REGIONAL PLANSTRATEGI FOR HEDMARK - UTVIKLINGSOMRÅDER

Transkript

1 Saknr. 10/ Ark.nr. 120 Saksbehandler: Wibeke Børresen Gropen REGIONAL PLANSTRATEGI FOR HEDMARK - UTVIKLINGSOMRÅDER Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkestinget vedtar at de helhetlige utviklingsområdene infrastruktur, kompetanse og stedsutvikling/attraktivitet som er beskrevet i saken, legges til grunn for det videre arbeidet med regional planstrategi. 2. Fylkestinget slutter seg til den videre prosessen som er beskrevet for arbeidet med regional planstrategi. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Trykte vedlegg: - Regionalt framsyn i Hedmark en kort presentasjon av de 7 store tema. Utrykte vedlegg: - Oppsummering av innspill fra arbeidsgruppen - Regionalt framsyn i Hedmark gjennomgang og presentasjon av regionalt framsyn Hedmark - ØF-notat nr. 06/2011 Notat Sør-Østerdalsregionen - Regionalt framsyn Hedmark - ØF-notat nr. 05/2011 Notat Glåmdalsregionen Regionalt framsyn Hedmark. - ØF-notat nr. 03/2011 Notat Fjellregionen Regionalt framsyn Hedmark. - ØF-notat nr. 07/2011 Notat Hamarregionen Regionalt framsyn Hedmark. Hamar, Svein Borkhus fylkesrådsleder

2 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: REGIONAL PLANSTRATEGI FOR HEDMARK - UTVIKLINGSOMRÅDER Fylkesrådet har fulgt opp fylkestingets vedtak ved å bruke denne første perioden til intern oppbygging, og gjennomgang av de planer fylkeskommunen har. Det har i tillegg vært nødvendig med en kritisk gjennomgang av hva Regionalt framsyn ikke ga svar på. Fylkesrådet fant i så henseende at regionalt framsyn ble for lite fokusert om Hedmark som del av verden. Dette er omtalt i saken, og vil bli ivaretatt i det videre arbeidet. Fylkesrådet er tilfreds med at de fleste kommunene stiller administrativ kompetanse til rådighet i dialoggrupper. Disse vil bli brukt for å sikre blant annet kvaliteten i beslutningsunderlagene overfor kommunestyrene om kommunal planstrategi, samt sikre best mulig samsvar mellom regional og kommunal planstrategi i hva angår de store linjene i utviklingen av Hedmark. Fylkesrådet vil videre vurdere, underveis i prosjektet, hvordan fylkeskommunene og kommunenes politiske miljøer skal involveres i dialog med hverandre.

3 K O R T U T G A V E REGIONAL PLANSTRATEGI FOR HEDMARK - UTVIKLINGSOMRÅDER Med bakgrunn i 7-1 og 7-2 i gjeldende plan- og bygningslov, skal Hedmark fylkeskommune redegjøre for og ta stilling til de viktigste utviklingstrekk og satsingsområder i Hedmark. Arbeidet skal ha et langsiktig perspektiv. Planstrategien skal ta stilling til hvilke spørsmål som skal ha fokus i den regionale planleggingen. Videre skal den inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp, og opplegg for medvirkning i planarbeidet. Arbeidet med regional planstrategi skal skaffe til veie et kunnskapsgrunnlag for vurderinger av utviklingsmuligheter og strategier i videre politiske prosessen. Overordnet tilnærming verdiskapning og bærekraftig utvikling Regional planlegging og utvikling skal bidra til økt verdiskapning. En bred forståelse av verdiskapningsbegrepet omfatter i denne sammenhengen både miljømessig, kulturell, sosial og økonomisk verdiskapning. Med andre ord kan utvikling først sies å være bærekraftig så fremt den fremmer, eller bidrar til å øke miljømessig, økonomisk, sosial og kulturell bærekraft. Gjennom det samlede arbeidet med regional planstrategi, fremstår verdiskapning gjennom bærekraftig utvikling å kunne representere en overordnet referanse eller tilnærming for det videre arbeidet med regional planstrategi. Oppsummering forslag til helhetlige utviklingsområder På bakgrunn av den brede definisjonen av verdiskapning legges det fram tre helhetlige utviklingsområder som grunnlag for den regionalpolitiske diskusjonen om utviklingen i Hedmark. Forslag til helhetlige utviklingsområder for kommende planperiode har fått overskriftene: Infrastruktur Kompetanse Stedsutvikling/Attraktivitet. Disse utviklingsområdene er basert på innspillene fra Regionalt framsyn og er videre bearbeidet Utviklingsområdene vil utgjøre rammen for utviklingen av Hedmark i kommende planperiode, og utviklingsområdene er utdypet gjennom et sett av tilhørende utviklingselementer. De helhetlige utviklingsområdene tar utgangspunkt i de mest sentrale satsingsområdene fra Regionalt framsyn.

