikhetene i dødelighet som resten av landet. Det er derfor all grunn til å styrke innsatsen for fremme utjamning av levekår og utdanning slik at hele befolkningen får ta del i den positive utviklingen. 3 Livskvalitet, helse og sykdom Livskvalitet 5 Livskvalitet er et mye brukt, men langt fra entydig begrep for ikke-biologiske sider ved en persons liv. Livskvalitet defineres ofte som den opplevde følelsen av å leve et godt liv. Eksempel på fenomen som er viktige for menneskers livskvalitet, er det fysiske miljø, psykososiale miljø, estetisk og religiøs opplevelse etc. Det å kunne være aktiv, ha fellesskap, positiv selvfølelse og en grunnstemning av glede betraktes også ofte som god livskvalitet. Livskvalitet kan tallfestes/måles på grunnlag av intervjuer eller spørreskjemaer. Den siste metoden brukes i HUNT. Livskvalitet er i HUNT blant annet målt med spørsmålet: "Når du tenker på hvordan du har det for tida, er du stort sett fornøyd eller misfornøyd?". Figur 10 og 11 viser andelen i befolkningen som var ganske, meget og vært fornøyd med livet for menn og kvinner. Vi ser at andelen har økt litt fra HUNT 1 til HUNT 3 i de fleste aldersgrupper så nær som blant de yngste voksne. 4 Kapitlet er i hovedsak en forkortet versjon av kapitlene 3, 4, 5 og 6 i HUNT-rapporten Krokstad og Knudtsen (red): Folkehelse i endring, HUNT Livskvalitet og 3.2 Psykisk helse er i hovedsak en forkortet versjon av Krokstad og Thoen: Psykisk helse og livskvalitet og Krokstad: Sosiale forhold og helse i Krokstad og Knudtsen,

13 HUNT1 HUNT2 HUNT år år år år år år 80+ år Figur 10: Prosentandel menn som er ganske, meget eller svært fornøyd med tilværelsen fordelt på aldersgrupper, HUNT 1 ( ), HUNT 2 ( ) og HUNT 3 ( ). HUNT1 HUNT2 HUNT år år år år år år 80+ år Figur 11: Prosentandel kvinner som er ganske, meget eller svært fornøyd med tilværelsen fordelt på aldersgrupper, HUNT 1 ( ), HUNT 2 ( ) og HUNT 3 ( ). Når det gjelder helseoppfatning, ser det også ut til at det har vært en bedring fra HUNT 1 til HUNT 3 så nær som hos unge voksne (fig. 12 og 13). Andelen unge kvinner som oppgir å ha god eller svært god helse, ser imidlertid ut til å være noe mindre i HUNT 3 (figur 13). Vi ser dessuten at helsa oppleves som dårligere med årene. 12

14 HUNT1 HUNT2 HUNT år år år år år år 80+ år Figur 12: Prosentandel menn som opplever egen helse som god eller svært god fordelt på aldersgrupper, HUNT 1 ( ), HUNT 2 ( ) og HUNT 3 ( ). HUNT1 HUNT2 HUNT år år år år år år 80 + år Figur 13: Prosentandel kvinner som opplever egen helse som god eller svært god fordelt på aldersgrupper, HUNT 1 ( ), HUNT 2 ( ) og HUNT 3 ( ). Vi ser dessuten at det forekommer geografiske forskjeller i egenopplevd helse (figur 14). 13

15 Egen helse oppleves god eller svært god, % Kvinner HUNT3 Menn HUNT3 64,4 64,5 60,9 66,9 74,8 68,6 76,1 70,5 67,1 62,7 72,8 73,6 58, ,5 69,6 74,2 70,9 68,2 69,9 74,7 70,5 75,7 69,1 75,8 75,2 71,7 76, ,8 69,5 77,7 72,9 68,2 68,1 74,1 71,4 75,4 71,3 74,3 72,7 76,8 80,4 71,5 74,5 81,2 76,5 74,9 Thoen, 2010 Selvopplevd helse 58,9% - 65% 65,1% - 70% 70,1% - 75% 75,1% - 79,9% 80% - 85% Figur 14: Geografiske forskjeller i egenopplevd helse blant voksne i HUNT 3 ( ). Prosent. Dess mørkere farge, dess høyere andel med god eller svært god selvopplevd helse. Figur 15 viser hvordan egenopplevd helse varierer mellom yrkesgruppene i Nord- Trøndelag. Hvis vi deler inn befolkningen etter utdanningsnivå, finner vi liknende forhold (figur 16). 14

16 Prosentandel som opplever egen helse som god eller svært god Akademiske yrker Yrker med kortere høyskole- og universitetsutdanning og teknikere Administrative ledere og politikere Yrker uten krav til utdanning Håndverkere o.l. Kontor- og kundeserviceyrker Salgs-, service- og omsorgsyrker Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere Yrker innen jordbruk, skogbruk og fiske Prosent Figur 15: Prosentandelen som oppgir å ha god eller svært god helse i ni yrkesgrupper i HUNT 3 ( ), menn (blått) og kvinner (rødt). Prosentandelen som opplever helsa som god, varierer fra omtrent 60 prosent blant personer med laveste utdanning til over 90 prosent blant personer med høyeste utdanning. 15

17 Prosentandel som opplever egen helse som god eller svært god Forskerutdanning Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå Videregående, avsluttet utdanning Påbygging til videregående utdanning Videregående, grunnutdanning Ungdomskoleutdanning Prosent Figur 16: Prosentandelen som oppgir å ha god eller svært god helse i sju utdanningsgrupper i HUNT 3 ( ), menn (blått) og kvinner (rødt). 3.2 Psykisk helse Resultatene fra Helse- og levekårsundersøkelsen i 2002 viste at ca. ti prosent av befolkningen har psykiske plager. Kvinner rapporterer generelt noe mer plager enn menn. Flere internasjonale undersøkelser viser a om lag halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet. Mellom prosent har hatt en slik lidelse (psykiatrisk diagnose) det siste året. Inkludert i tallene er prosent med alvorlige psykiske lidelser. Når det gjelder Nord-Trøndelag, er andelen som har vært hos fastlege og legevakt med psykiske symptomer noe lavere enn i landet som helhet. Vi finner også færre legemiddelbrukere her sammenlignet med landet for øvrig (Folkehelseprofil og 25). Dette kan skyldes at den psykiske helsa er bedre, men kan også tyde på at folk ikke oppsøker helsetjenesten i samme grad som i andre deler av landet. Når det gjelder kommuner i Nord-Trøndelag, skiller et par kommuner seg ut med høyere forbruk av legemidler Ensomhet Sosialt nettverk er viktig for god psykisk helse. Figur 17 og 18 viser hvor stor andel av befolkningen som plages av ensomhet. Det er flest eldre kvinner som er ensomme (trolig enker). Men det har vært en betydelig nedgang i rapportering av ensomhet fra HUNT 2 til HUNT 3, så nær som for unge menn. 16

18 HUNT2 HUNT år år år år år år 80+ år Figur 17: Prosentandel menn - aldersgrupper - som oppgir å ha vært en god del eller svært mye ensom de siste 14 dagene, HUNT 2 ( ) og HUNT 3 ( ) HUNT2 HUNT år år år år år år 80+ år Figur 18: Prosentandel kvinner - aldersgrupper - som oppgir å ha vært en god del eller svært mye ensom de siste 14 dagene, HUNT 2 ( ) og HUNT 3 ( ) Angst og depresjon Hvordan har forekomsten av angst og depresjon utviklet seg over tid? Figur 19 viser hvor stor andel av befolkningen i Nord-Trøndelag som rapporterte å være en god del elle mye plaget av angst i HUNT 2 og HUNT 3. I ung voksen alder har rundt 2,5 prosent av voksne slike plager. Blant kvinner øker plagene med årene, men det ser ut til at færre eldre kvinner har angstplager nå enn for ti år siden. En kan imidlertid ikke utelukke at noen av disse forskjellene skyldes lavere oppmøte i HUNT 3. 17

19 år år år år år år 80+ år år år år år år år 80+ år Figur 19: Prosentandel kvinner og menn aldersgrupper - som har rapportert angstplager i HUNT 2 (lys farge) og HUNT 3 (mørk farge), kvinner rødt og menn blått år år år år år år 80+ år år år år år år år 80+ år Figur 20: Prosentandel kvinner og menn aldersgrupper - som har rapportert depresjonsplager i HUNT 2 (lys farge) og HUNT 3 (mørk farge), kvinner rødt og menn blått. Figur 20 viser tilsvarende data for depresjon, andelen av menn og kvinner i HUNT 2 og HUNT 3 som var en god del eller svært mye nedfor og deprimert. Rundt sju prosent av kvinner og fire prosent av mennene rapporterer depresjonsplager. Som vi ser av figur 21 og 22, er det også registrert forskjeller mellom kommunene i andel 18

20 som rapporterer angst- og depresjonsplager. Figur 21: Geografiske forskjeller i andel om har rapportert angstplager i HUNT 3. Kvinner og menn. Dess mørkere farge, dess større andel. Figur 22: Geografiske forskjeller i andel om har rapportert depresjonsplager i HUNT 3. Kvinner og menn. Dess mørkere farge, dess større andel. 19

