Første hund ut. bladet

Transkript

1 HV bladet LS 2007: HV gjorde rent bord 06: Alt om LS : Skrev bok med pris på hodet 20: Toppdommer og innsatsstyrkesjef 24: Nytt utstyr til HV nr HV i INTOPS: Første hund ut september 07 // HVbladet 1

2 // leder HVbladet 60. årgang nr. 3 juli 2007 GIHV Brovold Solide resultater og utfordringer Det var med stolthet jeg overvar årets Landskytterstevne i Steinkjer. Ikke bare gjorde Heimevernet, representert ved HV-12, en solid jobb med arrangementet, men vi vant også det meste som kunne vinnes! For meg er dette et tydelig tegn på at Heimevernet har meget gode ferdigheter innenfor den viktigste soldatdisiplinen. Gratulerer til alle som vant priser og alle de tusen som står bak og sørger for en bærekraftig skytterkultur. Forsvaret har i inneværende planperiode blitt betydelig underfinansiert. I Heimevernet har vi gjennom stor omstillingsevne og solid effektivisering ikke merket dette så godt. Nå har imidlertid differansen mellom våre mål og tildelingene som skulle hjelpe oss dit blitt så stor at det vil føre til konsekvenser. De siste justeringene i våre økonomiske rammer har allerede ført til at treninger blir kansellert. Dette er strakstiltak for igjen å få balanse i regnskapet. Jeg vil sterkt understreke at HV fremdeles disponerer betydelige samfunnsressurser, både i form av mannskaper og økonomiske midler, og vi skal fremdeles fastholde målet. På veien dit må vi dog akseptere at milepælen full operativ kapasitet må skyves ut i tid. Forsvaret har jobbet hardt i flere år for å forbedre sin forvaltning. Det siste initiativet i så måte er LOS-programmets økonomiprosjekt, som skal gi Forsvaret en komplett økonomi- styrings- og forsyningsløsning. Innføringen har Forsvarssjefens høyeste prioritet i 2008 og vil treffe Heimevernet i april og mai. Dette vil derfor bli øvings- og treningsfrie måneder for oss. Til slutt vil jeg benytte anledningen til å gi honnør til HV-03 og de over 800 befal og mannskaper fra Heimevernet som deltok i å verne samfunnet under storflommen i Buskerud i sommer. Her viste Heimevernet seg fra sin beste side med nok en gang å reagere hurtig med høy kvalitet der samfunnets behov var størst. Takk for innsatsen, meget bra! Redaksjonen Heimevernsbladet Oslo mil/grev wedelsplass 9, 0015 OSLO e-post: redaksjonen@hvbladet.no Tlf: Fax: Ansvarlig redaktør Brigader Geir Olav Kjøsnes redaktør / REDAKSJONEN Stian B. Støvland RedaksjonskomitÉ Brigader Geir Olav Kjøsnes Kommandør Vidar Tollefsen Oberst Karl Egil Hanevik Gen. sekr. Kolbjørn Schei Major Harald Rist Aamot FASTE BIDRAGSYTERE: Rune Haartstad Tor Sandø Rolf Kullsang Ytterstad Trond Setså Pål Engh Tore Ellingsen Vpl journalist Oddbjørn Vistnes Opplag Ansvarlig Ansvarlig for Heimvernsbladet utgivelse og redaksjon: Generalinspektøren for Heimevernet. Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler og foto som sendes inn uoppfordret. Manus til HV Bladet sendes til: desken@hvbladet.no Annonsering For priser og betingelser for annonsering ta kontakt på tlf: Verner Vokter Virker Grafisk produksjon John Grieg AS - Bergen HVbladet // // september 07

3 // innhold // 28 Hund I UTLANDET Hundetjenesten i Heimevernet har utviklet seg i positiv retning de siste årene. Det har ikke gått upåaktet hen. I januar 2007 ble de første ekvipasjene fra HV sendt ut i internasjonale operasjoner. // 20 toppdommer og styrkesjef Roy Helge Olsen ble tidenes yngste fotballdommer på øverste nivå da han i 1987, i en alder av 22 år, debuterte som pipeblåser i Eliteserien for menn. // 18 Befalsskoleopptak Kongsberg-gutten Per Øyvind Stranna Tvetene brukte tre uker av sin sommerferie på Sørlandet. Men det var langt fra ferie i ordets rette forstand. 20-åringen deltok nemlig på befalsskoleopptak. // 32 6 HV Øvelse STJAL Christiania SHOWET UNDER LS 2007 Heimevernet gjorde rent bord under årets landsskytterstevne. Både skytterkongen og norgesmestrene i feltskyting, Quipisit, stangskyting vel og dunt felthurtigskyting am inibh er fra eummolor HV sis acipisl dolore modolen dreetue raesecte feugiam ad tie modionu llandreet do consequat luptate consequ ipsummo diamcorem amconsequi ex eu facidunt nissenit, sim irit duissequisi eleniam irit lute dolobor sim dion veliquate eum velit veliquis nim ex eugiat utat. september 07 // HVbladet 3

4 HV-norge på kryss og tvers Svensk og finsk seier i militær feltidrett Det ble dobbelt finsk for herrene, og dobbelt svensk i dameklassen under åpningsdistansen av Militært Nordisk Mesterskap i feltidrett på Terningmoen. Av Per Ivar Strømsmoen Kapt/PIO HV-05 I punktorienteringen så må løperne angi postene de passerer i terrenget med nålestikk på kartet. For hver millimeter det stikkes bom på kartet, gis det ett minutt i tillegg på løpstiden. Å bomme under skyting straffer seg enda mer, da hver bom øker løpstiden med to minutter. er ikke det aller beste, og det merkes på farten, sier Grytting som slett ikke var skuffet over egen innsats. Tallak Olav Grytting representerer HV-07 og er til daglig lærer i Tvedestrand. En norske bronsemedalje i herreklassen ble det eneste edle metallet Norge kunne innkassere under første konkurransedag i Nordisk mesterskap i Biathlon orienteering. På norsk går dette under navnet Feltidrett, og består hovedsakelig av to disipliner; orientering og skyting. Åpningsdistansen var klassisk, med punktorientering i ei løype på noe over ei mil i terrenget rundt Terningmoen, før deltakerne kommer inn på standplass og skyter fortløpende to ganger fem skudd liggende. Deretter løpes en såkalt pulsrunde i terrenget på om lag 400 meter, før deltakerne kommer inn på standplass igjen og skyter to ganger fem skudd stående før det er målpassering. Dobbelt svensk Svenske Anna Elffors var i en klasse for seg blant jentene, og slo landslagsvenninnen Emilie Eklöf med nærmere fem minutter. Bronsemedaljen tok Maria Nieminen hjem for Finland, mens beste norske jente ble Siri C. Løken på fjerde plass, hele 14 minutter etter Elffors. Finsk gull og sølv Mikko Hölsö fra Finland var det ingen av de 37 andre deltakerne i herreklassen som klarte å tukte på den klassiske distansen. Hölsö løp inn til en suveren gullmedalje tre og et halvt minutt foran landsmannen Pekka Inkeri. Gledelig sett med norske øyne var Tallak Olav Gryttings bronsemedalje i denne konkurransen, som sammen med nest beste nordmann, Magnus Solbjørg på sjuende plass, var de to eneste under dagens konkurranse som kunne oppvise fullt hus i liggende skyting. Grytting hadde færrest tilleggsminutter av samtlige løpere, kun åtte minutter, i motsetning til gullvinner Hölsö som hadde 13 minutter i tillegg. Dermed ble farten i terrenget avgjørende for medaljestriden. - Jeg klarte ikke bedre! Treningsgrunnlaget Suveren gullvinner i klassisk distanse under Militært Nordisk Mesterskap i feltidrett på Terningmoen ble svenske Anna Elffors 10 ungdommar oppdressa Onsdag 5 september var depotet i Vatneleiren fullt av ungdommar. Ungdomsgruppa i Sandnes hadde oppdressing og ti ungdommar var klar for og ikle seg kongens klede. Av dei ti var seks jenter og fire gutar. Ungdomsledar kapt. Stig Jakobsen var særdeles nøgd med oppdressinga. Og fortalte kvifor Sandnes-gruppa no hadde fått så mykje folk. -På IFO møtet tidlegare i år sa GIHV at me må få rekruttert fleire ungdommar til HVU. Dette har me teke alvorleg både i Sandnesgruppa og i Rogaland Heimevernsdistrikt, fortel kapt. Jakobsen. HV08 har vore aktive på rekrutteringa i år. Sandnes-gruppa 4 HVbladet // september 07 har vore både på utdanningsmesser, Sola Airshow og hengt opp plakatar. Benedicte Hetland er ein av ungdommane på depotet. Ho vart oppmerksam på HV ungdommen på grunn av ein plakat som hang på skulen. Eg har alltid lika det militære og friluftsliv. Etterkvart vil eg bli jeger i hæren, for så koma tilbake som jeger i innsatsstyrke Osprey, fortel HV ungdom Hetland. Vidare fortel ho at dei nye kleda ho fekk var varme, stive og satt delvis slik dei skulle. DEPOTET: Benedicte Hetland og Reidar Hetland fann tonen etter at dei fann ut at dei hadde same etternamn

