Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger"

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 48/15 Etablering av eksternt finansiert studium: Erfaringsbasert master i relasjonsbehandling Saksnr: 15/ Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Bjarte Hoem, fung utdanningsdirektør Dokumenter i saken: a) Oversendelsesbrev fra Det samfunnsvitenskaplige fakultet b) Søknad om etablering av master i relasjonsbehandling Forslag til vedtak: Styret etablerer eksternt finansiert erfaringsbasert master i relasjonsbehandling med oppstart høsten Stavanger, John B. Møst universitstedirektør 1

2 US 48/15 Etablering av eksternt finansiert studium: Erfaringsbasert master i relasjonsbehandling Hva saken gjelder Styret skal ta stilling til søknad om etablering av eksternt finanisert erfaringsbasert master i relasjonsbehandling med oppstart høsten Bakgrunn Det samfunnsvitskaplige fakultet har søkt om akkreditering og etablering av erfaringsbasert master i relasjonsbehandling med fordypning i miljøterapi eller individualterapi, 90 studiepoeng. Studiet skal finansieres eksternt gjennom UiS EVU og oppstart er planlagt høsten Det ble gitt utredningstillatelse på rektors fullmakt 25. april Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger pkt 6 gir rom for å søke om etablering utenom ordinære frister for eksternt finansierte studier: «Vedtak om fastsetting av studieplan og etablering av eksternt finansierte studier må gjøres slik at studieplaner/emnebeskrivelser for alle eksternt finansierte studier foreligger senest tre måneder før studiet skal igangsettes.» Det ligger til Utdanningsutvalgets myndighet å akkreditere studiet. Styret skal ta stilling til om studiet kan etableres og tilbys for søkere. Behandling i institusjonen Etableringssøknad for studiet ble behandlet i styret ved Institutt for helsefag i sak IS-IH 24/14, med følgende vedtak: «Instituttstyret godkjenner søknad om etablering av mastergradsstudium i relasjonsbehandling med fordypning i miljøterapi eller individualterapi». Søknaden ble deretter behandlet i fakultetsstyret i sak FS SV 13/15, med følgende vedtak: «Fakultetsstyret slutter seg til at søknad om etablering av erfaringsbasert mastergrad i relasjonsbehandling (90 sp) oversendes fra dekan til universitetsdirektøren. Fakultetsstyret gir dekan fullmakt til å følge opp og innarbeide eventuelle merknader fra styret i søknaden». I møte 25. mars i år gjorde Utdanningsutvalget følgende vedtak (UU 17/15): a) Utdanningsutvalget akkrediterer Erfaringsbasert master i relasjonsbehandling med fordypning i miljøterapi eller individualterapi, 90 studiepoeng. Signert utvekslingsavtale må være på plass før studiestart. b) Utdanningsutvalget anbefaler styret å etablere studiet med oppstart høsten Om søknaden og studiet Søknaden er satt opp etter Mal og veiledning for søknad om akkreditering og etablering av studium ved Universitetet i Stavanger, vedtatt av Utdanningsutvalget 17. september Søknaden inneholder utredning i samsvar med Mal og veiledning for søknad om akkreditering og etablering av studium ved Universitetet i Stavanger, del 1. Her blir det gjort rede for nasjonalt og regionalt behov for studiet, strategisk begrunnelse og dimensjonering og studieplasser. Videre inneholder søknaden redegjørelse for grunnleggende forutsetninger for akkreditering og etablering, plan for studiet og beskrivelse av fagmiljø knyttet til studiet med vedlegg, samt program- og emnebeskrivelser. Bakgrunnen for søknaden er et initiativ fra Helse Stavanger, som ønsket å oppgradere sin eksisterende internutdanning i relasjonsbehandling til en masterutdanning ved UiS. Studiet vil ha et nært forhold til praksis, da det er en forutsetning at studentene må være i et arbeidsforhold med tilgang til relevant praksis gjennom hele studietiden. Studiet vil ifølge søknaden bidra til å styrke kompetansen på feltet både regionalt og nasjonalt. Selv om det har skjedd betydelige endringer i behandling og forståelse av mennesker med psykiske lidelser i løpet av det siste tiåret, har det ifølge søknaden likevel manglet en dypere forståelse av pasientens utfordringer på det individuelle plan. Studiet er et erfaringsbasert masterprogram som gir 90 studiepoeng, jfr. Forskrift om krav til mastergrad, 5. På grunn av at det skal tilbys søkere som er i et ansettelsesforhold innenfor feltet, vil det ha 50 % progresjon, dvs at det vil gå over tre år. Minimum antall studenter for oppstart er 25 studenter. 2

3 Søknaden gir følgende begrunnelse for valg av navn på studiet: Relasjonsbehandling er hovedtema for utdanningen, for begge fordypningsområdene. Begrepet relasjonsbehandling er nært knyttet til den psykodynamiske forståelsen av psykiske lidelser. Begrepet psykodynamisk er ikke med i studiets navn for å unngå at tittelen blir for lang og komplisert. Imidlertid vil betydningen av psykodynamisk forståelse gå tydelig fram av beskrivelsen av studiet som helhet og i tittelen på emne 1 (Psykodynamisk tenkning og forståelse). Det finnes ifølge søknaden ikke andre, tilsvarende studier i Norge. Studiet er utviklet og vil bli gjennomført i tett samarbeid med Helse Stavanger og kommunehelsetjenesten, i første rekke Stavanger og Sandnes kommuner. Det blir vist til den vedlagte søknaden. Universitetsdirektørens vurdering I det følgende vil universitetsdirektøren gi en vurdering av søknaden i henhold til kriteriene som er gitt i gjeldende regelverk. Fakultetet har gjort en grundig utredning av studiet i henhold til krav i universitetets retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid og mal og veiledning for søknad om akkreditering og etablering av studium. Det er gitt utredningstillatelse etter regelverket som gjaldt før siste revisjon av retningslinjene høsten 2014, da slik søknad ble behandlet av styret, eller i dette tilfellet av rektor på fullmakt. Grunnlaget for utredningssøknaden er også tatt med i denne søknaden (del 1), som er satt opp etter malen som ble vedtatt av Utdanningsutvalget høsten Universitetsdirektøren vurderer at det er gjort godt rede for nasjonalt og regionalt behov for studiet og gitt en god strategisk begrunnelse med henvisning til universitetets og fakultetets strategi- og handlingsplaner, samt at det er vist til nasjonale politiske vedtak og føringer. Studieplanen er blitt til i et samarbeid mellom universitetet og sentrale aktører i regionen. Universitetsdirektøren ser at studiet bidrar til å oppfylle overordnede mål i universitetets strategi, særlig kan her nevnes å øke rekrutteringen til masterstudier og å ha tett samarbeid med samfunnet regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Studiet skal finansieres eksternt gjennom UiS EVU. Universitetsdirektøren ser at dermed er det tilfredsstillende redegjort for hvor studieplasser er planlagt hentet fra, som skal være enten gjennom omdisponering av studieplasser fra andre studieprogram, ekstern finansiering eller nye studieplasser tildelt fra institusjonen/departementet. Fristen i Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger, pkt 6, som sier at vedtak om fastsetting av studieplan og etablering av eksternt finansierte studier må gjøres slik at studieplaner/emne-beskrivelser for alle eksternt finansierte studier foreligger senest tre måneder før studiet skal igangsettes vil være overholdt ved etablering i styret 23. april. I følge fakultetet har instituttet et langsiktig ønske om å få statlig finansiering til studiet. Studiet vil bli lyst ut hvert tredje år, da det pr i dag ikke er ressurser til å drive flere kull samtidig. Universitetsdirektøren ser positivt på at fakultetet vil søke å sikre en langsiktig finansiering av studiet. Universitetsdirektøren ser at Utdanningsutvalget har vurdert søknaden i henhold til Studietilsynsforskriften, Mastergradsforskriften og universitetets sine egne regler for akkreditering av studieprogram og funnet programmet verdig for akkreditering, og har ingen ytterlige merknader til dette. Forslag til vedtak: Styret etablerer eksternt finansiert erfaringsbasert master i relasjonsbehandling med oppstart høsten Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Bjarte Hoem fungerende utdanningsdirektør Saksbehandler: Eilef Johan Gard, seniorrådgiver 3

