Utvalg: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet Møtested: C-344, Kjølv Egelands Hus Dato: , kl.

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV Utvalg: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet Møtested: C-344, Kjølv Egelands Hus Dato: , kl. 12:00-15:00 Eventuelt forfall meldes til Helene Figved, e-post helene.e.figved@uis.no Saknr. FS-SV 9/15 Innhold Godkjenning av innkalling og saksliste FS-SV 10/15 Godkjenning av møtebok fra styremøte FS-SV 11/15 Årsregnskap 2014 FS-SV 12/15 Årsoppgjør 2014 FS-SV 13/15 FS-SV 14/15 Søknad om etablering av erfaringsbasert mastergrad i relasjonsbehandling Omorganisering av fakultetet FS-SV 15/15 Kvalitetsrapport 2014 FS-SV 16/15 Nullopptak nettbasert bachelor i sykepleie FS-SV 17/15 Møteplan høsten 2015 og våren 2016 Eventuelt Stavanger, 17. februar 2015 Veslemøy Hagen (sign) Styreleder Einar Marnburg Dekan

2

3

4

5

6

7 Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV FS SV 11/15 Årsregnskap 2014 ephortesak: Saksansvarlig: Einar Marnburg Møtedag: Informasjonsansvarlig Lone Litlehamar Vedlegg:./. Notat av 28.januar 2015: Årsregnskap 2014 SV-Fakultetet, Vedlegg 1./. Vedlegg 2 Årsavslutning 2014 (tabell)./. Notat av 28.januar 2015: Årsregnskap 2014 SV-Fakultetet, Vedlegg 3: Oversikt og omtale av de enkelte SV-enhetene./. Notat av 28.januar 2015: Årsregnskap 2014 SV-Fakultetet, Vedlegg 4: Nøkkeltall knyttet til prosjektaktivitet på SV-Fakultetet./. UiS 06/15 Avlagt årsregnskap 2014, datert 5.februar For vedlegg til denne saken vises til: Oppsummering: SV har en robust økonomi med et underforbruk på basis ved årsslutt 2014 på kr 6,6 millioner og ytterlige kr 14,6 millioner på balansen fra tidligere år. Til sammen er det kr 21,1 millioner som er disponibel i oppsparte midler. Tidligere ble kr 4 millioner avsatt til øremerkede formål, hovedsakelig til investeringer og oppdateringstid. Grunnen til det generelle underforbruk er til dels knyttet til økt prosjektaktivitet og innhenting av eksterne midler, som representerte ca 18% av SV-fakultetets inntekter i Overheadinntektene økte i takt med økninger i prosjektporteføljen. Videre holdt de fleste enhetene en stram linje mht lønnskostnader og nyansettelser, og flere fikk ikke ansatt alle de budsjetterte stillingene som var planlagt. SV skal se nærmere på ansettelsesprosesser for å sikre bedre ansettelsestakt i framtida. Lønnskostnader på kr 187 millioner representerer den største delen av totalbudsjettet og utgjorde 93 % av totale kostnader. Fakultetet som helhet overholdt sitt eget krav til 7% handlingsrom, men det er variasjoner enhetene i mellom. Når det gjelder resultater, er det stor variasjon mellom enhetene. En enhet har gått med planlagt overforbruk. De andre har hatt til dels planlagt underforbruk. De enhetene som hadde gjeld ved årsslutt 2013, har kunnet betale ned gjeld ved årsslutt Utfordringer: Alle enheter er innforstått med hvilke utfordringer de står overfor når det gjelder bemanning både kostnader generelt og regional markedskonkurranse mht lønn og rekruttering når flere fagområder og enheter fornyer seg ifm generasjonsskiftet. Alle enhetene jobber strategisk med ansettelser, med undervisnings- og forskningsoppgaver, og med prioritering og tilrettelegging av studieprogrammer som er tilpasset både rammevilkår og markedsbehov. SV har utfordringer knyttet til bygningsmassen, både når det gjelder det nye SV-bygget, ombygging av EAL og oppgradering av KA. SVs balansemidler vil sannsynlig i økende grad måtte budsjetteres og tas i bruk fra og med 2015 ifm klargjøring og innflytting i det nye SV-bygget. FS SV 11/15 Årsregnskap 2014 jsr Side: 1/2

8 Resultater for basisfinansiert virksomhet for 2014: Tabellen nedenfor viser SV-Fakultetets resultater pr enhet for basisvirksomhet pr 31.desember Tabell 1: 2014-tall som brukes ved inngangen til (NB: + = overskudd; - = underskudd) 1) Overskuddstall fra 2014: Enhetene -> Felles 7000 Kjønnsforsk 7050 Admin 7100 IH 7200 IS 7300 HH 7400 IMKS 7500 NHS 7600 SV-basis tilsammen Resultatregnskap jan/feb Resultat fra tidligere år Sum til disposisjon pr 31.des Utfordringen for SV er å best utnytte ressursene, inkluderte midler på balansen, på en tidsriktig basis og i tråd med handlingsplanene, Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar sak om årsregnskap til orientering, der basisregnskap pr 31.desember 2014 er: Tabell 2: 2014-tall som brukes ved inngangen til (NB: + = overskudd; - = underskudd) 1) Overskuddstall fra 2014: Enhetene -> Felles 7000 Kjønnsforsk 7050 Admin 7100 IH 7200 IS 7300 HH 7400 IMKS 7500 NHS 7600 SV-basis tilsammen Resultatregnskap jan/feb Resultat fra tidligere år Sum til disposisjon pr 31.des Stavanger, 16.februar 2015 Einar Marnburg Dekan Lone Litlehamar Fakultetsdirektør Saksbehandler: Joan S Rongen, Seniorrådgiver FS SV Årsregnskap 2014 jsr LL Side: 2/2

