1.1 Gruppens medlemmer. Dovre: Helse- og rehab.leder Mai Lis Fremstad. Gruppens leder Ergoterapeut Eva Nyløkken Halgunset

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1.1 Gruppens medlemmer. Dovre: Helse- og rehab.leder Mai Lis Fremstad. Gruppens leder Ergoterapeut Eva Nyløkken Halgunset"

Transkript

1 1. INNLEDNING Ad hoc-gruppen for Rehabilitering ble etablert i januar 2010 etter initiativ fra arbeidsgruppe 2, som utvikler det kliniske innholdet i DMSNG. Gruppen har vært sammensatt av helsefagpersoner fra 6 kommuner, rehabiliteringsfeltet i SIHF og en ressursperson fra Nav. En lege fra SIHF har vært med. 1.1 Gruppens medlemmer Dovre: Helse- og rehab.leder Mai Lis Fremstad. Gruppens leder Ergoterapeut Eva Nyløkken Halgunset Vågå: Sykepleier Wenche Brun. Gruppens sekretær SIL: Sykepleier Wenche Engelstad, Amb.Rehab.team,Divisjon Hab/Rehab SIHF Fysioterapeut og Konst. avdelingssjef Marit Vardenær Rehab.avd. Gjøvik, Divisjon Hab/Rehab SIHF Dr. Nils Holand Sel: Virksomhetsleder rehabilitering Åse Lundemo Fysioterapeut Kjersti Sørhaugen Lesja: Fysioterapeut Jose van der Meer Spesialsykepleier Lene Fjeld Gilberg Skjåk: Fysioterapeut Gunvor Hesla Lom: Pleie- og omsorgssjef Reidun Øvre Øygard NAV Steinar Pålhaugen 1

2 1.2 Mandat Gruppen skal legge frem forslag til Arbeidsgruppe 2 innen 20.april 2010 vedrørende muligheter for et interkommunalt tjenestetilbud i samarbeid med Sykehuset Innlandet (SIHF) innen rehabilitering ved DMSNG. Gruppen må i den forbindelse legge opp til en arbeidsmåte som kan kartlegge dagens rehabiliteringstilbud i kommunene i norddalen, når det gjelder pasientgrupper, arena (hjem eller institusjon), tverrfaglige tilbud og organisering. Tilsvarende arbeid må initieres i forhold til Sykehuset Innlandet (SIHF). Det bør fremgå av sluttresultatet til gruppen hva kommunene og sykehuset mener er deres oppgaver og hva de mener et DMSNG kan gi av tjenestetilbud/kompetanse i tillegg. Fagmiljøet innen rehabilitering i den enkelte kommune tilkjennegir om det er behov for tjenestetilbud innen rehabilitering ved DMSNG. Målet er at rehabilitering skjer så nær pasienten / brukeren som mulig. Gruppen skal legge fram forslag til hvordan en eller flere intermediære senger i DMSNG kan benyttes for å nå dette målet. Gruppen skal også foreslå andre rehabiliteringsoppgaver lagt til DMSNG, uavhengig av sengeplasser. I rapporten bør det inngå forslag til arbeid med utvikling av system/rutiner for pasientforløp. Gruppen skal vurdere forslagets konsekvenser for mulig organisering og tverrfaglig bemanningsbehov. Styrende for arbeidet har vært forskrift for habilitering og rehabilitering, stortingsmelding 47 Samhandlingsreformen og vedtak i Regionrådet BAKGRUNN Det har siden 1997 vært arbeidet med utvikling av et desentralisert spesialisthelsetilbud (DMSNG) på Otta. Kommunene er aktivt med i utviklingen av tjenestetilbud videre. Stortingsmelding 47 Samhandlingsreformen kommer opp til behandling i stortinget i april. Det er et usikkerhetsmoment om loven blir vedtatt og i hvilken form. Fokus for reformen er dagens og framtidas helse- og omsorgsutfordringer. Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok, og tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. Regjeringen lanserer i denne meldinga noen hovedgrep, bl a en ny ansvarsfordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste og økonomiske insentiver i forhold til dette. Parallelt med dette vil den demografiske utviklinga (flere og flere eldre) og endringen i sykdomsbildet (bl a flere yngre funksjonshemmede), gi utfordringer som kan true samfunnets økonomiske bæreevne. 2

