Utvikling og utprøving av vidareutdanning i Tverrprofesjonell samhandling - erfaringar frå tre kull: Delrapport i TPS-prosjektet

Transkript

1 Samarbeidslæring digitalt om samhandling pa tvers Utvikling og utprøving av vidareutdanning i Tverrprofesjonell samhandling - erfaringar frå tre kull: Delrapport i TPS-prosjektet 1

2 Forord Denne rapporten handlar om etablering, gjennomføring og utvikling av vidareutdanning i «Tverrprofesjonell samhandling». Rapporten byggjer på erfaringar frå tre kull: H-2013, H-2014 og V Studiet har sidan 2014 inngått som del av samarbeidsprosjektet «Tverrprofesjonell samhandling, Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningane» («TPS-prosjektet»), eit samarbeid mellom Høgskolen Stord/Haugesund, Høgskolen i Østfold og Høgskolen i Ålesund. 1 Prosjektet fekk midlar frå Norgesuniversitetet med tanke på utvikling og vurdering av verdien av bruk av digitale verktøy i studium med fokus på tverrprofesjonell samhandling. Denne støtta har stimulert til aukande vektlegging på nettbaserte studieformer i vidareutdanninga, som ein forløpar for og eit grunnlag for innføring av temaet «Tverrprofesjonell samhandling» i bachelor-studium i velferdsutdanningane. I rapporten legg vi difor spesiell vekt på overgangen frå eit samlingsbasert til eit nettbasert studium, og aukande bruk av nettressursar, og ser på kva plass nettbasert læring kan ha i utvikling av samarbeidskompetanse. Vidareutdanninga er eit tilbod for å byggje opp kompetanse for å oppfylle intensjonane i dei helse- og sosialpolitiske utfordringane velferds-norge i dag står oppe i, med vekt på samordning, samarbeid, samhandling. Erfaringane frå vidareutdanninga vil kunne danne grunnlag for nettstøtta eller nettbasert tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) i velferdsutdanningane, både ved at aktuelle tema er utmeisla og ved utprøving av digitale studieformer ved samarbeidslæring. Rapporten er utforma av emneansvarleg for studiet, Gerd Bjørke, men er drøfta med dei andre deltakarane i prosjektgruppa for TPS- prosjektet. Prosjektgruppa har hatt slik samansetjing: Dosent Gerd Bjørke, prosjektleiar Høgskolelektor Bente Kvilhaugsvik, Førstelektor Sigurd Roger Nilsen, Dosent Synnøve Hofseth Almås, Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Østfold Høgskolen i Ålesund (i dag NTNU i Ålesund) Bente Kvilhaugsvik har erfaring som deltakar i studiet, Sigurd Roger Nilsen og Synnøve Hofseth Almås har deltatt i avsluttande samling, som sensorar og har bidratt i videosamtalar som har blitt lagt ut som læringsressurs. Utvikling og utprøving av denne vidareutdanninga i tverrprofesjonell samhandling er ein vesentleg del i TPS-prosjektet, og erfaringane som er gjort her, dannar grunnlag for å kunne svare på hovudproblemstillinga i prosjektet: kva verdi kan bruk av IKT ha ved tverrprofesjonell samarbeidslæring? Erfaringane frå gjennomføringa av dette vidareutdanningsopplegget vil difor også få ein sentral plass i sluttrapporten for prosjektet. Stord/Haugesund, 1. mars 2016 Gerd Bjørke 1 Høgskolen i Ålesund vart fusjonert med NTNU. I denne rapporten, som gjeld gjennomføring av vidareutdanning i velgjer vi framleis å bruke nemninga HiÅ. 2

3 Innhaldsoversikt Forord side 2 Innleiing 5 Ei ny vidareutdanning blir til 6 Uttrykte kvalifiseringsbehov 6 Etableringsprosessen justering av utdanningsinnhald etter behov 6 Leiing av studiet 7 Samarbeidspartnarar og eksterne bidrag 7 TPS-prosjektet 9 Frå CAB-prosjektet til TPS-prosjektet 9 Intensjonar i TPS-prosjektet 9 Førelesingsorientert, interaktiv og nettbasert undervisning 11 Resultatmål for TPS-prosjektet 11 Studiets logikk det pedagogiske grunnlaget 12 Eit oppgåve- og læringsorientert studium 12 Eit dialog- og deltakarorientert studium 12 Eit nettstøtta eller eit nettbasert studium 13 Emneplan, studieorganisering, -innhald og vurdering 14 Emneplanen 14 Læringsutbytte 14 Studieinnhaldet 15 Utlysingstekst 15 Dokumentasjon av studieresultat 16 Gjennomføring frå samlingsbasert til nettbasert studiestruktur 17 Søkning, opptak og gjennomføringsgrad 17 Yrkesbakgrunn 18 Geografisk bakgrunn 18 Forventningar og tilpassing til nye studiestrukturar 19 Nettbasert studium 19 Oppgåvestruktur i nettbaserte studiar 20 Fronter som læringsplattform 21 Adobe Connect som kommunikasjonskanal 21 Skype som kommunikasjonskanal 21 E-post som kommunikasjonskanal 21 Digital historiefortelling som arbeidsform 21 Innhaldsfokus 22 Oppgåver undervegs 22 Skriftlege notat 22 Asynkron nettdiskusjon i Forum 22 Synkrone nettmøter i Adobe Connect 23 Miniprosjekt i grupper 23 Arbeidskrav og mappevurdering 23 Tema for miniprosjekt 24 Deltakartilbakemeldingar undervegs og i etterkant 25 H-2013-kullet - «samlingsbasert» 25 H-2014-kullet «nettstøtta» 27 V-2015-kullet «nettbasert» 28 Oppsummering av evalueringar, etter gjennomføring av tre kull 29 3

4 Verdien av nettbaserte løysingar ved samarbeidslæring 31 Nettet som støtte for studiestrukturen 31 Endring av studievanar 32 Føresetnader for vellukka nettstudiar 32 Kva vi gjorde og kva vi kunne gjere annleis 32 Samarbeidslæring via nettet? 33 Synergieffektar, «de små skritt» og framtidsvisjonar 35 Referansar 37 Vedlegg 1 Semesteroversikt 38 Vedlegg 2 Oppgåver veke eksempel 40 Vedleg 3 Miniprosjektarbeidet 42 4

5 Innleiing Denne rapporten tek føre seg erfaringar med etablering, gjennomføring og utvikling av ei vidareutdanning i Tverrprofesjonell samhandling, eit 15 studiepoengs studium på masternivå, ved Høgskolen Stord/Haugesund (HSH). Opptakten til etablering av studiet var eit uttrykt behov for utdanningstilbod med fokus på samarbeidskompetanse. Dette fall saman med etablering av eit prosjekt med fokus på tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS). 2 Behovet for vidareutdanning i tverrprofesjonell samhandling vart uttrykt i yrkesfeltet, og konkret knytt til kampanjen «Bedre tverrfaglig innsats for barn og unge» (Helsedirektoratet, 2013). Samtidig var nettopp det landsomfattande «CAB-prosjektet - Kvalifisering for tverrprofesjonelt samarbeid i helse- og sosialsektoren» avslutta. Høgskolen Stord/Haugesund var del av CAB-prosjektet, likeins Høgskolen i Østfold og Høgskolen i Ålesund. Tre av prosjektdeltakarane i CAB-prosjektet 3 fann saman og ville gjerne prøve ut korleis ein kunne leggje til rette tverrprofesjonell samarbeidslæring i dei utdanningane som desse høgskolane tilbaud. Studiet i Tverrprofesjonell samhandling vart utvikla og igangsett i 2013, og vart lagt inn som del av prosjektet «Tverrprofesjonell samhandling. Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningane» (TPS-prosjektet) då søknad om midlar frå Norgesuniversitetet vart utarbeidd same året. Prosjektet fekk midlar, 1,2 mill kroner, og samarbeidsprosjektet, inkludert vidareutdanninga, var eit faktum. Målet var no å utvikle og vurdere verdien av bruk av digitale verktøy i studium med fokus på tverrprofesjonell samhandling. Dette stimulerte til aukande vektlegging på nettbaserte studieformer i vidareutdanninga, som vart ein forløpar for og eit grunnlag for utprøving og etter kvart innføring av temaet Tverrprofesjonell samhandling i dei utdanningane som høyrde til ved høgskolane i prosjektet. I tidsperioden vart det gjennomført tre kull i dette studiet, med til saman 58 deltakarar. Deltakarane hadde ulik yrkesbakgrunn, så som ergoterapeut, fysioterapeut, førskolelærar/barnehagelærar, lærar, miljøterapeut, politi, sosionom, sjukepleier, vernepleier og erfaringskonsulent (tidlegare «brukar»). Dei var tilsette dels som lærarar i høgskolen, i kommunesektoren; barnehagar, skular, PPT-teneste, heimetenester, ved sjukeheimar, i flyktningtenester, innan rusomsorg og i politietaten. Denne breie deltakarsamansetjinga var tilsikta og ønskjeleg, ut frå studiets hovudtema: samarbeid mellom ulike profesjonsgrupper i velferdssektoren for å oppnå heilskaplege tenestetilbod. Å møtast i ein studiesituasjon kan gi grunnlag for å lære av, med og om kvarandre, som er kjenneteiknet på tverrprofesjonell samarbeidslæring som skal gi samhandlingskompetanse, slik det også går fram av internasjonal litteratur. Det er ei oppsummering av erfaringar frå denne startfasen vi her vil framstille, med von om at dette materialet kan leggjast til grunn ved aukande stimulering til tverrprofesjonell samarbeidslæring innan velferdsutdanning, og at nettbaserte løysingar kan spela ei viktig rolle om studentar frå ulike utdanningar, institusjonar og studiestader skal kunne finne felles møteplassar. 2 TPS stammar frå Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd; Samspill i praksis, som eit akronym for tverrprofesjonell samarbeidslæring. 3 Dette var Gerd Bjørke, Høgskolen Stord/Haugesund, Sigurd Roger Nilsen, Høgskolen i Østfold og Synnøve Hofseth Almås, Høgskolen i Ålesund (i dag NTNU i Ålesund) 5