4 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Søknad om akkreditering og etablering av studium ved Universitetet i Stavanger Erfaringsbasert masterprogram i relasjonsbehandling 90 studiepoeng 12. februar 2015

5 Generelt om studiet Om studiet Navn: Master i relasjonsbehandling Dersom omarbeiding av eksisterende studium, oppgi tidligere navn på studiet: n/a Tidspunkt for oppstart studiet: Høst 2015 Type studium (kryss av) Bachelorgradsstudium x Masterstudium Ph.d. Videreutdanning Årsstudium Annet (spesifiser) Studiet skal tilbys som (kryss av) x Campus /stedbasert studium Samlingsbasert studium Desentralisert studium ved annet studiested, oppgi studiested Nettstudium Nettstudium med fysiske samlinger Studiet skal tilbys som (kryss av) Heltidsstudium x Deltidsstudium Behandling i institutt og fakultet (det som er relevant) Vedtak fra instituttstyre Vedlegg: Vedtak fra kvalitetsutvalg Vedlegg: n/a Vedtak fra fakultetsstyre Vedlegg: Kommer 1

6 Del 1 Utredning av studium Nasjonalt og regionalt behov for studiet Gi en vurdering av regionalt og nasjonalt behov for studiet I løpet av det siste tiåret har det skjedd betydelige endringer i behandling og forståelse av mennesker med psykiske lidelser. En bredere tilnærming til pasientenes behov for behandling og omsorg gir grunnlag for ny optimisme med hensyn til rehabilitering og mulighet for et verdig og godt liv. Psykoterapi, medikamentell behandling, en sosial tilnærming som favner arbeid, bolig og skole, sosial ferdighetstrening, mestringsstrategier og familiearbeid er solide grunnsteiner i moderne psykisk helsearbeid. Struktur og tverrfaglig samarbeid er styrket. Likevel har noe manglet: en dypere forståelse av pasientens utfordringer på det individuelle plan. I flere tiår har den biologisk orienterte psykiatrien gjort fremskritt og vunnet terreng på bekostning av humanistiske verdier i behandlingen. Symptomdemping har ofte gått foran en dypere psykologisk endringsprosess med varig bedring som mål. I dag ser vi klarere hvor viktig det er å forstå affekt og følelser i sykdomsbildet. Alvorlig psykisk syke personers forsøk på tilpasning, er ofte preget av vedkommendes kognitive utrustning og mestringsevne. Dette gjelder både i møte med andre mennesker og utfordringer i arbeid, skole og fritid. Med begrepet relasjonell behandling har den humanistiske psykiatrien fått et gjennombrudd nettopp på et relasjonelt nivå. Lars Thorgaards og Eivind Hagas arbeid og bøker om emnet har gitt oss både metode og teori som har stor verdi i arbeidet med pasienter som hemmes av sviktende evne til kommunikasjon og kontakt med andre mennesker. Gjennom mange års klinisk erfaring med deres metoder, har relasjonell behandling nå blitt en viktig del av det psykiske fagfeltet. I «Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser (2013)» står begrepet «psykodynamisk» sentralt, og her understrekes det aktive samspillet mellom individet og det fysiske og psykologiske miljøet. Psykodynamisk psykoterapi gjør forholdet mellom individet og miljøet til hovedsak i behandlingsprosessen. Den psykodynamiske forståelsen omfatter derfor både kunnskap om personlig sårbarhet og beskyttende faktorer. Psykodynamisk psykoterapi fokuserer på evnen til å regulere følelser, forstå sårbare relasjonelle erfaringer og å gi innsikt i utfordrende relasjonelle mønstre. En psykodynamisk forståelse er viktig for å etablere et godt fungerende samarbeidsforhold både med pasient og pårørende. Terapeuten må, basert på psykodynamisk teori, kunne håndtere negative reaksjoner, overføringsreaksjoner og sine egne følelser. Psykodynamisk baserte terapeutiske samtaler kan være viktig når en skal følge en pasient med alvorlig psykisk lidelse i det totale behandlingsopplegget. Samtalene vektlegger relasjonsbygging og prøver å hjelpe pasienten til å mestre stress bedre. Med utgangspunkt i dette etablerte Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon, 2 interne utdanninger i samarbeid med kommunehelsetjenesten; Relasjonsutdanning for miljøterapeuter og Utdanning i individualterapi. Disse utdanningene er nå videreutviklet i samarbeid med Institutt for helsefag med sikte på å tilby en studiepoenggivende erfaringsbasert mastergrad ved UiS. Den erfaringsbaserte kunnskapen som tilegnes gjennom den kliniske praksis har lett for å forbli «taus kunnskap» hos den enkelte terapeut. Å bringe den erfaringsbaserte kunnskapen fram i en tilgjengelig form har derfor vært hovedfokuset i utviklingsarbeidet med dette studiet. 2

7 Lag en oversikt over tilsvarende studier ved andre institusjoner Det finnes p.t. ikke andre, tilsvarende studier i Norge. Det som ligger nærmest er «SEPREP Tverrfaglig Utdanningsprogram for behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med alvorlige psykiske lidelser» (se utdanningsprogram/). Dette er en toårig, tverrfaglig videreutdanning for ansatte i kommuner og spesialisthelsetjenesten som har behandlings/oppfølgingsansvar overfor mennesker med psykoseproblematikk/alvorlige psykiske lidelser. Målgruppen for dette studiet er personer med bachelorgrad eller tilsvarende innen helse og sosialfag, pedagogiske fag eller andre relevante fagområder. Etter sluttført, godkjent utdanning kan den enkelte på bakgrunn av formal studiekompetanse eller godkjent realkompetanse, avlegge hjemmeeksamen (Høgskolen i Hedmark) og få godkjent 60 studiepoeng. Disse studiepoengene er imidlertid ikke knyttet opp mot noe masterløp. Gjøre rede for hvordan studenter og relevante aktører i arbeidslivet skal involveres i utarbeidelsen av studiet Nettverk for medisinske vitenskaper (UiS/Helse Stavanger HF) ved blant annet førsteamanuensis Inge Joa og professor Jan Olav Johannessen har vært initiativtakere til dette masterprogrammet. Studiet er utviklet med fundament i to internutdanninger som har vært et samarbeidsprosjekt mellom Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon og kommunehelsetjenesten, i første rekke Stavanger og Sandnes kommune. Både kommunehelsetjenesten og brukerorganisasjoner har også vært representert i referansegruppe og styringsgruppe for utdanningene. SUS vil levere lærerkrefter, veiledere og studenter til studiet. Strategisk begrunnelse Beskriv hvordan studiet er forankret i universitetets og fakultetets strategi og handlingsplaner I universitetets strategi for perioden fremholdes helsefag som et av områdene som skal videreutvikles. Et masterprogram i relasjonsbehandling vil være et innovativt studium med høy arbeidslivsrelevans, og det har blitt utviklet i tett samarbeid med aktører som tilhører universitetets prioriterte institusjonelle relasjoner. Studiet er ikke eksplisitt omtalt i strategidokumenter på institutt, fakultets eller institusjonsnivåene, men både institutt og fakultet har i sine strategiplaner for årene tydelig uttrykt et mål om å arbeide for at det etableres et helsefakultet ved UiS. For å nå dette målet, er det avgjørende å opprette flere studietilbud innen det helsefaglige området. Beskriv hvordan studiet er forankret i nasjonale politiske handlingsplaner, stortingsmeldinger og/eller andre føringer på nasjonalt nivå Denne erfaringsbaserte masterutdanningen om relasjonsarbeid har sin forankring i nasjonale politiske signaler gitt gjennom ulike nasjonale høringer og dokumenter som gjelder både kompetanseutvikling, forskning og rekruttering av helsepersonell til psykisk helsevern. Spesielt kan man vise til Stortingsmelding 25 ( ) Åpenhet og Helhet, og til Samhandlingsreformen, ny Lov om kommunale helse og omsorgstjenester og den nye Folkehelseloven m.fl. 3

