NT-L-13 TORDENSKJOLD COD FARM AS ORGNR AKVAKULTURTILLATELSE FOR MATFISK AV TORSK PÅ LOKALITETEN DJUPVIKA

Transkript

1 FISKERIDIREKTORATET Region Trøndelag Tordenskjold Cod Farm AS Saksbehandler : Ståle Hansen Postboks 2017 Sentrum Telefon: ^9NH^HR^GIE\NIK01`dlIJ1U1 le Seksjon: Region Trøndelag_ 6^ TRONDHEIM Vår referanse: 06/14643 Deres referanse: Att: Vårdato: Deres dato: NT-L-13 TORDENSKJOLD COD FARM AS ORGNR AKVAKULTURTILLATELSE FOR MATFISK AV TORSK PÅ LOKALITETEN DJUPVIKA Vi viser til Deres søknad av Vedtak: De far med dette midlertidig tillatelse til å etablere anlegg for akvakultur av torsk (Gadus morhua) i sjøvann på følgende lokalitet i Levanger kommune: nr. navn stedsanøvelse kartdatum Djupvika ' N, ' Ø Euref89/WGS84 Tillatelsen er tildelt reg.nr. NT-L-13 i akvakulturregistret og omfatter en maksimal tillatt biomasse på 780 tonn. Tillatelsen er midmwdig og gjelder fram til Lokaliteten Djupvika er godkjent for 2340 tonn og kan benyttes som felles lokalitet for Tordenskjold Cod Farm AS sine tillatelser : NT-L-13, NT-L-14 og NT-L-15. Vedtaket er fattet av Fiskeridirektoratet region Trøndelag med hjemmel i: Lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur og forskrift av 22. desember 2004 om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret og etter fullmakt fra Fiskeridirektoratet av 3. februar Lov av 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) og forskrift av om godkjenning til etablering og utvidelse av akvakulturanlegg og registrering av damanlegg (etableringsforskriften) 5, jf. 9 etter fullmaktfra Fiskeri- og kystdepartementetfra 1. juli I Postadresse: P~ 1225, FR~ 7462TROØHØ Besøkmdresss: FR~ Telefan: Tel~ organleasjonsnr E^: poshno@dc~m@~.no Intemett

2 Det er en forutsetning at bestemmelser i ovennevnte lover og tilhørende forskrifter blir_fulgt, i tillegg til de spesielle vilkår som følger av denne tillatelsen. Eierforhold: Tillatelsen gis til Tordenskjold Cod Farm AS, org.nr Begrunnelse: Tordenskjold Cod Farm AS søkte dm tillatelse til å etablere anlegg for akvakultur av torsk i sjøvann på lokaliteten Djupvika i Levanger kommune. Det ble søkt om tre akvakulturtillatelser, hver på 780 tonn, på lokaliteten. Tordenskjold Cod Farm AS søkte i samme periode om tillatelse til å etablere anlegg for akvakultur av torsk i sjøvann på lokaliteten Hestøya. Også det i Levanger kommune. Konsekvensutredning Studier har vist at Trondheimsfjorden har en betydelig produksjonskapasitet for akvakultur. Om lag to tredjedeler av Trøndelags befolkning bor i direkte eller nær tilknytning til Trondheimsfjorden. Fjorden er også omkranset av flere tusen hytter. For mange kommuner i Trondheimsfjorden er akvakultur en ny og forholdsvis ukjent næringsaktivitet, og få kommuner langs fjorden har arealplan for sjø. I Trøndelag er det heller ikke mye erfaring med storskala akvakultur i tett befolkede områder. Trondheimsfjorden er også den største av de nasjonale laksefjordene, med flest nasjonale laksevassdrag og laksevassdrag totalt sett i Norge. I tillegg har fjorden store mengder sjøørret. Det er 5 områder i fjorden som er foreslått som marine verneområder. Flere områder i fjorden har RAMSAR status, og en rekke våtmarksområder har status som dyrefredningsområde. Trondheimsfjorden blir i ulike sammenheng karakterisert som den mest produktive fjorden i Norge og den er gytested og oppvekstområde for en lang rekke fiskearter. Summen av alle forhold nevnt ovenfor gjorde at både Levanger kommune og Fiskeridirektoratet ønsket at ble det gjennomført en konsekvensutredning i forbindelse med søknadene på Djupvika og klestøya. Hovedtemaene i konsekvensutredningen var: - Akvakultur av torsk og forholdet til villtorsk og sild i Trondheimsfjorden. - Akvakultur av torsk og forholdet til villlaks og sjøørret i Trondheimsfjorden. - Akvakultur av torsk og forholdet til vernede områder og sjøfugl i Trondheimsfjorden. - Fiskeaktivitet (både næringsfiske, fritidsfiske, turistfiske og elvefiske). - Akvakultur av torsk og forholdet til friluftsinteresser som hytteområder, badeplasser med mer. - Potensialet for akvakultur i Trondheimsfjorden. - Samferdsel/ skipstrafikk (farleder). - Kulturminner (marinarkeologi). Konsekvensutredningen konkluderer i hovedsak med at akvakultur av torsk ikke vil være til vesentlig skade for noen av forholdene det er utredet for, dersom det innføres en del avbøtende tiltak. 2