4 S A K S U T R E D N I N G: REGIONAL PLANSTRATEGI FOR HEDMARK - UTVIKLINGSOMRÅDER Innledning Bakgrunn I henhold til ny plan- og bygningslov 7-1, har fylkeskommunene fått et nytt planleggingsverktøy i form av regional planstrategi. Dette verktøyet erstatter tidligere krav om å utarbeide fylkesplan. Det er regional planstrategi som skal sendes staten ved Miljøverndepartementet for å bli godkjent av Kongen i statsråd. Overordnet om regional planstrategi Med bakgrunn i gjeldende plan- og bygningslov skal Hedmark fylkeskommune ta stilling til de viktigste utviklingstrekk og satsingsområder i Hedmark i neste planperiode. Arbeidet skal ha et langsiktig perspektiv. Planstrategien skal også vise hvilke spørsmål/utfordringer som skal ha fokus i videre regional planlegging. Planstrategien skal inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp, og et opplegg for medvirkning i planarbeidet. I denne sammenhengen viser vi til Fylkestingsvedtak 74/10: 1. Fylkestinget legger stor vekt på at Hedmark fylkeskommune skal fremstå som en regional utviklingsaktør, og at arbeidet med å utvikle regional planstrategi for Hedmark blir et viktig steg i denne utviklingsprosessen. 2. Fylkestinget vil at Hedmark fylkeskommune gjennom plan- og bygningslov skal utvikle og forsterke rollen som regional utviklingsaktør. Det er viktig at dette skjer i et godt samspill med Hedmarkssamfunnet slik at en kan lykkes i dette utviklingsarbeidet. Fylkesrådet må sørge for bred medvirkning og aktiv involvering av kommuner, statlige organer og andre aktører som blir berørt av planarbeidet, i en styrt prosess. 3. Fylkestinget ber fylkesrådet sikre en god organisering og fremdriftsplan for det videre arbeidet, der det forutsettes at det gjennomføres et oppstartsseminar for fylkestinget og Ungdommens fylkesting tidlig i fremdriftsprosessen. 4. Fylkestinget vedtar med dette å igangsette arbeidet med å utvikle regional planstrategi for Hedmark, med oppstart januar Det nye fylkestinget får en orientering om planhierarkiet tidlig i perioden Utredning Framdrift og status i prosessen Arbeidet med å utarbeide et beslutningsunderlag følger to prosessløp; en intern prosess i fylkeskommunen, og en ekstern prosess der det legges opp til dialog og samarbeid med kommuner og regionale aktører. Oppstartseminar med fylkestinget og ungdommens fylkesting Arbeidet med regional planstrategi skal skaffe til veie et kunnskapsgrunnlag for videre politisk behandling, og vurderinger av utviklingsmuligheter og strategier. Det gjennomført et oppstartseminar

5 med fylkestinget i februar 2011 som formell oppstart av arbeidet. I dette oppstartseminaret var resultatene fra prosjektet Regionalt framsyn utgangspunkt for videre bearbeidelse av fylkestinget og innspillene fra oppstartseminaret ble innarbeidet i arbeidet med utviklingsområdene. I tillegg har ungdommens fylkesting fått en egen presentasjon av arbeidet og blitt invitert til å bidra inn i det videre arbeidet. Fylkeskommunale råd og utvalg Det har i arbeidet med regional planstrategi vært viktig å sikre god involvering i arbeidet. I perioden har det vært møter i de fylkeskommunale rådene med orientering om status og framdrift i arbeidet med regional planstrategi og resultatene fra prosjektet Regionalt framsyn. Det har kommet innspill fra rådene