8 Det bærende element i all behandling og omsorg av mennesker som har en psykisk lidelse er en god relasjon. En god relasjon, viser forskningen, har kurativ effekt og styrker virkningen av terapi, farmakologisk behandling og sosial ferdighetstrening. Mer enn 1000 psykoterapistudier viser at dersom pasienten føler at terapeut og helsearbeidere forstår ham/henne innenfor rammene av meningsfull relasjon, blir forløpet av mange psykiske lidelser bedre. Etablering av relasjoner som varer over tid, er med andre ord de sterkeste virkemidler vi har i psykisk helsevern. Evidensbasert kunnskap og metoder i relasjonsbehandling, er helt nødvendige forutsetninger som grunnlag for riktig og god behandling av psykiske lidelser som det ellers er i behandlingen av somatiske lidelser. Gi en vurdering av hvordan studiet forholder seg til fakultetets og universitetets øvrige studieportefølje Studiet er et unikt nytt utdanningstilbud som i svært liten grad overlapper med eksisterende studier ved UiS. Den helsefaglige studieporteføljen styrkes ytterligere ved en etablering, og den eksternt finansierte aktiviteten ved UiS vil også øke som følge av etableringen. Dimensjonering og studieplasser Angi antall studieplasser Minimum antall studenter for oppstart er 25 studenter, med minimum 7 på hver av de to fordypningene i miljøterapi og individualterapi. Gjør rede for hvor studieplasser er planlagt hentet fra Studiet er eksternt finansiert, så studieplassene vil ikke bli hentet fra andre program. Del 2 Akkreditering og etablering av studiet 1 Grunnleggende forutsetninger for akkreditering og etablering Beskriv hvordan relevante forskrifter og eventuell rammeplan, er oppfylt Oppfyllelsen av studietilsynsforskriften og forskrift om krav til mastergrad fremgår av den videre redegjørelse i søknaden. Studiet og dets gjennomføring vil være underlagt bestemmelsene i Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger. Studiet har ikke rammeplan. Beskriv opptakskravene til studiet. Dersom studiet retter seg mot en spesiell målgruppe og dette får konsekvenser for opptakskravene, skal dette beskrives og begrunnes. For å bli opptatt til studiet må søker tilfredsstille kravene i 2a i Regler for opptak og rangering til mastergradsstudier ved UiS. Dette innebærer oppnådd bachelorgrad, cand.mag. grad, annen grad 4

9 eller utdanningsløp av minimum 3 års omfang (180 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning i helse /sosialfag. Det stilles videre krav til at søkere har minimum 3 års relevant klinisk erfaring. Det generelle kravet (ihht 2e i Regler for opptak og rangering til mastergradsstudier ved UiS) er 2 års relevant yrkespraksis for opptak til erfaringsbasert master, men ettersom den kliniske erfaring vil ha en så sentral plass i studiet har man valgt å øke kravet til 3 år. Det forutsettes også at studentene er i relevant klinisk praksis under hele utdanningen, enten individualterapeutisk eller miljøterapeutisk ut fra studieretning som velges. Garanti fra arbeidssted om relevant praksis må legges ved søknaden. Videreutdanning i psykisk helsearbeid eller tilsvarende er ønskelig. Beskriv rangeringsregler der dette er aktuelt Ved for mange kvalifiserte søkere i henhold til opptakskravene, vil opptakskomiteen vurdere og rangere søknader på bakgrunn av særskilt vurdering (jfr 3, Regler for opptak og rangering til mastergradsstudier ved UiS) ut fra følgende kriterier: 1. Inntil 60 % av studieplassene reserveres Helse Stavanger HF. Resterende plasser kan fordeles til søkere fra kommunehelsetjenesten og andre helseforetak. 2. Det må være minimum 7 studenter i den enkelte fordypning for å sikre et studiemiljø som kan tåle evt. frafall. Utover dette vil fordelingen av studenter mellom de to fordypningene styres ut fra at veiledningsgruppene må ha minimum 6 8 deltakere. 3. Når fordelingen av studenter ihht pkt 1 og 2 er gjort vil søkere med videreutdanning i psykisk helsearbeid eller tilsvarende prioriteres foran de uten slik videreutdanning og deretter vil søkere med relevant klinisk erfaring lengre enn opptakskravet på 3 år prioriteres. Begrunnelsen for unntaket fra de eksisterende rangeringsreglene i 5 i Regler for opptak og rangering til mastergradsstudier ved UiS er at karakternivå/eksamensresultater for gjennomført bachelorgrad ikke vurderes som et viktig kriterium for opptak til denne masteren. Sammensetningen av læringsmiljøet i studiet samt den erfaring og forkunnskaper den enkelte student tar med seg inn i studiet, vil bety mer for læringsutbyttet enn karakternivået for bachelorgraden. Hvis relevant, beskriv hvordan sertifisering skal oppnås og hvem som er sertifiseringsmyndighet Ikke relevant. 1.1 Vitnemål og Diploma Supplement Det skal legges ved mal for vitnemål og Diploma Supplement for det aktuelle studiet. Mal for vitnemål og Diploma Supplement Se vedlegg. 5

10 1.2 Rekrutteringen av studenter til studiet skal være stor nok til at institusjonen kan etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og et stabilt studium. Begrunn hvilket studenttall som vil gi et tilfredsstillende læringsmiljø for det aktuelle studiet 25 studenter totalt for studiet vil være minimum for å sikre at budsjettet går i balanse. Det må være minimum 7 studenter i den enkelte fordypning med tanke på etablering av veiledningsgrupper. Beskriv tiltak for studentrekruttering og hvordan disse vil sikre det ønskede studenttallet Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon har relasjonsbehandling og kompetanseheving i miljøterapi og individualterapi som et satsingsområde, og divisjonsledelsen vil prioritere avsetning av midler for å legge til rette for studentrekruttering fra divisjonen. For Institutt for helsefag er dette også et strategisk satsingsområde. Kommunene har signalisert at de ønsker denne satsingen, og FoU enheten ved Psykiatrisk divisjon har hatt henvendelser fra andre steder i landet med spørsmål om oppstart av utdanningen. Ettersom antall miljøterapeuter er langt større enn antallet individualterapeuter både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten vil rekrutteringspotensialet over tid være størst til fordypningen i miljøterapi. Samhandlingsreformens intensjoner vil over tid kunne medføre økt behov for kompetanseheving både innen miljøterapi og individualterapi også i kommunehelsetjenesten. Angi forventet gjennomføringsgrad i løpet av studiet og hvordan sikre denne Forventet gjennomføringsgrad er %. Ettersom dette er et studium som arbeidsgiverne (sykehuset og kommunene i første rekke) investerer mye i, vil det være naturlig med en tett oppfølging av egne studenter for å sikre at flest mulig gjennomfører. Gi en risikovurdering av kritiske forhold som vil kunne få betydning for å etablere og opprettholde et stabilt studium Studentrekruttering: Risikoen knyttet til studentrekruttering vurderes i utgangspunktet som relativt liten, ettersom fagfeltet selv (Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon i samarbeid med kommunehelsetjenesten) har tatt initiativet til å gjøre om 2 eksisterende internutdanninger med god deltakelse, til et masterforløp. I tillegg til et uttalt behov for denne kompetansen i Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon og tilhørende kommuner, har andre helseforetak i landet også vist interesse. Økonomi: Ettersom utdanningen vil være eksternt finansiert via UiS EVU, vil den største risikoen ifht rekruttering være økonomi. Det vil i hovedsak være sykehuset og kommunene som arbeidsgivere som betaler for dette. 6

