Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Porsanger rådhus Dato: Tid: 09:00

Transkript

1 Porsanger kommune Møteinnkalling Kommunestyret Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Porsanger rådhus Dato: Tid: 09:00 Forfall meldes til offentlig servicekontor på telefon eller e-post som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Lakselv Knut Roger Hanssen Ordfører Gunnar Lillebo Rådmann

2 SAKSLISTE Saksnr Innhold Lukket PS 86/12 PS 87/12 PS 88/12 RS 21/12 RS 22/12 RS 23/12 RS 24/12 Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte. Orienteringer Stabbursdalen nasjonalpark og landskapsvernområde, krav om erstatning videre framdrift Protokoll fra møtet i kontrollutvalget i Porsanger kommune den 29. november 2012 Elevhybler i Lakselv, vurdering av anbudsprosess og innkommet tilbud RS 25/12 Orientering - rapport Porsanger i utvikling KF PS 89/12 Valg av Forliksrådsmedlemmer PS 90/12 Møteplan for formannskapet og kommunestyret våren 2013 PS 91/12 tertialrapport 2. tertial 2012 PS 92/12 Budsjettregulering investeringsbudsjett 2012/fullmakt økt låneopptak. PS 93/12 Årsbudsjett 2013 med økonomiplan PS 94/12 Kulturprisen

3 PS 86/12 Godkjenning av innkalling PS 87/12 Godkjenning av saksliste PS 88/12 Godkjenning av protokoll fra forrige møte. RS 21/12 Orienteringer 2

4 REFERATSAK Porsanger kommune Arkivsak: 2009/ Arkiv: 272 Saksbeh: Gunnar Lillebo Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 117/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Stabbursdalen nasjonalpark og landskapsvernområde, krav om erstatning videre framdrift Saksutredning Fylkesmannen i Finnmark (FMFI) åpnet muligheten til å melde inn krav om erstatning i medhold av ny naturmangfoldlov i Porsanger kommune (PK) meldte inn et krav om erstatning til Staten via FMFI. I kravet er det ikke angitt noe erstatningsbeløp, men grunnlaget for et krav er beskrevet. Svaret på kravet mot Staten er formidlet og behandlet av advokatfirmaet Hjort i brev av 11. juni Advokatfirmaet konkluderer at PK ikke har rettigheter etter naturmangfoldloven 50. Kommunen ansees ikke som rettighetshaver etter nevnte. Advokatfirmaet Hjort konkluderer med følgende: «Da vi ut fra de foreliggende opplysninger ikke kan se at De er rettighetshaver etter naturmangfoldloven 50, er det etter bestemmelsen ikke grunnlag for å tilby Dem noen form for erstatning som følge vernevedtaket. Dersom De likevel mener at det er grunnlag for et erstatningskrav, kan De fremsette krav om at staten begjærer rettslig skjønn for tingretten. Krav om at det begjæres rettslig skjønn må eventuelt fremsettes for fylkesmannen innen 6 måneder fra dags dato, dvs. innen 11. desember I utgangspunktet dekker staten kostnadene ved skjønnsaken. Dersom tingretten kommer til at det ikke er grunnlag for erstatning, og at De ikke har hatt rimelig grunn for å kreve rettslig skjønn, vil De imidlertid kunne pålegges å dekke egne omkostninger ved saken, jf, skjønnsprosessloven 42 andre ledd. Dersom De ikke fremsetter krav om rettslig skjønn innen den fristen som er angitt ovenfor, vil erstatningssaken bli ansett som endelig avsluttet med dette brev.» Utgangspunktet for å kunne melde inn erstatningskrav i medhold av denne loven er 50. Denne lyder som følger: 50. (erstatning til eiere og rettighetshavere i verneområder) En eier eller rettighetshaver i eiendom som helt eller delvis blir vernet som nasjonalpark, landskapsvernområde, naturreservat, biotopvernområde eller marint verneområde, har rett til erstatning fra staten for økonomisk tap når et vern medfører en vanskeliggjøring av igangværende bruk. For bruk som trenger tillatelse fra offentlig myndighet, gjelder retten til erstatning bare hvis tillatelse er gitt før det er foretatt kunngjøring etter 42. 3

