Nye SARA - søknad om utslippstillatelse

Transkript

1 Kommunalteknikk Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks Steinkjer Deres ref:l Paulsen Vår ref: Saksbehandler: Dato: Deres 2015/188 ref: 2013/ Karstein Kjølstad Bes oppgitt ved henvendelse Nye SARA - søknad om utslippstillatelse Stjørdal kommune søker med dette om utslippstillatelse for Sentrum avløpsrenseanlegg (Nye SARA). Renseanlegget og utslippet omfatter avløpsvann fra Stjørdal sentrum fra Lånke i sør og Skatval i nord. Det vises til brev fra kommunen datert der det informeres om at det vil bli søkt om unntak for sekundærrensing, og svar fra Fylkesmannen datert Søknad om utslippstillatelse vil bli lagt ut til høring fra dersom det ikke mottas krav om endringer innen denne fristen. Det tas sikte på en høringsfrist på 3 uker. Hva søkes det om? Stjørdal kommune søker om fosforfjerning som er en renseprosess der fosformengden i avløpsvannet reduseres med minst 90 % av det som blir tilført renseanlegget, jf 14-2 i forurensingsforskriften. Det innebærer at det søkes om unntak fra 14-8 i forurensingsforskriften. Søknaden består av dette brevet og 9 vedlegg. Søknaden er tilgjengelig på Stjørdal kommune sin hjemmeside - Dokumenter vil bli lagt ut på Stjørdal rådhus, og kan bestilles i fulltekst fra postmottak@stjordal.kommune.no Juridisk grunnlag. Krav til søknad og krav til nye anlegg kan leses i forurensingsforskriften Del 4 om Avløp. Her vises spesielt til kap 11 og 14. I kap 11, vedlegg 1 er Trondheimsfjorden klassifisert som mindre følsomt område. Rensekrav for utslipp til disse områdene er gitt i I samme paragraf gis anledning til å søke om unntak til fylkesmannen. I forurensingsforskriften kap 14 gis presise krav til utforming og drift av renseanlegg og transportanlegg. Stjørdal kommune vil oppfylle alle krav med unntak av 14-8 om rensekrav og søker om unntak for rensekrav for organisk stoff. Det vises her til tidligere korrespondanse med fylkesmannen om dette. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankgiro: Organisasjonsnr: Stjørdal kommune Kommunalteknikk (m/kid) NO MVA Postboks 133 Kjøpmannsg 9 postmottak@stjordal.kommune.no (u/kid) 7501 Stjørdal 7500 Stjørdal

2 Forprosjektet Saksnr 2013/ Rambøll Norge AS er engasjert for å prosjektere renseanlegg og ledningsanlegg. Forprosjekt er presentert og vil bli lagt til grunn for detaljprosjektering med tanke på anleggsstart høsten Det planlegges byggestart høsten 2015 og nyanlegg skal være i permanent drift i løpet av Det betinger at planlegging og utbygging kan gjennomføres med normal framdrift, herunder behandling av utslippssøknad. Forprosjektet består av en tekstdel og mer enn 50 tegninger og vedlegg. Tekstrapporten kan leses i vedlegg 1. Eksisterende renseanlegg har i dag en utslippstillatelse på PE og tilrenningen hit er i middel m3/d, dvs ca 50 l/s. Med grunnlag i forventet økt innbyggertall fram til 2060, er valgt å dimensjonere nytt renseanlegg og nye transportanlegg for personekvivalenter. Dette gir følgende dimensjoneringsgrunnlag: Q middel (middel tilrenning) m3/d = 430 m3/h = 120 l/s Qdim (maks time i 50% av døgn) 550 m3/h = 150 l/s Qmaksdim (maks mengde for full rensing) 1100 m3/h = 300 l/s Qmaks (maks til ført vannmengde) 1450 m3/h = 400 l/s Dette viser at alle nyanlegg dimensjoneres og bygges fra oppstart med en kapasitet som er tre ganger dagens kapasitet. For mer informasjon om dimensjonering vises til kap 3 og 4 i forprosjektet, vedlegg 1. Det nye utslippet vil bli dypere enn dagens utslipp. På kartet vises trase, se vedlegg 3. Det legges to utslippsledninger i denne traseen, og slik at hovedutslippet