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26 Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV FS SV 12/15 Årsoppgjør 2014 ephortesak: Saksansvarlig: Einar Marnburg Møtedag: Informasjonsansvarlig: Lone Litlehamar Referanser og vedlegg:./. Sak FS SV 11/15 Årsregnskap Notat av 16.februar 2015./. UiS 06/15 Avlagt årsregnskap 2014, datert 5.februar 2015 (vedlegg til sak 11/15 Årsregnskap 2014)./. FS SV 3/12 Årsregnskap 2011 og årsoppgjør Bakgrunnsopplysninger: SV hadde et årsresultat i 2014 som viste at til sammen kr 21,1 millioner er tilgjengelig på balansen, fordelt noe ujevnt over flere enheter. Alle enheter har et underforbruk til disposisjon i Som det går fram av sak FS SV 11/15 om årsregnskapet er resultatene som følger: Tabell 1: 2014-tall som brukes ved inngangen til (NB: + = overskudd; - = underskudd) 1) Overskuddstall fra 2014: Enhetene -> Felles 7000 Kjønnsforsk 7050 Admin 7100 IH 7200 IS 7300 HH 7400 IMKS 7500 NHS 7600 SV-basis tilsammen Resultatregnskap jan/feb Resultat fra tidligere år Sum til disposisjon pr 31.des Disponering av årsregnskapsresultater fra 2014: SV-fakultetet har utfordringer når det gjelder å forbruke tilgjengelige ressurser i planlagt tempo, særlig knyttet til ansettelser og lønnskostnader. Ansettelsesprosesser har gått saktere enn planlagt samtidig som noen enheter har økt sine prosjektporteføljer, skaffet til veie ekstra prosjektinntekter og har hatt anledning til å overføre lønnskostnader til prosjekter. Samlet sett har dette ført til større overskudd enn planlagt på et tidspunkt hvor SV-fakultetet og UiS for øvrig står overfor større investeringsbehov. Nye faktorer: Som varslet i UiS styresak 6/15 ser UiS-ledelsen på tempo på ressursforbruk som utfordrende. Flere fakulteter har opparbeidet reserver som følge av mindre forbruk, og ønsker å beholde disse. Samtidig har institusjonsledelsen og styret varslet behov for større økonomisk handlingsrom og strategiske midler til utvikling. Eksempelvis trenger oppbygging av forskning og byggeprosjekter midler, og fusjonsprosessen mellom HSH og UiS vil medføre store kostnader over en lengre periode. Universitetsdirektøren vil vurdere alternative måter for håndtering og videreføring av overskudd og årsresultater, som varslet i styresaken om årsregnskap 2014, avsnitt Det er etablert en utredningsgruppe som skal evaluere fordelingsmodellen ved UiS, og vurdere eventuelle endringer i prinsippene for fordeling for å møte de utfordringene UiS står overfor, og for eventuelt å harmonisere den med Ekspertutvalgets foreslåtte modell og forbedringer. FS SV 12/15 Årsoppgjør 2014 jsr LL

27 Arbeidet er i prosess og det vil sannsynligvis resultere i en modifisering av eksisterende modell og tildelingssystem. Når dette er på plass, vil det bli klarere hvordan opparbeidete midler på balansen vil bli foreslått håndtert. Kjente faktorer: I 2015 forventer SV-fakultetet å ha behov for en del investeringskostnader knyttet til det nye SV-bygget for HH og IMKS, og ombyggingen av Ellen og Axel Lunds hus når SV-fakultetets administrasjon flytter dit. Det er ikke helt klarlagt hva som er inkludert i byggesummen som er avsatt til nybygget, og dermed heller ikke klart hva fakultet selv må dekke i forbindelse med flyttingen. Fakultetsdirektøren arbeider med å få dette klarlagt. Det vil være viktig for fakultetet at det nye bygget og flyttingen gir gode og hensiktsmessige løsninger for de enkelte enhetene fra første dag, og det innstilles derfor på at det avsettes investeringsmidler til dette formålet på balansen. Det samme vil kunne gjøres gjeldende for instituttene. Tidligere avsetninger, slik som dekking av oppdateringstid for ledere som avslutter åremålsperioden, må opprettholdes. For 2015 ble det beregnet at flere instituttledere ville få behov for oppdateringstid, men dette ligger an til å bli forskjøvet som følge av den pågående fusjonsprosessen. Flere enheter vil trenge midler for å overføre ansatte fra prosjekter til basisbudsjettet. Det er mange som er knyttet delvis eller fullt til prosjektbudsjetter i et begrenset antall år, men som har rett til faste stillinger på basisbudsjett. Dette er spesielt viktig for enhetene med mange prosjekter, slik som HH. For å gi et inntrykk av hvor mye basisstillingene koster pr år, er det utarbeidet et hjelpetabell med nøkkeltall. Tabell 2: Nøkkeltall, sammenlikningsgrunnlag (2015-lønnsnivå, avrundet til nærmeste kr 1000): Ltr 50 ltr 55 ltr 60 ltr 65 ltr 70 ltr 75 ltr 80 ltr 85 Lønnskostnader for én 100% basisstilling inkl sosiale kostnader: Lønnsnivåene for stillinger for stipendiater, lektorer, 1 amanuensis, professorer osv varierer fra fag til fag og enhet til enhet, til dels pga markedsmekanismer og til dels pga lønnstradisjoner. Derfor er tallene gitt pr lønnstrinn. I 2012 hadde SV-fakultetet en sak om større opparbeiding av balansemidler, se sak FS SV 3/12. Enheter med mer enn kr 2 millioner på bok måtte redegjøre for hvordan midlene skulle brukes i løpet av påfølgende tre år noe som ble gjort. Men ikke alle midlene ble brukt i hht planene. I tillegg er det opparbeidet større prosjektportefølje, som medvirker til at balansemidlene er større i dag enn i Det foreslås imidlertid ikke noen overføringer fra instituttene til fellesenheten i denne saken. Overføringer ifm med 2014 årsoppgjør: Det foreslås en overføring av midler ved 2014-årsslutt fra administrasjonen, budsjettenhet 7100, som vist nedenfor: Tabell 3: Overføring av midler ved årsslutt Sum SV Evt overføring (tekst) Ny balansetall for 2014, som gjelder for året Som % av SVs totalbalanse 39 % 2 % 7 % 4 % 13 % 19 % 7 % 9 % 100 % FS SV Årsoppgjør 2014 jsr LL Side: 2/3

28 Ved å overføre kr 1,5 millioner fra SV-Administrasjonen nå, vil fakultet kunne styrke budsjettet for investeringene som ventes ifm flytteplanene. Under forutsetning av at fakultetsstyret vedtar foregående sak (FS SV 11/15) om årsregnskap, samt ovenstående overføring, vil Fellesenheten bli betydelig styrket og ha kr 8,2 millioner, som bør være tilstrekkelig til å takle ombyggingskostnader og de øvrige avsetningene som tidligere er vedtatt. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret vedtar overføring av kr 1,5 millioner fra SV-Administrasjon til styrking av fellesenheten, budsjettenhet De nye balansetallene for basisenhetene i SV dermed blir slik: Tabell 4: De nye balansetallene ved årsslutt 2014 (justert) Sum SV Evt overføring (tekst) Ny balansetall for 2014, som gjelder for året Stavanger, 16.februar 2015 Einar Marnburg Dekan Lone Litlehamar Fakultetsdirektør Saksbehandler: Joan S Rongen, Seniorrådgiver FS SV Årsoppgjør 2014 jsr LL Side: 3/3