3 3. DEFINISJONER 3.1. Rehabilitering: Rehabilitering forstås som: «Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, der flere aktører samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukeren sin egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet». Habilitering forstås på samme måte, men dreier seg om tiltak rettet mot barn eller voksne med medfødte eller tidlig ervervede helse- eller funksjonsproblemer (jf. forskrift om habilitering og rehabilitering, juni 2001). Definisjonen av habilitering og rehabilitering er viktig, fordi alle elementene må virke sammen for at resultatet skal bli godt nok. Dette skiller rehabilitering fra opptrening, der fokus primært er rettet mot å gjenvinne funksjon eller trene opp en skadet kroppsdel. Men opptrening kan ofte være en viktig del av en rehabiliteringsprosess. Rehabilitering som virksomhetsområde er et vidt felt; det spenner over somatisk og psykisk helse, rehabilitering av rusmiddelavhengige, arbeidsrettet rehabilitering og sosialt liv. Utøvelsen er av tverrfaglig karakter, og bygger på evne til samhandling. Rehabilitering er tiltak som iverksettes parallelt med annen medisinsk behandling, for eksempel medisinering ved hjerteinfarkt. (jf. Stortingsmelding 47, Samhandlingsreformen, kap. 6.1) 3.2. Intermediære senger: Døgnplasser til etterbehandling er sengeposter som kan videreføre et behandlings- eller rehabiliteringsopplegg som er instituert i sykehus. Etterbehandling er særlig viktig for eldre med sammensatte helseproblemer som trenger mer tid og tilpasset rehabilitering med tanke på å komme tilbake til hjemmet. (jf. St.meld.47, Samhandlingsreformen kap.6.4.1) Enheter som er organisatorisk tilrettelagt og har spesielt tilpasset faglig kompetent personell for å kunne drive mer avansert behandling enn det som kan tilbys i et vanlig sykehjem. 4. HENSIKT Tilbudene som gis fra et distriktsmedisinsk senter har flere formål: Å forvalte ansvarsposisjoner og oppgaver på en helhetlig måte med utgangspunkt i brukernes og pasientenes behov for koordinerte tjenester, og innenfor de myndighetsmessige rammer som følger av lov og budsjettvedtak. (jf. St.meld.47, Samhandlingsreformen kap. 6.1) Med andre ord å løse oppgaver interkommunalt, som den enkelte kommune er for liten til å klare selv, bl a med tanke på kompetanse. Det er et overordnet mål at rehabilitering skjer så nært pasientens hjem som mulig. Et annet mål er tilbud etter BEON-prinsippet (beste effektive omsorgsnivå, tidligere LEON) 3

4 Behandling lokalt / regionalt av pasienter før, i stedet for og etter sykehusinnleggelse er god samfunnsøkonomi og nødvendig ressursfordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste 5. GJENNOMFØRING 5.1 Prosess Gruppen hadde 4 møter. Møtene foregikk delvis som videokonferanser og ble brukt til å diskutere ulike spørsmål og problemstillinger. To møter var kun med kommunene og ett av dem foregikk i to grupper for å få effektive diskusjoner og ivareta kommunenes behov for å drøfte egen rolle. Gruppen satte seg inn i lovverk, forskrifter og vedtak. Det ble gjort en kartlegging i hver kommune av fagkompetanse og organisering av rehabiliteringstjenester, styrker og svakheter. Sekretær og leder utarbeidet spørsmål og skriftlig materiale som utgangspunkt for diskusjoner. Skriftlige innspill fra spesialisthelsetjenesten og kommunene ble distribuert underveis. Noe kommunikasjon foregikk på mail. Synspunkter fra andre aktuelle representanter i kommunene ble innhentet. 5.2 Problemstillinger Følgende problemstillinger ble drøftet: Dagens situasjon og ansvarsfordeling Kommunehelsetjenesteloven slår fast at kommunene har ansvar for rehabiliteringstilbud. Lov om spesialisthelsetjenester sier at spesialisthelsetjenesten har ansvar for spesialisert utredning og behandling samt spesialisert rehabilitering overføring av kunnskap til kommunene. Flere kommuner mener at de har tilstrekkelig sengeplass-kapasitet for korttidsplasser og rehabiliteringsplasser i institusjon i dag. Kun en kommune har øremerkede rehabiliteringsplasser i sykehjem, men ikke forsterket tverrfaglige ressurser.. Flere melder at de ikke har gode nok systemer for tverrfaglig samarbeid og klare målsettinger for rehabiliteringsprosesser på systemnivå og individnivå Dagens kompetanse i kommunene Kommunene er ulike både i organisering og m h t fagressurser. I forhold til rehabilitering som fag er ressursene få. Feltet kan være prioritert, men mye gjenstår for å fungere i h h t nasjonale føringer, både m h t kompetanse, samarbeid og systemer som sikrer god nok kvalitet. Stilt overfor en ny kommunerolle vil en komme til kort med dagens kompetanse Framtidige utfordringer Om dette sier Samhandlingsreformen: Aktuelle framtidige kommunale oppgaver som beskrives og drøftes nærmere i kapittel 6 kan deles inn i to hovedkategorier; kompetansekrevende funksjoner og administrasjons- og systemoppgaver. 4