6 Ei ny vidareutdanning blir til I dette kapitlet trekkjer vi opp det som førde til etablering av ei vidareutdanning i tverrprofesjonell samhandling og korleis denne kom i gang. Uttrykte kvalifiseringsbehov Vinteren 2013 tok ein representant frå «Haugalandsløftet» 4, Bernt Netland, kontakt med Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) med spørsmål om høgskolen kunne tilby vidareutdanning i tverrprofesjonelt samarbeid. Bakgrunnen var at fleire kommunar i regionen (m.a. Stord, Haugesund og Tysvær) deltok i Helsedirektoratets kampanje «Bedre Tverrfaglig Innsats for barn og unge» (BTI). Helsedirektoratet hadde åtte pilotkommunar med i dette prosjektet. Prosjektet handla i stor grad om å ta i bruk og tilpasse eit elektronisk samarbeidsverktøy, «stafettloggen», henta frå Danmark. I fellesmøter mellom representantar frå pilotkommunane vart det uttrykt behov for kvalifisering, ikkje berre i bruk av det konkrete elektroniske verktøyet, men også i samspelsprosessar i møter mellom ulike yrkesgrupper som skulle samhandle i kommunane. Studieleiar for etter- og vidareutdanning ved HSH, Tone Kringeland, tok denne ballen, og etter fleire møter med drøfting av kva for innhald ei slik vidareutdanning kunne ha, vart ein emneplan utarbeidd og godkjend i høgskolens organ. Studiet Tverrprofesjonell samhandling vart lyst ut, som eit vidareutdanningsemne på 15 studiepoeng, med start august Etableringsprosessen justering av utdanningsinnhald etter behov BTI-satsinga kom til å prega det første kullet i vidareutdanninga i Tverrprofesjonell samhandling. 22 av i alt 32 deltakarar ved det første kullet kom frå pilotkommunar i BTI-prosjektet, resten frå helsetenesta i nærliggjande kommunar. Deltakarane frå BTI-kommunane hadde bakgrunn som lærarar, ergoterapeutar, fysioterapeutar, førskolelærarar/barnehagelærarar og sosionomar, altså brei tverrprofesjonell samansetjing for arbeid i skole, barnehagar og PPT-teneste i kommunane. Resten av deltakarane ved det første kullet kom, som sagt, frå helsetenester i nærområdet, hovudsakleg med helsefagleg bakgrunn og med arbeid innan sjukeheimar, eldreomsorg og rehabilitering. Deltakargruppa vart ei rikt samansett tverrprofesjonell gruppe, med muligheter for fagleg utveksling og å bli kjende med kvarandre sine paradigme og arbeidsfelt. Sektorskilja og studieforventningar gav likevel spenningar i deltakargruppa. Vart eksempla for «skole- eller elevretta» så kjende ikkje helsepersonell frå rehabiliterings- og eldreomsorg seg heime, og omvendt. Desse motsetningane vart først overskridne ved slutten av studiet. Då såg alle verdien av å vere saman på tvers av sektorar og bli kjende med andre profesjonsgrupper enn sine eigne. Ved det andre kullet, H-2014, vart det stimulert til deltaking av undervisningspersonell (lærarar og veiledere/praksisutøvarar) frå dei tre høgskolane som var med i «TPS-prosjektet». Ni av 17 deltakarar kom frå 4 «Haugalandsløftet» er eit forskingsbasert kompetansehevingsprosjekt retta mot barnehage, skole og PPT ved 10 kommunar på Haugalandet i Rogaland. 6

7 Høgskolen i Østfold og to frå Høgskolen Stord/Haugesund. Det lukkast ikkje å få med deltakarar frå Høgskolen i Ålesund. Ved det tredje kullet vart det ikkje med deltakarar frå dei tre høgskolane i TPS-prosjektet, men derimot fekk vi med m.a. ei gruppe på fire deltakarar frå ein og same kommune, som kunne relatere sitt studiearbeid til det daglege samarbeidet i kommunen. Dette vart eit døme på ideell deltaking i studiet, der studiet kunne bli nært knytt til samarbeidspraksis i yrkesfeltet. Leiing av studiet Hovudansvarleg for utvikling og gjennomføring av studiet var dosent Gerd Bjørke ved Avdeling for helsefag (AHF), HSH. Ved det første kullet vart professor Tarja Tikkanen frå Avdeling for lærarutdanning (ALK) med i leiinga av studiet, og høgskolelektor Bente Kvilhaugsvik (AHF) deltok som observatør. Ved tilrettelegging av det andre kullet, vart førsteamanuensis Aslaug Grov Almås frå «Kabel-prosjektet» ved HSH og førstelektor Åge Gjøsæter frå Avdeling for teknologiske, økonomiske og maritime fag (ATØM) ved høgskolen invitert med i planleggingsprosessen. «Kabel-prosjektet» ved Høgskolen Stord/Haugesund har som siktemål å styrke digitale studium ved høgskolen generelt sett. Å bidra til å prøve ut eit nettbasert opplegg i vidareutdanninga i Tverrprofesjonell samhandling vart difor ei naturleg oppgåve. Gjøsæter hadde spesialkompetanse i organisasjonsutvikling, som vart lagt inn som eit tema i studiet. Både Grov Almås og Gjøsæter deltok som foredragshaldarar i dette kullet. Det tredje kullet, V-2015, som berre hadde ni deltakarar som fullførde, vart leia av Gerd Bjørke åleine. Gjennomføringa av dette kullet kunne byggje på dei erfaringane som var gjort ved dei føregåande kulla, og studiet vart såleis no lagt opp tilnærma nettbasert, dvs. med berre tre dagssamlingar og resten av arbeidet via nettet. Samarbeidspartnarar og eksterne bidrag Ved det første kullet vart det satsa på å hente inn både nasjonale og internasjonale kapasitetar på feltet «Tverrprofesjonell samhandling». Såleis deltok både professor Hugh Barr, Westminster University, London 5 og professor Elisabeth Willumsen, Universitetet i Stavanger 6 i den første samlinga, med innleiingstema om perspektiv på tverrprofesjonelt samarbeid. Frå BTI-prosjektet i Helsedirektoratet deltok seniorrådgjevar Guri Sæther og orienterte om BTI-satsinga. Av eksterne førelesarar elles finn vi: ass. dir. i Helsetilsynet Geir Sverre Braut, med temaet samarbeid og forsvarleg helseteneste, advokat Kurt O. Bjørnnes med temaet taushetsplikt ved tverrprofesjonelt samarbeid, seksjonsleiar Inger Lise Bratteteig, Haugesund kommune om BTI-satsinga i denne kommunen og høgskolelektor Sølvi Anne Eide Lunde om samarbeid omkring individuell plan. Ved det andre kullet, etter at studiet no inngjekk i TPS-prosjektet som hadde fått midlar frå Norgesuniversitetet, vart det, som nemnt, etablert samarbeid med Kabelprosjektet ved høgskolen v/ Aslaug Grov Almås, med tanke på utvikling av den nettstøtta funksjonen i studiet, og med Åge Gjøsæter, ATØM, med tanke på auka fokus på endring og organisasjonsutvikling som tema i studiet. I planleggingsfasen vart det dessutan også samarbeidd med Atheno, næringslivssamarbeidspartnar med HSH, v/astrid Kjellevold Steinsland, med tanke på erfaringar Atheno har med samarbeid i næringslivet. Steinsland hadde også ei førelesing om kommunikasjon ved dette kullet og Grov Almås bidrog ved introduksjonen til nettverktøya. I den andre fellessamlinga ved dette kullet vart det lagt inn ein seminardag med Lise Holsen, frå firmaet Relasjonsledelse i Norge, som tok opp temaet «Relasjonskompetanse som grunnlag for tverrprofesjonelt samarbeid frå gruppe til team, om teamutvikling, teametablering, teamprosessar». Elles vart no førelesingar i studiesamlingar erstatta med opptak av videosamtalar med eksterne ressurspersonar. Desse vart lagt ut som læringsressurs i Fronter, som var den digitale læringsplattforma som vart vald. Slike samtalar vart gjort med professor Hugh Barr, 5 Hugh Barr har vore president i det engelske nettverket CAIPE og har gjennom eit breitt kontaktnett vore med å prega utviklinga av IPE/IPC internasjonalt. Han har også vore mentor i det nordiske samarbeidet om IPE/IPC - NIPNET 6 Elisabeth Willumsen har forska på og skrive fleire bøker om tverrprofesjonelt samarbeid 7