29

30

31

32

33

34

35 Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV FS-SV 13/15 SØKNAD OM ETABLERING AV ERFARINGSBASERT MASTERGRAD I RELASJONSBEHANDLING ephortesak: Saksansvarlig: Einar Marnburg Møtedato: Informasjonsansvarlig: Einar Marnburg Vedlegg./. Søknad om etablering av erfaringsbasert mastergrad i relasjonsbehandling med vedlegg./. Mal for søknad om etablering av emner og studier ved Universitetet i Stavanger Saken gjelder Fakultetsstyret bes om å avgjøre om søknad om etablering av erfaringsbasert mastergrad i relasjonsbehandling (90 sp) skal sendes til videre behandling i universitetets beslutningsorganer. Studiet er eksternt finansiert. Prosess og saksgang For å kunne søke om etablering av et nytt studium ved Universitetet i Stavanger, må det foreligge en utredningstillatelse, jfr. Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved UiS, pkt Rektor innvilget fakultetets søknad om utredningstillatelse for en mastergrad i relasjonsbehandling i fullmaktssak RF 3/14. Søknad om etablering av et nytt studium på over 60 studiepoeng sendes fra dekan selv til universitetsdirektøren. Søknaden blir deretter akkreditert av Utdanningsutvalget, før den sendes videre til Universitetsstyret for endelig avgjørelse, jfr. retningslinjenes pkt Det er et innholdsmessig vilkår at søknaden følger Mal for søknad om etablering av emner og studier ved UiS. For eksternt finansierte studier må vedtak om etablering gjøres senest tre måneder før studiet skal igangsettes, jfr. retningslinjenes pkt. 6. Etableringssøknad for studiet har blitt behandlet i styret ved Institutt for helsefag i sak IS- IH 24/14, med følgende vedtak: «Instituttstyret godkjenner søknad om etablering av mastergradsstudium i relasjonsbehandling med fordypning i miljøterapi eller individualterapi». Vurdering I henhold til universitetets retningslinjer for etablering av studier, skal en etableringssøknad adressere grunnleggende punkter knyttet til behov, strategi og finansiering, i tillegg til å oppfylle studietilsynsforskriftens kriterier for akkreditering. Dekan vurderer søknadens bestanddeler som følger: Behov for studiet, strategi og finansiering Søknaden gir en tilfredsstillende redegjørelse for behovet for studiet. Bakgrunnen for søknaden er at det kom et initiativ fra Helse Stavanger HF, Psykiatrisk Divisjon, som ønsket å oppgradere sin eksisterende internutdanning i relasjonsbehandling til en akkreditert masterutdanning på universitetsnivå. Gjennom hele utredningsarbeidet har det vært god dialog mellom UiS og divisjonen, noe som har bidratt til å sikre at studiet gjennomgående har et praksisnært opplegg med høy arbeidslivsrelevans. Studiet vil bidra til å styrke kompetansen på feltet både regionalt og nasjonalt. 1

36 Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV Det fremgår av universitetets strategi at det er en ønsket utviklingsretning å øke den eksternt finansierte aktiviteten. Et annet overordnet mål for UiS er å øke antall masterstudenter. Innenfor det fagstrategiske området er en videreutvikling av den helsefaglige studieporteføljen sentralt i strategiplanene både på institutt-, fakultets- og institusjonsnivå. Studiet har således en klar forankring i universitetsstrategien. Studieplan og fagmiljø Studietilsynsforskriften spesifiserer noen grunnleggende krav for akkreditering, herunder plan for studiet og fagmiljø tilknyttet institusjonen. Dekan konstaterer at det er gjort en grundig utredningsjobb i utarbeidelsen av studiet, søknaden besvarer alle de relevante punktene i universitetets søknadsmal. Studieplanen består av tre fellesemner (inkludert masteroppgaven) og to ulike valgretninger: Miljøterapi og individualterapi. Studiet har varierte arbeids- og læringsformer, samsvar mellom læringsutbytte og innhold, og god kopling til forskning. Tilbudet som gis innen studentutveksling er en minimumsløsning, men dette anses som et fornuftig valg gitt studiets egenart. Det fremgår av søknaden at fagmiljøet tilknyttet institusjonen består av 7 personer, hvorav to i hovedstilling. En professor er under tilsetting, og når denne er på plass vurderer dekan at fagmiljøet vil være tilstrekkelig til å betjene et masterprogram på 90 studiepoeng. I tillegg til de UiS-ansatte, vil studiet også trekke veksler på det betydelige fagmiljøet på feltet tilknyttet Helse Stavanger. Det har blitt lagt ned mye arbeid for å få studiet klargjort for oppstart høsten For at studiet skal kunne starte som forutsatt til høsten, må behandling av søknaden foretas i Utdanningsutvalget og Universitetsstyret våren Dekan tilrår på den bakgrunn at fakultetsstyret godkjenner at etableringssøknaden oversendes universitetsdirektøren som den foreligger, med eventuelle rettelser styret måtte finne nødvendig. Forslag til vedtak Fakultetsstyret slutter seg til at søknad om etablering av erfaringsbasert mastergrad i relasjonsbehandling (90 sp) oversendes fra dekan til universitetsdirektøren. Fakultetsstyret gir dekan fullmakt til å følge opp og innarbeide eventuelle merknader fra styret i søknaden. Stavanger, 16. februar 2015 Einar Marnburg Dekan Lone Litlehamar fakultetsdirektør Saksbehandler: Stig Helleren 2

37 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Søknad om akkreditering og etablering av studium ved Universitetet i Stavanger Erfaringsbasert masterprogram i relasjonsbehandling 90 studiepoeng 12. februar 2015

38 Generelt om studiet Om studiet Navn: Master i relasjonsbehandling Dersom omarbeiding av eksisterende studium, oppgi tidligere navn på studiet: n/a Tidspunkt for oppstart studiet: Høst 2015 Type studium (kryss av) Bachelorgradsstudium x Masterstudium Ph.d. Videreutdanning Årsstudium Annet (spesifiser) Studiet skal tilbys som (kryss av) x Campus-/stedbasert studium Samlingsbasert studium Desentralisert studium ved annet studiested, oppgi studiested Nettstudium Nettstudium med fysiske samlinger Studiet skal tilbys som (kryss av) Heltidsstudium x Deltidsstudium Behandling i institutt og fakultet (det som er relevant) Vedtak fra instituttstyre Vedlegg: Vedtak fra kvalitetsutvalg Vedlegg: n/a Vedtak fra fakultetsstyre Vedlegg: Kommer 1