5 Kompetansekrevende funksjoner er ofte av tverrfaglig art og krever i noen grad spesialisert kompetanse for å sikre gode og effektive tjenester. Dette kan eksempelvis være: Kommunale lærings- og mestringstjenester. tidlig intervensjon ved for eksempel type 2-diabetes, kols, demens og rus. Tverrfaglige team, herunder ambulante, med særskilt fokus på kroniske sykdommer som type 2-diabetes, kols, demens, rehabilitering/habilitering, lindrende behandling, psykisk helse og rus. Behandling av pasienter før, i stedet for og etter sykehusinnleggelse; behandling av eksempelvis pasienter med funksjonssvikt, smertebehandling, lindrende behandling, forverring av kols, infeksjoner, ernæringssvikt, medikamentjusteringer, personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer i stedet for innleggelse i sykehus. observasjon for å avklare behovet for innleggelse i sykehus. etterbehandling og rehabilitering etter sykehusopphold før utskrivning til eget hjem. (jf. kap Aktuelle framtidige kommunale oppgaver med henvisning til kap. 6.4, 6.5 og 6.6) Kompetansebehov Følgende kompetanse oppleves som mangel i dag. På bakgrunn av kartleggingen av dagens kompetanse i kommunene og i lys av samhandlingsreformen, endret oppgavefordeling mellom spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste og demografisk utvikling, forsterkes behovet for denne kompetansen ytterligere. Logoped Mangelfullt tilbud i alle kommuner. Kan tenke seg at en del pasienter kan reise til DMSNG på timer, men også at logopedene er ambulante. Ergoterapeut, spesielt m t p kognitivt rehabiliteringsbehov. Mangler i flere kommuner, eller i alle fall begrensede ressurser. Viktig fagperson for personer med kognitive vansker. Disse bør også kunne ambulere ut til kommuner som trenger dem, for eksempel ift. tilrettelegging i hjem, arbeidsplasser, skoler osv. Vernepleier Sykepleiere og hjelpepleiere m videreutdanning / kompetanse i rehabilitering Kreftsykepleier Onkologi (kreft) og palliasjon (lindrende behandling). 3 av 6 kommuner har sykepleier med videreutdanning i onkologi, men det mangler et organisert tilbud med øremerkede stillinger. Kompetansen er ikke brukt i rehabiliterings-sammenheng med unntak av en kommune som har satt av 20 % til dette. Viktig at svært syke personer kan slippe å reise langt for å få vurdering, og i noen tilfeller behandling/justering av behandling / smertelindring. 5

