cinemateket 5/2014 programkatalog nr. 102 august/september 2014

Transkript

1 cinemateket programkatalog nr. 102 august/september /2014 CINEMATEKET 30 ÅR VITTORIO DE SICA MICHEL LEGRAND THE ZERO THEOREM LOCKE TEKNIKK OG FILM SKEIVE FILMER åpent HUS ULTIMA RIOT GRRRLS cinemateket

2 S. 38 A TOUCH OF SIN Jia Zhang-ke S. 21 AIRPORT 77 Jerry Jameson S. 36 ANTONIO NEGRI: A REVOLT THAT NEVER ENDS Alexandra Weltz & Andreas Pichler S. 33 APPROPRIATE BEHAVIOUR Desiree Akhavan S. 36 ART WAR Marco Wilms S. 38 BLANCANIEVES - SNØHVIT FRA ANDALUCIA Pablo Berger S. 16 BLONDE MARIE Jacques Becker S. 44 BUFFALO 66 Vincent Gallo S. 44 CARRIE Brian De Palma S. 30 CLEO FRA 5 TIL 7 Agnés Varda S. 14 DAGEN GRYR Marcel Carné S. 21 DAMPBÅT BILL JR. Charles Reisner S. 27 DETROIT ROCK CITY Adam Rifkin S. 33 DOG, THE Allison Berg & Frank Keraudren S. 30 EN KVINNE ER EN KVINNE Jean-Luc Godard S. 15 ESCAPE FROM ALCATRAZ Don Siegel S. 31 EVA Joseph Losey S. 19 FANT Tancred Ibsen S. 33 FINDING VIVIAN MAIER John Maloof & Charlie Siskel S. 11 FINZI-CONTINIS HAVE Vittorio de Sica S. 17 FOOLISH WIVES Erich von Stroheim S. 14 FRANKENSTEIN James Whale S. 16 FREAKS Tod Browning S. 21 GIZMO! - GLEMTE OPPFINNELSER Howard Smith S. 21 GRAVITY (3D) Alfonso Cuaron S. 16 GUN CRAZY Joseph H. Lewis S. 14 HÔTEL DU NORD Marcel Carné S. 33 KIDNAPPED FOR CHRIST Kate S. Logan S. 14 KING KONG Merian C. Cooper & Ernest B. Schoedsack S. 36 LAIBACH: VICTORY UNDER THE SUN Goran Gajic S. 22 LE MANS Lee H. Katzin S. 6 LOCKE Steven Knight S. 41 LOS ANGELES PLAYS ITSELF Thom Andersen S. 21 MATRIX, THE Andy & Lana Wachowsky S. 44 METROPOLITAN Whit Stillman S. 10 MIRAKLET I MILANO Vittorio de Sica S. 16 NIGHT OF THE HUNTER, THE Charles Laughton S. 15 NO TIME FOR FLOWERS Don Siegel S. 37 NORWEGIAN WOOD Tran Anh Hung S. 7 ON THE WATERFRONT Elia Kazan S. 33 ONLY LOVERS LEFT ALIVE Jim Jarmusch S. 45 OSLO 31. AUGUST Joachim Trier S. 31 OUTSIDERBANDEN Jean-Luc Godard S. 30 PARAPLYENE I CHERBOURG Jacques Demy S. 16 PARIS ETTER MIDNATT Jacques Becker S. 7 PARTICLE FEVER Mark Levinson S. 36 PERVERT S GUIDE TO IDEOLOGY, THE Sophie Fiennes S. 41 PETTIFOGGER Lewis Klahr S. 31 PIKENE FRA ROCHEFORT Jacques Demy S. 44 POINT BLANK John Boorman S. 43 PUNK SINGER, THE Sini Anderson S. 43 PUSSY VS. PUTIN Anonym S. 22 ROBOCOP Paul Verhoeven S. 19 SECONDLØITNANTEN Hans Petter Moland S. 39 SIGHTSEERS Ben Wheatley S. 15 SPILLETS REGLER Jean Renoir S. 21 STEAMBOY Katsuhiro Ohtomo S. 10 SYKKELTYVENE Vittorio de Sica S. 11 TAKET Vittorio de Sica S. 15 TATT AV VINDEN Victor Fleming S. 10 TO KVINNER Vittorio de Sica S. 39 TOM AT THE FARM Xavier Dolan S. 46 TROLL I ESKE Overraskelse! S. 14 TÅKEKAIEN Marcel Carné S. 11 UMBERTO D. Vittorio de Sica S. 43 VI ER BEST! Lukas Moodysson S. 27 WARRIORS, THE Walter Hill S. 6 ZERO THEOREM, THE Terry Gilliam side 28 innhold 2 ALFABETISK TITTELOVERSIKT 3 INNHoLDsoversikt 4 ARRANGEMENT OG INFO 5 HVA ER et cinematek? 6 månedens film Terry Gilliams nye film The Zero Theorem og Tom Hardy i en fantastisk rolle i den britiske filmen Locke. 7 månedens Klassiker Møt Jean Gabin som tragisk helt i den poetisk-realistiske klassikeren over alle, Dagen gryr, og Marlon Brando i en av sine største roller i On the Waterfront. 8 vittorio de sica Seks filmer fra en av italiensk films største filmskapere, og mannen bak Sykkeltyvene. 12 cinemateket 30 år! Stort jubileumsprogram i forbindelse med Cinematekets 30-årsdag. 17 stumfilmkonserten Kjetil Schjander-Larsen spiller denne gangen til Stroheims Foolish Wives. 18 filmsalongen med per haddal Per Haddal får besøk av Espen Skjønberg og Knut Vollebæk

3 side 8 side 40 side teknikk OG film Teknisk Museum fyller 100 år, og vi samarbeider om jubileumsprogram. 23 KALENDER Oversikt over alle visningene i programperioden. 27 ROCK NOIR Double bill med The Warriors og Detroit Rock City. 28 michel legrand Seks franske 60-tallsklassikere med musikk av den legendariske filmkomponisten Michel Legrand. 32 skeive filmer Festivalen Skeive Filmer går av stabelen september. 34 ultima - oslo contemporary music festival I september samarbeider vi med Ultimafestivalen og byr på eksklusive møter med blant andre filosofen Antonio Negri og det legendariske bandet Laibach. 37 ÅPENT HUS OG FORLAGENES STORE BOKSALG Gjør et bokkupp og se masse gratis film! 38 second run Noen filmer fortjener en sjanse til. 42 FETT! & RIOT GRRRLS Det feministiske tidsskriftet Fett! fyller 10 år, og vi feirer med Riot Grrrls-film! 44 publikums ønskefilmer Dere velger filmene. 45 design og arkitektur på stort lerret Den norske dokumentaren Hunting for Hecla. 45 oslo, 31. august Oslo, 31. august vises søndag 31. august. 46 TROLL I ESKE Cinematekets overraskelsesfilm. 46 nordland kunst- og filmfagskole Eksamensfilmer fra Lofoten. 46 NORSK KORT Høydepunkter fra Kortfilmfestivalen i Grimstad. 47 INFORMASJON Praktisk informasjon og kontaktdetaljer. 40 the dream that kicks Kurator Greg Pope presenterer kunstfilm og filmkunst.

