Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Komite plan Formannskapet Kommunestyret

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/ Saksbehandler: Geir Baustad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Komite plan Formannskapet Kommunestyret HOVEDPLAN AVLØP OG VANNMILJØ Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret vedtar den framlagte Hovedplan Avløp og Vannmiljø, datert Hovedplan Avløp og Vannmiljø legges til grunn for avløpssektorens andel av det årlige økonomiplanarbeidet. 3. Hovedplanens prioriteringer innarbeides i de årlige investeringsprogrammene for avløpssektoren. Til formannskap, komiteer, nemnder: Hovedplan Avløp og Vannmiljø, datert Til kommunestyret: Handlingsplan og økonomi, datert (tiltaksdelen av hovedplanen) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sammendrag: Hovedplan for Avløp og vannmiljø gir en samlet oversikt over målsettingene for kommunens avløpsanlegg og resipientforhold. Planen gir en oversikt over status på avløpsnettet, pumpestasjoner og avløpsrenseanlegg. De viktigste målene som hovedplan for avløp skal ivareta

2 er vannkvalitet, forurensningshensyn og avløpstjenestens servicenivå og effektivitet. I tillegg kommer Forskrift om rammer for vannforvaltningen som implementerer EU-direktivet i norsk lov. Her ligger en sentral målsetting om at det skal legges vekt på en helhetlig, kunnskapsbasert vannforvaltning med mål om god økologisk tilstand i overflatevann, grunnvann og kystvann innen utgangen av For pilotprosjektene, og da Stjørdalsvassdraget, er fristen Dette målet vil gjelde for alle resipientene som avløpssektoren slipper ut renset avløpsvann i. Målsettingene innebærer at vassdrag og Stjørdalsfjorden skal ha en vannkvalitet som har minst mulig avvik fra naturtilstanden. Forvaltningsplanen (ikke vedtatt) for Stjørdalsvassdraget avdekker flere mindre elver og bekker som har dårlig økologisk tilstand der det er nødvendig med tiltak. Transportsystemet og renseanleggene skal drives teknisk og økonomisk optimalt. I Stjørdal kommune er det i alt 8 såkalte rensedistrikt hvor avløpsvannet blir renset før det slippes ut til resipient. Hovedplanen gir en grundig beskrivelse av dagens situasjon for renseanleggene og transportsystemet. Videre er det satt opp tiltak til forbedringer for å oppnå målene i planen. Status for private avløpsanlegg er beskrevet, med forslag til tiltak for disse. Hovedplanen har oppsummert en rekke tiltak med kostnadsoverslag. Disse tiltakene bør iverksettes for å sikre vannkvalitet i resipienter, og for å drive anleggene teknisk og økonomisk optimalt. Hovedplanen forutsettes revidert hvert 4. år for å fange opp revisjoner i kommuneplansystemet. Saksopplysninger Hovedplan for avløp og vannmiljø som foreligger til politisk behandling er førsteutgaven i Stjørdal kommune. Tidligere har det kun vært utarbeidet saneringsplaner for konkrete områder i kommunen. Etter at plandokumentene ble ferdigstilt, foreligger nå utkast til forvaltningsplan og tiltaksplan for Stjørdalsvassdraget og fjorden i regi av vannregionmyndighetene, Fylkesmannen i Sør Trøndelag. For avløpssektoren er ansvaret knyttet til de resipientene hvor det slippes ut renset avløpsvann. Dette gjelder Forra, Stjørdalselva, Leksa, Gråelva i Skjelstadmarka, Voldselva på Skatval og fjorden hvor SARA har sitt utslipp. Hovedplanen skisserer tiltak via prøvetaking for å ha kontroll med kommunale utslipp i disse resipientene. Målingene vil bli gjennomført både oppstrøms og nedstrøms de kommunale utslippene. Tilsvarende vil det i sommerhalvåret bli tatt vannprøver i de sentrale badeplassene i Storvika og Hellstranda med tanke på god badevannskvalitet. Tiltak for å oppnå målsettingene i hovedplanen De senere årene er det gjennomført omfattende tiltak rettet mot separering av fellesledninger, spesielt i sentrum som har hatt store områder med bare en ledning som transporterte spillvann og overvann. Områder som gjenstår er Ole Vigsgate kryss Nordre til og med Breidablikkvegen. Videre er Søndre gate nettopp oppstartet for separering fram til Stokkmovegen. Langs Ole Vigs gate er det også noen mindre gatetilslutninger som omfattes av prosjektet. Når disse prosjektene er gjennomført vil prinsippet om et separat avløpssystem være på plass. Saneringsplanene omfattet også Husbymyra. Her gjenstår Ole Richters gate og Prost Fergstads gate. Husbymyra hadde i utgangspunktet separat system, men kvaliteten tilsa at det var nødvendig med oppgradering. I saneringsperioden de siste 20 år er det også anlagt tre nye renseanlegg, Sætnan, Forradal og Elvran nå sist i I 2004 ble slambehandlingsdelen ved SARA (Sentralt avløpsrenseanlegg), utvidet og oppgradert. Stjørdal kommune har også inngått intensjonsavtale om levering av minimum 2500 tonn slam/år til Ecopros anlegg i Skjørdalen. I 2007 ble kommunen pålagt å avslutte den