blir på 45 meter dyp og reserveutslippet på 20 meter. På vedlegg 4 vises renseprosess og hydraulisk profil gjennom anlegget. Vannstrømmen går gjennom anlegget med gravitasjon fra innløpsrist og forbehandling og videre gjennom kjemisk rensetrinn og til utslippledninger. Det er satt av plass for et fremtidig biologisk rensetrinn. Det nye anlegget vil bli bygd med tanke på akkreditert prøvetaking. Kommunal planlegging og Hovedplan vann og avløp (VA). Revidert hovedplan vann og avløp (VA) for Stjørdal kommune tar utgangspunkt i at det skal være god økologisk tilstand i alle resipienter. Prosjektet med bygging av nytt kloakkrenseanlegg er en følge av denne målsettingen. Hovedplan VA omfatter en beskrivelse av ledningsanlegg og renseanlegg i kommunen, med tilhørende utfordringer. Hovedplanen omfatter investeringsplan for de første 4 år som viser framdrift for nødvendige tiltak. Det henvises til utdrag fra utkast til hovedplanen i vedlegg 2. Ny hovedplan VA er ikke ferdigstilt og sluttbehandlet. Hovedplan for avløp datert 2009 avløses av den nye hovedplan VA. Alle tiltak i hovedplanen fra 2009 er gjennomført. Nye mål med grunnlag i vannforskriften legger grunnlag for nye tiltak. Planforslaget er lagt til grunn for budsjett og gebyrer for 2015, og er allerede lagt inn i økonomiplanen 2015 tom Saneringsplan for sentrum datert 2003 omfattet sanering og separering for å få alle ledninger i sentrum omlagt til separatsystemet. Denne planen omfattet både kommunale og private avløpsledninger. Samtidig som de kommunale ledninger bygges for separatsystem, stiller kommunen krav til alle huseiere slik at de separerer de private ledningene. Side 2

3 Saneringsplanen fra 2003 er gjennomført. Områder som er sanert er vist på vedlegg 7. Det gjenstår i dag et par hundre meter som er tatt inn som prosjekt ved rullering av vår hovedplan. Det er i 2014 gjennomført en grundig undersøkelse av det gamle Hell-området. Nettet er rengjort og spylt for deretter å bli videoundersøkt. Konklusjonen er at avløpsnettet for Hell-området ikke er helt tilfredsstillende. Mangler dreier seg om setninger på nettet som kan medføre tilstoppinger med påfølgende risiko for tilbakeslag. I hovedplan VA legges det derfor opp til at det i første omgang skal utarbeides en egen saneringsplan for området. Saneringsplanen for Hell-området må også ta høyde for nye regulerte områder som skal kloakkeres. I tillegg planlegges det å skifte ut eksisterende Hell pumpestasjon for å sikre at pumpesumpen blir lav nok for å unngå tilstoppinger på nettet. Kvaliteten på Hell-nettet er egentlig ikke et forurensningsproblem, men et risikomoment knyttet til evt. tilbakeslag for abonnentene ROS-analyse for avløpssektoren er sist revidert i Dette er grunnlaget for både planlegging, beredskapsplanlegging og internkontroll og kvalitetsarbeid. ROS-analyse er vedlegg 9. Utslippsledninger. Trase for utslippsledningene er valgt på grunnlag av geoteknikk og dykkerundersøkelser. I tillegg er det lagt vekt på marinbiologi. Det er også vektlagt at utslippet skal gi minimale ulemper for Storvika friluftsområde med badestrand. Det skal bygges to nye utslippsledninger, begge med kapasitet til å lede all kloakk fra renseanlegget ut på dypt vann med gravitasjon. Hovedledningen føres ut til 45 meter dyp ca 1,1 km fra renseanlegget og strandkanten, mens reserveledningen føres til 20 meters dyp ca 800 meter fra strandkant, se vedlegg 3. For mer informasjon om dimensjonering av utslippsledninger vises til kapittel 9 i forprosjektet, se vedlegg 1. Aktuell trase går gjennom Vikanbukta fuglefredningsområde. Området er vernet ved kgl resolusjon