4 arrangement og info ÅPENT HUS august inviterer vi til Åpent Hus. Da blir det Forlagenes Store Boksalg (tidligere kjent som Bakgårdssalget) i andre etasje, kombinert med en rekke filmvisninger, førpremierer og arrangementer og alle arrangementene er gratis! Blant annet inviterer vi til foredrag om kinofilmens tekniske historie, rikt illustrert med eksempler på filmformater, og vi inviterer små og store til førpremiere på Gubben og katten masekråker og bestevenner. De vanlige cinematekvisningene blir også gratis disse dagene. Fullstendig program annonseres seinere. SKEIVt TROLL I ESKE! I forbindelse med Oslo Kulturnatt 12. september, og som en forsmak på festivalen Skeive Filmer, som starter en uke seinere, inviterer vi til en ekstra utgave av Troll i eske med skeivt fortegn! Det betyr selvsagt ikke at du må være skeiv selv for å like kveldens film. Tvert imot: Don t be a square, og sett et stort kryss i kalenderen fredag 12. september kl ! FRONTLINE CLUB OSLO Frontline Club er et nytt politisk-kulturelt debattforum i Oslo, etter modellen til Frontline Club i London og inviterer til visninger av aktuelle filmer på torsdager kl ca to ganger i måneden. Debattene og filmvisningene vil som i London konsentrere seg om konfliktområder fra frontlinjene og refleksjoner og kritikk av internasjonale maktstrukturer, og presenteres ved hjelp av dyktige samarbeidspartnere og debattpanellister. Frontline Club Oslo arrangeres av Le Monde Diplomatique i samarbeid med Oslo Dokumentarkino og FILM.as, som filmer debattene og legger dem ut på Kommende arrangementer: TOR 4. SEPT KL , TOR 18. SEPT KL ULTIMA Cinemateket samarbeider i år med Ultima Oslo Contemporary Music Festival, som går av stabelen september og som i år har «Nasjonen» som tema. Vi vil i den forbindelse invitere til eksklusive møter med flere personligheter, blant annet den slovenske gruppen Laibach, den italienske filosofen Antonio Negri og den franske filosofen Alain Badiou. 4 cinemateket

5 Hva er Barnas Cinematek? CINEMATEKVISNINGER FOR STORE OG SMÅ Da Cinemateket gjennomførte en brukerundersøkelse tidligere i vår, meldte noen tilbake at de ikke kunne gå så mye på Cinemateket som før på grunn av endret familiesituasjon, men at de skulle ønske de kunne ta ungene med på gode kinoopplevelser. Og det kan de! Her finner du litt mer informasjon om Barnas Cinematek, som hver helg tilbyr film for store og små, både lørdag og søndag. Barnas Cinematek presenterer to program per år, et vår- og et høstprogram. I hver programperiode finner du filmer som passer for ulike alderssegment: de aller yngste, de midt i mellom og de som er på vei mot tenårene og der er også severdige for de voksne som er med dem. Programmet er en miks av nytt og gammelt godbiter fra filmhistorien, klassikere, helt ferske filmer og filmer du kanskje ikke har tenkt på at kan passe for barn. Stumfilmkonsertene på Barnas Cinematek er i likhet med stumfilmkonsertene på Cinemateket, svært populære, og har vært et fast innslag de siste årene. Barnas Cinematek har en egen katalog, som du kan plukke med deg neste gang du er innom, sjekk også nettsidene barnascinematek.no eller følg med på Facebook (barnascinematek) for informasjon om program og aktiviteter. Barnas filmrom Her på Filmens Hus har vi også Barnas filmrom. På hverdagene kommer en rekke barnehager på besøk til filmrommet, og skoler har filmverksteder her, men i helgene er det åpent for deg som gjester Barnas Cinematek og Filmen Hus. I Barnas filmrom finner du blant annet to zoetroper, utstyr til og oppskrifter på klassisk filmleketøy, et langt arbeids- og tegnebord og fasiliteter for filmvisning, lesing og lek. Filmkaféen også for de minste I vår åpnet den nye filmkafeen på Filmens Hus. I helgene tilbyr de mat som frister barna, og som også går overens med foreldrenes ønsker om hvilken mat som passer til den gode filmopplevelsen. Velkommen til Cinematekvisninger for filmelskere i alle aldre! PRAKTISK INFO: På Barnas Cinematek gjelder litt andre priser enn på Cinemateket. Sjekk barnascinematek.no for mer informasjon. Billetter får du kjøpt både på nett og i billettluka, mens medlemskort kun selges i billettluka. cinemateket

6 MÅNEDENS FILm Normalt blir en film bare vist en til tre ganger på Cinemateket. Det skyldes regler for arkivkopier og filmleieavtaler. I våre «Månedens»- konsepter viser vi imidlertid noen utvalgte filmer gjentatte ganger over en lengre periode, slik at det blir lettere for deg å finne et tidspunkt som passer. Månedens film i august blir den fortettede og klaustrofobiske thrilleren Locke. Et glansnummer for Tom Hardy og et bevis på hva man kan få til med små midler om ideen er god nok. Her er det bare å lene seg tilbake og nyte stor skuespillerkunst. I september har vi en film mange har ventet på, Terry Gilliams The Zero Theorem. En ny film fra denne herremannen er ikke hverdagskost, og som vanlig kan vi forvente burlesk fortellerkunst med en bitende sort overtone. Gilliams fantastiske scenografi kommer ikke til sin rett i liten skala, så det eneste riktige her er å finne seg et ledig sete i kinosalen! «The Zero Theorem is a spectacle that demands to be cherished.» - Time Magazine locke Storbritannia 2013 Regi: Steven Knight Med: Tom Hardy, Olivia Colman, Ruth Wilson Engelsk tale, dansk tekst, DCP, farger, 1t 25min FRE 8. AUG KL , SØN 10. AUG KL , ONS 13. AUG KL , FRE 15. AUG KL , ONS 20. AUG KL , TOR 21. AUG KL , SØN 24. AUG KL , TIR 26. AUG KL , TOR 28. AUG KL , SØN 31. AUG KL the zero theorem USA 2013 Regi: Terry Gilliam Med: Christoph Waltz, Melanie Thierry, David Thewlis, Matt Damon Engelsk tale, utekstet. DCP, farger, 1t 47min TOR 4. SEPT KL , lør 6. SEPT KL , SØN 7. SEPT kl , TIR 9. SEPT KL , ONS 10. SEPT KL , FRE 12. SEPT KL , tir 16. SEPT KL , ONS 17. SEPT KL , SØN 28. SEPT KL , TIR 30. SEPT KL Skuespillere elsker kammerspill, hvor som oftest to drevne veteraner kan bryne seg på hverandre, spille hverandre gode. De siste årene har det kommet flere filmer hvor skuespilleren står helt alene og må bære det meste av filmen på egne skuldre. Som Andrea Bræin Hovig i Det er meg du vil ha, Sam Rockwell i Moon, eller Ryan Reynolds i Buried. Og ikke minst Tom Hardy som sitter alene i en bil gjennom 85 minutter, og kommuniserer med resten av verden gjennom den moderne teknologiens vidunderlige nye muligheter. Manuset er ekstremt viktig i disse filmene, her er det ingen steder å gjemme svakheter, men det er likevel helt og holdent prestasjonen til hovedrolleinnehaveren som avgjør om vi som tilskuere gjesper eller sitter sitrende av spenning. Tom Hardy viste allerede i Bronson av Nicolas Winding Refn at han var i stand til å kjøre et slikt one-man show med overbevisning. I Locke er kamera på Hardy konstant, bare i korte glimt ser vi motorveiens grimme omgivelser og telefon-displayets grelle lys. Langsomt rulles historien opp for oss og like langsomt går Ivan Lockes liv i oppløsning, som en kjedekollisjon i sakte kino. Totalt umulig å ta øynene i fra. Mønsterborgeren Locke, Storbritannias beste, mest pålitelige betongstøper, merker at hans eget liv kanskje ikke var så solid fundamentert likevel «Locke is impressively bold; as thrilling as it is resonant.» Travis Hopson, Examiner. «An exceptional one-man show for Tom Hardy, this ingeniously executed study in cinematic minimalism has depth, beauty and poise.» Leslie Felperin, Variety Terry Gilliam, kjent fra Monty Python og regissøren av fantastiske filmer som Time Bandits, Brazil og 12 Monkeys, er tilbake. Og han er tilbake i kjent stil. Manuset til The Zero Theorem, skrevet av Pat Rushin, har av Gilliam selv blitt beskrevet som et kompendium over alle Gilliams tidligere filmer. I sentrum for handlingen finner vi Qohen Leth, et eksentrisk datageni, kjennetegnet av dårlig hårvekst, utstrakt pyjamasbruk og problemer med personlige pronomener. Han er en av mange ansatte i ManCorp-konsernet, men vel så viktig er arbeidet han utfører i sitt romslige, ensomme hjemmekontor. Leth er besatt av meningen med livet, eller rettere, å få bekreftet teorien om meningen med livet, men presset og utfordringene øker, ikke minst når Man Corps Management i egen person, begynner å distrahere Leth, direkte og indirekte. Selv nettpsykologen får problemer med å hjelpe Leth i hans eksistensielle og matematiske datakrise. Filmens fremtidsverden ligger bare noen hakk unna vår egen den er mer glotete og barokk enn den i Blade Runner, den er mer gjenkjennelig enn den i Solaris, den er egentlig et vrengebilde av vår egen tid. Christoph Waltz briljerer i rollen som Leth, og David Thewlis gjør en av sine mest inspirerte rolletolkinger her, i tillegg vrimler det av kjente navn i pussige roller. Det burde i seg selv være god nok grunn til å se The Zero Theorem, i tillegg er filmen selvsagt er et absolutt must for alle som har et forhold til Terry Gilliam fra før. 6 cinemateket