3 I forbindelse med høringen av konsekvensutredningen, kom det inn flere merknader. - Merknadene kan deles i to kategorier: 1. Merknader som angår utreders habilitet. Habiliteten er undersøkt og funnet i orden. 2. Kvaliteten på innholdet. Fiskeridirektoratet region Trøndelag mener utreder.har"svart på alle problemstillingene/ temavinklingene i bestillingen. Konsekvensutredningen gir tilstrekkelig grunnlag for Fiskeridirektoratet region Trøndelag til å fatte vedtak. En kort oppsummering av merknadene er vedlagt, og de mest relevante forholdene blir diskutert nedenfor. Føringer for akvakultur av marine arter i nasjonal laksefjord: Mye av tilbakemeldingen på konsekvensutredningen er basert på at Trondheimsfjorden er en nasjonal laksefjord, og at vill-laks derfor skal ha en spesiell beskyttelse. En av problemstillingene som ble reist, var om akvakultur av torsk er forenelig med statusen Trondheimsfjorden har som nasjonal laksefjord. Føringer for akvakultur i nasjonale laksefjorder er gitt i følgende dokumenter: - St.prp. nr. 79 ( ) Om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. - Innst. S. nr. 134 ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. - St.prp. nr. 32 ( ) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. - Innst. S. nr. 183 ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Ut fra de nasjonale føringer, er Fiskeridirektoratet region Trøndelag av den oppfatning at akvakultur av torsk i Trondheimsforden er forenelig med fjordens status som nasjonal Iaksefjord. I tabell 4.4 i St.prp. nr. 79 ( ) og tabell 6.2 i St.prp. nr. 32 ( ), kommer det helt tydelig frem at matfisk av marine arter tillates i nasjonale laksefjorder. Dette underbygges videre i Innst. S. nr. 183 ( ). Det skal imidlertid settes strengere krav til kontroll av sykdom (helsekontroll), rømmingssikring og avstand til nasjonale laksevassdrag enn om anlegget hadde ligget utenfor en nasjonal ]aksefjord. Lokaliteten Djupvika ligger i overkant av 5 km fra utløpet til Verdalselva som er det nærmeste nasjonale laksevassdraget til lokaliteten. Minstekravet er 5 km. Akvakultur av torsk og forholdet til villfisk i Trondheimsfjorden. I følge Havforskningsinstituttet, er gyting i merd, rømming og geninteraksjon med ville stammer, sykdom og spreding av sykdomsfremmende organismer potensielle problem for villtorsken. Videre vil det være viktig å ikke plassere akvakulturanlegg i umiddelbar nærhet til gyteområder for marin fisk. Det er viktig å trekke lærdom av lakseoppdrett, hvor man i mange sammenhenger har vært i etterkant med nødvendige tiltak og miljøundersøkelser. Det er i dag ikke krav om generasjonsatskillelse og brakklegging for marin fisk. Dette har imidlertid vært fast praksis i trøndersk laksenæring fra begynnelsen av 1990 tallet og har, sammen med flere andre tiltak, 3

