INDEKSBYGG - en samspillsarena for vurderinger av konsekvenser ved endringer av regelverket

Transkript

1 Gjelder: Prosjektnotat (Vedlegg 1): INDEKSBYGG - en samspillsarena for vurderinger av konsekvenser ved endringer av regelverket Dato: Ref.: Indeksbygg prosjektet Dette prosjektnotatet Vedlegg 1 - er supplerende informasjon til rammeavtale Indeksbygg prosjektet. Notatet er ikke en detaljert beskrivelse av definerte oppgaver for hver enkelt rammeavtale men bakgrunnsinformasjon om prosjektet og hva som oppfattes å være relevant kompetanse for hver enkelt rammeavtale. Kravene bør derfor tolkes inkluderende da det behov for en bred kompetanse for å løse mange av de oppgaver som Indeksbyggprosjektet vil fokusere på. INDEKSBYGG - en samspillsarena for vurderinger av konsekvenser ved endringer av regelverket Side 1

2 Innhold Sammendrag Bakgrunn og formål Prosjektmandat Prosjektomfang Indeksbygg Prosjekt eller program? Utvelgelse og etablering av referansebygg Metoder for vurdering av regelendringer - Indekser Pilotperiode: November 2013 mai Samarbeidsavtale signert 4. november Referansebygg på plass Kort presentasjon av referansebygg Rammeavtaler Formålet med rammeavtalene Kompetanseområde BIM Bygningsinformasjonsmodellering Kompetanseområder innen utredning og analyse Økonomi Bygningsteknikk og byggeregler Juss og byggeregler Analysemetoder Arrangementsgjennomføring Gjennomførings- og leveringstidspunkt Vedlegg Forventingsstyring til Indeskbyggprosjektet Forkortelser: DIBK = Direktoratet for byggkvalitet KRD = Kommunal og regionaldepartementet BIM = Bygningsinformasjonsmodellering Side 2

3 Side 3

4 Sammendrag Mandat: Indeksbyggprosjektet - er en samarbeidsarena mellom myndigheter og byggesektoren for å vurdere konsekvenser ved endringer av regelverket Indeksbyggprosjektet skal fungere som en samspillsarne mellom myndigheter og byggsektoren. Dette inkluderer i første rekke mellom DIBK (KRD) og de ulike aktørene i byggsektoren. Prosjektet vil ha en rekke bidra innenfor følgende tre hovedområder; - Samarbeid med byggesektoren samspillsarena Samarbeid med byggesektoren og bruk av kvalifiserte og erfarne bidragsytere er kritisk for at man får omforente løsninger som blir tatt i praktisk bruk, både av byggesektoren og av offentlige myndigheter. - Referansebygg BIM- basert modell (digital modell 3- D som inkluderer spesifikasjoner om bygget) Denne modellen skal være fritt tilgjengelig i digital nedlastbar form (IFC, PDF og andre filformat). Spesifikasjonene vil kunne være input for BIM- baserte analyser og som underlag for faglige vurderinger. Det planlegges utviklet BIM- baserte referanse bygninger for Eneboliger Boligblokker Forretningsbygg Det vil derfor alltid utvikles minst to BIM- modeller av hver bygningstype for å kunne gjennomføre sammenlignende studier en 0- referanse modell i henhold til TEK10 kravene og en (eller flere) modell(er) som viser løsninger i henhold til forslag om nye krav «NyTek». Det er kun konsekvensene av endringene som sammenlignes, ikke hele bygningen. - Indeksbaserte metoder Dokumenterte og faglige vurderingsmetoder for kvalitative og kvantitative konsekvenser. Eksempel på kvalitative konsekvenser er ulike kostnader; (byggekostnader, driftskostnader, spesielt energikostnader, vedlikeholdskostnader, levetidskostnader), estimerte utleie- og salgsverdier osv. Som eksempel på kvalitative konsekvenser tilgjengelighet / universelle utforming, Side 4

5 fleksibilitet, inneklima (ventilasjon/oppvarming). Indekser benyttes for relative samlinger over tid, der TEK10 = 100. En totalvurdering vil bestå av en kombinasjon av utvalgte vurderingskriterier og vektingen av disse. Økonomi og kvalitetseffekter skal inngå i alle vurderinger det det er relevant. Antall vurderingskriterier vil øke i løpet av prosjektperioden Det legges spesiell vekt på kostnader og kvalitetseffekter knyttet til Energi Universell utforming Livssykluskonsekvenser Side 5

