Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3
|
|
- Yngve Rød
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar
2 Innholdsfortegnelse 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER KONSOLIDERING RISIKO- OG KAPITALSTYRING FORMÅL RISIKOOMRÅDER PROSESS FOR RISIKO- OG KAPITALSTYRING BEREGNING AV KAPITALDEKNING (PILAR 1) ANSVARLIG KAPITAL KREDITTRISIKO MARKEDSRISIKO OBLIGASJONER ANSVARLIG LÅNEKAPITAL I ANDRE SELSKAPER TAB FINANSIELLE DERIVATER OPERASJONELL RISIKO VURDERING AV KAPITALBEHOV (PILAR 2) OPPSUMMERING KREDITTRISIKO MARKEDSRISIKO OPERASJONELL RISIKO LIKVIDITETSRISIKO FORRETNINGSRISIKO: EIERRISIKO: KAPITALBEHOV Side: 2 av 16
3 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER Nye krav til finansinstitusjonenes beregning av kapitaldekning, Basel II, ble innført i Norge fra 1. januar Det nye regelverket bygger på standard for kapitaldekningsberegninger fra Bank for International Settlements (BIS). Formålet med det nye kapitaldekningsregelverket er å styrke stabiliteten i det finansielle systemet gjennom: Mer risikosensitivt kapitalkrav Bedre risikostyring og kontroll Tettere tilsyn Mer informasjon til markedet Kapitaldekningsregelverket baseres nå på tre pilarer: Pilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 2: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging Pilar 3: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Figuren nedenfor illustrerer bankens metoder for å beregne minimumskrav til ansvarlig kapital ihht Pilar 1. Kompleksitet Pilar 2: Aktivt tilsyn og ICAAP Pilar 1: Minstekrav til ansvarlig kapital Kreditt- Markeds- Operasjonell risiko risiko risiko Standard- Standard- Basis metode metode metode Grunnleggende Internmodell- Sjablong- internratingmetodmetodmetode Avansert Avansert internrating- metode metode Prinsipper for god styring og godt tilsyn Kvalifiseringskrav Andre forhold Pilar 3: Markedsdisiplin Krav til offentliggjøring av finansiell informasjon Krav avhengig av metodevalg Pilar 1 Pilar 1 omhandler minstekrav til kapitaldekning og er en videreutvikling av det tidligere kapitaldekningsregelverket, Basel I. Det nye forslaget innebærer ingen endring i den grunnleggende konstruksjonen av kapitalkravet, som fortsatt blir 8 %, men det blir noen endringer i regelverket for hva som kan regnes som ansvarlig kapital og sammensetningen av denne. De store endringene gjelder beregningen av kapitalkravet for kredittrisiko og introduksjonen av et eksplisitt kapitalkrav for operasjonell risiko. Gjeldende krav til kapitaldekning for markedsrisiko berøres i mindre grad av det nye regelverket. Pilar 2 Pilar 2 er basert på to hovedprinsipper. Bankene skal ha en prosess for å vurdere sin totale kapital i forhold til risikoprofil og en strategi for å opprettholde sitt kapitalnivå. I tillegg skal tilsynsmyndighetene gjennomgå og evaluere bankenes interne vurdering av kapitalbehov og strategier, samt overvåke og sikre overholdelse av de myndighetspålagte kapitalkravene. Tilsynet har myndighet til å sette i verk passende tilsynsmessige tiltak om det ikke er tilfreds med resultatet av denne prosessen. Pilar 3 Side: 3 av 16
4 Formålet med pilar 3 er å supplere minimumskravene i pilar 1 og den tilsynsmessige oppfølging i pilar 2. Pilar 3 skal bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon som gjør det mulig for markedet, herunder analytikere og investorer, å vurdere institusjonens risikoprofil og kapitalisering samt styring og kontroll. Kravene til offentliggjøring blir spesielt viktig når bankene i større grad kan benytte egne systemer og metoder for å beregne kapitalkravet. 2. KONSOLIDERING Nøtterø Sparebank er ikke et konsern. Banken leverer følgelig ikke konsernregnskap. Bankens eierandel i Samarbeidende Sparebanker AS og Samarbeidende Sparebanker Bankinnvest I AS er fra 2008 organisert som felleskontrollert virksomhet. Fra samme tidspunkt er eierandelen innarbeidet i regnskapet etter kostmetoden. 3. RISIKO- OG KAPITALSTYRING 3.1 Formål Styring av risiko og kapitalanvendelse er et sentralt virkemiddel for å nå bankens målsettinger slik de er nedfelt i bankens forretningsstrategi. Bankens lønnsomhet og mulighetene for å oppfylle målsettingene overfor grunnfondsbeviseierne, innskyterne, ansatte og samfunnet er avhengig av evnen til å identifisere, måle, styre og prise de risiki som oppstår i forbindelse med tilbudet av finansielle produkter og tjenester. Risikostyringen skal sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Dette skal oppnås gjennom: En sterk organisasjonskultur som kjennetegnes av høy bevissthet om risikostyring og kvalitet Forståelse av hvilke risikoer som driver inntjeningen. Å tilstrebe en effektiv kapitalanvendelse innenfor vedtatt forretningsstrategi. Å unngå at uventede hendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Banken tilstreber en lav risikoprofil. Nøtterø Sparebank har en målsetting om å minimum opprettholde nåværende nasjonale rating (kredittanalyser fra DnB NOR Markets, First Securities, SEB Merchant Banking eller lignende), for dermed å sikre en langsiktig god tilgang på innlån fra kapitalmarkedene. 3.2 Risikoområder Banken identifiserer og styrer risiko innenfor følgende overordnede risikoområder: Kredittrisiko: Defineres som risiko for tap knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav. Markedsrisiko: Defineres som risiko for tap i markedsverdier knyttet til porteføljer av finansielle instrumenter som følge av svingninger i aksjekurser, valutakurser, renter og råvarepriser. Markedsrisiko oppstår som følge av at banken har åpne posisjoner i ulike finansielle instrumenter. Detter inkluderer aksje-, rente- og valutarisiko, og kan oppstå i instrumenter som føres både i og utenfor bankens balanse. Operasjonell risiko: Defineres som risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser. Likviditetsrisiko: Defineres som risiko for at banken ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres. Det er lagt til grunn statistiske metoder for beregning av forventet tap og for risikojustert kapital (økonomisk kapital), Flere av modellene er utviklet i samarbeid med andre banker i SpareBank 1 alliansen. For risikotyper hvor det ikke finnes anerkjente metoder for å beregne kapitalbehov legger banken vekt på å definere rammer for styring av risikoen som sikrer at sannsynligheten for at en hendelse inntreffer er lav. Side: 4 av 16