som er integrert i videre arbeid. Det er også avtalt at prosjektgruppa vil gjennomføre tilsvarende drøfting med og orientering for de fylkeskommunale rådene høsten Regionrådene Det er avholdt møter med regionrådene. I disse møtene er det gitt tilsvarende orientering om arbeidet med regional planstrategi som hos de fylkeskommunale rådene. Innspill fra regionrådene er integrert i arbeidet med utviklingsområder. Organisering av arbeidet Styringsgruppe For å sikre overordnet oppfølging av arbeidet og fylkestingets vedtak har styringsgruppen bestått av strategisk ledergruppe og fylkesrådet. Begrensinger som følge av framdriftsplan og nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Regional planstrategi skal inneholde: En redegjørelse for viktige utviklingstrekk og utfordringer Vurdere langsiktige utviklingsmuligheter Ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging En oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet. Den regionale planstrategien skal vedtas innen ett år etter konstituering av nytt fylkesting. Dette har medført at prosjektet har hatt fokus på den interne prosessen og en ekstern orienteringsprosess. Formålet med arbeidet våren 2011 har vært å definere langsiktige utviklingsmuligheter på bakgrunn av regionale utviklingstrekk og utfordringer. Utarbeidelsen av regional planstrategi er langsiktig strategisk arbeid. Formålet med arbeidet er å legge et grunnlag for hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Prosjektet har derfor valgt å utarbeide forslag til helhetlige utviklingsområder, og fylkestinget vil være de første som drøfter det grunnlaget som her presenteres ut fra et helhetsperspektiv. Dette grunnlaget, i form av utviklingsområder, vil være utgangspunktet for prosessen høsten 2011, og for en gjennomgang av eksisterende planer for Hedmark og oppfølging av disse. Regionalt partnerskap involveres høsten 2011 for å gi sine innspill i prosessen. Dette omfatter hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp. For å sikre bred involvering må det parallelt

6 legges til rette for en god prosess i samtlige kommuner i Hedmark. De fleste kommunene har oppnevnt representanter til fire regionale administrative dialoggrupper for dialog og kvalitetssikring av utviklingsområdene. Samtidig vil det gjennomføres en involveringsprosess av de fylkeskommunale råd og utvalg. De satsingsområdene som fylkeskommunen velger gjennom arbeidet med regional planstrategi skal gjenspeiles i ulike regionale planer, og følges opp gjennom handlingsdeler. Ambisjonene i planstrategien må derfor ses i sammenheng med disponibel økonomisk ramme for tilsvarende periode. Nasjonale forventinger til regional planlegging De nasjonale forventningene vil oppsummere de viktigste poengene fra Stortingsmeldinger, lover, forskrifter og andre forventningsbrev fra staten. Dokumentet er Regjeringens dokument, og vil ikke bli behandlet i Stortinget eller sendt på høring. Dokumentet vil ikke inneholde nye politikkområder, men oppsummere og poengtere et utvalg tema. Dokumentet vil ikke bli geografisk differensiert. Aktuelle tema, presentert av Miljøverndepartementet er: Klima og energi Samferdsel og infrastruktur By- og tettstedsutvikling Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. Det forventes at dette er tema som