6 1. Bakgrunn og formål En endring i regelverket kan få store konsekvenser, både på kort- og lang sikt. Det er derfor viktig å ha en felles arena for å få videreutviklet metoder for konsekvensvurderinger av endringer i regelverket. Indeksbygg prosjektet kan derfor også bedre til bedre dialog mellom partene i byggesektoren Prosjektet er et samarbeid mellom BNL (Byggenæringslandforening), EBA (Entreprenørforeningen Bygg og anlegg), Boligprodusentene, Norsk Eiendom, Norges bygg og eiendomsforening, Norsk Teknologi, RIF (Rådgivende ingeniørers forening, Arkitektbedriftene og Direktoratet for byggkvalitet (DIBK). Byggsektoren og DIBK er enig om at utviklingen ett entydig referansepunkt (Referansebygg) en et utvalg av omforente vurderingsmetoder vil bidra til tydeliggjøring og felles forståelse av konsekvensene av kravene fra myndighetene. Arbeidet er forankret i Kommunal og Regionaldepartementet (KRD) gjennom satsningen på Bygg Enkelt og ByggNett som er omtalt i Stortingsmelding nr. 28/2012. DIBK holder KRD løpende orientert. Arbeidet med å utvikle metoder for vurdering av ulike konsekvenser av endringer i regelverket er en krevede oppgave med stor oppmerksomhet på sluttresultatet. Det er viktig å unngå å situasjoner hvor det kan rettes kritikk på en slik måte at man ikke kan bruke resultatene til en konkusjon eller til videre diskusjoner på en konstruktiv måte. Selv om det finnes mye metodikk og statistikk å jobbe ut i fra, spesielt knyttet til kostnader, så mangler det metoder som balanserer flere kriterier og som setter dette i forhold til krav i regelverket. Dette gjelder spesielt kvalitetseffekter for ulike brukere og tidsperspektiv i forhold til de direkte kostnadene til byggingen. Brukere av prosjektets leveranser - Myndigheter som skal utarbeide bygg relaterte regler (lov, forskrift og veiledninger) (vil benyttes til prototyping og testing av regelverket). - Organisasjoner som skal utarbeide retningslinjer for bygg og anlegg (standarder, bransjeveiledninger osv.) - Bransjeorganisasjoner som ønsker dialog med myndigheten om prioritering og om detaljering av krav i byggereglene - Aktører (tiltakshaver (byggherre), arkitekt, ingeniør, entreprenør, eiendomsforvalter osv.) som skal utvikle og kombiner løsninger som tilfredsstiller myndighetenes krav, eller egne krav som ligger over myndighetenes minimumskrav. Side 6

7 Leveransene fra prosjektet vil ha nytte både for byggesektoren med tanke på å finne løsninger som tilfredsstiller kravene i regelverket, og det vil være nyttig for regelverksutviklingen ved at ulike konsekvenser blir vurdert ved konkrete løsninger. Dette vil bidra til økt entydighet og forutsigbarhet i regelverket. Bruk av referansebygget og tilhørende vurderingsmetoder skal fungere som et felles referansepunkt mellom det offentlige og byggesektoren for vurdering av kvalitets- og kostnadskonsekvenser ved endringer i regelverket (lov og forskrift). Bruk av referansebygg og indeksbasert vurderingsmetoder skal bidra til å forbedre lov- og forskriftsprosessene for å oppnå entydige og forutsigbare rammebetingelser. Referansebyggene skal også kunne benyttes av byggesektoren til å vise nye løsninger på oppfyllelse av krav i regelverket. Partnere: Arkitektbedriftene BNL Boligprodusentene Byggevareindustriens Forening DIBK EBA Norge Bygg- og Eiendomsforening Norsk Eiendom Norsk Teknologi RIF Egil Skavang Jon Sandnes Per Jæger Øyvind Skarholt Morten Lie Snorre Fuhr Eystein Huseby Thor Olaf Askjer Tore Strandskog Ari Soilammi Side 7

8 2. Prosjektmandat Mandatet utrykker hva prosjektet skal jobb med. Indeksbyggprosjektet - er en samarbeidsarena mellom myndigheter og byggesektoren for å vurdere konsekvenser ved endringer av regelverket Konsekvensvurderingene skal gjennomføres ved å 1) etablere en samspillarena der representanter fra ulike deler av byggesektoren og fra myndigheter møtes for å vurdere konsekvenser basert på fellesbruk av 2) referanse til en helt konkret bygning referansebygg 3) og godt dokumenterte og faglige metoder som bidrar til at man kan sammenligne vurderingene av bygninger før og etter regelverksendringer Indeksmetode Når det gjelder temaet for dette prosjektet, så ligger det både behov og mulighet for å arbeide svært detaljert for å få frem detaljerte konsekvenser av hver enkelt endring i et regelverk. Utfordringen er spesielt knyttet til detaljeringsgrad i metodedelen og valg av indekser for hva som skal vurderes / ikke vurderes, og på hvilken måte. Dette omfanget må derfor balansere med gjennomføring av utviklingsprosjektet og praktisk bruk av referansebygg og vurderingsmetoder. Det viser derfor til kapitlet om forventingsstyring samt prosjektbeskrivelse for omtale av nivå og omfang av delprosjekter. Indeksbyggprosjektet skal bidra til utvikling av metoder for konsekvenser av en endring i regelverket skal vurderes i forhold til et referansebygg. Det skal etableres referansebygg for flere bygningstyper som; enebolig, lav boligblokk, høy boligblokk, yrkesbygg (kontor), offentlige bygg, og evt. andre boligtyper ved behov. Referansebygget skal representativt for sin bygningstype. Det skal utvikles metoder for vurdering av både kvalitet og kostnader. For sammenligningsgrunnlag kan endringen utrykkes som indekser. Side 8

9 3. Prosjektomfang 3.1 Indeksbygg Prosjekt eller program? Dette notatet legger mest vekt på pilotperioden som gjennomføres i Erfaringer fra dette danner grunnlag for hvordan prosjektet skal gjennomføres videre. Vi vil ikke løse «alt» med en gang - og det vil være behov for justeringer av foreslåtte planer når man har fått praktiske erfaringer. Prioriteringer og valg foretas av styringsgruppen. Med tanke på langsiktigheten bør det vurderes om Indeksbygg bør være et prosjekt avgrenset i tid, eller ett program for kontinuerlig drift? Indeksbygg vil kunne ære et permanent bidrag til regelverksutviklingen. Indeksbygg vil være i kontinuerlig utvikling både når det gjelder - referansebygg (antall bygg og BIM baserte beregninger) - metodikk (bredde og dybde av hva som vurderes) - samspillsarena (byggesektor og myndigheter) Indeksbygg prosjektet skal være skalerbart med tanke på antall referansebygg og antall kriterier som skal vurderes. Side 9

10 Indeksbygg- prosjektet Eksisterende regelverk Forslag til nytt regelverket Samspillsarena BIM- modell av referansebygg basert på løsninger som tilfredsstiller krav eksisterende regelverk BIM- modell av referansebygg basert på forslag til løsninger som tilfredsstiller krav i nytt regelverk *) Vurderingsmetoder (for utvalgte og definerte kriterier: økonomi, energi, universell utforming +++) Konsekvenser av endring i regelverket *) Kan være flere alternativer som viser ulike forslag til byggetekniske løsninger av nye krav i regelverket. Figur 1. Samspillsarena som kartlegger konsekvens av endringer i regelverket Det essensielle er å vurdere hvilke konsekvenser endringer i regelverket har i forhold til utvalgte og definerte kvalitative og kvantitative kriterier for en konkret bygning. Det legges spesielt stor vekt på at leveranse fra prosjektene skal kunne anvendes på en praktisk måte. Det vil derfor ikke være selvsagt at den mest sofistikerte metode blir anbefalt benyttet. Indeksbygg skal både være et verktøy og en prosess som skal brukes i lang tid etter at første versjon av et referansebygg er utviklet. Leveransene fra utviklingsprosjektet skal benyttes til - Regelverksutvikling av KRD og DiBK - Regelverksutvikling for dialog med byggesektoren prioritering av tiltak ut fra vurderte konsekvenser. - Produkt- og løsningsutvikling i byggesektoren. Indeksbygg konseptet kan benyttes til analyser og verifisering av utvikling av nye løsninger. Side 10

11 3.2 Utvelgelse og etablering av referansebygg Referansebygget skal være en bygning som er typisk for sin bygningstype. Referansebygget skal derfor være nøytralt og bli akseptert som en bygning med omforente løsninger i samsvar med kravene i regelverket. Krav til valg av referansebygg Det skal være minst mulig diskusjon om hvilke bygninger som velges ut. De skal være typiske bygninger for sin bygningstype og kategori Det er også lagt opp å utvikle bygninger som viser alternative løsninger for samme regelverk. Det er alltid (minst) to bygningsmodeller som sammenlignes før og etter endring i regelverket. Leveransekrav til referansebygg BIM Det kan være aktuelt å utvikle BIM- baserte referansebygg av andre bygningstyper Det planlegges i første omgang å utvikle BIM- baserte referansebygg av: a) eneboliger b) boligblokker c) næringsbygninger og teste bruk av BIM- baserte dataverktøy for beregninger av kostnader knyttet endringer av regelverket for: 1) energi 2) universell utforming i tillegg til levetidsvurderinger (LCA/LCC) Klassifikasjon av referansebygg BIM Det foreslås benyttet følgende system - Bygningstype - Kategori - Versjon - Alternativ Bygningstype - (kan følge NS 3457 Bygningstypetabellen Funksjonelle kriterier til bruk) Kategori - Konseptuelt forskjellige utgave av type - - Underkategori kan vurderes benyttet - Identiske funksjonskrav Versjon - Er knyttet til regelverkskrav. Viser løsninger som tilfredsstiller minimums kriterier gitt i etablert (TEK10) og og forslått regelverk (NyTEK?/annet) Alternativ - Bygger videre på versjon og viser alternative tekniske løsninger for å tilfredsstille ett kriterium, for eksempel NyTEK Det er her man «finner» det konkrete BIM- baserte referansebygget TEK10 vil danne «0- alternativet» som sammenlignes med et alternativ etter f.eks. Side 11

12 en løsning basert på et annet regelverk. Hvert forslag til nytt regelverk vil derfor kunne ha sin egen BIM- modell, f.eks. «NyTEK- alternativ» osv. - Eksempel på referansebygg: Enebolig Type: Enebolig Kategori: Tradisjonell enebolig (f.eks. noe som ligner Vågsund, Norgeshus ) Moderne enebolig (f.eks. noe som ligner Asplund, Norgeshus ) Versjon: NyTEK, og evt. andre forslag til endringer i regelverket Alternativ: TEK10 danner «0- alternativet). Ved behov kan man ha flere alternative løsninger på hvordan krav i TEK15 kan løses. - Eksempel på referansebygg: Boligblokk Type: Boligblokk Kategori: Oppgangsblokk Svalgangsblokk Versjon: NyTEK, og evt. andre forslag til endringer i regelverket Alternativ: TEK10 danner «0- alternativet). Ved behov kan man ha flere alternative løsninger på hvordan krav i NyTEK kan løses. - Eksempel på referansebygg: Forretningsbygg Type: Forretningsbygg Denne bygningstypen er foreløpig ikke nærmere spesifisert) Kategori: Mest bygget i 2013 (mange kategorier er mulige: kombinasjonsbygg, åpent kontorlandskap, enkelt kontorer osv. Versjon: Alternativ: NyTEK, og evt. andre forslag til endringer i regelverket TEK10 danner «0- alternativet). Ved behov kan man ha flere alternative løsninger på hvordan krav i NyTEK kan løses. Bruk av eksisterende bygninger Man bør derfor ikke benytte et referansebygg som er typiske for aktør. På den annen side vil det gi være formålstjenlig at referansebygget tas det utgangspunkt i en eksisterende bygning som anonymiseres og hver benyttede deler / detaljer gjøres mest mulig generelle (avhengig av detaljløsninger). Dette antas å bidra til at bygningene oppfattes som relevante referanser i byggenæringen. BIM- modell Dette skal representeres som en bygningsinformasjonsmodell (BIM) med tilstrekkelig informasjon fra flere fag til at de utvalgte kriteriene skal kunne vurderes etter bestemte metoder. Mulighetsstudie i BIM basert analyse Delprosjektet skal gi svar på hvor langt kommer vi med bruk av BIM for «automatiserbare» beregninger for: - kostnadskalkyle - energiberegninger - universell utforming Automatiserbare: bergingene er gjennomført på grunnlag av import av fra BIM- Side 12

13 modell, ikke på manuell innlegging og skjønnsmessige vurderinger * - og identifisere hva som må gjøres manuelt - Kommentar til: Energiberegninger Sentralt tema, både for regelverksutvikling og for og for bruk av BIM støttede analyser. DIBK kan støtte med ekstra midler til utredning Formål: Identifisere hva som kreves for å kunne beregne etter regelverkets krav (IDM for energi). Krav til BIM og til beregningsprogram. Det skal være praktisk mulig å benytte BIM til norske energiberegninger - Kommentar til: Kostnadskalkyle Beregning av byggekostnader danner basis for alle vurderinger. Det bør legge opp til at denne kan automatiseres i størst mulig grad (krav til objekter og mapping mot prislinjer) Metode for etablering av referansebygg (forslag) Arbeidet med etablering av referansebygg består av følgende deler: 1) Valg av konkret bygning; kan være en eksisterende bygning, som f.eks. BoligBIM eneboligen fra NorgesHus, eller at man velger en mer nøytral løsning. 2) «Kalibrering» av denne til TEK10 nivå og til «nye» regler Dette vil være en spesifikasjon om kan brukes som grunnlag for modellering i et BIM- basert program 3) BIM- modellering av bygningen, med spesiell detajering av det som omfattes av endringer i regelverket. Det vil utarbeides egne retningslinjer som BIM- manual eller lignende som støtte til enhetlig modellering Kalibrere denne bygningen til MINIMUMS kravene i TEKene Referansebygget skal kalibreres slik at det tilfredsstiller minimumskravene i TEK- en. Det skal også legges vekt på at man kan benyttes vanlige løsninger. Et eksempel på dette er at man lar badet være flislagt. Man slipper dermed å korrigere for dette når man sammenligner byggekostnader på beregnede på referansebygget, mot erfaringstall på bygde løsninger. Det er sentralt at man ikke kompliserer prosjektet mer en det som påkrevet for å kunne vurdere konsekvenser av byggereglene. Krav til BIM modellering av referansebygg Det vil utarbeides en nærmer spesifikasjon av hvordan informasjonsmodellen skal leveres og hvordan vi på en operativ måte kan etterprøve at spesifiserte krav er etterkommet. Dette vil evt. kunne settes ned en egen prosjekteringsgruppe / faggruppe som utarbeider disse spesifikasjonene. BoligBIM manual 2.0 og Statsbyggs BIM manual 1.2 kan være et utgangspunkt. Det må påregnes at man gir som får i oppdrag å modellere å vise at det kan modellere i henhold til våre krav, Side 13

14 evt. at det gis en viss faglig bistand. Hensikten med disse kravene er å sikre at modellene kan gjenbrukes på en fleksibel måte. Nærmere spesifikasjoner vil fremgå av anbudsdokumentene. Det kan også være hensiktsmessig at vi har en starter relativt enkelt, og heller legger inn noen revisjoner av modell. Det hjelper lite om man lever en svært avansert og komplett modell på slutten av prosjektperioden, når behovet er en BIM modell med begrenset informasjon om de mest benyttede objektene. Referansebyggene skal modelleres ved buildingsmart teknologi/ åpen BIM. Dette betyr at det skal være leveranser i form av buildingsmart Datamodell i IFC 2x3 (ISO/PAS 16739) evt. IFC 4 (ISO 16739) skjema, format kan tekst basert (ISO ) eller XML basert (ISO 10303:28). Spesifikasjon av informasjonsleveranse kan følge retningslinjene for buildingsmart Prosess basert på (ISO ) eller alternativt UML. Det bør også kunne leveres informasjon i henhold til COBie spesifikasjonene. Produktinformasjon kan være i hht. buildingsmart Dataordbok (ISO , men NS/TS 3485 for innlegging av IFD GUID. Det er spesielt kritisk at egenskapsset (PSet, property set) er i hht. overnevnte spesifikasjoner. Det må modelleres en komplett informasjonsmodell med alle fag (ARK, RIB, RIE, RIV) av ulike bygningstyper (enebolig, blokk, offentlig bygg osv.). Detaljeringsnivå skal tilsvare NS 3420 serien med tanke på produktinformasjon. Modellene må kunne koordinatfestes i GIS system for å fange konsekvensene av krav om tilgjengelighet. 3.3 Metoder for vurdering av regelendringer - Indekser Hovedfokus settes på økonomi i forhold til kvalitetseffekter Det er en forutsetning av metodene bygger på utredningsinstruksen og krav om samfunnsøkonomiske analyser for å få aksept i KRD. Dette betyr at man i tillegg til selve den faglige metodeutviklingen også må legge til rette for at man skal støtte utvikling av kommende regelverk. Vurderingsmetodene skal omfatte både økonomiske forhold (som f.eks. byggekostnader, FDV og inntekter (dvs. levetidsvurderinger) og ikke- økonomisk kvaliteter som utrykker byggets ytelser. Her er det viktig at vi velger ut relevante kriterier, indekser, og at metodene for vurdering gir et troverdige resultater Prosjektet skal være nøytralt og ikke styrt av enkelte parters interesse for et gitt resultat av metodikken TEK10 som felles utgangspunkt Prosjektet vil benytte gjeldende3 byggeregler, TEK10, som felles utgangspunkt for etablering av referansebygg og for måling av endringer. Dvs. TEK 10 har indeks = 100. Side 14

15 Figur 3. Bruk av TEK 10 som felles utgangspunkt referanseverdi =100 Kvalitative og kvantitative metoder Selv om kvalitative konsekvenser ikke kan beregnes på samme måte som for eksempel byggekostnader, så finnes det faglige metoder som kan gi like stor nøyaktighet (reliabilitet) og som måler det vi er ute etter (validitet). Prosjektet likestiller derfor bruk av kvalitative og kvantitative metoder. Kriterier som skal / kan vurderes (inngå i indeksen) Kostnader Inntekter byggekostnader; arbeid og materialer driftskostnader, spesielt energikostnader) vedlikeholdskostnader levetidskostnader estimerte leieinntekter forventet verdi ved salg Kvalitative kriterier Universell utforming Innemiljø Det kan i tillegg inngå en rekke andre kriterier. Delprosjekt 2 Metode vil inkludere en metodekartlegging som vil bidra til avklaring av hvilke vurderingskriterier og metoder indekser som skal inngå i dette Indeksbyggprosjektet. Eksempler på ulike indekser er vist i figuren nedenfor. Side 15

16 Figur 4: Oversikt over ulike indekser Kilde: Side 16

17 4. Pilotperiode: November 2013 mai Samarbeidsavtale signert 4. november Direktoratet for byggkvalitet har inngått en samarbeidsavtale med sentrale organisasjoner i byggenæringen for vurdere konsekvenser av nye byggeregler. Foto: Kommunal- og regionaldepartementet Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner overvar signeringen av samarbeidsavtalen mellom bransjen og myndigheter. Her signerer Morten Lie avtalen, mens Egil Skavang fra Arkitektbedriftene gjør seg klar. 4. november inngikk Direktoratet for byggkvalitet en samarbeidsavtale med BNL, EBA, Norsk Teknologi, Norsk Eiendom, Arkitektbedriftene, Boligprodusentenes forening, Byggevareindustrien og RIF om å etablere en samspillsarena mellom myndigheter og byggesektoren kalt Indeksbygg. Ønsker felles referansepunkt Målsetningen med Indeksbyggprosjektet er å lage en ny samspillsarena hvor representanter fra ulike deler av byggsektoren og myndigheter møtes for å vurdere konsekvenser av nye endringer i byggereglene. Side 17

18 De siste årene har det vært mange debatter om hvorvidt skjerpede krav i byggereglene gir økte byggekostnader. Det har vært uenighet mellom myndigheter og næringen om hvordan TEK10 har påvirket byggekostnader og brukskvalitet, og det har også vært debatt internt i næringen. - Det er problematisk for oss som sentral bygningsmyndighet at vi ikke har et felles diskusjonsgrunnlag med byggenæringen når vi diskuterer konsekvenser i endringene av byggereglene, sier direktør Morten Lie i Direktoratet for byggkvalitet. Digitale modeller Indeksbyggprosjektet skal utvikle digitale modeller (BIM), såkalte referansebygg, av helt konkrete bygninger. Prosjektet starter nå utvikling av BIM- modeller av en enebolig, en boligblokk og et forretningsbygg. Når prosjektet skal vurdere konsekvenser av endringer i byggereglene, skal det utvikles minst to modeller av hver bygningstype, en basert på dagens regelverk (TEK10) og en modell som samsvarer med kravene i foreslått regelverk. Bruk av indeksbaserte metoder gjør at man kan sammenligne konsekvenser for blant annet byggekostnader, energiberegninger og universell utforming. - Indeksbygget vil gi et viktig faglig grunnlag for videre utvikling av næringen, og ikke minst bedre innsikt i hvordan kostnadsbildet faktisk endres som følge av endringer i lover og regler, sier adm. dir. i BNL Jon Sandnes. Det legges stor vekt på åpenhet i prosjektet. All dokumentasjon av beregninger, vurderinger og digitale modeller vil være nedlastbare. Dette gjør at alle får tilgang til samme informasjon for videre diskusjon. - Indeksbyggprosjektet vil være et viktig supplement til de utredningene vi allerede gjør når myndighetene vurderer endringer i regelverket, sier Lie. De digitale modellene av konkrete bygg vil gjør det enklere å se hvordan nye krav og byggemåter påvirker hele bygget og ikke bare de enkelte delene av bygget. Denne seksjonener basert på: /Nyhetsarkiv- november- 2013/Indeksbygg- - - ny- arena- for- samarbeid- om- byggeregler/ Side 18

19 4.2 Referansebygg på plass Leveranser: I løpet av pilotperoden er det følgende BIM- baserte referansebygg utviklet: Lykkebo TEK10 Block Watne Trend TEK10 Norgeshus AS Sintef- kassa alt 1 TEK10 4B Arkitekter Sintef- kassa alt 2 TEK10 4B Arkitekter UU- blokken TEK10 4B Arkitekter / DIBK SiV- bygget TEK10 Helse Sør- Øst pa- plass/ I pilotfasen av Indeksbyggprosjektet har styringsgruppa fått på plass flere BIM- modeller med TEK10- standard. Framover skal prosjektet utvikle modeller som viser endringer i regelverket. - I løpet av våren har Indeksbyggprosjektet etablert seg som den samspillsarenaen om regelverksutvikling vi hadde som mål å skape mellom myndigheter og byggenæring, sier direktør Morten Lie i Direktoratet for byggkvalitet. Lie er en av ti medlemmer i styringsgruppa for Indeksbyggprosjektet. De øvrige medlemmene representerer sentrale organisasjoner i byggenæringen. Prosjektet startet opp i november 2014 med statsråd Jan Tore Sanner tilstede. Referansebygg som diskusjonsgrunnlag I prosjektets pilotfase, som nå er avsluttet, har styringsgruppa fokusert på utvikling og tilrettelegging av referansebygninger etter TEK10- kravene. Referansebyggene er bygget som digitale modeller (BIM) og erfaringene er forsøkt systematisert. Disse vil senere bli gjort offentlig slik at det skal bli enkelt å etablere nye referansebygg. - Hensikten med referansebyggene er å sørge for å ha et konkret, faglig grunnlag forankret i næringen. Det er viktig når konsekvenser av endringer i byggereglene skal diskuteres. Det bidrar til at aktørene trekker diskusjonen i samme retning og ikke snakker forbi hverandre, sier Lie. De BIM- baserte referansebyggene skal nå brukes som grunnlag for utprøving av metoder for å vurdere konsekvenser av regelverksendringer. Det skal gjøres forsøk med noen utvalgte endringer i regelverket, slik at referansebygninger som tilfredsstiller dagens krav sammenlignes med konseptuelt samme type bygning etter endrede krav eller forslag til nye krav. Side 19

20 Indeksbyggprosjektet som samspillsarena Indeksbyggprosjektet er opptatt av å skape en god prosess mellom næring og myndigheter for å vurdere konsekvensene av forslag til nye krav, endring av krav eller fjerning av krav. Indeksbyggprosjektet fungerer dermed som en samspillsarena. - Prosjektarbeidet har så langt vist at det går an å enes om noen referansebygg når man kombinerer teknologi med kompetanse. Når vi nå har etablert et felles grunnlag å bygge videre på, har vi også lagt til rette for å utvikle en god prosess for samhandling, sier Jon Sandnes, adm. dir i BNL. Bredt sammensatt styringsgruppe Styringsgruppa består av representanter fra Arkitektbedriftene, BNL, Boligprodusentene, EBA, Norges bygg- og eiendomsforening, Norsk Eiendom, Norsk Teknologi og RIF. Direktoratet for byggkvalitet leder gruppa. I pilotfasen som nå avsluttes, har alle medlemmene i styringsgruppa, med unntak av BNL, hatt representanter i en egen rådgivende referansegruppe for BIM- baserte referansebygg. Side 20

21 4.3 Kort presentasjon av referansebygg Skjermbildene er hentet fra: pa- plass/referansebyggene- i- indeksbyggprosjektet/ Side 21

22 Side 22

23 5. Rammeavtaler 5.1 Formålet med rammeavtalene Rammeavtalene skal bidra til at Indesbyggprosjektetet kan etablere et kompetaseseteam med konsultenter fra ulike fagområder som kan benyttes ved behov. Direktoratet ønsker å få gjennomført konsekvensvurderinger av endringer i regelverket innenfor prosjektanskaffelsens økonomiske ramme som for 2014 er begrenset opp til kr ,- inkl. mva. Direktoratet kan tilby årlig forlengelse i 3 år, slik at total avtaleperiode blir 4 år. Økonomiske rammer for denne perioden er ikke fastsatt. Etter denne perioden må det legges ut ny utlysning på Doffin. Direktoratet vil inngås en eller flere rammeavtaler med kvalifiserte tilbydere innenfor følende kompetanseområder. En tilbyder kan dekke ett eller flere av kompetanseområdene. En tilbyder kan inngå samarbeid med andre firma for å sikre kompetanse og kapasitet (dette dokumenteres på tilsvarende måte som for egne ressurser) på tilbudte kompetanseområder. Det vil utarbeides en kompetansematrise slik at man kan kombinere relevant kompetanse ved avrop av planlagte oppgaver. Nedenforstående beskrivelse fokuserer mer på inkluderende leveransebeskrivelser enn på ekskluderende kravspesifikasjoner. Leveranser er derfor ikke knyttet til bestemte typer av firma, men til kompetanse hos ansatte i firmaet. Det vil holdes et informasjonsmøte før anbudsfrist hvor direktoratet vil informere om kravspesifikasjoner og leveransebeskrivelser Formålet med anskaffelsen av konsulentbistand å tilføre Indeksbyggprosjektet faglig kompetanse og kapasitet innen følgende kompetanseområder: 5.2 Kompetanseområde BIM Bygningsinformasjonsmodellering Leveranser innen dette temaet setter krav til at tilbyder har kompetanse til å kunne bidra til utvikling av BIM baserte referansebygg. Konsekvensvurderinger bygger på bruk sammenligning av forskjellene mellom to BIM baserte referansebygg; et 0- refernansebygg som er i henhold til TEK10 og en variant som her utformet etter nye krav. Man får da frem en differansemodell som viser ha som er endret. Denne modellen gir både en visuell fremstilling av løsninger og informasjon om mengder og andre egenskaper. Denne informasjonsmodellen benyttes som utgangspunkt for konsekvensvurderinger. Side 23

24 Visualisering av informasjonsmodellene er sentralt for å få frem modeller av: - Arkitektoniske og byggfaglige løsninger. Leveranser innen dette temaet setter krav til at tilbyder har god erfaring med åpenbim baserte dataverktøy for prosjektering og analyse. Det settes ikke krav til programvarekompetanse utover at det bør kunne eksportere / importere IFC- formatet. Type programvare og kompetansenivå oppgis i tilbudet. Det legges vekt på erfaring med bruk av åpenbim. - Informasjonsinnhold for videre analyse. Leveranser innen dette temaet setter krav til tilbyders kompetanse og erfaring med dataverktøy for behandling av informasjon i BIM modellene slik at denne informasjonen kan benyttes som grunnlag for videre analyser dvs. fokus på «I- en i BIM- en». Dokumentasjon av informasjonsinnhold i form av buildingsmart Prosess (IDM- er) vil være relevant kompetanse Kompetanseområder innen utredning og analyse Det er sentralt at det er sammenheng mellom de ulike vurderinger, men det er ikke et krav om en tilbyder må dekke hele kompetanseområdet som er angitt ovenfor. Ved praktisk gjennomføring av konsekvensvurderinger vil det sette sammen et tverrfaglig team som kan supplere. Rammeavtalen fokuserer derfor ikke på bestemte typer firma innen hvert av kompetanseområdene. Det er imidlertid et krav om at man har høy kompetanse på de områder der man tilbyr sine tjenester Økonomi Leveranser innen dette sentrale og omfattende temaet setter krav til at tilbyder kan bidra med vurdering av økonomiske konsekvenser. - Hva vi legger i at dette temaet er sentralt: Konsekvenser ved endringer i regelverket bør i størst mulig grad kunne konverteres til direkte, indirekte, potensielle og avledede økonomiske effekter. Det forventes at det vil være utfordrende å jobbe med økonomiske vurdering av kvalitetseffekter. Kompetanse med kvalitative metoder vil derfor være nyttig bidrag i prosjektgjennomføringen. Enkelte kategorier av økonomiske vurderinger som f.eks. byggekostnader vil være repeterende i alle konsekvensvurderinger. Gjenbruk av informasjon fra BIM- en vil her være spesielt nyttig og det vil derfor være behov for kompetanse i bruk av BIM baserte kalkyler. Side 24

25 - Hva vi legger i at kriteriet er omfattende: Økonomiske effekter vil kunne medføre konsekvenser på ulike nivå, alt fra Prosjektnivå analyse av økonomiske konsekvenser et konket byggeprosjekt Bransjenivå analyse av økonomiske konsekvenser for byggenæringen med å levere produkter og bygge etter forslåtte krav. Samfunnsnivå analyse av økonomiske konsekvenser for samfunnet ved at man får en bygningsmasse som er samsvar med endret regelverk. Gjennomføring av denne type vurderinger stiller derfor store krav til faglig kompetanse og til samspill med andre kompetanseområder. Det er derfor ønskelig med flere ulike tilbydere. Vurdering av økonomi har derfor et vesentlig større fokusområde enn kun beregning av byggekostnader Bygningsteknikk og byggeregler Leveranser innen dette temaet setter krav til at tilbyder har kompetanse til faglige vurderinger av de foreslåtte løsninger i bygningen (referansemodellen). Det krever derfor at man har kompetanse innen byggeteknikk for å vurdere konsekvenser både til produktegenskaper og til byggeprosess. Bruk av denne type kompetanse vil være sentral med tanke på hvor detaljert BIM referansebyggene må modellers, samt hvilken informasjon de må inneholde, for at man skal benytte disse til konsekvensvurderinger. For leveranser i løpet av 2014 vil kompetanse innen energivurderinger, tilgjengelighet / universell utforming være sentralt Juss og byggeregler Leveranser innen dette temaet setter krav til at tilbyder har kompetanse innen tolkinger av regelverket. Det vil derfor være behov for juridisk kompetanse for faglig vurdering av konsekvenser en endring i ett regelverk kan få for andre deler av regelverket Analysemetoder Leveranser innen dette temaet setter krav til at tilbyder har kompetanse innen kvalitative og/ eller kvantitative metoder. Konsekvensvurderinger av endringer i regelverket bygger på alternativanalyser. Erfaringer fra utforming (planlegging), gjennomføring og evaluering av komparative studier vil være nyttig kompetanse for prosjektet. Konsekvensvurderingen bygger på både kvalitative og kvantitative Side 25

26 kriterier. Erfaringer med komparative studier og identifisering av kausalitet og korrelasjon vil kunne bidra til økt validitet i konsekvensvurderingene. Det stilles ikke krav til byggenæringen for å bidra md denne type spesialist kompetanse. Oversikt og innsikt i gjennomførte analyser og undersøkelser nasjonalt og internasjonale vil være nyttig kompetanse med tanke på prioritering av hvilke områder som Indeksbygget selv må iverksette og tema der man kan benytte analyser og undersøkelser fra andre. Her vil det være nyttig med inngående kunnskap om byggenæringen for å bidra med denne type spesialist kompetanse Arrangementsgjennomføring Leveranser innen dette temaet setter krav til at tilbyder har kompetanse innen arrangementsgjennomføring. Indeksbyggprosjektet er en samspillsarena mellom myndigheter og byggenæringen. Det vil derfor kunne være behov for tjenester til planlegging og gjennomføring av ulike typer arrangementer, fra mindre workshops, kurs, til mer omfattende konferanser. 5.4 Gjennomførings- og leveringstidspunkt Prosjektarbeidet starter i begynnelsen av september med kontinuerlige leveranser fram til årsskiftet. DIBK gjør avrop ved behov for hvert oppdrag. Hvert oppdrag får funksjonell beskrivelse og en øvre økonomisk grense. Side 26