21 3.2.3 Sosiale ulikheter Gode levekår og god psykisk helse går hånd i hånd. Menn med høy inntekt har sjeldnere psykiske helseproblemer enn menn med lav inntekt. Det samme gjelder kvinner. For kvinner slår utdannelsen sterkere ut enn inntekten. I helse- og levekårsundersøkelsen rapporterer en av fem kvinner uten utdannelse utover ungdomsskolen, at de har psykiske helseproblemer. Data fra HUNT har også vist slike forskjeller. Figur 23 og 24 viser at både angst- og depresjonsplager varierer mellom yrkesgruppene. God del eller svært mye plaget av angst siste to uker Akademiske yrker Administrative ledere og politikere Håndverkere o.l. Yrker innen jordbruk, skogbruk og fiske Yrker med kortere høyskole- og universitetsutdanning og teknikere Kontor- og kundeserviceyrker Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere Salgs-, service- og omsorgsyrker Yrker uten krav til utdanning Prosent Figur 23: Prosentandelen av menn og kvinner i forskjellige yrkesgrupper som rapporterer en god del eller svært mye plager av angst de to siste uker, HUNT 3 ( ). Kvinner i rødt, menn i blått. 20

22 God del eller svært mye nedfor og deprimert siste to uker, % Administrative ledere og politikere Akademiske yrker Håndverkere o.l. Yrker med kortere høyskole- og universitetsutdanning og teknikere Yrker innen jordbruk, skogbruk og fiske Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere Salgs-, service- og omsorgsyrker Kontor- og kundeserviceyrker Yrker uten krav til utdanning Prosent Figur 24: Prosentandelen av menn og kvinner i forskjellige yrkesgrupper som rapporterer at de har vært en god del eller svært mye nedfor og deprimert to siste uker, HUNT 3 ( ). Kvinner i rødt, menn i blått Oppsummering og vurdering Folk er stort sett fornøyd med egen helse og synes de har god livskvalitet. Men det forekommer alders- og kjønnsforskjeller samt sosiale ulikheter både i opplevd ensomhet, selvopplevd helse, livskvalitet og psykisk helse. 3.3 Hjerte- og karsykdommer 6 I HUNT har vi tall for selvrapporterte tilfeller av hjerte- og karsykdom. Vi har ikke mål for dette på landsplan. En måte å måle forekomst på, er å se på andel som er behandlet for hjerte- og karsykdom. Folkehelseprofil viser at en mindre andel i Nord- Trøndelag er behandlet for hjerte- og karsykdom her, enn i landet som helhet. Det er forskjeller mellom kommunene (Folkehelseprofil ) Hjerteinfarkt og angina pectoris Forekomsten av gjennomgått hjerteinfarkt øker sterkt med alderen, slik at det rammer først og fremst de som er over 60 år. Både ved HUNT 1, HUNT 2 og HUNT 3 ble det spurt: "Har du eller har du hatt hjerteinfarkt?". De som har svart ja på dette spørsmålet, er altså de som har overlevd hjerteinfarktet. For de som er under 50 år, er det små tall. I aldersgruppen 60+ økte forekomsten fra HUNT 1 til HUNT 2 hos menn, men fra HUNT 2 til HUNT 3 gikk forekomsten ned i aldersgruppen år (figur 25) Hjerte- og karsykdommer er i hovedsak en forkortet versjon av Holmen og Thoen: Hjerte- og karsykdommer i Krokstad og Knudtsen,

23 25 % Hjerteinfarkt blant menn HUNT1 HUNT2 HUNT3 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % år år år år år år 80+ år Figur 25: Prosentandel menn som oppgir å ha eller har hatt hjerteinfarkt i HUNT 1, HUNT 2 og HUNT 3. Aldersfordelt. Kvinner får hjerteinfarkt i gjennomsnitt ti år seinere enn menn og ikke så ofte. Hos kvinner økte forekomsten av gjennomgått hjerteinfarkt fra HUNT 1 til HUNT 2 i aldersgruppen 70+, mens fra HUNT 2 til HUNT 3 var forekomsten uendret eller kanskje noe redusert (figur 26). 25 % Hjerteinfarkt blant kvinner HUNT1 HUNT2 HUNT3 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % år år år år år år 80+ år Figur 26:Prosentandel kvinner som oppga å ha eller hatt hjerteinfarkt i HUNT 1, HUNT 2 og HUNT 3. Aldersfordelt. Ved HUNT ble det også spurt: "Har du eller har du hatt angina pectoris (hjertekrampe)?" Resultatene viser omtrent samme mønster som ved hjerteinfarkt. Det mest markante er nedgangen i forekomst fra HUNT 2 til HUNT 3 i alle aldersgruppene blant menn. Også for kvinner er det den sterke nedgangen i forekomst fra HUNT 2 til HUNT 3 som er tydeligst Hjerneslag I gjennomsnitt er menn 75 år og kvinner 78 år når de rammes av sitt første hjerneslag. Antallet menn og kvinner med hjerneslag vil være om lag like stort fordi det er flere kvinner i den eldre delen av befolkningen. To av tre slagpasienter er over 22

24 75 år. En tidligere HUNT-studie tyder på at ett av fire hjerneslag oppstår hos pasienter som har hatt slag tidligere. Ved alle tre HUNT-undersøkelsene ble det spurt: "Har du eller har du hatt hjerneslag?". De som svarte ja på dette spørsmålet, var altså de som hadde overlevd et hjerneslag. Figur 27 viser at forekomsten av gjennomgått hjerneslag hos menn har økt gradvis fra HUNT 1 til HUNT 2 til HUNT 3 i alle aldersgruppene. 14 HUNT1 HUNT2 HUNT Figur 27: Prosentandel menn som oppga å ha gjennomgått hjerneslag ved HUNT 1, HUNT 2 og HUNT 3. Aldersfordelt. Figur 28 viser den samme trenden hos kvinner i aldersgruppen under 70 år, mens det ser ut til å ha avtatt hos de eldste. 14 HUNT1 HUNT2 HUNT Figur 28:Prosentandel kvinner som oppga å ha gjennomgått hjerneslag ved HUNT 1, HUNT 2 og HUNT 3. Aldersfordelt. 23

25 Det er grunn til å reflektere over at forekomsten av gjennomgått hjerneslag har økt gradvis fra HUNT 1 til HUNT 3 hos menn (i alle aldersgrupper) og hos kvinner i alle aldersgrupper opp til 69 år. Bare hos kvinner i aldersgruppen 70+ har forekomsten gått ned fra HUNT 2 til HUNT 3. Det kan være to hovedårsaker til at forekomsten av gjennomgått hjerneslag har økt. For det første kan hyppigheten av hjerneslag ha økt, dvs. at flere har fått hjerneslag. Dette har vi i dag ingen data for. Men det kan være et resultat av at flere hadde overlevd hjerneslag ved HUNT 3 enn tidligere. Mens det for år siden var få behandlingsmuligheter ved hjerneslag, er dette i dag "blålysmedisin" med akutt innleggelse og rask behandling med blodfortynnende medikamenter, gjerne allerede før pasienten kommer til sykehuset. Det satses i dag også langt mer på rehabilitering av hjerneslagpasienter. Dette kan til sammen ha bidratt til at flere har overlevd og dermed flere som rapporterer at de har gjennomgått hjerneslag Geografiske variasjoner For å studere geografiske variasjoner innad i fylket er tall fra noen av kommunene slått sammen til i regioner. Tabell 2 viser at forekomsten av gjennomgått hjerneslag har økt noe hos kvinner i alle regioner og hos menn i alle regioner bortsett fra Fosen og Ytre Namdal. Forekomsten av angina har gått ned i alle regionene og for begge kjønn. Forekomsten av gjennomgått hjerteinfarkt viser ikke store utslag i de enkelte regioner, men det er en nedadgående trend i Ytre Namdal hos begge kjønn. 24

26 KVINNER Hjerneslag Angina Hjerteinfarkt Regioner HUNT 2 % HUNT 3 % HUNT 2 % HUNT 3 % HUNT 2 % HUNT 3 % Steinkjer og Inderøy 1,9 2,4 3,3 2,6 1,6 1,7 Midtre Namdal 1,8 2,2 4,2 3,0 2,1 1,9 Stjørdal og Meråker 1,9 2,0 3,1 1,8 1,3 1,1 Levanger og Frosta 1,8 2,2 3,1 1,9 1,2 1,5 Verdal 1,1 2,2 3,2 2,1 1,3 1,3 Fosen 2,0 2,0 5,2 3,8 2,3 1,8 Indre Namdal 2,0 2,3 5,4 2,6 2,4 2,0 Ytre Namdal 2,4 2,2 6,9 4,4 3,1 2,1 MENN Hjerneslag Angina Hjerteinfarkt Regioner HUNT 2 % HUNT 3 % HUNT 2 % HUNT 3 % HUNT 2 % HUNT 3 % Steinkjer og Inderøy 2,1 3,0 6,3 5,1 4,9 5,2 Midtre Namdal 2,1 3,3 7,1 5,6 5,7 6,0 Stjørdal og Meråker 2,1 3,1 5,1 4,0 4,9 4,8 Levanger og Frosta 2,4 2,7 5,6 3,9 4,1 4,2 Verdal 1,6 3,1 5,0 4,3 4,3 4,9 Fosen 1,8 2,2 8,4 4,8 5,7 5,6 Indre Namdal 2,1 3,0 7,4 5,8 5,2 5,7 Ytre Namdal 2,1 2,9 7,6 6,3 6,4 6,0 Tabell 2: Forekomst av gjennomgått hjerteinfarkt, angina pectoris og gjennomgått hjerneslag ved HUNT 2 og HUNT 3 i ulike regioner i Nord-Trøndelag. Det er fremdeles en tendens til at det er høyere forekomst i de mindre kommunene sammenlignet med de større innherreds-kommunene (figur 29). 25