11 Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon jobber sammen med kommunene for å finne gode løsninger på finansiering. Målet er å finne løsninger som gjør at både sykehuset og evt. også noen av kommunene kan gi garantier for et visst antall deltakere. Faglig fokus i utdanningen Det er viktig for rekrutteringen at det kliniske/erfaringsbaserte fokuset videreføres i det foreslåtte masterstudiet. Dette var utgangspunktet når Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon sammen med Stavanger og Sandnes kommune arrangerte dette som internutdanninger, og det har vært framholdt av deltakerne som noe av det mest verdifulle med utdanningene slik de har vært. For å sikre det kliniske, erfaringsbaserte fokuset er det viktig at foreleserne i utdanningen er klinikere med lang erfaring. For å sikre det kliniske, erfaringsbaserte fokuset i utdanningen er det viktig med et tett samarbeid mellom UiS på den ene siden, og Helse Stavanger HF og kommunehelsetjenesten som oppdragsgivere på den andre siden. Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon stiller også til rådighet administrativ koordinator tilsvarende 20 % stilling for hvert av fordypningsløpene, og disse vil kunne bistå de emneansvarlige for å sikre dette. Risiko for frafall underveis i utdanningen: I et lengre utdanningsløp som dette vil risikoen for frafall underveis være reell. Denne utdanningen er også lagt opp til å følge et bestemt forløp. Kontinuiteten og rekkefølgen i emnekursene er essensiell for den læringsprosessen man ønsker å få til, særlig ifht det å utvikle den kliniske kompetansen. Denne strukturen gjør imidlertid utdanningen sårbar for frafall underveis. Det er derfor viktig ikke å gjøre dette for rigid, slik at man kan ha mulighet til å fortsette i studieforløpet selv om ikke alle krav bestås/gjennomføres innen gitte tidsfrister. Behov for praksisplasser: Utdanningen organiseres som et deltidsstudium hvor det er krav om at deltakerne er i relevant klinisk praksis ved sitt arbeidssted i løpet av utdanningen. Det er derfor ikke lagt opp til egne praksisperioder og dermed er det heller ikke behov for å organisere praksisplasser. Forskningsaktivitet og rekruttering av vitenskapelig personale:**** Det er et stort framtidig potensiale knyttet til forskning innenfor disse områdene. I tillegg til de eksisterende forskningsnettverkene (TIPS Regionalt nettverk for klinisk Psykoseforskning, SESAM Senter for eldremedisin og samhandling og KORFOR Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest) er Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon i ferd med å etablere et forskningsnettverk ifht miljøterapi og FAST et for affektive lidelser. Det ligger godt til rette for framtidig forskningssamarbeid med UiS. Nettverk for medisinske vitenskaper ved Institutt for helsefag vil her være en viktig samarbeidsarena. 1.3 For studier med praksis skal det foreligge tilfredsstillende avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene. Beskriv hvordan fakultetet legger til rette for og sikrer gjennomføring av praksis 7

12 Det legges ikke opp til at praksis i studiet skjer i universitetets regi. Det forutsettes imidlertid at studentene under hele studiet skal arbeide klinisk med pasienter/klienter med psykiske lidelser i egen arbeidspraksis. Det legges opp til at UiS og studentenes arbeidsgiver må inngå en avtale, som må signeres av begge parter før studenten begynner. Hensikten med en slik avtale er å sikre at arbeidsgiver bekrefter at studenten har tilgang til praksis gjennom hele studiet, samt at det også sikres at arbeidsgiver samtykker i at studenten kan benytte sine erfaringer fra praksis inn i studiet. Begrunn hvorfor praksis er hensiktsmessig for studiet Praksiserfaring vil være sentralt i studiet og brukes aktivt ved bl.a kasusfremlegg i undervisningen og veiledningen. Ettersom dette er et erfaringsbasert studium vil manglende praksis bety at man ikke er i stand til å oppnå læringsmålene for studiet. Dersom arbeidssituasjon endres underveis i studiet, vil konsekvensen av dette måtte vurderes på individuelt grunnlag. Vedlegg til Grunnleggende forutsetninger for akkreditering Vedlegg nr. Mal for vitnemål og Diploma Supplement for studiet 1 Praksisavtaler og intensjonsavtaler 2 Skjema for innhenting av ressursinformasjon ifbm søknad om etablering av nye studieprogram (tabell 3) Inngår i søknaden 2 Plan for studiet 2.1 Studiet skal ha et dekkende navn. Det norske navnet på studiet Master i relasjonsbehandling med fordypning i miljøterapi eller individualterapi. Det engelske navnet på studiet Master in Relational Treatment with Specialization in Milieu Therapy or Individual Therapy. Begrunn hvordan studiets navn er dekkende for studiets profil og nivå Relasjonsbehandling er hovedtema for utdanningen, for begge fordypningsområdene. Begrepet relasjonsbehandling er nært knyttet til den psykodynamiske forståelse av psykiske lidelser. Begrepet psykodynamisk er ikke med i studiets navn for å unngå at tittel blir for lang og komplisert. Imidlertid vil betydningen av psykodynamisk forståelse gå tydelig fram av beskrivelsen av studiet som helhet og i tittelen på emnekurs 1 (Psykodynamisk tenkning og forståelse). 2.2 Studiet skal beskrives gjennom krav til læringsutbytte jamfør Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Det formuleres ett læringsutbytte for hvert studium, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. 8

13 Beskriv læringsutbyttet for studiet, formulert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Utdanningen gir grundig innføring i relasjonell behandling av personer med psykisk lidelse ut fra en psykodynamisk forståelse. Mål for utdanningen er at den enkelte terapeut skal bli en mer bevisst og reflektert fagperson som er i stand til å møte dagens og framtidens behov for erfarings og forskningsbasert kunnskap om relasjonsbehandling. Det forventes at studenten etter fullført studieprogram skal: Kunnskaper ha dybdekunnskap om relasjonens betydning for psykisk helse i et psykodynamisk perspektiv ha avansert forståelse av hva som skjer i relasjonen, samt i valg av behovstilpasset tilnærming ha avansert kunnskap om aktuelle områder innenfor relasjonsbehandling herunder brukermedvirkning, pårørendes rolle og samhandling mellom behandlingsnivåer ha inngående kunnskap om faktorer som hemmer eller fremmer bedringsprosesser ha kunnskap om vitenskapelig tankesett Ferdigheter kunne oppdage og forstå overføring og motoverføring kunne gjenkjenne og forstå egne reaksjoner i møtet med pasient/bruker og familie/nettverk kunne anvende den terapeutiske relasjonen som verktøy til bedringsprosesser kunne reflektere rundt egen rolle og betydningen av denne i møte med pasienten kunne etablere og fastholde den terapeutiske relasjonen kunne anvende vitenskapelig tankesett til å forstå og forklare Generell kompetanse kompetanse til å begrunne egne valg ut fra kunnskapsbasert praksis kunne bruke kompetansen til å bære håp og livsmot i den terapeutiske relasjon være bevisst egen atferd, holdninger og verdier evne til selvstendig kritisk/etisk refleksjon kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter i utvikling av kvalitet og brukermedvirkning i tjenestetilbudet ha etisk og moralsk forankring som sikrer menneskeverdet har forståelse for, og kunne anvende, flerfaglig og tverretatlig samhandling Hvis studiet er påbygning eller spesialisering som fører fram til en grad, må læringsutbyttet for både spesialiseringen det søkes akkreditering for og studiet som helhet komme fram Ikke aktuelt Gjør rede for hvordan en meningsfull sammenheng er sikret i studiet Sammenhengen i studiet sikres i første rekke ved at emnekursene bygger på hverandre, og at alle studentene følger samme progresjon i studiet. Emnekurs 1 er felles, og gir en grunnleggende innføring som er nødvendig for forståelse og gjennomføring av emnekursene 2a c (fordypning innen miljøterapi eller individualterapi). Emnekurs 3 bruker kunnskapen fra tidligere emnekurs og ser dette i en større sammenheng. Arbeidsformene som benyttes i studiet vil også være med å gi en meningsfull sammenheng i studiet: 9