8 Westminster University, UK, professor Elisabeth Willumsen, Universitetet i Stavanger, professor Geir Sverre Braut, Helsetilsynet/Stavanger Universitetssjukehus/HSH, dosent Synnøve Hofseth Almås, Høgskolen i Ålesund, førstelektor Sigurd Roger Nilsen, Høgskolen i Østfold og dosent Grete Jamissen, Høgskolen i Oslo og Akershus. Det tredje kullet vart gjennomført utan eksterne samarbeidspartnarar. Her vart det gjenbruk av videosamtalar med ressurspersonar frå det andre kullet. Etter uttrykte behov frå deltakarane vart det imidlertid lagt inn eit par førelesingar i midtsamlinga, i staden for innføring i digital historieforteljing: rådgjevar Sigmund Lier, Tysvær kommune om tilrettelegging av det tverrprofesjonelle samarbeidet innafor «BTI» i Tysvær og førstelektor John Ferkingstad, ATØM om temaet «Konflikthåndtering». Utviklinga i studiet i denne startfasen ber såleis preg av ei aukande vektlegging på nettstøtta studiearbeid, og ein reduksjon av ei førelesings- og samlingsbasert orientering og aukande vekt på utviklings- og endringsperspektiv i utdanningsinnhaldet. Å leggje større fokus på samarbeid yrkesgrupper i mellom inneber ei vidare orientering enn berre fagspesifikt innhald i utdanningane. Dette kan innebere endringsprosessar som rører ved både utdanning og yrkespraksis. 8

9 TPS-prosjektet Ettersom vidareutdanninga i Tverrprofesjonell samhandling gjekk inn som ein vesentleg del av TPS-prosjektet, vil vi her i korte drag omtale dette prosjektet. Frå CAB-prosjekt til TPS-prosjekt TPS-prosjektet kom, som nemnt, i stand i kjølvatnet av CAB-prosjektet. 7 CAB-prosjektet var eit landsdekkande prosjekt, med åtte høgskolar og universitet inkludert, som gjekk over ein fem-årsperiode. Prosjektet var støtta av Norgesuniversitetet i perioden Målet var å kartleggje korleis høgare utdanning kvalifiserer for tverrprofesjonelt samarbeid i helse- og sosialsektoren og å prøve ut og evaluere eigna modellar for TPS. Bakgrunnen var aukande fokus på tverrprofesjonelt samarbeid i ein sektor prega av kompleksitet og mangfald. 8 Mellom dei institusjonane som deltok i CAB-prosjektet var Høgskolen Stord/Haugesund (HSH), Høgskolen i Østfold (HiØ) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ). Som nemnt, bestemte tre av prosjektgruppedeltakarane i CABprosjektet, frå desse tre høgskolane, seg for å gå vidare med eit nytt prosjekt, no med fokus på å utvikle og etablere tverrprofesjonell samarbeidslæring ved desse institusjonane. Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd; Samspill i praksis gav signal om aukande vektlegging på TPS i velferdsutdanningane. Ein prosjektplan vart utarbeiddd, med fokus på utprøving av nettstøtta tverrprofesjonell samarbeidslæring. Eit samarbeidsprosjekt mellom institusjonar med stor geografisk avstand ville også ha behov for samarbeid via nettet. Økonomisk støtte frå Norgesuniversitetet gav grunnlag for å setje i verk prosjektet. (Illustrasjon brukt ved workshop ved NIPNET, Kolding, Danmark, november2015) 7 CAB står for «Collaboration Across Professional Borders». Tittelen på prosjektet var også Kvalifisering for tverrprofesjonelt samarbeid I helse- og sosialsektoren. 8 Det vart gitt ut i alt ti delrapportar frå prosjektet. Sluttrapporten er «Kvalifisering for tverrprofesjonelt samarbeid i helse- og sosialsektoren», av G. Bjørke (red), HiOA-småskrift 2012, nr. 3. 9

10 Intensjonar i TPS-prosjektet Siktemålet for TPS-prosjektet vart uttrykt slik: Å legge til rette for tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) ved disse høgskolene og prøve ut om bruk av IKT kan være et relevant verktøy for dette. TPS-prosjektet byggjer på dei føringane for tverrprofesjonelt samarbeid og samarbeidslæring som ligg i Samspillsmeldinga 9 og Samhandlingsreforma 10. I samspillsmeldinga blir det eksplisitt uttrykt at det må leggjast vekt på tverrprofesjonell samarbeidslæring i velferdsutdannningane, 11 og i meldinga om samhandlingsreforma er det ein underliggjande føresetnad at personellet kan samarbeide, dersom intensjonane med betre flyt mellom tenester, etatar og nivå skal oppnåast. Tverrprofesjonell samarbeidslæring blir i prosjektplanen definert slik det også blir formulert internasjonalt: Medlemmer (eller studenter) fra to eller flere yrkesgrupper som arbeider med oppgaver i helseog sosialtjenester lærer av, med og om hverandre, med sikte på helhetlige tjenestetilbud. (Oversatt etter Barr et al. 2005, s. xxiii) For høgskoleutdanningane inneber dette at studentar frå (to eller fleire) ulike profesjonsutdanningar retta inn mot arbeid i velferdssektoren møtest i løpet av studietida, og gjennom interaktive studieopplegg lærer å samarbeide med andre yrkesgrupper og lærer gjennom det å kjenne kvarandre sine tenkemåtar og yrkesområde, med sikte på framtidig tverrprofesjonelt teamarbeid i ulike samhandlingssituasjonar i yrkeslivet. Med midlar frå Norgesuniversitet for perioden fekk TPS-prosjektet ei vinkling der bruk av digitale verktøy vart sentralt. Målet for prosjektet vart no presisert slik: Å utvikle og prøve ut nettbaserte studieopplegg, med tanke på å undersøke merverdien av å bruke digitale ressurser ved tverrprofesjonell samarbeidslæring. Ved samarbeid mellom tre utdanningsinstitusjonar vil prosjektet kunne ha en betydelig synergieffekt. Kvar av høgskolane har lokale variasjonar i føresetnad for tilrettelegging av TPS, særleg med bakgrunn i ulik utdanningsportefølje og avdelingsorganisering ved dei respektive høgskolane: Utdanningsinstitusjon Avdelinger Studiested Utdanningsportefølje (BA innen velferdsfag) Antall studenter (årlig opptak) Høgskolen Avdeling for helsefag Stord BA i sykepleie 100 Stord/Haugesund Haugesund BA i sykepleie 100 Høgskolen i Østfold Avdeling for helse- og sosialfagfag Fredrikstad Høgskolen i Ålesund BA i arbeids- og velferdsfag BA i barnevern BA i sosialt arbeid BA i sykepleie BA i vernepleie Avdeling for ingeniørutdanning Fredrikstad BA i bioingeniørfag 25 Avdeling for biologiske Ålesund BA i bioingeniørfag 25 fag Avdeling for helsefag Ålesund BA i sykepleie 150 HSH har berre ei profesjonsutdanning, sjukepleierutdanning, HiÅ har to, bioingeniør- og sjukepleiarutdanning og HiØ har seks utdanningar. Ved HiØ har det imidlertid vore ein viss avstand mellom helsefag og sosialfag, jamvel om dei, bortsett frå bioingeniørutdanning, er organisert i same avdeling. Det vart sjukepleierutdanning og vernepleierutdanning som tok del i prosjektet. Små høgskolar med berre ei eller nokre få utdanningar har utfordringar om det innafor ein og same institusjon skal leggjast til rette møtepunkt mellom studentar frå ulike profesjonsretningar for samarbeidslæring. 9 Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd; Samspill i praksis 10 St. meld 47 ( ) Samhandlingsreformen; Rett behandling på rett sted til rett tid 11 Med velferdsutdanningar forstår ein her alle helse- og sosialfagutdanningar, både ved universitet og høgskolar. 10