5 Vurdering Når vilkårene etter første ledd er oppfylt, fastsettes erstatningen for tap i igangværende bruk i samsvar med utmålingsreglene i lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eigedom (ekspropriasjonserstatningslova). Ved anvendelsen av nevnte lov 10 er det tidspunktet for vernevedtaket som skal legges til grunn. Kongen fastsetter ved forskrift hva som regnes som igangværende bruk for virksomhet i henhold til a) utvinningstillatelse etter lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet (petroleumsloven), b) utmål etter lov 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk (bergverksloven), c) mineralloven. Ankepunktet til advokatfirmaet Hjort er selve hjemmelsgrunnlaget som ikke synes å være tilstede. I den vurderingen som er foretatt anmerkes det at PK i liten grad har dokumentert noe økonomisk krav, og at erstatningen i liten grad er presisert. I f m arbeidet med erstatningskravet, ble det nedsatt en arbeidsgruppe som vurderte de ulike sidene ved loven og grunnlaget for et krav mot Staten. Konklusjon og anbefaling til denne arbeidsgruppen var entydig. Utvalgets konklusjon Utvalget har tolket mandatet noe mer utvidet enn hva som lå til grunn fra bestillingen formannskapet gjorde. Dette er gjort for å få en dypere innsikt i problematikken og kompleksiteten i problemstillingen. Arbeidet har vært tidkrevende og omfangsrikt. Konkret har ikke utvalget kommet opp med en anbefalt erstatningssum med bakgrunn i naturmangfoldloven, da dette er umulig å anslå. Trillemarka er et meget godt eksempel på hvordan en kan kompensere effektene av vern. Det er mange forhold som spiller inn, men uomtvistelig har vernet av arealer hatt en negativ dimensjon for Porsangersamfunnet. Det kan ikke påvises noen positiv effekt av vernet, som ikke allerede har vært tilstede før områdene ble vernet. Dersom en ser dette i en større sammenheng kan det tenkes at vernet vil beskytte områdene mot et framtidig inngrep, men dette hjelper ikke kommunen med dagens utfordringer. Kommunen har heller ikke mottatt ressurser for å forvalte vernede områder, selv om dette medfører en ikke ubetydelig belastning for Porsanger. Utvalget er av den oppfatning at Staten har et ansvar for sin verneiver i kommunen og bør kompensere dette. Dette fordi utviklingsmulighetene er betydelig avgrenset og redusert, som følge av at store arealer er båndlagt og gitt restriksjoner. Det er nok å vise til eksemplet i fm verning av Trillemarka. Utvalgets anbefaling Utvalget har vurdert mange sider av denne saken og forsøkt å beskrive i detalj hva vernet innebærer. Erstatningskravet på bakgrunn av naturmangfoldloven er til behandling i Justisdepartementet. En videre prosess med juridisk forankring vil etter all sannsynlighet være et omstendig og tidkrevende arbeid. Derimot vil det kunne åpne nye muligheter om Porsanger får et politisk gjennomslag for sitt syn. Sametinget og Finnmark fylkeskommune er naturlige samarbeidspartnere i en slik sammenheng. Mulighetene for å oppnå en politisk løsning synes å være åpenbar. En slik politisk prosess vil kunne gi Porsanger den støtte som er nødvendig for å oppnå de mål kommunen har. Dersom Porsanger kommune står alene om sitt syn på Statens ansvar i verne saker er det lite trolig at kommunen vinner fram med sitt syn. Utvalget mener at det må gjøres et betydelig politisk arbeid med å få gjennomslag for prinsippet om at båndlegging av arealer må kompenseres. Dette kan gjøres ved at kommunen tar et initiativ til en konferanse/møte om temaet vern, med kommuner i tilsvarende situasjon. Dette kan gi en forankring og støtte i kravet om vederlag. Dersom mange nok kommuner deler dette synet, vil presset mot sentrale myndigheter bli så stort at det ikke kan bli oversett. Prinsippet må være at å 4