4 vært en viktig faktor for den gode fiskehelsen hos laksefisk i regionen sammenlignet med de fleste andre regioner. Ved å pålegge generasjonsatskillelse og brakklegging, vil en senke smittepresset mellom ulike generasjoner. For at Tordenskjold Cod Farm AS skal kunne drive optimalt med generasjonsatskillelse og brakklegging, har selskapet behov for 3 lokaliteter. For å oppnå dette, har Tordenskjold Cod Farm AS også søkt om akvakulturtillatelse av torsk i Frosta kommune i tillegg til de to i Levanger kommune. Havforskningsinstituttet foreslår i brev av _til Fiskeri- og kystdepartementet, at akvakultur av torsk i enkelte fjorder, blant annet Trondheimsfjorden, bør basere seg på stedegen stamme for å hindre innkryssing av "fremmed" genetisk materiale. Vi finner ikke at dette kan settes som vilkår i denne tillatelsen på nåværende tidspunkt siden forutsetningene for å kunne drive lønnsomt vil være betydelig dårligere dersom akvakultur av torsk skal skje ved bruk av villfisk som stamfisk (Winther U., Olafsen, T. og Tangen, K Akvakultur av torsk i Trondheimsfjorden - konsekvensutredning). Det blir imidlertid stilt vilkår om at befruktede egg ikke skal slippe ut i det frie miljø. En vil da hindre geninteraksjon med den ville torsken i fjorden. Skottelus, Caligus elongatus, er i dag ikke noe vesentlig problem verken innen akvakultur av laks og ørret eller torsk. Dette er ikke det samme som å si at-skottelus ikke kan bli en utfordring i fremtiden. På et tidlig stadium i lakseoppdrett ble det fremsatt lignende påstander om tilstedeværelse av lakselus (så som at den ikke smittet til villaks, ikke var noe problem i fjorder, ikke var noe problem om vinteren osv), noe som dessverre viste seg å ikke stemme over tid. I denne tillatelsen gis det vilkår at det skal gjennomføres telling av skottelus hver 14 dag. Videre må all settefisk som tas inn i anlegget være dokumentert fri for skottelus. Eventuelle tiltak og pålegg om avlusning vil bli satt av Mattilsynet. All settefisk som tas inn til anlegget skal være dokumentert fri for Francisella og Noda-virus. Det tillates ikke å sette ut settefisk som har stått i sjø utenfor Trondheimsfjorden. Det vil ikke være tillatt med utsett av flere generasjoner på lokaliteten og lokaliteten skal brakklegges minimum to måneder etter hver utslakting. Forholdet til vernede områder og sjøfugl I forhold til sjøfugl i området vil det hovedsakelig være fiskespisende fugl som vil kunne komme i direkte konflikt med fisk i akvakulturanlegg. Videre vil ferdsel til og fra anlegget samt støy fra anlegget kunne ha effekt pa sjøfugl. Det er ingen spesielle vilkår i de nasjonale føringene for laksefjorder som tilsier en strengere vurdering av forholdet oppdrett - naturreservater/dyrefredningsområder i laksefjorder enn utenfor slike områder. Anleggets plassering er vurdert å være i god avstand til Tynesfjæra dyrefredningsområdet og Rinnleiret naturreservat. Det er lite sannsynlig at det vil komme i vesentlig konflikt med verneområdene. Fylkesmannen pålegger i utslippstillatelsen Tordenskjold Cod Farm AS å foreta en visuell vurdering av strandsonen far og under produksjon med hensyn på eutrofiering. Denne vurderingen skal være skriftlig med bilder. Metode og omfang av den visuelle vurderingen må Tordenskjold Cod Farm AS avklare med Fylkesmannen. Forholdet til friluftsliv Om lag to tredjedeler av Trøndelags befolkning bor, som nevnt tidligere, i direkte eller nær tilknytning til Trondheimsfjorden. Fjorden er også omkranset av flere tusen hytter. Dette gjør 4