27 Figur 29: Forekomst av selvrapportert hjerteinfarkt hos menn ved HUNT 3 i de ulike kommunene. Prosent. Menn. Dess mørkere farge, dess høyere andel Blodtrykk og kolesterol Tall for 2012 viser at vi i Nord-Trøndelag har færre som er registrert med høyt blodtrykk hos fastlege og legevakt enn i landet for øvrig (Folkehelseprofil ). Forbruket på landsbasis av blodtrykksmedisin ble fordoblet i perioden fra HUNT 2 ( ) til HUNT 3 ( ). Forbruket i Nord-Trøndelag økte omtrent tilsvarende. Et vanlig mål på blodtrykksnivået i en befolkning er hvor stor andel som har blodtrykket under et visst nivå, og grensa på 140/90 mmhg brukes ofte. Blodtrykk er målt i HUNT 1, 2 og 3. Resultatene viser at i perioden fra HUNT 2 til HUNT 3 gikk blodtrykket ned hos begge kjønn og mest hos eldre. Andelen av kvinner om hadde blodtrykk lavere enn 140/90 mmhg, økte fra 62 prosent ved HUNT 2 til 74 prosent ved HUNT 3. Endringen var størst i de eldre aldersgruppene. Hos menn økte andelen med blodtrykk under 140/90 mmhg fra 52 prosent til 66 prosent. Også hos menn var endringen størst i de eldre aldersgruppene. Kolesterol er et fettstoff i blodet. Høyt kolesterol (totalkolesterol) er en av de viktigste risikofaktorene for hjerteinfarkt. I tillegg måles ofte HDL som er et annet fettstoff det er gunstig å ha høye verdier av (det "gode" kolesterolet). Det er bra å ha lavt totalkolesterol kombinert med høyt HDL (gunstig lipidprofil). Høyt kolesterol eller ugunstig lipidprofil er delvis arvelig betinget. Lipidprofilen kan hos de fleste bedres ved kostomlegging, økt fysisk aktivitet og vektreduksjon. De siste årene har dessuten mange blitt behandlet med medisiner. Da HUNT 2 ble gjennomført ( ), var det få som fikk slik behandling. Det var utbredt ved HUNT 3 ( ). 26

28 Det er mindre bruk av kolesterolsenkende legemidler i Nord-Trøndelag enn i landet som helhet (Folkehelseprofil ). Dette kan skyldes ulik praksis med medisinering. Hos kvinner i Nord-Trøndelag økte andelen med total kolesterol lavere enn 5 mmol/l fra 24 prosent ved HUNT 2 til 32 prosent ved HUNT 3. Andelen økte i alle aldersgruppene. Men andelen som hadde nådd nivået på 5 mmol/l, var svært avhengig av alder. I aldersgruppen år var den sistnevnte andelen kommet opp i prosent ved HUNT 3, mens det for aldersgruppen år ikke var høyere enn ca. 15 prosent. Blant menn var det et tilsvarende mønster. Der økte andelen med totalkolesterol lavere enn 5 mmol/l fra 23 prosent ved HUNT 2 til 34 prosent ved HUNT 3. Andelen som hadde nådd dette nivået, hadde særlig økt i aldersgruppen 60+ slik at prosent av mennene i denne alderen hadde nådd dette nivået. Forholdet total mellom total kolesterol/hdl var mer gunstig ved HUNT 3 sammenlignet med HUNT 2, særlig i aldersgruppene 60+. Lipidprofilen hadde altså utviklet seg i riktig retning Oppsummering og vurdering Utviklingen av hjerte- og karsykdommer har generelt vært gunstig i perioden fra HUNT 2 til HUNT 3. Forekomsten av hjerteinfarkt og angina i Nord-Trøndelag er redusert. I samme periode har blodtrykket og kolesterolet utviklet seg i en gunstig retning. Forekomsten av gjennomgått hjerneslag har økt, særlig hos menn. Forklaringen på dette kan være at det er tilgang på raskere og bedre behandling slik at flere overlever hjerneslag enn før. Det kan være flere årsaker til den observerte reduksjonen i angina pectoris og gjennomgått hjerteinfarkt. Trolig har store grupper endret livsstil med bl.a. redusert tobakksforbruk, bedre kosthold og mer fysisk aktivitet. Det drives mer forebyggende medikamentell behandling bl.a. ved høyt blodtrykk. Det har blitt større kapasitet og bedre behandlingsmuligheter ved angina pectoris og hjerteinfarkt både med flere og bedre medikamenter, med utblokking og avstiving av blodårer i hjertet m. v. Dette til sammen kan trolig forklare mye av den observerte nedgangen i forekomst av angina og gjennomgått hjerteinfarkt. Selv om vi ser en generelt gunstig utvikling, er hjerte- og karsykdommer fremdeles den vanligste dødsårsaken hos menn og den nest vanligst (etter kreft) hos kvinner. Det er fremdeles store utfordringer både når det gjelder en god forebyggende behandling, f.eks. behandling av høyt blodtrykk og høyt kolesterol. Den økte forekomsten av overvekt, fedme og diabetes type 2 (se seinere avsnitt) gir grunn til uro over den framtidige utviklingen etter som dette forventes å øke risikoen for hjerteog karsykdommer. Behandlingen av oppstått sykdom vil være utfordrende også framover, bl.a. fordi behandlingen av både angina pectoris og hjerteinfarkt ofte krever spesialkompetanse og er ressurskrevende. Det er dessuten grunn til å vente at antallet som har gjennomgått hjerneslag vil øke ytterligere, også fordi det blir flere eldre i befolkningen. Dette vil bety økte utfordringer bl.a. for rehabiliteringstjenesten. Ved blodtrykk som ligger mellom det normale og det som er svært høyt, gjelder det å forebygge hjerte-karsykdommer på lang sikt. Livsstilsendringer med vekt på vektreduksjon, kosthold med mindre salt, mer frukt, grønnsaker og magre 27

29 melkeprodukter samt økt fysisk aktivitet og moderasjon i alkoholforbruket har vist seg å kunne senke trykket hos personer med moderat forhøyet blodtrykk. Mange bruker i tillegg legemidler mot høyt blodtrykk. Ettersom det har vært en gunstig utvikling av totalkolesterolet og lipidprofilen ellers, er det rimelig å anta at risikoen for bl.a. hjerteinfarkt er redusert. Det økende forbruket av kolesterolsenkende medikamenter kan trolig forklare mye av reduksjonen, særlig blant eldre. Men det kan også tenkes at det har skjedd en omlegging av kostholdet og annen livsstil, og at dette også har hatt effekt. 28

30 3.4 Overvekt, fedme og diabetes 7 Nedenfor gjennomgås utviklingen av overvekt, fedme og diabetes slik det kommer fram i HUNT 1- HUNT 3. Vi har også hentet materiale FHI Overvekt og fedme Verdens Helseorganisasjon (WHO) anbefaler å bruke kroppsmasseindeks (KMI) for å følge vektutviklingen i befolkningen. KMI beregnes som vist i figur 29. WHO anbefaler at vi bruker disse grensene. Fedme kan videre deles i grad I-III. Grensene er de samme for kvinner og menn. I Norge definerer en sykelig fedme som enten KMI lik/eller over 40 eller KMI lik/eller over 35 ledsaget av kroppslig sykdom sannsynlig forårsaket av fedmen. Mange bruker nå også måling av livmål for å følge utviklingen. Forekomsten av fedme og overvekt øker i hele verden. Figur 30: Måling og vurdering av kroppsmasseindeks (KMI). Ved sesjon måles og veies menn. Dette gir grunnlag for å sammenligne fylkene og kommunene seg i mellom og med landet som helhet. Tallene viser at andelen menn i Nord-Trøndelag som ble definert som overvektig eller tyngre på sesjon, var høyere enn for landet som helhet. Her er det forskjeller mellom kommunene (Folkehelseprofil ). HUNT gir oss informasjon om vektutvikling i Nord-Trøndelag. Figur 31 og 32 viser økningen i prosentandel som ligger over normalvekt etter aldersgruppe og kjønn (dvs. har kroppsmasseindeks 25 eller høyere) fra HUN1 til HUNT Overvekt, fedme og diabetes er i hovedsak en forkortet versjon av Midthjell og Krokstad: Overvekt og fedme og Midthjell: Diabetes i Krokstad og Knudtsen,