3 midlertidige mellomlagringsplassen på Vold. Fra og med februar 2008 er alt slam som produseres ved SARA levert til Ecopros anlegg. Her gjennomgår slammet en termisk hydrolyse, og blir deretter sterilisert og hygienisert. Det organiske materialet blir deretter nedbrutt til biogass(metan), som benyttes til energiproduksjon. Restproduktet er anvendelig til jord- og gjødselformål. Energigjenvinning av slammet er en forholdsmessig kostbar løsning, sammenlignet med spredning på landbruksarealer lokalt. Totale kostnader pr. tonn er ca. 900 kroner inklusive transport. Løsningen er imidlertid framtidsrettet og miljøorientert. Tiltakene som er gjennomført i denne perioden er med på å løfte kvaliteten innen avløpssektoren. Flere renseanlegg knyttet til ferskvannsresipienter er med på å forbedre vannkvaliteten i disse. Oppgradering av transportsystemet er med på å hindre forurensing og dermed også sikre god vannkvalitet i sjøresipienten. Handlingsplanen foreslår en rekke tiltak for å forbedre avløpsforholdene i spredte områder. Mange av disse anleggene, (enkelthusanlegg), er bygd før 1970 og består som regel kun av slamavskillere før utslipp til resipient. Problemene med mindre private avløpsanlegg av eldre dato er dårligere virkningsgrad etter hvert som tiden går. Kommunen som forurensningsmyndighet har tilsynsmyndighet med disse anleggene, og kan derfor kreve utbedring etter forurensningslovgivningen. Vannforvaltningsforskriften har som nevnt en tidsfrist for pilotprosjektene satt til Da skal vannkvaliteten opp på god økologisk standard. Tiltak for å oppnå dette er i følge hovedplanen å innføre kontrollrutiner rettet mot de separate avløpsanleggene som er lokalisert utenfor de kommunale rensedistriktene. Dette innebærer en fullstendig registrering av alle private anlegg som inneholder en beskrivelse, vurdering av funksjonen samt evt. tiltak som må utføres for at anleggene skal fungere som forutsatt. Alle private anlegg som ligger i eller ved kommunale anlegg må gis pålegg om tilknytning til kommunalt nett. Likeledes må arbeidet med å sanere eksisterende slamavskillere innenfor rensedistriktene forseres. Når det gjelder evt. nye rensedistrikt foreslås det en utredning i områdene Sona og Vinge. Her må det kartlegges om det er økonomisk regningssvarende å gjennomføre tiltak i disse områdene. Nye krav i forurensningsforskriften innføres i 2008/2009. Dette gjelder bl.a. krav om registrering av alle overløpsmengder, innføring av akkreditert prøvetaking for anlegg der fylkesmannen har forurensningsmyndigheten, samt kontroll med vannkvaliteten i resipientene. Tiltak for å ivareta dette er etablering av digital datamodell for avløpssystemet, oppgradering av vårt sentrale driftsovervåkingssystem med overløpsregistrering samt etablering av prøvetakingsplaner for resipientene. Det foreligger et tilbud fra konsulentfirmaet Rambøll om akkreditering gjennom dem. Tilbudet gjelder 6 anlegg i Nord Trøndelag og 8 anlegg i Sør Trøndelag. Systemet vil virke slik at Rambøll akkrediteres og våre driftsoperatører gjennomgår en opplæring basert på at selve prøvetakingen fortsatt kan gjennomføres av våre ansatte. Hovedplanen legger opp til videre satsing på sanering i samsvar med tidligere saneringsplaner. Videre er det nødvendig å rehabilitere to av våre renseanlegg, Rømo og Skatval. Rømo-anlegget er vårt eldste anlegg, bygget i 1975, og er svært nedslitt. Kapasiteten er også fullt utnyttet. Skatval-anlegget er også nedslitt og har noe kapasitetsproblemer. I løpet av 2008/2009 er kommunens VA-norm utarbeidet og godkjent av kommunestyret i K.sak 19/09. Denne normen sikrer at både prosjektering og utførelsen av kommunale vann- og avløpsanlegg gjennomføres i samsvar med de krav som kommunen har satt for disse.