5 at potensialet for konflikter er til stede når det gjelder etablering av næringsaktivitet i fjorden. Det kom inn protester fra grunneiere og hytteeiere i forbindelse med søknaden, både i den kommunale høringen og i forbindelse med høringen av konsekvensutredningen. Protestene går hovedsakelig på at Djupvika er en av Levanger kommunes strandperler og et område som benyttes flittig hele året både land- og sjøverts. Grunneierne og hytteeierne mener at den omsøkte "industrialiserte" oppdrettsvirksomheten med sin aktivitet vil forsøple og forringe den naturperle og rekreasjonsområde Djupvika er i dag.' Både Sør-Trøndelag fylkeskommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune uttaler i høringen til konsekvensutredningen at de ønsker at Trondheimsfjorden skal utnyttes til akvakultur av marin fisk. Gjennom forankring i Marin Strategiplan Trøndelag, er akvakultur av torsk et næringsmessig satsningsområde i regionen. Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommune sier at de eventuelle negative forhold rundt utøvelse av fritidsaktivitet, samt øvrige befolknings samfunnsbehov må ses opp mot den verdi området har som matproduserende areal. Levanger kommune har ikke utarbeidet en arealplan for sine. sjøområder. Dette gjør at det tidligere ikke er gjort noen interesseavveininger for aktuelle områder for akvakultur. I retningslinjene/nasjonale føringer (jf side 3) legges det ikke til grunn at søknader i nasjonale laksefjorder skal vurderes strengere med hensyn til forholdet oppdrett -- friluftsliv, enn dersom det søkes i områder utenfor sonene. Anleggets plassering er vurdert å ikke blir til hinder for adkomsten til land og småbåter skal kunne ferdes på innsiden av anlegget. Levanger kommune har dessuten i sin behandling av saken, den 6. desember 2006, vedtatt at Tordenskjold Cod Farm AS bør få tillatelse som omsøkt etter at søknaden hadde vært lagt ut til offentlig ettersyn. Etter Fiskeridirektoratets samlede vurdering, foreligger det ikke tilstrekkelig grunnlag for å avslå søknaden ut i fra forholdene til friluftsinteressene. Fylkesmannen har gitt midlertidig utslippstillatelse på grunn av usikkerhet vedrørende støy og eutrofiering av strandsonen. Tordenskjold Cod Farm AS er pålagt å ta støymålinger for å dokumentere at støygrensene ikke overskrides og foreta en visuell vurdering av strandsonen før og under produksjon med hensyn på eutrofiering. Denne vurderingen skal være skriftlig med bilder. Vurdering i forhold til øvrige interesser Vurdering i forhold til fiskehelse Det er foretatt strømmåling og bunnundersøkelse (B-undersøkelse) på lokaliteten. Nøkkeltall fra strømmålingen gjengis i følgende tabell: :::.:::.::::::: :::::::::::: ::::::::::... :::::::::::::::::... :::: :::: ^^:^røø ::; ::::::...::::::::::::::::...!^^5^ d :^ :::::: :::: 3`::::::::::^::::^:..l^de: ::::::::::::: :::::::::::::: ::::::::: ::::::::::::..::::: GØ......:......Ø^^#^ ^.....^`.) , , ,6 4,3 16,0 Bunnforhold: Det er foretatt miljøundersøkelse (MOM-B) på lokaliteten. Lokaliteten har ikke vært brukt til akvakultur tidligere. Dybden varierer fra 30 til 63 meters dyp. Sedimenttypen er leire og de 3 øverste centimeterne var noe bløt leire. Alle målingene ble klassifisert i gruppe 1 beste tilstand. 5