14 Veiledningen vil gå kontinuerlig med faste veiledningsgrupper gjennom emnekurs 1 3, og vil ha en viktig rolle i å knytte teori og praksis sammen og skape en sammenheng i studiet. Veiledningen skal gi rom for refleksjon rundt dynamikken i terapeut pasient forholdet og vil ha fokus på selvrefleksjon og relasjonell forståelse i miljøterapeutisk/individualterapeutisk arbeid. Relasjonsbehandling skjer i en prosess som krever tid og veiledningen må gjenspeile dette. Veiledningen skal være en bevisstgjøringsprosess som bidrar til økt personlig og faglig utvikling. I fellesundervisning/samlinger vil aktiv studentdeltagelse, dialog og egen refleksjon vektlegges. Undervisningen knyttes opp til både teori og praksis, slik at det blir en faglig og pedagogisk sammenheng mellom bidragene fra de ulike foreleserne. Personer med pasient, bruker og pårørendeerfaring vil også bidra med sin erfaringskompetanse i undervisningen. Det forutsettes at deltakerne under hele studiet skal arbeide klinisk med pasienter/klienter med psykiske lidelser i egen arbeidspraksis. Erfaringer fra klinisk praksis vil være sentrale i studiet og brukes aktivt ved blant annet kasusfremlegg i undervisning og veiledning. 2.3 Studiets innhold og oppbygning skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet oppnås. Gi en oversikt over hvilke emner studiet består av per semester, samt antall studiepoeng per emne 10

15 Gjør rede for hvilke emner som er obligatoriske og hvilke som er valgfrie Alle emner er obligatoriske og tas i den rekkefølge som modellen viser. 2.4 Arbeids og undervisningsformer skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet for studiet oppnås. 11

16 Beskriv studentens arbeidsomfang per semester Studiet tilrettelegges som deltidsstudium hvor det forutsettes at studentene er i relevant klinisk arbeid gjennom hele studiet. Ihht beskrevet oppbygning vil utdanningen innebære 15 studiepoeng pr semester hvilket er minimum for å kunne søke støtte fra Statens lånekasse. 15 studiepoeng innebærer 6 7 dager undervisning og 20 timer veiledning i gruppe. I tillegg kommer egenarbeid ifht litteratur og hjemmeeksamen. 2.5 Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet for studiet oppnås. Gi en oversikt over hvilke eksamensordninger og vurderingsformer studiet tar i bruk Hjemmeeksamen over 3 dager benyttes i emnekurs 1 og 3. Vurderes med karakter A F. Individuell fordypningsoppgave benyttes i emnekurs 2a og 2b. Vurderes med karakter A F. Skoleeksamen på 4 timer benyttes i emnekurs 2c. Vurderes med karakter A F. Refleksjonsnotat som obligatorisk arbeidskrav benyttes for emnekurs 2a og 3. Vurderes til bestått/ikke bestått. Masteroppgave utformet enten som monografi eller i artikkelformat benyttes i emnekurs 4. Vurderes med karakter A F. 2.6 Studiet skal ha en tydelig faglig relevans for arbeidsliv og/eller videre studier. Beskriv studiets relevans for arbeidsliv og videre studier I løpet av det siste tiåret har det skjedd betydelige endringer i behandling og forståelse av mennesker med psykiske lidelser. En bredere tilnærming til pasientenes behov for behandling og omsorg gir grunnlag for ny optimisme med hensyn til rehabilitering og mulighet for et verdig og godt liv. Psykoterapi, medikamentell behandling, en sosial tilnærming som favner arbeid, bolig og skole, sosial ferdighetstrening, mestringsstrategier og familiearbeid er solide grunnsteiner i moderne psykisk helsearbeid. Struktur og tverrfaglig samarbeid er styrket. Likevel har noe manglet; en dypere forståelse av pasientens utfordringer på det individuelle plan. I flere tiår har den biologisk orienterte psykiatrien gjort fremskritt og vunnet terreng på bekostning av humanistiske verdier i behandlingen. Symptomdemping har ofte gått foran en dypere psykologisk endringsprosess med varig bedring som mål. I dag ser vi klarere hvor viktig det er å forstå affekt og følelser i sykdomsbildet. Alvorlig psykisk syke personers forsøk på tilpasning er ofte preget av vedkommendes kognitive utrustning og mestringsevne. Dette gjelder både i møte med andre mennesker og utfordringer i arbeid, skole og fritid. 12

17 Med begrepet relasjonell behandling har den humanistiske psykiatrien fått et gjennombrudd nettopp på et relasjonelt nivå. Lars Thorgaards og Eivind Hagas arbeid og bøker om emnet har gitt oss både metode og teori som har stor verdi i arbeidet med pasienter som hemmes av sviktende evne til kommunikasjon og kontakt med andre mennesker. Gjennom mange års klinisk erfaring med deres metoder, har relasjonell behandling nå blitt en viktig del av det psykiske fagfeltet. I den nye «Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser (2013)» står begrepet «psykodynamisk» sentralt, og her understrekes det aktive samspillet mellom individet og det fysiske og psykologiske miljøet. Psykodynamisk psykoterapi gjør forholdet mellom individet og miljøet til hovedsak i behandlingsprosessen. Den psykodynamiske forståelsen omfatter derfor både kunnskap om personlig sårbarhet og beskyttende faktorer. Psykodynamisk psykoterapi fokuserer på evnen til å regulere følelser, forstå sårbare relasjonelle erfaringer og å gi innsikt i utfordrende relasjonelle mønstre. En psykodynamisk forståelse er viktig for å etablere et godt fungerende samarbeidsforhold både med pasient og pårørende. Terapeuten må, basert på psykodynamisk teori, kunne håndtere negative reaksjoner, overføringsreaksjoner og sine egne følelser. Psykodynamisk baserte terapeutiske samtaler kan være viktig når en skal følge en pasient med alvorlig psykisk lidelse i det totale behandlingsopplegget. Samtalene vektlegger relasjonsbygging og prøver å hjelpe pasienten til å mestre stress bedre. Den erfaringsbaserte kunnskapen som tilegnes gjennom den kliniske praksis har lett for å forbli «taus kunnskap» hos den enkelte terapeut. Å bringe den erfaringsbaserte kunnskapen fram i en tilgjengelig form blir derfor et hovedfokus i en slik erfaringsbasert master. 2.7 Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, som er tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. Beskriv hvordan studentene vil møte forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid i selve studiet Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon har en stor forsknings og fagutviklingsaktivitet, både i de kliniske avdelingene i divisjonen og gjennom de ulike kompetansenettverkene/forskningsgruppene som er knyttet til divisjonen. Studentene vil (uavhengig av arbeidssted) bli oppfordret til å koble seg på relevante forsknings /fagutviklingsprosjekter og kompetansegrupper i divisjonen. Et av de prioriterte satsingsområdene i Psykiatrisk divisjon fremover vil være miljøterapi. Dette fagområdet representerer den største yrkesgruppen i Psykiatrisk divisjon som har behov for en mer spesialisert dybdekunnskap som denne erfaringsbaserte masten vil kunne ivareta. En erfaringsbasert master i relasjonsbehandling vil gi den enkelte student grunnlag til å igangsette og bidra til fagutviklingsog forskningsprosjekter i miljøterapi. Det er særlig innen to hovedområder divisjonen fremover planlegger å starte fagutviklings og forskningsprosjekter. Det ene er innenfor WAS (Ward Atmosphere Scale) og det andre er i TMA (Terapeutisk Mestring av Aggresjonsproblematikk). Divisjonen innehar mye pasientnære erfaringer og kliniske relevante data innenfor disse to temaene, og kommer i nær framtid til å igangsette forskning og bidra til PhD finansiering for noen av våre miljøterapeuter. Relevante forskningsområder ved Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon: 13