31 Figur 31: Forekomst (prosentandel) av overvekt og fedme samlet hos kvinner ved HUNT (KMI lik eller over 25). Figur 32: Forekomst (prosentandel) av overvekt og fedme samlet hos menn ved HUNT (KMI lik eller over 25). Gjennomsnittlig kroppsmasseindeks økte hos menn fra 25,3 (HUNT 1) til 27,5 kg/m 2 (HUNT 3), hos kvinner tilsvarende fra 25,1 til 26,9 kg/m 2. Samlet for alle aldersgrupper var 75 prosent av menn og 61 prosent av kvinner over normalvekt i HUNT 3. Dette økte fra henholdsvis 50 prosent og 43 prosent ved HUNT 1. Dette innebærer at økningen var betydelig sterkere hos menn. Gruppen mellom 25 og 30 i KMI ble ikke så mye større, mens økningen i andelen med fedme var betydelig (figur 33 og 34). 30

32 Figur 33: Forekomst (prosentandel) med fedme (KMI lik eller over 30) i de ulike aldersgruppene i HUNT 1, 2 og 3 hos menn. Figur 34: Forekomst (prosentandel) med fedme (KMI lik eller over 30) i de ulike aldersgruppene i HUNT 1, 2 og 3 hos kvinner. Andelen med fedme har økt i alle aldersgruppene, men mest hos de unge voksne og betydelig mer hos menn enn hos kvinner. I figur 35 og 36 illustreres prosentandelen menn med fedme i alle kommunene ved HUNT 1, 2 og 3, for menn og for kvinner. Vi ser at andelen har økt betydelig i alle kommuner. Men med visse unntak synes økningen å være størst i utkantene, både ut mot kysten og grensa til Sør-Trøndelag i vest og svenskegrensa i øst. 31

33 Prosentandel som lider av fedme i ulike utdanningsgrupper Forskerutdanning Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå Påbygging til videregående utdanning Videregående, avsluttet utdanning Ungdomskoleutdanning Videregående, grunnutdanning Prosent Figur 37: Prosentandelen som lider av fedme (KMI > 30) i sju utdanningsgrupper i HUNT 3 ( ), menn (blått) og kvinner (rødt). Vi ser at det også at det er forskjeller mellom utdanningsgruppene når det gjelder andel fedme (figur 37) Diabetes Diabetes finnes i flere former. De to viktigste er type 1 og type 2. Type 2-diabetes er den hyppigste formen og utgjør minst 80 prosent av alle tilfeller av diabetes i Norge. Type 2-diabetes skyldes en kombinasjon av arv og mye av de samme risikofaktorene som for hjerte- og karsykdommer. Overvekt er viktigste risikofaktor. Type 2-diabetes er mye mer vanlig hos eldre enn hos unge. Type 2-diabetes utvikles ofte gradvis. Mange kan ha diabetes i mange år uten at diagnosen blir stilt. I Nord-Trøndelag er det trolig like mange som har uoppdaget som kjent type 2-diabetes. Diabetes øker betydelig i omfang over hele verden. I Nord-Trøndelag er det registrert en noe høyere andel med diabetes 2 enn i landet som helhet (Folkehelseprofil : Brukere av fastlege og legevakt). Her kommer flere kommuner i fylket dårligere ut enn fylket og landet som helhet. Når det gjelder legemiddelbrukere type 2-Diabetes kommer også fylket og en del kommuner dårligere ut enn landet om helhet (Folkehelseprofil Legemiddelbrukere type 2-diabetes). I HUNT er det sett på andelen som oppgir at de hadde diabetes. Figur 38 og 39 viser andelen i prosent i hver aldersgruppe i HUNT som svarte positivt på dette. 33

34 Figur 38: Forekomst (prosentandel) av kjent diabetes i hver 10-års aldersgruppe for HUNT 1, HUNT 2 og HUNT 3. Menn. Figur 39: Forekomst (prosentandel) av kjent diabetes i hver 10-års aldersgruppe for HUNT 1, HUNT 2 og HUNT 3. Kvinner. Forekomsten av kjent diabetes har økt for begge kjønn og de aller fleste aldersgruppene fra HUNT 1 til HUNT 3. Unntaket er aldersgruppen 80 år og eldre. Reduksjonen i forekomst for aldersgruppen 80 år og eldre kan skyldes at en ved HUNT 1 også inkluderte undersøkelser i sykeheimer. Det gjorde en ikke i samme grad ved HUNT 2 og 3 og forekomsten blant sykeheimspasienter er høy. Oppmøtet gikk dessuten ned fra HUNT 1 til 2 til 3. Spørreskjemaundersøkelsen blant de som ikke møtte, viste at forekomsten blant disse var høyere enn blant de som deltok. Dette betyr at forekomsten sannsynligvis har steget enda mer enn tallene tyder på. Mange har i tillegg uoppdaget diabetes. Dobbelt så mange kan ha diabetes enn det som HUNT-tallene viser. 34

35 Tabell 3: Forekomst (prosentandel) av kjent diabetes for alle over og lik 20 år ved HUNT Kvinner og menn. Kjent diabetes var betydelig mer vanlig hos kvinner enn hos menn ved HUNT 1 mens forholdene nå er omvendt. Om en tar hensyn til dette, er forekomsten av kjent diabetes hos menn mer enn fordoblet mellom HUNT 1 og HUNT 3. Figur 40 viser forekomst av kjent diabetes i de ulike kommunene i Nord-Trøndelag. Lierne synes å ha høyest andel av befolkningen med kjent diabetes. Det er usikkert hva dette betyr; det kan for eksempel skyldes ulik legedekning eller forskjeller i hvor aktive helsetjenesten har vært til å finne de med ukjent diabetes, eller det kan være ulik innsats i det forebyggende arbeidet. 17 Figur 40: Forekomst (prosentandel) av kjent diabetes i kommunene i Nord-Trøndelag ved HUNT 3. Dess mørkere farge, dess større andel. Begge kjønn Oppsummering og vurdering Vektøkningen i Nord-Trøndelag fra HUNT 1 til HUNT 3 er bekymringsfull. Det er dessuten viktig å merke seg de geografiske forskjellene. Vi ser også at vi kommer dårligere ut enn landet som helhet når det gjelder andelen menn som ble gruppert som overvektig/med fedme ved sesjon. Det er usikkerhet om det er endringer i energiforbruket eller energiinntaket i befolkningen som har forårsaket økningen i fedme. Mest sannsynlig er det en kombinasjon av begge forhold. 35

36 Vektøkningen er uheldig i flere sammenhenger som påpekt i tidligere avsnitt. Fedme øker risikoen for en rekke sykdommer og plager; risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag, kreft, type 2-diabetes, gallestein, muskel- og leddplager. Erfaring viser at det er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon hvis en først har blitt overvektig. Å forebygge overvekt er derfor av stor betydning. Tiltak som kan påvirke mat- og aktivitetsvaner er i denne sammenhengen særdeles viktig. Andelen som oppgir å ha kjent diabetes i HUNT 1-3, har økt betydelig fra HUNT 1 til HUNT 3. Økningen er bekymringsfull. Samtidig ser vi at vi har større andel registrerte tilfeller og bruker mer medisin på dette området enn landet som helhet. Vi registrerer også geografiske forskjeller i forekomst av kjent diabetes. Det er svært viktig å være oppmerksom på at høy andel kjente tilfeller trolig skjuler høy andel ukjente tilfeller. Mange undersøkelser viser at minst halvparten av nye tilfeller av type 2-diabetes kan unngås ved at personer med påvist høy risiko driver regelmessig fysisk aktivitet, har et sunt kosthold og reduserer eventuell overvekt. Det er viktig at de ulike kommunene skaffer seg god oversikt over forholdene i egen kommune og ser de ulike indikatorene for kjent diabetes i sammenheng med andre helsemål og levevaner i befolkningen slik at en på ulike måter legger til rette for målretta forebygging. Det vises for øvrig her til avsnittene om hjerte- og karsykdom, fysisk aktivitet og levevaner. 3.5 Kreft 8 Forekomsten av kreft har økt. Snaut 40 prosent, det vil si, fire av ti vil få kreft en eller annen gang i løpet av livet. Forekomsten har økt mest for føflekkreft, annen hudkreft, testikkelkreft og prostatakreft. Alle er kreftformer med gode leveutsikter i tidlige stadier. I tillegg har forekomsten av lungekreft hos kvinner økt. De siste 50 årene har forekomsten av kreft i livmorhalsen og magesekken falt betydelig. Disse kreftformene er ikke blant de hyppigste og utjevner ikke økningen i kreftformene nevnt ovenfor. I perioden 1955 fram til ble forekomsten doblet hos menn og økte med over 70 prosent hos kvinner. Antall kreftpasienter ble tredoblet og gjenspeiler at det er flere eldre i befolkningen. En del av økningen i forekomst skyldes økt diagnostisering av kreftformer hvor behandlingsmulighetene er gode, for eksempel hudkreft. Omtrent åtte av ti krefttilfeller oppstår i aldersgruppen over 55 år. Flere av dem som får kreft, overlever sykdommen eller dør av andre årsaker. Leveutsiktene ved enkelte kreftformer har blitt betydelig bedre. Av de som årlig får kreft, er om lag 150 yngre enn 15 år. Kreftforekomsten kan variere fra fylke til fylke. I Nord-Trøndelag har vi lavere forekomst av både totalt nye tilfeller av lungekreft (Folkehelseprofil ), men noe høgere for tykk- og endetarmskreft (Folkehelseprofil , ikke signifikant forskjell). Det er viktig å merke seg at det er ulikheter mellom kommunene i Nord- Trøndelag Kreft er hentet fra FHI Fakta om kreft forekomst og dødelighet og HUNT 3 36

