God Huguliapåske ønsker vi hverandre

Transkript

1 God Huguliapåske ønsker vi hverandre og glem nå ikke... DE 9 FJELLREGLENE SOM MÅ KUNNES: 1. Legg ikke ut på langtur uten tre- 4. Lytt til erfarne fjellfolk. 7. Gå ikke alene. ning. 5. Vær rustet mot uvær selv på korte 8. Vend i tide, det er ingen skam å 2. Meld fra hvor du går. turer. Ta alltid med ryggsekk, spade snu. 3. Vis respekt for været og værmel- og det utstyr fjellet krever. 9. Spar på kreftene og grav deg inn i dingene. 6. Husk kart og kompass. snøen om nødvendig.

2 MELDING FRA STYRET Fra Tilsynet Vi har vært ute etter kontakter som kan påta seg forskjellig arbeide. Snørydding, reparasjoner, transport i hytteområdet det har nå lykkes oss. (adr) Even Engevoll 2880 Nord Torpa Da det dessverre er en del hytteeiere som er plaget av å få skiløper, turveier helt inn på sine vegger som vi i tilsynet ikke kan se det er behov for, oppfordrer vi alle til å tenke seg vel om. når en må passere en hytte, slik at disse hytteeierne slipper denne ulempen. Turfolket. Når våren kommer kan vi med lett- Tiden går fort, et halvår er gått siden generalforsamlingen. Styret har hatt fire møter. Det viktigste og dyreste vi har besluttet, er å kjøpe ny traktor. Vår gamle traktor (1967) måtte, om vi skulle slite videre på den, gjennomgå en større reparasjon; nye dekk, motoroverhaling etc. Vi fikk et godt tilbud på den gamle traktoren, stort avslag på den nye + hyggelig behandling fra Ø.K.'s side ved å gi oss lån, hvilket gjorde det mulig å få dette finansiert. Styret er meget godt fornøyd med det arbeidet vår vaktmester gjør, og vi er nå glad for å gjøre arbeidsforholdene for han mer akseptable, ved at den nye traktoren har isolert førerhytte med varmeapparat. Videre har styret fått miljøverndepartementets godkjennelse for bruk av snøscooter i hytteområdet, samt til brøyting av skiløyper. Vi ser ellers frem til at skiløypene skal bli merket, med både stedsnavn og avstand. Dette arbeidet vil bli utført i samarbeid med Nordre Land kommune. Styret ber om at hytteeiere og leiere er oppmerksom på følgende: Parkering: Ved noen parkeringsplasser er det nødvendig med dobbelparkering. Vær litt mer omtenksom når det parkeres i påskehelgen, slik at alle plasser kan utnyttes! Søppel: Det blir mye søppel i løpet av påskehelgen. Forsøk å brenne mest mulig av melkekartonger, pappesker etc! Bruk søppelsekken slik at det er merket over sekkestativene 1. Husholdningsavfall. 2. Flasker. 3. Bokser slåes flate. Styret ønsker alle en hyggelig påske! For styret Torvald Valland het spore hvor det har vært folk og slikket sol. Da kommer den søppelen som vi skulle ha lagt i sekken til syne. Vi oppfordrer alle til å gjøre et skippertak, slik at vi med stolthet kan være kjent av tavlen nede ved bommen. Hilsen Tilsynet. - Påsken ja, det er den høytiden da halve Norge drar til fjells, for a gjøre dumme ting, om påstanden er overdrevet, så er det likevel en del i den. Når man kommer til fjells har man lett for å feilvurdere sin begrensning. «Kondisen» er kanskje ikke så god som man har innbilt seg og det viser seg at det man på forhånd lærer om fjellvett har lett for å gå i glemmeboken. Dette ned spesiell adresse til de noe mer tilårskomne skituristene. " Intervju Den nedsatte komité som arbeider med den fremtidige administrasjonsordningen har intervjuet ordføreren i Nordre Land for å høre vilke planer kommunen har for Synnfjellsområdet. Vi: «Synnfjellet har De siste årene blitt bebygget med en rekke hytter. Vil denne utbyggingstakten også fortsette i fremtiden?» Ordf.: «På kommunalt hold har man idag en noe annerledes innstilling til utbygging og utnyttelse- * til fjellområdene - dt^_ tas mer hensyn til de lokale interesser og dessuten miljøfaktoren.» Vi: «Hvorledes er Synnfjellområdet vurdert i generalplanen?» Ordf.: «Generalplanene er ikke stadfestet, men i forslaget til planen er Synnfjellsområdet avsatt som rekreasjon og friareal.» Vi: «Når området blir vurdert til friareal, vil som nevnt miljøfaktorene spille inn også for hytteeieren. Kan dette medføre restriksjoner av noe slag?» Ordf.: «Kommunen har vært og vil være restriktive til utslipp av septik c eksempelvis bruk av"? kjemikalieklosetter. I den forbindelse kan jeg nevne at hyttefeltet som utbygges ved Synnfjorden ikke fikk godkjent bruk av kjemikalieklosetter. Ut fra erfaringer og tekniske forbedrincer følger med tiden. \il man forvente andre løsninger til renovasjon i fremtiden.» Vi: «Som hytteeier og bruker av området er vi tilfreds med at kommunen vil bevare området som den perle det er, og ønsker at både bygde- og hyttefolket vil beholde området slik det er idag.» 2