6 Avstand tilandre anlegg: - Avstanden til nærmeste lokalitet med fisk på (Fjøsvika) er ca. 17 km. Lokaliteten disponeres av Frengen Havbruk AS. Avstanden til lokaliteten Hestøya, som vil bli gitt samtidig med denne akvakulturtillatelsen, ligger ca. 10 km unna. Lokaliteten Hestøya vil bli disponert av Tordenskjold Cod Farm AS. Avstanden mellom anleggene er i tråd med gjeldende retningslinjer. Miljø: Gode miljøforhold er viktig for fiskens helse. Lav vannutskifting kan både føre til opphopning av sedimenter og for liten tilgang på oksygen: Sedimentopphopning kan gi dårlig levemiljø for fisken. For dårlig tilgang på oksygen kan øke risikoen for sykdomsutbrudd. Videre er lav individtetthet og lav tetthet generelt (antall kilo fisk per kubikkmeter) viktige faktorer i arbeidet med å forebygge mot sykdom. Tabellen som oppsummerer strømmålingene på lokaliteten viser at både verdiene for gjennomsnittlig strømhastighet og total vannutskifting er tilfredsstillende. Fiskeridirektoratet mener derfor at en etablering som omsøkt ikke vil volde fare for utbredelse av sykdom på fisk. Plassering ut fra hensynet tilå sikre helsemessige trygge næringsmidler. Lokaliteten Djupvika er ikke plassert nær tettbebyggelse eller industri. Vi kan ikke se at en lokalitetsplassering som omsøkt vil ha skadelige effekter på folkehelsen. Vurdering i forhold til havne- og farvannsloven indre Trondheimsfjord havnevesen har behandlet søknaden i henhold til havne- og farvannsloven. Indre Trondheimsfjjord havnevesen forutsetter at anlegget/forankringen ikke vil komme i berøring med hvit sektor av Verdal molo lykt. Frarådning fra Fylkesmannen Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har vurdert søknaden ut fra akvakulturloven 16 og frarår at Tordenskjold Cod Farm AS far tillatelse til akvakultur av torsk på lokaliteten. Frarådningen ble opprettholdt på meklingsmøte mellom Fylkesmannens miljøvernavdeling og Fiskeridirektoratet region Trøndelag den 25. mars Frarådningen begrunnes i Trondheimsfjordens status som nasjonal laksefjord. Fylkesmannen henviser til St. prp. Nr. 32 ( ) og påpeker at selv om marin fisk innenfor de nasjonale laksefjordene i utgangspunktet tillates "skal summen av endringer i akvakulturvirksomheten i fjordene ikke medføre økt, men snarere redusert risiko for de laksebestandene som skal ivaretas" Fylkesmannen mener at det er manglende kunnskap om torskeoppdrett og påvirkning på ville laksestammer, og at det vil derfor være i strid med "føre var prinsippet" å bruke en nasjonal laksefjord som et forsøksområde for torskeoppdrett. Fiskeridirektoratets region Trøndelag sin vurdering av føringene for nasjonale laksefjorder er beskrevet over. 6

7 Vilkår etter akvakulturloven Det stilles særlige krav til nøtene som kan brukes og nøtene må være tilpasset for akvakultur av torsk. Det skal drives konstant overvåkningsfiske med ruser. Rusene må plasseres slik at de mest effektivt fanger rømt fisk. Villfisk som fanges skal slippes ut. Befruktede egg skal ikke slippes ut i det frie miljø... Anlegget skal etableres i samsvar med beskrivelser og tegninger i søknaden og i henhold til vedlagte kartbilag. Tillatelsens samlede biomasse skal ikke, på noe tidspunkt, overskride 780 tonn. Tillatelsen gis uten ansvar med hensyn til nabo-, eiendoms- eller andre privatrettslige forhold. Tillatelsen skal drives som selvstendig enhet. Dette er likevel ikke til hinder for at anlegget kan samarbeide med andre om felles innkjøp, salg o.a. Utleie av akvakulturtillatelse er ikke tillatt. Når det gjelder nærmere bestemmelser for drift av tillatelsen, viser vi til forskrift av om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften). Tillatelse etter etableringsforskriften Vilkår for tillatelsen: Innehaver av tillatelsen må selv bære eventuelle tap som følge av tiltak gitt i medhold av matloven med forskrifter. Det tillates ikke å sette ut settefisk som har stått i sjø utenfor Trondheimsfjorden. Det er ikke tillatt med utsett av flere generasjoner på lokaliteten. All settefisk som settes ut på lokaliteten skal være dokumentert fri for Francisella og Noda-virus. Før utsett kan skje, skal dokumentasjonen forelegges Mattilsynet, Distriktskontoret for Sør-Jnnherred. All settefisk skal være vaksinert. Det må utføres telling av skottelus hver 14 dag. Resultatet fra tellingen skal umiddelbart sendes Mattilsynet, som vil pålegge avlusning ved behov. Lokaliteten skal brakklegger minimum to måneder etter hver utslakting. Eventuell klage på vilkår fastsatt i medhold av etableringsforskriften skal avgjøres av Mattilsynet, regionkontoret for Trøndelag, Møre og Romsdal. 7

