Basel II Pilar 3 Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon for 2010

Transkript

1 Basel II Pilar 3 Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon for 2010

2 S i d e 2 INNHOLD Tabeller...3 Figurer Basel II - Kapitaldekningsregler Innledning Formål Konsolidering Organisering og ansvar Risiko- og kapitalstyring Formål Risikoområder Overordnet styring og kontroll Risikoprofil - risikoappetitt Kapitalstyring Beregning Av Kapitaldekning (PILAR I) Kapitaldekning Minimumskrav til ansvarlig kapital Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån Informasjon om risikogruppene under Pilar I Kredittrisiko Standardmetoden Styring og kontroll Modellbeskrivelse Porteføljeinformasjon Samlet engasjementsbeløp fordelt etter risikogrupper *) Engasjement fordelt på geografiske områder Engasjement fordelt på bransjer Porteføljedata knyttet til nedskrivning Tap på utlån og garantier Individuelle nedskrivninger fordelt på sektor og næring Bankrating av DnB NOR Sikkerheter Oversikt over risikoveide eiendeler i vår balanse Markedsrisiko kredittrisiko i obligasjonsporteføljen Operasjonell risiko Vurdering av kapitalbehov (pilar 2) Oppsummering Kredittrisiko Markedsrisiko Renterisiko Aksjer og andeler - kursrisiko Oversikt over motpartsrisiko for derivater Valutarisiko Operasjonell risiko Likviditetsrisiko Forretningsrisiko Eierrisiko Omdømmerisiko Strategisk risiko Sammenligning av regulatorisk og økonomisk kapitalbehov... 35

3 S i d e 3 TABELLER Tabell 2-1 Konsolideringsgrunnlag... 5 Tabell 2-2 Konsolideringsgrunnlag... 5 Tabell 3-1 Risikoområder... 6 Tabell 4-1 Kapitaldekning Tabell 4-2 Minimumskrav til ansvarlig kapital Tabell 4-3 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån Tabell 4-4 Konsernets kapitaldekning Tabell 5-1 Samlet engasjementsbeløp Tabell 5-2 Engasjement fordelt på geografiskområder Tabell 5-3 Engasjement fordelt på bransjer Tabell 5-4 Kreditt- og forringelsesrisiko etter spesifikke bransjer Tabell 5-5 Tap på utlån og garantier Tabell 5-6 Ind. Nedskrivninger fordelt på risikogruppe Tabell 5-7 Sikkerhetskategorier Tabell 5-8 Sikkerheter Tabell 5-9 Oversikt over risikoveide eiendeler Tabell 5-10 Sertifikater, obligasjoner og rentefond fordelt på utstedersektor Tabell 6-1 Renterisiko Tabell 6-2 Aksjer, grunnfondsbevis og andeler Tabell 6-3 Noterte aksjer Tabell 6-4 Unoterte aksjer FIGURER Figur 1-1 Metoder... 4 Figur 3-1 Risiko og kapitalstyring... 7 Figur 3-2 Risiko- og kapitalstyring, 8 områder... 8 Figur 3-3 Kontroll og styringsstruktur... 9 Figur 3-4 Kontrollaktiviter Figur 3-5 Prosess for vurdering av konsernets kapitalbehov Figur 3-6 Kapitalkrav, en oversikt Figur 4-1 Utvikling i nettoansvarlig kapital Figur 6-1 Risikofordeling Figur 6-2 Innlånskilder Figur 6-3 Forfallsstruktur Figur 7-1 Sammenligning av tilgjengelig kapital... 35

4 S i d e 4 1. BASEL II - KAPITALDEKNINGSREGLER 1.1 Innledning Pilar III gir en beskrivelse av risiko og kapitalstyring i SpareBank 1 Nordvest i samsvar med de krav som stilles i kapitalkravsforskriftens kapitel 45 om offentliggjøring av finansiell informasjon. 1.2 Formål Pilar III er en del av Basel II som er ment å styrke stabiliteten i det finansielle systemet gjennom: Mer risikosensitive kapitalkrav Bedre risikostyring og kontroll Tettere tilsyn Mer informasjon til markedet. Regelverket trådte i kraft 1. januar 2007 og baseres på tre pilarer: Pilar I Minimumskrav til ansvarlig kapital (Kvartalsvis rapportering FT) Pilar II Intern vurdering av samlet kapitalbehov (ICAAP) Pilar III Offentliggjøring av informasjon til markedet Pilar I Pilar I omhandler minstekrav til kapitaldekning, og er en videreutvikling av det tidligere kapitaldekningsregelverket. Minstekrav til ansvarlig kapital (kjernekapital + tilleggskapital) er fremdeles 8 % av beregningsgrunnlaget, men det er innført en ny metodikk for beregning av kredittrisiko og det er innført et eksplisitt kapitalkrav for operasjonell risiko. Gjeldende krav knyttet til markedsrisiko berøres i mindre grad av det nye regelverket. SpareBank 1 Nordvest har benyttet metodene som er markert med lyseblå i tabellen under. Figur 1-1 Metoder

5 S i d e 5 Pilar II Pilar II er basert på to hovedprinsipper. Banken skal ha en prosess for å vurdere sin totale kapital i forhold til risikoprofil og en strategi for å opprettholde sitt kapitalnivå. Finanstilsynet skal gjennomgå og evaluere bankens interne vurderinger av kapitalbehov og strategier, samt overvåke og sikre overholdelse av myndighetspålagte kapitalkravene. Tilsynet har myndighet til å sette i verk passende tilsynsmessige tiltak om det ikke er tilfredsstillende resultat av denne prosessen. Pilar III Pilar III gir økt krav til offentliggjøring av finansiell informasjon. Den skal muliggjøre vurdering av institusjonens risikoprofil, kapitalisering samt styring og kontroll. Det er et regulatorisk krav å rapportere denne informasjonen og kravene til offentliggjøring blir spesielt viktig for de institusjoner som kan benytte egne systemer og metoder for å beregne kapitalbehovet. 2. KONSOLIDERING Tabellen nedenfor viser forskjellen i konsolideringsgrunnlaget etter regnskapsreglene og ved konsolidering for kapitaldekningsformål. Konsolideringsgrunnlag 2010 Datterselskap Antall aksjer Eier andel Regnskapsformål Kapitaldekningsformål Nordmøre Eiendom AS % Full konsolidering Full konsolidering Nordmørsnett AS % Full konsolidering Full konsolidering AS Nordmørsdata Regnskap og % Full konsolidering Full konsolidering Databehandling Tabell 2-1 Konsolideringsgrunnlag 2010 Tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet Samarbeidende Sparebanker AS Antall aksjer Eier andel Regnskapsformål 1,89 % Egenkapital metoden Kapitaldekningsformål Ikke konsolidert Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS I 6,15 % Egenkapital metoden Forholdsmessig konsolidert Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS II 7,20 % Egenkapital metoden Forholdsmessig konsolidert Eiendomsmegler 1 Midt-Norge Tabell 2-2 Konsolideringsgrunnlag 7,60 % Egenkapital metoden Ikke konsolidert SpareBank 1 Nordvest legger vekt på at alle selskaper i konsernet har tilfredsstillende kapitalisering til enhver tid. Det er ikke lagt begrensninger på styrets mulighet til å overføre kapital mellom morbanken og datterselskapene utover det som følger av regulatoriske og andre lovbestemte begrensninger. Det foreligger ikke vedtektsbestemmelser som gir denne type begrensning. Investeringene i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet er av strategisk betydning knyttet til samarbeidet i SpareBank 1 Alliansen.