blir fulgt opp i de ulike regionale planstrategier, eventuelt at den enkelte fylkeskommune må begrunne hvorfor de utelater dem. Det er lagt opp til at nasjonale forventninger vil foreligge senest Forventningsbrevet vil ha fylkeskommunene og kommunene som primær målgruppe. Dette innebærer en mulighet for at de helhetlige utviklingsområdene som presenteres i saken kan bli endret, eller justert, som en følge av innholdet i forventningsbrevet fra nasjonale myndigheter. De fleste temaene det er gitt signaler om vil være prioritert i forventningsbrevet, er innarbeidet som en del av utviklingsområdene. Bakgrunn for innspill til utviklingsområder i Hedmark Fylkesplan for Hedmark (20) Etter ny plan og bygningslov vil regional planstrategi erstatte kravet om fylkesplan. Den eksisterende fylkesplanen for Hedmark gjelder for perioden (20). Fylkesplanen trekker opp overordnede politiske føringer og satsingsområder for Hedmark i et langsiktig perspektiv. Regionalt framsyn - satsingsområder Arbeidet med å vedta en regional planstrategi for Hedmark skal bygge på et kvalitativt og kvantitativt beslutningsunderlag. Derfor vedtok fylkestinget at Hedmark fylkeskommune skulle gjennomføre Regionalt framsyn. Prosjektet skulle skape et grunnlag for å utarbeide den første regionale planstrategien. Prosjektet Regionalt framsyn ble avsluttet januar Resultatene fra Regionalt framsyn har blitt lagt til grunn i det videre arbeidet med å utvikle den regionale planstrategi for Hedmark.

7 I Regionalt framsyn ble store spørsmål benyttet som innfallsvinkel. Tanken var å komme fram til de forholdene som antas å ha størst betydning for utviklingen i Hedmark og i regionene fram mot Det ble til slutt identifisert syv store spørsmål som deltagerne samlet sett la mest vekt på: 1. Infrastruktur for samferdsel 2. Befolkningsutvikling 3. Tilgang til riktig kompetanse; utdanning og skolegang 4. Utnytte naturgitte ressurser 5. Holdningsendring og omstillingsevne 6. Evne til offentlig styring 7. Samarbeid. Overgripende perspektiver og helhetlige utviklingsområder Med bakgrunn fra prosjektet Regionalt framsyn, sekundære data og analyser, eksisterende planer, samt innspill fra den interne prosessen i fylkeskommunen, har det vært mulig å skissere utviklingsområder og -retninger. Intensjonen her er å danne grunnlag for de spørsmål som skal følges opp i det videre planarbeidet. Målet er at det ikke skal være for mange eller for omfattende spørsmål. Det er også viktig at spørsmålene dreier seg om oppgaver som er mulig å følge opp videre gjennom regionale planer. Omfanget må også ses i forhold til hva som finnes av ressurser til planarbeid og plangjennomføring. Dette er med hensyn til regional(politiske) diskusjoner om utvikling av regionen. Det er derfor konkludert med tre helhetlige utviklingsområder som bygger på en bred verdiskapingsdefinisjon. I store trekk kan disse illustreres slik, satt inn i en helhetlig utviklingsmodell: Helhetlig utviklingsmodell ( (25)) Overordnet tilnærming Verdiskapning gjennom bærekraftig utvikling: (sosialt, kulturelt, økonomisk og miljømessig) Samarbeid Globalisering og europeisering Infrastruktur Helhetlige utviklingsområder Kompetanse Stedsutvikling/ attraktivitet Lovpålagte eller sektorovergripende tema (Eks: Internasjonalisering) Utviklingselementer (Eks: Senterstruktur og samferdsel) Utviklingselementer (Eks: Næringsutvikling og innovasjon) Utviklingselementer (Eks: Kulturhistorie og identitetsbygging) Se de helhetlige utviklingsområdene i sammenheng