7 g MÅNEDENS klassiker Månedens klassikere er filmhistoriske perler som foreligger i nye eller restaurerte versjoner. Nok en gang har vi plukket ut en film av den franske mesterregissøren Marcel Carné denne gangen viser vi Dagen gryr. Her møter vi Jean Gabin i sin kanskje fineste rolleprestasjon, drapsmannen som reflekterer over sin skjebne med politiet ventende utenfor døra. Likeledes er On the Waterfront et av høydepunktene i Marlon Brandos karriere. Mørket ligger over New Yorks havner og dekker over det skitne spillet som foregår, med Brando revet mellom lojalitet og ærlighet. En fantastisk lekker 4K-versjon yter denne klassikeren rettferdighet. Månedens dokumentar er Particle Fever, en aldeles fengslende film om jakten på universets minste partikler. Vi har invitert regissør Mark Levinson til Oslo, følg med på nettsidene for siste nytt! DAGEN GRYR Le jour se léve, Frankrike 1939 Regi: Marcel Carné Med: Jean Gabin, Jules Berry, Jacqueline Laurent Fransk tale, ENGELSK tekst, DCP, sort-hvit, 1t 33min SØN 14. SEPT KL , TOR 25. SEPT KL , FRE 26. SEPT KL , SØN 28. SEPT KL , TIR 30. SEPT KL Det er sen ettermiddag i en arbeiderklasseforstad i Normandie. Skudd høres fra en leilighet, og en døende mann kommer snublende ned trappene. Politiet ankommer. Det blir en skuddveksling, men morderen François vil ikke overgi seg. Regissør Marcel Carné og manusforfatter Jacques Prévert forbindes først og fremst med den franske poetiske realismen, filmer fra 30- og 40-tallet dominert av melankoli og determinisme. Fotoarbeidet er preget av skygger, mørke og klaustrofobi, og dramaet ender som oftest i tragedie. De to samarbeidet på flere andre filmer som alle utviklet stilarten til nye høyder. Dagen gryr regnes som Carnés beste førkrigsfilm, og er også hans mørkeste. Filmen gjenspeiler den håpløshet folk følte konfrontert med en verdenskrig like om hjørnet. Jean Gabin er enestående som den forhåndsdømte helten, og hans spill her er av mange blitt karakterisert som høydepunktet i hans karriere. on the waterfront storbyhavnen USA 1954, Regi: Elia Kazan Med: Marlon Brando, Eva Marie Saint, Karl Malden Engelsk tale, utekstet, DCP 4K, sort-hvit, 1t 48min TOR 11. SEPT KL , TIR 16. SEPT KL , TOR 18. SEPT KL , SØN 28. SEPT KL , TIR 30. SEPT KL Elia Kazans On the Waterfront er et av den amerikanske etterkrigsfilmens aller mest sentrale verk. Filmen var opprinnelig basert på en artikkel-serie i New York Sun i 1948 om kriminalitet i og rundt New Yorks havneområde. Tyveri, korrupsjon, mord og alskens urene metoder var bestanddeler i de lyssky aktivitetene som tappet New York-havnen for beløp i millionklassen. I filmen møter vi Terry Malloy, tidligere bokser og havnearbeider, som blir vitne til mordet på en kollega som skal i retten for å vitne mot gangstere som tyranniserer havnen. Dette fører ham ut i et moralsk dilemma, hvor han dras mellom ærlighet på den ene siden, og lojaliteten til den lokale havnebanden, anført av Johnny Friendly og Terrys egen bror, Charlie, på den andre.. On the Waterfront vant åtte Oscars i 1954, og siden har få stilt spørsmålstegn ved dens status som mesterverk. Mye av dette skyldes Marlon Brandos innsats i filmen. Vises i en fantastisk lekker 4K-versjon. particle fever USA 2013, Regi: Mark Levinson Engelsk tale, utekstet, DCP, farger, 1t 39min TOR 18. SEPT KL , TOR 25. SEPT KL , FRE 26. SEPT KL , SØN 28. SEPT KL , TIR 30. SEPT KL De fleste av oss har hørt om CERN og deres Large Hadron Collider, men få av oss har noe godt svar på hva det er de faktisk driver med der inne i fjellene på grensen mellom Frankrike og Sveits. Dokumentarfilmen Particle Fever er et forsøk på å forklare ikke bare selve den gigantiske partikkelakseleratoren, men også hva det er forskerne ønsker å oppnå ved å gjenskape The Big Bang. Regissør og vitenskapsmann Mark Levinson tar oss med på en reise inn i en verden hvor moderne vitenskap og eldgamle filosofiske spørsmål møtes. Particle Fever lar oss bli kjent med et knippe av vitenskapsmennene som arbeider med dette potensielt revolusjonerende prosjektet. Vi får ta del i deres tanker om hvordan verden henger sammen, og deres spekulasjoner rundt hvorvidt det finnes en grense for hvor mye vi mennesker kan forstå om universet vi er en del av. Resultatet er en lærerik, underholdende og filosofisk dokumentarfilm vitenskapsformidling av ypperste klasse. (BIFF) cinemateket

8 VITTORIO DE SICA Vittorio De Sica er den regissøren vi helst forbinder med den italienske neorealismen. De Sica har skapt noen av de fineste filmene i filmhistorien. Vi har plukket ut seks filmer fra den italienske regissørens rikholdige karriere, fra den kanoniserte klassikeren Sykkeltyvene til den nydelige, seksuelt ladede Finzi-Continis have, som han gjorde mot slutten av karrieren. 8 cinemateket