11 Førelesingsorientert eller interaktiv og nettbasert undervisning Jamvel om det i dag blir lagt meir og meir vekt på studentaktive læringsformer innan høgare utdanning, så står førelesingstradisjonen sterkt. Når vi snakkar om samarbeidslæring er dette ein læringsaktivitet som vanskeleg lar seg formidle innan førelesingsmodellen. Samarbeid lærer ein best gjennom erfaring, gjennom «å gjere». Det krev at ein har noko å samarbeide om, og det føreset metarefleksjon på samspelet som føregår mellom deltakarane i eit arbeidsfellesskap. Samarbeidslæring er erfaringslæring som krev interaktive læringsprosessar. der studentar kan møtast, bli utfordra på å løyse felles oppgåver, erfare og dermed lære kva samarbeid er og kva for relasjonskvalitetar samarbeidande yrkespersonar bør meistre. Kan slike læresituasjonar også leggjast til rette som nettbaserte studium? Kva skal til for å skape læresituasjonar der studentar lærer å samhandle, eller som definisjonen seier, lærer av, med og om kvarandre, attpåtil over nettet? Eit nettbasert studieopplegg med fokus på samarbeidslæring har nokre føresetnader: - Organisering av grupper sett saman av studentar frå ulike studieretningar som kan arbeide saman - Tilrettelegging av ein felles vevstad som alle studentane har tilgang til - Oppbygging av eit innhald som har fokus på samarbeidsproblematikk og i vår samanheng samhandling mellom velferdsstatens yrker, til beste for og saman med brukarar, klientar, pasientar, barn, unge dei det gjeld - Tilrettelegging av gode læringsoppgåver, evt. o case som studentane i fellesskap kan arbeide med, eller o autentiske brukar/klient/pasient utfordringar som studentane i fellesskap skal lage eit behandlings-, omsorgs-, rehabiliterings- eller habiliteringstiltak for o kartlegging av behov og tiltak i ein konkret situasjon - Gode arbeidsinstruksjonar, kva studentane skal gjere eller korleis dei skal gå fram - Evaluerings-, veilednings-, tilbakemeldings- og vurderingsopplegg: korleis skal lærarar/rettleiarar kunne stimulere til studentane si læring når studentane skal lære og erfare samarbeid via nettet? Det er denne type læringsopplegg TPS-prosjektet siktar mot å utvikle og prøve ut. Resultatmål for TPS-prosjektet I planen for prosjektet vart det formulert resultatmål og tiltak i fem avsnitt: Resultatmål 1 Utviklet og gjennomført minimum to kull nettstøttet videreutdanning i tverrprofesjonell samhandling (15 studiepoeng), for lærere, veiledere og yrkesutøvere innen velferdsutdanning og sektor. Resultatmål 2 Resultatmål 3 Resultatmål 4: Resultatmål 5 Utviklet og gjennomført nettstøttet tema/delemne om tverrprofesjonell samhandling innenfor bachelorstudiene ved tre høgskoler (HSH, HiØ, HiÅ). Studieopplegget skal være støttende til de praktiske læresituasjonene studentene er i. Utvikle digitale læringsressursar (lærestoff og case) til bruk i grunn- og videreutdanning for å lære tverrprofesjonell samhandling Utvikle gode teammodeller ved utvalgte praksissteder innen utvalgte kommuner og institusjoner i nedslagsfeltet for hver av de tre høgskolene, og prøve ut digitale samhandlingsverktøy. Etablere digitale nettverk for erfaringsutveksling og videreutvikling av teamkompetanse i nedslagsfeltet for hver av de involverte høgskolene. Det er resultatmål 1 å utvikle og prøve ut minimum to kull med nettstøtta vidareutdanning i tverrprofesjonell samhandling (15 studiepoeng) - denne rapporten i det etterfølgjande vil omtale. Med resultatmål 1 blir vidareutdanninga eit viktig element inn i TPS-prosjektet. Vidareutdanninga vart ein forløpar og eit tilbod om kvalifisering for lærarar, rettleiarar og yrkesutøvarar som skulle fremje fokuset på tverrprofesjonell samhandling i utdanningane. Med ressursar frå Norgesuniversitetet var intensjonen å prøve ut større grad av nettstøtta undervisning. 11

12 Studiets logikk - det pedagogiske tenkingsgrunnlaget Ei vidareutdanning med fokus på samhandling må, som nemnt, vere erfaringsorientert. Praksis og teori må gå hand i hand om målet skal vere å styrke samhandlingskompetanse. Ein kan ikkje lese seg til, eller berre arbeide med teori om samhandling for å bli god til å samhandle. Det krev handling og erfaring, men også refleksjon over dei erfaringane ein gjer. Dette har også prega vidareutdanninga i tverrprofesjonell samhandling. Vi vil her trekkje fram nokre karakteristika ved studiet. Eit oppgåve- og læringsorientert studium Mål for studiet var både å gi eit teoretisk grunnlag for å forstå tverrprofesjonell samhandling som fenomen og som yrkespraksis og å gi handlingskompetanse til å delta i tverrprofesjonell samhandling. Dette læringsmålet vart styrande for studieopplegget, og studie-, arbeids- og vurderingsformer vart lagt opp ut frå dette. Dette målet kan stå i motsetnad til pensums- og eksamensstyrte studieopplegg. Vi ønskte at deltakarane skulle studere, vere reelle studentar, ikkje elevar i eit skoleopplegg. Målet var heller ikkje å gjengi eit pensum, men å utvikle eigne evner til refleksjon og handling i samarbeidsforhold. Med dette som mål blir oppgåvearbeid i grupper saman med sjølvstudiar ein måte å lære på. I arbeid med individuelle oppgåvesvar/mindre notat kunne deltakarane orientere seg i og bruke litteraturen som var knytt opp til studiet. Tema, oppgåver og problemfelt vart difor styrande for studiearbeidet, og refleksjon over eigenerfaring og praksis knytt opp til teori gjennom litteratur. Bruk av litteratur, der ein stiller seg spørjande til det forfattarane framstiller og vurderer kjeldene kritisk, var eit mål, samtidig som litteraturen kunne vere ei hjelp til å analysere praktiske erfaringar og situasjonar. Eit dialog- og deltakarorientert studium Ut frå hovudtemaet i studiet Tverrprofesjonell samhandling -, så var målet å leggje opp studie- og arbeidsformer slik at dei byggjer opp omkring samhandling, både gjennom oppgåveorienteringa og ved å byggje inn refleksjon over eiga rolle som samhandlar, både i dei samarbeidssituasjonane ein står i i yrkespraksis og som teammedlem i ulike grupper i studiet. Samhandling inneber relasjonelle prosessar, og om studiet også skulle ha eit ferdighets- og kompetansemål i seg, måtte det leggjast inn rom for refleksjon over både eigeninnsats og fellesinnsats i studiet. Dette set krav til studiedeltaking, og det blir vanskeleg å stille seg utanfor og betrakte andre eller studieopplegget frå utsida. Studiedeltakarane blir del av eit fellesskap, jamvel om delar av dette fellesskapet føregår på nettet, og ikkje i direkte samhandling i fysiske møtesituasjonar. Vi byggjer her på Skjervheim si framstilling av skiljet mellom «Deltakar og tilskodar» (1976/2010), at det å delta er å engasjere seg: «Å ta den andre alvorleg er det same som å vera viljug til å ta hans meiningar opp til ettertanke, eventuelt diskusjon.» (Skjervheim, 1976, s. 56). 12 Han seier vidare: 12 Skjervheim, H. (1976). Deltakar og tilskodar, og andre essays. Oslo: Tanum-Norli 12