fordi området er viktig for fugler. Det er vurdert alternative traseer som ikke berører naturvernområdet, men disse er forkastet fordi det vil medføre en lang grøftestrekning med fjellsprenging i strandkanten. Dette anses som mer forstyrrende for fuglebestanden i Vikanområdet enn å legge nye ledninger i gruntområdet som planlagt. Det sendes egen søknad om dispensasjon for å legge ledninger gjennom Vikanbukta fuglefredningsområde. De nye ledningene vil bli lagt med sammensveiste plastrør som belastes med betonglodd. For å sikre overdekning av rør og betonglodd blir disse spylt ned i løsmasser fram til dybde 4 meter. Herfra legges ledningene på sjøbunnen med betonglodd for å sikre mot oppflyting og havari. På kartet vises trase, se vedlegg 3. Fjordundersøkelser i 2013 og tidligere. I 2013 er det gjennomført marinbiologiske undersøkelser i Stjørdalsfjorden. Undersøkelser og rapport er utført av AquaKompetanse AS. Rapporten er vedlagt, se vedlegg 5. Undersøkelsen viser at det er god økologisk tilstand i området der eksisterende utslipp skjer. I Hommelvikbukta som er en del av Stjørdalsfjorden er det gjort undersøkelser av miljøgifter fordi det er avdekket kreosot i nedslagsfeltet og fordi en metallbedrift har dumpet miljøgifter i sjøen. Undersøkelsene er gjennomført av Malvik kommune med bistand fra og samarbeid med Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Undersøkelsene skal benyttes for å fastsette tiltak for å unngå spredning av miljøgifter i sjømatkjeden i området. I Hommelvikbukta er det utslipp fra nytt slakteri i Malvik. I mange år er det tatt prøver på to badestrender, Storvika på nordsia av sentrum og Hellstranda like ved utløpet av Stjørdalselva. Det er de siste fem år aldri målt antall e-coli bakterier i vannet Side 3

4 som overskrider krav til badevann. På vedlegg 6 er vist plassering av badestrender, dagens utslipp og nytt utslipp. Analyseresultater av badevannsprøver er også vist. Etterundersøkelser. Det er etablert kontakt med Trondheim kommune og nabokommuner om samarbeid om fjordundersøkelser. Trondheim planlegger i 2016 å ferdigstille rapport om tilstanden omkring utslipp fra de to store renseanleggene. Etter krav fra ESA og fylkesmannen gjennomføres det her primærrensing for to store utslipp til ca 60 meters dyp i fjorden. Stjørdal kommune ønsker å holde kontakt med nabokommunene for å dokumentere virkninger i fjorden. Stjørdalsfjorden har en terskel på 20 til 30 meters dyp mellom Malvik og Skatval. Det er derfor av særlig interesse å samarbeide med Malvik kommune. I Hommelvik-bukta er det utslipp fra tettstedet med ca 3000 pe. I tillegg er det utslipp fra Nortura sitt slakteri på Sveberg. Industriutslipp og Avisingsvæske fra flyplassen. Sammensetning av avløpsvannet. Innenfor kategori industriutslipp i nedslagsfeltet til renseanlegget, nevnes et slakteri og noen elektrobedrifter. Disse utslipp følger standardkrav i forurensingsforskriften. Slakteriet har sesongbasert drift og alle utslipp følger standardkrav i forurensningsforskriften. Det antas liten risiko for unormale tilførsler og dette bekreftes av slamanalyser. Kommunen har vedtatt forskrift om olje- og fettutskillere. Kommunen er i gang med etablering tilsynsapparat for å sikre overholdelse av regelverk. Avfall, lukt og støy. Avvannet sand og ristgods kjøres i dag til godkjent deponi i Verdal kommune. Dette vil bli videreført når ny SARA er satt i drift. Ventilasjonsanlegg vil bli utstyrt med luktreduksjonsanlegg. Prosess og utforming av anlegg vil bli avklart gjennom detaljprosjektering og anbudskonkurranser. Det kan være aktuelt med luktreduksjonsanlegg for