Søknad om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier under installasjon av STL-bøye og fleksible stigerør fra Martin Linge-feltet

Transkript

1

2 DM Document number : Page 1 of 12 This document has been generated by an Electronic Document Management System. When printed it is considered as for information only copy. The controlled copy is the signed version and it is the holder's responsibility that he/she holds the latest valid version. Søknad om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier under installasjon av STL-bøye og fleksible stigerør fra Rev. Status Date Description Issued by Checked by Approved by 00 IFA Issued for Information

3 DM Document number : Page 2 of 12 Innholdsfortegnelse Forkortelser Introduksjon Bakgrunn Installasjon av stigerør og STL bøye på Planlagte operasjoner Økotoksikologiske egenskaper ved de kjemikaliene som planlegges brukt Totale mengder kjemikalier som er planlagt brukt og sluppet ut Styringssystem Rapportering Internkontroll Samordning av styringssystemene Referanseliste Vedlegg A... 12

4 DM Document number : Page 3 of 12 Forkortelser FSO Floating, Storage and Offloading vessel - flytende lager- og losseskip HMSK Helse, miljø, sikkerhet og kvalietet Hazid Hazard Identification: systematisk metode for å vurdere et system, operasjon for å identifisere eventuelle sikkerhetsmessige farer/utfordringer Hazop Hazard and Operability Analysis: metode for å identifisere sikkerhetsmessige farer og utfordringer med henblikk på utførelse, vedlikehold og drift av et prosessanlegg. HOCNF Harmonised Offshore Chemical Notification Format muh Meter under havet STL Submerged Turret Loading

5 DM Document number : Page 4 of 12 1 Introduksjon Som operatør for utbyggingen av (tidligere kalt Hild) søker Total E&P Norge (heretter kalt TEPN) om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier under installasjon av en STL-bøye (Submerged Turret Loading) og tre fleksible stigerør for olje/vann (12"), produsert vann (10") og brenngass (8") som senere vil bli knyttet til Martin Linge FSO. Det søkes om tillatelse til utslipp av totalt 214 kg grønne og 262 kg gule stoffer (hvorav 7,68 kg er klassifisert som Y2 og 65 kg som Y3) på norsk sokkel i forbindelse med tilkobling av fleksible stigerørene og STLbøyen. Bruk og utslipp av kjemikalier vil foregå i perioden fra juni til august Miljøegenskapene til kjemikaliene er vurdert på bakgrunn av økotoksikologisk dokumentasjon i HOCNF (Harmonised Offshore Chemical Notification Format) og registrert i NEMS Chemicals. Alle kjemikaliene som skal benyttes er vurdert å være miljømessig akseptable. Vi viser til Plan for utbygging, anlegg og drift av Hild Del 2 Konsekvensutredning [1]. Konsekvensutredningen konkluderer at installasjon av innretningene er antatt og ikke ha noen påvirkning av betydning på det ytre miljø. (Merk: navnet Hild ble forandret til Martin Linge ved godkjenning av Plan for utbygging og drift i juni 2012). 2 Bakgrunn ligger i den nordlige delen av Nordsjøen i blokkene 29/6, 29/9, 30/7 og 30/4 om lag 150 km vest for Kollsnes. Havdypet på feltet er om lag 115 m. Planlagt produksjonsstart er første kvartal 2018., Feltet bygges nå ut med en bunnfast produksjonsinnretning med prosessering av olje og gass koblet opp mot et lagerskip (FSO) for olje. Produksjonsinnretningen vil ha prosesseringsutstyr, hjelpesystemer og boligkvarter. Lagerskipet vil være fast forankret om lag 3,4 km sørøst for plattformen, og vil ha funksjoner for separasjon av olje og vann. Det rensede vannet vil bli pumpet tilbake til plattformen og reinjisert i et av reservoarene. Oljen vil bli lastet til tankskip fra lagerskipet, mens gassen vil bli transportert til St Fergus i Skottland via en ny 24" rørledning som knyttes til det eksisterende FUKA rørledningssystem på britisk sokkel. Utbyggingen er illustrert i figur 1. Her vises også de tre fleksible stigerørene som går fra sjøbunnen og til STL-bøyen.