9 Vittorio De Sica ble født 7. juli 1901 i Sora, nord for Napoli, og flyttet deretter med familien til Napoli, hvor han vokste opp i fattige kår. Erfaringene fra denne vanskelige tida brukte De Sica senere i sine filmer. Unggutten Vittorio måtte tidlig ut i arbeid og startet yrkeslivet som kontorist. Etter den andre verdenskrigen fantes det mange amatørteatre i Italia, slik man ser i filmen Sykkeltyvene. De Sica fant seg til rette i miljøet rundt teatrene, og det var her han utviklet seg som skuespiller og lærte å arbeide sammen med amatørskuespillere. Opptredene hans førte ham over til filmen, helst blant de lette komediene og senere i det som ble kalt De hvite telefoner. Hans vakre utseende ga ham ofte ledende romantiske roller, men dette var ikke nok. De Sica ville noe annet også. Regissøren De Sica I 1940 tok han skrittet ut og ble regissør i tillegg, men han fortsatte som skuespiller helt til slutten, og mottok flere internasjonale priser, blant annet også Oscarnominasjoner, for sine rolleprestasjoner. De Sicas gjennombrudd som filmskaper kom med filmen Barna ser på oss (I bambini ci guardano 1944). Dette ble også hans første samarbeid med manusforfatter Cesare Zavattini. Sammen var de uslåelige. Blant filmene de gjorde sammen var Skopusserne (Sciuscià, 1946), som ble tildelt den første Oscar for beste utenlandske film, Sykkeltyvene (1948), som også fikk Oscar for beste utenlandske film, Miraklet i Milano (1950), Umberto D (1951) og Taket (1956). Samarbeidet deres skapte noen av de fineste filmene i filmhistorien, særlig deres neorealistiske filmer. Denne italienske filmretningen var kjennetegnet ved bruken av amatørskuespillere i rollene, at man unngikk filmstudio, men brukte location i stedet, og ved at filmene tok opp de fattiges kår og/eller arbeiderklassens vanskelige livssituasjon. Neorealismen Når man i dag snakker om neorealistiske filmer et det ofte De Sicas filmer man først tenker på. Dette er ikke helt riktig, for det var andre, som Roberto Rossellini, Luchino Visconti og flere, som hadde fantastiske bidrag. Men De Sicas evne til å beskrive de uheldige i det italienske etterkrigssamfunnet var helt enestående. Rundt omkring i verden høstet neorealistene og filmene deres stor respekt, men den italienske regjeringen følte at filmene kastet skitt på datidens Italia og satte foten ned for videre produksjoner. Etter dette ble filmene til De Sica over tid mindre interessante, særlig komediene han gjorde for å dekke over spillegjeld. Likefullt laget han aldri en dårlig film, til det var han en altfor dyktig og rutinert filmskaper. Selv blant hans mindre betydningsfulle verk finner vi en Oscarvinner for beste utenlandske film; I går, i dag, og i morgen (Ieri, oggi, domani) fra I 1960 kom den fantastiske To kvinner og i 1970 kom Finzi-Continis have, som ga De Sicas hans fjerde Oscar for beste utenlandske film i karrieren. De to sistnevnte filmene bekreftet nok en gang hvilken stor filmkunstner De Sica var. Vittorio De Sica døde på sykehus i Neuilly, utenfor Paris 13. november 1974 under en operasjon. Tito Pannaggi cinemateket

10 Vittorio de sica mirakelet i milano Miracolo a Milano Italia 1951, Regi: Vittorio de Sica Med: Emma Gramatica, Francesco Golisano, Paolo Stoppa Italiensk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 41min ONS 6. AUG KL , TIR 26. AUG KL Totó ble som spedbarn funnet av gamle Lolotta i kålåkeren hennes, og hun tok seg omsorgsfullt av ham til hun døde. Nå har Totó blitt voksen, og reist ut i verden. Han slår seg ned sammen med andre fattige på en forblåst tomt i Milanos utkant, der de skaper seg sin egen utbryterby av gamle planker og skrapjern. Alt ånder fred og ro, til det en vakker dag begynner å sprute opp olje av marken. «Når denne filmen ble til, sto gode feer fadder,» skrev den svenske filmkritikeren Stig Almqvist. To kvinner La ciociara Sykkeltyvene Ladri di biciclette, Italia 1948, Regi: Vittorio de Sica Med: Lamberto Maggiorani, Enzo Staiola, Lianella Carell, Gino Saltamerenda Italiensk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 49min FRE 1. AUG KL , TIR 12. AUG KL , TOR 28. AUG KL Sykkeltyvene er en av de store italienske klassikerne, og selve nøkkelfilmen innen neorealismen. Etterkrigstidas Italia, rammet av fattigdom og arbeidsledighet, rommet mange tragiske enkeltskjebner, og det var disse de italienske neorealistene ønsket å gripe tak i. Ut fra en enkel, men ytterst veldreid historie, skapte Vittorio de Sica med Sykkeltyvene en film med et klart samfunnskritisk innhold, men likevel er det den varme og rørende skildringen av far og sønn filmen har blitt husket for. Filmen følger den arbeidsløse Antonio, som får jobb som plakatklistrer. Men allerede den første dagen på jobb blir sykkelen hans, som han er avhengig av, stjålet. Hos politiet får han ingen hjelp, så han tar med seg sønnen sin, Bruno, og prøver å finne tyven. De italienske neorealistene ønsket å «ta virkeligheten på fersk gjerning», noe som skulle tilsi en nærmest dokumentarisk tilnærming til filmen. Sykkeltyvene er, til tross for den karakteristiske bruken av amatørskuespillere og autentiske opptakssteder, en fiksjonsfilm med en klar dramaturgi og klassisk stiliserende fotografi og musikkbruk. Derfor er det en vakker, og trist, film, med en reell følelse av autensitet. Italia/Frankrike 1960, Regi: Vittorio De Sica Med: Sophia Loren, Eleonora Brown, Jean-Paul Belmondo Italiensk tale, svensk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 40min ONS 10. SEPT KL , TIR 16. SEPT KL To kvinner bygger på Alberto Moravias bestselger ved samme navn, og handler om en mor og en datter som flykter ut på landet, vekk fra de allierte styrkenes bombing av Roma. De Sica vant i sin tid berømmelse for sin bruk av amatørskuespillere, men her valgte han megaskuespilleren Sophia Loren. Hun har i løpet av 64 år spilt inn 94 filmer, og dette er hennes aller beste rolleprestasjon. Hennes bemerkelsesverdige tolkning av rollen som mora, som opplever å bli voldtatt, samtidig som hun ser sin unge datter lide samme skjebne, gjør inntrykk. 10 cinemateket