6 Diabetessykepleier Spesialpedagog Sosionom Bl a økonomisk veiledning og informasjon om rettigheter og plikter er viktig i rehabiliteringsforløp. Nav og helsetjeneste jobber ofte parallelt, d v s dobbelt. Erfaringsvis jobber de kommunale sosionomene stort sett overfor personer som har tjenester fra sosialtjenesten og mindre i f h t rehabiliteringsbrukere. Dette har ikke endret seg etter at sosionomene ble underlagt Nav. Mange vil ha nytte av at DMSNG har sosionomtjeneste for de behovene rehabiliteringspasientene har. Dette kan gjøres ved at DMSNG har egne tilsatte sosionomer eller at DMSNG går inn på forpliktende samarbeidsavtaler med Nav. Ernæringsfysiolog Kosthold/ernæring/diabetes/vektproblemer: Personer med slike problemer trenger som oftest bistand, og bør absolutt være aktuelle pasienter for DMSNG. Forutsetningen blir da å få på plass ernæringsfysiolog og/eller andre med kompetanse. Psykolog Geriater Det mangler gode løsninger for avrusning og situasjoner med akutt-psykiatri. For bedre å dekke behovene om innleggelse innen akutt psykiatri og avrusning innen vår region, bør det lages klare avtaler om DMSNG skal ha en rolle eller om dette skal tillegges DPS, døgnavdeling, evt samarbeid disse avdelingene imellom. Utredning og diagnostisering av demens For alle nevnte tjenestegrupper kan man tenke seg at pasienter kan reise til DMSNG på timer, men også at fagperson / tjeneste evt.er ambulant for å samarbeide med kommunens personale Kompetansepool / Interkommunal utveksling av fagkompetanse Det er et uttalt behov for konsultasjonstilbud av helsefaglig kompetanse. En kan tenke seg at DMSNG fungerer som en koordinerende enhet for etterspørselen av den helsefaglige spesialkompetansen som finnes ute i kommunene. Alle seks kommunene kan benytte tjenester fra poolen til sine pasienter og på den måten utveksle fagkompetanse. Særlig gjelder dette kompetanse og stillinger som det er vanskelig for kommunene å rekruttere Ambulerende rehabiliteringsteam (ART) Kommunene har et godt samarbeid med ART SIHF. Det kan ta lang tid for det nye DMSNG å bygge opp tilsvarende kompetanse. Det tilsier en gradvis oppbygging av tilsvarende kompetanse og aktivitet med støtte og veiledning fra SIHF. ART kan bistå DMSNG med undervisning til personalet, bistå i praktisk arbeid med enkeltbrukere og gi veiledning. ART kan være en link mellom DMSNG og SIHF for å sikre god overføring av rehabilitering mellom nivåene, og ikke minst samarbeid via videokonferanser. 6

7 DMSNG bør ha et tverrfaglig team som kan rehabilitering, har god rehabiliteringskompetanse og tverrfaglig fokus: logoped, ergoterapeut, fysioterapeut., sykepleier, sosionom, lege og evt. andre faggrupper. Disse personene bør også utvikle kompetanse og kunne bistå kommunene ift. IP og BPA. På sikt kan dette teamet overta noen av oppgavene til ART SIHF og dermed avlaste ART SIHF Dagtilbud Dagtilbud innen rehabilitering mangler i kommunene. Flere pasientgrupper kan være aktuelle. Det kan være hensiktsmessig å begynne smått, så vinner en erfaringer og kan utvide / endre etter hvert. Det er viktig å velge pasienter der rehabiliteringen er avhengig av fagpersoner som kommunene ikke har, for eksempel slagpasienter som ofte trenger alle faggrupper, ikke minst ergoterapi og logopedi. Gevinsten av dagopphold kan være effekten av intensivert og individuelt tilrettelagt treningsopplegg sammen med verdien av likemannsarbeid. Ulempen kan være lang reisevei Intermediære senger Gitte rammer i DMSNG er pr idag 5 intermediære senger. Sengeplassene er i første omgang definert som interkommunale sengeplasser. Drift av sengene forutsetter mottak av ekstern finansering. (jf. Vedtak i Regionrådet ) Økonomisk usikkerhet i forhold til kostnadene er en faktor som påvirker kommunenes holdninger. De fleste har positiv holdning til intermediære senger brukt til etterbehandling og rehabilitering etter sykehusopphold før utskrivning til eget hjem. Det er mange diagnosegrupper som kan være aktuelle for rehabiliteringstilbud på DMSnivå og som kan være aktuelle for de intermediære sengene eller også dagopphold. Hjertesykdom, lungesykdom, geriatri, slag, MS, parkinson, tverrfaglig ryggrehabilitering, ortopedi, postoperativ opptrening, diabetes, akutt psykiatri, rus / avrusing og sammensatte sykdomsbilder. Hjerneslagpasienter som ikke kommer direkte fra sykehuset til 3.linje rehabiliteringsavdeling kan gis rehabilitering ved DMSNG for å få mer effekt og kompetanse enn ved et sykehjem eller i en hjemmesituasjon, mens de venter på plass. Dette for å sikre framgang/vedlikehold før rehabiliteringsplass. Hjerneslagpasienter, som ikke får plass i 3.linje rehabiliteringsavdeling og må på sykehjem, kan ha nytte av rehabiliteringsplass ved DMSNG hvis sykehjemmet ikke har tilstrekkelig kompetanse og ressurser. Personer som har kognitive utfall og som trenger intensiv kognitiv trening for å fungere bedre i hjemmemiljø, jobb osv., der det trengs spesifikk trening av enkeltfunksjoner. Amputasjonspasienter med mer sammensatt problematikk, eller som ikke kan være hjemme i forkant av protesetilpasning ved reabiliteringsavdeling. Shub-behandling med kortisonkur for MS-pasienter der det er kjent at de har shub og tidligere har tålt og hatt effekt av slik behandling. En del personer med sammensatt sykdomsbilde kan trenge mer medisinsk oppfølging enn det sykehjem eller hjemmetjenesten kan gi. Ofte tar rehabilitering av disse lengre tid og trenger tverrfaglig tilnærming. 7