39 Del 1 Utredning av studium Nasjonalt og regionalt behov for studiet Gi en vurdering av regionalt og nasjonalt behov for studiet I løpet av det siste tiåret har det skjedd betydelige endringer i behandling og forståelse av mennesker med psykiske lidelser. En bredere tilnærming til pasientenes behov for behandling og omsorg gir grunnlag for ny optimisme med hensyn til rehabilitering og mulighet for et verdig og godt liv. Psykoterapi, medikamentell behandling, en sosial tilnærming som favner arbeid, bolig og skole, sosial ferdighetstrening, mestringsstrategier og familiearbeid er solide grunnsteiner i moderne psykisk helsearbeid. Struktur og tverrfaglig samarbeid er styrket. Likevel har noe manglet: en dypere forståelse av pasientens utfordringer på det individuelle plan. I flere tiår har den biologisk orienterte psykiatrien gjort fremskritt og vunnet terreng på bekostning av humanistiske verdier i behandlingen. Symptomdemping har ofte gått foran en dypere psykologisk endringsprosess med varig bedring som mål. I dag ser vi klarere hvor viktig det er å forstå affekt og følelser i sykdomsbildet. Alvorlig psykisk syke personers forsøk på tilpasning, er ofte preget av vedkommendes kognitive utrustning og mestringsevne. Dette gjelder både i møte med andre mennesker og utfordringer i arbeid, skole og fritid. Med begrepet relasjonell behandling har den humanistiske psykiatrien fått et gjennombrudd nettopp på et relasjonelt nivå. Lars Thorgaards og Eivind Hagas arbeid og bøker om emnet har gitt oss både metode og teori som har stor verdi i arbeidet med pasienter som hemmes av sviktende evne til kommunikasjon og kontakt med andre mennesker. Gjennom mange års klinisk erfaring med deres metoder, har relasjonell behandling nå blitt en viktig del av det psykiske fagfeltet. I «Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser (2013)» står begrepet «psykodynamisk» sentralt, og her understrekes det aktive samspillet mellom individet og det fysiske og psykologiske miljøet. Psykodynamisk psykoterapi gjør forholdet mellom individet og miljøet til hovedsak i behandlingsprosessen. Den psykodynamiske forståelsen omfatter derfor både kunnskap om personlig sårbarhet og beskyttende faktorer. Psykodynamisk psykoterapi fokuserer på evnen til å regulere følelser, forstå sårbare relasjonelle erfaringer og å gi innsikt i utfordrende relasjonelle mønstre. En psykodynamisk forståelse er viktig for å etablere et godt fungerende samarbeidsforhold både med pasient og pårørende. Terapeuten må, basert på psykodynamisk teori, kunne håndtere negative reaksjoner, overføringsreaksjoner og sine egne følelser. Psykodynamisk baserte terapeutiske samtaler kan være viktig når en skal følge en pasient med alvorlig psykisk lidelse i det totale behandlingsopplegget. Samtalene vektlegger relasjonsbygging og prøver å hjelpe pasienten til å mestre stress bedre. Med utgangspunkt i dette etablerte Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon, 2 interne utdanninger i samarbeid med kommunehelsetjenesten; Relasjonsutdanning for miljøterapeuter og Utdanning i individualterapi. Disse utdanningene er nå videreutviklet i samarbeid med Institutt for helsefag med sikte på å tilby en studiepoenggivende erfaringsbasert mastergrad ved UiS. Den erfaringsbaserte kunnskapen som tilegnes gjennom den kliniske praksis har lett for å forbli «taus kunnskap» hos den enkelte terapeut. Å bringe den erfaringsbaserte kunnskapen fram i en tilgjengelig form har derfor vært hovedfokuset i utviklingsarbeidet med dette studiet. 2

40 Lag en oversikt over tilsvarende studier ved andre institusjoner Det finnes p.t. ikke andre, tilsvarende studier i Norge. Det som ligger nærmest er «SEPREP Tverrfaglig Utdanningsprogram for behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med alvorlige psykiske lidelser» (se Dette er en toårig, tverrfaglig videreutdanning for ansatte i kommuner og spesialisthelsetjenesten som har behandlings/oppfølgingsansvar overfor mennesker med psykoseproblematikk/alvorlige psykiske lidelser. Målgruppen for dette studiet er personer med bachelorgrad eller tilsvarende innen helse- og sosialfag, pedagogiske fag eller andre relevante fagområder. Etter sluttført, godkjent utdanning kan den enkelte på bakgrunn av formal studiekompetanse eller godkjent realkompetanse, avlegge hjemmeeksamen (Høgskolen i Hedmark) og få godkjent 60 studiepoeng. Disse studiepoengene er imidlertid ikke knyttet opp mot noe masterløp. Gjøre rede for hvordan studenter og relevante aktører i arbeidslivet skal involveres i utarbeidelsen av studiet Nettverk for medisinske vitenskaper (UiS/Helse Stavanger HF) ved blant annet førsteamanuensis Inge Joa og professor Jan Olav Johannessen har vært initiativtakere til dette masterprogrammet. Studiet er utviklet med fundament i to internutdanninger som har vært et samarbeidsprosjekt mellom Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon og kommunehelsetjenesten, i første rekke Stavanger og Sandnes kommune. Både kommunehelsetjenesten og brukerorganisasjoner har også vært representert i referansegruppe og styringsgruppe for utdanningene. SUS vil levere lærerkrefter, veiledere og studenter til studiet. Strategisk begrunnelse Beskriv hvordan studiet er forankret i universitetets og fakultetets strategi- og handlingsplaner I universitetets strategi for perioden fremholdes helsefag som et av områdene som skal videreutvikles. Et masterprogram i relasjonsbehandling vil være et innovativt studium med høy arbeidslivsrelevans, og det har blitt utviklet i tett samarbeid med aktører som tilhører universitetets prioriterte institusjonelle relasjoner. Studiet er ikke eksplisitt omtalt i strategidokumenter på institutt-, fakultets- eller institusjonsnivåene, men både institutt og fakultet har i sine strategiplaner for årene tydelig uttrykt et mål om å arbeide for at det etableres et helsefakultet ved UiS. For å nå dette målet, er det avgjørende å opprette flere studietilbud innen det helsefaglige området. Beskriv hvordan studiet er forankret i nasjonale politiske handlingsplaner, stortingsmeldinger og/eller andre føringer på nasjonalt nivå Denne erfaringsbaserte masterutdanningen om relasjonsarbeid har sin forankring i nasjonale politiske signaler gitt gjennom ulike nasjonale høringer og dokumenter som gjelder både kompetanseutvikling, forskning og rekruttering av helsepersonell til psykisk helsevern. Spesielt kan man vise til Stortingsmelding 25 ( ) Åpenhet og Helhet, og til Samhandlingsreformen, ny Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og den nye Folkehelseloven m.fl. Det bærende element i all behandling og omsorg av mennesker som har en psykisk lidelse er en god relasjon. En god relasjon, viser forskningen, har kurativ effekt og styrker virkningen av terapi, 3