5 Stafettgull til Danmark og Sverige i MNM Det ble ikke Norges dag under siste dag av Militært Nordisk Mesterskap i feltidrett heller. På mesterskapets siste dag var det stafetter som stod på programmet, og det var Danmarks herrer og Sveriges kvinnelag som gikk til topps. Av Per Ivar Strømsmoen Kapt/PIO HV-05 Norge var ikke på noe tidspunkt virkelig noen trussel til å kapre det edleste metallet i denne stafetten, verken i dame- eller herreklassen. I dameklassen stilte ikke Danmark lag, men Sverige stilte med to lag slik at det totalt ble fire lag i stafettkonkurransen. Emilie Eklöf løp første etappe for det svenske førstelaget, og la grunnlaget både med beste etappetid totalt og med fullt hus i den liggende skytingen. Derifra og inn var det bare parademarsj for ankerkvinnen Anna Elffors, til tross for at hun måtte ut i hele fire strafferunder etter den stående skytingen i et forferdelig regnvær. Finnenes kvinnelag løp inn til sølv, mens Sveriges andrelag tok bronsemedaljen i kvinnestafetten i dette Nordiske mesterskapet. Overraskende dansk seier I herrestafetten var finnene favoritter, men stafett er stafett, som det heter. Både danskene og svenskene bød finnene på konkurranse, og lagene fulgte hverandre tett gjennom de to første etappene. Norges alle tre lag datt fullstendig av lasset. På ankeretappen skilte Danmarks førstelag seg ut sammen med finnenes andrelag. Anders Bøstrup og Antti Tolonen kom likt inn til stående og siste skyting, mens sterke Mikko Hölsö drev opphenting på siste etappe for Finlands tredjelag. Hölsö kom inn på standplass mens de to i teten stod og skjøt, og medaljestriden så ut til å være helt åpen. Skryter av øvingsfasilitetene De to i teten skjøt begge på seg to strafferunder, så muligheten for Hölsö var absolutt til stede, men opphentingen hadde kostet. Hele fire strafferunder fikk den vanligvis så sterke stående skytteren Mikko Hölsö. Danske Anders Bøstrup løp fra Antti Tolonen i strafferundene og tok hjem en velfortjent stafettseier for danskene. Antti Tolonen løp inn på en andreplass for finnenes andrelag, men ble dessverre diskvalifisert for teknisk feil i orienteringen. Dermed gikk sølvmedaljene til Finlands tredjelag med Mikko Hölsö som ankermann. Sveriges førstelag ble nummer tre og tok dermed bronsemedaljene. Startskuddet gikk på herrestafetten og alle 12 lagene har i prinsippet like stor sjanse til å vinne gullmedaljene. Det skulle snart vise seg at ingen av de norske tre lagene kom særlig nært, og det hele ble et oppgjør mellom danskene og finnene. Porsangerfjord HV-område er inne til årlig trening, og områdesjefen skryter hemningsløst av treningsfascilitetene. TEKST OG FOTO: Rolf Kulseng Ytterstad Kaptein Sten Rune Pettersen, sjef i 17201, forteller at de benytter seg av Nord-Europas beste skyte- og øvingsfelt, der området hans nå er inne for å trene på enkeltmanns- og lagsferdigheter. - Vi har tilgang til mange elektroniske skytebaner, gode forlegningsfasciliteter i kaserne til alt av befal og soldater, ny spisesal og utmerkede sanitære forhold, kan han berette. I tillegg skryter Pettersen av velferdsbygget repsoldatene benytter seg av, hvor de kan legge på svøm i et 25-meters basseng, i tillegg til å benytte seg av eget styrkerom eller gå på kino i en sal som har plass til flere hundre personer. Øvelsen i seg selv går på skinner, forteller han. - Oppmøtet har etter forholdene vært bra. Med ordentlig planlegging i bunnen og særdeles god støtte fra distriktsstaben, tegner dette til å bli en bra øvelse. Årets trening foregår i tidsrommet 1. til 7. september. Befalet på bildet fra Porsangerfjord HV-område trenger ikke ta seg et bad i elva etter endt tjeneste. Det kan han gjøre i svømmebassenget i velferdsbygget. september 07 // HVbladet 5

6 // LS 2007 Premiedryss til HV-soldater Heimevernet gjorde rent bord under årets landsskytterstevne. Både skytterkongen og norgesmestrene i feltskyting, stangskyting og felthurtigskyting er fra HV. sikker måte. Forsvarets Logistikkorganisasjon leverte IT løsninger og hadde ansvaret for teknisk drift. Dette gjorde de uten et eneste klikk. - Jeg vil takke HV-12 og FLO for veldig god gjennomføring av disse to store arrangementene, sier Generalinspektøren. TEKST: Rune Haarstad PIO Region 3 I hard konkurranse med 5700 skyttere, skjøt HV-soldatene seg til topps på alle øvelsene. Skyting er en av de viktigste basiskunnskapene for en soldat og det legges merke til at Heimevernet gjorde det så bra, både på Militært NM i skyting og ikke minst på landsskytterstevnet ØKNING: HV-soldatenes inntogsmarsj under finalen i Stangskyting. hele åtte gjennomførte med AG3, mot fjorårets fire. - Hyggelig at så mange HV-soldater deltar, og med så mange gode plasseringer. Jeg er rett og slett overveldet, sier generalinspektøren for Heimevernet, Bernt Iver Ferdinand Brovold. God jobb 430 HV-soldater betjente standplassene. HV-mannskapene hadde viktig jobb med å sørge for at alle regler blir fulgt, og at skytingen blir gjennomført på en rask og BØLGEN: Sjef HV-12, kommandør Lyder Karlsen, GIHV og stevnepresident, brigader Heiestad tar bølgen for et godt gjennomført arrangement. FAMILIEFORETAK: Nils Bernt Rinde ble militær skytemester, her flankert av sine to brødre som begger er aktive skyttere og HV-soldater. Bak frontlinjen finner vi far Leif Johan Rinde som er tidligere områdesjef 6 i HVbladet HV. // september 07

7 //LS 2007 HV viderefører Linge-tradisjoner HV-preg Årets militære NM i skyting ble arrangert i forkant av Landsskytterstevnet. Over 330 skyttere fra hele Forsvaret kjempet om plass i en finale som skulle avgjøre hvem som er Forsvarets beste AG3 skytter. Under tidligere års militær NM har det vært en klar HV-dominans. Det er gledelig at det i år er en klar økning av andre deltakere, uttalte generalinspektøren for Hæren, Robert Mood som selv deltok i konkurransen. Militær NM i skyting ble allikevel sterkt preget av Heimevernet. Hele ni av ti skyttere i finalen var fra HV. GIHV ønsker å takke deltakerne for en fantastisk innsats på skytebanen og alle de HV-soldatene som jobbet hardt for å gjøre Landsskytterstevnet på Steinkjer mulig. - Et Landskytterstevne krever mange dugnadstimer og store resurser. Samarbeidet mellom Forsvaret og skyttermiljøet er viktig for å gjennomføre et så stort arrangement. // LANDSSKYTTERSTEVNET 2007: Skytterkonge Gunnar Halbjørhus (HV-05) Norgesmester i feltskyting Hans Kristian Wear (HV-01) Norgesmester i stangskyting Hans Kristian Wear (HV-01) Norgesmester i felthurtigskyting Roy Håkstad (HV-16) MILITÆRT NM I SKYTING 2007: Beste skytter 1 Nils Bernt Rinde fra HV-07 2 Geir Bjerregaard HV-16 3 Rune Myklebust HV-08 Beste vernepliktige skytter ble Hans Ivar Odden fra panserbataljonen. Beste lag 1 HV-07 2 HV-09 3 HV-05 Beste skytter felt (Lingepokalen) Trond Glidje HV-07 VIDEREFØRES: GIHV og formannen i Lingeklubben Leif Aagard underskriver dokumentet som sørger for at lingepokalen vil leve videre STEINKJER: Under årets militær NM i skyting ble det delt ut en ny premie med historiske aner Lingepokalen. TEKST: Rune Haarstad PIO Region 3 Premien ble i år delt ut av formann for lingeklubben, Leif Aagård. Premien er en vandrepokal som heretter skal deles ut av GIHV, da lingeklubben skal legges ned senere på året. - Det er med ærbødighet Heimevernet nå viderefører tradisjonen, sier GIHV, generalmajor Brovold. Lingepokalen er en vandrepokal som tildeles beste feltskytter i Militært Norgesmesterskap. Resultatene på øvelsene grovfelt, stang- og felthurtigskyting avgjør hvem som vinner. Den heldige vinneren av den første pokalen ble Trond Glidje fra HV-07. Den opprinnelige lingepokalen ble skjenket lingeklubben av HM kong HaakonVII 19.juni 1949 som en evig vandrende pokal til beste skytter med pistol, maskinpistol og karabin blant klubbens medlemmer. Fra i år av blir det deltakerne på militær NM som vil konkurrere om det gjeve trofeet. VINNER: Trond Glidje fra HV-07 mottar pokalen fra Leif Aagard, formann i Lingeklubben. GIHV står klar til å overta stafettpinnen. september 07 // HVbladet 7

8 // LS 2007 SKARPSKYTTER: Gunnar Halbjørhus er en erfaren skytter, og tjenestegjør som skarpskytter i HV-05. Nå er han også skytterkonge for annen gang. HV fikk skytterkongen Skarpskytteren fra Heimevernet, Gunnar Halbjørhus ble årets skytterkonge under Landsskytterstevnet på Steinkjer. TEKST: Rune Haarstad PIO Region 3 Gunnar Halbjørhus er en erfaren skytter, og tjenestegjør som skarpskytter i HV-05. Halbjørhus er også på militærlandslaget i skyting. Han vant etter omskyting mot Jørgen Andersen fra Hommelvik. Begge hadde poengsummen 347 før omskyting. Han vært med på de aller fleste LS etter 1985 og ble også skytterkonge i 2003 da Landsskytterstevnet ble arrangert i Oppdal. Det var 18 skyttere som inntok standplassen da Kongelaget skulle skyte sin avgjørende omgang. På programmet var det 10 skudd liggende på 75 sekunder. Gunnar Halbjørhus, med mottoet Press er gøy, det er mye på lager, viste at han virkelig takler press da ha la inn 100 poeng med hele åtte innertiere. Med disse gode resultatene skytingen sikret han Kongetittelen for andre gang. Jørgen Andersen ble årets Prins, med Leif Gravem på tredjeplass etter tre omskytinger med Vidar Vorland. 8 HVbladet // september 07

9 // politikk september 07 // HVbladet 9

10 // liveskytebane Skarpt samarbeid Politiet bevæpner seg i gitte situasjoner. Litt av treningen kan Heimevernet hjelpe til med. TEKST OG FOTO: Rolf Kulseng Ytterstad HV-16 inviterte Midtre Hålogaland politidistrikt til å overvære Trening i maktanvendelse (TIM) under en HV-øvelse på Setermoen i midten av juni. Filmskytebanen virker å være et veldig bra verktøy. Den får personellet veldig nært opp til reelle situasjoner, kommenterte politiførstebetjent og operasjonsleder Oddgeir Slettli etter en demonstrasjon. Tid og forhandlinger På Politihøgskolen (PHS) har de en filmskytebane, om enn ikke så ny og moderne som den HV er i besittelse av. Et av ankepunktene, om vi kan kalle det det, er at på politiets bane får man ikke kommunisert med målet. Dersom lovens håndhevere først går til det skritt å bevæpne seg, har de ikke hovedfokus på å rykke inn i en situasjon med knallende våpen. Heller tvert i mot: Vår tilnærming til konfliktsituasjoner er bruk av tid og forhandlinger, før vi eventuelt benytter oss av våpenmakt. Ved å bruke HV sin filmskytebane kan vi få trent på alt samtidig. Her får man opp pulsen som en følge av situasjonen der man står med et skarpt våpen, samtidig som vi får trent på kommunikasjonsbiten, sier Slettli. Utvikle sivilt militært samarbeid Sjef ved HV-16, oberstløytnant Odd Skotnes, forteller at et av de hovedoppdrag han har fått fra FOHK er å utvikle samarbeidet med sivile instanser. Blant annet opp mot Fylkesmannen og politiet. Jeg har brukt mye tid opp mot disse. At Slettli er her i dag er et praktisk eksempel på dette samarbeidet, sier Skotnes. Skal HV, og i dette tilfellet politiet, få til et best mulig samarbeid, mener han de må Fra Venstre: Sjef HV-16, Odd Skotnes, og sjef F-styrken i HV-16, Fred Eilers, demonstrerer filmskytebanen for politiførstebetjent Oddgeir Slettli. Anders Nymo står klar til å prøve banen. kjenne hverandres styrker og svakheter. Da nytter det ikke å sitte på hver sin haug og kun komme sammen når det drar seg til i en krisesituasjon av et eller annet slag. Utgangspunktet er kvalitetsreformen HV har vært igjennom de siste årene hvor det har blitt tilført en rekke nye kapasiteter, deriblant filmskytebanen. Politiet må vite hva HV er i dag. Skal de bruke oss i en situasjon eller låne utstyr, må de vite hva vi er og har av kapasiteter. Når jeg sier kapasiteter tenker jeg på både utstyrs-, mannskaps- og utdanningsbiten. Sette mannskaper på prøve For politiets del, rent utdanningssmessig sett, ser politiførstebetjenten fordelen ved at filmskytebanen er mobil og kan flyttes dit det måtte være ønskelig. Ergo kan det settes opp med tanke på nesten et hvilket som helst hverdagsscenario lovens håndhevere kan risikere å havne i. Det være seg på en skole, i en privatbolig, på en vei eller eksempelvis en flyplass. Vi kan få de kulissene og dermed det rollespillet vi ønsker. Skal man bli en god konfliktløser, må man øve på de reelle situasjonene. Med dette kan vi sette den enkelte polititjenestemann og kvinne på prøve. Dersom vi velger å låne dette utstyret, vil jeg tro at alt av operativt personell vil få muligheten til å trene med det, sier Slettli. 10 HVbladet // september 07

11 // F-styrke Styrkesjef Fred Eilers som MG-ener, med sersjant Dag Mørk som toer. Her får vi maksimal effekt av treningen vår, kommenterer Eilers. Effektivt på Setermoen På Setermoen får HV-16 sin F- styrke øvd effektivt, ifølge styrkesjefen major Fred Eilers. TEKST OG FOTO: Rolf Kulseng Ytterstad Medio juli hadde HV-16 fem områder inne til trening i Setermoen leir. For at alle skulle få tilgang til instruktører, øvingsområder, skytebaner og klasserom, ble områdene kalt inn med en dags forskyvning. Her ligger alt til rette for at øvelsen skal bli bra. Rammefaktorer som gode øvingsforhold, skytebaner, læremiddelsentral, militær lege, god mat, gode bo- og sanitærforhold, og, ja, omtrent alt du kan tenke deg, er på plass, forteller Eilers. Ifølge styrkesjefen er soldatene og befalet som er inne på rep særdeles fornøyde, og han har fått kommentarer om at dette er den beste øvelsen mye av personellet har vært med på. Øvelsen er godt planlagt, noe som har gitt minimalt med dødtid. Det siste er en suksessfaktor for hvor god en øvelse av denne typen blir. Her får vi maksimal effekt av de tre øktene vi kjører daglig. For F-styrken i HV-16 sitt vedkommende, så skal den i tillegg til et skarpt styrkebeskyttelsesoppdrag som ble gjennomført under Cold Response 07, gjennom fire store øvingsperioder i år med fokus på TIM. Målet er å oppnå full operativ kapasitet. Det vil i praksis si at 90 prosent av personellet er på plass, hovedmateriell er på plass, de skal være trent opp mot sin hovedfunksjon og bestå en evaluering. Hele styrken skal øves i år. Dette er den andre øvingsperioden vår av fire, og alle vil foregå sentralt på Setermoen, avslutter major Eilers. På vakt for veldedighet Torsdag 30. Mai samlet 9 HV- Ungdommer fra hele Vesterålen seg på Andenes. Med nattevakt, parkeringsvakt og veldedighetshjelp deltok HV med fantastisk flott frivillig engasjement. tjeneste. HV- ungdommen er ikke en del av mobiliseringsforsvaret. Vesterålen ungdomsgruppe har ca 22 aktive HV- ungdommer fra Andenes i nord til Lødingen i sør øst. TEKST OG FOTO: Rolf Kulseng Ytterstad HV- ungdommen er en avdeling i Heimevernet og forsvaret som engasjerer ungdom mellom 16- og 21 år til frivillig Under vårt frivillig arbeid har vi fått god kontakt med Sivilforsvaret og lokalbefolkningen. Vi takker Lions i år for et flott samarbeid under årets store aksjon for penger til samfunnsnyttige formål i lokalmiljøet. september 07 // HVbladet 11

12 // HVUV Mæhlumsveen trer av Torbjørn Mæhlumsveen takker for seg etter 5 ½ år i sjefsstolen ved Heimevernets Utdanningssenter, Værnes. Trønderen skal nå over i sivil jobb i Frostating lagmannsrett. TEKST: Oddbjørn Vistnes Journalist, HVST P&I - Forsvaret har vært en veldig fin arbeidsplass, og de siste fem årene som skolesjef for HVs utdanningssenter vil stå igjen som et høydepunkt i min 24 år lange militære karriere, sier Mæhlumsveen. - Jeg har hatt en kjempeinteressant jobb, gode medarbeidere og to solide sjefer i general (Odd) Tangen og nåværende GIHV, (Bernt I. F.) Brovold. Det har vært gode arbeidsforhold, konstaterer han. Han synes det har vært veldig spennende å følge arbeidet med kvalitetsreformen på nært hold. - Jeg har vært med siden tanken om kvalitetsreformen ble sådd av general Brovold her på Værnes for 3-4 år siden, og fulgt utviklingen frem til i dag. Det har vært spennende og veldig motiverende og inspirerende, sier Mæhlumssveen. Nå er det imidlertid slutt, og Mæhlumsveen tror HVUV vil ha godt av at nye krefter slippes til. - Jeg tror HVUV vil ha godt av en ny sjef. Det du ikke får gjort på fem år får du nok sannsynligvis ikke gjort på de neste fem årene heller. Så jeg tror det kan være greit med noen nye koster, sier han. - Har du noen gode råd til din etterfølger? - Jeg har et godt råd og det må være å ha respekt for historikken og de valg og løsninger som har blitt foretatt. Da er det enklere å utvikle og endre på ting også. - Den nye kosten må selvfølgelig få fritt spillerom. Dersom vedkommende kombinerer pågangsmot og nye tanker med respekt for det eksisterende, tror jeg det kan gå veldig bra, fortsetter han. Mæhlumsveen mener det vil ha en ødeleggende effekt å skulle forandre kurs hele tiden. - Hvis eksisterende sjefer hele veien skal holde på å dømme historien blir det en evig runddans. Da blir ikke det noe kontinuitet over arbeidet, fastslår han, og mener det vil være å utvise manglende respekt for de ansatte. - Det er viktig å respektere de som har vært ansatt ved avdelingen i år, og det arbeidet de har lagt ned. Det er jo ikke trivelig for dem å høre at det de har holdt på med før var helt idiotisk. Han går i tenkeboksen, det blir stille i noen sekunder før han kommer med et nytt velmenende råd. - Gi folk spillerom og gi dem mulighet til å være sjefer. Når folk har fått en ramme og en retning må de få lov til å gjøre ting på sin måte. Det var to råd, smiler Mæhlumsveen. Hva er du mest fornøyd med når du ser tilbake på disse fem årene? - Jeg er mest fornøyd med mottoet som vi valgte fra starten av: Behandle folk som folk. Det gjorde vi veldig bevisst for vi skjønte veldig tidlig at soldater som ble dimmitert fra Værnes måtte være motivert for videre tjeneste i Heimvernet. Det ville ikke ha vært tilfellet om de ikke hadde hatt det bra på Værnes, og ikke hadde blitt behandlet bra og med respekt. Han utdyper: - Det er ikke nok å utdanne dem til å bli gode soldater, for det er vel så viktig at de har hatt en god opplevelse - Det som provoserer meg mest er å se offiserer som bruker rollen og graden sin til å herse med folk. her på Værnes. Det er viktig med tanke på deres videre militære liv. De skal tross alt være HV-soldater i 20 år. Mottoet blir brukt i mange sammenhenger, forteller Mæhlumsveen. - Mottoet er veldig lett å forstå og blir brukt både i lederskap, i mannskapsbehandling og til profilering. I stor grad vil jeg påstå at det blir etterlevd. Mottoet er viktig for det har så stor sammenheng med vår funksjon som er å utdanne gode og motiverte soldater. Når Mæhlumsveen understreker viktigheten av å behandle folk som folk, er det fordi han har sett gjentatte eksempler på det motsatte i løpet av sine 24 år i Forsvaret. Han har sett hvilken uheldig virkning det gir. - Det som provoserer meg mest er å se offiserer som bruker rollen og graden sin til å herse med folk. Det opplever jeg som noe meningsløst tull. Jeg blir bøs og irritert av sånt, det fører ingen vei. Så mottoet, behandle folk som folk, er det jeg er mest fornøyd med, gjentar han. Mæhlumsveen priser seg også lykkelig over at det ikke vært noen alvorlige hendelser eller ulykker. - Som militær sjef er kanskje personellansvaret det som er mest tyngende. Du har ansvaret hele tiden uansett hva som skjer. Om folk er på øvelse eller sitter på kasernen, kjører hjem på permisjon eller er ute på byen en lørdagskveld og kommer i klammeri, så har du til en hver tid personellansvaret. Da handler det om å ha gode rutiner og dyktige folk rundt seg. Risikoen er aldri lik null, men vi har vært heldige og jeg håper det fortsetter slik. Hva blir utfordringene videre for HVUV? - Det blir å fortsette å levere HV-soldater 12 HVbladet // september 07