13 Samhandling. Går i stor mun for seg ved hjelp av språket og i språket. Det er i tale og skrift at vi kjem i kontakt med andre, møter andre til dagleg og i høgtidlege situasjonar. Våre konstateringar av fakta festar vi i språklege formuleringar, like eins våre vurderingar, rettleidingar og påbod. Det er språket som gjer at vi har ei sams verd; forstår vi ikkje språket til kvarandre, lever vi i kvar vår verd, utan anna enn overflatisk kontakt... (op.cit, s. 51). Når vi legg vekt på dialog og samhandling er det såleis både fordi dette er fokus eller mål for studiet, og fordi dialog og samhandling ut frå nyare læringsteori blir sett på som vesentleg for å skape gode læreprosessar (Dysthe, 2001, Lave & Wenger, 1991). 13 (Illustrasjon henta frå nettet, (IMG_4435_1 JPG_243965n.jpg, Eit nettstøtta eller eit nettbasert studium Studiet vart lagt til rette som eit nettstøtta studium, i første omgang med fysiske samlingar. Etter kvart vart dei fysiske samlingane færre og kortare og ved det tredje kullet redusert til tre dagssamlingar, ved studiestart, ei midtsamling og den avsluttande samlinga som var ein munnleg dokumentasjon. Vi vil difor meine at studiet til slutt var tilnærma nettbasert (som berre føregår via nettet utan samlingar). Nettstudium har ein annan studiestruktur og det set andre krav til deltaking enn tradisjonell klasseromsundervisning. Ved tilrettelegging av studiet blir oppgåveutforming vesentleg og må formulerast eksakt. Det er desse instruksjonane deltakarane skal følgje, dei kan ikkje stille spørsmål for oppklaring i konkrete møte- eller klassesituasjonar. Nettstøtta studium kan langt på veg oppfattast som sjølvstudium, med skriftlege oppgåvesvar, men også med virtuelle møter via nettet. Dersom ein legg ei læringsteoretisk plattform til grunn som hevdar at det er gjennom dialog og samspel ein lærer best, så må det leggjast opp til interaktive prosessar også via nettet. Dette krev igjen struktur og tydeleg oppgåveutforming, og med bruk av lyd og bilde kan slike møtepunkt erstatta fysiske møter, erfarte vi. (Gruppemøte, med kvar sin PC, foto: Kvilhaugsvik) 13 Dysthe, O. (red.)(2001). Dialog, samspill og læring. Oslo: Abstrakt forlag Lave, J. & Wenger, E. (1991). Situated Learning: legitimate peripheral participation. Cambridge: Cambridge University Press 13

14 Emneplan, studieorganisering, -innhald og vurdering I dette kapitlet viser vi korleis studiet i Tverrprofesjonell samhandling vart bygd opp, kva for føringar som vart gitt i emneplanen, organisering av studiet, innhaldsfokusering og vurderingsordning. Emneplanen Emneplanen for studiet følgjer det oppsettet som gjeld ved vidareutdanningsstudiar ved HSH, der forventa læringsutbytte og innhaldstema er beskrive. Læringsutbytte Kunnskapsmåla for studiet er uttrykt ved at studenten etter fullført studium skal - Ha kunnskap om prinsipp for tverrprofesjonell samhandling - Kjenne til profesjonssosiologiske føresetnader for tverrprofesjonell samhandling - Ha kunnskap om relasjons- og kommunikasjonsteori som grunnlag for brukarorientert samhandling - Kjenne til samarbeidande yrkesgruppers kompetanseområde og samfunnsansvar - Ha kunnskap om aktuelle profesjonars eigenart, oppståen og historiske utvikling - Ha kjennskap til forskingslitteraturen om tverrprofesjonell samhandling Ferdighetsmåla vart uttrykt ved at studenten skal - Kunne identifisere situasjonar der samhandling er viktig og nødvendig - Kunne avdekke hemmande og fremmande faktorar som verkar inn på samhandlingssituasjonar - Meistre eigne kommunikasjons- og samhandlingsferdigheter og bidra til å skape gode samarbeidsrelasjonar i yrkessituasjonar som inkluderer brukar/klient/pasient og fleire profesjonsgrupper og samfunnsaktørar - Kunne bidra til problemløysing på brukarens premissar - Kunne fasilitere implementeringsprosessar og vidareutvikling av tverrprofesjonelle samarbeidsrelasjonar - Meistre aktuelle verktøy innafor tverrprofesjonell samhandling Målet for generell kompetanse vart uttrykt slik: - Ha innsikt i tverrprofesjonell samhandling i eit kultur- og samfunnsperspektiv, på organisasjons- og institusjonsnivå og mellom deltakarar i samhandlingsrelasjonar - Ha innsikt i og arbeide ut frå etiske verdiar og prinsipp for gode samspillsprosessar - Kunne ta initiativ til, utvikle og leie gode samhandlingsprosessar, både i kommunar, institusjonar og i intersektorielt eller tverretatleg samarbeid - Kunne vere ein modell for andre i tverrprofesjonelle samhandlingssituasjonar, sjå muligheter og bidra til å gjere andre gode 14

15 Studieinnhaldet vart delt inn i fire hovuddelar: Del I: Grunnlaget kva er tverrprofesjonell samhandling? kommunikasjonskompetanse - omgrepsforståing tverrprofesjonalitet - samfunnsperspektivet behov og føringar for tverrprofesjonell samhandling i velferdssamfunnet - samhandlingsarena og reell brukarmedverknad - tverrprofesjonell kommunikasjon og etisk forankra samhandlingsformer - lovverk og føringar for tverrprofesjonell samhandling innan velferdssektoren. Del II: Tverrprofesjonelt teamarbeid i konkrete arbeidssituasjonar relasjonskompetanse - Fellesforståing og oppgåvefordeling profesjonsutfordringar og samfunnsansvar - Teametablering og teamutvikling - teamarbeid omkring konkrete problemområder kjenneteikn på gode teamrelasjonar - samspill med ulike målgrupper, eks. barn og unge, foreldre, ulike pasient/klientgrupper - brukaren som aktør i samhandlingsprosessar - samhandling der risiko og vern er sentrale faktorar Del III: Spesielle oppgåvestrukturar og verktøy arbeidsfeltinndelt 14 samspillskompetanse - «Betre tverrfaglig innsats» - fagleg bakgrunn for modellen, utprøving og erfaring - «Stafettlogg» som samhandlingsverktøy utprøving, implementering og erfaringar - individuell plan utprøving og erfaringar 15 - universell utforming analyse og tiltak - nettverksmodellar møtestrukturar foreldresamarbeid - læringsmodellar: «ekspertar i team», «to-spann» og «tre-spann», «skyggepraksis», «digital historiefortelling». 16 Del IV: Implementering av samhandlingsstrukturar endringskompetanse - Utvikling og endring i etablerte arbeidskulturar, når samspill skal prege kulturen - Fasilitatorrolla når tverrprofesjonell samhandling skal innførast eller styrkast. Utlysingstekst Utlysingsteksten for studiet i Tverrprofesjonell samhandling vart utforma slik (her er det 2015-utlysinga som er gjengitt): Innhald: Delt inn i fire hovuddelar. Innafor desse blir fokus lagt på ulike tema: Del I: Grunnlaget i kva er tverrprofesjonell samhandling? Del II: Tverrprofesjonelt teamarbeid i konkrete arbeidssituasjonar Del III: Spesielle oppgåvestrukturar og verktøy i arbeidsfeltinndelt (med mulighet for fordjuping innan spesielle interessefelt, som samhandling om barn og unge, samhandling innan rehabilitering og samhandling som tema i studentpraksis) Del IV: Implementering av samhandlingsstrukturar Organisering og arbeidsmåte: Studiet er lagt opp med stor grad av nettbasert arbeid, men med samlingar. Det blir lagt vekt på oppgåvearbeid, både individuelt og i gruppe, skriftleg og praktisk, og sjølvstudium. Samlingane blir prega av 14 Mulighet for fordjuping innan spesielle interessefelt, så som 1) samhandling omklring barn og unge, 2) samhandling innan rehabilitering og 3) samhandling som tema i studentpraksis 15 Særleg aktuelt ved fordjuping innan rehabilitering 16 Særleg aktuelt ved fordjuping i samhandling som tema i studentpraksis 15