41 farmakologisk behandling og sosial ferdighetstrening. Mer enn 1000 psykoterapistudier viser at dersom pasienten føler at terapeut og helsearbeidere forstår ham/henne innenfor rammene av meningsfull relasjon, blir forløpet av mange psykiske lidelser bedre. Etablering av relasjoner som varer over tid, er med andre ord de sterkeste virkemidler vi har i psykisk helsevern. Evidensbasert kunnskap og metoder i relasjonsbehandling, er helt nødvendige forutsetninger som grunnlag for riktig og god behandling av psykiske lidelser som det ellers er i behandlingen av somatiske lidelser. Gi en vurdering av hvordan studiet forholder seg til fakultetets og universitetets øvrige studieportefølje Studiet er et unikt nytt utdanningstilbud som i svært liten grad overlapper med eksisterende studier ved UiS. Den helsefaglige studieporteføljen styrkes ytterligere ved en etablering, og den eksternt finansierte aktiviteten ved UiS vil også øke som følge av etableringen. Dimensjonering og studieplasser Angi antall studieplasser Minimum antall studenter for oppstart er 25 studenter, med minimum 7 på hver av de to fordypningene i miljøterapi og individualterapi. Gjør rede for hvor studieplasser er planlagt hentet fra Studiet er eksternt finansiert, så studieplassene vil ikke bli hentet fra andre program. Del 2 Akkreditering og etablering av studiet 1 Grunnleggende forutsetninger for akkreditering og etablering Beskriv hvordan relevante forskrifter og eventuell rammeplan, er oppfylt Oppfyllelsen av studietilsynsforskriften og forskrift om krav til mastergrad fremgår av den videre redegjørelse i søknaden. Studiet og dets gjennomføring vil være underlagt bestemmelsene i Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger. Studiet har ikke rammeplan. Beskriv opptakskravene til studiet. Dersom studiet retter seg mot en spesiell målgruppe og dette får konsekvenser for opptakskravene, skal dette beskrives og begrunnes. For å bli opptatt til studiet må søker tilfredsstille kravene i 2a i Regler for opptak og rangering til mastergradsstudier ved UiS. Dette innebærer oppnådd bachelorgrad, cand.mag.-grad, annen grad eller utdanningsløp av minimum 3 års omfang (180 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning i helse- /sosialfag. 4

42 Det stilles videre krav til at søkere har minimum 3 års relevant klinisk erfaring. Det generelle kravet (ihht 2e i Regler for opptak og rangering til mastergradsstudier ved UiS) er 2 års relevant yrkespraksis for opptak til erfaringsbasert master, men ettersom den kliniske erfaring vil ha en så sentral plass i studiet har man valgt å øke kravet til 3 år. Det forutsettes også at studentene er i relevant klinisk praksis under hele utdanningen, enten individualterapeutisk eller miljøterapeutisk ut fra studieretning som velges. Garanti fra arbeidssted om relevant praksis må legges ved søknaden. Videreutdanning i psykisk helsearbeid eller tilsvarende er ønskelig. Beskriv rangeringsregler der dette er aktuelt Ved for mange kvalifiserte søkere i henhold til opptakskravene, vil opptakskomiteen vurdere og rangere søknader på bakgrunn av særskilt vurdering (jfr 3, Regler for opptak og rangering til mastergradsstudier ved UiS) ut fra følgende kriterier: 1. Inntil 60 % av studieplassene reserveres Helse Stavanger HF. Resterende plasser kan fordeles til søkere fra kommunehelsetjenesten og andre helseforetak. 2. Det må være minimum 7 studenter i den enkelte fordypning for å sikre et studiemiljø som kan tåle evt. frafall. Utover dette vil fordelingen av studenter mellom de to fordypningene styres ut fra at veiledningsgruppene må ha minimum 6-8 deltakere. 3. Når fordelingen av studenter ihht pkt 1 og 2 er gjort vil søkere med videreutdanning i psykisk helsearbeid eller tilsvarende prioriteres foran de uten slik videreutdanning og deretter vil søkere med relevant klinisk erfaring lengre enn opptakskravet på 3 år prioriteres. Begrunnelsen for unntaket fra de eksisterende rangeringsreglene i 5 i Regler for opptak og rangering til mastergradsstudier ved UiS er at karakternivå/eksamensresultater for gjennomført bachelorgrad ikke vurderes som et viktig kriterium for opptak til denne masteren. Sammensetningen av læringsmiljøet i studiet samt den erfaring og forkunnskaper den enkelte student tar med seg inn i studiet, vil bety mer for læringsutbyttet enn karakternivået for bachelorgraden. Hvis relevant, beskriv hvordan sertifisering skal oppnås og hvem som er sertifiseringsmyndighet Ikke relevant. 1.1 Vitnemål og Diploma Supplement Det skal legges ved mal for vitnemål og Diploma Supplement for det aktuelle studiet. Mal for vitnemål og Diploma Supplement Se vedlegg. 5

43 1.2 Rekrutteringen av studenter til studiet skal være stor nok til at institusjonen kan etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og et stabilt studium. Begrunn hvilket studenttall som vil gi et tilfredsstillende læringsmiljø for det aktuelle studiet 25 studenter totalt for studiet vil være minimum for å sikre at budsjettet går i balanse. Det må være minimum 7 studenter i den enkelte fordypning med tanke på etablering av veiledningsgrupper. Beskriv tiltak for studentrekruttering og hvordan disse vil sikre det ønskede studenttallet Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon har relasjonsbehandling og kompetanseheving i miljøterapi og individualterapi som et satsingsområde, og divisjonsledelsen vil prioritere avsetning av midler for å legge til rette for studentrekruttering fra divisjonen. For Institutt for helsefag er dette også et strategisk satsingsområde. Kommunene har signalisert at de ønsker denne satsingen, og FoU-enheten ved Psykiatrisk divisjon har hatt henvendelser fra andre steder i landet med spørsmål om oppstart av utdanningen. Ettersom antall miljøterapeuter er langt større enn antallet individualterapeuter både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten vil rekrutteringspotensialet over tid være størst til fordypningen i miljøterapi. Samhandlingsreformens intensjoner vil over tid kunne medføre økt behov for kompetanseheving både innen miljøterapi og individualterapi også i kommunehelsetjenesten. Angi forventet gjennomføringsgrad i løpet av studiet og hvordan sikre denne Forventet gjennomføringsgrad er %. Ettersom dette er et studium som arbeidsgiverne (sykehuset og kommunene i første rekke) investerer mye i, vil det være naturlig med en tett oppfølging av egne studenter for å sikre at flest mulig gjennomfører. Gi en risikovurdering av kritiske forhold som vil kunne få betydning for å etablere og opprettholde et stabilt studium Studentrekruttering: Risikoen knyttet til studentrekruttering vurderes i utgangspunktet som relativt liten, ettersom fagfeltet selv (Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon i samarbeid med kommunehelsetjenesten) har tatt initiativet til å gjøre om 2 eksisterende internutdanninger med god deltakelse, til et masterforløp. I tillegg til et uttalt behov for denne kompetansen i Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon og tilhørende kommuner, har andre helseforetak i landet også vist interesse. Økonomi: Ettersom utdanningen vil være eksternt finansiert via UiS EVU, vil den største risikoen ifht rekruttering være økonomi. Det vil i hovedsak være sykehuset og kommunene som arbeidsgivere som betaler for dette. Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon jobber sammen med kommunene for å finne gode løsninger på finansiering. Målet er å finne løsninger som gjør at både sykehuset og evt. også noen av kommunene kan gi garantier for et visst antall deltakere. 6