5 3.3 Prosess for risiko- og kapitalstyring For å sikre en effektiv og hensiktsmessig prosess for risiko- og kapitalstyring er rammeverket basert på følgende elementer som reflekterer måten styret og ledelsen styrer banken på. Strategi Organisering og organisasjonskultur Risiko- og kapitalstyring Rapportering Oppfølging Beredskapsplaner Compliance (etterlevelse) Strategi: Banken gjennomfører revisjon av bankens strategi og retningslinjer årlig. Dette innebærer en gjennomgang av endringer i rammebetingelser, herunder konkurransesituasjonen, krav fra offentlige myndigheter, endring i kundeatferd og krav til kompetanse og organisering. Organisasjonskultur: Organisasjonskulturen omfatter ledelsesfilosofi, lederstil og menneskene i organisasjonen med deres individuelle egenskaper som integritet, verdigrunnlag og etiske holdninger. En mangelfull organisasjonskultur kan vanskelig kompenseres med andre kontroll- og styringstiltak. I prosessen for risiko- og kapitalstyring gjelder organisasjonskulturen derfor som grunnmuren de andre elementene bygger på. Risiko- og kapitalstyring: Prosessen for risikoidentifikasjon dekker alle vesentlige risikoområder til banken. Prosessen gjennomføres minimum årlig og er en integrert del av bankens strategi- og budsjettprosess. Alle vesentlige risikoer er i den utstrekning det er mulig, kvantifisert gjennom forventet tap og behovet for økonomisk kapital. Kvantifisering skal være basert på anerkjente og betryggende metoder og fremgangsmåter for måling av risiko. Risikoanalysen skal også sikre at det foretas en kvalifisert og strukturert vurdering og dokumentering av de etablerte kontroll- og styringstiltakene. Risikostrategien godkjennes av styret og revurderes minimum årlig. Bankens kapitaldekningsmål skal sikre tilstrekkelig kapital til å oppfylle myndighetskrav i forhold til kapitaldekningen. Rapportering og oppfølging: Et viktig element i en effektiv risikostyring er overvåking av den løpende risikoeksponeringen. Alle ledere er ansvarlig for den daglige risikostyringen innenfor sitt eget ansvarsområde, og de skal til enhver tid påse at risikoeksponeringen er innefor de rammer som er besluttet av styret eller administrerende banksjef. Bankens overordnede risikoeksponeringer og risikoutvikling følges opp gjennom periodiske risikorapporter til administrasjon og styret. Overordnet risikoovervåking og rapportering foretas av økonomi og finans avdelingen som er uavhengig av de enkelte forretningsenhetene i banken. Beredskapsplaner: Det er utarbeidet beredskapsplaner som inntrer dersom banken nærmer seg kritiske nivåer innenfor ulike risikoområder og kapitalnivåer. Beredskapsplanene beskriver prosedyrer som vil igangsettes ut fra ulike nivåer. Compliance (etterlevelse): Banken er opptatt av å ha gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Effektive virkemidler for å oppnå dette er: Et tydelig verdigrunnlag som er klart kommunisert og forstått i organisasjonen Prosess for å fange opp, kommunisere og implementere endringer i lover og forskrifter. Prosess for å følge opp og rapportere etterlevelsen av lover, forskrifter og interne retningslinjer. Side: 5 av 16
6 4. BEREGNING AV KAPITALDEKNING (PILAR 1) 4.1 Ansvarlig Kapital Tabellen nedenfor gir opplysninger om ansvarlig kapital. Den ansvarlige kapitalen i Nøtterø Sparebank består kun av kjernekapital. Ansvarlig kapital: Kjernekapital: Sparebankens fond Egenkapitalbeviskapital Overkursfond Utjevningsfond Fondsobligasjoner Fradrag for overfinansiering av pensjonsmidler (72 %) (4 980) (3772) Fradrag for immaterielle eiendeler (6 349) (11 747) Sum Kjernekapital Fradrag for ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner (32 834) (2 150) Netto Ansvarlig kapital, ikke konsolidert Pålegg om kapitaldekningsreserve (50 177) (50 177) Netto Ansvarlig kapital, konsolidert Fondsobligasjoner er et evigvarende obligasjonslån totalt pålydende 40 MNOK. Banken har innløsningrett etter 10 år ( ) Rentebetingelser: 3 mnd. NIBOR + 1,65 %. * Banken har emittert ny fondsobligasjon i februar 2010, totalt pålydende 40MNOK. Banken har innløsningsrett etter 10 år ( ). Rentebetingelser: 3 mnd. NIBOR + 4,75 %. 4.2 Kredittrisiko Styring og Kontroll Kredittrisikoen styres gjennom bankens overordnede strategi, kredittpolicy, bevilgningsreglement og kreditthåndbok. Bankens risikoeksponering følges opp ved hjelp av bankens porteføljestyringssystem. Den risikomessige utviklingen i porteføljen følges opp månedlig, med særlig vekt på utviklingen i risikoklassifisering (migrering), forventet tap, økonomisk kapital og risikojustert avkastning. Økonomiavdelingen foretar en uavhengig risikooppfølging og rapportering av den samlede risikoeksponeringen til ledelsen og styret kvartalsvis. Sentralt i bankens kredittvurderingsprosess står risikoklassifiseringssystemet. Dette system er basert på risikomodeller som tar utgangspunkt i statistiske beregninger og er under kontinuerlig videreutvikling og testing. Modellene baserer seg i hovedsak på tre hovedkomponenter: Sannsynlighet for mislighold (Probability of Default - PD) Kundene blir klassifisert i risikoklasser ut fra sannsynligheten for at kunden misligholder forpliktelsene sine i løpet av en 12 måneders periode. Sannsynlighet for mislighold beregnes ut fra et langsiktig snitt, som skal representere misligholdssannsynligheten gjennom en konjunktursyklus. Sannsynligheten for mislighold beregnes bl.a. på grunnlag av historiske dataserier. Forventet eksponering ved mislighold (Exposure at Default - EAD) EAD er en beregnet størrelse av forventet eksponering hvis en kunde går i mislighold. Beregningen tar utgangspunkt i kundens samlede eksponering, inkludert innvilgede men ikke trukne rammer og garantier. Tapsgrad ved mislighold (Loss given Default - LGD) LGD er en vurdering av hvor mye banken potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Side: 6 av 16
7 Sikkerheter Boliglån 35 % vekt. 68,1 % av utlånsporteføljen er utlån med pant i bolig og fritidseiendom. Andre typer pant er næringseiendom, registrerbart løsøre, fordringer, varelager, driftstilbehør, kausjoner og landbruksløsøre. Hovedprinsippet for verdivurdering av sikkerheter er at realisasjonsverdien, slik den forventes å være når banken har behov for sikkerheten, skal legges til grunn. I vår kreditthåndbok fremkommer regler for hvordan ulike typer sikkerheter skal verdivurderes. Nøtterø Sparebank foretar ikke motregning av eksponeringer i eller utenfor balansen ved beregning av kapitalkrav for kredittrisiko. Misligholdte og tapsutsatte lån Et lån anses for misligholdt når kunden ikke har innbetalt forfalt termin innen 90 dager etter terminforfall, eller når en konto eller en rammekreditt har stått i overtrekk 90 dager sammenhengende. Lån som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske situasjon tilsier en overveiende sannsynlighet for at et tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt, vurderes som tapsutsatt. Nedskrivninger for tap Individuell nedskrivning for tap på et engasjement finner sted når det foreligger objektiv informasjon om at en tapshendelse har inntruffet og at denne hendelsen reduserer fremtidige kontantstrømmer på et utlån. Objektiv informasjon kan være vesentlige finansielle problemer hos låntaker som har ført til redusert betalingsevne, betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd. Nedskrivningen beregnes som forskjellen mellom lånets balanseførte verdi og nåverdien av de fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med lånets effektive rente ved tidspunktet for nedskrivningen. Nedskrivning på gruppenivå foretas hvor tapshendelser ikke kan identifiseres på enkeltengasjementer. Tapserfaring og analyseverktøy benyttes som grunnlag for beregningene av gruppevise nedskrivninger. Gruppenedskrivninger spesifiseres for personmarked og bedriftsmarked, men er ikke tilordnet de enkelte næringer. Alle bankens engasjementer gjennomgås hvert kvartal med hensyn til om det er nødvendig å foreta individuell nedskrivning. Banken klassifiserer et tap som konstatert når det er på det rene at de tiltak som er satt i verk for å inndrive utestående beløp ikke har ført fram. Minimumskrav ansvarlig kapital Nøtterø Sparebank Tab.1 Samlet engasjementsbeløp Eksponering EAD Risikovektet volum Kapitalkrav Standardmetoden Stater og Sentralbanker Offentlig eide foretak Institusjoner Foretak Massemarked Pantsikret eiendom Forfalte engasjementer Obligasjoner fortrinnsrett Andeler verdipapirfond Øvrige engasjementer Sum kredittrisiko, standardmetoden Operasjonell risiko Fradrag for ansv. kapital i andre finansinstitusjoner (32 834) (2 627) Fradrag for gruppevise nedskrivninger (16 459) (1 317) Kapitalkrav Side: 7 av 16