16 interaktive arbeidsformer, likeins oppgåvearbeidet. Læringsressursar, som videosamtalar med ressurspersonar, eller opptak av førelesingar, blir gjort tilgjengeleg på læringsplattformen Fronter. Dette forumet blir brukt som både informasjons- og kommunikasjonskanal, med innlevering og tilbakemelding på oppgåver, nettdiskusjonar etc. For å møte dette breie behovet for kvalifisering for auka fokus på TPS i velferdsutdanningane og fokus på tverrprofesjonell samhandling i velferdssektoren, i tråd med Samhandlingsreforma, vil HSH for gjennomføring av TPS-studiet i vårsemesteret 2015 gjere studiet maksimalt nettbasert, men med lokale samlingar på stader der det kan finnast eit tilstrekkeleg tal på deltakarar. Studiekrav: Vurdering: Opptakskrav: Ja Mappe 180 relevant studiepoeng frå høgskule eller universitet. Minimum 1 års relevant praksis i minimum 50%-stilling Dokumentasjon av studieresultat Gjennomført studium og oppnådde studieresultat skal dokumenterast. Læring er ein prosess over tid, og kor langt ein deltakar kjem i ei læreprosess kan variere, og vil variere etter innsats. Graden av samhandlingskompetanse som den enkelte deltakar oppnår, kan variere, og kan vere vanskeleg å gradere. For å dokumentere denne læreprosessen vart det lagt opp til innlevering av og tilbakemelding på arbeid undervegs i prosessen, til deltaking i fysiske fellessamlingar, virtuelle møter og diskusjonsinnlegg på nettet, både synkront og asynkront, og til gjennomføring av eit miniprosjekt i gruppe. Arbeidskrava undervegs må vere oppfylte, og avsluttande vurdering vart gjennomførd ved munnleg, gruppevise framlegg av miniprosjekt og ved ei avsluttande individuell mappeinnlevering. Framlegging av miniprosjekta vart gjennomførde både som ein læresituasjon for heile kullet og som ein munnleg dokumentasjon for kvar gruppe. Innleverte mapper vart vurderte av intern og/eller ekstern sensor, og det vart gitt individuelle tilbakemeldingar og ein sluttkarakter (A-F). 16

17 Gjennomføring fra samlingsbasert til nettbasert studiestruktur Gjennomføringa av opplegget vart ulik i 2013, 2014 og Den første gjennomføringa, i 2013, vart, som nemnt, organisert som eit samlingsbasert opplegg, med bruk av Fronter som læringsplattform. Opplegget vart dette året gjennomført med fire samlingar à tre dagar, der den siste samlinga var eit framleggingsseminar (to dagar). Fronterrommet vart brukt som informasjonskanal og for innlevering av skriftlege oppgåvesvar. Deltakarane arbeidde saman i lokale grupper med fysiske samlingar. Ved opplegget i 2014 vart det lagt større vekt på nettarbeidet, og samlingane vart no reduserte til ei to-dagars introduksjonssamling i august, ei dagssamling i oktober og ei to-dagars avslutningssamling i november, som framleggingsseminar. I 2015 hadde vi ei dagssamling for introduksjon, ei dagssamling midtvegs og ei dagssamling som sluttsamling. Såleis vart det no hovudvekt på arbeid via nettet. Det vart lagt inn foruminnlegg og fellesdrøftingar på nettet, med Adobe Connect som verktøy. Ved alle kulla har det blitt lagt vekt på det individuelle studiearbeidet, men med tilbakemeldingar til medstudent på skriftlege arbeid som arbeidskrav og med eit miniprosjekt i gruppe som har fokus på tverrprofesjonell samhandling. Resultatet frå miniprosjektet, som var eit gruppearbeid, vart presentert som den avsluttande munnlege dokumentasjonen i studiet. Søkning, opptak og gjennomføringsgrad Ved den første utlysinga av studiet melde det seg 68 søkjarar. Ikkje alle var kvalifiserte, og til slutt var det 32 som takka ja til å starte opp studiet. Av desse var to tredjedelar frå «BTI-kommunar», resten frå helse- og sosialtenester i høgskolen sine nærområde. Alle deltakarane fullførde studiet. Ved utlysinga i 2014 melde det seg 43 søkjarar, 35 var kvalifiserte og 22 takka ja til tilbod om studieplass. 19 møtte opp, to slutta etter første samling og 17 fullførde studiet. Av desse kom, som nemnt, ni frå HiØ og to frå HSH. Ved utlysinga i 2015 melde det seg 23 søkjarar, 16 var kvalifiserte og 11 takka ja til studieplass. To av deltakarane slutta i løpet av dei første vekene. Ni deltakarar fullførde. År Søkjarar Kvalifiserte Takka ja Møtte opp Fullførte

18 Denne store diskrepansen mellom tal på søkjarar, kvalifiserte og dei som takkar ja til studieplass er vanleg ved vidareutdanningsstudium. Høgskolen har mange studietilbod, og søkjarar sender gjerne inn søknad til fleire studium. Enkelte søkjer, jamvel om dei ikkje fyller krava for opptak. For studiet i Tverrprofesjonell samhandling synest det også å vere ei utfordring å «selje inn» at dette er eit aktuelt studietilbod for å styrke det tverrprofesjonelle samarbeidet i tenestetilboda. Søkning til studiet har skjedd på individuell basis, og, bortsett frå BTI-kommunane, så har det hittil ikkje blitt lagt noko føringar frå arbeidsstadene om at dette er eit studium som kan gi grunnlag for å styrke samhandlingsprosessar som kommunar og arbeidsstader treng. Vi har likevel, som nemnt, hatt døme på at ein kommune har sendt fire av sine tilsette, som gruppe, til studiet. Dette har gjort at gruppa kunne arbeide saman i studiet om spørsmål som var direkte relatert til deira arbeidskvardag. Når vi ser ein nedgang i søkning til studiet kan ei forklaring vere det aukande fokuset på nettorienteringa. Den digitale kompetansen er på rask inntog, men har kanskje ikkje nådd målgruppa for dette studiet fullt ut. Ei anna sak kan vere at jamvel om samhandling står sentralt i alt helse- og velferdsarbeid i dag, så er det ikkje innlysande at det kan vere behov for såkalla relasjonskompetanse også. Det er fagkompetanse ein først og fremst er opptatt av. Deltakarar i studiet har undervegs oppdaga verdien av å ha fokus på samhandlingsprosessar. Dei har erfart at dette er eit område det bør leggjast større vekt på. Det synest å vere slik at «ryktet må spreiast», for at nye deltakarar kan bli interesserte eller nysgjerrige på å gå inn i dette studiefeltet. Erfaringane viser at kravet om eitt års relevant yrkespraksis før opptak er viktig. Ein deltakar, som var relativt nyutdanna, uttrykte at det ville ha vore ein fordel med meir yrkeserfaring. Ein annan, med kort «fartstid», trekte seg frå studiet etter kort tid. Yrkesbakgrunn Deltakarsamansetjinga i dei tre kulla avspeglar samansettinga av dei ulike yrkesgruppene i yrkesfeltet, med langt fleire sjukepleiarar enn dei øvrige gruppene. Slik må det truleg bli i tverrprofesjonelt deltakarsamansette studium, men skal ein kunne snakke om «tverrprofesjonell samarbeidslæring» må det vere eit visst innslag også frå dei andre gruppene, om ein skal lære andre yrkesgruppers tenkemåte og arbeidsfelt å kjenne, og leggje grunnlag for samarbeid gjennom erfaringslæring. For 2013-kullet, som hadde stort innslag frå BTI-kommunane finn vi naturleg nok overvekt av personell knytt til skole og barnehage. Her er ein oversikt: Yrkesbakgrunn Sjukepleiar Ergoterapeut Fysioterapeut Vernepleiar/miljøterapeut 5 1 Sosionom 2 1 Barnehage førskolelærer, ledere 9 Undervisningsinspektør/lærere 6 NAV-ansatt 1 Prosjektleder 1 Politi 1 Erfaringskonsulent 1 I alt Når det gjeld yrkesbakgrunn frå deltakarane frå BTI-kommunane, så har det ikkje blitt vektlagt spesifisering her. Deltakarane var etablerte i grupper i dei kommunane dei kom frå, og det vart ikkje poengtert å sjå på spesiell fagbakgrunn, men å ha fokus på samarbeidsproblematikken. For H-2013-kullet er det difor nokre kategoriar som er samla i høve til type arbeidsplass. Det vi kallar barnehage t.d. kan omfatte stillingsfunksjonar som pedagogisk leiar, barnehagestyrar, støttefunksjonar, og dei fleste er truleg førskolelærar/barnehagelærarutdanna. Likeins, når det gjeld helsesøstre har vi ikkje spesifisert dette, men samla denne kategorien under sjukepleiarar. NAV-tilsette kan også ha profesjonsutdanning som vi ikkje har registrert. Med atterhald om desse unøyaktighetene vel vi likevel å ta med denne oversikten, som gir eit bilde av breidde i deltakarsamansetjinga. 18