8 I det følgende vil sammenhengen mellom de ulike delene i utviklingsmodellen bli beskrevet og utdypet. Internasjonale trender Som en overordnet føring ligger internasjonale trender og prosesser. Hedmark påvirkes av faktorer som har bakgrunn i europeiske og internasjonale forhold. Særlig to prosesser er sentrale for den nasjonale og regionale utvikling. Den ene i form av europeisering; dette kommer til uttrykk ved at utforming av satsingsområder, politikk og lovverk skjer i en europeisk ramme. Gjennom blant annet EØS-avtalen blir regional utvikling knyttet til utviklingen i andre land i EU. Gjennom globalisering blir betydningen av avstander og grenser redusert. Det lokale og regionale blir sterkere vevd sammen med det internasjonale. Det gir økende grad av samhandling, påvirker integrasjon og migrasjonsmønster, og skaper gjensidig avhengighet innenfor områder som kultur, økologi, klima, teknologi, samfunn og politikk. Overordnet tilnærming verdiskaping og bærekraftig utvikling Regional planlegging og utvikling skal bidra til verdiskaping. Til grunn for, og som mål for, utviklingsområdene ligger den brede forståelsen av verdiskapingsbegrepet, som tidligere nevnt. Utvikling kan først sies å være bærekraftig når den fremmer, eller bidrar til å fremme miljømessig, økonomisk, sosial og kulturell bærekraft. Gjennom det samlede arbeidet med regional utvikling fremstår således verdiskaping gjennom bærekraftig utvikling å kunne representere en overordnet referanse eller tilnærming for det videre arbeidet med regional planstrategi. Økonomisk verdiskaping Dette innebærer inntekter virksomheter generer ved salg av produkter og tjenester, minus de kostnader og utgifter som investeres i produksjon av produkter og tjenester og merkevare/omdømmebygging. Et eksempel fra det pågående arbeidet er næringslivet i Hedmark, som er preget av lav verdiskaping. Det er viktig å legge til rette for økonomisk verdiskaping i eksisterende næringsstruktur. Utnytting av naturressurser kan ligge til grunn for verdiskaping gjennom produksjon av mat og som basis for opplevelsesnæringer. Miljømessig verdiskaping Innebærer verdier ved kulturminner, kulturmiljøer og landskap som varierte mangfoldige omgivelser/landskap, god helhetlig planlegging og forvaltning av det fysiske miljø, god ressursforvaltning og energihusholdning, bl.a. gjennom gjenbruk av bygninger og materialer, mindre forurensing og bevaring av biologisk mangfold. Et eksempel er kulturminnene hvor det ligger kunnskap fra historien om tema som byggeskikk, energibruk og ressursutnytting. Med fokus på nye energikrav i plan- og bygningslovgivningen som virkemiddel, bør den tradisjonelle byggeskikken fremmes som gode eksempler for tiltak. Gjenbruk og fokus på materialkvalitet, lokale ressurser og driftsenkle løsninger er miljøvennlige og langsiktige grep som er nedfelt i bygningsarven. Bygningsvern kan dermed være et effektivt klimatiltak. Kulturell verdiskaping Dette innebærer verdier som lokal identitet, lokal kunnskap, symboler og stolthet og kulturell kapital knyttet til natur- og kulturarven.