6 S i d e 6 3. ORGANISERING OG ANSVAR 3.1 Risiko- og kapitalstyring Styret i SpareBank 1 Nordvest har vedtatt en strategi for risiko- og kapitalstyring. Dokumentet omfatter både beskrivelsen av komponentene i konsernets helhetlige risikostyring og beskrivelse av den interne prosess for vurdering av konsernets kapitalbehov (ICAAP) Formål Dokumentet er bankens rammeverk for god risiko og kapitalstyring. Strategien gir føringer for konsernets overordnede holdninger til risiko og kapitalstyring og skal sikre at konsernet har en effektiv og hensiktsmessig prosess for dette. Strategien skal også sikre at det interne rammeverket tilfredsstiller lover, forskrifter og beste praksis for god risiko og kapitalstyring Risikoområder Med risiko skal forstås alle forhold som kan hindre konsernet i å nå sine mål nedfelt i overordnet strategi. Strategisk risiko Etterlevelses risiko Omdømmerisiko Kredittrisiko Markedsrisiko Likviditetsrisiko Eierrisiko Operasjonell risiko Forretningsmessig risiko Tabell 3-1 Risikoområder Risiko for svikt i inntjening og generering av kapital som skyldes endringer i rammebetingelser, dårlige forretningsmessige beslutninger, dårlig implementering av beslutninger eller manglende tilpasning til endringer i forretningsmessige rammebetingelser. Risiko for at konsernet pådrar seg offentlige sanksjoner/ bøter, økonomisk tap eller svekket omdømme som følge av manglende etterlevelse av lover/ forskrifter, standarder eller interne retningslinjer. Risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter og myndigheter. Risiko for tap som følge av kundens manglende evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser. Risiko for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og verdipapirmarkeder. Risiko for at konsernet ikke klarer å finansiere økninger i eiendelene og innfri sine forpliktelser etter hvert som finansieringsbehovet øker. Risiko for tap i SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1 Boligkreditt er knyttet til den risiko som det enkelte selskap påtar seg i sin drift, så vel som risikoen for at det må tilføres ny kapital i ett eller flere av disse selskapene. Risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Operasjonell risiko omfatter juridisk risiko, men ikke strategisk risiko eller omdømmerisiko. Risiko for uventede inntekts- og kostnadssvingninger. Risikoen kan opptre i ulike forretnings- og eller produktsegmenter og være knyttet til konjunktursvingninger eller endret kundeatferd.

7 S i d e Overordnet styring og kontroll Risiko og kapitalstyringen i SpareBank 1 Nordvest skal støtte opp underkonsernets strategiske målbilde. SpareBank 1 Nordvest har som overordnet mål å være en solid, lønnsom og selvstendig bank lokalisert i Møre og Romsdal. Kapitalstyringen i SpareBank 1 Nordvest skal sikre en effektiv kapitalanvendelse gjennom å balansere forskjellige krav: Å sikre kreditorer fra tap (kreditorperspektiv) Å sikre fastsatte minstekrav til kapitaldekning basert på risikoprofil og risikotoleranse (eierperspektiv) Å sikre konkurranse dyktige vilkår i innlånsmarkedet (rating perspektiv) Å gi tilfredsstillende krav til egenkapitalavkastning Risikoprofil - risikoappetitt SpareBank 1 Nordvest skal ha et moderat risikonivå. Med moderat risikoprofil mener vi at en enkelt hendelse ikke skal kunne true bankens finansielle stabilitet. Det er i overordnet strategidokument definert målsettinger knyttet til nøkkeltall, måltall og rammer for banken som definerer risikoprofilen. Risikoprofilen følges opp gjennom rapportering av måloppnåelse til ledelsen og styret. Styringsmål og rammer nedfelt i bankens risikostrategier skal bidra til å sikre bankens lønnsomhet både på kort og lang sikt. Hensikten er å unngå store risikokonsentrasjoner som ved en ugunstig utvikling kan bidra til å true bankens lønnsomhet og soliditet. Modellen under viser oversikt over de dokumenter som inngår i risiko og kapitalstyringen. Figur 3-1 Risiko og kapitalstyring

8 S i d e 8 Prosess for risiko og kapitalstyring Konsernets samlede risiko fremkommer etter beregning av kapitalbehovet for de ulike risikogrupper. Beregningen viser hvor mye kapital konsernet trenger for å dekke den faktiske risikoen konsernet har påtatt seg. Ved beregning av risikojustert kapital for kredittrisiko benyttes statistiske modeller med konfidens nivå 99.9 %. Beregningen av risikojustert kapital for øvrige risikogrupper bygger på stresstester og kvalitative vurderinger. Helhetlig risikostyring er en prosess, gjennomført av virksomhetens styre, ledelse og ansatte, anvendt i fastsettelsen av strategi og på tvers av virksomheten, utformet for å identifisere potensielle hendelser som kan påvirke virksomheten og håndtere risiko slik at den samsvarer med virksomhetens risikoprofil. Dette for å gi en rimelig grad av sikkerhet for å oppnå de mål som er satt. Disse målsettingene deles i fire kategorier: Strategiske: Mål på overordnet nivå, er i samsvar med og støtter bankens formål. Driftsrelaterte: Målrettet og kostnadseffektiv bruk av bankens ressurser. Rapporteringsrelaterte: Pålitelig rapportering til intern og ekstern bruk. Etterlevelsesrelaterte: Etterlevelse av lover og regler, bransjestandarder, interne retningslinjer og rutiner Risiko og kapitalstyring kan deles inn i 8 områder som henger innbyrdes sammen. Elementene skal sikre en effektiv og hensiktsmessig risiko og kapitalstyring. Gjennom dette oppnås finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Figur 3-2 Risiko- og kapitalstyring, 8 områder