19 Det kan også vere verdt å merke seg at kjønnsfordelinga i studiet var slik vi ser det i velferds- og oppvekstsektoren, der hovudtyngda er kvinner. Ved 2013-kullet var det med tre menn, ved 2014-kullet ein mann og ved 2015-kullet berre kvinner. Geografisk bakgrunn Deltakarane vil naturleg nok i hovudsak kome frå nærområda til høgskolen, dvs. Haugesund og Stord. Ved «BTI-kullet» vart spreiinga naturleg nok større, og ved 2014-kullet hadde vi med ein stor kontingent frå Østfold. Det viser seg elles at vi faktisk samla sett har hatt med deltakarar frå 18 ulike kommunar og sju ulike fylker i tre-årsperioden. Her er ein oversikt over fordelinga: Stad/kommune Fylke H-2013 V-2014 V-2015 Stord Hordaland Kvinnherad 1 Bømlo Odda 1 Haugesund Rogaland Tysvær 2 1 Karmøy 2 2 Vindafjord 2 Sandnes 1 Vestre Toten Oppland 2 Østre Toten 5 Gjøvik 1 Røros Sør-Trøndelag 4 Tydal 1 Skien Telemark 3 Årdal Sogn og Fjordane 2 Halden Østfold 4 Fredrikstad 5 Forventningar og tilpassing til nye studiestrukturar Før studiestart vart deltakarane bedne om å sende inn eit kort notat om samarbeidserfaringar på eigen arbeidsplass. Dette kravet er eit førearbeid, for å sette fokus for studiearbeidet før ein møtest, og det er eit materiale som blir lagt til grunn i gruppevis utveksling og drøfting innleiingsvis i studiet. Denne øvinga, å setje ned på papiret korleis samarbeidet yrkesgrupper i mellom faktisk ser ut i dei daglegsituasjonane ein er i, er med å knytte band mellom praktisk yrke og det å kunne analysere og teoretisk forstå samarbeidssituasjonar. Denne måten å «setje dagsorden» på har fungert godt, og erfaringsutvekslinga har vore ei god «bli-kjent» øving. Gruppearbeid, saman med introduksjonsførelesingar, er kjende arbeidsformer i samlingsbaserte studiar, og er den type studieopplegg som er venta. Overgangen til meir vekt på eigenstudiar og til å bruke nettet som informasjons- og kommunikasjonskanal er meir uvant. Denne usikkerheten kom særleg til uttrykk ved det siste kullet, då vi fekk eit par fråfall som var knytt til mangel på tid til å etablere gode samarbeidsgrupper for å kunne arbeide via nettet, og at det kunne verka som dette var eit meir arbeidsamt studieopplegg enn ein var innstilt på. Ved det siste kullet hadde vi også deltakarar som kom seint inn i studiet, faktisk etter den første introduksjonssamlinga, men som var høgt motiverte for eit nettstudium og som kom raskt i gang. Vidareutdanningsdeltakarar er godt vaksne studentar, og graden av bruk av og det å vere bekvem med digitale verktøy og sosiale medium varierer. 19

20 Nettbasert studium Gjennomføringa av studiet har, som nemnt, hatt karakter av ein overgang frå samlingsbasert til nettbasert studieopplegg. Det første kullet, i 2013, var samlingsbasert, medan det andre kullet, i 2014, vart lagt opp med berre ei startsamling som eit møte for å bli kjende og med mål om å etablere samarbeidsgrupper for studieprosessen, ut frå interesser og evt lokalitet. Midtsamlinga vart no ei verkstadsamling, for å arbeide saman med utvikling av ei digital praksisforteljing, både med tanke på eit oppgåvearbeid som fokuserer på samarbeidsproblematikken, for læring gjennom samarbeidserfaring og for læring gjennom andre uttrykksmåtar, som kombinasjon bilde, lyd, musikk og tekstleg formidling. Sluttsamlinga har hovudfokus på gruppevise, munnlege framleggingar og diskusjon av dei miniprosjekta som har vore ei gjennomgåande samarbeidsoppgåve gjennom studiet. Fellessamlingane har såleis vore støttande til studiearbeidet, som elles har hatt Fronter som læringsplattform, som forum for oppgåveformidling og kommunikasjon i studiet, gjennom diskusjonsforum både asynkront (Forum-innlegg) og synkront (nettmøte i sanntid ved bruk av Adobe Connect). Desse rammene er annleis enn i eit samlingsbasert studium, der ein møtest til felles førelesingar, gruppearbeid etc. Den nettbaserte delen av studiet var, som nemnt, ytterlegare fokusert i 2015-kullet, der samlingane vart redusert til tre dagssamlingar, ein introduksjonsdag, eit midtsamling og ei sluttsamling. No vart Adobe Connect brukt i felles nettmøter, Forumfunksjonen i Fronter vart nytta til fellesdrøftingar og til spørsmål/svar med studieleiinga. Mappeinnlevering som avsluttande dokumentasjon vart også gjort i Fronter. Planen såg no nesten lik ut som den føregåande, når det galdt organisering og innhald. Her er ein oversikt over studiestrukturen: Mmd Januar februar - mars Mars Mars - April - Mai Juni Veke Samling Introsamling Midtsamling Sluttsamling Oppgåver Miniprosjekt Framlegg Levere mappe Oppgav 1 Plan for miniprosjekt Eigenarbeid Gruppearbeid Forum Tilbakemeld Miniprosjekt Nettprat Forum Miniprosjekt Førelesing Oppgave 2 Nettprat Miniprosjekt Tilbakemeld Forum Miniprosjekt xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx Viktige erfaringar frå dette kullet var at ei introduksjonssamling, som dagssamling, og med mål å danne grupper som skulle arbeide saman vidare, vart for knapp tid. Det trengst tid til å bli så pass kjende at ein kan etablere grupper som kan arbeide saman. Alternativet er at studieleiinga set saman gruppene på førehand, og at ein ikkje legg inn prosessen med å danne grupper. Denne gongen var det t.d. fire deltakarar frå ein kommune som var påmelde som gruppe, og det var naturleg at dei fekk arbeide saman undervegs. Det vart for kort tid for dei andre til å danne godt gruppesamarbeid. Dette førde m.a. til fråfall, og det resulterte til slutt i at to av deltakarane, med lang reiseveg, valde å arbeide åleine. Ein deltakar, med ikkje-etnisk norsk bakgrunn opplevde det som vanskeleg å kome inn i grupper som etablerte seg raskt. Midtsamlinga vart ved dette kullet justert, etter oppmoding frå deltakarane. Det vart uttrykt behov for «påfyll» ved førelesingar i staden for den planlagde innføringa til digital historiefortelling, ein arbeidsmåte for å legge fokus på praksisforteljingar. Sluttsamlinga fungerte bra som dagssamling, særleg ettersom dette var eit lite kull, med berre ni deltakarar som fullførde. Her la vi også inn ei førelesing, for å oppfylle litt av ønsket om meir «påfyll» frå eksterne førelesarar. 20