44 Faglig fokus i utdanningen Det er viktig for rekrutteringen at det kliniske/erfaringsbaserte fokuset videreføres i det foreslåtte masterstudiet. Dette var utgangspunktet når Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon sammen med Stavanger og Sandnes kommune arrangerte dette som internutdanninger, og det har vært framholdt av deltakerne som noe av det mest verdifulle med utdanningene slik de har vært. For å sikre det kliniske, erfaringsbaserte fokuset er det viktig at foreleserne i utdanningen er klinikere med lang erfaring. For å sikre det kliniske, erfaringsbaserte fokuset i utdanningen er det viktig med et tett samarbeid mellom UiS på den ene siden, og Helse Stavanger HF og kommunehelsetjenesten som oppdragsgivere på den andre siden. Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon stiller også til rådighet administrativ koordinator tilsvarende 20 % stilling for hvert av fordypningsløpene, og disse vil kunne bistå de emneansvarlige for å sikre dette. Risiko for frafall underveis i utdanningen: I et lengre utdanningsløp som dette vil risikoen for frafall underveis være reell. Denne utdanningen er også lagt opp til å følge et bestemt forløp. Kontinuiteten og rekkefølgen i emnekursene er essensiell for den læringsprosessen man ønsker å få til, særlig ifht det å utvikle den kliniske kompetansen. Denne strukturen gjør imidlertid utdanningen sårbar for frafall underveis. Det er derfor viktig ikke å gjøre dette for rigid, slik at man kan ha mulighet til å fortsette i studieforløpet selv om ikke alle krav bestås/gjennomføres innen gitte tidsfrister. Behov for praksisplasser: Utdanningen organiseres som et deltidsstudium hvor det er krav om at deltakerne er i relevant klinisk praksis ved sitt arbeidssted i løpet av utdanningen. Det er derfor ikke lagt opp til egne praksisperioder og dermed er det heller ikke behov for å organisere praksisplasser. Forskningsaktivitet og rekruttering av vitenskapelig personale:**** Det er et stort framtidig potensiale knyttet til forskning innenfor disse områdene. I tillegg til de eksisterende forskningsnettverkene (TIPS - Regionalt nettverk for klinisk Psykoseforskning, SESAM Senter for eldremedisin og samhandling og KORFOR - Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest) er Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon i ferd med å etablere et forskningsnettverk ifht miljøterapi og FAST et for affektive lidelser. Det ligger godt til rette for framtidig forskningssamarbeid med UiS. Nettverk for medisinske vitenskaper ved Institutt for helsefag vil her være en viktig samarbeidsarena. 1.3 For studier med praksis skal det foreligge tilfredsstillende avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene. Beskriv hvordan fakultetet legger til rette for og sikrer gjennomføring av praksis Det legges ikke opp til at praksis i studiet skjer i universitetets regi. Det forutsettes imidlertid at studentene under hele studiet skal arbeide klinisk med pasienter/klienter med psykiske lidelser i egen arbeidspraksis. Det legges opp til at UiS og studentenes arbeidsgiver må inngå en avtale, som må signeres av begge parter før studenten begynner. Hensikten med en slik avtale er å sikre at arbeidsgiver bekrefter at studenten har tilgang til praksis gjennom hele studiet, samt at det også sikres at arbeidsgiver samtykker i at studenten kan benytte sine erfaringer fra praksis inn i studiet. 7

45 Begrunn hvorfor praksis er hensiktsmessig for studiet Praksiserfaring vil være sentralt i studiet og brukes aktivt ved bl.a kasusfremlegg i undervisningen og veiledningen. Ettersom dette er et erfaringsbasert studium vil manglende praksis bety at man ikke er i stand til å oppnå læringsmålene for studiet. Dersom arbeidssituasjon endres underveis i studiet, vil konsekvensen av dette måtte vurderes på individuelt grunnlag. Vedlegg til Grunnleggende forutsetninger for akkreditering Vedlegg nr. Mal for vitnemål og Diploma Supplement for studiet 1 Praksisavtaler og intensjonsavtaler Skjema for innhenting av ressursinformasjon ifbm søknad om etablering av nye studieprogram (tabell 3) 2 2 Plan for studiet 2.1 Studiet skal ha et dekkende navn. Det norske navnet på studiet Master i relasjonsbehandling med fordypning i miljøterapi eller individualterapi. Det engelske navnet på studiet Master in Relational Treatment with Specialization in Milieu Therapy or Individual Therapy. Begrunn hvordan studiets navn er dekkende for studiets profil og nivå Relasjonsbehandling er hovedtema for utdanningen, for begge fordypningsområdene. Begrepet relasjonsbehandling er nært knyttet til den psykodynamiske forståelse av psykiske lidelser. Begrepet psykodynamisk er ikke med i studiets navn for å unngå at tittel blir for lang og komplisert. Imidlertid vil betydningen av psykodynamisk forståelse gå tydelig fram av beskrivelsen av studiet som helhet og i tittelen på emnekurs 1 (Psykodynamisk tenkning og forståelse). 2.2 Studiet skal beskrives gjennom krav til læringsutbytte jamfør Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Det formuleres ett læringsutbytte for hvert studium, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Beskriv læringsutbyttet for studiet, formulert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Utdanningen gir grundig innføring i relasjonell behandling av personer med psykisk lidelse ut fra en psykodynamisk forståelse. Mål for utdanningen er at den enkelte terapeut skal bli en mer bevisst og reflektert fagperson som er i stand til å møte dagens og framtidens behov for erfarings- og forskningsbasert kunnskap om relasjonsbehandling. Det forventes at studenten etter fullført studieprogram skal: 8