8 5.2.9 Kompetanse og bemanning Relativt få senger er en utfordring i forhold til å utvikle kompetanse til et nivå som er forsterket i forhold til det som finnes i kommunene. En mulighet er derfor å satse på en av de store pasientgruppene, slag og/eller ortopedi. Godt samarbeid og veiledning fra SIHF og evt andre, vil være avgjørende for å lykkes. Videokonferanser kan være et godt verktøy. I forbindelse med rehabiliteringsplasser i sykehjem sier Samhandlingsreformen: For at dette skal være reelle rehabiliteringstilbud slik det er definert i forskriften, bør behovet for tverrfaglighet gjenspeiles i personalets kompetanse. Fysioterapi og ergoterapi er sentrale tilbud for pasienter som skal trene opp funksjon og mestre dagliglivets aktiviteter. Tett oppfølging og og intensiv trening er ofte nødvendig for at treningen skal ha optimal effekt. (St.meld.47, Samhandlingsreformen kap.6.4.3) Dette er minst like nødvendig for et mulig rehabiliteringstilbud i DMSNG. Kun en av norddalskommunene har øremerkede rehabiliteringsplasser i sykehjem. DMSNG bør, som nevnt, ha et tverrfaglig team som kan rehabilitering, har god rehabiliteringskompetanse og tverrfaglig fokus: logoped, ergoterapeut, fysioterapeut, sykepleier, sosionom, lege og evt. andre faggrupper. Dersom man tenker seg at oppgaver i form av intensiv trening etter kartlegging og utprøving av tiltak i spesialisthelsetjenesten, skal kunne videreføres ved DMSNG, er det et stort behov for sykepleiere og hjelpepleiere med spesialkompetanse innen rehabilitering. Dette gjelder døgnplasser så vel som dagopphold. I en rehabiliteringsavdeling med spesielt fokus på nevrologiske pasienter (bl a hjerneslag), er det nettopp feilfri læring og 24-timers konsept med fokus på detaljer i alle daglige situasjoner som gir gode resultater. Av hensyn til kvalitet på aktivitetene på natt er det vesentlig å ha døgnturnus for alle sykeog hjelpepleiere, ikke egne nattvakter. På den måten blir netter ivaretatt av fagpersonell som er aktivt deltagende i den tverrfaglige prosessen rundt mål og tiltak for hver enkelt pasient. Dette blir ikke tilfelle med personell som ikke arbeider dagtid. ART-Otta kan knyttes til de intermediære sengene og til dagopphold, både for kontinuiteten og erfaringen sin del Pasientforløp og organisering Gruppen ser viktigheten av at det i hver kommune er en tydelig adresse / Koordinerende enhet (KE), med tanke på søknader og henvendelser i forhold til rehabilitering jmfr. Forskrift om habilitering og rehabilitering og Stortingsmelding 21. Kartleggingen i hver kommune viser at det er mangler i dette systemet. Utvikling av kompetanse og bistand i.f.t. IP og BPA ser gruppen som viktig at hver kommune jobber med i samsvar med prinsippet nærmest mulig bruker. Samtidig sees det som en forutsetning at denne kompetansen finnes i DMSNG Lærings-og mestringssenter for pasienter og pårørende Gruppetilbud / Likemannsarbeid / Lærings- og mestringskurs: DMSNG bør utvikle tilbud inne disse områdene. Det er naturlig at dette er en av funksjonene til ART. Tilbudene kan knyttes til dagtilbud. 8