8 Tillatelse etter havne- og farvannsloven Indre Trondheimsfjord havnevesen har gitt særskilt tillatelse etter havne- og farvannsloven. Det er en forutsetning at vilkår etter denne loven blir fulgt. Tillatelse fra Indre Trondheimsfjord havnevesen er vedlagt. Utslippstillatelse etter forurensningsloven Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har behandlet søknaden etter forurensningsloven, og har gitt midlertidig utslippstillatelse for en generasjon. Det er en forutsetning at vilkårene etter forurensningsloven blir fulgt. Fylkesmannen skriver i utslippstillatelsen at: "På bakgrunn av at det ikkefinnes en avklart arealplanfor sjø for Levanger kommune samt protesterfra hytteeierne og grunneierne når det gjelder støy ogforurensning, finner Fylkesmannen grunnfor å gi midlertidig utslippstillatelsefor en generasjon. Dersom pålagte støyundersøkelser viser at støygrensene ikke overskrides, ingen tegn til eutrofiering langs strandsonen og det foreligger en avklart arealplanfor sjø, vil tillatelsen kunne gjøres permanent uten ny søknad". Utslippstillatelsen med begrunnelse følger vedlagt. Tillatelsen kan trekkes tilbake dersom forutsetningene for tillatelsen endres vesentlig. Fiskeridirektoratet kan i tillegg sette nye vilkår for tillatelsen dersom forholdene tilsier det. Kopi av denne tillatelsen med vedlegg skal oppbevares tilgjengelig for alle ansatte på anlegget, og også slik at det kan forevises til alle som er bemyndiget kontrollrett. Klageadgang Vedtaket kan påklages, se om dette i vedlagte orientering. Med bakgrunn i Fylkesmannens frarådning, gis tillatelsen med oppsettende virkning jf. forvaltningslovens 42. Dette medfører at anlegget ikke må etableres før klagefristen (3 uker fra mottatt vedtak) er gått ut, eller en eventuell klage er avgjort. I medhold av forvaltningsloven 27b blir det satt som vilkår for å reise søksmål at anledning til å klage er uttømmende benyttet. Med hilsen Ståle Hansen seniorrådgiver I 8

9 Vedlegg: 1. Kopi av kart som viser anleggets tillatte plassering på lokaliteten Djupvika 2. Uttalelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljøvernavdelingen 3. Midlertidig utslippstillatelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljøvernavdelingen 4. Tillatelse etter Havne- og farvannsloven fra Indre Trondheimsfjord havnevesen 5. Orientering om klagerett 6. Kort oppsummering av innkommende merknader til-konsekvensutredningen Kopi m. oppsummering av innkommende merknader til konsekvensutredningen til: Fiskeridirektoratet, Kyst- og havbruksavdelingen Kystverket Midt-Norge, Ålesund Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljøvernavdelingen Mattilsynet, Distriktskontoret for Sør-Innherred Levanger kommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Miljøvernavdelingen Sør-Trøndelag fylkeskommune, Eling Skakkes gate 14, 7004 Trondheim Nord-Trøndelag fylkeskommune, Seilmakergata 2, 7725 Steinkjer Mattilsynet, Regionkontoret for Trøndelag, Møre og Romsdal Havforskningsinstituttet, Postboks 1870 Nordnes, 5817 Bergen Veterinærinstituttet, Postboks 8156 Dep., 0033 Oslo Norsk Institutt for Naturforskning, Tungasletta 2, 7085 Trondheim Direktoratet for naturforvaltning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim Norges Naturvernforbund, Grensen 9 B, 0159 Oslo NJFF Nord-Trøndelag, Nordtun, 7622 Markabygda NJFF Sør-Trøndelag, Leirfossvegen 76, 7038 Trondheim Elvene Rundt Trondheimsfjorden, Landbrukssenteret, 7336 Meldal Forum for natur og friluftsliv - Nord-Trøndelag, Postboks Hell Grunneiere og hytteeiere i Djupvika v/ Aina Bye, Borg, 7600 Levanger Verdal elveeierlag og Helgåa elveeierlag, v/olav Oldren, Tingvoll, 7660 Vuku Naturvernforbundet i Rissa, 7100 Rissa Sametinget, 9730 Karasjok 9

10