3 Sanitetsaktuelt / vinterens skisesong og snøtid kan det lett oppstå forfrysninger. «Sivilforsvarsbladet» bringer derfor en artikkel av spesiallege Johan Kofstad, som omhandler dette tema. Forfrysningsskader har dessuten vært behandlet av «Norsk Førstehjelpsråd», slik at de synspunkter som kommer fram i denne artikkelen kan betra ktes som «god latin» for alle førstehjelpere. 5orfrysningsskader av spesiallege Johan Kofstad Generell forfrysning Inndeling Med generell forfrysning (hypotermi) menes nedkjøling av hele organismen til rektumtemperatur (temperaturen i endetarmen) under 35 C. Nedkjøling deles i 3 grader: 1. Mild nedkjøling: Rektumtemperatur C. Pasienten er ved bevissthet og skjelver sterkt dersom han ikke er for utmattet. Moderat nedkjøling: Rektumtemwperatur under C. Skjelvingen er opphevet, og pasienten har nedsatt bevissthet. Pulsen er svak. 3. Dyp nedkjøling. Rektumtemperatur under 30 C. Pasienten er bevisstløs og skjelver ikke. Muskelstivhet er til stede. Pulsen neppe følbar. Respirasjonen knapt merkbar. Når inntreffer nedkjøling? Nedkjøling sees særlig i kaldt og fuktig klima når bekledningen er utilstrekkelig. Utmattede personer som har brukt opp organismens energi-reserver, vil ofte bli nedkjølte og skadede/syke personer som ligger ute i terrenget og venter på hjelp, er utsatte for generell forfrysning. Selv når lufttemperaturen er langt over 0, sees nedkjøling, særlig i vind øker varmetapet betydelig. Nedkjøling er langt hyppigere i vann enn man tidligere trodde. I dag regner man med at de fleste som omkommer ved skipsforlis, dør av nedkjøling. Selv i vann opptil ca. 25 C vil et nakent menneske av normal kroppsbygning tape varme og bli nedkjølt etter en tid. Symptomer ved nedkjøling De første symptomer er en uttalt kuldefølelse ledsaget av skjelving. Pasienten blir etter hvert stille, tilbaketrukket og svarer ikke på tiltale. Senere når rektumtemperaturen er under 35, kommer desorientering og apati. Ved 33 C får man en tiltagende muskelstivhet og samtidig betydelig nedsatt hjerneaktivitet. Pasienten får søvntrang. Ved ca. 32 C er pasienten delvis bevisstløs. Puls kan ikke lenger registreres. Ved 30 C foreligger vanligvis bevisstløshet. Pasienten er nå i største livsfare. Det er etter hvert vanskelig å registrere om pasienten puster. Det kan eventuelt bare være 2-3 ganger pr. minutt. Diagnosen nedkjøling er det viktig å kunne gjenkjenne, særlig skadens omstendigheter vil gi en pekepinn på at nedkjøling kan foreligge. Diagnosen stilles ved å måle kroppstemperaturen (et vanlig kroppstermometer går bare til 34,5 C så det er nødvendig med et laboratorietermometer). Behandling av hypotermi Det er viktig å forebygge nedkjøling. Ta hensyn til værforholdene, bekledningen, utstyret for øvrig, matreserver, ernæringstilstand og fysisk utholdenhet. Hvis man er i vann, er det viktig å beholde klærne på og ligge i ro, så sant man ikke må svømme for å nå båt eller vrakrester like i nærheten. Førstehjelperens oppgave er å få fjernet pasienten fra de kalde omgivelser, få pasienten i ly for vinden så snart som mulig. Hvis mulig bringe pasienten i hus. Fjern vått tøy, men vær skånsom under dette arbeidet. Hindre ytterligere varmetap ved å legge pasienten i en sovepose, plastsekk etc. Transport til endelig behandling skjer helst i lukket kjøretøy og pasienten skal ligge i stabilt sideleie. Man må unngå ytterligere varmetap ved transporten. Hvis pasienten har fuktige klær på seg, må fordampning fra disse unngås. Oksygentilførsel kan bli aktuelt. Oksygen er særlig viktig under skjelveperioden. Alkohol skal ikke gis i noe tilfelle, man skal ikke gi drikke til bevisstløse eller sløvede pasienter. Endelig behandling skal foretas under ansvar av lege. Moderat og dyp nedkjøling skal om mulig alltid behandles i sykehus. Hovedprinsippet er overflateoppvarming av pasienten. Når en pasient tas ut av kalde omgivelser og pakkes inn i varme klær og legges på et varmt sted, kommer det alltid et fall i rektumtemperaturen. (After drop). Dette temperaturfall er på 1-3 grader og kommer vanligvis innen en halv times tid. Tilstanden vil da forverre seg noe og det er beskrevet dødsfall i denne perioden. Hos yngre mennesker kan oppvarmingen skje raskere og eventuelt i vannbad som holder C. Før vannbadet kan det være riktig først å varme opp kroppen og holde armer og ben utenfor. Oppvarmingen avsluttes når pasienten begynner å våkne. Lokale frostskader Inndeling og symptomer ved frostskader «Hvite flekker» sees like før eventuell frysing av huden. Huden er hvit og nummen. Et viktig tegn er et plutselig stopp i kulde- og ubehagsfølelsen. Behandles «hvite flekker» straks, vil en unngå at de utvikler seg til frostskader. Overfladiske frostskader rammer huden og underhuden. Den frosne delen er hvit og hard på overflaten, men myk i dybden. En kan bevege huden i forhold til de underliggende vev. Etter oppvarming blir huden marmorert, blårød og deretter flammende rød og bankende. Blærer dannes i løpet av de første par døgn. Disse absorberes Fortsatt side 6 3