18 TIPS. Nettverk for klinisk psykoseforskning I løpet av det siste tiåret er det startet flere prosjekter internasjonalt med tidlig oppdagelse av psykose som siktemål. Prosjektene kan deles inn i to grupper; de som retter seg mot reduksjon av VUP (sekundærforebygging), og de som har primær forebygging av psykose som mål. Forskningsmiljøet i Helse Stavanger HF har de siste 15 årene drevet prosjekter med vekt på helsetjenesteutvikling og forebygging innen begge disse områdene, og har derfor en unik posisjon både teoretisk og klinisk for å etablere et nasjonalt kompetanse senter. Miljøet i Stavanger utgjør et av få ledende internasjonale sentre innen denne delen av både forsknings og helsetjenesteutvikling, og innehar mulighet til å rekruttere nye forskere og PhD stipendiater i årene som kommer. Gjennom forskningsarbeidet i TIPSstudiene (1997 ) har Stavanger miljøet vist at det er mulig å organisere helsetjenestene på en slik måte at tidlig intervensjon ved psykose er gjennomførbart. For å kunne sikre en kortest mulig VUP, må et slikt program tilby både systematiske informasjonskampanjer samt et system for lavterskel oppdagelse. Tidlig intervensjonsarbeidet ved psykiatrisk divisjon har medført at en systematisk siden 1997 har arbeidet med å endre den hjelpsøkende atferden hos personer med første episode psykose, samt om mulig å redusere VUP. To viktige deler har inngått i dette programmet: Innføring av systematiske, multi fasetterte informasjonskampanjer om tidlige tegn og hjelp. Etablering av lavterskel oppdagelsesteam som kan kontaktes av alle, og som har 24 timers utredningsgaranti. Fag/forskermiljøet ved Helse Stavanger, psykiatrisk divisjon, spesialavdeling voksne, og TIPS Psykosenettverk ble valuert av Norges Forskningråd november, Panel 6, fra denne; s.87» Scientific quality: Over the period, the unit has published 151 articles in peer reviewed journals, several of them in top quality journals. They have also published 10 articles in Norwegian journals and five book chapters. The work on early detection and early treatment of schizophrenia is of high international standard and has also contributed to the development of this field in an international perspective. Grading: Very Good Videre er miljøet evaluert i saksfremlegg til det regionale Samarbeidsorganet i sak 36/2012 der det bla. skrives; «Den strategiske forskningssatsingen innen psykisk helse er forankret i sak 24/2006, som ble behandlet i Det regionale samarbeidsorganet 13. september Helse Vest har siden 2006 årlig bevilget omlag NOK 10 mill. til den strategiske forskningssatsingen innen psykisk helse. Midlene er øremerket prosjekter innen klinisk, pasientnær forskning og til de tre forskningsnettverkene innen psykose, angst og stemningslidelser. Evalueringskomiteen har bestået af: Professor, Gregers Wegener, MD, PhD, DSc(med), (komitéleder) Aarhus Universitetshospital Risskov, Aarhus, Danmark Professor, Vidje Hansen, MD, PhD Universitetssykehuset Nord Norge/Universitetet i Tromsø, Norge Senior Researcher, Bjørn H. Ebdrup, MD, PhD Glostrup Hospital, Københavns Universitet, Danmark Om REGIONALT FORSKNINGSNETTVERK INNEN KLINISK PSYKOSEFORSKNING: Baseret på netværksmidlerne (NOK 7.8 mill; omkring NOK 1.6 mill per år har psykose netværket etableret et bredt og effektivt netværk. Der er opbygget et finmasket og effektivt net der på fornem vis inkluderer alle patienter med første psykotiske episode i hele regionen. Dermed får alle patienter tilbudt en specialiseret behandling meget tidligt i forløbet. Den tilbudte klinisk 14

19 behandling er på et meget højt niveau, der tager udgangspunkt i nuværende videnskabelige evidens. Dermed skønnes patienternes prognose at blive optimeret. Herudover indhentes systematisk kliniske data, der danner basis for yderligere viden om samt forfining af behandlingen. Videre; Med det nyopstartede POP studie bliver der sat fokus på neuropsykaitrien og translationel forskning i form af studier der fokuserer på effekten af omega 3 kostttilskud, genetiske data, kognitive tests og funktionelle magnetisk resonans scanninger (fmri). Hvor logistikken omkring klinisk opsporing og udreding af psykose er prisværdig og i absolut international topklasse, er introduktionen af de teknisk udfordrende MR scanninger nye for netværket. "EVALUERING Samlet er vurderingen at netværket for psykose på fornem vis har gennemført de konkrete målsætninger som forudsat. Det er klart indtrykket at netværket for psykose udgør et solidt udgangspunkt for fortsat patientsnær forskning på højt internationalt niveau, og at dette i vid udstrækning er opnået ved en klar linje og stringens i de hidtil gennemførte projekter.» TIPS, Nettverk for klinisk psykoseforskning i Stavanger ble i 2013 tildelt Helse Vests kvalitetspris for arbeidet med å bedre helsetjenestetilbudet for psykoser og psykosenære tilstander, for sin klinisk integrerte og viktige forskning, og for arbeidet med å implementere disse aspektene i det kliniske tjenestetilbudet. Vi vil også trekke frem at i april nummeret av American Journal of Psychiatry 2013, ble TIPS 10 års studien publisert som hovedartikkel (med bilde fra våre informasjonskampanjer på forsiden!). I januar 2013 ble Wenche ten Velden Hegelstad og TIPS prosjektet tildelt Forskningsrådets pris for beste artikkel 2012 innen forskning på psykisk helse, prisen var på , ?WT.mc_id=nyhetsbrev ForskningsradetNorsk TIPS er også blitt presentert i NRKs helseprogram PULS sendt 26/ og på Dagsrevyen. TIPS 1 studien har, foruten å være et helsetjenesteutviklingsarbeid med et sterkt klinisk fokus med vekt på tilpasset psykosebehandling bestående av psykodynamisk psykoterapi, fler familiegrupper og medikamentell behandling, også vært et stort multi senter forskningssamarbeid. I perioden samtykket 301 pasienter til deltakelse i studien. Alle pasienter fikk tilbud om re oppfølging ved en, to og fem år. Videre ble pasientene som kom til 5 års oppfølging spurt om å delta i en 10 års oppfølging. Fra studien er det nå publisert over nærmere 100 artikler og bokkapitler (www.tipsifo.com). TIPS 2 studien: Våren 2003 startet det såkalte TIPS 2 prosjektet som er finansiert ved midler fra Helse Vest som støtte til et regionale forsknings og utviklingstiltak". Inklusjon i TIPS prosjektet var avsluttet, men oppdagelsesteamet var integrert som en del av den nyetablerte akuttenheten ved sykehuset. Det ble ikke lenger drevet intensiv markedesføring av prosjektet mot befolkningen, skolene eller førstelinjetjenesten. TIPS 2 er en studie på første gangs psykoser i Rogaland (opptaksområdet til psykiatrisk klinikk) i etterkant av TIPS prosjektet. TIPS II kohorten inngår som hovedstudie ved TIPS regionalt nettverk klinisk psykoseforskning. Pr er det nå publisert over 30 artikler med adresse nettverket, 2 PhD grader er ferdigstilt. Siden august 2007 har en også inkludert pasienter med rusutløst psykose i studien. En vil undersøke diagnostisk stabilitet og studere stoffindusert psykosebegrepets kliniske validitet. Det er startet et PhD arbeid på dette materialet. Prosjektet er en prospektiv studie på førstegangs psykoser i de opptaksområder i Helse Vest som inngår i studien (Helse Fonna HF, Helse Bergen HF og Helse Stavanger HF). Pasientene inngår i en naturalistisk oppfølgingsstudie over 1,2 og 5 år. For tiden er 2 PhD kandidater (UiS) knyttet til delstudier i studie, og flere mastergradstudenter fra UiS har skrevet sin mastergradsoppgave på klinikknære studier. 15