37 I HUNT 1-3 finner vi opplysninger om selvrapport kreft. Folk ble spurt om de hadde hatt eller har kreft. Blant mannfolka var andelen 4,1 prosent mot 4,6 prosent blant kvinnene. Det registreres geografiske forskjeller Oppsummering og vurdering Forekomsten av kreft har økt de seinere årene. Kreftforekomsten varierer fra fylke til fylke og i Nord-Trøndelag har vi lågere forekomst av både totalt nye tilfeller og flere ulike krefttyper. Dette gjelder både menn og kvinner. Det er imidlertid viktig å merke seg at det er ulikheter mellom kommunene i Nord-Trøndelag. 3.6 KOLS 9 Ved KOLS er det vedvarende trange luftveier på grunn av varige skader etter betennelse. Den viktigste årsaken er røyking, men eksponering for uheldige gasser og partikler på en del arbeidsplasser kan også være medvirkende. Sykdommen utvikles gradvis og gir ofte økende symptomer fra årsalderen. Forekomsten er økende på grunn av høy andel røykere i befolkningen for år siden. I Nord-Trøndelag er det færre legemiddelbrukere av KOLS- og astmamedisiner enn landet for øvrig Folkehelseprofil ). Tidligere har KOLS vært vanligst hos menn. På grunn av endret røykemønster øker andelen sterkt blant kvinner. Studier fra HUNT har vist at kvinner ser ut til å tåle skadevirkninger av tobakk dårligere enn menn. Dette forklarer muligens økningen av røykerelaterte sykdommer som KOLS og lungekreft for kvinner. I alt rapporterte 3,3 prosent av kvinner og 3,4 prosent av menn at de hadde KOLS i HUNT 3. For aldersgruppen år var tallene 1,3 og 1,0 prosent, for aldersgruppen år var tallene 3,3 prosent og 3,1 prosent. Hos personer 70 år eller eldre var tallene 5,8 prosent og 7,6 prosent. Røykemønsteret forklarer høyere andel hos menn blant de eldste. Røykemønsteret forklarer også at unge og middelaldrende kvinner har passert menn i samme aldersgrupper i forekomsten av KOLS. Ettersom KOLS hovedsakelig er en røykerelatert sykdom, følger dette klart et geografisk mønster i samsvar med røykeforekomsten. Vi vet at det røykes mer i kystkommunene. De vil derfor ha signifikant høyere andel med KOLS-relaterte symptomer Oppsummering og vurdering KOLS blir ofte ikke diagnostisert ettersom pasientene oppfatter dette som infeksjoner eller aldersrelaterte plager, og fordi legene ikke er årvåkne nok for diagnosen. Den viktigste årsaken til KOLS er røyking, men eksponering for uheldige gasser og partikler på en del arbeidsplasser kan også være medvirkende. Det eneste tiltak som reduserer lungetapet og dødelighet ved KOLS, er røykeslutt. Medikamenter og trening reduserer symptomer og kan øke funksjonsnivå og livskvalitet. Det er derfor svært viktig at kommunene er klar over at det forekommer både underdiagnostisering av KOLS og den nære sammenhengen med røykevaner KOLS er i hovedsak en forkortet versjon av Langhammer: Obstruktive lungesykdommer i Krokstad og Knudtsen,

38 Prosent 3.7 Muskel- og skjelettsykdommer og smerte 10 Sykdomsgruppene muskel- og skjelettplager og smerte rammer en økende andel av befolkningen. De innebærer mye plager for enkeltindivider og store samfunnsmessige kostnader på grunn av sykefravær fra jobb og tidlig pensjonering. Økningen har primært vært for sykdommer/plager uten direkte målbare funn og det er vanskelig å påvise årsaker til dette. Det er registrert flere tilfeller av muskel- og skjelettplager i Nord-Trøndelag sammenlignet med landet som helhet (Folkehelseprofil ). Det er også her registrert forskjeller mellom kommunene Daglig funksjon og bevegelseshemming HUNT-tallene viser at mer enn 20 prosent i alderen år angir å ha sykdomsrelaterte plager som nedsetter daglige funksjoner (figur 41 a og b). Ut fra kjent sykdomspanorama skulle en da forventet at større andel enn 50 prosent skulle rapportere tilsvarende blant de over 80 år. Langvarig sykdom, skade eller lidelse som nedsetter funksjoner i det daglige liv hos kvinner Alder HUNT2 HUNT Muskel- og skjelettsykdommer og smerte er i hovedsak en forkortet versjon av Langhammer: Muskel- og skjelettsykdommer og smerte i Krokstad og Knudtsen,

39 Prosent Langvarig sykdom, skade eller lidelse som nedsetter funksjoner i det daglige liv hos menn Alder HUNT2 HUNT3 Figur 41a og b: Prosentandel kvinner og menn som har rapportert langvarig sykdom (minst 1 år), skade av fysisk eller psykisk art som nedsetter funksjoner i det daglige liv. HUNT 2 og HUNT 3. Nedsatt funksjonsnivå økte i samme grad i alle regioner mellom HUNT 2 og 3, men det rapporteres av 35 prosent av menn og kvinner i kystkommunene mot 33 prosent for kvinner og 32 prosent av menn i øvrige kommuner. Prosentandel med langvarig skade, sykdom eller lidelse Forskerutdanning Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå Videregående, avsluttet utdanning Påbygging til videregående utdanning Videregående, grunnutdanning Ungdomskoleutdanning Prosent Figur 42: Prosentandelen som rapporterer at de har langvarig sykdom, skade av fysisk eller psykisk art som nedsetter de daglige funksjoner i sju utdanningsgrupper i HUNT 3 ( ), menn (blått) og kvinner (rødt) Vi ser av figur 42 at andelen varierer med utdanningsnivå. 39

40 Prosent Prosent Stor grad av bevegelseshemming kan være et godt mål på sykdommer som gir fysiske begrensninger (figur 43). Forekomst og aldersutvikling av dette samsvarer bra med forventet funksjonsnedsettelse med høyere alder. Andel med stor grad av bevegelseshemming på grunn av sykdom, er redusert mellom HUNT 2 og 3. Det kan ikke utelukkes at dette kan skyldes at de sykeste i mindre grad enn tidligere har møtt til helseundersøkelsen. Det kan imidlertid også bekrefte positiv effekt av økt velstand og medisinsk behandling. Stor grad av bevegelseshemning pga. sykdom hos kvinner HUNT2 HUNT Alder Stor grad av bevegelseshemning pga. sykdom hos menn HUNT2 HUNT Alder Figur 43a og b: Prosentandel kvinner og menn som har rapportert stor grad av bevegelseshemming på grunn av sykdom. HUNT 2 og HUNT 3. For begge kjønn viser HUNT 3 at det er en høyere andel som angir stor grad av bevegelseshemning i kyst og innlandskommuner sammenlignet med de mellomliggende kommuner. I de mellomliggende kommuner angir 2,3 prosent av kvinner og 2,7 prosent av menn slike begrensninger, mens tallene for kyst- og innlandskommuner er tre prosent for kvinner og 3,5 prosent for menn. 40

41 Prosent Smerte og fibromyalgi Kroppslige smerter som har vart i mer enn 6 måneder (HUNT 3) Kvinner Menn Alder Figur 44: Kroppslige smerter som har vart i mer enn 6 måneder (HUNT 3). Kvinner og menn. Andel i prosent. Smerter er subjektive plager som naturlig nok er vanskelig å måle. Smerter begrenser folks livskvalitet og funksjonsnivå. Kjønnsforskjeller i slike plager er kjent fra før. De kan delvis være relatert til at kvinner gjennomgår svangerskap og fødsler, men også kjønnsforskjeller i oppgaver hjemme og på jobb. Mer enn opp mot 30 prosent i de yngre aldersgrupper og opp mot prosent av middelaldrende og eldre rapporterer kroniske kroppslige smerter (figur 44). Angivelse av sterke smerter viser også et noe uventet mønster. De eldste har klart flest sykdommer som skulle tilsi sterke smerter. Manglende rapportering blant de eldste kan skyldes underrapportering, men også at folk kan ha mindre plager når de kan tilpasse belastningene når de ikke er yrkesaktive. Forventningene til en plagefri tilværelse avtar kanskje med alderen og påvirker vår gradering av intensiteten i plagene. Det er også geografiske forskjeller i angivelse av "smerter siste 6 måneder" og "sterke smerter" (tabell 4). Forklaringen på dette er trolig nokså sammensatt. Kommunetype Kroppslige smerter i mer enn 6 måneder Sterke eller meget sterke smerter i løpet av siste 4 uker Kvinner Menn Kvinner Menn Kystkommune 46,1* 38,3* 12,5* 10,1* Intermediær 40,8 33,5 11,1 8,5 kommune Innlandskommune 42,0 37,5 10,7 10,0 Totalt 42,1 34,9 11,3 9,0 Geografi: prevalenser justert for alder. * betyr at forskjellene mellom høyeste og laveste verdi er statistisk signifikante (p< 0.05) Tabell 4: Geografiske forskjeller i rapportering av smerter i HUNT 3. 41