11 vittorio de sica Taket Il Tetto Italia 1956 Regi: Vittorio De Sica Med: Gabriella Pallotta, Giorgio Listuzzi Italiensk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 31min TOR 14. AUG KL , SØN 17. AUG KL Umberto D Italia 1951, Regi: Vittorio de Sica Med: Carlo Battisti, Maria Pia Casilio, Lina Gennari Italiensk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 30min SØN 3. AUG KL , FRE 15. AUG KL Umberto D er en gammel pensjonist som lever alene på sin lille hybel med sin hund Flac. Han har vært en respektert offentlig tjenestemann og har sin innsats i samfunnet bak seg. Men nå rekker ikke pensjonen til husleie og mat lenger. Umberto D er glemt av arbeidskameratene, han er uten familie, og han blir ydmyket av sin vertinne, som frekt leier ut hans værelse til elskende par. Den gamle mannen blir nødt til å vandre av gårde til pantelåneren med sine få eiendeler. Den eneste som viser litt godhet for ham, er vertinnens hushjelp fra landet. Vittorio de Sicas framstilling av den gamle mannen i Umberto D, er en videreføring av hans holdninger i tidligere filmer som Sykkeltyvene (1948) og Miraklet i Milano (1951). Nok en gang er det det lille menneskets harde kår, og dets enkle ønske om å leve et verdig liv, som skildres med stor innlevelse og øm respekt. Selv om Italia nettopp hadde kvittet seg med fascismens åk, var det et veldig langt sprang fra Mussolini-epokens eskapistiske luksuskomedier der de Sica faktisk var en fetert skuespiller, kvinnebedåreren framfor noen til de nye realistiske filmene. Til tross for det ryktet den italienske neorealistiske filmen raskt fikk over hele verden, var det italienske publikum ikke særlig ivrig etter å få se sin egen menneskelige nød speilet på lerretet. Aktuell virkelighetsskildring har aldri utgjort en stor del av verdens filmproduksjon. Hvorfor snakket man da om «neorealisme» da Rosselinis Rom åpen by (1946) og de Sicas Skopusserne (1946) kom rett etter krigen? I Italia ble realismen i etterkrigsfilmene sett på som en fornyelse av en realistisk retning innen den tidligere, lokalpregete italienske filmen. Og i andre land ble den italienske holdningen og stilen sett på som en ny og ganske annen form for realisme enn for eksempel den britiske dokumentarismen, som hadde skapt de kunstnerisk dominerende filmene under krigsårene. For den som vil forstå og oppleve neorealismen på sitt beste, er Umberto D en nøkkelfilm. Her er det poengtert samfunnskritikk som, koblet med en ironisk skepsis, gjør at filmens ømhet avbalanseres og aldri blir sentimental. Umberto D er Vittorio de Sicas mest modne verk, en film der de italienske neorealistenes holdninger til sitt stoff har funnet sitt klareste uttrykk. Dette var også den av De Sicas filmer han holdt høyest selv. Filmen er løselig basert på faren, Umberto De Sica, sin skjebne. Filmen tar for seg situasjoner De Sica kjente godt; kampen mellom menneskeverdet og fullstendig oppgitthet, og resultatet er en film som berører publikum sterkt. Som Miraklet i Milano, er Taket en varm komedie med brodd, gjort av neorealismens store radarpar: De Sica og Cesare Zavattini. Bakgrunnen for filmen er en kuriøs lov fra etterkrigstidens Italia, hvor reglene sa at i det øyeblikket taket stod ferdig på et hus, spilte det ingen rolle om det var ulovlig reist. I filmen følger vi anstrengelsene til et ungt par som forsøker å sette opp et tak i løpet av en eneste natt, slik at de kan få sitt eget hjem. I et overfylt Roma er det ingen lett sak. finzi-continis have Il giardino dei finzi contini, Italia 1970 Regi: Vittorio De Sica Med: dominique sanda, lino capolicchio, helmut berger Italiensk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 34min SØN 24. AUG KL , TOR 11. SEPT KL Mange ble overrasket da De Sica, etter flere svakere filmer, kom med denne nydelige, finstemte filmen om en velstående jødisk familie i Mussolinis Italia. I sentrum står datteren Micol og vennen Giorgio, som har vært håpløst forelsket i henne siden de var barn. Bak murene til den vakre hagen sin, merker de lite til hva som skjer i samfunnet rundt dem. Filmen har en drømmende, hypnotisk stemning med klare seksuelle undertoner. «A gorgeous visual treat with wistful and tragic shadings.» - San Francisco Chronicle. cinemateket

12 CINEMATEKET 30 ÅR I år fyller Cinemateket 30 år. Vi markerer anledningen med et stort jubileumsprogram som speiler åpningsprogrammet fra høsten 1984, og et aldri så lite tilbakeblikk på tre tiår med kjærlighet til filmen og filmkunsten. Da Norsk filminstitutt åpnet dørene til sine nye lokaler på Grev Wedels plass 11. mai 1984, ble det proklamert at de hadde planer om å starte cinematek å etablere et norsk cinematek etter modell fra de store cinematekene i utlandet. I Sverige hadde de hatt cinematek i 20 år, i Danmark hadde Det Danske Filmmuseum vist film siden I Paris kunne Cinémathèque Française, selve moderskipet i cinematekverdenen, så smått begynne å planlegge sitt 50-årsjubileum to år seinere. 12 cinemateket

13 Cinematek = filmarkiv Et cinematek er for filmen det biblioteket er for bøkene, og museet er for bildene. Det er et sted med hukommelse. Det er stedet som husker filmene etter at premierelysene er slukket og de kommersielle filmstrømmene har tørket inn. Det er stedet som skal hente fram de spesielt interessante filmene, og se på dem igjen. Det er stedet som skal hylle talentene, og se ting i kontekst. Et cinematek skal bidra til å forme filmkulturen som skal frambringe nye filmer og nye talenter. Det spesielle med et cinematek er at det er en kino som er bygd på et filmarkiv. Mange steder er filmarkivet og cinemateket to sider av samme sak; cinematekets oppgave er å vise filmene fra sin egen filmsamling slik et museum stiller ut sine museumsgjenstander. Cinemateket som filmskole Og det var slik det startet: De første filmarkivene ble etablert da ildsjeler begynte å ta vare på filmkopier som ellers ville blitt kastet etter at de var ferdigkjørte på de vanlige kinoene. Slik startet Henri Langlois det franske cinemateket på 30-tallet, og etablerte samtidig en filmkulturell institusjon som er berømt for å ha fostret mange av de viktigste franske filmskaperne etter krigen: Robert Bresson, Jean-Luc Godard, François Truffaut, Claude Chabrol, Eric Rohmer og Jacques Rivette kom alle fra miljøet rundt Cinémathèque Française. Og slik har det fortsatt, andre steder: I USA er regissører som Martin Scorsese, Woody Allen, Terrence Malick, Jim Jarmusch, Quentin Tarantino, Coen-brødrene og Wes Anderson bare noen av alle de som har hevdet at den viktigste filmskolen de har gått på, har vært cinematekene og tilsvarende kinoer. Gjester Cinemateket har gjennom tre tiår kunnet invitere til møter med noen av filmens største personligheter; filmskapere som Michelangelo Antonioni, David Lynch, Theo Angelopoulos, Bela Tarr, Paul Schrader, Todd Haynes, Claire Denis, Mike Leigh, Emir Kusturica, Abbas Kiarostami, Hal Hartley, Olivier Assayas, Carlos Reygadas, Istvan Szabo, Hirokazu Kore-eda, Lina Wertmüller, Julio Medem, Tsai Ming-liang, Apichatpong Weerasethakul, Roy Andersson, Stefan Jarl og mange flere, filmstjerner som Claudia Cardinale, Jane Birkin, Maggie Cheung, Crispin Glover, Michael Madsen, Victoria Abril, Terry Jones, Isabelle Huppert, og kunstnere som Yoko Ono, Matthew Barney, Harun Farocki, Tony Conrad, Bjarne Melgaard med flere. Jubileumsprogram For å markere Cinematekets 30-årsjubileum, har vi valgt å speile åpningsprogrammet fra høsten Programmet var da delt inn i faste seksjoner for hver ukedag: double bills på tirsdag, formiddagsvisninger på onsdag, Jean Renoir på torsdag, barnefilm og «skrekk og gru» på søndag. Vi gjenskaper nå noen av disse dobbelt- og trippelprogrammene, og inviterer følgelig til tre klassikere fra den poetiske realismen i Frankrike på 30-tallet (Tåkekaien, Hotel du nord og Dagen gryr), to ganger Don Siegel (No Time for Flowers + Escape from Alcatraz), to ganger Jacques Becker (Blonde Marie + Paris etter midnatt), og en herlig triple bill bestående av kultklassikerne Freaks, Gun Crazy og The Night of the Hunter. Like bra nå som det var for 30 år siden god fornøyelse! cinemateket