6 båndlegge/verne et område som er av nasjonal interesse, ikke skal belaste et lokalsamfunn urettmessig. Advokatfirmaet Hjort viser til muligheten å kreve et rettslig skjønn i saken (frist 11 desember). Dette er en mulighet som må vurderes i sakens anledning. På den annen side kan PK bli ilagt saksomkostninger om prosessen ikke gir medhold i tingretten eller i lagmannsretten. Dette vil utgjøre en betydelig utgift i kommunens driftsbudsjett. Hva mulighetene er for PK til å vinne fram med sitt syn i saken, er det vanskelig å ha noen formening om. Kommunes advokat er kontaktet i sakens anledning og hans vurdering er at den har en større dimensjon politisk enn rettslig. Saken bør vinnes fram politisk og ikke igjennom rettssystemet. Siden saken er prinsipiell og berører flere Finnmarkskommuner var det naturlig å anmode FMFI om støtte til en slik prosess. Dessverre har ikke FMFI gitt noen tilbakemelding på dette, og det er tvilsomt om FMFI kan støtte denne da saken er rettet mot Staten. Saken har også blitt oversendt til KS med anmodning om støtte. Saken har drøyd ut og intet svar foreligger pr d.d. KS har hatt saken til behandling i om lag 1,5 måned. Rådmannen er av den oppfatning at saken bør fremmes og løses politisk, utenom rettssystemet. Dette med bakgrunn i lovfortolkning og sakens innhold. Utgiftene med en rettsbehandling vil være betydelige. PK må påregne store utgifter til salærer og annen kompetanse som vil være påkrevet i en slik sak. Om kommunen vinner fram i tingretten er det grunn til å anta at Staten vil anke en slik kjennelse. En ny behandling i lagmannsretten vil kreve enda større ressursforbruk. Det er ikke kjent at en slik sak er prøvd for retten tidligere og er således interessant i et slikt perspektiv. Rådmannens innstilling Porsanger kommune tar svaret fra advokatfirmaet Hjort til etterretning. Kommunen vil ikke kreve et rettslig skjønn i saken, grunnet ressursmessige årsaker. 5

7 REFERATSAK Porsanger kommune Arkivsak: 2011/884-9 Arkiv: 614 Saksbeh: Rudi Larsen Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 109/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Elevhybler i Lakselv, bygging og drift Kommunestyret vedtok høsten 2011 at det skulle etableres inntil 30 elevhybler som skulle stå klar til skoleåret Saksutredning Det har siden vedtaket vært avholdt planleggingsmøter med Porsanger boligstiftelse som påtok seg oppdraget med å prosjektere og bygge disse elevhyblene. En gruppe bestående av rektor videregående skole, teknisk sjef og leder for Porsanger boligstiftelse har hatt møter, befaring for å se på hvordan blant annet Hammerfest har bygd sine elevhybler, samt organisering, økonomi rundt disse. Etter møter, befaring, prosjektering ble anbudspapirer sendt ut. Etter at anbudsfristen gikk ut var det kun 1 tilbyder som hadde levert inn pris på dette prosjektet. Kommunestyret mente at dette ble for dyrt grunnet den korte fristen og vedtok at dette skulle lyses ut på nytt med fremdriftsplan ferdigstillelse til skolestart Bygget ble prosjektert på nytt hvor alle hybler og bygget i seg selv ble tilrettelagt med tanke på universell utforming. Dette var et krav fra husbanken for å innvilge finansiering av tiltaket. Etter at anbudsfristen utløp var det 1 seriøs tilbyder til prosjektet med en totalramme på kr. 44.mill. kroner. Prosjektet har vært kontrollert og gjennomgått og arbeidsgruppen har anbefalt prosjektet til rådmannen.kostnaden er akseptabel etter dagens priser. I denne tilrådingen ligger også at Porsanger kommune overtar hele prosjektet fra Porsanger boligstiftelse og kjører prosjektet i egen regi. Prosjektets fremdriftsplan er at forarbeidene/tomtearbeidene skal utføres høst/tidlig vinter 2012/2013. Utplassering av moduler skal iverksettes april 2013 og bygget skal stå ferdig til skolestart, august Det har vært avholdt møter med Finnmark Fylkeskommune (FFK )hvor det er lagt frem et forslag til en 10-årig leieavtale mellom Porsanger kommune ( PK )og FFK. Forslaget går ut på følgende: FFK har ansvaret for følgende. 6