avtrekksluft fra pumpestasjoner. Før byggestart skal prosjektet forelegges Arbeidstilsynet for godkjenning. Her vil innvendig støynivå være tema. Byggesøknaden vil sikre at gjeldende regelverk for utvendig støy blir ivaretatt. Energi og slam Energiforbruket i nye SARA skal minimeres ved at varme produseres på stedet og gjennom optimal energibruk. Noen eksempler på energieffektivisering i nye SARA: Varmegjenvinning via ventilasjonsluft. Varmeuttak med varmepumpe fra renset avløpsvann. Reduksjon i strømforbruk til pumper ved at det benyttes gravitasjon gjennom hele prosessen. Slam fra renseprosessen ved dagens SARA, slam fra øvrige renseanlegg i kommunen, samt kloakkslam fra tvungen tømming av slamavskillere blir avvannet ved sentrifugen på SARA. Dette videreføres i nye SARA. I 2014 ble det produsert om lag 2500 tonn avvannet slam ved SARA. Dette har et TS-innhold på ca. 25 % når det er ferdig sentrifugert. Sentrifugen som ble satt i drift i 2005 har en kapasitet på 35 m 3 /d med produsert slam. I dag dekkes behovet for avvanning innenfor ordinær arbeidstid. Sentrifugen har kapasitet utover dette. Side 4

5 Etter at slammet fra renseanleggene og kloakkslam fra slamavskillere er avvannet i sentrifuga, så kjøres dette til Ecopro AS sitt anlegg i Skjørdalen i Verdal kommune. Stjørdal kommune har foreløpig inngått en intensjonsavtale med Ecopro AS om levering av minimum 2500 tonn avvannet slam pr. år. På Ecopro AS sitt anlegg gjennomgår slammet en termisk hydrolyse ved temperaturer over 133 C i minimum 20 minutter. Slammet blir her sterilisert og hygienisert, og restproduktet vil da bli 100 % bakteriefritt. Det organiske materialet i slammet blir nedbrutt til biogass (metan), som gir en energiutnyttelse fra slammet. Ecopro AS vil produsere elektrisitet og varme av biogassen. Restproduktet fra prosessen kan ved en enkel behandling brukes til jord- og gjødselsformål. Det fortsettes med transport av avvannet slam til Ecopro AS når nye SARA er satt i drift. Transportsystemet. I dag føres minst 80 prosent av kloakken fra sentrumsområdet fram til dagens renseanlegg. Det anslås at samme tilføringsgrad oppfylles for Skatval avløpsrenseanlegg. I dag er det ikke måleutstyr og beregningsmetoder for å fastsette tilføringsgraden nøyaktig. Dette er situasjonen både for Halsøen pumpestasjon og Skatval avløpsrenseanlegg. I transportsystemet som dreneres til dagens SARA og Skatval, og som vil bli overført til nye SARA, er det 22 avløpspumpestasjoner med tilhørende overløp, se vedlegg 1, tabell 5.4. Overløp fra disse registreres på tid via vårt sentrale driftsovervåkingssystem, og beregnes ut fra dimensjonen på overløpsrøret. Det er kun Halsøen pumpestasjon som ikke har denne registreringen, noe som skyldes stasjonens utforming med to overløp, en overløpsterskel og et nødoverløp i bunnen av stasjonen. Med dagens utstyr for registrering og beregning, må tilføringsgraden anslås også for Skatval avløpsrenseanlegg. Nye pumpestasjoner på Halsøen og Skatval vil bli utformet etter moderne prinsipper som gjør det mulig å registrere overløpstiden. Forsiktige beregninger viser at overløpsmengdene tilsvarer ca. 10 % av den totale genererte avløpsmengden. I slike situasjoner vil overløpsmengdene være svært fortynnet og heller ikke representere noen stor forurensningsrisiko sett i forhold til normal kloakk. I tillegg finnes det tre overløpskummer på nettet, hvorav to av disse vil være lite i drift når ny pumpestasjon på Halsøen bygges da med en pumpesump som vil ligge 1 meter lavere enn dagens. Stjørdal kommune har en kontinuerlig prosess gående for å redusere feil som medfører at overvann