8 Tab.2 Engasjement fordelt på geografiske områder Brutto utlån Ubenyttet kreditt Sum engasjement Brutto misligholdte engasjement Øvrige tapsutsatte engasjement Individuelle nedskrivninger Netto misligholdte og tapsutsatte engasjement Garantier Nøtterøy, Tjøme, Tønsberg Vestfold ellers Oslo Landet ellers Utlandet Tab.3 Engasjement fordelt på sektor og næring Brutto utlån Garantier Ubenyttet kreditt Sum engasjement Brutto misligholdte engasjement Øvrige tapsutsatte engasjement Individuelle nedskrivninger Netto misligholdte og tapsutsatte engasjement Personkunder Primærnæringer Industri Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotellog restaurantdrift Transport og kommunikasjon Forretningsm./finans. tjenesteyting, eiendomsdrift Tjenester ellers Andre sektorer Sum Tab.4 Engasjement fordelt på gjenstående løpetid Uten løpetid Inntil 1 mnd 1-3 mndr 3 mndr - 1 år 1-5 år over 5 år Totalt Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Netto utlån til og fordringer på kunder (32 555) Ubenyttede kreditter Garantier Rentebytteavtaler (nom. beløp) Avtale om rentegulv Side: 8 av 16
9 Tab.5 Utvikling i nedskrivninger på utlån og garantier Individuelle nedskrivninger på utlån og garantier: Utlån til kunder Garantier Individuelle nedskrivninger til dekning av tap på utlån og garantier Periodens konstaterte tap hvor det tidligere er foretatt individuell nedskrivning 179 Økte individuelle nedskrivninger i perioden Nye individuelle nedskrivninger i perioden Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden Andre korreksjoner, amortisering på nedskrivninger (1 542) - Individuelle nedskrivninger til dekning av tap på utlån og garantier 31.12: Nedskrivning på grupper av utlån og garantier: Utlån til kunder Garantier Nedskrivning på grupper av utlån til dekning av tap Periodens nedskrivning på grupper av utlån Nedskrivning på grupper av utlån 31.12: Tab.6 Resultat Totale tapskostnader på utlån og garantier: Utlån til kunder Garantier Periodens endring i individuelle nedskrivninger: Periodens endring i nedskrivninger på gruppenivå: Konstaterte tap på engasjementer hvor det tidligere er foretatt individuell nedskrivning: Konstaterte tap på engasjementer uten tidligere individuell nedskrivning: Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap: Andre korreksjoner, amortisering på nedskrivninger Tap på utlån og garantier i resultatregnskapet Tab.7 Tap på utlån og garantier fordelt på kundegrupper (2008) Nye individuelle nedskrivninger Tbf. individuelle nedskrivninger Konstaterte tap Inngang på tidligere konstaterte tap Netto tap Personkunder (103) 733 Varehandel, hotell- og restaurantdrift 351 (20) 227 (2) 556 Forretningsm./finans. tjenesteyting, eiendomsdrift (487) Tjenester ellers (282) (282) Sum (507) 481 (387) Endring gruppevise nedskrivninger Netto tap pr Side: 9 av 16
10 4.3 Markedsrisiko Markedsrisiko oppstår hovedsaklig fra bankens investeringer i obligasjoner, sertifikater og aksjer, og som følge av aktiviteter som utføres for å understøtte bankdriften, som funding og rente- og valutahandel. Styring og kontroll Markedsrisiko kontrolleres hovedsaklig gjennom oppfølging av både risikoeksponeringer mot rammer fastsatt av styret og løpende analyser av utestående posisjoner. Rammene for eksponeringer gjennomgås og fornyes minimum årlig. Avdelingsbanksjef finans og økonomi har ansvaret for den løpende, uavhengige overvåkingen av markedsrisikoen. Bankens generelle eksponering mot markedsrisiko er lav. Porteføljeinformasjon Under er det gjengitt investeringer som påvirker bankens markedsrisiko. Tab. 9 Oversikt over bokført verdi og virkelig verdi, gevinster og tap. 9.1 Sertifikater Pålydende Anskaffelseskost Bokført verdi Markedsverd Stat Industri Obligasjoner Pålydende Bokført verdi Anskaffelseskost Markedsverdi Stat Kredittforetak (OMF) Kommuner/fylke Bank/finans Industri Obligasjonsbeholdningen er reversert nedskrivninger netto med i Ansvarlig lånekapital i andre selskaper Bokført som obligasjoner Herav i andre finansinstitusjoner Ansvarlig lånekapital bokført som obligasjoner: nedskrivninger er reversert med i Tab. 10 Oversikt over type og verdi av børsnoterte aksjer og unoterte aksjer Side: 10 av 16
11 Selskap Antall aksjer / andeler Virkelig verdi Bokført verdi Odin Europa (aksjefond) , Odin Offshore (aksjefond) 4 969, Odin Europa SMB (aksjefond) 2 457, Odin Finland (aksjefond) 246, Odin Sverige (aksjefond) 842, Odin Eiendom (aksjefond) 2 696, Odin Norge (aksjefond) 302, Odin Maritim (aksjefond) 763, SpareBank 1 Eiendomsinvest I AS Samarbeidende Sparebanker SpareBank 1 Boligkreditt SpareBank 1 Næringskreditt Nøtterøy Golfbane AS AS Jubileumsskipet Kysten 2 10 Eiendomskreditt Kredittforeningen for Sparebanker, egenkapitalbevis Eksportfinans ASA SpareBank 1 SR-Bank, egenkapitalbevis SpareBank 1 SMN, egenkapitalbevis Rygge-Vaaler Sparebank, egenkapitalbevis DnB NOR ASA Nordito AS Sparebankmateriell NorgesInvestor PRO AS Eiendomsinvest Tyskland AS Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS Sum aksjer Nedskrivning/reversering for perioden utgjør Tab Finansielle derivater Banken har inngått renteswapavtaler for å redusere bankens eksponering overfor svingninger i rente/avkastning på poster innenfor balansen. Avtalene er rene sikringsforretninger. Renteswapavtaler medfører en avtale om bytte av rentebetingelser for et avtalt beløp over en avtalt periode. De verdsettes etter samme prinsipper som den sikrede post. Det fremkommer således ikke noen isolerte gevinster eller tap på disse. Brutto resultat av rentebytteavtalene er ført med rentekostnader og renteinntekter. Løpetider og volum: Vi vurderer kredittrisikoen på finansielle derivater som svært liten. Side: 11 av 16