9 Et eksempel er fokus på bevisstgjøring av lokale og regionale unike fortrinn i form av kulturhistorie, kulturaktiviteter og naturgitte ressurser. Kulturen vurderes slik, i seg selv, å være en drivkraft og et fundament for utvikling og verdiskapning. Sosial verdiskaping Dette innebærer verdier som fellesskapsfølelse, samarbeid/samhandling, lokalt engasjement, tilhørighet, nettverk, tillit, etikk. Et eksempel er kunnskap om at verdiene i sosial verdiskaping er påvirkningsfaktorer på folkehelse som er et fagovergripende tema med referanse til alle andre utviklingselementer. Samarbeid Dette er et gjennomgripende område som har blitt vurdert som premiss for regional utvikling på tvers av alle temaer/satsingsområder i framsynsprosjektet i Hedmark. Det er viktig at fylkeskommunen bidrar til økt samarbeid mellom kommuner og på tvers av forvaltningsnivå. Dette skal vurderes i relasjon til alle utviklingsområdene. Forslag til helhetlige utviklingsområder På bakgrunn av den brede definisjonen av verdiskaping er det utarbeidet tre helhetlige utviklingsområder. Dette skal være grunnlaget for den regionalpolitiske diskusjonen om utvikling i Hedmark. Disse utviklingsområdene er basert på konklusjonene fra regionalt framsyn og er videre bearbeidet. Utdyping av modellen I et helhetlig samfunnsperspektiv vil disse utviklingsområdene bestå av elementer som ikke kan sees uavhengig av hverandre. Utviklingsområdene danner likevel et grunnlag for å se på hvilke elementer det er viktig å arbeide med i den kommende fire-årsperioden gjennom regional planlegging med påfølgende handlingsprogram. Som det brede verdiskapingsbegrepet, og eksemplifiseringen av dette viser, kan heller ikke utviklingselementene arbeides med enkeltvis hvis man ønsker en god oppfølging av arbeidet for å fremme regional utvikling. Tverrfaglige områder Noen områder har et tverrfaglig perspektiv og skal relateres til alle utviklingsområdene. Dette gjelder overgripende perspektiver som klima/miljø, folkehelse, likestilling og hensyn til barn og unges medvirkning i utviklingsarbeid. Infrastruktur I forhold til satsingsområdet infrastruktur kan man eksempelvis konkludere med at man ønsker å følge opp befolkningsutvikling, nyskaping og konkurranseevne/næringslivgjennom videre planarbeid. Bedret infrastruktur for samferdsel sees da på som et viktig instrument for å gjøre regionene mer reelle som en god avlaster i forhold til Oslo-regionen, og for å gjøre Fjellregionen mer tilgjengelig for Trondheimsregionen. Mulighetene for pendling kan gjøre mer perifere kommuner mer interessante og et reelt alternativ som bosted for folk som har sin arbeidsplass i regionsentra. Infrastruktur vil også være en viktig faktor for konkurranseevne. Med gode forbindelser kan flere bedrifter se muligheter ved å flytte fra Oslo-regionen til kommuner i Hedmark. Dette gjelder både kostnadsreduksjon og tilgang på kompetanse. Reduserte reiseavstander til Oslo-regionen i sør, Trondheimsregionen i nord og østover til Sverige kan gi nye muligheter med tanke på tilflytting både av bedrifter og nye innbyggere. Bedret infrastruktur kan også gi nye muligheter i forhold til de

10 rike naturressursene Hedmark har som mulighet for næringsutvikling blant annet i form av opplevelser. Identifiserte utviklingselementer: Senterstruktur (by og tettstedsstruktur) Samferdsel: vei og jernbane, kollektivtrafikk Befolkningsutvikling Bosettingsmønster Digitale medier: bredbånd Næringsliv Utdanningsinstitusjoner/skolesystem Kulturminner og kulturmiljø Kulturinstitusjoner Organisasjonsliv. Kompetanse I forhold til utviklingsområdet kompetanse kan et godt eksempel på kombinasjon av utviklingselementer i den kommende 4-årsperioden være utdanningsmuligheter, samarbeid og samordning mellom utdanning og næring. Et økt samarbeid mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner kan gi muligheter knyttet til bedre tilpasning av etterspørsel og tilbud av kompetansegivende tiltak. Dette kan gi muligheter knyttet til regional tillemping av utdanningstilbudet. Dette krever i tillegg til god interaksjon med næringslivet, en grad av holdningsendring ved de videregående skolene og høyere utdanningsinstitusjoner, ved at de i større grad får rammevilkår som gjør at de blir mer aktive som utviklingsaktører. Dette innebærer blant annet at det gjennom utdanning i entreprenørskap kan elever og studenter få kjennskap til lokalt arbeids- og næringsliv, og utfordringer som lokalsamfunnet står overfor. Holdninger er også en viktig faktor med tanke på at Hedmark i stor grad er en råvareleverandør. Det er muligheter for økt videreforedling i regionen blant annet innenfor primærnæringene. Tilgang til rett kompetanse kan være en utfordring i forhold til dette. Rollen som råvareleverandør har medført at høyere utdanning ikke har vært en viktig faktor i og med at det gjennom mange tiår har vært enkelt å få arbeid uten høyere utdanning. I Hedmark er utdanningsnivået et av de laveste i Norge. På bakgrunn av dette er det behov for endring av holdninger til utdannelse blant annet i forhold til foresatte. Utvikling av ny virksomhet basert på videreforedling kan representere viktige nye muligheter med utgangspunkt i tradisjonelle næringer. Økt kompetanse og rett kompetanse kan være avgjørende for at man får til dette. Identifiserte utviklingselementer: Utdanningsnivå Kultur for læring - holdninger Kultur for næring - holdninger Næringsutvikling og innovasjon Internasjonalt samarbeid Kulturkompetanse.

11 Stedsutvikling-/attraktivitet Utviklingsområdet kan eksemplifiseres med kombinasjon av utviklingselementene integrering/mangfold, befolkningsutvikling, attraktivitet, natur og kulturlandskap, oppvekstsvilkår, kulturhistorie og identitetsbygging. Integrasjon har blitt framhevet som viktig av mange aktører i prosessen. Toleranse for et flerkulturelt lokalsamfunn kobles både til befolkningsutvikling og muligheten for å ha arbeidskraft med rett kompetanse. Det er viktig å fokusere på innvandrere som en verdi og ved god integrering kan deres kompetanse benyttes konstruktivt i lokalsamfunnet. Dette er av betydning fordi befolkningsframskrivinger viser at flere lokalsamfunn i Hedmark vil få store utfordringer knyttet til befolkningsutvikling i årene fremover. Tilgang til rett kompetanse vil være en utfordring for flere kommuner med tanke på tjenestetilbudet. Kompetansekravet øker innenfor alle områder. Dette blir en utfordring i forhold til kapasiteten både med tanke på økte krav til kompetanse og de demografiske utfordringene som vil bli store de neste tiårene. Resultatet er en negativ spiral ved at tjenestetilbudet gradvis blir dårligere, og vil slå negativt ut i forhold til kommunens omdømme og dermed evnen til å tiltrekke seg nye innbyggere. Dette er en kombinasjon av utviklingselementer hvor tilrettelegging av utdanningstilbud er viktig i forhold til attraktivitet. Fokus på kulturhistorie, fortrinn og lokal identitet er viktig. Skole, utdanningsvilkår vil her være viktige elementer. Blant flere valgmuligheter kan tiltak innen oppvekstsvilkår som oppfølging av vanskeligstilte barn og unge samt bedre tilrettelegging av skoledagen ved behov gi gode effekter. Blant annet kan dette bidra til å redusere frafall og skape en mer positiv holdning til utdanning. Dette kan føre til positive ringvirkninger ved at utdanningsnivået øker, levekårsproblemer synker. Ved en bevisstgjøring av lokal identitet og lokale fortrinn kan det utvikles et positivt omdømme av kommunen eller regionen. I forlengelsen av dette kan kommunen eller regionen bli mer attraktiv for tilflytting, evnen til omstilling og nyskaping kan øke og kommunens/regionens