46 Kunnskaper ha dybdekunnskap om relasjonens betydning for psykisk helse i et psykodynamisk perspektiv ha avansert forståelse av hva som skjer i relasjonen, samt i valg av behovstilpasset tilnærming ha avansert kunnskap om aktuelle områder innenfor relasjonsbehandling herunder brukermedvirkning, pårørendes rolle og samhandling mellom behandlingsnivåer ha inngående kunnskap om faktorer som hemmer eller fremmer bedringsprosesser ha kunnskap om vitenskapelig tankesett Ferdigheter kunne oppdage og forstå overføring og motoverføring kunne gjenkjenne og forstå egne reaksjoner i møtet med pasient/bruker og familie/nettverk kunne anvende den terapeutiske relasjonen som verktøy til bedringsprosesser kunne reflektere rundt egen rolle og betydningen av denne i møte med pasienten kunne etablere og fastholde den terapeutiske relasjonen kunne anvende vitenskapelig tankesett til å forstå og forklare Generell kompetanse kompetanse til å begrunne egne valg ut fra kunnskapsbasert praksis kunne bruke kompetansen til å bære håp og livsmot i den terapeutiske relasjon være bevisst egen atferd, holdninger og verdier evne til selvstendig kritisk/etisk refleksjon kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter i utvikling av kvalitet og brukermedvirkning i tjenestetilbudet ha etisk og moralsk forankring som sikrer menneskeverdet har forståelse for, og kunne anvende, flerfaglig og tverretatlig samhandling Hvis studiet er påbygning eller spesialisering som fører fram til en grad, må læringsutbyttet for både spesialiseringen det søkes akkreditering for og studiet som helhet komme fram Ikke aktuelt Gjør rede for hvordan en meningsfull sammenheng er sikret i studiet Sammenhengen i studiet sikres i første rekke ved at emnekursene bygger på hverandre, og at alle studentene følger samme progresjon i studiet. Emnekurs 1 er felles, og gir en grunnleggende innføring som er nødvendig for forståelse og gjennomføring av emnekursene 2a-c (fordypning innen miljøterapi eller individualterapi). Emnekurs 3 bruker kunnskapen fra tidligere emnekurs og ser dette i en større sammenheng. Arbeidsformene som benyttes i studiet vil også være med å gi en meningsfull sammenheng i studiet: - Veiledningen vil gå kontinuerlig med faste veiledningsgrupper gjennom emnekurs 1-3, og vil ha en viktig rolle i å knytte teori og praksis sammen og skape en sammenheng i studiet. Veiledningen skal gi rom for refleksjon rundt dynamikken i terapeut-pasient forholdet og vil ha fokus på selvrefleksjon og relasjonell forståelse i miljøterapeutisk/individualterapeutisk arbeid. Relasjonsbehandling skjer i en prosess som krever tid og veiledningen må gjenspeile dette. Veiledningen skal være en bevisstgjøringsprosess som bidrar til økt personlig og faglig utvikling. - I fellesundervisning/samlinger vil aktiv studentdeltagelse, dialog og egen refleksjon vektlegges. Undervisningen knyttes opp til både teori og praksis, slik at det blir en faglig og pedagogisk sammenheng mellom bidragene fra de ulike foreleserne. Personer med pasient-, bruker- og pårørendeerfaring vil også bidra med sin erfaringskompetanse i undervisningen. - Det forutsettes at deltakerne under hele studiet skal arbeide klinisk med pasienter/klienter med psykiske lidelser i egen arbeidspraksis. Erfaringer fra klinisk praksis vil være sentrale i studiet og brukes aktivt ved blant annet kasusfremlegg i undervisning og veiledning. 9

47 2.3 Studiets innhold og oppbygning skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet oppnås. Gi en oversikt over hvilke emner studiet består av per semester, samt antall studiepoeng per emne Gjør rede for hvilke emner som er obligatoriske og hvilke som er valgfrie Alle emner er obligatoriske og tas i den rekkefølge som modellen viser. 10

48 2.4 Arbeids- og undervisningsformer skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet for studiet oppnås. Beskriv studentens arbeidsomfang per semester Studiet tilrettelegges som deltidsstudium hvor det forutsettes at studentene er i relevant klinisk arbeid gjennom hele studiet. Ihht beskrevet oppbygning vil utdanningen innebære 15 studiepoeng pr semester hvilket er minimum for å kunne søke støtte fra Statens lånekasse. 15 studiepoeng innebærer 6-7 dager undervisning og 20 timer veiledning i gruppe. I tillegg kommer egenarbeid ifht litteratur og hjemmeeksamen. 2.5 Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet for studiet oppnås. Gi en oversikt over hvilke eksamensordninger og vurderingsformer studiet tar i bruk Hjemmeeksamen over 3 dager benyttes i emnekurs 1 og 3. Vurderes med karakter A-F. Individuell fordypningsoppgave benyttes i emnekurs 2a og 2b. Vurderes med karakter A-F. Skoleeksamen på 4 timer benyttes i emnekurs 2c. Vurderes med karakter A-F. Refleksjonsnotat som obligatorisk arbeidskrav benyttes for emnekurs 2a og 3. Vurderes til bestått/ikke bestått. Masteroppgave utformet enten som monografi eller i artikkelformat benyttes i emnekurs 4. Vurderes med karakter A-F. 2.6 Studiet skal ha en tydelig faglig relevans for arbeidsliv og/eller videre studier. Beskriv studiets relevans for arbeidsliv og videre studier I løpet av det siste tiåret har det skjedd betydelige endringer i behandling og forståelse av mennesker med psykiske lidelser. En bredere tilnærming til pasientenes behov for behandling og omsorg gir grunnlag for ny optimisme med hensyn til rehabilitering og mulighet for et verdig og godt liv. Psykoterapi, medikamentell behandling, en sosial tilnærming som favner arbeid, bolig og skole, sosial ferdighetstrening, mestringsstrategier og familiearbeid er solide grunnsteiner i moderne psykisk helsearbeid. Struktur og tverrfaglig samarbeid er styrket. Likevel har noe manglet; en dypere forståelse av pasientens utfordringer på det individuelle plan. I flere tiår har den biologisk orienterte psykiatrien gjort fremskritt og vunnet terreng på bekostning av humanistiske verdier i behandlingen. Symptomdemping har ofte gått foran en dypere psykologisk endringsprosess med varig bedring som mål. I dag ser vi klarere hvor viktig det er å forstå affekt og følelser i sykdomsbildet. Alvorlig psykisk syke personers forsøk på tilpasning er ofte preget av vedkommendes kognitive utrustning og 11