8 - Leier hele arealet i en 12 mnd syklus - Innehardaglig drift av elevhyblene - Utfører mindre daglig vedlikehold som tilsyn osv. - Har ansvar for tildeling av elevhybler PK ivaretar: - Vedlikehold av bygningen, herunder renhold - Serviceavtaler på teknisk utstyr - Kommunale forhold - Forsikring bygg Avtalen vil ha en bindingstid på minimum 5 år og deretter en gjensidig oppsigelsestid på 2 år. Leiepris fra Porsanger kommune Til FFK vil være om lag kr 7100,- pr leilighet pr.måned. Avtalen med oppgitte priser forutsetter at PK får en husbankfinansiering på 44 mill. med en nedbetalingstid på 40 år. Vurdering Bygging av nye elevhybler sees i sammenheng med dagens store behov for offentlige drevne hybler med gode rammer for å ivareta elevene i form av nattevakter og oppfølging fra Lakselv videregående. Oppføring av elevhybler er i tillegg et særdeles viktig prosjekt med tanke på å kunne styrke posisjonen for Lakselv videregående skole. Rådmannens innstilling Porsanger kommunestyre vedtar å igangsette bygging av inntil 31 elevhybler og godkjenner et låneopptak for bygget med et beløp på kr. 44 millioner kr. Administrasjonen gis i oppgave å forestå alt praktisk arbeid med kontrakter og bindende avtaler med både Porsanger boligstiftelse og Finnmark fylkeskommune. Avtalen med FFK skal ha en ramme på 10 år. 7

9 REFERATSAK Porsanger i utvikling KF Arkivsak: 2010/ Arkiv: Saksbeh: Alf Emil Paulsen Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 90/12 Kommunestyret Orientering - rapport Porsanger i utvikling KF Rapport fra Porsanger i utvikling KF til orientering Vedlegg 1 Rapport PIU Rapport 2 PIU Analyse 8

10

11 1. Porsanger i utvikling KF Porsanger i utvikling KF (PIU) forvalter kommunens nærings- og omstillingsmidler. Selskapets overordnede mål er å bidra til stabilitet, vekst og bedre soliditet i næringslivet i kommunen. PIU har siden starten i 2009 utviklet seg til et næringsutviklingsselskap med god forankring i Porsanger. PIU har oppnådd gode resultater, men er langt fra ferdig med sitt arbeid. Analyse, forstudier og forankring politisk og i næringslivet, har naturlig nok vært en stor del av PIUs arbeid første periode. PIU er opprettet med bakgrunn i at Porsanger kommune i 2009 fikk omstillingsstatus pga. av en negativ folketallsutvikling og nedgang i kommunens næringsliv. Hovedårsaken er nedbemanningen i forsvarets styrker på Porsangermoen (GP) og Banak flystasjon, Lakselv. 2. Organisering og forankring PIUs administrasjon består pr av daglig leder Frank Seppola og utviklingskonsulent Alf Emil Paulsen. Arbeidet preges av godt samarbeid og bra arbeidsmiljø. Styret består utelukkende av representanter fra næringslivet. Administrasjonen og styret samarbeider tett. Pr. juni 2012 består styret av følgende personer: Per A. Amundsen Kate Persen Hege Birkely Eiolf Paulsen Sten Rune Pettersen Styreleder Nestleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Jan Vasskog, Innovasjon Norge Observatør Kai Kilvær, Finnmark Fylkeskommune Observatør PIU er Porsanger kommunes verktøy for næringsutvikling. PIU har et positivt samarbeid med Porsanger kommunes politiske ledelse og administrasjon. PIU og ordfører Knut Roger Hanssen har formelle og uformelle møter flere ganger pr. uke og samkjører arbeidet godt. PIUs administrasjon legger mye vekt på informasjonsflyt ut mot næringslivet. Dette via e-post, annonsering, facebook og hjemmesiden porsanger.no. Uformelle møter hos bedriftene, samt møter og kurs er også viktig. Spesielt det månedlige frokostmøtet har blitt en viktig arena for kommunikasjon mellom næringslivet og PIU. Selv om PIU bruker mye tid på kommunikasjon utad, kan forankringen og informasjonsgraden bli enda større. Det er fortsatt langt fra alle som vet hvem PIU er og hva vi jobber med. 3. Årlige inntekter PIU Finnmark Fylkeskommune/KRD kr ,- Forsvarsdepartementet via KRD kr ,- Porsanger kommune (egenandel) kr ,- Sum kr ,- Midlene fra Finnmark Fylkeskommune, Forsvarsdepartementet og egenandelen fra Porsanger kommune er bundet opp til omstillingsarbeidet, og kan ikke benyttes til å betale ordinære driftsutgifter eller til investeringer for Porsanger Kommune. 10