14 double bill cinemateket 30 år triple bill Frankenstein USA 1931, Regi: James Whale Med: Colin Clive, Mae Clarke, John Boles, Boris Karloff, Edward Van Sloan Engelsk tale, utekstet, 35mm, sort-hvit, 1t 11min TIR 12. AUG KL , FRE 29. AUG KL Det som ble levende premierekvelden 6. desember 1931, var mer enn et monster på filmduken. Det var en skikkelse som løsrev seg fra lerretet og ble filmhistoriens kanskje største ikon, og en vital del av vår tids mytologi og kulturhistorie. Den berømte scenen der monsteret drukner en liten pike ble opprinnelig klippet bort. Denne er nå inne igjen i den restaurerte kopien vi viser. Filmen kostet $ og spilte inn $12 millioner ved første utsendelse. Dagen gryr Le jour se léve, Frankrike 1939, Regi: Marcel Carné Med: Jean Gabin, Jules Berry, Jacqueline Laurent, Arletty Fransk tale, utekstet, dcp, sort-hvit, 1t 33min SØN 14. SEPT KL , TOR 25. SEPT KL , FRE 26. SEPT KL , SØN 28. SEPT KL , TIR 30. SEPT KL Det er sen ettermiddag. Skudd høres fra en leilighet, og en døende mann kommer snublende ned trappene. Politiet ankommer. Det blir en skuddveksling, men morderen François vil ikke overgi seg. Alene i sitt rom gjenopplever han den siste tids hendelser. Dagen gryr regnes som Marcel Carnés beste førkrigsfilm. Den er også hans mørkeste. Jean Gabin er enestående som den forhåndsdømte helten, og hans spill i Dagen gryr er av mange blitt karakterisert som høydepunktet i hans karriere. King Kong USA 1933, Regi: Merian C. Cooper & Ernest B. Schoedsack Med: Fay Wray, Robert Armstrong, Bruce Cabot Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 40min lør 16. aug kl , TIR 12. AUG kl , lør 27. sept kl Hotel du Nord Frankrike 1939, Regi: Marcel Carné Med: Annabella, Louis Jouvet, Jean-Pierre Aumont, Arletty, Paulette Dubost Fransk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 34min TOR 28. AUG KL , SØN 14. SEPT KL Tåkekaien Quai des Brumes Frankrike 1938, Regi: Marcel Carné Med: Jean Gabin, Michele Morgan, Michel Simon Fransk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 29min SØN 14. SEPT KL , TOR 25. SEPT KL En filmskaper og en skuespillerinne drar til noen uoppdagede øyer vest for Sumatra. Der blir hun kidnappet og ofret til den forvokste gorillaen Kong. I det Kong griper skjønnheten, starter den spennende jakten som involverer både dinosaurer, slanger og fly. Spesialeffektene i filmen var revolusjonerende og mange av scenene holder seg overraskende godt. Sluttscenen på toppen av Empire State Building i New York er i dag blant de mest kjente filmhistoriske øyeblikkene.vi viser den originale King Kong som et gledelig gjensyn med spesialeffektenes barndom. 14 cinemateket Hotel du Nord utspiller seg på et hotell i et av Paris arbeiderdistrikter. Dit kommer folk når de ikke har andre steder igjen å dra til. En dag dukker det unge forelskede paret Renée og Pierre opp på hotellet for å begå selvmord, som en siste desperat utvei etter at de har prøvd alt annet. Hotel du Nord er gjennomsyret av den poetiske lengselen som var så karakteristisk for Carnés melankolske mesterverker fra slutten av 30-tallet. Gjestene på hotellet drømmer alle om en ny begynnelse og et nytt liv. Men for noen finnes det ingen utvei... Jean har vendt tilbake fra militæret under mystiske omstendigheter. I en falleferdig kneipe helt ute ved kaien møter han Nelly, en ung pike som har rømt fra sin pleiefar. Begge befinner seg i en desperat situasjon og de finner trøst i hverandre. Tåkekaien, med sitt dunkle miljø og dystre karakterer, viser tydelig det som kjennetegnet filmstilen i sluttfasen av den poetiske realismen. Jean er den perfekte antihelt, og hans skjebne ble av samtiden tolket som et symbol på hele Frankrikes skjebne.

15 cinemateket 30 år double bill NO TIME FOR FLOWERS USA 1952, Regi: Don Siegel Med: Viveca Lindfors, Paul Christian, Ludwig Stössel Engelsk tale, norsk tekst. 35mm, sort-hvit, 1t 23min TIR 5. AUG KL , TIR 2. SEPT KL Spillets regler La regle du jeu, Frankrike 1939, Regi: Jean Renoir Med: Marcel Dalio, Nora Gregor, Jean Renoir, Mila Parély, Julien Carette Fransk tale, engelsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 53min SØN 3. AUG KL , TOR 4. SEPT KL Spillets regler regnes i dag som Renoirs mesterverk, men da filmen kom i 1939 ble den møtt av tildels svært negative reaksjoner. Man oppfattet da filmen som direkte upatriotisk i sitt nådeløse portrett av et samfunn i forfall. Filmen ble klippet av distributøren, senere forbudt av tyskerne, og da krigen var over, viste det seg at negativet var ødelagt. Først på 50-tallet ble filmen restaurert og revurdert. Spillets regler er en av de filmene som aldri ser ut til å eldes. Fremdeles er den imponerende, ikke bare rent teknisk og fortellermessig. Det er en sammensatt film som blander komedie, melodrama, satire og realisme, og både gjør oss lattermilde og opprørte. Vi befinner oss bak jernteppet under den kaldeste kalde krigen og Viveca Lindfors spiller den partitro sekretæren som blir sjokkert over de vestlige vanene til sin overordnede. Lite vet hun at dette bare er et spill satt i scene for å teste henne, men nylonstrømper, boblebad og champagne blir for overveldende for en stakkars tsjekkoslovakisk jente. Ikke rart hun forelsker seg i sniken, og siden dette er en Hollywood-produksjon varer det ikke lenge før sniken gjengjelder hennes varme følelser, med de muntre (og etter hvert mer alvorlige) komplikasjonene dette medfører escape from Alcatraz flukten fra Alcatraz USA 1979, Regi: Don Siegel Med: Clint Eastwood, Patrick McGoohan, Fred Ward, Danny Glover Tatt av vinden Gone With the Wind, USA 1939, Regi: Victor Fleming med flere Med: Vivien Leigh, Clark Gable, Leslie Howard, Olivia De Havilland Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 3t 54min SØN 17. AUG KL , LØR 27. SEPT KL Den kan feire 75-årsjubileum i år, og er fremdeles en av tidenes største filmer: dyrest i sin tid, den største publikumsdrageren i filmhistorien, og med en enorm populærkulturell innflytelse. Dette intenst romantiske sørstatsdramaet er blitt selve innbegrepet på alt vi forbinder med Hollywood. Filmen bygger på Margaret Mitchells bestselger og følger den egenrådige rikmannspiken Scarlett O Hara, spilt av britiske Vivien Leigh, og hennes beilere og menn i tiden rundt den amerikanske borgerkrigen. Scarlett vokser opp i gode kår på familiens plantasje i sør, men må etter hvert gjennomleve krig, fattigdom, dødsfall og kjærlighetssorg. Legendarisk er forholdet til Rhett Butler i Clark Gables skikkelse. Engelsk tale, norsk tekst, 35mm, farger, 1t 52min TIR 5. AUG KL , TIR 2. SEPT KL Denne nervepirrende, velregisserte filmen om bankraneren og mesterutbryteren Frank Lee Morris er verdt et besøk. I et siste forsøk på å holde Morris i fengsel, sender myndighetene ham til det fluktsikre Alcatraz-fengslet. Provosert av at ingen har klart å rømme derfra, begynner Morris å planlegge hvordan han skal få til det umulige. Regissør Don Siegel hadde jobbet med Clint Eastwood i en rekke filmer, inkludert Dirty Harry, og dette skulle vise seg å bli nok et fruktbart samarbeid. En klassiker! cinemateket