20 16 Vedlegg US 48/15 b) Videre pågår en rekke del studier, artikkelarbeid ved TIPS 2 studien, både internt ved SUS og i samarbeid med både nasjonale og internasjonale partnere. Både kvalitative og kvantitative delstudier blir gjennomført. Vi nevner samarbeid med NTNU om psykose og tvangslidelse, med UiB i prosjektet Amfetaminpsykose og nevrokognisjon. Samarbeid med UiO i PhD arbeid på temaet tvangsbehandling av rusmisbrukere. I samarbeid med Jæren Distriktssykiatriske Senter (JDPS) har 20 pasienter i TIPS 2 studien deltatt i kvalitativ delstudie (PhD prosjekt) med tittel «Spiritualitet og eksistensielle tema i psykose. Åndelige erfaringer, religiøsitet og livssyn relatert til psykosebehandling». Artikkel er innsendt til fagfelle vurdering. I samarbeid med NTNU inngår kliniske funn fra TIPS 2 studien i en delundersøkelse i et pågående PhD arbeid med fokus på co morbid tvangslidelse og første episode psykose. En artikkel er publisert I samarbeid med Nordlandsykehuset Bodø, er Professor Tor Ketil Larsen engasjert som bi veileder for PhD stipendiat som gjennomfører en studie på reduksjon av varighet av ubehandlet psykose i Nordland. TIPS Stavanger har våren 2012 inngått som deltakende senter i Studien Bergen Psykoseprosjekt 2 (BP2). Forskningsmedarbeider 50 % er ansatt og finansiert av Helse Bergen HF fra og med september Fra og med er det ansatt 50 % PhD stipendiat i Stavanger knyttet til studien. BP2 ledes av Dr. Erik Johnsen, og inngår som Helse Vest sin del av NASAT satsingen «How do genetic, clinical and treatment factors affect outcome in severe mental disorders?» ved Prof. Ole A. Andreassen, UiO, og har blitt tildelt millioner de kommende 4 år fra Norges Forskningsråd. BP2 er både et klinisk og translasjonsforskningsprosjekt med internasjonalt anerkjente basalforskere som prosjektmedlemmer/samarbeidspartnere. Disse er blant andre professor Vidar M. Steen (genetikk), professor Ole A. Andreassen (genetikk), professor Kenneth Hugdahl (funksjonell og strukturell hjerneavbildning), professor Einar K. Kristoffersen (immunologi), førsteamanuensis Solveig Klæbo Reitan (immunologi, inflammasjon). Bergen psykoseprosjekt 2, har etablert et samarbeid med prof. W. Wolfgang Fleischhacker og førsteamanuensis Maria Rettenbacher ved Medizinische Universität, Innsbruck. Denne forskergruppen er ledende i Europa innen kliniske antipsykotikastudier, og vil inngå som en egen site i BP2 studien. I samarbeid med professor Ole Andreassen, UiO, inngår materiale fra pågående studier i Stavanger i biobank til hørende TOP (Tematisk Område Psykose). Ved Helse Stavanger HF har man tilgang på en egen forskningslab, ved Stavanger Helseforskning som bistår i praktisk gjennomføring av blodprøver. Medarbeidere i Stavanger er blant annet medforfatter på publisert artikkel i Nature Psykosenettverket i Stavanger har også tilknyttet gjesteforsker, Dr. Helen Stain, fra Mental Health Research for the Young (MeHRY) Initiative, Durham University, School of Medicine, Pharmacy and Health, England. Dette samarbeidet har ledet frem til at artikkelen; «The relationship of verbal learning and verbal fluency with written story production: Implications for social functioning in first episode psychosis» er publisert 2012 i Schizophrenia Research. Studien er basert på et materiale fra TIPS 2 studien. Dr Stain er ansvarlig koordinator for innsendt søknad der Helse StavangerHF er deltakende partner i EU, Horizon2020 søknad, denne gikk i august 2014 til stage2 vurdering. Oversikt over hovedprosjekter: TIPS 10 års studien ( ) 301 pasienter inngår. TIPS 2 Studien. ( se ovenfor) Professor Jan Olav Johannessen hovedansvarlig. Primærforebygging av psykose studien (POP) Professor Jan Olav Johannessen er hovedansvarlig for studien. I studien vil en gjennom tidlig oppdagelse identifisere og tilby behandling til personer som en antar vil ha en høy risiko for å utvikle en psykoselidelse. Høsten 2013,våren 2014 skrev en mastergradstudent UiS sin masteroppgave fra denne studien. Ved nettverk for klinisk psykoseforskning er det i 2014 ansatt PostDoc 80 % stilling (finansiert fra strategiske midler psykiatri, Helse Vest). Post Doc stipendiaten har siden 2012 hatt et særlig ansvar for å

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 92/15 Endring av navn på to masterprogram Saksnr: 15/05228-2 Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung utdanningsdirektør Møtedag: 01.10.2015 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Psykisk helsearbeid - deltid

Psykisk helsearbeid - deltid NO EN Psykisk helsearbeid - deltid Har du lyst til å gjøre en forskjell i arbeidet mot psykiske plager og lidelser? Masterutdanning i psykisk helsearbeid gir deg spesialkompetanse på hvordan du kan hjelpe

Detaljer

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Fører til grad: Bachelor i sykepleie

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres som

Detaljer

Human Resource Management (HRM)

Human Resource Management (HRM) NO EN Human Resource Management (HRM) Lær hvordan du kan motivere, utvikle og beholde medarbeidere - og hvordan du blir en bedre leder. Dette studiet gir deg de verktøyene du trenger for å rekruttere,

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 2007 HØST, versjon 08.aug.2013 11:10:49 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i sykepleie Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Graden

Detaljer

Utvalg: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet Møtested: C-344, Kjølv Egelands Hus Dato: , kl.

Utvalg: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet Møtested: C-344, Kjølv Egelands Hus Dato: , kl. Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV Utvalg: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet Møtested: C-344, Kjølv Egelands Hus Dato: 24.2.2015, kl. 12:00-15:00 Eventuelt forfall meldes

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning for fagarbeidere i barnehagen med vekt på spesialpedagogikk og barnehageutvikling Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium som går

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Helse- og kontoradministrasjon Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet helse og kontoradministrasjon er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres på deltid.