9 Kompetansesenter for fagmiljøer Fagmiljøene bør kunne nyte godt av DMSNG i form av kurs, seminarer, videokonferanser, hospitering. DMSNG bør bidra aktivt til kvalitetsutvikling av tjenester. En erfarer at en del oppgaver som ikke gjøres så ofte lett blir vanskelig å få til i praksis. Særlig gjelder dette ift. Individuell plan og BPA. Gruppen foreslår at DMSNG har noen personer som blir kompetente til å kunne veilede i kommunene (koordinatorer, assistenter, ledere osv.) i hvordan de skal gå fram med denne typen oppgaver. 6. KONKLUSJONER OG TILRÅDNINGER / FORSLAG TIL VEIEN VIDERE Konklusjonene bygger på den forutsetning at Stortingsmelding 47, Samhandlingsreformen vedtas i nåværende form, sammen med økonomiske insentiver. MLF Det er enighet om at det i framtida vil være et sannsynlig behov for tilbud fra et DMSNG som har kompetanse og utstyr utover vanlige sykehjemsressurser. DMSNG bør ha et tverrfaglig team som kan rehabilitering, har god rehabiliteringskompetanse og tverrfaglig fokus: logoped, ergoterapeut, fysioterapeut, sykepleier, sosionom, lege og evt. andre faggrupper. Disse personene bør også utvikle kompetanse og kunne bistå kommunene ift. IP og BPA. Dette teamet bør etter hvert bli ART- og overta noen av oppgavene til ART SIHF 5 av 6 kommuner har ikke definerte senger for rehabilitering ved sine institusjoner. Dette tilsier et behov for at de intermediære sengene ved DMSNG bør defineres til rehabilitering. Valg av pasientgruppe og dens behov for tverrfaglighet bør gjenspeiles i personalets kompetanse. Aktiviteten i DMSNG bør begynne i det små med en eller få diagnosegrupper og bygges opp gradvis pga kompetanseutfordringer. En eller to diagnosegrupper knyttes til de 5 intermediære sengene. Gruppen foreslår rehabilitering av hjerneslagpasienter etter nasjonale retningslinjer for slagrehabilitering. Dagopphold for (hjemmeboende) slagpasienter med intensivert treningsbehov. Kompetansepool. Praktisk gjennomføring / organisering bør utredes videre Det må arbeides med løsninger for akuttpsykiatri i samarbeid med DPS En forutsetning for å lykkes med et godt rehabiliteringstilbud knytta til DMSNG er høy tverrfaglig kompetanse og stillingsstørrelser som muliggjør rekruttering 9

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter

Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter En plass mellom kommunehelsetjenesten og sykehuset Helsetjeneste på rett sted, til rett tid og med riktig innhold Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter (NGLMS)

Detaljer

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 14.02.2012

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 14.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 14.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS Bakke SMR AS har fra 1/1-11 avtale med Helse Sør Øst om rehabilitering innenfor følgende områder:

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde VEDLEGG 2 Områdeplan rehabilitering Vestre Viken helseområde Arbeidsgruppe Hjerneslag Medlemmer i arbeidsgruppen: Navn: Funksjon: Representerer: Ingvild Akeren Teamleder/fagleder ergoterapeut Fram helserehabilitering

Detaljer

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 10.02.2012

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 10.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 10.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS Bakke SMR AS har fra 1/1-11 avtale med Helse Sør Øst om rehabilitering innenfor følgende områder:

Detaljer

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009)

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) Formannskapet 20. oktober 2009 Samhandling i helsetjenesten Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) 1. Drammen geriatriske