6 Kommunikasjons -kabel til Huldra Søknad om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier under DM Document number : Page 5 of 12 Production platform Drilling rig Shuttle tanker FSO Produksjonsplattform Borerigg Skytteltanker Lagerskip (FSO) SSIV Gas pipeline from Alwyn FSO stigerør Electrical FSO and communication anker cable from Kollsnes Tie-in to FUKA Gassrørledning fra Alwyn SSIV Gas Export Pipeline from Martin Linge to FUKA Gassrørledning fra plattform til FUKA Feltlinjer Elektrisk- og kommunikasjonskabel fra Kollsnes PLEM N Wye struktur TP1 ByPass Skid FUKA Figur 1 Illustrasjon av utbyggingen av. 3 Installasjon av stigerør og STL bøye på 12", 10", og 8" feltlinjer ble lagt ned og beskyttet mellom Martin Linge-plattformen og tilknytningspunktene til de fleksible stigerørene i april Det refereres her til tillatelse med ref 2013/3609 Tillatelse til bruk og utslipp av oksygenfjerner i forbindelse med installasjon av stigerør på Martin Linge Total E&P Norge. Før STL-bøyen slepes ut til vil den fylles med 218 m 3 ballastvann tilsatt 130 kg RX-5248 korrosjonshemmer. Ballast operasjonen vil bli utført i Åmøyfjorden i Rogaland. Det vil ikke være utslipp av ballastvann eller kjemikalier under ballastoperasjonen eller ved transport ut til. Åmøyfjorden er en fjord med industri og skipstrafikk og lite sårbare ressurser i området. Miljørisikovurderingen gjennomført for denne operasjonen konkluderte med liten sannsynlighet for uhellsutslipp og svært liten miljøpåvirkning på grunn av begrenset volum, høy uttynningseffekt, lav giftighet og høy bionedbrytbarhet [2]. Fylkesmannens miljøvernavdeling har vært kontaktet om operasjonen, men ingen søknad nødvendig da det ikke planlegges utslipp. Ved ankomst på vil STL-bøyen senkes ned til 65 muh. ved å montere vekter. Når ankringssystemet er tilkoblet STL-bøyen fjernes vektene og ballastrommet i STL-bøyen fylles med trykksatt nitrogengass. Nitrogengassen vil fortrenge ballastvannet tilsatt kjemikalier som slippes ut til sjø. For å unngå for mye krenging vil STL-bøyen fylles med nitrogengass i to omganger. Volumet av fortrengt ballastvann beregnes ut fra ballasttank trykk og mengde nitrogengass injisert målt med gass mengdemåler. Under operasjonen vil STL-bøyen (toppen av bøyen) gå fra 52 muh. til 36 muh.

7 DM Document number : Page 6 of 12 Ballast operasjonen vil gjennomføres med bruk av ROV som kobler seg til bøyen ved bruk av tilpasset slangeanordning med enveis ventil for å unngå tilbakeslag av sjøvann. De fleksible stigerørene (12", 10" og 8") er tilkoblet hver sin bunnramme som senkes ned til havbunnen.. Feltlinjene som delvis ligger nedgravd på feltet tilkobles bunnrammene ved bruk av dykkere. Før tilkoblingen mellom bunnrammen og stigerørene tilsettes korrosjonshemmer KI-3924 og oksygenfjerner OR-6027 i form av pinner inn i røråpningen. En slange fra fartøyet senkes ned til bunnrammen og kobles til en ventil. Etter at slangen er tilkoblet bunnrammen åpnes ventilen på bunnrammen og hele stigerørslinjen spyles med ferskvann tilsatt fargestoff RX-9022 og oksygenfjerner OR % av stigerørlinjens volum. Ved slutten av spylingen stenges hovedventilen og ventilen på bunnrammen. Spyleoperasjonen repeteres tre ganger (en for hvert rørsystem). Dette for å fjerne eventuell sjøvannsinntregning i tilkoblingspunktene og tilsette fargestoff før lekkasjetesten. STL bøyen med anker er illustrert i figur 2. Figur 2 STL bøyen med 12 ankerlinjer. 3.1 Planlagte operasjoner Kjemikaliebruken ved alle planlagte operasjoner ved installasjon av stigerør og STL-bøyen er beskrevet nedenfor. Typer og mengder av kjemikalier som planlegges brukt og sluppet ut, sammen med en tidsplan for operasjonene, er presentert i vedlegg A. Figur 3 illustrerer installasjonen av fleksible stigerør og STL-bøyen.