9 S i d e 9 Internt miljø grunnmuren i risikostyringsprosessen Det interne miljøet omfatter kulturen i organisasjonen og påvirker de ansattes holdninger til risiko. Kulturen er grunnmuren for de øvrige komponentene i vår styring av risiko som skal gi orden og struktur. En usunn organisasjonskultur kan vanskelig kompenseres med andre kontroll- og styringstiltak. Organisasjonskulturen omfatter ledelsesfilosofi, og menneskene i organisasjonen med deres individuelle egenskaper som integritet, verdigrunnlag og etiske holdninger. Ansvaret for risikostyringen er fordelt mellom ulike grupper for å sikre uavhengighet. Figuren under viser fordelingen. SpareBank 1 sin interne kontroll og styringsstruktur: Figur 3-3 Kontroll og styringsstruktur

10 S i d e 10 Styret Har ansvaret for å påse at konsernet har en ansvarlig kapital som er forsvarlig ut i fra vedtatt risikoprofil og myndighets pålagte krav. Styret fastsetter de overordnede målsettingene relatert til risikoprofil og avkastning. Styret fastlegger videre de overordnede rammer, fullmakter og retningslinjer for risikostyringen i konsernet, samt etiske regler som skal bidra til en høy etisk standard. Administrerende direktør Har ansvaret for den overordnede risikostyringen. Det betyr at administrerende direktør er ansvarlig for at det implementeres effektive risikostyringssystemer i konsernet, og at risikoeksponeringen overvåkes. Administrerende direktør er videre ansvarlig for delegering av fullmakter og rapportering til styret. Avdeling for risikostyring Avdeling for risk management og compliance funksjonene er organisert under forretningstøtte og rapporterer til finansdirektør. Risikostyringen skal støtte opp under konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse. Risikostyringen skal bidra til å sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Ett viktig prinsipp er at risikostyringsprosessen er en integrert del av den daglige virksomheten. Det betyr at etableringen av Risk Controller funksjon ikke fjerner noe av resultatenhetenes ansvar for god risikostyring. Avdelingen er bankens virkemiddel for uavhengig kontroll og overvåking av at banken til enhver tid har et forsvarlig system for å identifisere, måle og rapportere de ulike risikotypene på et overordnet nivå. Intern revisjon Intern revisjonens rolle er å overvåke bankens samlede risiko-/kapitalstyring og interne kontroll på vegne av styret. Intern revisjon skal også etterprøve om rutiner og retningslinjer etterleves, samt vurdere om bankens modellverk knyttet til risiko og kapitalstyring gir et riktig uttrykk for bankens samlede risiko- og kapitalsituasjon. Det er inngått avtale om utsourceing av funksjonen til Ernst & Young. Dette skal sikre uavhengighet, kompetanse og kapasitet. Etablere målsettinger konsernets strategisk målbilde Konsernets strategiske målbilde skal danne grunnlaget for risiko og kapitalstyringen. Overordnet mål for SpareBank 1 Nordvest er å være en solid, lønnsom og selvstendig bank lokalisert i Møre og Romsdal. Bankens visjon er tilpasset bankens utvikling og strategi: Vi skaper verdier der du er Risikoidentifikasjon og analyse Prosessen med risikoidentifikasjon på virksomhetsnivå tar utgangpunkt i konsernets strategiske målbilde. Ledelsen identifiserer potensielle hendelser som hvis de inntreffer, vil påvirke banken og avgjør om de innebærer muligheter eller om de kan ha negativ innvirkning på bankens evne til å implementere strategi og oppnå målsettinger. Risikoidentifiseringen skal danne grunnlaget for konsernets risikobilde. Følgende prinsipper legges til grunn: Risikobildet er i stadig endring og må overvåkes kontinuerlig. Risikoidentifikasjon skal omfatte alle vesentlige risikoer som påvirker banken. Identifikasjonen skal gjennomføres minimum årlig eller når andre forhold tilsier det.

11 S i d e 11 Risikostrategier risikohåndtering Risikostrategiene skal sikre at konsernet styrer risikoene i tråd med akseptable og godkjente risikoprofiler, slik at samlet risikoeksponering er i samsvar med konsernets overordnede risikoprofil. Strategiene godkjennes av styret og gjennomgås minimum årlig. Følgende prinsipper skal legges til grunn ved valg av risikostrategi: Risikostrategiene skal gjenspeile konsernets overordnede mål og strategier. Risikostrategiene skal være integrert del av konsernets løpende aktiviteter. Risikostrategiene må stå i forhold til konsernets evne og kapasitet. Risikohåndteringen kan skje gjennom: Å unngå, redusere, dele og akseptere. Etter valg av risikostrategi må de rette kontroll- og styringstiltakene velges. Følgende prinsipper legges da til grunn: For alle vesentlige deler av konsernets virksomhetsområder skal det foreligge ajourholdt dokumentasjon over etablerte styringstiltak med henvisning til evt. instrukser, fullmakter og arbeidsbeskrivelser (instruksdatabase). Oversikten skal være kortfattet, punktvis og satt opp på en systematisk tilnærmet likeartet måte for alle deler av konsernets virksomhet. Ved endring eller introduksjon av nye produkter og rutiner av vesentlig betydning skal det foreligge en dokumentasjon over hvilke styringstiltak som er etablert med henvisning til instrukser og fullmakter og arbeidsbeskrivelse før dette igangsettes. Oversikten skal være kortfattet og punktvis og oppsatt på en systematisk tilnærmet likeartet måte for alle deler av konsernets virksomhet. Ved etablering av kontroll- og styringstiltak skal det legges til grunn en kostnads- og nytteberegning der den relative kostnaden med innføringen av kontroll- og styringstiltakene skal vurderes opp mot den fremtidige nytten av tiltakene. Kontrollaktiviteter Ved etablering av kontroll- og styringstiltak skal det legges til grunn en kostnads- og nytteberegning der den relative kostnaden for innføringen av kontroll- og styringstiltakene skal vurderes opp mot den fremtidige nytten av tiltakene. De aktuelle kontroll- og styringstiltak skal vurderes og prioriteres ut fra følgende prinsippskisse: Figur 3-4 Kontrollaktiviter