forutsetninger for å fremme vekst i næring og sysselsetting kan øke. Identifiserte utviklingselementer: Kulturminner Byer, tettsteder og lokalsamfunn Bosetting og næringsstruktur Natur og kulturlandskap Kompetanse, tiltrekning, attraktivitet og sosiale strukturer Befolkningsutvikling Integrering/mangfold Holdninger, stolthet, dugnadsånd, framtidstro og optimisme Oppvekstsvilkår Kulturaktiviteter Kulturhistorie og identitetsbygging. Videre prosess Formålet med regional planstrategi er å styrke og forbedre det tidligere fylkesplanarbeidet. Intensjonen er at regional planstrategi skal gjøre regional planlegging mer forpliktende ved at kommuner, statlige aktører, institusjoner, organisasjoner og regional planmyndighet sammen prioriterer hvilke planer som er nødvendig å utarbeide og avtaler hvem som skal samarbeide om planene. Det vil derfor være viktig å drøfte videre planarbeid med regionalt partnerskap og regionrådene. Arbeidet vil også bli diskutert med de fylkeskommunale rådene. Det er en målsetting at utkast til regional planstrategi for Hedmark

12 sendes på en lengre høringsrunde av fylkestinget i desember Det legges opp til en aktiv høringsperiode med dialog med alle kommunene i Hedmark. Det vil deretter være en periode men oppsummering av høringsuttalelser og bearbeiding av utkast til Regional planstrategi før det legges frem for endelig vedtak i Fylkestinget i juni Fylkesrådets drøfting Det å gi innhold og mening i det nye planverktøyet regional planstrategi skal være utfordrende. Noen fylkeskommuner har vært med i forsøksvirksomhet, og andre har startet tidligere enn Hedmark fylkeskommune. Det er derfor trukket veksler på de erfaringer som er gjort. Det er ingen andre fylker som har benyttet metoden regionalt framsyn som ett av de grunnleggende informasjonsinnsamlingene som basis for det regional planstrategi er. Fylkesrådet er glad og tilfreds med den brede oppslutningen det prosjektet fikk. Fylkesrådet er også tilfreds med de signaler dette prosjektet ga, og de suppleringer som er kommet til i det oppfølgende arbeidet med regional planstrategi. Med dette som bakgrunn har fylkesrådet lagt stor vekt på å imøtekomme plan- og bygningslovens krav om bred medvirkning. Regionalt fremsyn engasjerte ca personer fra ulike toneangivende miljøer i hele fylket. Fylkesrådet vil særlig framheve det engasjementet Ungdommens fylkesting har vist. Fylkesrådet vil opprettholde den brede medvirkningen i det videre arbeidet med regional planstrategi. Til nå har det eksterne arbeidet vært preget av orienteringer om hva prosjektet regional planstrategi er, når muligheter for innspill vil komme, framdriftsplan osv. I den kommende fasen, fram til neste fylkestingsbehandling, legger fylkesrådet opp til at ulike eksterne utviklingsmiljøer i Hedmark kan gi innspill til innhold i blant annet de tre utviklingsområdene, og eventuelle andre utfordringer i fylket som man ser fra sitt ståsted. Fylkesrådet konstaterer at regional planstrategi er det eneste plandokument fra Hedmark som skal sendes staten ved Miljøverndepartementet for Kgl. Res. I følge staten ved Miljøverndepartementet er en intensjon med dette å avklare statlig medvirkning i de regionplaner man ser behov for i fylket. Fylkesrådet vil, allerede nå, presisere behovet for å prioritere antall planer og hvor omfattende de kan være med hensyn til tema, som planstrategien skal beskrive behovet for. På den andre siden vil Fylkesrådet bruke arbeidet med regional planstrategi, og samspillet med kommunene blant annet gjennom dialoggrupper og regionråd med flere, til å få fram en mest mulig helhetlig behovsbeskrivelse for Hedmarkssamfunnet. Det er viktig at dette synliggjøres i regional planstrategi da dette er eneste dokumentet som skal drøftes og godkjennes av Kongen i statsråd.... Sett inn saksutredningen under denne linja