8 DM Document number : Page 7 of 12 Figur 3 Installasjon av fleksible stigerør og STL-bøyen. Operasjon 1 Ballastering av STL-bøyen STL-bøyen transporteres ut til Åmøyfjorden på en lekter, hvor den løftes ut i fjorden og forankres midlertidig til lekteren. STL bøyen vil så fylles med 218 m 3 ballastvann tilsatt 130kg RX-5248 korrosjonshemmer. Operasjon 2 Avballastering av STL-bøyen STL-bøyen slepes ut til og tilkobles ankersystemet. Trykksatt nitrogengass tilsettes STLbøyen og fortrenger 218 m 3 ballastvann tilsatt korrosjonshemmer RX-5248 som slippes til sjø. Operasjon 3 Tilkobling av feltlinjer og fleksible stigerør til bunnrammen Fleksible stigerør tilkobles bunnrammen og senkes ned på havbunnen. Ved tilkobling av feltlinjer og fleksible stigerør vil dykkere tilsette stigerørene korrosjonshemmer KI-3924 og oksygenfjerner OR-6027 ved røråpningen. Utslippet av KI-3924 og OR-6027 vil skje i forbindelse med operasjon 4 beskrevet nedenfor. Før oppstart av spyling og lekkasje test monteres en utslippsanordning til ventilen på toppen av Martin Linge stålunderstell. Utslippsanordningen vil føre utslippet fra ventilen på toppen av stålunderstellet og ned i sjøen til 30 muh. hvor utslippet vil forekomme. Operasjon 4 Spyling av de flexible stigerørene Fartøyet senker ned en slange som tilkobles ventil på bunnrammen. Ventilene åpnes og rørsystemet spyles med ferskvann tilsatt fargestoff RX-9022 og oksygenfjerner OR-13. Utslippet av spylemediet vil være 30 muh fra en slange som er knyttet til toppen av de faste stigerørene på understellet til Martin Linge plattformen.

9 DM Document number : Page 8 of 12 Operasjon 5 Lekkasjetest Etter at stigerørene er spylt vil de lekkasjetestes. Ferskvann blandet med fargestoff RX-9022 og oksygenfjerner OR-13 pumpes inn i rørsystemet og holdt under trykk over en viss tidsperiode for å sjekke eventuelle lekkasjer på systemene. 3.2 Økotoksikologiske egenskaper ved de kjemikaliene som planlegges brukt Miljøkategoriseringen av alle kjemikalier som er planlagt brukt og sluppet ut er basert på økotoksikologisk dokumentasjon i HOCNF-datablader (OSPAR Harmonised Offshore Chemical Notification Format), og i henhold til de kriteriene som er fastsatt i aktivitetsforskriften Miljøvurderingene er gjennomført i tråd med retningslinjene i aktivitetsforskriften, og underklassifiseringen av nedbrytningsproduktene av gule stoffer (Y0-Y3) er gjennomført i henhold til SKIM-veiledningen. Det er kun planlagt benyttet kjemikalier i grønn og gul kategori. Hydrotestkjemikaliet RX-9022 er klassifisert som Y2, ettersom deres nedbrytningsprodukter er vurdert ikke å være miljøfarlige. Korrosjonshemmer RX er klassifisert som Y3, ettersom det ikke foreligger giftighetstest av nedbrytningsprodukter. Alle kjemikaliene som skal benyttes er vurdert å være miljømessig akseptable, og kjemikaliene vil bli raskt fortynnet i vannmassene ved utslippspunktet. På denne bakgrunn er kjemikalieutslippene under tilkobling av stigerørene og STL bøyen på vurdert til ikke å medføre en uakseptabel påvirkning på det ytre miljø. En oppsummering av miljøvurderingene er presentert i tabell 1. Kjemikalie Funksjon Miljøvurdering av gule komponenter OR-6027 OR-13 Oksygenfjerner Oksygenfjerner OSPARs PLONOR-liste, og ingen ytterligere testresultater er påkrevd i HOCNF. OSPARs PLONOR-liste, og ingen ytterligere testresultater er påkrevd i HOCNF. KI-3924 Korrosjonshemmer Inneholder stoff i gul kategori bionedbrytbarhet 72%. RX-9022 (Y2) RX-5248 Rørledninghydrotestkjemikalie Korrosjonshemmer Inneholder fargestoff kategorisert som gult, men bionedbrytbarhet mellom 20 og 60%. Underklassifisert som Y2 (SKIM), basert på en vurdering av at nedbrytningsproduktene ikke er miljøfarlige. Produktet som helhet er vurdert å være miljømessig akseptabelt. Inneholder et gult Y3 stoff som mangler toksisitets testing for nedbrytningsproduktet. Resten av produktet består av biocid med 100% nedbrytbarhet. Tabell 1 Miljøvurdering av kjemikalier som planlegges brukt og sluppet ut. 3.3 Totale mengder kjemikalier som er planlagt brukt og sluppet ut De kjemikaliene som er planlagt brukt og sluppet ut på norsk sokkel under installasjon av stigerør og STLbøyen fra Martin Linge er presentert i vedlegg A. Bruk og utslipp av kjemikaliene vil variere i de ulike operasjonene, ref avsnitt 3.1. En oppsummering av totale mengder kjemikalier som det kan bli aktuelt å bruke og slippe ut under installasjon av stigerør og STL-bøyen er presentert i tabell 2.