12 S i d e 12 Informasjon og kommunikasjon - rapportering Konsernets risikorapportering har som formål å sikre at alle relevante organisasjonsnivåer har tilgang på tilstrekkelig, pålitelig og relevant risikorapportering. Dette skal sikre at alle organisasjonsnivåer har en oversikt over sin aktuelle risikoeksponering og eventuelle svakheter i risikostyringsprosessen. Rapporteringen skal danne grunnlaget for den videre oppfølgingen og overvåkingen av risikoeksponeringen og risikostyringsprosessen i konsernet. Det utarbeides periodiske risikorapporter, månedlig og kvartalsvis, til ledelsen og styret. Compliance (etterlevelse) Konsernet er opptatt av å ha gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover, forskrifter, og retningslinjer. Compliance funksjonen skal støtte linjefunksjonen slik at det opprettes effektive systemer og prosesser for å følge opp etterlevelsen av gjeldende regelverk, videre skal funksjonen fange opp endringer i lover og forskrifter, bransjestandarder og interne retningslinjer. 3.2 Kapitalstyring Formålet med kapitalstyringsprosessen er å sikre: At konsernet vurderer ansvarlig kapital i forhold til vedtatt risikoprofil. At konsernet vurderer forsvarlige kapitaldekningsmål. En strategi for opprettelse av forsvarlig kapitaldekning. En forsvarlig likviditetsstrategi. At ledelsen og styret er orientert om status og forventet utvikling i risikoprofilen til konsernet. At ledelsen og styret er kjent med hvordan alvorlige tilbakeslag påvirker resultat, kapitaldekning og likviditetssituasjonen til konsernet. Kapitalstyring i dette dokumentet definert som ansvarlig kapital og består av : Kjernekapital, herunder også fondsobligasjoner. Tilleggskapital herunder også ansvarlig lån. Kapitaldekning i % = Ansvarlig kapital * 100 Kjernekapitaldekning i % = Kjernekapital * 100 Risikoveide eiendeler Risikoveide eiendeler Prosess for vurdering av konsernets kapitalbehov: Figur 3-5 Prosess for vurdering av konsernets kapitalbehov Banken skal ha en størrelse på kapitalen som sikrer en effektiv og optimal kapitalbruk i forhold til virksomhetens omfang og risikoprofil. På grunnlag av det strategiske målbilde utarbeides en analyse av kapitalbehov for de påfølgende 3 år for å sikre langsiktig målrettet kapitalstyring. Analysen tar hensyn til fremskrivning av konsernets finansielle utvikling for de neste tre årene. I den finansielle fremskrivningene tas det utgangspunkt i forventet utvikling i perioden. Det skal i tillegg gjøres beregninger som tar hensyn til en situasjon med alvorlig økonomisk tilbakeslag.

13 S i d e 13 Med grunnlag i fremskrivningene av det samlede kapitalbehovet gjør ledelsen og styret en samlet vurdering av om kapitalbehovet er tilstrekkelig tilpasset konsernets nåværende og fremtidige risikoprofil og strategisk målbilde. Figur 3-6 Kapitalkrav, en oversikt

14 S i d e BEREGNING AV KAPITALDEKNING (PILAR I) Kapitaldekning Tabellen nedenfor gir opplysninger om ansvarlig kapital, herunder kjernekapital. Konsern Ansvarlig kapital Sparebankens fond Gavefond Konsolidert egenkapital tilknyttede selskap 0 0 Annen egenkapital Sum balanseført egenkapital Utsatt skattefordel, goodwill og andre immaterielle eiendeler Fondsobligasjon Andel av nullstilte uamortiserte estimatavvik 0 0 Sum kjernekapital Fradrag i kjernekapital for pålagt kapitaldekningsreserve 0 0 Netto kjernekapital Tilleggskapital utover kjernekapital Evigvarende ansvarlig kapital Tidsbegrenset ansvarlig kapital 0 0 Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner 0 0 Kapitaldekningsreserve 0 0 Tilleggskapital Fradrag 0 Pålegg om kapitaldekningsreserve Grunnlag for fradrag i kjernekapital Netto ansvarlig kapital Kapitalkrav Samlet kapitalkrav for kreditt-,motparts-,og forringelsesrisiko Samlet kapitalkrav for operasjonell risiko Fradrag for : Andel av nedskrivninger på utlån og lignende Kapitalkrav 8% Tabell 4-1 Kapitaldekning

15 S i d e Minimumskrav til ansvarlig kapital Konsern Samlet kapitalkrav for kreditt-,motparts-,og forringelsesrisiko Lokale og regionale myndigheter Offentlige eide foretak Institusjoner Foretak Massemarked Pantsikkerhet i eiendom Forfalte engasjementer Obligasjoner med fortrinnsrett Andeler i verdipapirfond 0 0 Øvrige engasjementer Sum kredittrisiko Operasjonell risiko Markedsrisiko 0 0 Fradrag i beregningsgrunnlaget Totalt Beregningsgrunnlaget Kapitaldekning 14,73 % 16,28 % herav kjernekapital 12,85 % 12,48 % herav tilleggskapital 1,88 % 3,80 % Tabell 4-2 Minimumskrav til ansvarlig kapital Figur 4-1 Utvikling i nettoansvarlig kapital

16 S i d e Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån (mill.kroner) Konsern Fondsobligasjoner: Evigvarende 3 mnd Nibor + margin (Call opsjon 2018) Evigvarende 3 mnd Nibor + margin (Call opsjon 2020) 35 0 Fondsobligasjon (Kjernekapital) Evigvarende: Evigvarende 3 mnd Nibor + margin (Call opsjon 2010) 75 Evigvarende 3 mnd Nibor + margin (Call opsjon 2012) Evigvarende 3 mnd Nibor +margin (Call opsjon 2014) Sum evigvarende Tidsbegrenset: 0 0 Sum tidsbegrenset 0 0 Ansvarlig lånekapital (Tilleggskapital) Tabell 4-3 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån SpareBank 1 Nordvest har vedtatt følgende interne måltall for sin regulatoriske kapitaldekning: Kjernekapital herunder fondsobligasjoner minimum 11 % Total kapitaldekning minimum 12 % SpareBank 1 Nordvest tilfredsstiller allerede nå kravene til kjernekapital dekningen etter Basel III kravene. Kjernekapitaldekningen er i tråd med de målene i overordnet strategi. Konsernet vil fra og med 2011 gjennomføre måling av uvektet egenkapitalandel (leverage ratio) som er ett av de nye nøkkeltallene under Basel III. I løpet av 2011 vil konsernet ha utviklet egen beredskapsplan for oppfølging av bankens kapitaldekning. Konsernet Kapitaldekning i % Før overgangsregler: Ren kjernekapitaldekning Kjernekapitaldekning Kapitaldekning Etter overgangsregler Ren kjernekapitaldekning Kjernekapitaldekning Kapitaldekning Tabell 4-4 Konsernets kapitaldekning ,7 % 12,9 % 14,7 % 10,2 % 10,2 % 10,2 % 11,5 % 12,5 % 16,2 % 10.6 % 10.6 % 10.6 %