kommer inn på spillvannsnettet og omvendt at spillvann føres urenset til grunnvannet eller til små resipienter. Siste år er det avdekket flere enkelttilfeller av feilkoblinger. Feil på det kommunale nettet repareres omgående og feil på private ledninger følges om med pålegg om å utbedre. Målet er et feilfritt separert ledningsnett. Mottatte ferdigmeldinger dokumenterer utførelsen og at feilen er rettet opp. Registreringsutstyr tilkoblet mobilt nett er montert og flyttes jevnt og trutt for å avdekke feil i nettet. I forbindelse med gjennomføring av saneringsplanen for Stjørdal sentrum er det siden 2003 registrert en nedgang i den hydrauliske belastningen på over 30 %, herunder virkning av separert ledningsnett. Det meste av transportsystemet som genererer kloakk til SARA er separert. Hele sentrum er gjennomført i løpet av de siste 15 år. Det gjenstår et par hundre meter som er tatt inn som prosjekt ved rullering av vår hovedplan. Side 5

6 IK-Avløp, vaktordning. I Stjørdal kommune har vi et felles drifts- og overvåkingssystem for både vann og avløp. Stjørdal kommune har egen øremerket person som har hovedansvaret for at systemet fungerer til enhver tid. I disse dager utarbeides det konkurransegrunnlag for innhenting av tilbud på nytt system som tilfredsstiller dagens og morgendagens krav. Dette gjelder spesifikt i forhold til behovet for å dokumentere hvordan vi drifter våre anlegg innen vannbransjen. Vårt IK-system for avløp er oppbygd på samme måte som tilsvarende system for vannforsyningen. Systemet inneholder rutiner for driften av transportsystemet, pumpestasjoner inkludert, kummer, renseanlegg etc. Systemet har også rutiner for avviksmeldinger og lukking av slike hendelser. Utfordringen her er å skille på rene avvik i forhold til enkle driftsforstyrrelser. Driftsoperatørvaktene er i tillegg pålagt å føre både logg og rapporter for den uka de er på vakt. Inneværende år planlegges det å separere driftsoperatørvaktene slik at både vann og avløp har en vakt på jobb 24 timer gjennom hele året. Vaktordningen vil da bli 6-delt på både vann og avløp. Innholdsfortegnelse for internkontroll avløp er vedlegg 8. Forbedringer i forhold til dagens renseanlegg og utslipp. Stjørdal kommune søker om utslippstillatelse ut fra at det skal bli mindre utslipp i Stjørdalsfjorden. Mengde forurensing til terskelfjorden utenfor sentrum med tilhørende vassdrag, skal reduseres ved at renseanlegget skal rense bedre og mer av produsert kloakk skal føres til renseanlegget. Dagens renseanlegg oppfyller i stor grad krav i gjeldende utslippstillatelse. Når omsøkte krav blir oppfylt vil følgende forbedringer oppnås: 1. Krav om tilføringsgraden i gjeldende utslippstillatelse er 80 prosent. Tilføringsgraden er ikke dokumentert grundig, men anslås til ca 85 prosent. Mye av urenset utslipp går i dag gjennom E6 fra Halsøen pumpestasjon. 2. I gjeldende utslippstillatelse er rensekravet at det skal fjernes minst 90 prosent fosfor. I søknaden søkes det om videreføring av dette kravet. 3. Eksisterende utslipp fra Skatval renseanlegg til Voldselva blir avsluttet, og det blir mindre mengder urenset utslipp til samme vassdrag. Dagens renseanlegg som ble bygd i 1993 er periodisk hydraulisk og organisk overbelastet. Renseresultat fra dagens anlegg viser at krav om fosforfjerning er oppfylt de siste årene. Renseeffekt (%) siste sju år er vist i tabell 1. Tabell 1. Renseeffekt (%) for SARA de siste sju årene Tot-P 93 % 92 % 92 % 93 % 95 % 95 % 96 % BOF 5 88 % 87 % 74 % 79 % 81 % 80 % 76 % KOF 92 % 83 % 70 % 81 % 80 % 78 % 71 % SS 95 % 96 % 91 % 94 % 97 % 96 % 97 % Skatval avløpsrenseanlegg