12 Nominelt beløp Virkelig verdi Swapavtaler Sikring av obligasjonslån Sikring av obligasjonslån Sikring av obligasjonslån (1 177) Sikring Spar X Trend Sikring Spar X Tyskland/Japan Sikring Spar X Europa Sikring Spar X Asia Pacific (24) Sikring av fastrente utlån Sikring av obligasjonslån (1 445) Sikring av bundne kundeinnskudd (1 147) Avtale om rentegulv Operasjonell risiko Operasjonell risiko defineres som risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser. Mennesker: Brudd på rutiner/retningslinjer, manglende kompetanse, uklar policy, strategi eller rutiner, interne misligheter Systemer: Svikt i IKT og andre systemer Eksterne årsaker: Kriminalitet, naturkatastrofer, andre eksterne årsaker Styring og kontroll Operasjonell risiko er en risikokategori som fanger opp alt det vesentligste av kostnader forbundet med kvalitetsbrister i bankens løpende virksomhet. Identifisering, styring og kontroll av operasjonell risiko er en integrert del av lederansvaret på alle nivå. Lederens viktigste hjelpemiddel i arbeidet er faglig innsikt og ledelseskompetanse samt handlingsplaner, kontrollrutiner og gode oppfølgingssystemer. Et systematisk arbeid med risikovurderinger og styringstiltak bidrar til økt kunnskap og bevissthet om aktuelle forbedringsbehov i egen enhet. Økonomiavdelingen har ansvaret for den løpende uavhengige overvåkingen av den operasjonelle risikoen. Nøtterø Sparebank benytter basismetoden ved beregning av kapitalbehov for operasjonell risiko. For 2009 utgjør kapitalbehovet for operasjonell risiko 17,2 mill. Side: 12 av 16
13 5. VURDERING AV KAPITALBEHOV (PILAR 2) 5.1 Oppsummering Økonomisk kapital beskriver hvor mye kapital banken mener det trenger for å dekke den faktiske risikoen banken har påtatt seg. Ettersom det er umulig å gardere seg mot alle tap, har banken fastsatt at den økonomiske kapitalen i utgangspunktet skal dekke 99,9 prosent av mulige uventede tap i løpet av en ett års horisont. Det er lagt til grunn statistiske metoder for beregning av økonomisk kapital, men enkelte av risikotypene forutsetter likevel bruk av kvalitative vurderinger. I bankens overordnede strategi er det slått fast at bankens virksomhet skal medføre lav risiko. Det kan nok ta noe tid før kundeporteføljen er slik diversifisert at lav risiko er gjennomgående i hele porteføljen. Ved ytterligere fokus på kvalitet i saksbehandlingen forventer vi at dette skal bedres over tid. Banken er fortsatt i en posisjon hvor den bygger kapital og vi ser også dette behovet etter gjennomført ICAAP analyse. Det er satt et overordnet mål på at ansvarlig kapital etter pilar 1 skal være 13 %. Det fremkommer av stressscenarioet at dette målet relativt raskt blir brutt under sterkt økonomisk tilbakeslag. Vi ser at sterk økonomisk tilbakegang raskt vil tære på vår bufferkapital og sette banken i en beredskapssituasjon i forhold til vårt totale kapitalbehov. Totalt behov for økonomisk kapital pr er beregnet til 398,8 mill. kroner før diversifiseringseffekter. Når en tar hensyn til diversifiseringseffekter, er behovet for økonomisk kapital beregnet til 378,9 mill. kroner. Gjennom tilleggene på konsentrasjonsrisiko knyttet til størrelse og bransje vil banken kunne få en effekt at de samme engasjementene blir vurdert i forhold til tap flere ganger. Tilgjengelig egenkapital inkludert fondsobligasjoner, utjevningsfond, overkursfond og egenkapitalbevisskapital utgjorde 462,5 mill. kroner ved årsskiftet. Inkl. ny fondsobligasjon, emittert i februar 2010 utgjør kapitalen 502,5 mill. kroner. I kapitlene nedenfor er det redegjort nærmere for rammeverk og styring av de risikotypene som ikke dekkes av Pilar 1 - Minimumskrav til ansvarlig kapital, samt gitt en nærmere beskrivelse av beregningen av økonomisk kapital for kreditt-, markeds- og operasjonell risiko der den avviker fra de regulatoriske beregningene. 5.2 Kredittrisiko I beregningene av risikojustert kapital for kredittområdet er alle vesentlige porteføljer tatt med: Porteføljer bedriftsmarked (BM) og personmarkedet (PM) Kredittrisikoen er kapitalbehovsvurdert med utgangspunkt i Sparebank1 alliansens modell for beregning av misligholdssannsynlighet (PD), forventet tap (EL), tap gitt mislighold (LGD) og uventet tap (UL). Ved å ta utgangspunkt i en modell som på statistisk grunnlag har beregnet tap ved ekstraordinære situasjoner, får vi kvantifisert kredittrisikoen i ytterste konsekvens. Tilsvarende er pilar l beregningen av kredittrisiko basert på en sjablonmetode og dermed ikke i samme grad basert på den underliggende risiko i utlånsporteføljen. Risikomodellene som ligger til grunn for risikostyringssystemene tar som nevnt utgangspunkt i statistiske beregninger, og er under kontinuerlig videreutvikling og testing. Modellene baserer seg på tre komponenter: Side: 13 av 16
14 1. Sannsynlighet for mislighold. Kundene blir klassifisert i misligholdsklasse ut fra sannsynligheten for at kunden skal misligholde sine forpliktelser i løpet av en 12 måneders periode. Sannsynligheten for mislighold beregnes på grunnlag av historiske dataserier for finansielle nøkkeltall, samt ikke finansielle kriterier som adferd og alder. For å gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet benyttes det ni misligholdsklasser (A I). Tabellen nedenfor viser intervallene for misligholdssannsynligheten for hver av misligholdsklassene. Misligholdsklasse Nedre grense Øvre grense A - 0,10 % B 0,10 % 0,25 % C 0,25 % 0,50 % D 0,50 % 0,75 % E 0,75 % 1,25 % F 1,25 % 2,50 % G 2,50 % 5,00 % H 5,00 % 10,00 % I 10,00 % 99,99 % I tillegg har banken 2 misligholdsklasser (J og K) for kunder med misligholdte og/eller nedskrevne engasjement. 2. Forventet eksponering ved mislighold: Dette er en beregnet størrelse over hvor stor den forventede eksponeringen er hvis en kunde går i mislighold. 3. Tap ved mislighold: Dette er en vurdering av hvor mye banken vil tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Vurderingen tar hensyn til de sikkerhetene kundene har avgitt, og de kostnadene banken har ved å drive inn misligholdte engasjement. Disse størrelsene fastsettes på bakgrunn av erfaringer over tid. Det benyttes sju klasser (1 7) for klassifisering etter tapsgrad ved mislighold. De tre overnevnte komponentene danner også grunnlaget for bankens porteføljeklassifisering og statistisk baserte beregninger av forventet tap og behovet for risikojustert kapital. Porteføljeklassifiseringen har som formål å gi informasjon om nivået og utviklingen i den samlede kredittrisikoen i totalporteføljen, og porteføljen er derfor delt inn i fem risikogrupper - henholdsvis laveste, lav, middels, høy og høyeste risiko. Inndelingen i risikogrupper foretas på grunnlag av statistisk beregning av hvert enkelt engasjements forventede tap, basert på engasjementets sannsynlighet for mislighold, eksponering ved mislighold og dets tapsgrad ved mislighold. Beregnet uventet tap (UL) vurderes å være den beste tilgjengelige modelltilnærming for å beregne kapitalbehovet til dekning av bankens kredittrisiko. Samlet kredittrisiko beregnes med utgangspunkt i ovennevnte modell. (PorTo) Beregningene skal omfatte alle vesentlige porteføljer. Behovet for kapital baseres på modellens beregning av uventet tap. Videre vil kredittporteføljen vurderes mot behov for tillegg grunnet mulige konsentrasjonsrisikoer og mot svakere konjunktur enn pr i dag. Banken bruker i all hovedsak de samme modeller og tilnærminger ved beregning av økonomisk kapital som ved beregning av minimumskrav til ansvarlig kapital. Det er imidlertid noen forskjeller. Banken fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter på bakgrunn av egne erfaringer over tid, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en nedgangskonjunktur. Beregningen av minimumskrav til ansvarlig kapital tar heller ikke hensyn til konsentrasjonsrisiko i porteføljen. Konsentrasjonsrisiko defineres som den risiko som oppstår ved å konsentrere eksponeringen mot en enkelt kunde, bransje, geografisk område - eller mot engasjementer der sikkerhetene har like risikoegenskaper. Konsentrasjonsrisiko er tatt hensyn til ved beregning av økonomisk kapital. Side: 14 av 16