4 Fra Høgkamphytta går det raskt nedover, mot solen. Vestfjellet i bakgrunnen hvor man kan rusle for seg selv og lytte til stillheten. Prøv den, om du tør, og bli en opplevelse rikere. Lukningstider for butikkene i området i påsken Palmelørdag lukkes kl 13. Påskeaften kl 13. Mandag - tirsdag - onsdag lukkes kl Dra ikke allverden hjemmefra, gjør dine innkjøp hos våre hyggelige handelsmenn. Vanlig bestillingsservice. Arbeidsbussen går fra Grønland torg fradag kl 17,15, fra Hugulia søndag kl 17,30 og 2. påskedag kl 17,30. Når strømmen går og det gjør den fra tid til annen, da stopper også vannpumpene. Sørg for å ha rikelig med vann i hytta. Tog fra Oslo 0 kl 9,10 og 16,10 Fra Dokka kl 9,41 og 16,41 # Sne i metervis er det i år også både i terrenget og på hyttetaket. Når tælen bærer en mann i juni, blir det sen vår. I fjor varte skiføret til ut i juni, får vi det samme i år også! 4

5 Oppover går det jevnt og trutt til de fleste står på Spåtind. ikke bare en dag men de fleste i påsken. Hva med å spre trafikken til andre herlige områder som Høgkampen, Midtstrongen, Vestfjellet. Parkering forbudt i bakken opp i område 1, dvs den første kneika opp fra bommen. Da dette er den eneste møteplassen vi har, ber vi om hjelp til å holde den klar for møtende trafikk. Parkering i påsken er kun tillatt på de vanlige parkeringsplassene, som skal være godt brøytet. Det er ikke adgang for andre bilende enn hytteeierne i området i påsken. I fjor snedde vi rett og slett inne, det samme kan hende i år også, så vennligst hjelp oss selv med å holde orden. Det er nok sne overalt i år. Bruk derfor ikke bilen til unødvendig kjøring. Skifestivalen i Velforeningens regi er i rute i år også med Rolf Rollheim som dirigent. I år bør vi gi ham litt hjelp. Møt frem på startstedet i god tid. God fornøyelse. 5