12 4. Styringsverktøy Til grunn for omstillingsarbeidet, ligger Strategisk Næringsplan og en årlig Handlingsplan. «Handlingsplan for 2012» ble delt opp i satsningsområder med måltall og strategi innenfor hvert delområde. Tiltak i «Handlingsplan 2012» er utarbeidet med utgangspunkt i resultatene fra Strategisk utviklingsanalyse som ble gjennomført i 2010 i tillegg til egne erfaringer og ytre påvirkninger. Sikre eksisterende, og bidra til etablering nye, arbeidsplasser i Porsanger Porsanger som den beste arrangementskommunen i Finnmark Porsanger et attraktivt reisemål og et naturlig stoppested Videreføring og utvikling av jordbruket i Porsanger Kommune Markedsføring av Porsanger som en god kommune å bo i 5. Satsingsfeltene 5.1 Sikre eksisterende, og bidra til etablering av nye, arbeidsplasser Det ble i 2011 samlet gitt tilskudd til utviklingsprosjekter og nyetableringer i næringslivet på kroner ,-. Vi ser en fortsatt positiv utvikling i 2012, hvor det søkes midler til spennende bedriftsetableringer og bedriftsutviklingsprosesser. Porsanger har et variert næringsliv som er fordelt innenfor følgende områder: Salg og service, opplevelse, offentlige tjenester, forsvar, eiendom, frakt og logistikk, primærnæringer mm. PIU merker seg likevel en utfordring med at den gjennomsnittlige omsetning er noe lav og at satsningsviljen innen eksisterende næringsliv er knyttet til dette. Høsten 2012 starter PIU med «SMB- utvikling» via Innovasjon Norge. Dette blir et viktig satsingsfelt innen utvikling av det eksisterende næringsliv. Vi jobber også for å få et bedre samarbeid på tvers av næringer slik at en gjennom samarbeid får en sterkere næringslivsprofil og større inntekter for den enkelte bedrift. Dette arbeidet ventes å gi gode resultater. PIU har besøkt næringslivet i distriktene i Porsanger i løpet av 2011/2012, og har hatt møter med næringslivsaktører i Smørfjord, Olderfjord, Stabbursnes og Børselv. PIU vil videreføre arbeidet for å bidra til å skape nettverk mellom bedriftene og aktivt oppsøke næringslivsaktører i hele Porsanger. En del av målet med dette arbeidet er, i tillegg til bedriftsutvikling, å bidra til stabilisering av befolkningsutviklingen i distriktene. PIU ser allerede en svært positiv utvikling, spesielt på Stabbursnes med blomstrende aktivitet innen turisme, i nasjonalparken og rundt skisport takket være stort lokalt engasjement. «Det er ikke ett hus ledig på Stabbursnes.» 5.2 Porsanger som den beste arrangementskommunen i Finnmark Midnattsrocken 2011 fikk innvilget kr ,- i tilskudd av PIU. Arrangementet har utviklet seg svært positivt ved at næringslivet har overtatt arrangementet og stiftet «Finnmark festivalarrangør AS.» Utviklingen i andre arrangement som Storhallmessa, Skutermessa, Kipparifestivalen og sjekkpunkt Skoganvarre m.fl. går noe mer trått. PIU har satt krav til lag og foreninger om at deres arrangement må utvikle seg og, i tillegg, vise til et tydelig næringspotensial for å være tilskuddsberettiget. Arrangementskoordinators arbeid og et nærmere samarbeid mellom næringsliv og arrangement, samt PIU sine bidrag innen tilskudd og markedsføring, skal utvikle arrangementskommunen Porsanger videre. 11