13 med god kvalitet og god motivasjon, samt videreutvikle et system for kvalitetssikring. Jeg tror vi fremdeles har en vei å gå i forhold til å evaluere det vi holder på med, og bruke det til å lage gode soldater. Evaluering og kvalitetssikring blir et viktig fokus videre, fremhever Mæhlumsveen. Han mener det er viktig å ha litt teft for hva Heimevernet trenger i fremtiden. - Det handler om å ligge litt på været og finne ut hva som er Heimevernets behov. Hvilke soldater trenger vi i Heimevernet i fremtiden? Hva skal HV-soldaten kunne? Hvis ikke HVUV utdanner de soldatene Heimevernet trenger, ja, da har ikke HVUV noen verdi lenger. Klarer vi derimot å levere en soldat som utgjør en forskjell når han kommer ut i HV-distriktet og HV-området, ja, da har vi en funksjon. Lagmannsretten Når Mæhlumsveen nå fratrer stillingen som skolesjef er det for å bli ny administrerende sjef i Frostating lagmannsrett. Det er en oppgave han med ydmyket vil ta fatt på. - Jeg ønsker å bruke tid på å finne meg til rette, og ikke bare komme brautende inn. Jeg er full av ydmyket for den samfunnsinstitusjonen lagmannsretten er, og ønsker å bruke tid på å lære meg hva som foregår i rettssalen. Det er en plass hvor det er viktig å ha peiling før man uttaler seg. Når du har hatt Forsvaret som arbeidsplass i 24 år, kan det by på utfordringer å skulle gå over i en sivil jobb. - Det blir helt klart en overgang. Jeg må jo begynne å tenke på hvilke klær jeg skal ha på meg. Men nå kan jeg i alle fall begynne å sykle og springe i stedet for å kjøre bil. Det skal bli deilig å slippe den lange kjøreturen til og fra Værnes, avslutter Mæhlumsveen som er bosatt på Byåsen i Trondheim med kone og tre barn. september 07 // HVbladet 13

14 // DOKTRINE Skrev bok med pris på hodet I Mogadishu var det pris på hodet hans. Som eneste hvite mann i den somaliske hovedstaden måtte seniorforsker og tidligere HV-løytnant, Stig Jarle Hansen, bevege seg varsomt og med konstant vakthold. Nå har han kommet hjem og gitt ut bok langt fra klankrig i Somalia. Doktrineutvikling i Heimevernet er tittelen. AV: Stian B. Støvland Redaktør, HVbladet Stig Jarle Hansen er historiker og statsviter. I dag arbeider han som seniorforsker ved Norsk institutt for by og regionforskning, med fokus på krigsøkonomi, Afrikas Horn, politisk islam og doktrineteori knyttet til nye trusler og konfliktdynamikk. Hansen er en av noen ganske få forskere som oppholder seg mye i Somalias hovedstad Mogadishu. En by preget av klankriger og store uroligheter. - Somalisk mojaheedin satte en pris på 3000 dollar på hodet til alle hvite, og som eneste hvite i byen føler man seg utsatt, sier Hansen, som aldri kunne bevege seg uten vaktstyrke. I tillegg tillot vaktstyrken ikke at han sto stille på samme sted i mer enn ett minutt når han var ute i byen. Det var under disse forholdene Hansen arbeidet. Farvel med HV Det var i 2001 Hansen forlot Norge og satte kursen mot England. Det ble et foreløpig farvel med Heimevernet, men som et takk for seg bestemte han seg for å skrive boken om Heimevernets doktrineutvikling. - De tidligere bøkene jeg har lest om Heimevernet har stort sett vært preget av glad-historier. Dette er en litt annerledes bok, sier Hansen. Det er mye i Heimevernets historie som er ganske fjernt fra dagens organisasjon. Selv om boken er et resultat av en dyp interesse for Heimevernet og historie er den kritisk og Hansen har forsøkt å analysere diskusjonene rundt taktikk og doktrineforandringer. - Boken presenterer utviklingen som til dels la premissene for kvalitetsreformen i Heimevernet og er basert på min hovedoppgave i historie fra Universitetet i Oslo, forteller Hansen. Mye rart Det er mye i Heimevernets historie som er ganske fjernt fra dagens organisasjon. Hansen forteller om distrikter som opererte med skarpe håndgranatsfeller ved objektsbesettelse i fredstid på 80-tallet. Han beskriver spenningen mellom sentrum og periferien, og om hvordan periferien tar seg til rette hvis ordre kommer sent. Et eksempel på det er Heimevernets panseravdeling på Fornebu som levde sitt eget liv på 80-tallet. - Panseravdelingen på Fornebu hadde 20 pansrede kjøretøy og fire stridsvogner. Et annet eksempel på lokale direktiver som dukket opp på 80-tallet var i forbindelse med SIBO-trening. Det drøyde med sentrale direktiver og lokale direktiver dukket opp. For eksempel ved sjekk av et rom brukte man kulesprøytemetoden før man sjekket rommet, forteller Hansen. Geriljadebatt og spioner På 70-tallet var det en geriljadebatt i Heimevernet. Ved Heimevernsskolen på Dombås hadde man kurs i geriljakrigføring, ofte med støtte fra briter og amerikanere. Green Berets 10 Special Forces Group, stasjonert i Bad Tolz, Tyskland, deltok fra 1970 og fremover ofte som instruktører på geriljakursene. Venstresiden i norsk politikk så på Heimevernet som en folkemilits og hadde alltid sett med blide øyne på Heimevernet. De støttet også geriljatreningen. - Det kom til og med forslag fra den kanten om å legge ned mye av forsvaret forøvrig og styrke Heimevernet, sier Hansen. I følge Hansen var også Heimevernet viktige i å avdekke etteretningsnettverk fra NATO-land og i følge rykter skal Heimvernet ha vært brukt til å spionere på russiske diplomater. - Endel av dette materiale er fortsatt klassifisert, forteller Hansen. Bok for de fleste Hansen tror han har skrevet en bok for de fleste med litt interesse for Heimevernet. - Jeg har måttet begrense meg, men har fått med alt det viktigste med arven fra Milorg, 70-tallet med et tyngre motorisert HV, 80-tallet med fokus på Spetznas og 90-tallet med en tilnærming mot politioppgaver, sier han. Så vidt Hansen har registrert er det første gang det er skrevet en bok om Heimevernet i en større militærteoretisk sammenheng. - Det er en litt annerledes bok om Heimevernet, avslutter Hansen. 14 HVbladet // september 07

15 TM PELI Nye opptak i HV-016 PELICASE TM DEN ULTIMATE BESKYTTELSE NYHET! PeliCase TM er markedets tøffeste utstyrskofferter og finnes i 40 ulike størrelser! Leveres med perforert skuminnlegg for egen tilpasning til innholdet i kofferten. PELICASE 1780 VÅPENKOFFERT PeliCase TM 1780 vanntett og uknuselig våpen- og transportkasse er en STOR nyhet fra Peli! Innvendige mål er 1066 x 559 x 383 mm, den har trykkutjevningsventil og hjul med kulelager i rustfritt stål. Spesialinnlegg for 10 stk våpen med hurtigutløsende låsestang er tilgjengelig. Alle PeliCase-modeller har nye, raske og pålitelige låseklaffer, samt livstidsgaranti! PeliCase TM er markedets mest robuste utstyrskofferter, utviklet gjennom 30 års erfaring og benyttes av politi og forsvar verden over. Uknuselige Vanntette Støtdempende Støvtette Livstidsgaranti Flere av 016-avdelingen skal ha opptaket i oktober. Det kan lønne seg å sende inn søknad allerede nå! Her er oversikten over opptakene som er satt opp. Bergen: dato ikke satt. Oslo: oktober 2007 (operatør) Oslo: oktober 2007 (stab) Stavanger: oktober. Trondheim: oktober. Søknadsfrist: 21. september Full service, rask levering og forhandlernett i Norge! PeliCase godkjennelser: MIL-STD 4150-J, STANAG 4280, IP67 og IATA. You break it, we replace it forever. Dacon AS - Tlf: Faks: peli@dacon.no september 07 // HVbladet 15

16 // HV14 Stabsjef HV14, Major Magne Larsen kjører en lendeorientering for statsråden med følge. Forsvarsministeren besøkte HV-14 Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen besøkte HV-14 og Drevjamoen den 12 juni. En strålende opplagt minister fikk se Drevjamoen fra sin beste side. STIG ARVE HØYVIK PIO HV 14 Statsråden startet dagen med besøk i Vefsn kommune som er vertskommunen til HV 14. Deretter gikk turen til Drevjamoen der hun fikk besøke HV-14. Besøket startet med lunsj. Deretter fikk Statsråden orienteringer om Drevjamoens historie som eksersjerplass og ikke minst om det den i dag kan tilby av fasilliteter. Været viste seg fra sin beste side denne dagen og det gjorde sitt til at inntrykkene fra Drevjamoen sikkert festet seg spesielt godt hos statsråden. Rom 15 Distriktssjef Jan Erik Fransson fortalte også om Rom 15. Rommet på A-messa der en tysk soldat ved navn Schulz etter sigende skulle endt sine dager etter et slagsmål nede i Mosjøen. Historiene er mange om hvordan Schulz viser seg fra tid til annen på A-messa og statsråden lot seg fascinere. Så gikk ferden nedover til det nye Adm bygget hvor statsråden fikk orienteringer av distriktssjefen om HV-14. Deretter ble det omvisninger i det nye kontorbygget før visitten ble avsluttet med å besøke troppsjefkurset som ble avviklet på Drevjamoen denne uken. Det ble også avviklet et eget møte med lokal presse som fikk anledning til å stille spørsmål til statsråden. Strøm-Erichsen er den første forsvarsminister som besøker HV-14. I alle fall i det vi kan kalle moderne tid. Hun tar sikte på å besøke alle militære avdelinger mens hun er statsråd. Besøket hennes på Drevjamoen er et ledd i dette og hun håper å treffe så mange som mulig når sjansen byr seg. HV -14 er et stort HV-distrikt lokalisert midt i Norge og er i så viktig i forsvarssammenheng. Hennes inntrykk var i alle fall noe både Distriktssjef og GIHV satte pris på å høre. - Drevjamoen må jo være en av de flotteste leirene som HV har, mente statsråden. Noe også generalmajor Brovold ikke var sen med å samtykke i. Distriktssjef Jan Erik Fransson ønsker Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen velkommen til Drevjamoen og A-messa. 16 HVbladet // september 07 Forsvarsministeren besøkte også troppsjefkurset som ble avholdt på Drevja. Her hilste hun på deltakerne og var svært interessert i å høre hvordan de hadde det på kurset. Distrikstssjefens historie om tyskeren Schulz på Rom 15 fenget statsråden. Ordfører i Vefsn, Jann-Arne Løvdahl (th) er mer betenkt.

17 // HV14 GIHV inspiserte HV juni var GIHV på Drevjamoen for å få orienteringer om status i HV-14. Besøket ble gjennomført som en inspeksjon og Generalen fikk orienteringer om tingenes tilstand i HV-14 generelt, i distriktsstaben, F/O-styrken og I-styrke Heron. STIG ARVE HØYVIK PIO HV 14 Generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold kunne fornøyd konstatere at distriktsjef Jan Erik Fransson og hans stab har kontroll på virksomheten. Generalmajoren startet dagen med å få orienteringer fra avdelingssjefene om status. Det ble også gjennomført møter med ansatte og arbeidstakerorganisasjonene. Like viktig som å orientere Generalen om det som har vært gjennomført, var orienteringen om de framtidige planene for utbygging på Drevjamoen. Det er da spesielt store behov knyttet til flyttingen av FLO fra Skjervengan i Mosjøen opp til Her får GIHV orientering om materiellagring for av I-styrkesjef Major Tor Edvard Aal og Stabsjef HV 14 Major Magne Larsen Drevjamoen. Dette er planlagt gjennomført allerede sommeren Behovet for ny bygningsmasse i den forbindelse dreier seg om ca 1000 kvm. Utbyggingen har en kostnadsramme på 20 mill kroner. Når dette er gjennomført vil Drevjamoen være en leir med alle fasilliteter innfor gjerdet. Dette vil lette driften betydelig i og med at man har alt innen rekkevidde. Man har sett betydningen av at kontorene og den daglige driften faktisk er inne i leiren og ikke nede i Mosjøen. Derfor er det store forventninger til den dagen da alle ressurser er samlet på Drevjamoen. Spesielt vil dette gi et betydelig løft under treninger og øvelser. Det er ingen overdrivelse å si at det er upraktisk at alt man trenger til øvelsene ligger 25 kilometer utenfor Drevja. Men dette blir det altså slutt på neste sommer. F/O-styrken utdanner egne ledere Uke 24 og 25 gjennomførte HV 14 troppsjefkurs på Drevjamoen. Kurset telte 16 deltakere som alle rekrutteres fra egne rekker. STIG ARVE HØYVIK PIO HV 14 Femten mann og en kvinne deltar i disse dager på troppsjefkurset i regi av HV-14. Det er viktig å utdanne nye ledere hele tiden for å kunne ha nok befal i avdelingen. En stor avdeling har følgelig mye utskifting av personell og også befal. Derfor er det viktig å holde utdanningsnivået oppe, sier styrkesjef og kursleder, major Svein Pettersen. september 07 // HVbladet 17