42 3.7.3 Brudd og beinskjørhet Risiko for brudd øker med alderen. Det pågår i hele livet en oppbygning og nedbrytning av benvev. Inntil års alderen er det en netto økning av beinvev. Det holder seg så stabilt i noen år før beintapet overstiger oppbygning. Beintapet er spesielt stort hos kvinner i og etter overgangsaldere. Bruddforekomsten øker blant kvinner fra 50-årsalderen. De har 50 prosent risiko for å få brudd i løpet av resterende liv, mens tilsvarende risiko for menn er 20 %. Menn på 75 år har samme bruddrisiko som kvinner på 65 år Det har vært liten endring i selvrapportert forekomst av håndleddsbrudd mellom HUNT 2 og 3. For hoftebrudd har det imidlertid vært en reduksjon i begge kjønn for de over 60 år bortsett fra blant de eldste mennene (figur 45 a og b). Dette kan skyldes økt fokus på beinskjørhet og medikamentell behandling. 42

43 Prosent Prosent Selvrapportert tidligere hoftebrudd hos kvinner 14 HUNT Alder Selvrapportert tidligere lårhalsbrudd hos menn HUNT3 14 HUNT Alder HUNT3 Figur 45a og b: Prosentandel som rapporterte å ha hatt lårhalsbrudd i HUNT 2 og HUNT 3. Kvinner og menn. Det er interessant at befolkningen i innlandskommuner har lavere forekomst av håndleddsbrudd enn de øvrige regionene (tabell 5). Det kan ikke utelukkes at dette skyldes seleksjon av de som møtte, men det kan ha sammenheng med kost, lavere røykeandel og høyere fysisk aktivitetsnivå. Det samme mønsteret ses imidlertid ikke ved lårhalsbrudd. 43

44 Geografi Brudd håndledd noen gang HUNT 2 HUNT 3 Kvinner Menn Kvinner % % % Menn % Kystkommune 13,1 12,0 14,6 14,3 Mellomliggende kommune 13,7 12,7 14,8 15,1 Innlandskommune 11,6* 11,5 12,4* 13,1* Totalt 13,2 12,4 14,5 14,7 Geografi: prevalenser justert for alder. * betyr at forskjellene mellom regionene er statistisk signifikante (p< 0.05) Tabell 5: Geografiske forskjeller i andel med håndleddsbrudd i prosent i HUNT 2 og HUNT 3. Kvinner og menn. Vi har noe mindre andel som er behandlet i sykehus enn landet som helhet når det gjelder hoftebrudd. Stort sett alle kommunene i fylket har også det (Folkehelseprofil ) Oppsummering og vurdering Det er urovekkende at så stor andel av befolkningen har smerter og nedsatt funksjonsevne grunnet muskel- og skjelettplager. Samtidig ser vi at en relativt liten andel rapporter om stor grad av bevegelseshemming og tallene er redusert mellom HUNT 2 og 3. Det kan bety at den enkelte og samfunnet handterer denne utfordringen, men vi kan heller ikke utelukke underregistrering. Vi registrerer både de sosiale og de geografiske forskjellene. Ulik forekomst av smerter i kyst/innland og mellomliggende kommuner kan skyldes sosioøkonomiske forskjeller da grunnet ulikheter i eksponering for uheldige faktorer som tobakksrøyking, inaktivitet osv. Det er derfor igjen viktig å understreke betydningen av at kommunene gjør seg kjent med tallene i sin respektive kommune og legger til rette for forebygging samt inkludering av de som har så store plager at de holdes utenfor samfunnslivet. Det er positivt at andelen med hoftebrudd er redusert fra HUNT 2 og HUNT 3, men vi ser at det er geografiske forskjeller i fylket. Det er viktig at det helsefremmende og forebyggende arbeidet som er gjennomført, fortsetter slik at det gode utviklingen kan styrkes. Falltendens, svak muskulatur og dårlig balanse er i tillegg til nedsatt beintetthet (osteoporose) viktige risikofaktorer for brudd. Osteoporose kan skyldes ulike sykdommer, men livsstil med inaktivitet, røyking, stort alkoholinntak, manglende soleksponering, mangelfull kost med lite kalk og D-vitamininntak har stor betydning. I tillegg ser en det ved sykdommer med kroniske betennelser i kroppen, men også på grunn av behandling med kortisontabletter. Prosjekter som er gjennomført, viser at fall kan forebygges både ved strukturelle tiltak og ved tiltak rettet mot risikogrupper. Det er viktig at vi i det videre arbeidet legger til rette for begge typer tiltak og særlig skaffer mer kunnskap om hvilke tiltak kommunene kan iverksette for å fremme fysisk aktivitet og forebygge fall blant hele befolkningen og de gruppene som er mest utsatt. 44

45 4 Tannhelse 11 God tannhelse er viktig for den generelle helsen, for velvære og livskvalitet. Tannhelsen i befolkningen kan i tillegg si noe om kosthold, munnhygiene og levevaner generelt. Informasjon om tannhelse kan derfor være et viktig område innenfor folkehelsearbeidet. Fylkeskommunen har ansvaret for å samordne alle tannhelsetjenester i fylket og organisere en offentlig tannhelsetjeneste. Det skal gis et tilbud som dekker befolkningens behov for tannhelsetjenester ved effektiv og fleksibel utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Tilbudet skal være organisert og lokalisert slik at avstander og reisetid ikke utgjør vesentlige barrierer for tjenestebruk. Målsettingen for den offentlige tannhelsetjenesten i Nord-Trøndelag er å bidra til at den enkelte best mulig kan bevare sin tannhelse livet ut, i tillegg til å yte befolkningen tannhelsetjenester av god kvalitet i rimelig nærhet til der de bor. Tannhelsestatusen i Norge viser at det har skjedd en positiv utvikling de senere årene, både for barn og voksne. Tannhelsen til barn og unge har blitt styrket, og flere har ingen eller få «hull» i tennene. Blant voksne og eldre er det stadig flere som har egne tenner i behold, og som klarer seg uten protese. Det viser seg fortsatt at tannhelsen varierer med alder, økonomi, hvor i landet man er bosatt, og om man tilhører en utsatt gruppe eller ikke. For mer om tannhelse vises til del 7. 5 Fødselsvekt 12 Gjennomsnittlig vekt for levende fødte norske barn er rundt gram. Fødselsvekten økte noe i 1990-årene. Fra år 2000 snudde denne utviklingen. Fødselsvekten er nå på samme nivå som på 1980-tallet. Svangerskapets lengde, antall fostre, mors røykevaner, helsetilstand og leveforhold influerer fødselsvekten. I tillegg virker etnisitet og arvemessige forhold inn. Fødselsvekt over gram anses som høy, normalvekt er fra gram, mens vekt under gram regnes som lav og under gram meget lav. Vi ser av figur at andelen barn i Nord-Trøndelag med høy fødselsvekt er noe større enn landet som helhet. Andelen med lav fødselsvekt og meget lav fødselsvekt er noe mindre. 11 Glærum, Dette kapitlet bygger på materiale fra FHI, Norgeshelsa. 45

46 Figur 46: Prosentandel barn med høy (grønn), lav (orange) og meget lav (blå) fødselsvekt i Norge, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylke, gjennomsnitt for årene Kilde: FHI, Norgeshelsa. 46