ligger ved Voldselva. Dette renseanlegget ble bygd i 1980 og er et biologisk/kjemisk anlegg basert på aktivt slam og kjemisk felling. Nødoverløpet fra renseanlegget går til Voldselva. Renseanlegget er nå overbelastet og vil derfor bli lagt ned. Kloakken blir derfor pumpet fra Skatval til nye SARA på Sutterøy. Prosjektering av ny pumpestasjon med pumpeledning til nye SARA på Sutterøy er satt i gang. På denne måten reduseres utslipp til Voldselva. Det nye renseanlegget på Sutterøy skal dimensjoneres for tre ganger så stor rensekapasitet som dagens anlegg for å ha tilstrekkelig kapasitet i 50 år framover. Side 6

7 Det nye anlegget prosjekteres med forsedimentering for å gi sikrere renseresultat. Dette sammen med at det nye renseanlegget vil få langt lavere belastning de første årene, antas å gi bedre renseresultat. Eksisterende renseanlegg erstattes med pumpestasjon med tre ganger så stor pumpekapasitet som dagens pumpestasjon på Halsøen. Utslippet skjer i dag på 26 meters dyp utenfor Langøra og like ved flystripa. Det skal bygges to nye utslippsledninger, begge med kapasitet til å lede all kloakk fra renseanlegget ut på dypt vann. Hovedledningen føres ut til 45 meter dyp (avstand fra land 1,1 km) mens reserveledningen føres til 20 meters dyp (avstand fra land 0,8 km). Med økt utslippsdyp antas det at risiko for gjennomslag av forurenset vann til overflata reduseres betraktelig. Særlig viktig er dette i forhold til badestrendene, jf kap 9 i forprosjektet, vedlegg 1. Ny pumpestasjon på Halsøen vil bli utformet etter moderne prinsipper som gjør det mulig å registrere overløpstiden. Pumpestasjonen har ca. tre ganger så stor kapasitet som eksisterende stasjon. Det vil derfor bli mindre og skjeldnere utslipp i strandkanten i Halsøen. Oppsummering I forurensningsforskriftens 14-8 åpnes det for mindre omfattende rensing enn sekundærrensing for tettbebyggelse mellom og med utslipp til sjø, forutsatt at følgende krav er oppfylt: a) resipienten kan klassifiseres som mindre følsom, jf. kriteriene i vedlegg 1 punkt 1.1 til kapittel 11, b) utslippene har minst gjennomgått primærrensing og c) den ansvarlige gjennom grundige undersøkelser kan vise at utslippene ikke har skadevirkninger på miljøet. For de ovennevnte krav gjelder i dag følgende for Stjørdal kommune: Resipienten er klassifisert som mindre følsom, jf. kriteriene i vedlegg 1 punkt 1.1 til kapittel 11. Utslippet gjennomgår i dag fosforfjerning ved SARA. I 2013 ble det gjennomført marinbiologiske undersøkelser i Stjørdalsfjorden. Undersøkelsene viste at det er god økologisk tilstand i området der eksisterende utslipp skjer. På denne bakgrunn søker Stjørdal kommune om unntak fra krav om sekundærrensing for nye SARA. Merknader til søknaden sendes til: Merknader sendes til postmottak@stjordal.kommune.no eller som post til Stjørdal kommune Rådhuset 7500 Stjørdal Med hilsen Arild Moen/sign enhetsleder Karstein Kjølstad/sign Rådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk i Stjørdal kommune og har derfor ingen signatur. Side 7

8 Kopi til: Fylkesmannen v/ Leif I Paulsen Geir Baustad Marit Heier Amundsen Eivind Hølaas Saksnr 2013/ Vedlegg: 1. Forprosjektrapport fra Rambøll Norge AS datert 00. november Utdrag fra utkast til ny Hovedplan VA. 3. Trase for utslippsledning. 4. Hydraulisk profil gjennom nytt renseanlegg. 5. Aqua Kompetanse AS. Rapport datert Resipientundersøkelse Indre Stjørdalsfjord. 6. Oversiktskart som viser plassering av utslipp og Storvika og Hellstranda badestrender. Resultat av badevannsprøver i Oversikt over separerte felt siden IK Avløp. Innholdsfortegnelse. 9. ROS analyse. Side 8