15 5.3 Markedsrisiko Nøtterø Sparebank rapporterer regulatorisk kapital (pilar 1) i henhold til standardmetoden for markedsrisiko. Gjennom interne vurderinger i pilar 2 beregnes kapital for rente-, valuta- og verdipapirrisiko for banken. Grunnlaget for beregningen er stresstester som tar utgangspunkt i scenario med stor markedsforstyrrelse. Stresstesten er et verktøy for å analysere hvor store tap forbundet med markedsrisiko banken kan bli påført dersom alle rammer er fullt utnyttet og markedsbevegelsene er store. Måling av økonomisk kapital er et viktig verktøy i forbindelse med intern rammestyring og kapitalallokering. 5.4 Operasjonell risiko Kapital for operasjonell risiko inngår i bankens prosess for vurdering av økonomisk kapital etter pilar 2. Kapitalbehovet er beregnet med utgangspunkt i basismetoden. I tillegg vurderer banken kvalitativt behovet for buffer i forhold til kvaliteten på styring og kontroll. 5.5 Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko defineres som risiko for at banken ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene. Likviditetsrisiko kan videre formidles som en være eller ikke være risiko. Vi er derfor av den oppfatning at det ikke er mulig å sikre seg mot denne risiko ved å avsette kapital. Rapportering på status i og fordeling av innlån rapporteres styret kvartalsvis. Vi anser vår likviditetsrisiko pr i dag å være moderat. Vi mener likevel at de mål vi har satt oss i forhold til kapitaldekningen er tilstrekkelig høye til at banken over tid opprettholder tilliten overfor långiverne. Når det gjelder forhold knyttet til økt pris vurderes dette på beløp som forfaller til innfrielse i løpet av ett år. Denne refinansieringskostnaden er tatt med i vår beregning av økonomisk kapital knyttet til forretningsrisiko. 5.6 Forretningsrisiko: Under våre risikovurderinger knyttet til økonomisk kapitalbehov hører også forretningsrisiko. Basert på vurderinger knyttet til fallende konjunkturer er det satt av kapital med utgangspunkt i budsjett-tall for 2010 og mulig svikt i inntekter i forhold til dette. Dette forholdet blir ikke vurdert i forbindelse med regulatorisk kapital. 5.7 Eierrisiko: Vi har tatt høyde for eierrisiko som en funksjon av forpliktelser som kan oppstå gjennom eierkonsentrasjoner i tilknyttede selskap som følge av alliansetilknytningen Sparebank 1. Vi har beregnet denne risikoen ved å ta utgangspunktet i Sparebank 1 Gruppen sin ICAAP beregning og beregnet vår andel av denne etter eierandel. Tilsvarende er foretatt for vår eierandel i SpareBank 1 Boligkreditt, SpareBank 1 Næringskreditt og BN-Bank. 6. KAPITALBEHOV Kapitalbehovsvurderingen omfatter en gjennomgang av risikoer som beskrevet ovenfor, og estimeres i forhold til aktualitet og metode som beskrevet. Noen risikoer kan være vanskelig å kvantifisere, og de skjønnsmessige vurderingene har en konservativ tilnærming. Nåværende kapitaldekning viser en tilfredsstillende buffer vurdert mot behovet for risikojustert kapital. Side: 15 av 16
16 Kapitaldekningen viser imidlertid en lav buffer under svært anstrengte resultatperioder. Imidlertid blir regulatoriske krav innfridd med margin. Risikonivået vurderes som akseptabelt. Kapitaldekningen gir rom for planlagt vekst som budsjettert. Banken må imidlertid søke å styrke kvaliteten og redusere risiko i utlånsporteføljen slik at vi står enda bedre rustet mot svakere konjunkturer. Side: 16 av 16
Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3
Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3 2008 Innholdsfortegnelse 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 2. KONSOLIDERING... 4 3. RISIKO- OG KAPITALSTYRING... 4 3.1 FORMÅL...
DetaljerOffentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3
Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3 2008 Innholdsfortegnelse 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 2. KONSOLIDERING... 4 3. RISIKO- OG KAPITALSTYRING... 4 3.1 FORMÅL...
DetaljerOffentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3
Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3 2010 Innholdsfortegnelse 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 2. KONSOLIDERING... 4 3. RISIKO- OG KAPITALSTYRING... 5 3.1 FORMÅL...
DetaljerOffentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3
Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3 2011 Innholdsfortegnelse 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 2. KONSOLIDERING... 4 3. RISIKO- OG KAPITALSTYRING... 5 3.1 FORMÅL...
DetaljerJæren Sparebank. Basel II PILAR III
Jæren Sparebank Basel II PILAR III 30.06.2015 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 Kapitaldekningsregler... 3 2 ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV... 5 2.1 Ansvarlig kapital... 5
DetaljerSKAGERRAK SPAREBANK. Basel II PILAR III
SKAGERRAK SPAREBANK Basel II PILAR III 31.12.2017 Kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer: Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital De metodene som banken bruker ved beregning av minimumskravene
DetaljerBAMBLE SPAREBANK. Basel II PILAR III
BAMBLE SPAREBANK Basel II PILAR III 31.12.2015 Det nye kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer: Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital De metodene som banken bruker ved beregning av minimumskravene
DetaljerInformasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank
Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank INFORMASJON I SAMSVAR MED KRAVENE I KAPITALKRAVSFORSKRIFTENS DEL IX (PILAR 3) Kapitaldekning
DetaljerInformasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank
Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank 1 1 Innledning og formål med dokumentet 2 Organisasjonsstruktur og strategisk utvikling 2 3 Konsolidering
DetaljerFradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst Sum ren kjernekapital Fondsobligasjoner Sum kjernekapital 204.
2016 Sparebankens fond 121.651 Gavefond 205 Innbetalt aksjekapital/egenkapital/beviskapital 75.227 Overkursfond 680 Utjevningsfond 1 Sum egenkapital 197.764 Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst.
DetaljerSparebanken Jevnaker Lunner. Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3
Sparebanken Jevnaker Lunner Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3 2008 Innholdsfortegnelse 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 2. KONSOLIDERING... 4 3. RISIKO- OG KAPITALSTYRING...
Detaljer2017 Innbetalt aksjekapital/egenkapital/beviskapital 108.561 Overkursfond 457 Sparebankens fond 132.171 Gavefond 205 Utjevningsfond 1 Kompensasjonsfond 222 Sum egenkapital 241.618 Fradrag for ansvarlig
DetaljerGran SpareBank. Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon 2008, Basel II - Pilar 3
Gran SpareBank Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon 2008, Basel II - Pilar 3 Innholdsfortegnelse 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 2. KONSOLIDERING... 4 3. RISIKO- OG KAPITALSTYRING...
DetaljerPILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON. Jan Bendiksby
PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON Jan Bendiksby Innhold OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON (PILAR 3)... 2 1. INNLEDING OG FORMÅL MED DOKUMENTET... 2 2. KAPITALKRAV... 2 2.1 Ansvarlig
DetaljerPilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital
Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar II: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging Pilar III: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Kombinert bufferk
DetaljerPILAR 3 BASEL II 2011 Gothia Finans AS
PILAR 3 BASEL II 2011 Gothia Finans AS Side 2 av 10 INNHOLD 1. Basel II - Kapitaldekningsregler... 3 1.1 Pilar 1 minimumskrav til ansvarlig kapital... 3 1.2 Pilar 2 vurdering av samlet kapitalbehov og
DetaljerPilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital
Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar II: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging Pilar III: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Kombinert bufferk
DetaljerPILAR 3 BASEL II 2009 Gothia Finans AS
Side 1 av 9 PILAR 3 BASEL II 2009 Gothia Finans AS Innhold 1. Basel II - Kapitaldekningsregler... 2 1.1 Pilar 1 minimumskrav til ansvarlig kapital... 2 1.2 Pilar 2 vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig
DetaljerValuta Opptatt år Forfall Nominell rente Rentekostnad Beløp
Valuta Opptatt år Forfall Nominell rente Rentekostnad Beløp Fondsobligasjon nok 2007 evigvarende 2,82 % 753 25 mill. Ansvarlig obligasjonslån nok 2014 19.03.2024 3,65 % 946 30 mill. Emisjonsdato for fondsobligasjonen
DetaljerPILAR 3 BASEL II 2014 arvato Finance AS
PILAR 3 BASEL II 2014 arvato Finance AS Innhold 1. Basel II - Kapitaldekningsregler... 2 1.1 Pilar 1 minimumskrav til ansvarlig kapital... 2 1.2 Pilar 2 vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig
DetaljerKombinert bufferk rav 56,4
Kombinert bufferk rav 56,4 Utlån og fordringer Ubenyttede rammer Garantier Sum Offentlig forvaltning 18.886 - - 18.886 Lønnstakere o.l. 1.074.080 21.535 1.630 1.097.245 Utlandet 941 55-996 Næringssektor
DetaljerStatoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2011
Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2011 Innledning: Statoil Kapitalforvaltning ASA har siden år 2000 hatt konsesjon fra Finanstilsynet til å drive verdipapirforetak.
DetaljerKombinert bufferkrav
Kombinert bufferkrav 79.235 Utlån og fordringer Ubenyttede rammer Garantier Sum Offentlig forvaltning - - - - Lønnstakere o.l. 2.316.240 66.790 18.689 2.401.719 Utlandet 2.844 35-2.879 Næringssektor
DetaljerKombinert bufferkrav
Kombinert bufferkrav 72.538 Utlån og fordringer Ubenyttede rammer Garantier Sum Offentlig forvaltning - - - - Lønnstakere o.l. 2.269.662 63.049 17.703 2.350.414 Utlandet 4.773 39-4.812 Næringssektor
DetaljerAndel av stemmerett. Forretningskontor Type virksomhet. Navn Antall aksjer Bokført verdi Eierandel
Navn Antall aksjer Bokført verdi Eierandel Andel av stemmerett Forretningskontor Type virksomhet Larvikmegler'n AS 5.000 1.023 35 % 35 % Larvik Eiendomsmegling Enigheten Holding AS 63.000 1 100 % 100 %
DetaljerGlåmdalsmegleren AS % 33 % Kongsvinger Eiendomsmegling
Selskaper som ikke er konsolidert og hvor investeringen heller ikke er fratrukket i ansvarlig kapital Navn Antall aksjer Bokført verdi Eierandel Andel av stemmerett Forretningskontor Type virksomhet Glåmdalsmegleren
DetaljerPilar III Drangedal Sparebank. Oversikt over obligasjonslån/gjeldsbrevlån i pengemarkedet: Behandlingsrisiko
Oversikt over obligasjonslån/gjeldsbrevlån i pengemarkedet: Behandlingsrisiko Valuta Opptatt år Forfall Nominell rente Rentekostnad Beløp Fondsobligasjon nok 2007 evigvarende 2,29 % 658 25 mill. Ansvarlig
DetaljerOffentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3
Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3 2008 Innholdsfortegnelse 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 2. KONSOLIDERING... 5 3. RISIKO- OG KAPITALSTYRING... 6 3.1 FORMÅL...
DetaljerInformasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX. Pilar 3
Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX Pilar 3 Oppdatert per 31. desember 2012 Innhold 1 Innledning og formål med dokumentet...3 2 Basel II - Kapitaldekningsreglene...3 2.1
DetaljerInformasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX. Pilar 3
Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX Pilar 3 Oppdatert per 31. desember 2011 Innhold 1 Innledning og formål med dokumentet...3 2 Basel II - Kapitaldekningsreglene...3 2.1
DetaljerUtlån og fordringer Ubenyttede rammer Garantier Sum Lønnstakere o.l. 7.287.313 424.937 41.164 7.753.415 Personmarked boligkreditt 1.904.685 1.904.685 Næringssektor fordelt: Jordbruk, skogbruk, fiske 730.306
DetaljerValuta Opptatt år Forfall Nominell rente
75.947 Valuta Opptatt år Forfall Nominell rente Rentekostnad Beløp Fondsobligasjon nok 2007 call 08.06.2017 253 0 mill. Fondsobligasjon nok 2017 evigvarende 4,52 % 799 30 mill. Ansvarlig obligasjonslån
DetaljerJernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank
Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015 Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Resultat før skatt Resultat før skatt etter andre kvartal er 37,9 mill. Resultat
DetaljerREGNSKAPSRAPPORT PR
30.j uni2014 REGNSKAPSRAPPORT PR. 30.6.2014 Hovedpunkter resultat 2. kvartal 2014 - Driftsresultat før tap, 63,3 mill. kr (48,7 mill. kr) - Forvaltningskapital, 6 370 mill. kr (5 861 mill. kr) - Brutto
DetaljerKapitaldekning. Sum kjernekapital Sum tilleggskapital - - Netto ansvarlig kapital
Kapitaldekning 2014 2013 Sparebankens fond 80.369 77.766 Gavefond 100 100 Sum egenkapital 80.469 77.866 Fradrag for overfinansiert pensjonsforpliktelse -646-815 Fradrag for immaterielle eiendeler -3.439
DetaljerPILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON FOR Cathrine Dalen
PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON FOR 2015 Cathrine Dalen Innhold OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON (PILAR 3)... 2 1. INNLEDNING OG FORMÅL MED DOKUMENTET... 2 2. KAPITALKRAV...
DetaljerKvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014
Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 27.311 mill. mot NOK
DetaljerKvartalsrapport.
31.03.2013 Kvartalsrapport www.modum.sparebank1.no REGNSKAPSRAPPORT PR. 31.3.2013 Hovedpunkter resultat 1. kvartal 2013 - Driftsresultat før tap, 17,2 mill. kr (13,3 mill. kr) - Forvaltningskapital, 5
Detaljer1. kvartal 2011 Sør Boligkreditt AS (urevidert)
1. KVARTAL 2011 (urevidert) Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2011 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert
DetaljerKvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1
Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37
DetaljerKvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 1. kvartal
Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 1. kvartal Kvartalsrapport 1. kvartal BALANSEN Pr. 31.3.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.857 mill. som gir en økning på kr. 91 mill. (5,2%) på de siste 12 måneder.