17 S i d e INFORMASJON OM RISIKOGRUPPENE UNDER PILAR I 5.1 Kredittrisiko Standardmetoden Risiko for tap som følge av kundens eller andre motparters manglende evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser. Konsentrasjonsrisiko for kreditt defineres som risiko for tap som følge av tap knyttet til store enkeltengasjement, enkeltbransjer, og geografiske områder. Kredittrisikoen er den største risikoen i SpareBank 1 Nordvest Styring og kontroll Kredittrisikoen styres gjennom konsernets overordnede strategi, kredittpolicy, bevilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner. Med bakgrunn i overordnet strategi defineres kredittpolicy, mål og rammer for eksponering knyttet til porteføljer, bransjer, geografiske områder og enkelt kunder. Samlet danner dette grunnlager for å vurdere risikoprofilen. Overordnet strategi trekker opp retningslinjer og rammer for konsentrasjonsrisiko. Bevilgningsreglementet som er godkjent av styret gir Administrerende direktør kredittfullmakt. Administrerende direktør delegerer igjen fullmakt videre til de ulike beslutningsnivåene i organisasjonene etter enkeltengasjementets størrelse og risiko. Avdeling for risiko og kapitalstyring, foretar uavhengig risikooppfølging og rapportering knyttet til den samlede risikoeksponeringen til ledelsen og styret Modellbeskrivelse Konsernets risikoeksponering følges opp ved hjelp av konsernets porteføljestyringssystem. Den risikomessige utviklingen i porteføljen følges opp regelmessig, med særlig vekt på utviklingen i risikoklassifisering (migrering), forventet tap, og økonomisk kapital. Sentralt i bankens kredittvurderingsprosess står risikoklassifiseringssystemet. Dette system er basert på risikomodeller som tar utgangspunkt i statistiske beregninger og er under kontinuerlig videreutvikling og testing. Kredittrisikoen er kapitalbehovsvurdert med utgangspunkt i SpareBank 1-alliansens modell for beregning av misligholdssannsynlighet (PD), forventet tap (EL), tap gitt mislighold (LGD) og uventet tap (UL). Risikomodellene som ligger til grunn for risikostyringssystemene, tar utgangspunkt i statistiske beregninger, og er under kontinuerlig videreutvikling og testing. Modellene baserer seg på tre komponenter: Sannsynlighet for mislighold PD: Kundene blir klassifisert i misligholdsklasse ut fra sannsynligheten for at kunden skal misligholde sine forpliktelser i løpet av en 12 måneders periode. Sannsynligheten for mislighold beregnes på grunnlag av historiske dataserier for finansielle nøkkeltall, samt ikke finansielle kriterier som adferd og alder. For å gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet benyttes det ni misligholdsklasser (A I). I tillegg har konsernet 2 misligholdsklasser (J og K) for kunder med misligholdte og/eller nedskrevne engasjement. Et engasjement anses som misligholdt dersom et krav er forfalt med mer enn 90 dager og misligholdsbeløpet er på over kroner

18 S i d e 18 Forventet eksponering ved mislighold EAD (exposure at default): EAD er en beregnet størrelse av forventet eksponering hvis en kunde går i mislighold. Beregningen tar utgangspunkt i kundens samlede eksponering, inkludert innvilgede men ikke trukne rammer og garantier. Tapsgrad ved mislighold LGD (Loss given default): LGD er en vurdering hvor mye konsernet potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Realisasjonsverdier knyttet til stilte sikkerheter for kundens engasjementer fastsettes med bakgrunn i erfaringstall over tid, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer antatt salgsverdi i en nedgangskonjunktur. Risikoprising: Konsernet etterstreber å prise kredittrisiko på det enkelte engasjement. Kapitalkravsberegning: Ved beregning av kapitalkravet brukes standardvekter i tråd med kapitalkravsforskriften. 5.2 Porteføljeinformasjon Tabellene nedenfor viser konsernets engasjement mot våre kunder Konsern Totalt engasjement fordelt på risikogruppe Laveste risiko Lav risiko Middels risiko Høy risiko Høyeste risiko Mislighold Sum totalt engasjement fordelt på risikogruppe Tabell 5-1 Samlet engasjementsbeløp *) Samlet engasjementsbeløp etter eventuell nedskrivning og uten hensyn til eventuell sikkerhetsstillelse og engasjementenes gjennomsnittlige størrelse i løpet av perioden, oppdelt i engasjementstype Engasjement fordelt på geografiske områder Konsern Brutto utlån fordelt på geografiske områder Kristiansund Øvrige kommuner på Nordmøre Molde Øvrige kommuner i Romsdal Ålesund Øvrige kommuner på Sunnmøre Kommuner utenfor Møre og Romsdal Totalt Tabell 5-2 Engasjement fordelt på geografiskområder