18 // BEFALSSKOLE Tøffe tak på Sørlandet Kongsberg-gutten Per Øyvind Stranna Tvetene brukte tre uker av sin sommerferie på Sørlandet. Men det var langt fra ferie i ordets rette forstand. 20-åringen deltok nemlig på befalsskoleopptak. TEKST: Oddbjørn Vistnes Journalist, HVST P&I FOTO: Kate Løland Fos infosenter Felles opptak og seleksjon til Forsvarets befalsskoler ble avholdt i tidsrommet 24. juni 13. juli. Luftforsvarets skolesenter ved Kjevik og Evjemoen skyte- og øvingsfelt var vertskap for arrangementet. Tettpakket program Rundt 1300 jenter og gutter hadde tatt turen til Sørlandet for å kjempe om 700 ledige plasser ved en av Forsvarets mange befalsskoler. Programmet var tettpakket, og det var definitivt ikke rom for å ligge på latsiden. - Det gikk slag i slag, og vi kunne aldri forutse hva som ville skje. Det lå stadig en overraskelse på lur. Det krevde rask omstilling, men vi ble fort vant til det, forteller unggutten. Den første uken gikk med til helsesjekk, fysiske prøver i styrke og utholdenhet, psykologiske prøver og utdannelse innen grunnleggende militære ferdigheter. I uke 2 (aspirantperioden) ble det arrangert feltøvelse og seleksjonsprøver i skyte- og øvingsfeltet ved Evjemoen. Det ble en hard påkjenning for de fleste. Blodslit - Jeg ble godt kjent med meg selv og jeg fikk se hvordan jeg fungerer når jeg får lite mat og lite søvn. Været var heller ikke det beste, og det kom til et punkt der jeg ikke kunne irritere meg lenger. Situasjonen kunne ikke bli verre enn det den allerede var. - Er det en episode du husker spesielt godt? - Under feltøvelsen måtte jeg ligge på en båre som skulle fraktes gjennom en hinderløype hvor det var masse kald gjørme. Jeg måtte ligge der helt stille og uten å si et eneste ord. Det ble bare kaldere og kaldere, og da vi nesten var framme begynte jeg å hyperventilere. Synet og hørselen ble gradvis svekket, og jeg holdt på å besvime, erindrer han. Men det gikk bra? - Ja, til slutt var det noen som tok tak i meg og fikk meg på beina. Da jeg begynte å bevege meg ga det seg heldigvis. Det var småekkelt, men hadde nok en sammenheng med at jeg spiste og sov veldig lite, forklarer Tvetene. - Du sier dere fikk lite mat. Hva fikk dere å spise i felten? - Vi fikk en feltrasjon, og ellers fant jeg ut at tyggegummi hadde god virkning. Maten vi fikk var i utgangspunktet kanskje ikke den beste, men i felten smakte den helt nydelig. Men det var langt fra nok, presiserer Tvetene. - Vanvittig stort Den siste uken av opptaket ble brukt til ytterligere testing, re-intervjuer og evaluering før det til slutt ble offentliggjort hvem som hadde fått skoleplass til høsten. Heimevernet kunne tilby 76 plasser fordelt på tre linjer: UB Jeger, UB Innsats og BS Innsats. 20 kandidater fikk plass ved BS innsats. Per Øyvind Stranna Tvetene var blant dem. - Det er noe av det største jeg har opplevd. Jeg har aldri blitt så glad for å høre navnet mitt bli opplest tidligere. Den siste natta lå jeg og bekymret meg, og fikk omtrent ikke sove. Jeg hadde en god følelse, men man kan aldri være for sikker, påpeker 20-åringen. Tvetene lot seg imponere over det fysiske nivået til jentene som deltok på opptaket. Det var i alt sju jenter som fikk tildelt skoleplass. - Alle var i samme båt og det var ikke snakk om at jentene skulle få spesialbehandling. De bar sekker som var like tunge som sin egen kroppsvekt. Jeg ble veldig imponert, sier Tvetene. HV det beste alternativet Kongsberg-gutten ser fram til å ta fatt på den toårige utdanningen ved Heimevernets Befalskole på Værnes. Han var aldri i tvil om at Heimevernet var det rette for ham. - Det har skjedd en opprustning av Heimevernet de siste årene, og det er en avdeling det satses på. Jeg søker spenning, og ser fram til to år med utfordringer og mye aktivitet. I tillegg er flere av mine barndomskamerater og venner fra folkehøgskolen stasjonert i Trondheim, og dermed får jeg anledning til å besøke dem oftere, sier Tvetene som fattet interesse for Heimevernet på en militærcamp. SLUTTSPURT: Per Øyvind Stranna Tvetene gir alt de siste metrene før mål på 3000 meteren. - Jeg fikk høre at det var mye SIBO (Strid i bebygd område) i tjenesten som HV-soldat, 18 HVbladet // september 07

19 // BEFALSSKOLE SMØRBLID: Per Øyvind Stranna Tvetene i godt humør før svømmetesten. og det bet jeg meg merke i. Jeg er litt opptatt av det taktiske når det gjelder krigføring og hvordan man skal ta seg kontrollert gjennom et område istedenfor bare å dure på, sier Tvetene som også ser en økonomisk gevinst ved å gå befalsskole. - Første året er det utdanning, mens man det andre året får praktisere som befal med full lønn. Det kommer godt med når jeg får studie- og boliglån senere. Det er greit å ha litt økonomisk handlefrihet, smiler han. Men det viktigste kriteriet for Tvetene da han sonderte sine muligheter var å finne en tjeneste som ga mening, og som kunne være karrierefremmende. - I Heimevernet får jeg en lederutdanning som er verdsatt i det sivile. I tillegg får jeg komme nært på andre mennesker. Det viktigste for meg har vært å finne en tjeneste som gir mening, og jeg tror det vil være veldig givende å lede andre og hjelpe dem til å oppnå noe, avslutter han. - Et nødvendig samarbeid Heimevernets befalsskole, representert ved kaptein Gunnar Loe, sparer ikke på superlativene i sin omtale av årets Fos (Felles opptak og seleksjon til Forsvarets befalsskoler). TEKST: Oddbjørn Vistnes Journalist, HVST P&I - FOS 2007 ble gjennomført på en meget god måte. Alt var lagt til rette slik at den enkelte skole kunne holde fokus på opptak istedenfor administrative gjøremål. FOS-apparatet stod for god service og sørget alltid for å tilfredsstille de ønsker som skolene måtte ha, sier Loe. - Hvordan fungerte samarbeidet med de andre avdelingene/skolene? - Samarbeidet med de andre skolene gikk veldig greit. Når alle skolene er samlet er det også mulig å kunne la aspiranter bytte skole underveis. Dette er en av hovedfordelene med FOS, sørge for at rett person kommer på rett skole. - Hva har Heimevernet å tjene på å være en del av et slikt samarbeid? - Det er særdeles viktig at HV er med på et slikt arrangement med tanke på merkevarebygging. Alle Forsvarets befalskoler er med, og i forbindelse med et sånt arrangement utveksles kompetanse, og bånd bygges på tvers av skoler og forsvarsgrener. HV har ikke råd til ikke å være en del av dette, understreker Loe. HVBS tilbyr 76 plasser fordelt på tre linjer; UB Jeger: 26 plasser ( 3 jenter ) UB Innsats: 30 plasser ( 0 jenter ) BS Innsats: 20 plasser ( 4 jenter ) Forskjellig praksis Heimevernet praktiserer til forskjell fra andre befalsskoler et litt lempeligere system hva gjelder de fysiske opptakskravene. Under seleksjonsperioden er det viktigere å vise gode holdninger og lederevner enn stor fysisk kapasitet. Det er en helt bevisst strategi ifølge avtroppende skolesjef ved Heimevernets utdanningssenter, oberstløytnant Torbjørn Mæhlumsveen. - Tankegangen rundt det er veldig enkel. Jeg ser på det fra to perspektiv. Det ene er at samfunnet er i endring. Ola Nordmann og Kari Nordmann er tyngre enn før, og det kan dokumenteres. 20-åringen springer saktere i dag enn før. Det betyr at vi må vurdere om vi skal ta hensyn til samfunnsutviklingen, eller om vi skal gi blaffen i det og sutre over at soldaten er i dårlig form. HVUV har bestemt seg for å ta hensyn til samfunnsutviklingen. - Nå må vi stikke fingeren i jorda og finne ut hvor vi er hen i verden. Vi må heller fokusere på å holde døra inn i Forsvaret stor og vid, og heller lage trakta ut like trang som før. Vi har enten 6 eller 12 måneder til å trene opp soldatene, og hva er enklere enn å trene opp evnen til å forflytte seg 3 km. Det er kjempeenkelt. Det er mye vanskeligere å forandre det som sitter mellom ørene, påpeker Mæhlumsveen. Skolesjefen er klar i sin tale: - Har en kandidat gode holdninger, sosiale evner, evne til å vise omsorg og håndtere usikkerhet så ta vedkommende inn, og bruk heller tiden under befalsutdanningen eller førstegangstjenesten til å trene opp fysikken. // KRITIERIER Kandidatene ble vurdert ut i fra følgende kriterier: Evne til å skape tillit Omsorgsevne Evne til å håndtere usikkerhet Evne til å ta initiativ Evne til å ta selvstendige og gode beslutninger Loe kan fortelle at tilførselen av jenter ligger omtrent på samme nivå som tidligere. - Hva gjelder jentene så er tallene tilnærmet lik tidligere kull. På opptaket møtte det kun 25 jenter, hvorav 7 stk til slutt ble tatt opp som elev. Det ble gjennomført en jentecamp på GP i forkant av FOS. Her deltok 4 jenter og i dag er 3 av disse elever. Det virker som om BS Innsats er den linja som tiltrekker flest jenter. Både dette kullet og fjorårets kull hadde en jenteandel på 20 % kandidater konkurrerte i tidsrommet 24. juni 13. juli om 700 ledige plasser ved følgende befalsskoler: Hærens befalsskole HBS (Rena), Befalskolen for sjøforsvaret BSS (Haakonsvern, Bergen), Luftforsvarets befalsskole LBSK (Kjevik, Kristiansand), Forsvarets ingeniørhøgskole FIH (Jørstadmoen, Lillehammer), Forsvarets tekniske befalsskole FTBS (Sessvollmoen, Jessheim), Forsvarets militærpolitiskole FMPS (Sessvollmoen, Jessheim) som en del av FTBS, Heimevernets befalsskole september 07 // HVbladet 19