13 5.3 Porsanger et attraktivt reisemål og en naturlig stoppeplass Porsanger har i opplevd oppstart av flere nye reiselivsbedrifter. Noen eksempler på nyetableringer er innen kajakk, helikopter, opplevelse og fiske. For å skape en klarere profil for Porsanger, ønsker PIU å starte en «destinasjonsutviklingsprosess» høsten På denne måten ønsker vi å ta del i den positive utviklingen i reiselivsnæringen i Nord-Norge. «Porsangervertkurset» ble designet i 2011/2012 av PIU og Kreativ Industri. Første kurs ble gjennomført vinteren I løpet av perioden ønsker PIU å bidra til at utdanning av Porsangerverter blir en årlig begivenhet i Porsanger. 5.4 Videreføring og utvikling av jordbruket i Porsanger Kommune Jordbruket i Porsanger opplever, på lik linje med resten av Europa, en sterk nedgang i antallet bruk, i tillegg til en oppgang i de gjenværende brukenes størrelse. Vi ser en svært positiv utvikling i Porsangerlandbruket. Flere (3-5) unge etablerere er i et generasjonsskifte. PIU har innvilget tilskudd til to generasjonsskifter i 2011, men venter søknader fra ytterligere en til tre generasjonsskifter/nyetableringer. «Finnmarksmat» har etablert seg og vil lage en tydeligere merkevare for mat fra Finnmark. Her kan Porsanger hevde seg. PIU vil i all hovedsak bidra til kurs og merkevarebygging. PIU har innvilget kr ,- til et regionalt prosjekt for Karasjok, Kautokeino og Porsanger som skal sikre videre utvikling innen landbruket. Flere gårder i kommunene bør videreføres. En opplever også en positiv utvikling innen havdrift. I 2011 og 2012 har PIU innvilget flere søknader fra unge fiskere av begge kjønn om etablering av fiskebedrifter med tilknytning til Smørfjord fiskemottak i Porsanger. Havforskningsinstituttet bidrar med informasjon om en svært positiv utvikling i Porsangerfjorden hvor mer tang fører til mer fisk. PIU følger utviklingen og vil bidra til at denne fortsetter. 5.5 Markedsføring av Porsanger som en god kommune å bo i PIU markedsfører Porsanger på flere områder og i flere kanaler. Dette ved annonsering, gjennom egne artikler i tidsskrifter, på internett og gjennom film. Tidsskrifter hvor PIU bidrar er blant annet Ságat, Finnmark Dagblad, Dagens Næringsliv og Finnmark Fylkeskommunes magasin Drømmefanger n. På internett arbeider PIU med informasjon gjennom porsanger.no og via facebook. Media viser en grei interesse for PIUs arbeid. I har vi sett en utvikling hvor PIU har vært i søkelyset i NRK radio, Nordnytt, TV Nord, Finnmark Dagblad og Ságat med flere. PIU har fått god respons på YouTube filmer. Over 6000 har sett ett enkelt klipp om ørretfiske i løpet av de siste 9 måneder. PIU har i 2012 vært i kontakt med en regissør og en filmskaper med tanke på å lage flere Porsangerfilmer. Dette i tilknytning til destinasjonsutviklingen som starter høsten

14 PIU har jobbet for, og støtter, både offentlige og private internettsider. For 2012 og 2013 er de viktigste oppdateringene og utvikling av internettsider konsentrert om porsanger.no og en egen arrangementsside for Porsanger. Sidene er finansiert av PIU. 6. Eksempler på særegne PIU-prosjekter - Juli 2012 ble det startet et prosjekt for å se på mulighetene for «Porsanger som logistikk-nav for Nord-Norge og Barentshavet.» Prosjektet er beregnet å vare i 6-8 måneder fra prosjektstart. Dette prosjektet skal omhandle frakt av gods og, i tillegg, ha fokus på persontrafikk med utgangspunkt i Banak Lufthavn Lakselv. En setter også fokus på land- og havtransport. - PIU er involvert i et prosjekt der en skal opprette et trafikkforum for Vest- Finnmark. - PIU samarbeider med skolene om å starte et nytt konsept for elevene hvor en ønsker å belyse Porsanger/Finnmarks muligheter i forhold til utdannings- og yrkesvalg. - PIU er prosjekteier i «The Turnaround port of North Cape Porsanger.» - PIU jobber for etablering av fraktterminal i Porsanger. - PIU støtter skogbrukssjefens arbeid med å rydde utsiktspunkter langs E6 og riksveien i Porsanger. 7. Store ytre negative påvirkninger Forsvaret har utført en ytterligere nedtrapping og nedleggelse av arbeidsplasser på Porsangermoen. Denne gir negative ringvirkninger for befolkningsutvikling og næringslivets økonomi. Skolene i Billefjord og Børselv er har vært og er truet av nedleggelse. Dette gir en negativ innvirkning på befolkningsutviklingen og en generell negativ markedsføringseffekt. 8. Store positive ytre påvirkninger Lakselv Videregående Skole har hatt en meget positiv utvikling. Elevtallet og tilbudene til elevene øker. Elevene har fått ny kantine og er lovet et nytt hybelhus av Porsanger kommune. Porsanger kommune planlegger å gjennomføre rullering av kommuneplanens arealdel. Dette vil gi kommunen nye nærings- og boligtomter. Dette, i kombinasjon med PIUs arbeid, kan gi en svært positiv utvikling i årene som kommer. Interessen for laksefiske og Lakselva øker, elva er på kort tid blitt meget godt kjent på det internasjonale markedet. Dette gir inntekt for næringslivet og bidrar til en positiv Porsangerreklame. I tillegg er Stabburselva, Børselva og interessen for innlandsfiske kraftig i vinden. Utviklingen på Stabbursnes er rivende. Stabbursnes Naturhus, Stabbursdalen Feriesenter og STIL har alle store utviklingsprosjekter på gang, noe som skaper ringvirkninger. PIU har i en viss grad vært involvert i disse prosjektene. North Cape Airport Lakselv lufthavn Banak har hatt svært positiv trafikkutvikling. 9. Målsetning Til nå har PIU vært medvirkende til etablering av minst 50 arbeidsplasser. Målsetningen i 2009 for PIU var å bidra til å skape 60 nye arbeidsplasser. Dette målet vil vi nå innen utgangen av «Mer arbeid og flere folk» 13