4 Av øvrige tiltak som planen legger opp til er å innføre en lokal forskrift om olje- og fettutskiller, samt krav til påslipp av industrielt avløpsvann. Registreringer viser at spesielt fettinnholdet i avløpsvannet er økende med de driftsproblemer dette medfører for det kommunale ledningsnettet. Økte fettmengder er også uheldig for effekten av renseprosessene i våre renseanlegg. Sentralt avløpsrenseanlegg, SARA. SARA har i dag en utslippstillatelse begrenset opp til pe, (personekvivalenter). Pr dato nærmer vi oss pe. I store nedbørsperioder er anlegget hydraulisk overbelastet med påfølgende overløp direkte til resipient. Dette er et signal om at SARA må oppgraderes i forhold til dagens kapasitet. Det er som følge av dette utarbeidet en egen utredning for framtidens SARA. Her er flere alternativ vurdert både lokaliseringsmessig og renseteknisk. Forruten dagens lokalisering er også Hellområdet og Storvika vurdert. Fram til 2028 er imidlertid kommunen forpliktet til å huse fjernvarmesentralen og levere renset kloakk som varmekilde. I dette perspektivet vil dagens lokalisering være det beste alternativ. Enhet kommunalteknikk vurderer nå å benytte en renseteknologi som er arealbesparende. Dette betyr at behovet for større utvidelser av selve bygningsmassen er ubetydelig. En løsning for framtidens SARA må være på plass i løpet av et par år, slik at ombyggingen kan gjennomføres. Økonomi Avløpssektorens årlige investeringsramme er for tiden 8.0 mill.kr./år. Hovedplanen er tilpasset denne rammen de nærmeste årene. Rammen finansieres ved låneopptak og egne midler. Både kapitalkostnadene og drifts- og vedlikeholdskostnadene er forankret i bestemmelsene i Lov om vass- og kloakkavgifter m/tilhørende forskrifter. Økonomien er basert på selvkostprinsippet hvor utgifter og inntekter samlet sett skal balansere. Kostnadsnivået for våre abonnenter er gunstig sammenlignet med landsgjennomsnittet. Dette viser at en bolig med stipulert forbruk ligger på ca 87 % av landsgjennomsnittet, mens en bolig med målt forbruk (150 m 3 /år), ligger på ca 56 % av landsgjennomsnittet. Dette indikerer en effektiv avløpstjeneste i Stjørdal kommune. Vurdering Som for vannforsyningen er også de store utbyggingsprosjektene i avløpssektoren på plass. Fortsatt gjenstår en del sanering og separering i sentrumsområdet. For avløpssektoren har det imidlertid vært en markert økning av sentrale krav sammenlignet med vannforsyningen. Dette gir seg utslag i at vannprøver fortsatt kan tas av våre ansatte med driftsoperatøropplæring, mens prøver fra SARA nå bare kan tas av akkreditert firma. Selve akkrediteringsprosessen tar ca 1 år til endelig godkjenning hos Norsk Akkreditering. Kostnadsmessig er det en fordel å akseptere tilbudet fra Rambøll som er basert på at 14 anlegg spleiser på akkrediteringen. Akkrediteringsperioden gjelder i 4 år, deretter må det gjennomføres ny akkrediteringsprosess. Forurensningsforskriften skjerper også kravene til anleggseierne med hensyn til å føre kontroll med overløpsmengder, lekkasjer og selve rensekravene. Disse forholdene arbeides det med i samsvar med hovedplanens forslag til tiltak rettet mot dette. I kommende 4-årsperiode vil det bli påkrevd å oppgradere både SARA-, Skatval- og Rømo avløpsrenseanlegg. SARA vil bli en økonomisk belastning som må finansieres særskilt og utenom den årlige investeringsrammen. Skatval og Rømo forutsettes å kunne dekkes innenfor rammen.

5 Samlet sett for den kommunale avløpssektoren fokuserer hovedplanen på tiltak rettet mot krav i forurensningsforskriften. Dette gjelder rehabilitering av ledninger, separering av gamle fellesledninger, oppgradering av renseanlegg, kontrolltiltak rettet mot transportsystemet og renseanleggene osv. Disse tiltakene er også forankret i gitte utslippstillatelser. Overløpsmengdene skal ikke utgjøre mer enn 2 % av tilført mengde på årsbasis, og minst 80 % av avløpsvannet skal føres fram til renseanlegget, (SARA). Rådmannen mener at den foreliggende hovedplanen for avløp og vannmiljø i Stjørdal er et godt planverktøy for å utvikle både transportsystemet og renseanleggene innen avløpssektoren i samsvar med målsettingene og overordnede krav. I løpet av kommende 4-årsperiode vil store investeringer i oppgradering av renseanlegg og transportsystem være på plass. Likeledes vil tiltak rettet mot nye sentrale krav være gjennomført. Fokus vil deretter bli rettet mot effektivisering av drift og økonomi, samt legge til rette for avløpsløsninger i nye utbyggingsområder. Oppfølging fra forurensningsmyndighetens side rettet mot private separate avløpsanlegg må intensiveres i de nærmeste årene fram mot fristen i 2015.

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18