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 1 / 6 Studieplan 2016/2017 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn Further Education in Physiotherapy for Children FYSBARN 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi Godkjent av

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:30 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

MBA i økologisk økonomi

MBA i økologisk økonomi NO EN MBA i økologisk økonomi Er du opptatt av miljø- og samfunnsansvar? Ønsker du økt kompetanse innenfor miljø- og samfunnsansvarlig økonomi? Vil du helst ha mulighet til å kombinere studier og jobb?

Detaljer

Studieplan. Spesialpedagogikk 2

Studieplan. Spesialpedagogikk 2 dmmh.no Studieplan Spesialpedagogikk 2 Språkvansker og sosiale og emosjonelle vansker Studiet kan inngå som del av Master i pedagogikk, studieretning spesialpedagogikk 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15 Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte 16.12.15 sak 67/15 HF 2018 PROSJEKT STUDIEPROGRAMPORTEFØLJE Prosjektplan og organisering Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen skal ha en framtidsrettet

Detaljer

Førstelinjebehandling av rus og psykiske lidelser

Førstelinjebehandling av rus og psykiske lidelser Førstelinjebehandling av rus og psykiske lidelser FS kode RUSPSYKL Studiepoeng 15 Dato for etablering 16.01.2014 NOKUT akkreditert Ikke aktuelt Sist revidert 16.01.2014 Innledning Høgskolen i Hedmark har

Detaljer

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd vår 2012 Sist revidert av fagansvarlig 01.03.2014 1 Studieprogrammets

Detaljer

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST Studieplan for Innpasningsstudium i vitenskapsteori og forskningsmetode for opptak til Master i tverrfaglig helse- og sosialfag med fordypning i psykisk helsearbeid 10 Studiepoeng 1 Godkjent av dekan på

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta STUDIEPLAN Bachelor i idrett 180 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 14.12.2016 Navn på studieprogram Bachelor i idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet. Det

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Programmets navn Bokmål: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) Nynorsk: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom)

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Grunnleggende helsepedagogikk Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet er på 7,5 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for studiet Høgskolen i Hedmark tilbyr studiet

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh. dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Obligatoriske emner i Master i barnehageledelse Emnene kan inngå i Master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30

Detaljer

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Theory and Methods in Supervision for students at bachelor in social work 15 ECTS VID vitenskapelige høgskole Godkjent av rektor

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Dokumentasjon av helsehjelp Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanningen er et tverrfaglig nettbasert studium på 15 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for studiet

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innledning Politiet har i den daglige operative tjeneste kontakt med publikum, og skal løse

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2

Detaljer

Vedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Vedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest SIDE 180 SOSIALT ARBEID SOSIALT ARBEID Vedtatt i Styret 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.02.2015. Studietilbud i sosialt arbeid MASTERPROGRAM

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Innledning

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng Side 1/8 Studieplan Studieår 2014-2015 Tverrfaglig videreutdanning i (masternivå) 30 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh. www.dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Videreutdanning master nivå Kan inngå som emne i graden master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng

Detaljer

Arbeidsinkludering, 15 studiepoeng

Arbeidsinkludering, 15 studiepoeng NO EN Arbeidsinkludering, 15 studiepoeng Studiet er tverrfaglig og gir grunnleggende kompetanse i arbeidsinkludering på masternivå. Studiet gir en innføring i forskningsbasert kunnskap om arbeidslivets

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 49/15 Studieportefølje ved UiS, opptaksrammer og dimensjonering av studier 2016 Saksnr: 15/02525-1 Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung. utdanningsdirektør

Detaljer

Innkalling til Utdanningsutvalet

Innkalling til Utdanningsutvalet Innkalling UU 21.05.2014 - side 1 Til: Faste medlemer: Blåsternes, Terje Gaupås, Sverre Gjerlaugsen, Marianne Hemmingsen, Tor Hervik, Sigbjørn Heyler, Nadia Hærem, Eva Jensen, Anine Kvaløy, Jan Terje Melberg,

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER Vedtatt av Utdanningsutvalget den 28. juni 2005 med hjemmel i vedtak i Styret for

Detaljer

REVISJON AV STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI (PMF) - 60 STUDIEPOENG

REVISJON AV STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI (PMF) - 60 STUDIEPOENG Til fakultetsstyret Dato: 13.10.2011 VEDTAKSSAK Saksnr.: FSHF11/2011 Journalnr.: 2006/1242 Saksbehandler: Hege Nedberg REVISJON AV STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI (PMF) - 60

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Veiledning, ledelse og læring i organisasjoner Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er på 15 studiepoeng og går over to semestre med totalt fire samlinger. Studiet

Detaljer

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Det legges stor vekt på å utvikle samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet bl.a. ved bruk av praksis i arbeidslivet.

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Årsstudium i krisehåndtering Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Årsstudium i krisehåndtering er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som gis som deltidsstudium over

Detaljer

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 1: Allment om gradene Det teologiske Menighetsfakultet tildeler gradene bachelor,

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Coaching i én-til-én-relasjoner og coaching som ledelsesverktøy Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet i «Coaching» er et studium på bachelornivå. Studiet har et

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Seksuell helse ved sykdom Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Videreutdanningen er et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng. Bakgrunn for studiet Studiet er utviklet

Detaljer

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1-1 Formål og virkeområde Forskriften gjelder tilsyn med studier som betegnes som høyere utdanning

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017

Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål Formålet med utdanningen er å gjøre studentene i stand til å utøve relasjonsbasert klasseledelse på

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 12 HØST, versjon 08.aug.13 11:16:51 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag Studieplan Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 25. mars 2010 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Studieplan. Barn, barndom og barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. Studieåret dmmh.no

Studieplan. Barn, barndom og barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. Studieåret dmmh.no dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage Obligatoriske emner i Master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå Studieåret 2016-2017 Revidert

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn

Detaljer

Nord universitet med regionalt fokus. Kristin Bratseth, dekan Avdeling for helsefag

Nord universitet med regionalt fokus. Kristin Bratseth, dekan Avdeling for helsefag Nord universitet med regionalt fokus Kristin Bratseth, dekan Avdeling for helsefag Først en gladnyhet. Nord universitet tilbyr utdanninger på bachelor-, master- og phdnivå, bl.a innen profesjonsfag 1 200

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Seksuell helse ved sykdom Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Videreutdanningen er et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng. Bakgrunn for studiet Studiet er utviklet

Detaljer

Studieplan. SEPREP Ung

Studieplan. SEPREP Ung Skriv 2.2 September 2012 Studieplan SEPREP Ung Forebygging og tidlig oppdagelse, behandling og oppfølging av psykose/alvorlig psykisk lidelse hos ungdom 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert:

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger

Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger NO EN Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger Barn og unge med særskilte behov møter vi daglig i barnehage og skole. Ønsker du å perfeksjonere deg for å arbeide med denne gruppa, er dette studiet midt i

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Studiet har ukentlige studieaktiviteter på campus ved studiested Bodø. Pedagogikk og elevkunnskap, Norsk og Matematikk er obligatoriske fag, mens studentene

Detaljer

Studieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017

Studieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017 dmmh.no Studieplan 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Sist endret 21.04.16 Navn Nynorsk navn Engelsk navn Communication and language learning in early childhood

Detaljer

Praktisk kunnskap, master

Praktisk kunnskap, master NO EN Praktisk kunnskap, master Master i praktisk kunnskap er et spennende, tverrfaglig studium som er rettet mot alle med bakgrunn i profesjonene. Ved å ta utgangspunkt i praksisutøverens levde erfaring,

Detaljer

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2013-2017 Dokumentansvarlig: Svein Ivar Bekkelund Dokumentnummer: MS0180 Godkjent av: Marit Lind Gyldig for: UNN HF Det er resultatene for pasienten

Detaljer