47 6 Tabell- og figurliste Tabell 1: Forventet levealder for 30-åringer i 1990, etter utdanningsnivå. Kilde: FHI, Sosial ulikhet og helse Fakta-ark. Tabell 2: Forekomst av gjennomgått hjerteinfarkt, angina pectoris og gjennomgått hjerneslag ved HUNT 2 og HUNT 3 i ulike regioner i Nord-Trøndelag. Tabell 3: Forekomst (prosentandel) av kjent diabetes for alle over og lik 20 år ved HUNT Kvinner og menn. Tabell 4: Geografiske forskjeller i rapportering av smerter i HUNT 3. Kvinner og menn. Figur 1: Dødelighet menn år etter relativ gjennomsnittsinntekt. Døde pr Kilde: FHI, Sosial ulikhet og helse Fakta-ark. Figur 2: Dødelighet av hjerteinfarkt og hjerteslag. Menn i aldersgruppen år og fra 65 år og eldre , pr , aldersstandardisert. Kilde: FHI, Dødsårsaksregisteret. Figur 3: Dødelighet av hjerteinfarkt for menn alle aldre i hele landet og i fylkene i Kilde: FHI, Norgeshelsa. Figur 4: Dødelighet av hjerte- og karsykdommer for menn i alle aldre i Norge og Nord- Trøndelag i perioden 1988 til Kilde: FHI, Norgeshelsa. Figur 5: Dødelighet av hjerneslag. Alle aldersgrupper. Aldersjustert. Kilde: FHI, Dødsårsaksregisteret. Figur 6: Dødeligheten av hjerneslag i norske fylker Begge kjønn. Døde pr Menn. Kilde: FHI, Norgeshelsa. Figur 7: Døde av kreft per kvinner og menn, Kilde: FHI, Dødsårsaksregisteret og Norgeshelsa. Figur 8: Dødelighet av kreft i Nord-Trøndelag og i landet som helhet. Alle aldre, begge kjønn. Kilde: FHI, Dødsårsaksregistret og Norgeshelsa. Figur 9: Dødelighet av KOLS for menn 0-74 år for hele landet og i Nord-Trøndelag. Kilde: FHI, Norgeshelsa. Figur 10: Prosentandel menn som er ganske, meget eller svært fornøyd med tilværelsen fordelt på aldersgrupper, HUNT 1 ( ), HUNT 2 ( ) og HUNT 3 ( ). Figur 11: Prosentandel kvinner som er ganske, meget eller svært fornøyd med tilværelsen fordelt på aldersgrupper, HUNT 1 ( ), HUNT 2 ( ) og HUNT 3 ( ). Figur 12: Prosentandel menn som opplever egen helse som god eller svært god fordelt på aldersgrupper, HUNT 1 ( ), HUNT 2 ( ) og HUNT 3 ( ). Figur 13: Prosentandel kvinner som opplever egen helse som god eller svært god fordelt på aldersgrupper, HUNT 1 ( ), HUNT 2 ( ) og HUNT 3 ( ). Figur 14: Geografiske forskjeller i egenopplevd helse blant voksne i HUNT 3 ( ). Prosent. Dess mørkere farge, dess høyere andel med god eller svært god selvopplevd helse. Figur 15: Prosentandelen som oppgir å ha god eller svært god helse i ni yrkesgrupper i HUNT 3 ( ), menn (blått) og kvinner (rødt). Figur 16: Prosentandelen som oppgir å ha god eller svært god helse i sju utdanningsgrupper i HUNT 3 ( ), menn (blått) og kvinner (rødt). Figur 17: Prosentandel menn - aldersgrupper - som oppgir å ha vært en god del eller svært mye ensom de siste 14 dagene, HUNT 2 ( ) og HUNT 3 ( ). Figur 18: Prosentandel kvinner - aldersgrupper - som oppgir å ha vært en god del eller svært mye ensom de siste 14 dagene, HUNT 2 ( ) og HUNT 3 ( ). Figur 19: Prosentandel kvinner og menn aldersgrupper - som har rapportert angstplager i HUNT 2 (lys farge) og HUNT 3 (mørk farge), kvinner rødt og menn blått. 47

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? Norsk nettverk for helsefremmende arbeid Kvinner og røyking Mandag 5.9.2011 Lillehammer HUNT HUNT1 (1984-86)

Detaljer

Sammendrag Oversiktsdokument Nord-Trøndelag fylke. Del 1 Befolkningsforhold

Sammendrag Oversiktsdokument Nord-Trøndelag fylke. Del 1 Befolkningsforhold Sammendrag Oversiktsdokument Nord-Trøndelag fylke Del 1 Befolkningsforhold Folketallet øker i Nord-Trøndelag. Dette skyldes i hovedsak innvandring. Selv om folketallet vokser hos oss, er økningen atskillig

Detaljer

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

HUNT. Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT 3 3.9.2010 HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT 3 3.9.2010 HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT 3 3.9.21 HUNT HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (26-8) Steinar Krokstad HUNT forskningssenter Det medisinske fakultet Levealder og livskvalitet Øker Generell

Detaljer

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Folkehelseutfordringer Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Oversikt Folkehelsemålene Folkehelserapporten i korte trekk Sosial ulikhet Befolkningsendringer Ytterligere

Detaljer

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013.

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013. 2013 Dataene er hentet fra folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank inneholder statistikk om helse, sykdom og risikofaktorer. De tallene som vises i nyhetsbrevet er basert på siste tilgjengelige

Detaljer

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011 Nøkkeldata til kommunene Byglandsfjord 16. september 2011 Implementering av ny folkehelselov : plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem Statlige helsemyndigheter:

Detaljer

Bedret folkehelse siste 30 år

Bedret folkehelse siste 30 år Bedret folkehelse siste 3 år Mye tyder på at vi i dag har bedre helse enn for 3 år siden. I levekårsundersøkelsene om helse svarer fire av fem at de har meget god eller god helse. Vi lever i gjennomsnitt

Detaljer

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Bjugn 2.9.214 Økonomiplan 214-17 Visjon Realiser drømmen i Bjugn Overordnet målsetting Livskvalitet Satsingsområder Bo og leve Kultur gir helse Kompetanse og arbeid Tema Indikator

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Roan 8.9.214 17 Frafall i videregående skole 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst.91 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 18 22 22

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? Norsk nettverk for helsefremmende arbeid Kvinner og røyking Mandag 5.9.2011 Lillehammer HUNT HUNT1 (1984-86)

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Lillehammer, 12. september 2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler

Detaljer

Menn Kvinner. Generell helse (%) Helsa er god eller svært god 87 81 68 55 83 77 54 49

Menn Kvinner. Generell helse (%) Helsa er god eller svært god 87 81 68 55 83 77 54 49 Troms fylke Helseundersøkelsen 2001-2003 Inviterte/deltakelse Antall inviterte 1283 2227 777 436 1223 2164 784 547 Antall deltatt 392 1187 545 273 574 1447 590 339 Antall deltatt, i prosent av inviterte

Detaljer

Registreringer av HMS-data 2006

Registreringer av HMS-data 2006 Registreringer av HMS-data Når et medlem av Landbrukets HMS-tjeneste (LHMS) er inne til helsekontakt/helsekontroll blir det utført registrering av ulike data for det enkelte medlem. Det gjelder data om

Detaljer

HUNT 1 (1984-86) HUNT 2 (1995-97) HUNT 3 (2006-08)

HUNT 1 (1984-86) HUNT 2 (1995-97) HUNT 3 (2006-08) Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag HUNT 1 (1984-86) HUNT 2 (1995-97) HUNT 3 (2006-08) Public health development The HUNT Study, Norway HUNT 1 (1984-86) HUNT 2 (1995-97) HUNT 3 (2006-08) Redaktører: Steinar

Detaljer

God helse og flere leveår

God helse og flere leveår God helse og flere leveår De fleste av oss sier at helsa er god, og slik har det vært lenge, selv om mange lever med varige sykdommer. Likevel har helsetjenesten blitt tilført flere leger de siste årene,

Detaljer

HUNT. Norske helsetrender; HUNT som helseovervåkningskilde HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Norske helsetrender; HUNT som helseovervåkningskilde HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Norske helsetrender; HUNT som helseovervåkningskilde HUNT HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (26-8) Stig A. Slørdahl Dekanus Det medisinske fakultet 1.6.21 HUNT forskningssenter, DMF, NTNU Norske helsetrender

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland FOLKEHELSEPROFIL 214 Ørland 17 Frafall i videregående skole 29 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 21 22 22 prosent

Detaljer

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen 2014-2016 1. INNLEDNING Folkehelseplan for Bydel St. Hanshaugen er en plan for å tydeliggjøre, samordne og styrke folkehelsearbeidet i bydelen. Planen har utgangspunkt

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05. Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI

Detaljer

Sammendrag Oversiktsdokument Nord-Trøndelag fylke. Del 1 Befolkningsforhold

Sammendrag Oversiktsdokument Nord-Trøndelag fylke. Del 1 Befolkningsforhold Sammendrag Oversiktsdokument Nord-Trøndelag fylke Del 1 Befolkningsforhold Folketallet øker i Nord-Trøndelag. Dette skyldes i hovedsak innvandring. Selv om folketallet vokser hos oss, er økningen atskillig

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå 1 Funn om helse fra SSBs levekårsunders rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse Svein Blom Statistisk sentralbyrå Utvalg og spørreskjema 3053 innvandrere og norskfødte med

Detaljer

Personentydig NPR og forskning

Personentydig NPR og forskning Personentydig NPR og forskning Camilla Stoltenberg Divisjon for epidemiologi Folkehelseinstituttet NPR-dagen 2004-10-18 Personentydige NPR-data som nasjonal forskningsressurs Beskrive helsetilstanden i

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november 2013. Knut Weisser Lind. Primærforebygging av. hjertekarsykdom - eller kort om noen av vår tids livsstilsproblemer

LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november 2013. Knut Weisser Lind. Primærforebygging av. hjertekarsykdom - eller kort om noen av vår tids livsstilsproblemer LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november 2013 Primærforebygging av Knut Weisser Lind hjertekarsykdom - eller Lunger i praksis kort om noen av vår tids Kanebogen legesenter, livsstilsproblemer Har vi livsstilsproblemer

Detaljer

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009. Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg,