27 Vedlegg Forventingsstyring til Indeskbyggprosjektet Leveransene fra prosjektet vil få stort fokus og det er derfor sentralt at det er samsvar mellom hva man gir inntrykk kan levers og hva om er mulig å levere / blir levert samt hvordan dette skal bruke i praksis. Det må derfor foretas en rekke valg og avgreninger. Når det er behov for dette vil disse beslutningene tas opp med styringsgruppen. Metode Utfordringene innen metode ligger på hvor detaljert man kan vurdere på en troverdig måte de ulike konsekvensene som har betydning for de ulike kriteriene. Som støtte til videreutvikling av regelverket vil det på sikt vil en være ønskelig å kunne vurdere på konsekvenser hver enkelt bestemmelse i regelverket. Dette forutsetter at man kan etablere «systemgrenser» for bestemmelsene. For vurdering av tidligere TEK- er i forhold til nåværende TEK- 10 er det praktisk at man holder seg til en omforent løsning av hva som er kravet etter TEK- en, og ikke går ned på de enkelte bestemmelsene og hvilke konsekvenser her av disse har medført. I en TEK vil det ofte være slik at noen bestemmelser får «økte» krav, men andre krav blir tatt ut eller omformet. Dette gir en bedre totalvurdering av alle definerte konsekvenstyper (indikatorer - > indekser), og man ser kravene i regelverket i en sammenheng. Side 27

28 Økonomi vs Kvalitetseffekter - Svar vs spørsmål Vi ser at det er en rekke konsekvenser som det ikke er mulig å «regne seg frem til ett fasitsvar med to streker under». Dette medfører at vi må bruke kvalitative metoder for å komme frem til en omforent vurdering. Figuren nedenfor illustrer hvordan de ulike kriteriene eller indikatorene bidrar til en helhetlig vurdering. Svar / Konkusjon I byggekostnader I universell utforming I driftskostnader Økonomi Kvalitets- effekter I inneklima Spørsmål / Diskusjon Side 28

29 Konsekvens TEK- 10 Konsekvens «UU» Konsekvens Konsekvenser «Byggekostnad» Konsekvens Konsekvens TEK- 97 Eksempel på indeks basert metode for sammenligning av ulike konsekvenser (indikatorer) i TEK- 97 og TEK- 10 Verdiene for «Byggekostnader» og «UU» er kun eksempler. Ideelle vurderingsmetoder vs Identifisere forutsettinger for eksisterende Prosjektet skal ikke utvikle den «korrekte metoder». Det sentrale er at man får frem forutsetninger slik at man kan foreta sammenligninger på samme grunnlag (ikke sammenligne epler og pærer fordi begge er jo frukt) Eksempel på at man må kjenne til fortutsetinger for hva som at tariffer og andre kalkyle / beregningsmåter er for eksempel tømmertariffen. For legging av parkett gir god fortjeneste for utførende, da denne er utarbeidet på basis av gammeldagse i forhold til dagens klikk- basert legging. Det motsatte er tilfelle for montering av GU- plater (utvendige gipsplater) der dagens krav til tetthet gjør dette arbeidet mer tidkrevende. Vurdering av arbeidskostnader må derfor korrigeres for å få frem et reelt blide av arbeidsforbruk og tilhørende arbeidskostnader. Side 29

30 Risiko - SWOT analyse Dette prosjektet et i prinsippet et mulighetsstudie der enkelt deler realiser med operative løsninger. Ut fra dette perspektivet er risikoen for et vellykket prosjekt relativt lite. På den annen side er det knyttet risiko til prosjektets: - ambisjonsnivå ta inn flere faktorer enn man kan håndtere - balanse mellom fokus på problem /grundighet og vise enkle løsninger - kvalitet på leveranser er god nok med tanke på videre bruk i andre prosjekter - begrenset videreføring i ByggNett - for stort fokus på finne løsning, uten å vurdere hva som er det egentlige problem dvs. hopper på konkusjoner - utvikler nye løsninger uten å ha undersøkt om dette er løst tidligere Styrke Ønsket løsning felles mål for nøring og forvaltning Bransjedeltakelse BIM / informasjonsmodellering Svakhet Undervurder kompleksiteten i problemet med vurdering av sammenhengen mellom regleverket og konkrete løsninger og hva dette med fører av konsekvenser på en rekke område Muligheter Del av ByggNett Etblere en forutsigbare prosess for utvikling av regelveket Trusler Prosjektet blir - politisk - teknologistyrt (for teknisk) Side 30

31 Bruk av etablerte indekser Indeks: En indeks er et sammensatt statistisk mål som sammenfatter flere variabler. Variablene som inngår i en indeks kalles indikatorer. Hensikten med indekser er å kunne sammenfatte tall informasjon fra flere kilder for å gi en bedre innsikt i et abstrakt sammensatt fenomen. Ofte er selve fenomenet som skal undersøkes ikke observerbart, slik at fenomenet må analyseres ved hjelp av å sammensette tall fra observerbare kilder. Dersom indeksen kan sies å måle det fenomenet det er ment å måle, har indeksen høy grad av validitet. Om tallmaterialet kan sies å være nøyaktige observasjoner, har tallmaterialet høy reliabilitet. Kilde: Info fra SSB Statistiske sentralbyrå har utarbeidet en rekke relevante statistikker Se Prisindekser Konsumprisindeks Produsent- og engrosprisindekser Boligpris- og byggekostnadsindekser - Byggekostnadsindeks - Beregn kostnadsendring selv Velg boligtype: Enebolig av tre eller Boligblokk Side 31

32 Bygge- og anleggsvirksomhet Byggekostnadsindeks for boligblokk. 2000=100 Mer info - Byggekostnadsindeks, boliger Mer info uage=0&tilside=selecttable/hovedtabellhjem.asp&kortnavnweb=bkibol Nye eneboliger, prisindeks. Mer info uage=0&tilside=selecttable/hovedtabellhjem.asp&kortnavnweb=enebolig Side 32