10 DM Document number : Page 9 of 12 Kjemikalie Bruk Utslipp Bruk andel grønt stoff (kg) Utslipp andel grønt stoff (kg) Bruk andel gult stoff (kg) Utslipp andel gult stoff (kg) (kg) (kg) Y1 Y2 Y3 Y1 Y2 Y3 OR ,98 1,98 1,98 1, OR KI ,4 4,32 4,4 4,4 RX ,32 7,68 120,32 7,68 RX Totalt 476,3 476,3 213,98 213,98 189,64 7, ,64 7,68 65 Tabell 2 Totale mengder av kjemikalier som er planlagt brukt og sluppet ut.

11 DM Document number : Page 10 of 12 4 Styringssystem 4.1 Rapportering Rapportering av forbruks- og utslippsdata TEPN har egne prosedyrer som sikrer innrapportering av alle aktuelle miljødata fra kontrakts selskap. Til miljørapportering, benytter TEPN miljøregnskapssystemet Nems Accounter. Innrapportering av miljødata til myndighetene vil skje i årlig utslippsrapport via Environment Hub (EEH) i henhold til de krav som stilles i «TA2718 Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs». Rapportering av utilsiktet utslipp Alle utilsiktet utslipp vil bli rapportert i henhold til krav i Styringsforskriften. Synergidatabasen benyttes til rapportering og oppfølging av uhell og uønskede hendelser. Alle utslipp, uansett størrelse, rapporteres også i den årlige rapportering til Miljødirektoratet. 4.2 Internkontroll TEPN sin styrende dokumentasjon på selskapsnivå, Company Management System (CMS), beskriver selskapets mål, verdier, prinsipper og prosedyrer som gjelder for alle selskapets aktiviteter. Innenfor forretningsenheten Operasjoner & Prosjekter og stabsfunksjonen Helse, Sikkerhet, Miljø og Kvalitetsledelse (HSEQ) er det utarbeidet styrende dokumentasjon som er funnet nødvendig for en sikker og effektiv utførelse av selskapets driftsaktiviteter. TEPN etablerer årlige resultatmål innen HMSK. HMSK målene for opererte aktiviteter er satt for å oppnå forbedring fra foregående år. Målet for antall alvorlige hendelser er null. TEPN har utarbeidet et HMSK program for 2016 som beskriver aktiviteter som vil bli utført for å opprettholde og høyne HMS nivået både for opererte og ikke-opererte aktiviteter.

12 DM Document number : Page 11 of 12 Dokumentet Project Risk Management Philosophy beskriver risikostyringen i Martin Linge prosjektet, deriblant akseptkriterier for prosjektet og hvilke Hazid/ Hazop og operasjonelle risikovurderinger som skal gjennomføres. 4.3 Samordning av styringssystemene TEPN gjennomgår relevante deler av entreprenørens og andre leverandørers styringssystemer for å sikre at disse er samordne med eget styringssystem. For krisehåndtering er det utarbeidet beredskaps brodokument for alle kampanjer med fartøy hvor kommandokjeden og kontaktnummer er avklart. På enkelte områder er det funnet nødvendig å utarbeide felles bro-dokument som knytter sammen TEPN og kontraktørens styringssystemer. Det er utarbeidet egen manual for Martin Linge offshore undervannsarbeid som beskriver hvordan selskapet er organisert og styrer operasjonene [3]. 5 Referanseliste [1] DM Plan for utbygging og drift av Hild. Del 2 Konsekvensutredning [2] DM Miljø risikoanalyse for STL operasjon i Åmøyfjorden. [3] NO-HLD-00-TEPN : SURF Supervision Manual for Offshore Operations.

13 DM Document number : Page 12 of 12 Vedlegg A Bruk og utslipp av kjemikalier på norsk sokkel under installasjon av STL-bøye og fleksible stigerør. Op. No. Beskrivelse System System volum [m 3 ] Hovedmediet Hovedmediet