19 S i d e 19 Hovedtyngden av bankens portefølje er i tråd med bankens strategiske målsetting hovedsakelig eksponert i Møre og Romsdal. Det er gjennomført skjønnsmessig beregning av kapitalbehov knyttet til geografi Engasjement fordelt på bransjer Konsern Totalt engasjement fordelt på sektor og næring Lønnstakere o.l Offentlig forvaltning Jordbruk/skogbruk Fiske og fangst Havbruk Industri og bergverk Bygg og anlegg, Kraft- og vannforsyning Varehandel, Hotell- og restaurantdrift Transport og kommunikasjon Eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Øvrig næring Sum totalt engasjement fordelt på sektor og næring Tabell 5-3 Engasjement fordelt på bransjer SpareBank 1 Nordvest har vedtatt ramme for hvor stor andel av totalporteføljen som kan eksponeres mot bedriftsmarkedet. Eiendomsdrift utgjør den største andelen av bedriftsmarkedsporteføljen. Eksponeringen anses forsvarlig og innenfor ramme for konsentrasjon innenfor en enkelt bransje. Det rapporteres månedlig til ledelsen og styret knyttet til etterlevelse av rammene Porteføljedata knyttet til nedskrivning Vurderinger knyttet til individuelle nedskrivninger for tap på enkeltengasjement foretas etter tapsforskriften når objektive bevis utløser et krav om slik vurdering. Når det gjennomføres en individuell nedskriving blir kunden risikoklassifisert i risikoklasse K som er den svakeste risikoklassen. Individuelle nedskrivninger reduserer engasjementets regnskapsførte verdi i balansen, og endring i vurdert verdi resultatføres som tap på utlån og garantier. Det er knyttet stor usikkerhet til estimat for kontantstrømmer som er nedskrevet. I estimatet tas det utgangspunkt i planlagte tiltak og en forsiktig verdivurdering av sikkerhetsverdiene som ligger for det enkelte engasjement. Kontantstrømmene oppdateres kvartalsvis løpende og minst i forbindelse med kvartalsregnskapene. Gruppen nedskrivningene omfatter konsernets vurderinger av grunnlaget for verdifall på grupper av utlån med tilnærmet like risikoegenskaper. Følgelig vurderes alle utlån med unntak av de som har vært gjenstand for individuell nedskrivning. Konsernets modell for gruppevise nedskrivninger bygger på statistisk beregning av forventet tap i vårt porteføljeverktøy. I tillegg beregnes et tapsestimat basert på makroøkonomiske forventninger knyttet til hvor i konjunktursyklusen vi befinner oss. Gruppevise nedskrivninger reduserer engasjementenes regnskapsførte verdi i balansen og periodens endringer i vurdert verdi resultatføres som tap på utlån og garantier. Overvåking og oppfølging av kredittporteføljen knyttet til endring kredittrisiko gjennomføres løpende og rapporteres til ledelsen og styret månedlig.

20 S i d e 20 Konsern Individuelle nedskrivninger fordelt på sektor og næring Lønnstakere o.l Offentlig forvaltning 0 0 Jordbruk/skogbruk 0 0 Fiske og fangst Havbruk Industri og bergverk Bygg og anlegg, Kraft- og vannforsyning Varehandel, Hotell- og restaurantdrift Transport og kommunikasjon Eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting 0 0 Øvrig næring 0 0 Sum individuelle nedskrivninger Tabell 5-4 Kreditt- og forringelsesrisiko etter spesifikke bransjer

21 S i d e Tap på utlån og garantier Konsern Tap i reultatregnskapet PM BM Totalt PM BM Totalt Periodens endring i individuelle nedskrivninger Periodens endring i gruppenedskrivninger Amotiserte utlån Konstaterte tap på engasjement som tidligere er nedskrevet Konstaterte tap på engasjement som tidligere ikke er nedskrevet Inngang på tidligere nedskrevne utlån, garantier m.v Sum tap på utlån og garantier Tap fordelt på sektor og næring PM BM Totalt PM BM Totalt Lønnstakere o.l Offentlig forvaltning Jordbruk/skogbruk Fiske og fangst Havbruk Industri og bergverk Bygg og anlegg, Kraft- og vannforsyning Varehandel, Hotell- og restaurantdrift Transport og kommunikasjon Eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Øvrig næring Gruppenedskrivning næring Gruppenedskrivning person Tap på utlån til kunder Individuelle nedskrivninger PM BM Totalt PM BM Totalt Individuelle nedskrivninger til dekning av tap på utlån, garantier, m.v. per Konstaterte tap i perioden på utlån, garantier m.v. hvor det tidligere er foretatt individuelle nedskrivninger Tilbakeføring av tidligere års nedskrivninger Økning i nedskrivninger på engasjementer hvor det tidligere er gjort individuelle nedskrivninger Nedskrivninger på engasjementer hvor det tidligere år ikke er gjort individuelle nedskrivinger Individuelle nedskrivninger til dekning av tap på utlån og garantier pr *) Gruppenedskrivninger PM BM Totalt PM BM Totalt Gruppenedskr. for dekning av tap på utlån og garantier pr Periodens gruppenedskr. for dekning av tap på utlån og garantier Gruppenedskrivning for dekning av tap på utlån og garantier pr Konsern Misligholdte (over 90 dager) og tapsutsatte engasjement Misligholdte engasjement Øvrige tapsutsatte engasjement Totalt misligholdte og tapsutsatte engasjement Individuelle nedskrivninger Renter ved reversering av diksonterte nedskrivninger Tabell 5-5 Tap på utlån og garantier

22 S i d e Individuelle nedskrivninger fordelt på sektor og næring Konsern Individuelle nedskrivninger fordelt på risikogruppe Misligholdt (intern definisjon) Tabell 5-6 Ind. Nedskrivninger fordelt på risikogruppe SpareBank 1 Nordvest har rutiner og retningslinjer knyttet til oppfølging av misligholdte engasjement og spesialengasjement Bankrating av DnB NOR Pr ble SpareBank 1 Nordvest ratet til BBB+ av DnB NOR. Alle norske banker rates to ganger pr år av DNB NOR. DnB NOR er ikke et offisielt ratingbyrå Sikkerheter Alle engasjement får i vårt porteføljesystem tildelt en sikkerhetsklasse. Sikkerhetsklassen tildeles med utgangspunkt i hvor stor del av vurdert sikkerhetsverdi som sikrer engasjementet. Banken har egne retningslinjer for verdivurdering av sikkerhetene. Realisasjonsverdien på de stilte sikkerhetene fastsettes ved å ta utgangspunkt i markedsverdien og reduseres med en faktor som varierer med sikkerhetsobjektets egenskaper.. Vi har i all hovedsak følgende hovedtyper av sikkerheter: Fast eiendom Motorvogner Fritidsbåter Verdipapirer Kausjoner Driftstilbehør Skip Anleggsmaskiner Varelager Landbruksløsøre Kundefordringer Innskudd Tabell 5-7 Sikkerhetskategorier Personmarkedet X X X X X Bedriftsmarkedet X X X X X X X X X X X Tabellen under viser totalt engasjementsbeløp og i våre sju sikkerhetsklasser. Sikkerhetsklasse T o talt Sikkerhetsgrad o ver 120% % % 80-60% 60-40% 40-20% 20-0% ,97 % 31,23 % 35,01 % 7,22 % 2,50 % 0,52 % 1,56 % 100,00 % Tabell 5-8 Sikkerheter