16 double bill cinemateket 30 år triple bill Blonde Marie Casque d or Frankrike 1952, Regi: Jacques Becker Med: Simone Signoret, Serge Reggiani, Claude Dauphin Fransk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 36min TIR 19. AUG KL , TIR 9. SEPT KL Blonde Marie er et av høydepunktene i Jacques Beckers karriere. Historien utspiller seg i århundreskiftets Paris, og handler om Manda, som forelsker seg i den vakre Marie eller casque d or som hun kalles, på grunn av sitt gyldne hår. Men kjærligheten blir kort. Manda blir drevet til å begå drap for å redde sin kjærlighet, og ender dermed under giljotinen. Handlingen, som er basert på en sann historie, smaker av melodrama, men er fortalt med en inderlighet som gjør at den føles autentisk. Freaks USA 1932, Regi: Tod Browning Med: Wallace Ford, Olga Baclanova, Leila Hyams engelsk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 4min FRE 5. SEPT KL , FRE 12. SEPT KL Etter suksessen med Dracula hos Universal, mente Irving Thalberg at Tod Browning måtte komme opp med en enda mer horribel film for MGM. Resultatet ble Freaks, der castingen i stor grad bestod av å besøke karneval, omreisende sirkus og såkalte freakshow. Her ble de mest oppsiktsvekkende personene plukket ut, som alle gjerne ville bli filmstjerner. Cleopatra, en forholdsvis normal kvinne, finner ut at en av sirkusets dverger skal arve en formue og gifter seg med ham. Men det skal vise seg at de «andre» har et eget samhold, og nåde den som forsøker å utnytte en av dem. Paris etter midnatt Touchez pas au grisbi Frankrike/Italia 1953, Regi: Jacques Becker Med: Jean Gabin, Lino Ventura, Jeanne Moreau, René Dary Fransk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 34min TIR 19. AUG KL , TIR 9. SEPT KL Gun Crazy Aka. Deadly is the Female USA 1949, Regi: Joseph Lewis Med: Peggy Cummings, John Dall, Barry Kroeger Engelsk tale, svensk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 26min FRE 5. SEPT KL , FRE 12. SEPT KL The Night of The Hunter USA 1955, Regi: Charles Laughton Med: Robert Mitchum, Shelley Winters, Lillian Gish, Don Beddoe Engelsk tale, utekstet, 35mm, sort-hvit, 1t 33min FRE 5. SEPT KL , FRE 12. SEPT KL Ved siden av Jules Dassins Nattens ulver, er Beckers Paris etter midnatt forgrunnsfilmen i den franske gansterfilmrenessansen på 50-tallet. Som Dassin valgte også Becker å snu opp ned på den amerikanske «crime doesn t pay»- moralen, i sin hardkokte historie fra underverdenens innside. Vi møter Jean Gabin i en av sine store roller som Max, en eldre gangster som har klart å gjøre sitt livs kupp sammen med vennen Riton. Men Riton er løsmunnet. Paris etter midnatt ble gjennombruddsfilmen til både Lino Ventura og Jeanne Moreau. 16 cinemateket Gun Crazy var glemt i mange år, men ble gjenoppdaget etter Arthur Penns filmatisering av Bonnie and Clyde i 1967, på grunn av den slående likheten mellom filmene. Siden har Gun Crazy vært en gjenganger i festivalsammenheng og oppnådd en ikke ubetydelig kultstatus. Gun Crazy handler om to mennesker med et lidenskapelig forhold til våpen. Bart Tare faller for den lumske, men vakre Annie Laurie Starr. Sammen er de dynamitt, bokstavelig talt. Gun Crazy er en handlingsmettet lavbudsjettfilm ladet med energi og glød, fart, vold, sex og kriminalitet. I Night of the Hunter møter vi Robert Mitchum i hans livs rolle som predikanten Harry Powell, som praktiserer en temmelig hjemmesnekret form for religion. I Robert Mitchums karakter er der ingen formildende omstendigheter. Han er erkeeksemplet på «the gentleman killer». Night of the Hunter er dels gotisk skrekk, dels eventyr og dels religiøs fabel. Filmen hylles som et av mesterverkene fra den sene perioden av film noir (psykopatperioden), og inspirasjonen fra den tyske ekspresjonismen har kanskje aldri vært så tydelig i amerikansk film som her. Tidenes gotiske skrekklassiker!

17 Kjetil Schjander-Larsen Kjetil er Cinematekets faste stumfilmmusiker. Han har bakgrunnen sin fra rock og country, men har de siste årene satt musikk til Jeanne d Arc, Nosferatu og en rekke andre stumfilmer, alt live på Cinemateket. Som oftest finner du ham ved pianoet, men han trakterer også andre instrumenter, blant annet trekkspill. Mange av de gamle filmene er helt fantastiske. Det var jo stumfilmperioden som la grunnlaget for hvordan filmen utviklet seg videre. Jeg blir overrasket over hvor godt håndverk som fantes, og hvor levende og gode filmene er fremdeles, forteller Schjander-Larsen. STUMFILMKONSERTEN Foolish wives USA 1922, Regi: Erich von Stroheim Med: Erich von Stroheim, Mae Busch, Maude George stum, engelske mellomtekster 35mm, sort-hvit, 1t 46min SØN 7. SEPT KL I Monte Carlo har tre bedragere slått seg ned. Det er to såkalte russiske prinsesser og deres fetter som presenterer seg som offiser hos tsaren. De lever et luksusliv i en villa ved stranden og benytter denne og sine falske titler til å bedra alle de kommer i kontakt med. Foolish Wives var von Stroheims tredje film og et godt bevis på hans fortreffelige og elegante fortellerkunst. Den forsterket det inntrykket de to første filmene, Blind Husbands og The Devil s Passkey, hadde gitt, av en mann med et usedvanlig sterkt grep om design, skuespill og intriger i kontinentale settinger. Filmen ble møtt med et ramaskrik, von Stroheim ble beskyldt for å krenke nasjonen, men allikevel gikk filmen et år på Broadway og var med på å etablere Universal som en av Hollywoods store spillere. cinemateket