49 mestringsevne. Dette gjelder både i møte med andre mennesker og utfordringer i arbeid, skole og fritid. Med begrepet relasjonell behandling har den humanistiske psykiatrien fått et gjennombrudd nettopp på et relasjonelt nivå. Lars Thorgaards og Eivind Hagas arbeid og bøker om emnet har gitt oss både metode og teori som har stor verdi i arbeidet med pasienter som hemmes av sviktende evne til kommunikasjon og kontakt med andre mennesker. Gjennom mange års klinisk erfaring med deres metoder, har relasjonell behandling nå blitt en viktig del av det psykiske fagfeltet. I den nye «Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser (2013)» står begrepet «psykodynamisk» sentralt, og her understrekes det aktive samspillet mellom individet og det fysiske og psykologiske miljøet. Psykodynamisk psykoterapi gjør forholdet mellom individet og miljøet til hovedsak i behandlingsprosessen. Den psykodynamiske forståelsen omfatter derfor både kunnskap om personlig sårbarhet og beskyttende faktorer. Psykodynamisk psykoterapi fokuserer på evnen til å regulere følelser, forstå sårbare relasjonelle erfaringer og å gi innsikt i utfordrende relasjonelle mønstre. En psykodynamisk forståelse er viktig for å etablere et godt fungerende samarbeidsforhold både med pasient og pårørende. Terapeuten må, basert på psykodynamisk teori, kunne håndtere negative reaksjoner, overføringsreaksjoner og sine egne følelser. Psykodynamisk baserte terapeutiske samtaler kan være viktig når en skal følge en pasient med alvorlig psykisk lidelse i det totale behandlingsopplegget. Samtalene vektlegger relasjonsbygging og prøver å hjelpe pasienten til å mestre stress bedre. Den erfaringsbaserte kunnskapen som tilegnes gjennom den kliniske praksis har lett for å forbli «taus kunnskap» hos den enkelte terapeut. Å bringe den erfaringsbaserte kunnskapen fram i en tilgjengelig form blir derfor et hovedfokus i en slik erfaringsbasert master. 2.7 Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, som er tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. Beskriv hvordan studentene vil møte forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid i selve studiet Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon har en stor forsknings- og fagutviklingsaktivitet, både i de kliniske avdelingene i divisjonen og gjennom de ulike kompetansenettverkene/forskningsgruppene som er knyttet til divisjonen. Studentene vil (uavhengig av arbeidssted) bli oppfordret til å koble seg på relevante forsknings-/fagutviklingsprosjekter og kompetansegrupper i divisjonen. Et av de prioriterte satsingsområdene i Psykiatrisk divisjon fremover vil være miljøterapi. Dette fagområdet representerer den største yrkesgruppen i Psykiatrisk divisjon som har behov for en mer spesialisert dybdekunnskap som denne erfaringsbaserte masten vil kunne ivareta. En erfaringsbasert master i relasjonsbehandling vil gi den enkelte student grunnlag til å igangsette og bidra til fagutviklingsog forskningsprosjekter i miljøterapi. Det er særlig innen to hovedområder divisjonen fremover planlegger å starte fagutviklings- og forskningsprosjekter. Det ene er innenfor WAS (Ward Atmosphere Scale) og det andre er i TMA (Terapeutisk Mestring av Aggresjonsproblematikk). Divisjonen innehar mye pasientnære erfaringer og kliniske relevante data innenfor disse to temaene, og kommer i nær framtid til å igangsette forskning og bidra til PhD-finansiering for noen av våre miljøterapeuter. Relevante forskningsområder ved Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon: 12

50 TIPS. Nettverk for klinisk psykoseforskning I løpet av det siste tiåret er det startet flere prosjekter internasjonalt med tidlig oppdagelse av psykose som siktemål. Prosjektene kan deles inn i to grupper; de som retter seg mot reduksjon av VUP (sekundærforebygging), og de som har primær forebygging av psykose som mål. Forskningsmiljøet i Helse Stavanger HF har de siste 15 årene drevet prosjekter med vekt på helsetjenesteutvikling og forebygging innen begge disse områdene, og har derfor en unik posisjon både teoretisk og klinisk for å etablere et nasjonalt kompetanse-senter. Miljøet i Stavanger utgjør et av få ledende internasjonale sentre innen denne delen av både forsknings- og helsetjenesteutvikling, og innehar mulighet til å rekruttere nye forskere og PhD stipendiater i årene som kommer. Gjennom forskningsarbeidet i TIPSstudiene (1997 ) har Stavanger miljøet vist at det er mulig å organisere helsetjenestene på en slik måte at tidlig intervensjon ved psykose er gjennomførbart. For å kunne sikre en kortest mulig VUP, må et slikt program tilby både systematiske informasjonskampanjer samt et system for lavterskel oppdagelse. Tidlig intervensjonsarbeidet ved psykiatrisk divisjon har medført at en systematisk siden 1997 har arbeidet med å endre den hjelpsøkende atferden hos personer med første episode psykose, samt om mulig å redusere VUP. To viktige deler har inngått i dette programmet: Innføring av systematiske, multi-fasetterte informasjonskampanjer om tidlige tegn og hjelp. Etablering av lavterskel oppdagelsesteam som kan kontaktes av alle, og som har 24 timers utredningsgaranti. Fag/forskermiljøet ved Helse Stavanger, psykiatrisk divisjon, spesialavdeling voksne, og TIPS- Psykosenettverk ble valuert av Norges Forskningråd november, Panel 6, fra denne; s.87» Scientific quality: Over the period, the unit has published 151 articles in peer reviewed journals, several of them in top-quality journals. They have also published 10 articles in Norwegian journals and five book-chapters. The work on early detection and early treatment of schizophrenia is of high international standard and has also contributed to the development of this field in an international perspective. Grading: Very Good Videre er miljøet evaluert i saksfremlegg til det regionale Samarbeidsorganet i sak 36/2012 der det bla. skrives; «Den strategiske forskningssatsingen innen psykisk helse er forankret i sak 24/2006, som ble behandlet i Det regionale samarbeidsorganet 13. september Helse Vest har siden 2006 årlig bevilget omlag NOK 10 mill. til den strategiske forskningssatsingen innen psykisk helse. Midlene er øremerket prosjekter innen klinisk, pasientnær forskning og til de tre forskningsnettverkene innen psykose, angst og stemningslidelser. Evalueringskomiteen har bestået af: - Professor, Gregers Wegener, MD, PhD, DSc(med), (komitéleder) Aarhus Universitetshospital - Risskov, Aarhus, Danmark - Professor, Vidje Hansen, MD, PhD Universitetssykehuset Nord-Norge/Universitetet i Tromsø, Norge - Senior Researcher, Bjørn H. Ebdrup, MD, PhD Glostrup Hospital, Københavns Universitet, Danmark Om REGIONALT FORSKNINGSNETTVERK INNEN KLINISK PSYKOSEFORSKNING: Baseret på netværksmidlerne (NOK 7.8 mill; omkring NOK 1.6 mill per år har psykose netværket etableret et bredt og effektivt netværk. Der er opbygget et finmasket og effektivt net der på fornem vis inkluderer alle patienter med første psykotiske episode i hele regionen. Dermed får alle patienter tilbudt en specialiseret behandling meget tidligt i forløbet. Den tilbudte klinisk behandling er på et meget højt niveau, der tager udgangspunkt i nuværende videnskabelige 13