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009. Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg, Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009 Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg, Medvirkende: Jørgen Meisfjord og Liv Grøtvedt (alle Nasjonalt folkehelseinstitutt) Om presentasjonen Kommer ikke til å

Detaljer

7. Helse. Berit Otnes

7. Helse. Berit Otnes Berit Otnes 7. Sunnere levevaner, som mindre røyking og mer mosjon, bidrar trolig til at eldres helse er noe bedre enn før. Flere seniorer mener selv de har god helse, selv om det samtidig fortsatt er

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS

ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS Antall tilmeldte: 130 Antall registrerte og grunnlag for statistikk: 104 Svarprosent ERY: 80% Arendal, 3. oktober 2012 Jan Thorsen Lege og HMS-rådgiver Yrkeshelse As Risikovurderinger

Detaljer

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Rune Slettebak Rogaland fylkeskommune Materialet i dette dokumentet er i stor grad basert på Oversikt over folkehelsen i Rogaland. Se siste lysark

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Finnmark fylke Helseundersøkelsen

Finnmark fylke Helseundersøkelsen Finnmark fylke Helseundersøkelsen 2002-2003 Inviterte/deltakelse Antall inviterte 602 1037 818 429 609 963 709 493 Antall deltatt 173 512 528 263 271 604 499 282 Antall deltatt, i prosent av inviterte

Detaljer

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Den vestlige verden opplever en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Hva gjør vi for å forebygge og behandle overvekt hos barn og unge? 1. juni 2011 Henriette Øien,

Detaljer

Hedmark fylke Helseundersøkelsen 2000-01

Hedmark fylke Helseundersøkelsen 2000-01 Hedmark fylke Helseundersøkelsen 2000-01 Inviterte/deltakelse Antall inviterte 1203 2560 986 771 1258 2589 956 903 Antall deltatt 408 1367 659 487 582 1666 673 520 Antall deltatt, i prosent av inviterte

Detaljer

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar-

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar- På veg mot eit betre -kommunalt medbehandlingsansvar- Tord Dale Politisk rådgjevar HOD Loen 29.mai 2012 Velferds-Noreg i lys av Europa 2 Økt ulikhet gir dårligere helse Kilde: Wilkinson & Pickett, The

Detaljer

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Befolkningssammensetning Nettobefolkningsvekst positiv siste

Detaljer

Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp

Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp Hurtigrutekurset 26. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Livsstil Det er mange forhold som påvirker sinnets helse

Detaljer

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret Vennesla kommune Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026 Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE Vedtatt plan i kommunestyret Sist revidert: 26.06.2014 Dette vedleggshefte til revisjon

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I OPPLAND

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I OPPLAND BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I OPPLAND Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Frammøte og usikkerhet i resultatene... 4 2.1 Typiske feilkilder... 4 3. Definisjoner på variable... 5 3.1 Vurdering

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter. Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet

Detaljer

Generell god livskvalitet øker

Generell god livskvalitet øker HUNT-undersøkelsene Generell god livskvalitet øker 100 Prosent 90 80 70 82,4 83,1 87,2 60 50 HUNT 1 HUNT 2 HUNT 3 Livskvalitet Prosentandel menn som er ganske, meget eller svært fornøgd med tilværelsen

Detaljer

2. Fysisk helse. På like vilkår? Fysisk helse

2. Fysisk helse. På like vilkår? Fysisk helse 2. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Egenvurdert helse. Hvordan vurderer du din egen helse sånn i alminnelighet? Vil du si at den er meget god, god, verken god eller dårlig, dårlig

Detaljer

Helseutfordringer i region Midt-Norge (HUNT): Konsekvenser for fremtidens helseutdanning og helse- og velferdstjeneste.

Helseutfordringer i region Midt-Norge (HUNT): Konsekvenser for fremtidens helseutdanning og helse- og velferdstjeneste. Helseutfordringer i region Midt-Norge (HUNT): Konsekvenser for fremtidens helseutdanning og helse- og velferdstjeneste. Steinar Krokstad HUNT forskningssenter ISM, NTNU Demografiutfordringen SSB Demografiske

Detaljer

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 1. Helsetilstanden Forventet levetid ved fødsel, 1950-2011 Fødselsår Kilde: OECD Health Data 2011 Alder

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Kreft på Mortensnes, Tromsø Rapport fra Kreftregisteret 27.02.2006

Kreft på Mortensnes, Tromsø Rapport fra Kreftregisteret 27.02.2006 Kreft på Mortensnes, Tromsø Rapport fra Kreftregisteret 27.02.2006 Beboere på Mortensnes i Tromsø har uttrykt uro for at tallet på krefttilfeller i boligområdet er høyt. Saken er tatt opp med kommuneoverlegen

Detaljer

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011 Overvekt og mat Utsikten hotell Kvinesdal Mandag 12. desember 2011 Det må være balanse mellom energiinntak og energiforbruk Energiforbruk = Forbrenning Forbrenning Brennbart materiale Oksygen Forbrenning

Detaljer

Helse og sykdom i Norge

Helse og sykdom i Norge Nasjonal konferanse: Friskliv, læring og mestring med brukerne i sentrum Helse og sykdom i Norge 19. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør FolkehelseinsGtuHet Agenda Mål og prinsipper for folkehelsearbeidet

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde Avdeling for rusmedisin/uib 2015 Hvorfor fokusere på eldre og alkohol? «DET SKJULTE

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs

Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Februar Nav Kurs Helserådgiver / Medical Trainer Dato: 4 april til 29 april 2016 Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Oppløftende Motiverende Inspirerende Tiltaket passer for arbeidsledige, langtidssykemeldte,

Detaljer

Tema i undersøkelsen:

Tema i undersøkelsen: Om undersøkelsen: - Norges største undersøkelse om studenters helse og trivsel - Formål: kartlegging av helse og trivsel blant norske studenter. Oppfølging av SHoT 2010 som er mye brukt og referert til.

Detaljer

HELSEUNDERSØKELSEN I SØR-TRØNDELAG 5. RUNDE

HELSEUNDERSØKELSEN I SØR-TRØNDELAG 5. RUNDE HELSEUNDERSØKELSEN I SØR-TRØNDELAG 5. RUNDE RAPPORT FOR 40-ÅRINGSUNDERSØKELSEN Februar 1999 ' RESULTATER I SØR-TRØNDELAG: - God utvikling for kolesterol og blodtrykk... Side 9 - Diastolisk blodtrykk er

Detaljer

3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet

3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet 3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helse og reduserer faktorer som medfører helserisiko. Det skal

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Kvinners og menns helse flere likheter enn ulikheter?

Kvinners og menns helse flere likheter enn ulikheter? flere likheter enn ulikheter? Kvinners og menns helse Kvinner rapporterer flere symptomer på sykdom og bruker flere helsetjenester enn det menn gjør. Men er det sykdommer og symptomer som leder til den

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Barn og unges helse i Norge

Barn og unges helse i Norge Barn og unges helse i Norge Else-Karin Grøholt Avdeling for helsestatistikk Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk sykehus og helsetjenesteforening Konferanse om barn og unges helse 8. februar 2010 Generell

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 MIDT-BUSKERUD DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid.

Detaljer

Norsk helsetjeneste sammenlignet med andre europeiske land

Norsk helsetjeneste sammenlignet med andre europeiske land Kommentarer knyttet til OECD Health at a Glance 2012 Norsk helsetjeneste sammenlignet med andre europeiske land Ingrid Sperre Saunes, seniorrådgiver Medvirkende: Anne Karin Lindal, Ånen Ringard og Jon

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et

Detaljer

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune

Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune Trivsel og vekst Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og lovgrunnlag... 3 1.1 Definisjoner... 4 1.2 Kilder til informasjon... 4 2 Statistikk

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013. Dødsårsaksregisteret

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013. Dødsårsaksregisteret 2015 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke- bosatte 2013 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for helseregistre Dødsårsaksregisteret

Detaljer

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I HEDMARK

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I HEDMARK BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I HEDMARK Innhold 1. Bakgrunn og usikkerhet... 2 1.1 Frammøte og usikkerhet i resultatene... 3 1.2 Typiske feilkilder... 4 2. Definisjoner på variable... 5

Detaljer

Ulykker, drap og selvmord i 150 år

Ulykker, drap og selvmord i 150 år Voldsomme dødsfall 185 24 Historisk helsestatistikk Anne Gro Pedersen Ulykker, drap og selvmord i 15 år Fram til den annen verdenskrig var det drukningsulykker som dominerte blant de voldsomme dødsfallene.

Detaljer

Av forfatter Roald Bahr, professor dr. med. ved Norges Idrettshøyskole og nestleder i SEF (Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet

Av forfatter Roald Bahr, professor dr. med. ved Norges Idrettshøyskole og nestleder i SEF (Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet Skapt for bevegelse Av forfatter Roald Bahr, professor dr. med. ved Norges Idrettshøyskole og nestleder i SEF (Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet Allerede for 2400 år siden skrev legekunstens

Detaljer

3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971.

3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971. 3. Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2000. Dette går frem av figur 3.1. Mens menns gjennomsnittlige tid til husholdsarbeid har økt per

Detaljer