Detaljer3. kvartal 2010. Generell informasjon
3. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 3. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med
DetaljerInformasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX. Pilar 3. Oppdatert per 31. Desember 2013
Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX Pilar 3 2013 Oppdatert per 31. Desember 2013 Innhold 1 Innledning og formål med dokumentet...3 2 Basel II/Basel III - Kapitaldekningsreglene...3
DetaljerKvartalsrapport 2013 2. KVARTAL
Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL 0 Generelt Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene i forhold til de prinsipper som ble benyttet i årsregnskapet. Resultatutvikling Orkdal Sparebank har ved
DetaljerPILAR 3 DOKUMENT FOR
PILAR 3 DOKUMENT FOR per 31.12.2009 INNHOLD 1. INNLEDNING 3 2. KAPITALDEKNINGSREGELVERKET - BASEL II 3 3. ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV 4 3.1 Ansvarlig kapital 4 3.1.1 Typer kjernekapital og tilleggskapital
DetaljerRisiko- og kapitalstyring
Risiko- og kapitalstyring 1 Innledning 2 Oppsummering a. Pilar 1 b. Pilar 2 c. Pilar 3 3 Nåværende kapitalsituasjon Pilar 1 4 Kapitalbehov Pilar 2 5 Stresstester og senarioer knyttet til økonomiske tilbakeslag
DetaljerPILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010
PILAR 3 - Basel II KLP Kapitalforvaltning AS 2010 Innhold 1 Innledning... 2 2 Ansvarlig kapital og kapitalkrav Pilar 1... 3 2.1 Ansvarlig kapital... 3 2.2 Kapitalkrav... 3 3 Styring og kontroll av risiko
Detaljer1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon
1. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med
DetaljerRisiko- og kapitalstyring
Risiko- og kapitalstyring 1 Innledning 2 Oppsummering a. Pilar 1 b. Pilar 2 c. Pilar 3 3 Nåværende kapitalsituasjon Pilar 1 4 Kapitalbehov Pilar 2 5 Stresstester og senarioer knyttet til økonomiske tilbakeslag
DetaljerPilar1: Pilar 2: Pilar 3:
Kompleksitet Pilar1: Pilar 2: Pilar 3: Minstekrav til ansvarlig kapital Aktivt tilsyn Markedsog ICAAP disiplin Kreditt- Markeds- Operasjonellrisiko risiko risiko Prinsipper for Krav til offentliggod styring
DetaljerNOTE 30.09.14 30.09.13 2013
NOTE Kontanter og fordringer på sentralbanken 69.519 62.304 59.340 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 235.160 339.059 222.727 Utlån til og fordringer på kunder 4 2.087.011 2.096.329 2.077.857
DetaljerPilar1: Pilar 2: Pilar 3:
Kompleksitet Pilar1: Pilar 2: Pilar 3: Minstekrav til ansvarlig kapital Aktivt tilsyn Markedsog ICAAP disiplin Kreditt- Markeds- Operasjonellrisiko risiko risiko Prinsipper for Krav til offentliggod styring
DetaljerRESULTATREGNSKAP. Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 2014. 1. Kvartal. Året
RESULTATREGNSKAP Tall i tusen kroner NOTE Renteinntekter og lignende inntekter 22.032 24.804 98.774 Rentekostnader og lignende kostnader 11.874 13.961 54.558 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter
DetaljerKvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1
Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 5,574 mill. mot NOK
DetaljerPilar1: Pilar 2: Pilar 3:
Kompleksitet Pilar1: Pilar 2: Pilar 3: Minstekrav til ansvarlig kapital Aktivt tilsyn Markedsog ICAAP disiplin Kreditt- Markeds- Operasjonellrisiko risiko risiko Prinsipper for Krav til offentliggod styring
DetaljerAnsvarlig kapital
Tall i NOK Innskutt kapital 247.936 Opptjent kapital, ekskl. foreslått utbytte 476.043 Fradrag immaterielle eiendeler -2.013 Fradrag "prudent valuation" -698 Fradrag for ansvarlig kapital andre finansinstitusjoner,
DetaljerRISIKOINFORMASJON BASEL II - PILAR 3. juni 2010
RISIKOINFORMASJON BASEL II - PILAR 3 juni 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE...2 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER...3 2. RISIKO- OG KAPITALSTYRING...5 2.1 PRINSIPPER FOR RISIKO- OG KAPITALSTYRING...5
DetaljerJernbanepersonalets sparebank 3. kvartal 2014
Jernbanepersonalets sparebank 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport pr. 30.9.2014 Markedsforhold Markedet er generelt preget av den internasjonale markedssituasjonen med usikkerhet og urolige markeder, i tillegg
DetaljerDELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal
DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.
DetaljerDelårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal
Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2015 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2015 utgjør 15,7 millioner kroner (14,9 millioner kroner pr 1.
DetaljerMarkedskraft har fokus på opprettholdelse av høy etisk standard, og sitt gode omdømme både i markedet og hos myndigheter.
Finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften Hensikten med kravene til offentliggjøring av finansiell informasjon er å bidra til at ulike markedsaktører bedre kan vurdere Markedskrafts risiko, styring
DetaljerI INNHOLDSFORTEGNELSE
I INNHOLDSFORTEGNELSE I INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 II FIGURFORTEGNELSE... 2 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 2. ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV... 5 2.1 ANSVARLIG KAPITAL... 5 2.2 BEREGNINGSGRUNNLAG...
DetaljerKvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014
Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 18.593 mill. mot NOK
DetaljerRESULTAT BALANSE - EIENDELER BALANSE - EGENKAPITAL OG GJELD. Tall i tusen kroner NOTE Kvartal 3.
RESULTAT 3. Kvartal isolert Tall i tusen kroner NOTE 2017 2016 Renteinntekter og lignende inntekter 23.572 22.378 69.498 65.691 88.571 Rentekostnader og lignende kostnader 7.528 7.257 22.436 24.141 31.749
DetaljerKvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1
Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 12,684 mill. mot NOK
DetaljerKvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014
Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 6.489 mill. mot NOK
DetaljerTall i tusen kroner NOTE 2015 2014 2014
Tall i tusen kroner NOTE Renteinntekter og lignende inntekter 25.018 26.123 106.175 Rentekostnader og lignende kostnader 12.408 13.193 56.372 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 12.610 12.930 49.803
DetaljerSør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009
4. KVARTAL 2009 Sør Boligkreditt AS 2 4. kvartal 2009 Sør Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er etablert for å være bankens foretak for utstedelse av obligasjoner
DetaljerTysnes Sparebank 3. kvartalsrapport 2017 side 1
Tysnes Sparebank 3. kvartalsrapport 2017 side 1 Resultatrekneskap og balanse (alle tall i 1.000 kroner) Resultat Renteinntekter og lignende inntekter 48.136 40.786 55.061 Rentekostnader og lignende kostnader
DetaljerUaktuelt for Vik Sparebank.
Uaktuelt for Vik Sparebank. Kapitaldekning 2017 2016 Innbetalt aksjekapital/egenkapital/beviskapital - - Overkursfond - - Sparebankens fond 150.700 141.000 Gavefond 2.200 2.000 Utjevningsfond - - Sum egenkapital
DetaljerDELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår
DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. halvår 2015 Brutto renteinntekter pr 30. juni 2015 utgjør 29,5 millioner kroner (31,3 millioner kroner pr 1.