15 PIU skal opprinnelig avsluttes Porsanger kommune har søkt om forlengelse av omstillingsperioden med ytterligere to år. Signalene i forhold til en utvidelse av perioden er utelukkende positive. De første tre årene med PIU har gitt gode resultater. Det har vært høyt fokus på analyser, forstudier og forprosjekt. En forankring av strategi og arbeidsmetodikk har vært viktig for PIU. PIU har utviklet seg til en fungerende organisasjon som bidrar til næringsutvikling i Porsanger kommune. Administrasjonen merker seg at mye har forandret seg i Porsanger de siste tre år, og med det i bakhodet kan det kan være nødvendig å endre PIUs strategi noe. En av tilbakemeldingene er at PIU er for fokusert på forprosjekt og lite fokusert på investering og kapitaløkende prosjekter. En annen utfordring er at PIUs arbeid omfatter store og krevende arbeidsfelt. Det må vurderes om arbeidet skal konsentreres om færre satsingsområder for å sikre resultater de siste to år. 10. Befolkningsnedgang Stabilisering. Porsanger har opplevd en befolkningsnedgang de siste 10 årene. En av PIUs delmål er å stabilisere nedgangen og å bidra til en positiv utvikling. I 2012 skal det gjennomføres en undersøkelse blant utflyttede porsangerværinger, målet er å finne tiltak for å øke tilbakeflyttingen. PIU har merket seg at befolkningstallet er i ferd med å stabilisere seg som ønsket, denne trenden kan sees fra andre kvartal 2010 og frem til i dag. Antallet er i ferd med å stabilisere seg på mellom 3900 til 4000 innbyggere. Pr. andre kvartal er vi 3932 Porsangerværinger. Målet er at tallet ved utgangen av PIUprosjektet fortsatt skal være 3932, men PIU skal arbeide for befolkningsvekst. I beste fall 4000 innbyggere i Avslutning Nedbemanning i forsvaret kombinert med negativ befolkningsutvikling kan naturlig nok føre til ringvirkninger i form av nedbemanning og nedleggelser i næringslivet. PIU er kommunens redskap for å sikre stabilitet og vekst i eksisterende næringsliv, samt bidra til nyetableringer, på tross av samfunnsutviklingen. PIU har i sin tidlige fase gjennomført et grundig analysearbeid i samarbeid med lokalt næringsliv og befolkning. Resultatet kom i form av «strategisk næringsanalyse», et verktøy bestående av mulige tiltak som kan iverksettes. PIU jobber med tiltakene innen alle satsingsfeltene + særegne prosjekter. Arbeidet har begynt å gi resultater. PIU mener utvikling i Porsangers næringsliv har stabilisert seg, men mye arbeid gjenstår. PIU bidrar nå i mange prosjekter, prosjekter som kan realiseres innen 1-5 år. PIU fremhever her RKSN, etablering av fraktterminal på «North Cape Airport Lakselv Lufthavn Banak,» fraktforum Vest-Finnmark med charterfond, generell utvikling av og etableringer innen næringslivet, Avjovarri landbruksprosjekt, «The Turnaround port of North Cape - Porsanger», destinasjonsutviklingsprosjekt, SMB-utvikling og Porsangervertkurs med mer. I tillegg er 14