20 // PORTRETTET Pipeblåser til Kosovo Roy Helge Olsen ble tidenes yngste fotballdommer på øverste nivå da han i 1987, i en alder av 22 år, debuterte som pipeblåser i Eliteserien for menn. Nå, 20 år etter, er han imidlertid klar for utfordringer på en helt ny arena. I september pakker den profilerte toppdommeren kofferten og setter kursen mot Kosovo. TEKST: Oddbjørn Vistnes Journalist, HVST P&I Olsen har i en årrekke blitt ansett for å være en av Norges beste dommere. 2 cupfinaler står han bokført med per dags dato, og han har også gjort seg bemerket internasjonalt. - Det største og mest ærefulle oppdraget du kan få som dommer i Norge er å få dømme en cupfinale. Internasjonalt rangerer jeg EM-finalen for U-19 landslag i 1993 som den største enkeltopplevelsen. Var det noen spillere i den finalen som senere har utmerket seg? - Jeg husker spesielt godt Robbie Fowler. Det var sikkert noen andre også, uten at jeg kommer på navn, sier Olsen. - Som natt og dag Roy Helge Olsens hverdag som toppdommer ser annerledes ut i dag enn hva den gjorde for 20 år siden. Tempoet i spillet har blitt merkbart høyere, og oppmerksomheten rundt sporten her hjemme har nærmest tatt helt av. Dommerne havner stadig oftere i medias søkelys, og det er ikke lenger uvanlig at mannen i sort trenger politieskorte ut av stadion for å hindre angrep fra illsinte supportere. - Jeg har dømt i 20 år, og det går ikke an å sammenlikne åttitallet med tilstandene i dag det er som natt og dag. Den gang var det begrenset til 10 sekunders innslag på Sportsrevyen, mens det i dag er 20 tv-kameraer, aviser, nettaviser og radio på plass til en hver tid, eksemplifiserer Olsen. - Har det vært vanskelig å takle den økte oppmerksomheten? - Vi som utsetter oss for en slik jobb vet at fotball engasjerer, og da må vi regne med å bli uthengt dersom vi gjør feil. Det er et ordtak som går slik: Den som gjør feil er det ingen som glemmer. Den som er gjør ingen feil er det ingen som husker. Slik er det bare, sier Olsen. Det skal godt gjøres for en dommer å dømme helt prikkfritt. Feilaktige dommeravgjørelser forekommer fra tid til annen. Det har også dommer Olsen fått erfare. Som da han i 2000 omgjorde et straffespark i kampen mellom Molde og Brann. Brann vant kampen 1-0, men Molde leverte inn klage og NFF konkluderte med at det skulle spilles omkamp. - Det var selvfølgelig kjipt, og en opplevelse jeg kunne vært foruten. Men det er de gode og artige hendelsene jeg velger å fokusere på. Ikke de få gangene jeg er midtsideoppslag i VG, smiler Olsen, som bedyrer at han ikke lar seg affisere av medietrykket etter en kamp hvor han selv har kommet i fokus. - Jeg har noen år på baken og har lært meg svarteknikker. NFF har vært veldig flinke til å rette fokuset mot medias rolle. Senest i vår hadde vi dommere medieundervisning med journalister til stede, der vi ble satt til å evaluere hverandre. Det gjør at vi føler oss mye tryggere og mer bevisst på hva vi har i vente, sier Olsen. I-styrkesjef Roy Helge Olsen er en kjent skikkelse i fotball-norge, men det få kanskje visste var at trønderen også er sjef for innsatsstyrke Varg i HV Jeg har vært med helt siden oppstarten i Det har vært kjempeartig og kjempeinteressant å bygge opp en styrke fra bunnen av. Vi har fått en god operativ status og det er tilfredsstillende, sier Olsen. 42-åringen har vært en del av Heimevernet siden 1999, og mener avdelingen har tatt flere steg i riktig retning i løpet av den tiden. HV har vært gjennom en rivende utvikling og har gått fra å være femte hjulet på vogna til nå å være fremme i førersetet i Forsvarslokomotivet. Spesielt etter at Brovold ble general har det skjedd en endring. Før var Heimevernet litt sidrumpa, men nå er det en oppegående avdeling med bra utstyr og kvalifisert personell. Jeg er en stor tilhenger av kvalitetsreformen, forteller han engasjert. Er det mulig å trekke paralleller mellom det å være fotballdommer og jobben din i Heimevernet? - Absolutt. Det å kunne ta raske og hurtige beslutninger gjelder også i forsvarssammenheng. Som dommer er det også viktig å være menneskekjenner og lære seg å behandle folk på en ok måte. Men det går jo litt begge veier. Den utdannelsen jeg har fått gjennom Forsvaret i form av befalsskole, krigsskole og stabsskole har jeg mye igjen for som dommer. Lederskap og psykologi etc. kommer godt med når du skal lede en fotballkamp, sier Olsen. Til Kosovo 18. september tar Olsen med seg erfaringene fra dommeryrket til Natos hovedkvarter i byen Pristina i Kosovo. Der vil han inngå som en del av KFOR-styrken i et halvt år. - Det blir gøy. Det blir første gang jeg reiser utenlands som del av en styrke. Dagen måtte komme, men på grunn av dømmin- 20 HVbladet // september 07