18 SKJØNBERG OG VOLLEBÆK OM DET DE «FANT» I Filmsalongen tidligere har vi hatt gleden av å møte store norske skuespillere som Liv Ullmann og Toralv Maurstad. Tirsdag 26. august kl møter Per Haddal 90-årige Espen Skjønberg til en samtale før Secondløitnanten. Skjønberg er også med i Fant. Foran visningen av sistnevnte, samtaler Haddal med Knut Vollebæk, som leder en kommisjon som kritisk undersøker Norges behandling av «fanter». I 1932 var Espen Skjønberg med i sin første film, 35 minutter med folkeeventyr i kinoversjon, signert Walter Fyrst. Tittel: Prinsessen som ingen kunne målbinde. På mange vis er Skjønberg skuespilleren som få eller ingen kan måle seg med. Også fordi han nå i 2014 åpner Filmsalongens høstserie med å fortelle om sin karriere på lerretet gjennom alle disse årene. Intervjuet i Filmsalongen kommer noe før han igjen står på Nationaltheatrets scene, med en rolle i Tsjekhovs «Tre søstre». Og noen måneder etter at hans 90-årsdag ble feiret i april med kolleger og venner på Nationaltheatret. Toralv Maurstad holdt den kanskje mest rørende talen om sin gode venn og vennlige rival gjennom tiårene. Ytterst få norske skuespillere hører hjemme i samme klasse som de to. De stammer da også fra hvert sitt skuespillerdynasti. I våres besøkte Maurstad Filmsalongen før vi viste hans bravurmusikal Song of Norway. Skjønberg kunne tenke seg å mobilisere Secondløitnanten. Ikke helt tilfeldig gjetter jeg, for den handler om en aldrende mann som aldri gir seg, men står på for det han synes er viktig og riktig, verd å gjøre. Og det morsomme er jo at Maurstad og Skjønberg langfilmdebuterte i Tancred Ibsens Fant fra Ikke helt tilfeldig etterfølger den i september Skjønberg-valget Secondløitnanten. I 1937 spilte de to fantegutter som slåss. Og oppgaven fikk de ettersom foreldre var på rollelisten. Innspillingen foregikk på sommeren, og skuespillerne Alfred Maurstad som fanten Fændrik, samt Henny Skjønberg som Tobine og Eugen Skjønberg som lensmannen, måtte ha med seg barna. Da kunne barna like godt gjøre noe. 70 år senere ble Toralv og Espen dekorert som kommandører av St. Olavs orden, på samme dag og sted: Nationaltheatret. Det ble enda en rolle for Espen før verdenskrigen, i De vergeløse. Som Fant var den etter en Gabriel Scott-roman. Store og små roller har Skjønberg hatt i rundt 40 filmer. For få av dem hovedroller, må vi kunne si. Det kommer i tillegg til at han har spilt nesten alt av storroller i teaterlitteraturen og mye for fjernsyn. Mest minneverdig fra de senere årene er hans «Venter på Godot», mot Toralv Maurstad på Nationaltheatret, selvsagt. Personlig har han levd et rolig og kjærlig samliv med sin Mona Hofland; det har vært nok av 18 cinemateket

19 filmsalongen turbulens i rollene. Her er det ikke snakk om brautende Se og Hørstil, men en konsentrasjon om det vesentlige. Skjønberg er så god at han ikke behøver være selvopptatt på Se og Hør-måten. Som karakterskuespiller har Skjønberg knapt sin like her hjemme. Han skaffet seg tidlig ry som ekspert på unge menn med vanskelige sinn, som Hamlet på teaterscenen. Og det er blitt mange roller som farlig usympatisk, som demonisk og ond. Stikkord: Didrik Dævel i TV-versjonen av «Medmenneske» etter Olav Duun. Men ikke bare: I 2007 fikk Skjønberg Amanda for rollen som den sammensatte og pussige ambassadøren i Bent Hamers underfundige O Horten en pensjonistskjebne. Kvalitet er det hele veien. I 2004 ble han hedret med æres-amanda. Og i 1993 fikk han Amanda for sin kanskje beste hovedrolle i Secondløitnanten selvfølgelig. Overalt viser Skjønberg psykologisk sporsans, vilje til å tolke rollefigurene med en personlig dypfølelse, ofte med skråblikk. Og med stor emosjonell kraft, det eruptive er ikke langt unna. Han har evnen og viljen til å kaste seg ut på dypet. Bære eller briste. Ytterst sjelden eller aldri brister det. Skjønberg er en menneskekjenner som kan formulere og foredle sin kunnskap kunstnerisk, som går hundre prosent inn i oppgavene. Han stiller store krav til sine medspillere, men enda større til seg selv. Og er en av de få nordmenn som har satt spor etter seg også i et kresent teater-england hvor han attpåtil har fått prestisjepriser. Morsomt nok har Skjønberg stilsikkert spilt mot legender som den norskættede Robert Mitchum og svenskenes Erland Josephson i Leidulv Risans krimkomedie Pakten. Av de mer internasjonale rollene kan ellers vi fremheve hans Tiurin fra En dag i Ivan Denisovitsjs liv etter romanen av Solsjenitsyn, fra de sovjetiske fangeleirene, men tatt opp på Rørosvidda. Skjønberg var med i Dei svarte hestane etter Vesaas, i Da begynte hans filmkarriere for alvor. Minneverdig er han som nervøs og irritabel ektemann i Vi vil skilles (1951), en debattfilm av Nils R. Müller som skapte nettopp det, i et Norge hvor slikt var bortimot utenkelig dengang. Anja Breien har hatt et våkent øye til Skjønberg, med Arven som tyngdepunkt. Der bar han mesteparten av filmen som i 1979 som den foreløpig siste norske ble tatt ut til hovedkonkurransen i Cannes. Hans bibliotekar på Universitetsbiblioteket er fremfor alt en klok rolleprestasjon, gjennomført i filmens stil og ånd, en tragikomisk blanding av ibsensk familiestrid og skrattende Rossini (med ouvertyren til «Den tyvaktige skjære» som musikalsk anslag). Han gjorde seg også bemerket med Breiens Forfølgelsen og Smykketyven. Her var det to filmkunstnere som forsto hverandre, som utdypet hverandre. Det er bare å velge og velge, også i filmkarrieren. Noen vil stanse ved Martin Asphaugs En håndfull tid om Martin i tre ulike aldre og Skjønberg som den gamle, for øvrig i selskap med britenes Nigel Hawthorne, også han en allsidig skuespiller med kraft og mykhet. En håndfull tid er en lett meditativ film over spørsmålene: Hvor ble det av livet? Og hvordan ble det brukt? Espen Skjønberg har brukt sitt liv til glede og berikelse for de mange, mange. Han er en av Norges aller største og mest særpregede teater- og filmkunstnere, som få eller ingen kan måle seg med. Per Haddal Secondløitnanten Norge 1993, Regi: Hans Petter Moland Med: Espen Skjønberg, Rut Tellefsen, Lars Andreas Larssen, Bjørn Sundquist Norsk tale, utekstet, 35mm, farger, 1t 42min TIR 26. AUG KL møt espen skjønberg i samtale med per haddal I 2015 kommer Erik Poppes film om det norske kaoset under den tyske invasjonen i 1940, Tre døgn i april. Vi har allerede en tankevekkende spillefilm om aprildagene. Secondløitnanten (1993) er den kyndige Hans Petter Molands spillefilmdebut. Espen Skjønbergs beskjedne, men handlekraftige og aldrende hovedrollefigur (Amanda ble det!), tar på seg sin utdaterte befalsskoleuniform fra 1902 og lager en egen hæravdeling, på tvers av offiserers og politikeres unnfallenhet. En praktfull studie av den lille manns mot under den store nasjonale og moralske styrkeprøven. Per Haddal Fant Norge 1937, Regi: Tancred Ibsen Med: Lars Tvinde, Alfred Maurstad, Sonja Wigert, Eugen Skjønberg Norsk tale, utekstet, 35mm, sort-hvit, 1t 35min TIR 16. SEPT KL møt knut vollebæk i samtale med per haddal Hva har eks-utenriksminister Knut Vollebæk, tidligere også høykommissær i OSSE for minoriteter, med Fant å gjøre? Vollebæk leder nå en kommisjon som kritisk undersøker Norges behandling av «fanter». Tancred Ibsens film fra 1937, en absolutt klassiker, inngår i grunnlagsmaterialet. Er den for romantiserende i kommisjonenes øyne? Vollebæk intervjues før vi ser Alfred Maurstad i toppform som datidens største norske filmstjerne, en spretten utgave av Douglas Fairbanks. Fant bobler av så mye, likt og ulikt, ikke minst spilleglede. Men er filmen et tidssignal fra den gang som fortsatt bør høres? Per Haddal cinemateket