6 Fortsatt fra side 3 sakte. Huden blir hard og etter noen uker vil det døde vevet som eventuelt er dannet, falle av. Det kommer nå frem en tynn, rød og svak hud som er overfølsom for varme og kulde og oftest med unormal svetting. Normal hud får man i løpet av noen måneder. Dype frostskader involverer muskulatur og i sjeldne tilfelle knokler. Den frosne hud er hard. En kan ikke bevege huden i forhold til de underliggende vev. Det kommer ikke blærer. Etter oppvarming er en grå farve et dårlig tegn. Den første tiden er delen smertefri, men senere kan det komme forskjellige smertefølelser. Behandling Forebyggelse er viktigst. Ved fornuftig oppførsel bygget på god kunnskap og te 1 Årets erfaring, skal ikke frostskader forekomme. romtemperatur, eventuelt hud mot hud. En må aldri gni. Det har ingen Ved behandling må en alltid først hensikt å forsøke å varme opp ved en tenke på kroppstemperaturen. Pasienten ovn eller over ild eller eksos. skal ha varm drikke og kroppen Ved behandling i sykehus eller un skal varmes med tørre, varme klær og der ledelse av kyndig medisinsk personale hvis mulig, oppvarmet luft. skal den skadede delen var «Hvite flekker» behandles straks og mes i vann som holder 42 C. Vannet på stedet. De varmes opp hud mot bør om mulig være i bevegelse og hud. Overfladisk og dyp frostskade inneholde sepe. Temperaturen i skal ikke behandles på stedet. Den frosne kroppsdel skal immobiliseres. Pasienten skal først fraktes til et sted hvor en tilfredsstillende og endelig vannet må måles med termometer. Oppvarmingen varer til legemsdelen får en flammende rød farve og pasienten vil vanligvis få betydelige smerter behandling kan foretas, helst på sykehus. under oppvarmingen. Etter oppvarmingen I nødstilfelle kan pasienten gå på frosne føtter. Han er derimot båre/ skal den skadede del behand les meget forsiktig. Blærer skal ikke sengepasient straks det er foretatt røres. Den skadede del skal behandles oppvarming av frosne føtter. åpent, tørt og sterilt. Den skadede Må behandling foregå utenfor sykehus av ikke medisinsk kyndig personell, vil man i dag vanligvis anbefale sakte oppvarming i luft ved péskekryssord del må ikke utsettes for trykk. Legg bløtt, absorberende stoff mellom tær og fingre for å unngå ytterligere skader ved friksjon. 1 1 i A 5 l H 12 i M v V fl w M 25 % \ ». 33. fe is 57 IR 4i 44"»- 45 4* VANNRETT: LODDRETT: Vogn 21. Referent 40. Plagg 2. Norsk forfat 12. Skyteskår 30. Barn 5. Plagg 22. Teppe 43. Kjem. forb. ter (d. 1929) 13. Skåltale 31. Toalettskrin 10. Fugl 23. Leser vers 45. Grafse 3. Pynt 14. Utrygg 35. Utskeielse 17. Poststed i 26. Nature niballasje 46. Poststed i 4. Spis 15. Åtaket 36. Ansett Nord-Tronde- 28. Fiskeredskap Sogn og Fjord. 6. Skjønt 16. Klippet 37. Hendig lag 32. Yre 47. Tevling 7. Fargestoff 24. Kilevink 39. Hud 18. Mengde 33. Utvalg 48. Oppstyr 8. Beholdere 25. Veltalenhet 41. Bekvem 19. Område 34. Viser 49. Trekkraft 9. Tiriltunge 27. Hinne 42. Intrige 20. Belg 38. Brenne 50. Verslære 11. Tiltrekkende sak 29. Rake 44. Sleip 6

7 7

8 HUGULIA VELFORENINGS SKIFESTIVAL PÅSKEN -78/ SKIFESTIVAL FOR MEDLEMMER MED GJESTER - påskeaften kl på samme sted som i fjor: Myra på begge sider av Svertbekken. Det konkurreres i følgende klasser: Voksne: Langrenn m/forviklinger (idealtid) Barn 8-15 år: Langrenn m/forviklinger (idealtid) Barn 2-7 år: Langrenn m/forviklinger (idealtid) Racerklasse: Hvis det er interesse for det, vil det muligens til slutt bli arrangert et ordinært langrenn. Kryss J»~ i rubrikken med angivelse av alder for de som også vil te i racerklasse. Fyll ut påmeldingsslippen og legg den i kassen for forslag til tilsynskomiteen, kassen er plassert ved forbrenningshuset ved bommen. - Etter fjorårets suksess smeller vi til i år igjen med: AKEKONKURRANSE MED SKLIBRETT - onsdag 22/3 - kl på samme sted som i fjor, dvs. i bakken ned mot Svartbekken fra veidelet mellom 4 og 6 feltet. Påmeldingsfrist ved start. Påmeldingsfrist: Skjærtorsdag! NB! Vi prøver å lage konkurransene noe mere forenklet i år, slik at resultatene og premieutdelingen kan foregå noenlunde umiddelbart etter hver klasses målpassering. Det er også ønskelig at flest mulig benytter påmeldingskupongen, og overholder påmeldingsfristene, slik at arrangementskomiteen kan gjøre startlister etc. klare før konkurransene. Dermed spares alle for unødig venting. PÅMELDINGSKUPONG PÅMELDINGSKUPONG PÅMELDINGSKUPONG Dette gjelder både for skirennet! og akekonkurransen! Se eksemplet: Navn Hyttenr. Akekonkurranse Kostymerenn, VOKSNE LANGRENN år Idealtid 8-15 år Racen>_ se: Alder: Nils Nilsen 1012 X X X 9 år Hans Nilsen» X X Bente Nilsen» x X x 6 år Toril Nilsen» X X TA MED PAPIR OG BLYANT