21 Oppgåvestruktur i nettbaserte studiar Her er nokre kjernepunkt som vi kan oppsummere i form av ei hugseliste: - Oversikt over studieopplegget må ligge ute i forkant. (Sjå vedlegg 1, eksempel frå V-2015). - Studiestrukturar med t.d. to vekers periodeopplegg fungerer. Detaljert plan for kvar periode må leggjast ved i god tid føreåt. (Vedlegg 1). - Oppgåver må vere tydeleg med kva som skal gjerast og tidsfrist for oppgåva. Tidsfristar må vere eksakte og må haldast det kan gjerne innarbeidast ein kultur med ikkje berre dato, men også klokkeslett for innleveringar. (Vedlegg 2) - Læringsressursar må vere tilgjengelege eller det må vere tydelege referansar - Tilbakemeldingar på studiearbeid må skje så raskt som mogeleg, og må også vere tidfesta i forkant, slik at det er forutsigbart - Studiemoderator må vere tilgjengeleg ved spørsmål (NB ikkje individuelle epost-svar, men svar på spørsmål i fellesforum) Forutsigbarhet, oversikt, tidsrammer som blir haldne, tilgjengeleg studiemoderator og rask tilbakemelding er nokre av dei krava som kjenneteiknar tilrettelegging av studieopplegget. Fronter som læringsplattform I dette studiet er det læringsplattforma Fronter vi har brukt, ettersom det er denne plattforma som er i bruk ved HSH, likeins ved HiØ og HiÅ. Her kan ein byggje opp den strukturen ein vil ha for studiet, med mappeinndelingar. All informasjon og all innlevering av skriftlege arbeid kan skje her. Fronter har ikkje eit eigna samtaleforum i sanntid, men Forum kan brukast for å leggje inn diskusjonsinnlegg asynkront. Adobe Connect som kommunikasjonskanal For å kunne ha nettmøter der deltakarane kan møtast og samtale både med lyd og bilde har vi i dette opplegget brukt Adobe Connect. Dette er lett å ta i bruk ved å leggje ei lenke inn i Fronter, der alle kan logge seg på. Dette verktøyet krev at deltakarane har PC som kan ta både lyd og bilde, og at dette fungerer teknisk sett. Vi hadde inne heile gruppa på ni deltakarar i V-2015-kullet. Eit par av desse fekk ikkje opp bilde, men dei hadde lyd, og kunne delta i diskusjonen og kunne stille spørsmål. Dette diskusjonsforumet krev ei god møteleiing, og det kan eigna seg om det er lærarstyrt undervisning, der læraren forklarar eller føreles og der deltakarar kan stille spørsmål. Vår erfaring at det er vanskelegare med ein fri diskusjon i ei gruppe i dette mediet. Dette kjem sjølvsagt også an på gruppestorleik, og kva for innføringar/instruksjonar til gruppearbeidet som blir gitt. Samtalen kan tas opp og såleis arkiverast i Fronterrommet, slik at ein kan sjå på opptaket på eit seinare tidspunkt. 21

22 (Skjermbilde frå eit Adobe-møte) Skype som kommunikasjonskanal Skype kan vere eit bra verktøy ved gruppesamtalar. Dette programmet kan vere enklare å bruke, men har ei grense på antall deltakarar (6-7) for bruk av videosamtalar, i alle fall i gratisversjonane. Skype har i stor grad blitt nytta ved møter i prosjektgruppa. Her får vi både lyd og video og vi kan ta opp dokument på skjermen, om vi vil sjå på tekstar i lag. Samtalen kan også lagrast. 22 (Skjermbilde frå Skype-møte) E-post som kommunikasjonskanal Den enklaste og mest brukte kommunikasjonsforma for spørsmål og avklaringar, og også for å sende dokument er å bruke e-post. Ved vidareutdanningsstudiet vart dette brukt innleiingsvis, ved t.d. å sende fellesinformasjon til alle studentane. Enkeltstudentar sende også spørsmål til studieleiinga ved e-post. Det vart imidlertid oppfordra til å bruke forum i Fronter for spørsmål til studieleiinga, slik at dei spørsmåla som vart reiste, og svara som vart gitt, kunne kome alle til gode. Likeins vart det innarbeidd å bruke «Nyheter» i Fronter for å formidle informasjon som skulle nå alle studentane. E-post kan vere ein sikrare kommunikasjonskanal for å nå ut til alle studentane enn bruk av Fronter, ettersom det fleste i dag sjekkar e-posten sin dagleg. Det viste seg, likevel, etter kvart, at studentane tok «Forum» med mappa «Har du spørsmål du lurer på»? i bruk og var regelmessig inne her. Digital historiefortelling som arbeidsform I mai 2014 vart det i TPS-prosjektet sin regi, saman med ALK, halde eit to-dagars kurs i digital historiefortelling, med dosent Grete Jamissen, Høgskolen i Oslo og Akershus, som instruktør. Her vart Moviemaker brukt som verktøy i produksjonen av den digitale fortellinga, og det vart lagt inn bilder, videosnuttar med tale og musikk til. Dette kurset inspirerte til å leggje inn digital historiefortelling som arbeidsmåte i vidareutdanningsstudiet H Erfaringane med dette var fleire, på den eine sida var dette ein engasjerande måte å arbeide med praksisforteljingar, som vi kunne relatere til samarbeidssituasjonar i praksis. På den andre sida vart dette eit kort «stunt» inn i ei vidareutdanning der det vart knapt med tid for innføring og oppfølging av arbeidsmåten.

23 Slike oppgåver vil kanskje vere betre tilpassa i grunnutdanningar, der studentar er saman over lengre tid. For denne målgruppa vart det for mykje fokus på å få teknologien til å fungere, jamvel om vi la inn ein god del førebuing før vi tok dette arbeidet opp i midtsamlinga. Studentane fekk likevel ei god samarbeidserfaring, der nokre hadde meir «ballast» enn andre på å sette saman lyd og bilde til ei digital forteljing. (Illustrasjon frå introduksjonen til kursleiar Grete Jamissen, HiOA) Innhaldsfokus Ved gjennomføringa av desse tre første kulla i studiet Tverrprofesjonell samhandling kan vi trekkje fram titlar på nokre av dei hovudtema som har blitt tatt opp i studiet: - Kva er tverrprofesjonell samhandling, og kvifor er dette sentralt i velferds-, helse- og sosialt arbeid? Om begrepsbruk, teoretisk grunnlag og «siste nytt frå forskingsfronten». Om muligheter og føresetnader. - Samfunnsmessig og brukerperspektiv i samhandlingsprosessar - Relasjonskompetanse som grunnlag for tverrprofesjonelt samarbeid. - Frå gruppe til team - om teametablering, teamutvikling, teamprosessar - Samspill og aktørperspektiv i samhandlingsprosessar - Samhandling når risiko og vern er sentrale faktorar - Samhandlingsreformen strukturelt og relasjonelt samarbeid - Individuell plan som redskap i tverrprofesjonelt samarbeid - BTI-satsinga strukturelt og relasjonelt tverrprofesjonelt samarbeid, brukarmedverknad, foreldresamarbeid logg som verktøy - Tverrprofesjonelt samarbeid og taushetsplikt - Vi og dei andre å lykkes med samhandling Desse tema har blitt tatt opp på ulike måtar gjerne som tema for ein periode, som tema for oppgåvearbeidet eller som tema for ressursførelesingar eller for videosamtalar med ressurspersonar. Oppgåver undervegs I 2013-kullet vart studiestrukturen delt inn i to-vekers bolkar. Kvar av desse periodane hadde ulike oppgåvetypar. Vanlegvis vart det lagt inn tre-fire ulike oppgåver å arbeide med i kvar periode: Skriftlege notat Av skriftlege notat har det blitt brukt ulike typar. Innleiingsvis vart deltakarane bedne om å skildra samarbeidet på sin arbeidsplass, seinare mindre notat med analysar av samarbeidsforhold, vurderingar av korleis samarbeidet kunne betrast, og drøfting av drivkrefter og motkrefter mot endring. Med slike konkrete utgangspunkt vart så deltakarane utfordra til å drøfte dette i lys av teori/litteratur for å knyte praksis og teori saman. 23