16 mange av bedriftsprosjektene PIU har støttet fortsatt i sin tidlige fase. I mange av disse prosjektene vil en ikke se resultater i form av arbeidsplasser før om flere år. I løpet av 2014 skal flere av PIU-prosjektene være realisert eller delrealisert. Det er grunn til å tro at PIUs arbeid skal gi ringvirkninger i mange år etter endt periode PIU ser fram til to nye år og håper strategiene gir Porsanger kommunes ledelse ønsket målsetningsoppnåelse innen næringslivs- og befolkningsutvikling. Lakselv, Porsanger i utvikling KF Frank Seppola Daglig leder. 12. Vedlegg: 1. Internanalyse. 15

17 Vedlegg 1. Analyse PIUs bidrag for økning i antall arbeidsplasser i Porsanger PIU Interndokument. 16

18 1. Innledning PIU har bidratt i en rekke prosjekter som har skapt arbeidsplasser i tillegg til prosjekter som kommer til å skape arbeidsplasser på sikt. Det er viktig å bemerke seg at PIU ikke skal skape arbeidsplasser selv, men bidra til at eksisterende og nytt arbeidsliv skaper egne arbeidsplasser. Vi har gjort en analyse av hva næringsprosjektene PIU har bidratt til har skapt av arbeidsplasser og hva de har potensiale til å skape (best case). Mer om dette i punkt 2 av analysen. Å satse på flyplass er ifølge Strategisk næringsanalyse næringslivets første prioritet for utvikling i Porsanger. Dette har nok ikke gitt direkte arbeidsplasser til nå, men merkbare ringvirkninger. Dette kan en lese under punkt 3. PIU har bidratt til en del arrangement. Disse gir kun arbeidsplasser i en svært begrenset periode, men har store ringvirkninger for næringslivet generelt. Dette for eksempel i forhold til overnatting, transport og handel. Mer om dette i punkt 4. PIU holder kurs og møter for næringsliv og gründere og jobber aktivt for at flere skal søke ekstern støtte. Mer om dette i punkt 5-6 og 8. PIU har en del store prosjekter. Her er vi inne med noe eierskap, noe ledelse, samt finansiering. Kort om de viktigste prosjektene i punkt PIU bidrar med midler og kompetanse for at bedriftene selv skal skape arbeidsplasser. Om arbeidsplasser skapes på grunn av, eller på tross av, PIUs bidrag er forskjellig fra bedrift til bedrift. Det viser seg at små investeringer kan gi mange arbeidsplasser og større investeringer kan gi få. Det skal også nevnes at Piu skal bidra i første fase av etablering eller utvikling. En må dermed regne med at enkelte prosjekter ikke gir resultater. PS: PIU tar forbehold om feil og mangler i dokumentet. 2. Tilskudd Saksnummer Søker Prosjektbeskrivelse Innvilget kr 10/1465 PIAS Arrangementskoordinat or 10/286 Cape Fish Group Bidratt til antatt antall arbeidsplasser Framtidig mål B /322 Finnmark Profileringsmagasin for dagblad Porsanger 10/321 Lakselv bakeri investering /445 Midnattsrocken Arrangement. 1 fast + 15 måned/uke + ringvirkninger= /1988 Stabbursnes Økoturismesenter + film Naturhus 10/590 RKSN RKSN Arbeidsplasser i form av prosjektgruppe /1162 Hammerfest Flyfrakt kommune 10/1186 Viktor Gamst Micropacker /1161 John Henriksen Vedproduksjon og sameie (tre søkere) 10/1072 Lakselv undersøkelse grunneierforeni ng 10/1374 Stabbursdalen investering ,5 1 leirskole 10/1091 Sjøsamiske Sel ,5 0,5 kompetansesent er 10/1369 Porsanger treindustri Etablering