DetaljerRisiko- og kapitalstyring
Risiko- og kapitalstyring 1 Innledning 2 Oppsummering a. Pilar 1 b. Pilar 2 c. Pilar 3 3 Nåværende kapitalsituasjon Pilar 1 4 Kapitalbehov Pilar 2 5 Stresstester og senarioer knyttet til økonomiske tilbakeslag
DetaljerKvartalsrapport 3. kvartal 2013 Jernbanepersonalets Sparebank
Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Jernbanepersonalets Sparebank Side 1 Kvartalsrapport pr. 30.9.2013 Markedsforhold Markedet er generelt preget av den internasjonale markedssituasjonen med usikkerhet og
DetaljerInformasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3)
Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2013 Innhold 1 Innledning og formål med dokumentet... 2 2 Konsolidering... 2 2.1 Oversikt over datterselskaper,
DetaljerHjartdal og Gransherad Sparebank
Hjartdal og Gransherad Sparebank RESULTAT 2. Kvartal isolert Tall i tusen kroner NOTE 2017 2016 Renteinntekter og lignende inntekter 23.142 21.968 45.926 43.313 88.571 Rentekostnader og lignende kostnader
DetaljerDelårsrapport 1. kvartal 2013
Delårsrapport 1. kvartal 2013 Resultat For 1. kvartal så er bankens resultat før tap på 3,8 mill. Dette er 2,7 mill. lavere enn samme periode i fjor. Andre tall pr 1. kvartal er listet under. Rentenetto
DetaljerDelårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår
Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner
DetaljerKvartalsrapport Q1. Orkdal Sparebank
2012 Kvartalsrapport Q1 Orkdal Sparebank 31.03.2012 0 Generelt Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene i forhold til de prinsipper som ble benyttet i årsregnskapet. Delårsregnskapet er ikke
DetaljerKvartalsrapport
30.06.2012 Kvartalsrapport REGNSKAPSRAPPORT PR. 30.6.2012 Hovedpunkter resultat 1. kvartal 2012 - Driftsresultat før tap, 41,2 mill. kr (35,7 mill. kr) - Forvaltningskapital, 5 770 mill. kr (5 864 mill.
DetaljerDELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 3. Kvartal
DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans 3. Kvartal 2014 LANDKREDITT FINANS Beretning 3. kvartal 2014 GENERELT Landkreditt Finans AS ble stiftet i oktober 2007, og fikk godkjenning som kredittforetak fra Finanstilsynet
DetaljerNote 8 - Utlån til og fordringer på kunder
Note 8 - Utlån til og fordringer på kunder 2013 2014 (mill. kr) 2014 2013 Utlån fordelt på fordringstype - - Leiefinansieringsavtaler (finansiell lease) 1.937 1.877 11.547 12.523 Kasse-/drifts- og brukskreditter
DetaljerBasel II - Pilar 3. Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon. Side 1 av 20
Basel II - Pilar 3 Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon 2008 Side 1 av 20 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER - INTRODUKSJON... 3 2 KONSOLIDERING - DATTERSELSKAPER... 4 3
DetaljerOffentliggjøring av sentral risikoinformasjon for 2010 Basel II - Pilar 3
Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon for 2010 Basel II - Pilar 3 Ørje, 05.04.2011 1 Innhold Side 1.0 Innledning og formål med dokumentet 3 2.0 Konsolidering 4 2.1 Oversikt over datterselskaper,
DetaljerSum 2.954
232.501 Sum 2.954 Fra 01.01.2018 skal alle banker rapportere kapitaldekning konsolidert med eierandel i samarbeidsgrupper. Banken har en eierandel på 2,34 % i Eika Gruppen AS og på 3,97 % i Eika Boligkreditt
DetaljerNote 8 - Utlån til og fordringer på kunder
Note 8 - Utlån til og fordringer på kunder 2012 2013 (mill. kr) 2013 2012 Utlån fordelt på fordringstype - - Leiefinansieringsavtaler (finansiell lease) 1.877 1.901 10.250 11.547 Kasse-/drifts- og brukskreditter
DetaljerKvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal
Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2010 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2010 et driftsresultat før skatt på NOK 14,045 mill. mot NOK
DetaljerOffentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3
Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3 FOR 2012 Innholdsfortegnelse 1. BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 4 1.1.1 Generelt om Sparebank 1 Nøtterøy Tønsberg... 4 1.2 KAPITALKRAVSFORSKRIFTEN...
DetaljerLCR LCR RESULTAT Morbank 4. Kvartal isolert Tall i tusen kroner NOTE 2017 2016 2017 2016 2016 Renteinntekter og lignende inntekter 69.672 50.876 228.422 191.542 191.542 Rentekostnader og lignende kostnader
DetaljerAnsvarlig kapital
2017 Innskutt kapital 300.021 Opptjent kapital, ekskl. foreslått utbytte 518.405 Fradrag immaterielle eiendeler -2.162 Fradrag "prudent valuation" -740 Fradrag for ansvarlig kapital andre finansinstitusjoner,
DetaljerNote 8 - Utlån til og fordringer på kunder
Note 8 - Utlån til og fordringer på kunder 31.12.14 31.12.15 (mill. kr) 31.12.15 31.12.14 Utlån fordelt på fordringstype - - Leiefinansieringsavtaler (finansiell lease) 2.166 1.937 12.527 11.164 Kasse-/drifts-
DetaljerPilar 3 - Offentliggjøring av informasjon om kapital og risikoforhold
Pilar 3 - Offentliggjøring av informasjon om kapital og risikoforhold 2016 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 3. KONSOLIDERING... 7 4. RISIKO- OG KAPITALSTYRING...
DetaljerOffentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3
Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3 FOR 2011 Innholdsfortegnelse 1. BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 4 1.1.1 Generelt om Sparebank 1 Nøtterøy Tønsberg... 4 1.2 KAPITALKRAVSFORSKRIFTEN...
DetaljerKvartalsrapport.
30.06.2013 Kvartalsrapport www.modum.sparebank1.no RESULTATREGNSKAP (beløp i hele tusen) 30.06.2013 30.06.2012 2. kv 2013 2.kv 2012 31.12.2012 Renteinntekter o.l. inntekter 113.991 123.462 57.456 61.004
DetaljerKvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2013
Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2013 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2013 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2013 et driftsresultat før skatt på NOK 7,049 mill. mot NOK
DetaljerKvartalsrapport.
30.09.2013 Kvartalsrapport www.modum.sparebank1.no REGNSKAPSRAPPORT PR. 30.9.2013 Hovedpunkter resultat 3. kvartal 2013 - Driftsresultat før tap, 70,7 mill. kr (58,4 mill. kr) - Forvaltningskapital, 5
DetaljerNote 8 - Utlån til og fordringer på kunder
Note 8 - Utlån til og fordringer på kunder 31.12.15 31.12.16 (mill. kr) 31.12.16 31.12.15 Utlån fordelt på fordringstype - - Leiefinansieringsavtaler (finansiell lease) 2.421 2.166 11.164 11.635 Kasse-/drifts-
DetaljerHalvårsrapport 2. kvartal 2012 1
Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1 Rapport for andre kvartal 2012 Resultatregnskap Resultat av ordinær drift utgjør pr 2. kvartal i år kr 16,8 mill før skatt, eller 0,92 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital,
DetaljerNote 8 - Utlån til og fordringer på kunder
Note 8 - Utlån til og fordringer på kunder 2011 2012 (mill. kr) 2012 2011 Utlån fordelt på fordringstype - - Leiefinansieringsavtaler (finansiell lease) 1.901 1.920 10.697 10.250 Kasse-/drifts- og brukskreditter
DetaljerFlekkefjord Sparebank ICAAP Pilar III 31.12.2009 side 1. Basel II PILAR III 31.12.2009
Flekkefjord Sparebank ICAAP Pilar III 31.12.2009 side 1 Basel II PILAR III 31.12.2009 Flekkefjord Sparebank ICAAP Pilar III 31.12.2009 side 2 INNLEDNING Finansiell virksomhet innebærer behov for styring
DetaljerDelårsrapport 3.kvartal 2014
Kvartalsrapport Strømmen Sparebank Delårsrapport 3.kvartal 2014 Strømmen Sparebank Regnskap RESULTATREGNSKAP Morbank 3. kvartal isolert Tall i tusen kroner NOTE 2014 2013 Renteinntekter og lignende inntekter
Detaljer