Detaljer

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta. Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta. Workshop 2009 Oppsummering og nye utfordringer Workshop 2009 - Gruppe 1 Det er inngått nye samarbeidsavtaler mellom kommunene og Helse Finnmark om

Detaljer

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habilitering og rehabilitering i Helse Nord Tilbud i rehabiliteringsavdelinger Habiliteringstjenesten Ambulante team Rehabilitering

Detaljer

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Lokale forhold Helsehuset Virtuell avdeling Rehabiliteringsprosjektet

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Forebygging og rehabilitering i en brytningstid Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Del 2: Rehabilitering og forebygging hva er nytt? Fra Til Sen innsats Tidlig innsats Behandling Tidlig oppsporing

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Avdelingen har 20 enerom med egne bad, felles stuer med TV, radio,

Detaljer

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen, har en slagenhet med 10 sengeplasser Befolkningsgrunnlaget

Detaljer

Har vi helhetlige tjenester..

Har vi helhetlige tjenester.. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Har vi helhetlige tjenester.. Innledning til konferanse 3. og 4. mars 2015 Fylkeslege Jan Vaage Helsetjenesten er ikke som før Tjenesteutvikling uten like Kunnskapsutvikling

Detaljer

Regional ReHabiliteringskonferanse 2013

Regional ReHabiliteringskonferanse 2013 Regional ReHabiliteringskonferanse 2013 SAMHANDLING OG REHABILITERING Modell for tverrfaglig samarbeid i nevrologisk rehabilitering Liv J. Dysthe, Steffensrud Rehabiliteringssenter SAMHANDLING OG REHABILITERING

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Askøy kommune Meldingsrutiner til Koordinerende enhet ved behov for, eller ved mulig behov for, habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Hvorfor? Hvordan? Marit Helen Leirheim ystemkoordinator

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

Foredrag 6.juni 2013

Foredrag 6.juni 2013 Foredrag 6.juni 2013 Kommunal rehabilitering i institusjon. Dokumentasjon av virksomheten. Kriterier for vellykket kommunal institusjonsrehabilitering Helgeland Rehabilitering Bodø rehabiliterings senter

Detaljer

Adri Vermeer. Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93. Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1

Adri Vermeer. Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93. Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1 Adri Vermeer Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93 Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1 Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 2 + Akutt, Spesial. + Syke hus - Med. Etterbehandling

Detaljer

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Rehabiliteringskonferansen 07.08.12 Haugesund Dagfinn Dahle Enhetsleder Terapienhet HSR AS Definisjon Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede,

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å

Detaljer

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske

Detaljer

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Prosjekt Veiviser Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Bakgrunn Tiltak Innspill Rolleavklaring Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Ann Merete Brevik Samhandlingsreformen og rehabilitering Lite om habilitering og rehabilitering Mye fokus på forebygging og eldrehelse

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

Frisklivs- og mestringssenter

Frisklivs- og mestringssenter Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Helseregion Sør-Gudbrandsdal. Haakon B. Ludvigsen

Helseregion Sør-Gudbrandsdal. Haakon B. Ludvigsen Helseregion Sør-Gudbrandsdal Haakon B. Ludvigsen Samarbeid om utvikling og oppfølging av felles tiltak i tråd med Samhandlingsreformen Sammensatt av fem parter Lillehammer kommune Gausdal kommune Øyer

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Styresak 13-2013 Mulig avvikling av Lødingen Rehabiliteringssenter høsten 2013

Styresak 13-2013 Mulig avvikling av Lødingen Rehabiliteringssenter høsten 2013 Direktøren Styresak 13-2013 Mulig avvikling av Lødingen Rehabiliteringssenter høsten 2013 Saksbehandler: Elisabeth M Larsen, Tove Beyer Saksnr.: 2013/279 Dato: 06.02.2013 Dokumenter i saken: Trykte dokumenter:

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Samhandlingsreformen fra ord til handling. Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD

Samhandlingsreformen fra ord til handling. Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD Samhandlingsreformen fra ord til handling Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD Nasjonalt topplederprogram for helseforetakene HOD, 14. september 2010 Disposisjon Utfordringene Mål for reformen Hva har

Detaljer

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Utvikling innen rehabiliteringsfeltet Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Hva er rehabilitering? «Googlet» Bilder og rehabilitering - 359 000 treff Fysisk aktivitet og