23 S i d e Oversikt over risikoveide eiendeler i morselskapets balanse Alle tall hele 1000 kr Risikoveide eiendeler Total eksponering Bolig Foretak Forfalt Institusjon Massemarked Regionale myndigheter Obligasjoner med fortrinnsrett Stat Øvrig Totalt Tabell 5-9 Oversikt over risikoveide eiendeler Kategorien bolig, vektes engasjementer med sikkerhetsdekning innenfor 80 % av forsvarlig verdigrunnlag med 35 %. Metoden gjør at ett engasjement kan få kapitalvekting i flere kategorier med sikkerhetsdekning i bolig. Engasjement med sikkerhetsdekning innenfor 80 % av verdigrunnlaget utgjør den største enkeltvekten i bankens beregning av risikoveide eiendeler for beregning av kapitalkravet etter kapitalkravsforskriften. I tillegg kommer garantier og ubenyttede trekkrettigheter totale risikoveide eiendeler utgjør da kr , se tabell 4-2 foran Markedsrisiko kredittrisiko i obligasjonsporteføljen Det beregnes ikke estimat for kapitalbehov for markedsrisiko under pilar I. I tråd med kapitalkravsforskriften beregnes det imidlertid kapital for kredittrisikoen i obligasjonsportefølje. Kredittrisikoen knyttet til motpartsrisikoen som banken har for en låntager eller motpart ikke vil oppfylle sine samlede forpliktelser. Eksponeringen oppstår i likviditetsstyringen som følge av investeringer i bankens obligasjonsportefølje. Investeringen fordeles mellom obligasjonsportefølje og handelsporteføljen. Formålet med obligasjonsporteføljen er tilgjengelig likviditet i papirene til en hver tid, porteføljen inngår i bankens likviditetsbuffer. Alle obligasjoner og sertifikater måles til virkelig verdi over resultatet. Konsern Sertifikater, obligasjoner og rentefond fordelt på utstedersektor (tusen kroner) Stat - pålydende verdi virkelig verdi 0 0 Annen offentlig utsteder - pålydende verdi virkelig verdi Finansielle foretak 0 - pålydende verdi virkelig verdi Ikke-finansielle foretak 0 - pålydende verdi virkelig verdi Periodiserte renter 0 Sum rentepapirer, pålydende verdi Sum rentepapirer, virkelig verdi over resultatet Tabell 5-10 Sertifikater, obligasjoner og rentefond fordelt på utstedersektor

24 S i d e 24 Styring og kontroll SpareBank 1 Nordvest sin markedsstrategi gir rutiner og regelverk rammeverket for investeringer i obligasjonsporteføljen. Strategien er for tiden under videreutvikling. Det rapporteres regelmessig om utviklingen i porteføljene til ledelsen og styret. Styret har fastsatt rammer for eksponering i disse porteføljene og angitt ett kvalitativt regelverk investeringene skal oppfylle. Blant annet at investeringer i obligasjoner og sertifikater skal være av en slik kvalitet at de kan deponeres som sikkerhet i Norges Bank. Det skal også foreligge rating av for de papirer vi gjør investeringer i av ratingbyrå. Kapitalbehov: Ved beregning av kapitalkravet brukes standardvekter i tråd med kapitalkravsforskriften. 5.3 Operasjonell risiko Risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Operasjonell risiko omfatter juridisk risiko, men ikke strategisk risiko eller omdømmerisiko. Operasjonell risiko omhandler risikoen for tap som følge av: Mennesker: Brudd på rutiner/retningslinjer, manglende kompetanse, uklar policy, strategi eller rutiner, interne misligheter Systemer: Svikt i IKT og andre systemer Eksterne årsaker: Kriminalitet, naturkatastrofer, andre eksterne årsaker Styring og kontroll Operasjonell risiko er en risikokategori som fanger opp alt det vesentligste av kostnader forbundet med kvalitetsbrister i bankens løpende virksomhet. Identifisering, styring og kontroll av operasjonell risiko er en integrert del av lederansvaret på alle nivå. Lederens viktigste hjelpemiddel i arbeidet er faglig innsikt og ledelseskompetanse samt handlingsplaner, kontrollrutiner og gode oppfølgingssystemer. Et systematisk arbeid med risikovurderinger og styringstiltak bidrar til økt kunnskap og bevissthet om aktuelle forbedringsbehov i egen enhet. I vår oppfølging av den operasjonelle risiko inngår: Årlig vurdering av strategiske risikoer for de ulike forretningsenheter. Denne vurderingen danner grunnlag for kontrolltiltak knyttet til de identifiserte risikoer. Årlig lederbekreftelse av effektiviteten og hensiktmessigheten i den interne kontrollen. Lederbekreftelsene danner grunnlaget for forbedringstiltak på de ulike virksomhetsområdene. Det er etablert en compliance funksjon som skal arbeide aktivt med å forbedre internkontroll tiltak og påse etterlevelse av eksternt og internt rammeverk. Konsernet vil i løpet av 2011 etablere en egen taps- og hendelsesdatabase for registrering av uønskede hendelser. Kapitalbehov Konsernet benytter basismetoden for beregning av kapitalbehov som skal dekke den operasjonelle risikoen. Beregningsgrunnlaget i basismetoden er 15 % av gjennomsnittlig inntekt de siste 3 år jfr kapitalkravsforskriften 2-1. Inntektsposter som medtas i beregningsgrunnlaget følger av kapitalkravsforskriften 42 1 (3).

25 S i d e VURDERING AV KAPITALBEHOV (PILAR 2) Sparebank1 Nordvest gjennomførte beregninger av kapitalkrav knyttet til Pilar II pr Neste beregning skal gjennomføres pr. februar Oppsummering Økonomisk kapital beskriver hvor mye kapital konsernet mener det trenger for å dekke den faktiske risikoen konsernet har påtatt seg. Ettersom det er umulig å gardere seg mot alle tap, har konsernet fastsatt at den økonomiske kapitalen i utgangspunktet skal dekke 99,9 prosent av mulige uventede tap i løpet av en ett års horisont. Det er lagt til grunn statistiske metoder for beregning av økonomisk kapital, men enkelte av risikotypene forutsetter likevel bruk av kvalitative vurderinger. I diagrammet nedenfor vises fordelingen av økonomisk kapital på de ulike risikogruppene med utgangspunkt i risikoeksponering pr Figur 6-1 Risikofordeling Totalt behov for økonomisk kapital pr er beregnet til 582 mill. kroner før diversifiseringseffekter. Når en tar hensyn til diversifiseringseffekter mellom risikogruppene, er behovet for økonomisk kapital beregnet til 574 mill. kroner. Diversifiseringseffekten viser den risikoreduserende effekten konsernet oppnår ved å arbeide innen flere risikoområder som ikke kan påregnes å medføre uventede tap samtidig. Netto ansvarlig kapital utgjorde kr 816 mill. kroner ved utgangen av juni Pr er SpareBank 1 Nordvest sin netto ansvarlige kapital kr 851 mill. I kapitlene nedenfor er det redegjort nærmere for rammeverk og styring av de risikotypene som ikke dekkes av Pilar 1 - Minimumskrav til ansvarlig kapital, samt gitt en nærmere beskrivelse av beregningen av økonomisk kapital for kreditt-, markeds- og operasjonell risiko der den avviker fra de regulatoriske beregningene.

26 S i d e Kredittrisiko Kapitalbehovet beregnes ut fra statistiske modeller beskrevet under punkt Kapitalbehovet beregnes først med utgangspunkt i beregnet uventet tap, deretter tillegges det ytterligere kapital for konsentrasjonsrisiko og risiko for en alvorlig økonomisk nedgangskonjunktur. Kapitalbehovet for en alvorlig økonomisk nedgangskonjunktur gjennomføres med utgangspunkt i en stresstest som legger de samme forutsetninger til grunn som rapporten Finansiell stabilitet 2/2010 utgitt av Norges Bank. Se ytterligere informasjon i punkt 5.1 til og med Markedsrisiko Markedsrisiko er risikoen for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og verdipapirkurser. Risikoen for endringer i verdipapirpriser som skyldes endringer i generelle kredittpriser blir også regnet som markedsrisiko. Styring og kontroll Markedsrisiko kontrolleres hovedsaklig gjennom oppfølging av både risikoeksponeringer mot rammer fastsatt av hovedstyret og løpende analyser av utenforstående posisjoner. Rammene for eksponeringer gjennomgås og fornyes minimum årlig. Avdeling for risikostyring og compliance har ansvaret for den løpende, uavhengige overvåkingen av markedsrisikoen. Rammer for renterisiko er basert på et parallellskift i rentekurven. Et verdipapirs verdi (obligasjon, sertifikat eller egenkapitalpapir) avhenger av faktorer som er spesifikke for de enkelte utstederne og av generelle markedsbevegelser. Konsernets risikoeksponering mot denne formen for risiko er regulert gjennom rammer for maksimale investeringer i de ulike porteføljene Renterisiko Renterisiko defineres som en reduksjon i egenkapitalen som følge av at en renteendring gir ulike utslag i ulike deler av balansen, og risikoen for at løpende lønnsomhet påvirkes negativt. Rente og renterisiko antas også å bestå eller påvirkes av spread mot utlandet (stat/swap), rating nivå både inn og utland og markedsrentene/forholdene i Norge Renterisiko Renterisiko Renterisiko Tabell 6-1 Renterisiko Ved 1 % endring 1,4 mill 2,4 mill Aksjer og andeler - kursrisiko SpareBank 1 Nordvest klassifiserer aksjer innenfor kategoriene virkelig verdi og tilgjengelig for salg. Verdipapirer som kan måles pålitelig og som rapporteres internt til virkelig verdi klassifiseres til virkelig verdi over resultatet. Dersom det ikke finnes et aktivt marked for en finansiell eiendel(eller eiendelen er unotert), kan konsernet beregne virkelig verdi ved bruk av ulike verdsettelsesmetoder. Dersom eiendelen ikke lar seg måle pålitelig, vurderes kostpris som mest pålitelig tilnærming. Formålet med de kortsiktige plasseringene er å søke meravkastning på bankens overskuddslikviditet innenfor fastlagte rammer.

27 S i d e 27 Aksjer, grunnfondsbevis og andeler (tusen kroner) Kortsiktige plasseringer: Til virkelig verdi over resultat - Børsnoterte Unoterte Langsiktige plasseringer: Tilgjengelig for salg 0 - Børsnoterte Unoterte Sum aksjer og andeler Tabell 6-2 Aksjer, grunnfondsbevis og andeler Børsnoterte selskaper Antall aksjer Anskaffelses kost Markedsverdi/bokført verdi Fred Olsen Energy, A-aksjer Salmar ASA Nøtterø Sparebank Gunnfondsbevis Børsnotert Allegro Balansert (Aktiv forvaltning NORV) Allegro Totalf. (aktiv forvalt. NORV) Allegro grunnfond (aktiv forvaltning NORV) Argo Proaktiv Odin Europa SMB Odin Europa, Ordinær Odin Finland, Fondsaksjer Odin Norden Odin Offshore Børsnotert Handelsportefølje Tabell 6-3 Noterte aksjer

28 S i d e 28 Unoterte aksjer Antall aksjer Anskaffelses kost Markedsverdi/bokført verdi Aktivitet AS Atlanterhavstunnellen AS Averøy Næringsforum Bølgen AS Bølgen Invest AS Bølgen Næringshave AS Clean Power AS CP Invest AS Destinasjon Kristiansund og Nordmøre Fastlandsfinans AS Halsafjordsambandet Inpower Invest AS Knudtzon Senteret AS Kredittforeningen for sparebanker AS Kvernberget Vekst AS Kristiansund Fryseterminal AS Kristiansund Tomteselskap AS Langfjordtunnellen AS Møre og Romsdal såkornfond AS Møregruppen AS Nordic Light Events AS AS Nordisk Areal Invest AS Nordito Property ASAS Nordmøre Fiskebåt AS Opptur Molde AS Norpropeller AS Rullebaneutvidelse AS PBS Netts Holding AS Samspleis Sparbank 1 Boligkreditt AS - Samspar Sparebank 1 Næringskreditt AS - Samspar Eiendom Nordvest AS SUS i Gjemnes Tollbodbygningen AS Undine AS EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS Aksjer tilgjengelig for salg Tabell 6-4 Unoterte aksjer Oversikt over motpartsrisiko for derivater SpareBank 1 Nordvest har ikke posisjoner i derivater. Banken stiller imidlertid en garanti overfor SMN for kunder som handler i denne type instrumenter med SpareBank 1 Midt-Norge Valutarisiko Eksponeringen i valuta er lav, det anskaffes kun valuta til turistformål. Det forventes heller ingen fremtidig økning i eksponering. Eksponeringen er kun i Euro og med bakgrunn i dette vurderes vår valutarisiko som ubetydelig.