Detaljer

Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området

Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området 2012 Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området [Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort oppsummering av innholdet i dokumentet. Skriv inn dokumentsammendrag

Detaljer

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES

Detaljer

Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS. Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland

Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS. Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland Anbudsbasert avtale med Helse Vest 2006 :RHF overtok ansvaret for rehabilitering

Detaljer

Pasienter med kroniske lidelser - Fremtidens arbeidsformer og forsvarlighet. Sykepleierkonferansen 2011. Anders Smith, seniorrådgiver/lege

Pasienter med kroniske lidelser - Fremtidens arbeidsformer og forsvarlighet. Sykepleierkonferansen 2011. Anders Smith, seniorrådgiver/lege Pasienter med kroniske lidelser - Fremtidens arbeidsformer og forsvarlighet Sykepleierkonferansen 2011 Anders Smith, seniorrådgiver/lege Høsten 2008: forslag om samhandlingsreform Pasientenes behov for

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering 1 Tilsynet ble gjennomført av et felles team fra FM i Midt- Norge Fylkesmannen

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N Delytelse N1.5: Tilbud til barn, ungdom og unge voksne med vekt på tilpasset fysisk aktivitet, familie og utdanning, barn og ungdom under 18 år, gruppebasert tilbud

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad Prosjekteiere/deltakere Følgende kommuner i Værnesregionen: Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker Helse Midt-

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Hvordan kan individuell plan og koordinator støtte opp om mestringstiltak for personer med KOLS? Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Koordinerende

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG HELSENORD-TRØNDELAG 1111111~.1911/1 IN INOM VÆRNESREGIONEN www. -Fro fiord til eli Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering

Detaljer

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Litt om Kristiansand og Agder Kristiansand: 85 000 innbyggere Vertskommune sykehus og universitet

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Fremtidens kommunehelsetjeneste Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Hva vi har gjort Hva vi planla, men ikke har fått gjort Hva vi planlegger nå Lokale forhold

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Tjenesteavtale nr. 2 - Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, ulskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og Omforent avtale pr 16.05,12 Avtale om samhandling mellom Herøy

Detaljer

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3.

Detaljer

Brukermedvirkning i samhandlingsreformen

Brukermedvirkning i samhandlingsreformen Brukermedvirkning i samhandlingsreformen Brukermedvirkning på systemnivå MBO 2012 Tore W. Topp Brukermedvirkning k i en rettighet t Det er myndighetenes ansvar å etablere medvirkningsfora og lytte til

Detaljer

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - 5 delprosjekter Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde VEDLEGG 3 Områdeplan rehabilitering Vestre Viken helseområde Arbeidsgruppe Ortopedi Medlemmer i arbeidsgruppen: Navn: Funksjon: Representerer: Roar Høidal Fysioterapeut Helseløft for Kongsbergområdet (gruppeleder)

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Arbeiderpartiet Høyre Fremskrittspartiet Kr. folkeparti Venstre SV Senterpartiet

Detaljer

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale

Detaljer

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene

Detaljer

Vår dato: Deres ref.: Høringssvar: Høring utkast til veileder habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Vår dato: Deres ref.: Høringssvar: Høring utkast til veileder habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Helsedirektoratet, divisjon primærhelsetjenester postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Vår saksbehandler: Vår ref.: Helene Aksøy 461814 (2014_00528) Vår dato: Deres ref.: 26.09.2014 Høringssvar: Høring

Detaljer

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge Samhandling i Østfold så arbetar man i Norge Samarbeid mellom sykehus og kommune 21. mai 2012 Helsesjef Øivind W. Johansen Sarpsborg kommune Prosjektleder Trond Birkestrand Sykehuset Østfold HF Kommunene

Detaljer

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Prosjektets hovedmål: Kommunene etablerer et samarbeid om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Forslag til vedtak: Kommunene

Detaljer

fellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester

fellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester Prester Senter for kliniske fellesfunksjoner Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Sosionomer Ergoterapeuter Prester Kliniske ernæringsfysiologer Pastoralklinisk tjeneste (prestetjeneste) Prestetjenesten

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Habilitering og rehabilitering Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Definisjon «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer